Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mani Hussaini (A) [13:51:58 ] (ordfører for sak nr. 10): Jeg
vil takke representantene fra Fremskrittspartiet for forslaget og
resten av komiteen for gode merknader til saken.
De skyhøye strømprisene
husholdningene og næringslivet har opplevd de siste månedene, har
tvunget fram at vi snur alle steiner og ser på hvordan vi kan redusere
regningen til folk. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen
raskt laget en støtteordning til husholdningene som dekker 80 pst.
av den strømmen som overstiger en pris på 70 øre. Samme ordning
har kultur og frivillighet fått, og også landbruket, som ble diskutert
senest i dag.
Jeg er også veldig
glad for at regjeringen har varslet at man skal se på de eksportavtalene
den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiet i spissen, inngikk,
for å hindre at vi importerer europeiske priser på vår rene vannkraft.
Regjeringen satte i forrige uke i tillegg ned en energikommisjon
som skal jobbe fram til desember, og som skal vurdere kraftpolitikken
og hvordan vi kan beskytte oss mot høye strømpriser i Europa.
Jeg har stor forståelse
for at representantene fra Fremskrittspartiet mener at vi skal se
på nettleien med mål om å redusere den. Det er lett å få sympati
for forslaget, men jeg er redd det vil gjøre større skade enn det
vil bøte på de skyhøye strømregningene. Nettleien er en etterskuddsvis
betaling for investeringer i nettilgang over hele landet, og i årene
som kommer, vil vi være avhengig av å elektrifisere transport og
industri, både for å øke norsk konkurransekraft, for å nå klimamålene
og ikke minst for å kunne levere stabil og rimelig kraft til husholdningene
og næringslivet. Dette krever at det bygges ut nett til steder hvor
det i dag er svak nettkapasitet, som f.eks. ferjeleier, havner,
langs veier osv. Det øker behovet for egenkapital og økonomiske
muskler hos nettselskapene.
Nettselskapene
er underlagt omfattende regulering. Det er RME, Reguleringsmyndigheten
for energi, som fastsetter forskriftsbestemmelser om regulering
av tillatt inntekt, ikke nettselskapene selv. Denne skal fastsettes
sånn at inntektene over tid dekker kostnader ved drift og avskrivning
av nett samt gir en rimelig avkastning på investert kapital. Fremskrittspartiet
foreslår å redusere renten. Det foreligger ikke et faglig grunnlag
for å endre metoden som fastsetter nivået på referanserenten. Et
slikt forslag er jeg redd for – i tillegg til energikrise og høye
strømregninger – vil sørge for at vi ikke bygger ut nødvendig nettkapasitet
i landet, som vi sårt trenger.
Nikolai Astrup (H) [13:55:18 ] : Frem mot 2030 skal det investeres
60–100 mrd. kr i sentralnettet og gjøres betydelige oppgraderinger
og forsterkninger av det regionale kraftnettet. Det er nødvendig
å investere mer i de norske kraftnettene, men det er samtidig avgjørende at
vi utnytter de nettene vi har, på en best mulig måte. Alternativet
vil være at investeringene, og dermed nettleien vi alle betaler,
blir høyere enn de ellers hadde vært. Dette er bakgrunnen for den
nye nettleiemodellen som var foreslått innført fra 1. januar, og
som nå skal innføres fra 1. juli.
Mange har fryktet
innføring av ny nettleiemodell fordi de tror det vil medføre høyere
nettleie. NVE har imidlertid beregnet at 90 pst. av husholdningene
vil oppleve små utslag av endringene i nettleien. For de siste 10 pst.
kan det bli større utslag dersom de ikke endrer atferd.
Det er viktig
å understreke at hensikten med ny nettleiemodell ikke er å øke inntektene
til nettselskapene, men å jevne ut forbrukstoppene, slik at behovet
for å investere i nett blir mindre, alt annet like.
