Stortinget - Møte torsdag den 28. april 2022

Dato: 28.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 234 L (2021–2022), jf. Prop. 214 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:05:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven) (Innst. 234 L (2021–2022), jf. Prop. 214 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Først en takk til komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid om den nye advokatloven. Om det ikke gikk så veldig raskt, så gikk det i det minste på skinner.

Med den nye advokatloven får advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters virksomhet. Loven er en moderne og tydelig bransjelov og gir et viktig rammeverk for å sikre tilliten til advokater, omdømmet til bransjen og advokaters uavhengighet. Regelverket er mer tilgjengelig for både aktørene selv og det rettssøkende publikum. Og det er en klar forbedring sammenlignet med dagens regulering.

I tillegg til å samle dagens regler vil advokatloven føre til en rekke viktige endringer. Noen av de viktigste endringene er at rettsrådsmonopolet blir opphevet, det vil si at det åpnes for at enhver kan gi rettslige råd. Juristtittelen blir beskyttet. Grunnleggende prinsipper og krav for advokater, som kravet til uavhengighet, blir lovfestet. Det innføres krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten bevilling må ha hederlig vandel og ikke må anses uskikket. Det gis en egen bestemmelse om advokaters yrkesmessige taushetsplikt, og et nytt tilsyns- og disiplinærsystem etableres. Det vil innebære en enklere organisering sammenlignet med i dag.

I tillegg til å gjøre regelverket mer tilgjengelig, er et viktig mål med loven å sikre det rettssøkende publikum tilgang til rimeligere juridiske tjenester. Opphevelsen av rettsrådsmonopolet er et viktig virkemiddel i så måte. I tillegg står en samlet komité bak en forskriftshjemmel i advokatloven § 19, om å videreføre adgangen til forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpsforsikring. Det innebærer at forretningsforetak fortsatt skal gis anledning til å tilby advokatbistand som rettshjelpsforsikring. For de fleste med normal inntekt er advokatbistand gjennom forsikringen den eneste muligheten til å få råd til kvalifisert juridisk bistand. Jeg er derfor glad for at komiteen står samlet bak dette forslaget.

Målet om å holde advokatkostnadene nede blir også gjenspeilet av at Advokatnemnda i tilfeller hvor en advokat har krevd for høyt salær, har kompetanse til å fastsette rimelig og nødvendig salær. Men det er viktig å understreke at avtalefriheten mellom klient og advokat fortsatt prinsipielt skal gjelde, slik det er i all annen næringsvirksomhet i samfunnet. Advokat og klient skal fortsatt selv kunne bestemme og avtale hva som skal være honoraret, riktignok innenfor de grensene som følger av avtaleloven § 36.

Et gjennomgående hensyn i advokatloven er hensynet til å sikre advokaters uavhengighet. Derfor er vi glad for at det nå blir kodifisert i en egen bestemmelse. Advokaters uavhengighet er avgjørende for å opprettholde tilliten til advokater og for å forebygge interessekonflikter. Mitt inntrykk er at advokaters uavhengighet er noe advokater selv er svært bevisste på og opptatt av. Jeg har tillit til at advokater vurderer egen uavhengighet på en samvittighetsfull måte. Det gjelder også i tilfeller hvor advokater kombinerer advokatvirksomhet med utøvelsen av styreverv. Derfor er det bra at flertallet i komiteen er enige om å videreføre dagens rettstilstand. For advokater besitter ofte erfaring og kompetanse som gjør advokater attraktive som medlemmer av styrer, og det er svært vanlig at advokater påtar seg sånne oppdrag. Det kan være et styreverv i så vel aksjeselskap som frivillige organisasjoner. Det opprinnelige forslaget som lå i proposisjonen, kunne føre til at virksomheter mistet muligheten til å nyttiggjøre seg denne kompetansen, også i tilfeller hvor det er ubetenkelig, sett opp mot kravet til advokaters uavhengighet.

Høyre hadde gjerne sett at vi gikk lenger i å liberalisere advokatmarkedet gjennom en utredning av eksternt eierskap. Det ville kunne lette kapitaltilgangen til bransjen, samt bidra til mer innovasjon. Dessverre er det ikke flertall for det.

Selv om Stortinget i dag vedtar advokatloven, gjenstår det et omfattende forskriftsarbeid før loven kan tre i kraft. Det er viktig med gode overgangsordninger som ivaretar personer og virksomheter som blir berørt av endringene. Denne loven er ikke et inngrep, men en stor endring for bransjen. Vi vil følge nøye med for å påse at denne loven kan tre i kraft raskt og smidig. Det fortjener både advokatbransjen og de som er avhengige av den. Og vi ønsker justisministeren lykke til med det viktige arbeidet.