Glitre Energi
har kjørt en pilot med ny nettleiemodell med over 80 000 kunder,
og deres erfaringer samsvarer godt med NVEs beregninger. Glitre
har også illustrert hensikten med ny nettleiemodell på en god måte. De
har vist til at hvis alle som bor i Drammen, går over til elbil
og bilene skal lades samtidig, når folk kommer hjem fra jobb, må
nettkapasiteten i Drammen dobles. Det koster milliarder. Hvis derimot
elbileierne lader på tider av døgnet når kapasiteten i nettet er
god, er dagens nett tilstrekkelig.
I dag er det også
slik at nettet i et område må dimensjoneres for de husstandene som
har høyest effektuttak, mens regningen bæres av hele nabolaget.
Dagens nettleiemodell har derfor en uheldig sosial profil og fører
til dårligere utnyttelse av nettet og over tid høyere nettleie enn
nødvendig.
Høyre mener det
er nødvendig å evaluere en ny nettleiemodell når den er innført,
og om nødvendig gjøre justeringer dersom det viser seg at den har
utilsiktede virkninger eller slår særlig uheldig ut på enkelte områder.
Men prinsippet om en modell som bidrar til god utnyttelse av nettet
og – alt annet like – lavere nettleie over tid, er godt og bør videreføres.
Ole André Myhrvold (Sp) [13:57:49 ] : Begge sakene vi nå behandler,
omhandler nettleie. Det er naturlig i en tid med høye strømpriser
at folk også reagerer på høy nettleie. Vi vet at det er stor forskjell
på nettleien rundt om i landet, og jeg er glad for at regjeringen
i Hurdalsplattformen har klare ambisjoner når det gjelder dette. Her
slås det fast at man vil innføre en utjamningsordning som bidrar
til jamnere nettleie i hele landet. Samtidig skal det utformes kraftfulle
tiltak for å redusere høye strømkostnader som inkluderer lavere
avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, styrkede forbrukerrettigheter
og økt produksjon av kraft.
Flere av disse
punktene har regjeringen allerede innfridd eller varslet at de vil
innfri. Blant annet har de redusert elavgiften med 2,9 mrd. kr,
de har lagt fram en effektiv strømstøtteordning som følge av de
ekstreme prisene i vinter, og det har kommet støtteordninger for kultur,
idrett, landbruk, vekstnæring og studenter samt økning i bostøtten.
I den ekstraordinære situasjonen tror jeg ikke folk tenker på de
ulike bestanddelene i strømregningen, men heller på totalen. Uten
regjeringens tiltak hadde denne totalen vært betydelig høyere enn
det folk allerede opplever i dag.
Det er ingen tvil
om at det er gode intensjoner i forslagene, men de framstår, skal
vi si, kontraproduktive, all den tid det faktisk er nettselskapene
selv som fastsetter nettleien for sine kunder innenfor en inntektsramme fastsatt
av Reguleringsmyndigheten for energi i tråd med de kravene til tariffering
som følger av energiloven med forskrifter. Sånn har det vært de
siste 30 årene, og inntektene fra nettleien skal altså ikke være
høyere enn det nettselskapene har lov til å ta seg betalt fra kundene.
Før jul ble regjeringspartiene
og SV enige om at kravet om effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet
ikke skal tre i kraft fra 1. januar, men fra i sommer. Den utsettelsen
kom av to grunner. Kundene hadde ikke god nok kjennskap til ordningen
og var dermed heller ikke forberedt på en måte som muliggjorde smart
strømstyring. Med en utsettelse har strømselskapene nå en bedre
mulighet til å informere kundene om hvordan man kan legge til rette
for å redusere regningen og styre strømforbruket sitt, og jeg forventer
at energiselskapene gjør dette.
Samtidig kan vi
ikke underslå at ordningen også har et godt formål, nemlig å gi
insentiver til å jamne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet
utnyttes bedre, noe som er til det beste både for alle oss forbrukere
og for industrien, og på den måten holde investeringene i nettet
nede og ikke større enn nødvendig. Nettselskapenes inntekt vil ikke
bli endret av en innføring av slike tariffer.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:00:52 ] : Det har vore – og er –
skyhøge straumprisar i landet. Dei er samansette av ein straumpris
og ei høg nettleige. Nett og straumnett i Noreg er eit monopolområde,
og det er ei kjempeviktig teneste til innbyggjarane, til liks med
f.eks. vatn og avløp og renovasjon. Vatn og avløp og renovasjon
er styrte etter kjempestrenge lovverk. Ein har ikkje lov til å ha
verken avkastning eller utbyte, det skal vere sjølvkost, så låge
kostnadar som i det heile mogleg, og eit kraftig innsyn for at innbyggjarane
og næringslivet kan sjå at dei betalar for det dei faktisk får.
Men når det gjeld
nett og nettleige, klarar ein altså å leggje til grunn ei referanserente
på 5,59 pst., som er skyhøgt over det Oslo Børs og andre må halde
seg til. Ein seier at det er så stor risiko med å byggje nett –
i eit monopolsystem der ein berre sender rekninga til forbrukarane,
ut frå det det kostar. Det er jo ikkje risiko i det heile. Der er
det 5,59 pst. i referanserente, mens renta på all anna risikodrift
i Noreg ligg på eit heilt anna nivå og mykje lågare. Her er det
noko som er gale. At ikkje næringslivet og innbyggjarane reiser
seg mot nettleiga og den måten det vert organisert på, synest underteikna
er svært rart.
Vi ønskjer å sjå
på dei modellane som er, for å få ned referanserenta. Vi har sendt
spørsmål til departementet om kva betyding det ville ha for innbyggjarane
om vi justerte referanserenta. Tek ein det ned til 2 pst., vil innbyggjarane
spare 5,2 mrd. kr i året. Det er betydeleg i ein situasjon der straumprisane
er skyhøge.
Alle snakkar om
at det er viktig med straumstøtteordningar når det er krise, slik
som no, men ein må gjere noko med problemet. Ein må gjere noko med
utfordringa for å få stabil kraft i framtida. Når det gjeld nettleiga, burde
det vere eit monopolsystem som var slik at ein ikkje kunne ta utbyte,
og at det var sjølvkost for det det kostar innbyggjarane. Det vert
sagt at ein skal investere så enormt mange milliardar i framtida.
Ja, men kvifor tek ein utbyte då? Ein argumenterer med at ein må
auke betalinga på nettet. På Møre fekk vi rekning frå nettselskapet
med nokre hundrelappar i auke på grunn av auka kostnader, samtidig
som dei tek ut utbyte. Forstå det den som kan!
Det er eit monopol,
men det er ikkje monopol likevel. Det er eit system der ein skal
betale det det kostar, men ein betalar ikkje det det kostar likevel.
Ein betalar skyhøgt over det. Sånn kan vi ikkje ha det. Vi må ha
eit system der vi betalar for det som blir bygd, og ikkje noko meir.
Det må vere eit monopolsystem til liks med vatn og avløp. Det hadde
vore det ideelle.
Til slutt tek
eg opp Framstegspartiet sine forslag i saka.
Presidenten: Da
har representanten Frank Edvard Sve tatt opp de forslagene han refererte
til.
Lars Haltbrekken (SV) [14:04:15 ] : Før jul fikk SV gjennomslag
for at de endringene som var foreslått i nettariffene, ikke skulle
innføres fra 1. januar 2022. Det er noe de aller fleste nettselskapene,
ut fra tilgjengelige opplysninger, har rettet seg etter. Vi har
nå også bedt regjeringen komme med forslag til endringer i disse nettariffene
som gjør at det ikke blir mindre lønnsomt å satse på energieffektivisering
eller egenproduksjon av strøm. Samtidig er det behov for å jevne
ut toppene i forbruket i nettet der det er mulig. Det vil spare
samfunnet for unødvendige kostnader knyttet til utbyggingen av nett,
og det vil ikke minst spare naturen for unødvendige inngrep.