Jeg tar herved opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Jeg vil i likhet med saksordføreren takke for et godt og konstruktivt samarbeid som har ført til brede flertall om viktige saker.

Advokater har en helt sentral plass i rettssystemet vårt og er grunnleggende viktige for at folk skal kunne ivareta sine rettigheter på en rekke områder. Advokater er avhengige av tillit, både hos den enkelte klient spesielt og i samfunnet generelt. Det er viktig for denne tilliten at vi har et velfungerende og oppdatert regelverk for advokater.

Dagens lovforslag har som mål å gjøre et fragmentert og uoversiktlig regelverk lettere tilgjengelig også for det rettssøkende publikum. Et viktig punkt for Senterpartiet og Arbeiderpartiet har nettopp vært å sikre det rettssøkende publikum, bl.a. gjennom tilgang til rimeligere juridiske tjenester. Ett moment der er opphevelsen av rettsrådsmonopolet, noe som skal gjøre det enklere for også andre enn advokater – som i kraft av sin utdannelse, stilling eller arbeidserfaring har gode forutsetninger for å gi kvalifiserte rettslige råd – å ha muligheten til nettopp det.

Dette forutsetter imidlertid en god innramming, noe vi mener at bl.a. et strengere krav til bruk av tittelen jurist bidrar til. En lovbeskyttelse av juristtittelen har lenge vært et ønske fra Juristforbundet. Senterpartiet og Arbeiderpartiet deler synspunktet om at yrkestittelen jurist skaper forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå hos det rettssøkende publikum, og mener at denne forventningen nå ivaretas på en bedre måte ved at det kun er personer som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, som kan benytte tittelen.

At manglende juridisk kompetanse kan føre til dårlig juridisk rådgivning og vurdering, er åpenbart, noe som i verste fall kan ha store og alvorlige konsekvenser for den enkelte. Dette vil etter vårt syn styrke rettssikkerheten for den enkelte og gjøre det enklere i større grad å navigere i hva som er gode og dårlige tilbydere av juridisk bistand.

I tillegg er det et grunnleggende viktig moment for rettssikkerheten at folk har tilgang til rimelige juridiske tjenester og rettshjelp for å kunne ivareta sine rettigheter og forfølge krav i domstolsapparatet. Ordningen i dag har gjort det mulig for flere forsikringsselskaper å tilby advokatbistand som rettshjelpsforsikring, og mange har i dag en slik mulighet gjennom sin forsikringsordning. Lovforslaget var i utgangspunktet slik utformet at dette ville ha blitt en uforholdsmessig dyr løsning for veldig mange mennesker, og det var knyttet til kravet om advokaters uavhengighet, som i seg selv er et viktig prinsipp.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er glad for at det har vært mulig å samle en hel komité om forslag som både ivaretar hensynet til folk og hensynet til advokaters uavhengighet. Et bærende prinsipp i vår rettsstat er at enhver skal kunne oppsøke advokat, i tillit til at den informasjonen som blir gitt, blir ivaretatt i fortrolighet og ikke tilkommer uvedkommende. Advokaters taushetsplikt er derfor et grunnleggende rettssikkerhetshensyn. Forslaget på dette området i denne saken innebærer i hovedsak en videreføring av dagens regelverk.

Det er likevel viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å understreke at advokaters taushetsplikt har flere sider, og dette kom bl.a. tydelig fram under den muntlige høringen komiteen gjennomførte i januar. Flere organisasjoner tok i den sammenheng opp at advokaters taushetsplikt kan by på flere utfordringer i arbeidet med å bekjempe internasjonal skatteflukt, som er et stadig økende problem internasjonalt.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er enig i at et system som legger opp til aggressiv skatteplanlegging, er vanskelig å forene med den norske modellen, og jeg vil vise til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. En vurdering av rekkevidden av advokaters taushetsplikt vil, slik vi ser det, naturlig inngå i et slikt arbeid. Det er likevel grunn til å understreke at advokaters medvirkning til skatteunndragelser ikke er underlagt taushetsplikt, og at det er straffbart etter gjeldende rett. Det er likevel et tema som ikke er utredet i forbindelse med denne saken, og som fortjener en grundig behandling og bør løses gjennom lovarbeid knyttet til særlovgivningen på skatteområdet i den videre oppfølgingen.