Forslaget som
regjeringen i fjor vår vedtok å innføre, har flere fagmiljøer og
interesseorganisasjoner gått imot, og i realiteten har heller ikke
den endringen vært på en bred høring. Derfor håper vi at regjeringen
nå bruker våren til å utarbeide et nytt forslag til nettariffmodell,
som tar høyde for at det skal være lett å forstå, mulig å tilpasse
og ikke skal svekke insentivene til energieffektivisering. Derfor
fremmer vi dette forslaget i dag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
og fremme et forslag til modell for nettleie som er mulig for en
forbruker å tilpasse seg, ikke svekker insentivet til energieffektivisering
og sikrer minst mulig utbygging av nett.»
De skyhøye strømprisene
vi nå sliter med, skyldes at vi har overlatt en kritisk infrastruktur
som strøm og prisdannelse på strøm til markedet, og etter hvert
også til EU. På kort sikt må disse prisene gjøre at vi kompenserer husholdningene
direkte, sånn som det er gjort i vinter, men på lengre sikt må vi
få endringer i energiloven som sikrer en mer folkevalgt kontroll
over strømmarkedet, og varige løsninger som hindrer de svingningene
vi har sett. Et område som er under sterk regulering, er nettselskapenes
investeringer og drift. Det er avgjørende for å klare å utvikle
nok ny grønn industri til å sikre arbeidsplasser og få ned klimagassutslippene,
at det bygges tilstrekkelig med nett og tilkobling, men vi trenger
heller ikke å bygge ut mer enn det som er nødvendig.
Vi er heller ikke
imot utredninger av endringer av hvordan kostnadene for nettet dekkes,
og en strømkrise, sånn som vi har sett den, belaster både husholdninger og
næringsliv med urimelige strømpriser, men også med nettleie.
Jeg tar med det
opp det forslaget som SV står bak.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:07:32 ] : Denne vinteren ble
det varslet innføring av rushtidsavgift på strøm, eller såkalte
effektbaserte tariffer. Det skulle bli dyrere å lade elbilen på
den tiden da flest bruker strøm, men også å dusje før jobb eller
lage middag etter jobb. Det var en omlegging som ville rammet urettferdig
– rammet dem som må være på jobb når jobben starter.
Endringene møtte
veldig stor motstand, med rette. Det er brannfarlig å be folk om
å bruke strøm på natten i stedet for på dagen. Selv om det er veldig
fint om folk lader elbilene sine i nattetimene, kan vi ikke innføre
en kollektiv avstraffelse av alle som trenger å koke kaffe eller
ta oppvasken på spesielle tider på dagen. Heldigvis har innføringen
av rushtidsavgift blitt utsatt, men vi i Rødt er bekymret for at
den fortsatt kommer, uten nødvendige og gode endringer. Vi foreslår
derfor å begrave endringen for godt.
Men selv uten
rushtidsavgift kan folk få en økning i nettleien nå. Grunnen til
det er faktisk strømpriskrisen, for kostnadene knyttet til nettapet
har også økt for nettselskapene – ikke fordi tapet i seg selv er
større i kilowattimer, men fordi prisen de må betale for tapet,
følger markedspris.
Hvis man synes
det er forvirrende og ulogisk, så er det det, for strømmarkedet
er forvirrende og ulogisk – og urettferdig. Når strømprisene nå
går opp, betaler husholdningene altså dobbel pris. De betaler både
mer for strømmen og mer for nettleien fordi strømmen er dyrere.
Det er urimelig, og det bidrar også til å svekke nettleien som en
slags dugnadsordning.
Vi får høre at
nettet må oppgraderes, og at det koster penger. Det stemmer nok,
men vi i Rødt undrer oss veldig over at dette ikke har skjedd tidligere.