Vernet om enkeltmenneskers adgang til å ha et fortrolig klientforhold til en advokat er i seg selv et viktig og bærende element i vår rettsstat, og er hjemlet både i Grunnloven og gjennom EMK.

Advokatloven berører, som jeg har vært litt inne på, viktige og grunnleggende rettigheter og hensyn både for samfunnet og for den enkelte. Senterpartiet og Arbeiderpartiet er derfor glad for at det har vært mulig å lande ny advokatlov på en god måte etter – slik saksordføreren var inne på – et langvarig og omfattende arbeid, både i komiteen og under to ulike regjeringer.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): I dag vedtar Stortinget en ny advokatlov. Det har vært etterlyst og ytret behov for fra bransjen selv over lang tid, så det er veldig godt at vi nå endelig får denne saken til behandling og vedtar en ny lov.

Jeg er også veldig glad for at det er en veldig samlet komité på de aller, aller fleste punkt. Det er en styrke for saken at den nye advokatloven er bredt forankret i Stortinget, og at det dermed er stor enighet om hovedtrekkene i loven. Det tjener oss alle. Samtidig vil jeg, i likhet med de andre som har vært på talerstolen i dag, gi uttrykk for at vi har hatt et godt samarbeid i komiteen fram mot innstillingen, og at det også tjener saken, og jeg vil takke for et godt samarbeid.

Fremskrittspartiet skulle selvfølgelig gjerne ha gått noe lenger hva gjelder liberalisering og det å øke konkurransen ytterligere innenfor advokatnæringen. Vi har bl.a. et forslag sammen med Høyre om å utrede eksternt eierskap. Det er ikke naturlig at det kommer inn i loven i denne omgang, men det er i hvert fall grunn til å se nærmere på det som en mulig videreutvikling av loven i fremtiden.

Samtidig er vi godt fornøyd med at man har kunnet ivareta både folk flest og advokatnæringen som sådan, og at man sørger for å ha en god, moderne lov som i høyeste grad vil tjene landet.

Samtidig ble det gjort noen endringer i det opprinnelige forslaget som kom fra regjeringen, særlig på ett punkt: Jeg er veldig glad for at en samlet komité er enig i at forsikringsselskap også i fremtiden skal kunne tilby advokatbistand gjennom rettshjelpsforsikring. Det er veldig viktig at det blir videreført, for det er også en fordel hva gjelder konkurranse i bransjen. Det er viktig at vi har en konkurranse om kundene. Dersom man skal holde salærprisene nede, er vi også avhengige av det. Samtidig må vi selvfølgelig ha avtalefrihet også her, noe som naturlig nok gjelder her som på alle andre områder, som også saksordføreren var inne på.

I dag vedtar vi en god lov som Stortinget står veldig samlet bak. Så er det på noen punkter grunn til å vurdere en videreutvikling av loven. Men i det store og hele er Fremskrittspartiet godt fornøyd med resultatet og det flertallet som dannes i dag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil, i likhet med en rekke andre representanter, takke for det gode samarbeidet i komiteen. Det er nå over ti år siden arbeidet med en advokatlov startet, og nå kan den endelig vedtas. Dette er en lov som er viktig for mange, og som definerer advokaters fundamentale rolle i rettsstaten. Advokatloven samler et fragmentert og uoversiktlig regelverk i én helhetlig lov. Den tydeliggjør advokatenes verdi og styrker vesentlige rammebetingelser. Taushetsplikten lovfestes, uavhengigheten styrkes, og tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles og effektiviseres. Så i dag samler Stortinget seg i det store og vesentlige om å få på plass denne loven, og det er gledelig.

Rettsrådsmonopolet foreslås opphevet, og det foreslås at det innføres en generell adgang til å yte rettslig bistand utenfor rettergang. Opphevelsen av rettsrådsmonopolet medfører at det ikke vil bli ført tilsyn med tjenesteytere som ikke er advokater. I proposisjonen legges det til grunn at det rettssøkende publikum fortsatt vil nyte vern etter alminnelige erstatningsrettslige regler og kontraktsrettslige regler. Men det er flere som er skeptiske til om det er tilstrekkelig. Derfor er vi kritiske til at rettsrådsmonopolet oppheves.