I stedet har man altså brukt inntektene fra nettleien til å bygge
utenlandskabler, som eksporterer den billige energien vår ut av
landet, og som importerer ustabile kraftpriser i retur.
NRK har også dokumentert
at nettleieselskapene har tatt for godt betalt i nettleie over mange
tiår. Det ligger i dag flere forslag på bordet som skal gjøre det
vanskeligere å ta for godt betalt, og Rødt kommer til å støtte disse
forslagene.
Regjeringen har
den siste uken både lansert en energikommisjon og sagt at de vil
gå i dialog med EU om utenlandskablene. Det synes vi i Rødt er veldig
bra, men det er fortsatt for uforpliktende hvis målet er å sikre
forsyningssikkerhet og rimelige priser her hjemme. Derfor fremmer
vi i dag en del forslag som forplikter regjeringen til å sette handling
framfor ord, til å reforhandle konsesjonsavtalene, til å regulere
eksporten langt strengere og ikke minst til å tydeliggjøre at energikommisjonens
mandat også skal være å sikre rimelige og forutsigbare strømpriser
for husholdninger og næringsliv.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [14:10:44 ] : Vi er i full gang
med elektrifiseringen av samfunnet. Det er en forutsetning for å
nå klimamålene våre, og det betyr igjen at vi trenger både energisparing,
smartere energibruk, mer miljøvennlig produksjon av strøm og ikke
minst nett for å frakte strømmen.
Statnett har de
siste tiårene investert over 50 mrd. kr i en styrking av nettet
for å gjøre det bedre i stand til å håndtere det grønne skiftet.
Jobben er ikke gjort ennå, og det er viktig at Statnett og lokale
nettselskaper fortsetter arbeidet med styrking av nettet. Samtidig
vil enhver nettutbygging medføre naturinngrep, og det koster penger.
Vi må derfor invitere – alt vi kan – til økt lokal produksjon og
konsum av energi.
Vi må få en mer
offensiv satsing på solenergi. Selv om vi vinterstid har færre soltimer
enn mange andre land, er Norge, med sitt kjøligere klima, faktisk
oppsiktsvekkende godt egnet til solenergiproduksjon.
Vi må også redusere
energibehovet der vi kan, og effektivisere energibruken i bygninger.
Det har vært reist kritikk mot den nye nettleiemodellen for at den
ikke stimulerer til dette. Miljøpartiet De Grønne fremmet derfor
i desember i fjor et forslag om å utsette forskriften om effektbaserte
tariffer, og at regjeringen skulle komme tilbake med et nytt forslag
til nettleiemodell. Forslaget ble ikke vedtatt.
Vi i Miljøpartiet
De Grønne tror altså ikke vi er i mål i Norge med å finne den beste
modellen for nettleie – en modell som klarer å både sikre et sterkere
nett og stimulere til energieffektivisering samtidig som den er
en enkel nok modell som det faktisk går an å forstå, noe som selvfølgelig
er demokratisk viktig i seg selv, gitt hvor viktig strøm er for
vår hverdag, slik vi også hører av debatten i dag.
Miljøpartiet De
Grønne fremmer derfor i dag igjen forslag om å utrede nye modeller
som kan svare bedre på utfordringene, i stedet for bare å reversere
dagens nye ordning. Vi foreslår også, sammen med flere andre partier,
å utrede konsekvensene av å legge de økte kostnadene knyttet til
nettap, oppgradering og vedlikehold av strømnettet til staten i
stedet for til forbrukerne. Og vi foreslår å kreve at nettselskapene
umiddelbart tilbakebetaler den gjelden de har til kundene sine,
gjennom redusert nettleie i 2022.
Med det tar jeg
opp forslaget til Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Kristoffer Robin Haug har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:13:26 ] : Reguleringsmyndigheten
for energi, RME, fastsetter årlige inntektsrammer som bestemmer
hvor mye nettselskapene kan hente inn gjennom nettleien. I tillegg
til at nettleien skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning
av nettet, skal den gi en rimelig avkastning på investert kapital,
gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Størrelsen
på nettselskapenes inntektsramme bestemmes av flere forhold – referanserenten
er ett av dem. Referanserenten skal gjenspeile eiernes økonomiske
risiko.
Et riktig nivå
på referanserenten er avgjørende for å sikre at nødvendige investeringer
blir gjennomført. En endring av metoden som fastsetter nivået på
referanserenten, forutsetter at det foreligger et faglig grunnlag
for å endre renten. Jeg kan verken se at det foreligger noe faglig
grunnlag for at RME skal endre referanserenten eller redusere nettselskapenes
inntektsrammer på generelt grunnlag.
RME arbeider kontinuerlig
med å utvikle den økonomiske reguleringen, herunder å finne riktig
nivå for referanserenten. Energiloven gir ikke departementet adgang
til å instruere den uavhengige reguleringsmyndigheten for energi
om vedtak om inntektsrammer.
Når det gjelder
eiers adgang til å ta utbytte i nettselskapene, vil jeg understreke
at hvor mye utbytte eierne tar, ikke har betydning for nettselskapenes
inntektsrammer og dermed heller ikke for nettleien. Det som er avgjørende
for nivået på nettleien, er hvor mye selskapet investerer, hvor
mye det bruker på drift og vedlikehold, og hvor effektivt selskapet
utfører disse oppgavene.
Vi er inne i en
tid da energisystemene våre er i omstilling og klimagassutslippene
reduseres. Velfungerende strømnett er helt avgjørende i denne innsatsen.
Regjeringen vil sørge for at staten tar et ansvar for å få på plass infrastruktur
der den trengs, og når den trengs, herunder at kapasiteten i strømnettet
forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes
ned.
Strømnettet vårt
finansieres av dem som bruker det, både de som bruker strøm, og
de som produserer og leverer strøm inn på nettet. Dette dekker kostnadene
når strømnettet bygges ut, driftes og vedlikeholdes. Vi er ikke
bare inne i en ekstraordinær situasjon med høye strømpriser nå;
vi er også inne i en periode som vil vare lenger, der stadig mer
av samfunnet vårt elektrifiseres. Da må vi bruke det strømnettet
vi allerede har, på best mulig måte. Da unngår vi unødige kostnader,
som belastes vanlige folk og bedrifter, og vi unngår nettutbygginger
som kan være kontroversielle og konfliktfylte.
Formålet med effektbaserte
tariffer er derfor å gi insentiver til å jevne ut strømforbruket,
slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre. Effektbaserte
tariffer skal også gi en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom
kundene. Nettselskapenes totale inntekt vil ikke bli endret av dette.
I tråd med enigheten
mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget har departementet
vedtatt utsatt ikrafttredelse av forskriftsendringen om effektbaserte
tariffer. Ikrafttredelsen er satt til 1. juli 2022.
Som flertallet
i komiteen også peker på, er det viktig at nettselskapene gir kundene
god informasjon, og jeg vil følge dette opp med nettselskapene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:16:43 ] : Underteikna har enno ikkje
fått ei forklaring på kva som gjer at ein på eit område der det
nesten ikkje er risiko i det heile, kontra anna næringsverksemd,
der ein har store anleggsbidrag både lokalt og over nettet, har
ei referanserente på 5,59 pst. og i tillegg kan ta utbytte i eit
monopolsystem. Kvifor meiner statsråden at ei referanserente på
5,59 pst., gitt dei grunnlaga eg nemnde no, er fornuftig og forsvarleg
for å halde nettleiga så låg som mogleg?
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:17:21 ] : Det er Reguleringsmyndigheten
for energi som fastsetter forskriftsbestemmelser om regulering av
tillatt inntekt. Energiloven gir ikke departementet adgang til å
instruere den uavhengige reguleringsmyndigheten for energi om utøvelsen
av tillagt myndighet. Det må foreligge et faglig grunnlag for å
endre metoden som fastsetter nivået på referanserenten. Jeg kan
ikke se at det foreligger et slikt grunnlag. En for lav referanserente
medfører risiko for at nødvendige investeringer ikke blir gjennomført,
mens en for høy referanserente medfører risiko for overinvesteringer
i nettet.