Rettsrådsmonopolet er begrunnet i behovet for å sikre det rettssøkende publikum kvalifisert rettslig bistand, og det vil kunne være uheldig for forbrukere og vanskelig å orientere seg i et mylder av tilbud og vurdere kvaliteten på tjenestene som tilbys. Mange mangler også forutsetning for å vurdere om et råd som blir gitt, er et godt rettslig råd eller ikke. Dagens ordning har fungert bra, og vi ser egentlig ikke et behov for å endre den.

Så er vi i SV glad for at forbudet mot eksternt eierskap bevares, selv om Fremskrittspartiet og Høyre ønsker dette endret. Sistnevnte parti har beskrevet advokatbransjen som et middelaldersk laug, og for å sitere en annen Høyre-person: Jeg ville kanskje ikke brukt de ordene, men jeg mener at dagens ordning sikrer advokaters uavhengighet og skaper tillit.

Advokatvirksomheten har de siste tiårene blitt stadig mer preget av økonomisk og finansiell skatterådgivning. Bare siden år 2000 har antallet praktiserende advokater doblet seg i Norge, med næringslivet som den desidert største brukeren. Med denne dreiningen har taushetsplikten også kommet til å omfatte skatterådgivning, noe som ressurssterke aktører benytter seg av. Dette er til hinder for informasjonstilgang og kontroll i saker der myndighetenes informasjonsbehov er stort. Dette kan legge til rette for skatteflukt og bidrar både til at det norske skattegrunnlaget forvitrer, og til at skattesystemet blir mindre rettferdig. Man kan vise til at OECD og FNs FACTI-panel i februar 2021 kom med hver sin rapport om bekjempelse av internasjonal skatteunngåelse, hvor de anbefaler strengere krav til advokaters åpenhet. Derfor er det beklagelig at temaet ikke blir utredet i forbindelse med denne loven.

Det er derfor vi på denne bakgrunn fremmer et forslag om å utrede et uttrykkelig unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen for skatterådgivning, og at det legges fram et forslag i forbindelse med forventet forslag om opplysningsplikt for skatterådgivning.

Nå får vi på plass en lov, og det er bra. Men nå må vi fortsette arbeidet med dem som står på barrikadene og gjør noen av de viktige jobbene for rettsstaten, og sørge for at de får det de fortjener for den jobben de gjør. Dette handler ikke bare om regler for en bransje, men også om hvilke vilkår de har. Derfor er det viktig at Advokataksjonen fortsetter å jobbe for en bærekraftig rettshjelpssats – en aksjon vi i SV støtter. Salærene må opp, og bistands- og forsvarsadvokater må få på plass en forhandlingsrett om sine vilkår. Vi må styrke rettssikkerheten i distriktene ved å øke reisesalæret, og dette kan vi få til dersom regjeringen ønsker det. SV er klar til å støtte forslag som bidrar til å løse de utfordringene.

I dag får vi loven på plass, men det står en kamp om å ta advokatyrket på tilstrekkelig alvor og gi dem den anerkjennelsen de fortjener.

Med dette tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Andreas Sjalg Unneland har teke opp det forslaget han refererte til.

Emma Georgina Lind (V) []: Jeg er også glad for at vi nå endelig får en lov om advokater og andre som yter rettslig bistand. Advokater er sentrale aktører i rettspleien og spiller en viktig rolle for at innbyggere kan ivareta sine rettigheter.

Reglene om advokaters virksomhet og etterlevelsen av disse er grunnlaget for tilliten til advokatene og deres omdømme. For å sikre denne tilliten er det viktig at vi har et velfungerende regelverk for advokater. Dagens regelverk for advokater er fragmentert og utilgjengelig. Det er et åpenbart behov for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, både for advokater og for rettssøkende publikum.

Endrede samfunnsforhold og den teknologiske utviklingen har forandret måten advokater jobber på, og hvordan markedet for juridiske tjenester fungerer. Den nye advokatloven vil imøtekomme disse endringene.

Yrkestittelen jurist skaper en forventning hos det rettssøkende publikum om juridisk kompetanse på høyt nivå, og jeg er svært glad for at juristtittelen nå blir lovbeskyttet. I den nye advokatloven lovfestes det at bare den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, kan bruke tittelen. Dette vil gi økt beskyttelse til forbrukere og tjenestemottakere, og det vil gi rettssøkende publikum trygghet om at personer som benytter tittelen jurist, innehar visse faglige kvalifikasjoner. Slik blir det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet med tilbydere av rettslig bistand.

Jeg ønsker å uttrykke bekymring over at rettsrådsmonopolet nå også oppheves, og at det innføres en generell adgang til å yte rettslig bistand uten rettergang. Rettsrådsmonopolet er begrunnet i behovet for å sikre det rettssøkende publikum kvalifisert rettslig bistand under betryggende og kontrollerte forhold. Opphevelsen av rettsrådsmonopolet medfører at det ikke lenger vil bli ført tilsyn med tjenesteytere som ikke er advokater. At rettsrådsmonopolet oppheves, kan være uheldig for forbrukerne, for det vil kunne være vanskelig for dem å orientere seg i mylderet av tilbud og vurdere kvaliteten på tjenestene som tilbys. Mange mangler også forutsetninger for å vurdere om et råd som er blitt gitt, er et godt rettslig råd eller ikke.

Jeg er glad for at prinsippet om advokaters uavhengighet nå lovfestes. Uavhengighet er avgjørende for tilliten til at advokater gjennomfører sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Bestemmelsen om at advokater ikke kan drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet når dette går ut over advokatens uavhengighet, og instruksjonsforbudet, vil være med på understøtte prinsippet om advokaters uavhengighet.

Jeg er glad for at generelle krav om lojalitet, god advokatskikk og faglig dyktighet reguleres i loven. Disse prinsippene er viktige for å sikre at det rettsøkende publikum har nødvendig tillit til advokater og deres virksomhet.

Norge skiller seg fra andre land ved at det ikke er obligatorisk medlemskap i en advokatforening for advokater. Departementet har derfor siden 1996 stadfestet Advokatforeningens regler for god advokatskikk gjennom forskrift, slik at reglene skal gjelde for alle advokater i Norge, uavhengig av medlemskap i Advokatforeningen.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at det i velfungerende rettsstater ikke kan være slik at staten kan fastsette etiske regler for advokater. I tillegg til å opptre uavhengig må advokater sikres institusjonell uavhengighet. Uavhengige advokater er en av flere forutsetninger for domstolenes uavhengighet. På samme måte som disiplinærorganet i Advokatforeningen må være uavhengig av staten, må også tilblivelsen av de advokatetiske reglene skje uavhengig av staten.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslaget til Venstre?

Emma Georgina Lind (V) []: Ja, det vil jeg veldig gjerne.

Presidenten: Representanten Emma Georgina Lind har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen ser et stort behov for en egen, helhetlig lov om advokater og andre som yter rettslig bistand. Advokatloven legger opp til at advokater fortsatt skal være underlagt omfattende lovregulering, og at det skal føres streng kontroll med advokaters virksomhet.

I lovforslaget innføres en generell adgang for enhver til å yte rettslig bistand på rådgivningsstadiet. Formålet er å tilrettelegge for en bredere dekning av rettshjelpsbehovet, både geografisk og sosialt, og å gi befolkningen tilgang til enklere og rimeligere juridiske tjenester.

For å sikre trygghet i markedet stiller lovforslaget krav til bruk av tittelen «jurist» og krav om sikkerhetsstillelse og taushetsplikt for jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet. Det innføres også adgang til å forby personer å yte rettslig bistand.

Etter forslaget kan advokatbevillingen suspenderes dersom en advokat blir siktet for en straffbar handling, og det må antas at bevillingen vil bli tilbakekalt dersom advokaten blir funnet skyldig. Spørsmålet om suspensjon skal bero på en konkret vurdering. Det framgår av proposisjonen at vurderingen bl.a. skal legge vekt på handlingens karakter, grovhet og graden av mistanke. Etter lovforslaget faller suspensjonsvedtak bort ved en rettskraftig, frifinnende dom. Hvis en frifinnende dom påankes, kan vedtaket om suspensjon omgjøres i tråd med alminnelig forvaltningsrett.

Lovforslaget legger opp til at unntak fra advokaters taushetsplikt skal framgå av særlovgivningen, slik at eventuelle unntak på skatteområdet fortsatt skal framgå av skattelovgivningen. Lovforslaget stiller krav om politiattest for advokater, advokatfullmektiger og eiere, styremedlemmer og personer i ledelsen i advokatforetak. Dette er begrunnet i samfunnets behov for tillit i advokatbransjen. Det må vurderes konkret om et krav om politiattest for advokaters medarbeidere og andre hjelpere er et forholdsmessig inngrep, i tråd med EMK artikkel 8. Uansett vil jeg påpeke at det ikke gir sammenheng i regelverket å stille krav om uttømmende politiattest for advokaters medarbeidere og andre hjelpere når advokatloven for øvrig stiller krav om utvidet ordinær politiattest.