Lars Haltbrekken (SV) [14:18:11 ] : Mitt spørsmål til statsråden
er om regjeringen, nå som vi fikk utsatt innføringen av de nye nettariffene,
vil bruke den muligheten som nå har oppstått, til å se på endringer
av den forskriften som var foreslått av den forrige regjeringen.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:18:35 ] : Vi bruker den tiden
til innføring av nettbaserte tariffer, som nå er utsatt til 1. juli,
godt. Vi skal bl.a. ha dialog med nettselskapene for å sikre at
den nødvendige informasjon og det som trengs, kommer ut. I den dialogen
tenker jeg det er naturlig at vi også ser på om det er noe som skal gjøres,
men jeg synes det er altfor tidlig å forskuttere hva det eventuelt
skal være, og kommer til å ha den dialogen med nettselskapene først.
Lars Haltbrekken (SV) [14:19:10 ] : Det tolker jeg positivt.
Jeg tolker det som at regjeringen vil se på mulige endringer, og
det er naturlig at man har kontakt med nettselskapene. Da vil jeg
spørre om regjeringen også har kontakt med forbrukerorganisasjonene
og med miljøorganisasjonene, for å få innspill til hvordan dette best
kan gjøres, sånn at nye nettariffer ikke gjør det mindre lønnsomt
å satse på energieffektivisering og egenproduksjon av strøm, noe
den forrige regjeringens forslag ville ha gjort.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:19:49 ] : Departementet og jeg
har hatt møter med flere organisasjoner hvor dette har vært tema,
herunder bl.a. Elbilforeningen. Vi skal også ha møter om dette i
fortsettelsen, bl.a. med 14 forskjellige organisasjoner om ikke
så lenge.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:20:21 ] : Statsråden har endelig
lagt fram energikommisjonen, og gratulerer med det. Men samtidig
som den kommisjonen ble lagt fram, sa statsråden at det er regjeringen selv,
ikke kommisjonen, som skal utrede den strømpriskrisen som vi står
i nå – eller «situasjonen», som regjeringen kaller det. Rødt mener
det er helt nødvendig at energikommisjonens mandat også omfatter
å se på den strømpriskrisen vi står i nå, og hvordan den kan løses,
herunder å regulere markedet og eksporten. Rødt har lenge foreslått
både makspris på strøm og eksportreduksjon, noe jeg er helt sikker
på at statsråden er kjent med, og disse kravene kommer nå også fra
grasrota i statsrådens eget parti. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden
sørge for at den uavhengige energikommisjonen også ser på dagens
situasjon, slik vi foreslår?
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:21:12 ] : Jeg deler Sneve Martinussens
oppfatning av at det er viktig at kommisjonen ser på dette, og det
er nettopp derfor vi har varslet at vi vil ha en ekstern gjennomgang
av strømsituasjonen og årsakene til at vi er kommet dit, og at det
skal inngå i energikommisjonens arbeid. Men jeg ønsker også at vi
skal være relativt raskt på ballen. Derfor har energikommisjonen
fått en relativt kort tidsramme, og derfor har vi varslet at når
det gjelder den pågående situasjonen, skal den evalueres og gjennomgås
eksternt – og det skal inngå i det grunnlaget som energikommisjonen
skal arbeide med.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:21:52 ] : Da forstår jeg det
slik at det er litt ulike folk som skal se på litt ulike ting, og
gitt det: Det jeg er mest opptatt av, er at man vurderer alle muligheter
for å løse det som både er en akutt situasjon nå, og som faktisk
forventes å føre til høye strømpriser i lang tid framover. Jeg har
forstått det slik at statsråden er ganske åpen for å vurdere ulike grep
og snu alle steiner, som det sies at man skal gjøre, og da gjelder
mitt spørsmål disse grepene og f.eks. makspris på strøm. Er det
noe man skal se på, eller er det lagt i skuffen før man i det hele
tatt har – jeg holdt på å si – åpnet og designet skuffen, slik henholdsvis energikommisjonen
og regjeringen skal gjøre i sine ulike arbeid med å se på denne
situasjonen?
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:22:32 ] : Jeg har lyst til bare
å imøtegå noe: Det er ikke ulike personer som skal se på litt ulike
ting. Energikommisjonen har fått et bredt mandat, men de skal få
et oppdatert kunnskapsgrunnlag å basere vurderingene på. Derfor
ønsker vi å gi dem et oppdatert kunnskapsgrunnlag til dette. Inn
i det skal de også få med seg det arbeidet som strømnettutvalget,
som leverer sin innstilling 15. juni, skal gjøre. Jeg ønsker ikke
å legge føringer, utover det som står i mandatet, for hva energikommisjonen
skal se på. De er uavhengige, og det arbeidet de gjør, skal ende
i en NOU. Så når det gjelder å kommentere enkeltforslag inn i dette før
de har gjort det arbeidet: Jeg vil ikke legge noen føringer utover
det som allerede er beskrevet i mandatet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Aasland (A) [14:23:38 ] : Jeg tok ordet for en stemmeforklaring
for Arbeiderpartiets del til forslagene som er fremmet av Rødt,
men først til det saken egentlig handler om: om vi skal innføre
effekttariffer eller ikke. Det er jo det som er prinsippet. Jeg
tror, i likhet med representanten Nikolai Astrup, at det er gode
begrunnelser for å utnytte infrastrukturen som allerede er der,
på en best mulig måte. Det vil tjene innbyggerne og strømkundene
over tid at vi klarer å få ned kostnadene. Det vil være sånn at
den som tar ut mest effekt på et visst tidspunkt, bestemmer dimensjoneringen
av nettet og må på en måte også være med og betale for det. Det
er klokt, og jeg tror det er fornuftig at vi følger det sporet.
Så til forslagene
fra Rødt, som egentlig ikke handler om denne saken, men om noe helt
annet: Det er egentlig to Dokument 8-forslag vi behandler i komiteen
allerede, bl.a. om å begrense eksporten. De ligger til behandling der,
så jeg er noe forundret over at Rødt velger å fremme disse forslagene
i denne saken, og at de får anledning til å gjøre det. Jeg ville
egentlig henstilt til Rødt å oversende dem til komiteen, sånn at
komiteen kan behandle dem parallelt med de forslagene som allerede
er sendt inn av Rødt og Fremskrittspartiet.
Jeg går ut fra
at det ikke vinner fram, så jeg vil kort begrunne hvorfor Arbeiderpartiet
vil stemme imot forslagene nr. 6–8. Forslagene nr. 6 og 7 er allerede
omtalt av regjeringen. Det er en dialog og en gjennomgang de allerede
har startet. Det vil etter min mening være unaturlig at Stortinget
går inn og vedtar det, siden det allerede er kommunisert så tydelig
at regjeringen faktisk holder på med det.
Så til forslag
nr. 8, som går ut på at en må instruere kommisjonen og legge inn
i mandatet at en skal legge fram tiltak som sikrer rimelige og forutsigbare
strømpriser i Norge: Da ber jeg Rødt om å lese hele forutsetningen
for energikommisjonen. Det er nettopp at en skal komme opp med tiltak
som sikrer at vi skal få rimelige og forutsigbare energipriser i
Norge, ikke bare for husholdningene, men også for industri og næringsliv,
sånn at vi kan gjennomføre det grønne skiftet og ikke minst sørge
for at vi får trygge, gode industriarbeidsplasser også i tiden framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9 og 10.
Votering, se torsdag 17. februar