I lovforslaget er det lagt opp til at bestemmelser om ikraftsetting og overgangsregler skal fastsettes i loven. Dette vil sikre at disse reglene blir forelagt for Stortinget. Lovforslaget vil føre til at regelverket blir lettere tilgjengelig både for advokater og det rettssøkende publikum, og jeg er derfor veldig glad for at det er bred politisk enighet om hovedinnholdet i lovforslaget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Som statsråden selv er inne på, gjenstår det litt arbeid før denne loven kan begynne å virke. Så jeg har et enkelt spørsmål til justisministeren: Kan hun gi et anslag på hvor lang tid det vil ta å få på plass forskriftene og sørge for at denne loven kan tre i kraft? Som representanten Unneland var inne på, er det ti år siden arbeidet startet, og mange er utålmodige etter å få plass et oppdatert lovverk for denne viktige bransjen.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er viktig for regjeringen at vi får gjort dette så raskt som mulig, men jeg kan ikke gi et nøyaktig anslag nå. Det gjenstår fortsatt en god del arbeid, og det er også viktig at vi tar oss tid til å gjøre den jobben skikkelig. Men vi har en felles interesse i å få på plass nye regler.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg har forståelse for det, men jeg håper justisministeren skjønner utålmodigheten rundt dette fra mange hold.

En annen sak er spørsmålet om advokaters taushetsplikt, som flere har vært inne på. I Hurdalsplattformen står det jo noe om dette med arbeidet mot skatteplanlegging. Har justisministeren noen signaler om hvordan en vil jobbe med den saken? Vil det fremmes i form av en egen sak, eller hvordan skal regjeringen gripe det an? Dette er noe som både vi og andre er opptatt av, og vi har fra Høyres side også felles merknader med regjeringen i den sammenheng.

Statsråd Emilie Mehl []: Når vi nå får gjort vedtak i Stortinget i dag, gjenstår det mer arbeid på en rekke forskjellige områder før vi kommer tilbake til Stortinget med en lov om ikrafttredelse. Vi vil også eventuelt komme tilbake på andre måter hvis det er riktig eller nødvendig innenfor de enkelte områdene som vi skal se nærmere på.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Bare for ordens skyld er det viktig for meg, som jeg også var inne på i replikkordskiftet, å peke på at Høyre er svært opptatt av spørsmålet om arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging og internasjonal økonomisk kriminalitet. Jeg valgte å ikke gå inn på det i mitt første innlegg, men der er vi utålmodige. Vi deler oppfatningen til de fleste andre partiene om at dette hører hjemme i særlovgivningen og ikke i advokatloven. Det er viktig å være prinsipiell i det spørsmålet.

En annen ting er salærsatser. SV går veldig langt i å love omtrent blankofullmakt til økte salærsatser. Jeg er opptatt av at den saken skal komme videre. Den situasjonen som nå er mellom advokatstanden og – vi får si – Justisdepartementet, er ikke så heldig, og jeg er ikke redd for å si at det er et område der jeg gjerne skulle sett at vi kom lenger i forrige periode. Vi er veldig utålmodige etter å få en løsning, og jeg håper justisministeren har det langt oppe på agendaen. Vi kan ikke ha en situasjon som den som er i dag.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg deler Høyres engasjement for å jobbe mot skatteplanlegging og utnyttelse av regelverket og annen utnyttelse av loven for å skaffe seg økonomisk vinning, enten for privatpersoner eller bedrifter.

Når det gjelder salærsatsen, er jeg veldig glad for at SV i høst ble med regjeringspartiene på å øke den, for den har vært underregulert i mange år. I budsjettforslaget som lå fra Høyre da vi gikk inn i regjering i oktober, var det ikke lagt inn en økning, og i tillegg var det kuttet prisstigning, så hvis det forslaget hadde blitt stående, ville advokatene reelt sett fått en inntektsnedgang i 2022. Men vi fikk lagt inn flere titalls millioner til akkurat det for å øke salærsatsen.

Jeg synes det er synd at Advokatforeningen likevel iverksatte en boikott, men jeg har forståelse for at det er mange ting på rettshjelpsområdet som det er behov for å forbedre. Det er regjeringen opptatt av, og det jobber vi med. Det gjelder ikke bare salærsatsen og hvordan den er fordelt og innrettet, det gjelder også f.eks. rettshjelpsordningen. Der skal regjeringen komme tilbake med forslag til ny rettshjelpsordning, noe som blir veldig viktig for å styrke rettssikkerheten til folk i hele landet og hele rettsområdet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel