Stortinget - Møte torsdag den 28. april 2022

Dato: 28.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 255 S (2021–2022), jf. Dokument 8:85 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:07:06]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om en bedre barselomsorg (Innst. 255 S (2021–2022), jf. Dokument 8:85 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Marian Hussein (SV) [] (ordfører for saken): Det er ikke hver dag en samlet komité stiller seg bak et representantforslag. Det er derfor viktig for meg å si at det er en samlet komité som stiller seg bak formålet med dette forslaget, som er å styrke barselomsorgen. Men selv om vi er enige om visjonen, betyr ikke det at vi er enige om veien dit eller om prioriteringene.

La meg slå fast: Det går et barselopprør gjennom landet. Det kunne man ikke minst se i gårsdagens demonstrasjon foran Stortinget, der jeg har hørt at over 2 000 mennesker deltok. De demonstrerte for en tryggere og bedre omsorg og oppfølging under svangerskap, under fødsel og i barselperioden. Det har jeg svært stor forståelse for. Kravene deres er tydelige: nok penger, nok folk, nok plass – uansett hvor i landet det er. Det er vår jobb som politikere å følge opp.

Mange av representantene i denne sal kommer i dag til å peke på at vi har en fødselsomsorg som er en av verdens beste, at den er trygg. Da Høyre satt med helseministeren, var det også deres mantra. Problemet er at vi nå holder på å bygge ned fødsels- og barselomsorgen. Fødeavdelinger sentraliseres, og mor blir sendt stadig tidligere hjem uten at oppfølgingen hun trenger hjemme, er på plass. Det er ikke rart at kvinner i hele landet protesterer og er bekymret.

Nå haster det med å bygge opp de tjenestene. Vi trenger folk på jobb. Vi trenger et arbeidsliv som er mulig å stå i, et arbeidsliv som tilbyr hele og faste stillinger, og en turnus som gjør det mulig å få det til å gå rundt. Da må vi gjøre en helt annen innsats enn det vi ser i dag, for å tilrettelegge for og for å beholde fagfolk. Det handler om nok penger og et system som også tar vare på dem som skal ta vare på oss.

Jordmorforbundet kan vise til at deres egne undersøkelser viser at over halvparten av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset. Det må vi ta på alvor. Vi kan ikke utdanne flere jordmødre samtidig som vi lar jordmødre slutte i jobben og begynne i varehandelen – som et annet komitémedlem fortalte meg – fordi det blir for tøft å stå i jobben. Mange slutter i yrket fordi de ikke orker å gå hjem med dårlig samvittighet. Til tross for kvalitetskrav for trygge fødsler oppgir over 90 pst. av jordmødrene at de ikke klarer å oppfylle kravet om én-til-én-omsorg for kvinnene i fødsel.

Vi må også sørge for nødvendig oppfølging etter fødsel. Flere steder i landet har det vært stor uro knyttet til at helseforetakene planlegger for kutt i tilbudet i barselomsorgen. Det gjøres uten at det sikres nødvendig oppfølging i kommunene. I denne innstillingen er det et helt nødvendig flertall for å styrke oppfølgingen. Det er jeg glad for.

Jeg er glad for at det i denne innstillingen er flertall for flere vedtak som vil styrke oppfølgingen av mor etter fødsel. Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten: Då har representanten Marian Hussein teke opp dei forslaga SV er ein del av.

Cecilie Myrseth (A) []: Det skal være trygt og godt å føde i Norge. Det skal være trygt å leve med et nyfødt barn og være i barseltiden. Det å få barn er for de fleste en stor glede, men det er også mye usikkerhet. Det kan være kjempeskummelt – det å få barn og stifte familie, med alle de spørsmålene som kommer da, det å følge med på utviklingen, det å se på at kroppen endrer seg, plutselig er ikke kroppen helt ens egen lenger. Dette er ting som følger en hele veien, ikke minst etter at man har fått barn. Kanskje er man en av de altfor mange som utvikler en depresjon etter at man har fått et barn.

Det er mange utfordringer, og dette er utfordringer de fleste kvinner som har fått barn, kjenner veldig godt, men som alle også kjenner til fordi vi snakker om det. Vi burde snakke mer om det. Kvinnehelse må få en større plass ikke bare i debatten, men i prioriteringene.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha en trygg fødsels- og barselomsorg både på sykehusene og i kommunene i hele landet. Derfor er det riktig og viktig at regjeringen har tatt flere initiativ for å sikre både en god oppfølging av gravide og en trygg omsorg.

Landet vårt er veldig ulikt. Det er store avstander. Det er noen plasser hvor det fødes mange barn, og noen plasser det fødes få barn, men man skal ha et godt tilbud uansett. Regjeringen har varslet at det kommer en helhetlig gjennomgang av tilbudet. Det arbeidet vil bl.a. omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringsmodell. Det kommer altså en helhetlig sak som vil se dette sammen.

Gjennom åtte år med Solberg-regjeringen har kvinnehelse vært satt på vent, det har vært nedprioritert. Det ser vi resultatet av nå. Altfor mange kvinner som føder nå, opplever et for dårlig tilbud, og de får ikke nok oppfølging eller den omsorgen de trenger. Situasjonen under pandemien har vært verre, det skal vi ha med oss. Det er et problem som er strukturelt, men det handler også om prioriteringer.

Derfor er det så viktig at vi også endrer på finansieringen, sånn at sykehusene prioriterer føde- og barseltilbudet høyere. Vi ser også i år at det er fødeavdelinger som kommer til å måtte stenge i sommermånedene for å få til gjennomføring av ferie. Det handler ikke om at man har flere eller færre fødsler da, det handler om at vi har for lite folk, og at man skal avvikle ferie. Grunnbemanningen er ikke god nok for verken gynekologer eller jordmødre på norske sykehus over hele landet. Man har ikke prioritert dette høyt nok, og det ser vi resultatet av, men utviklingen skal vi snu. Det ser jeg fram til at vi skal bruke tid på også i denne salen sammen. Den viktigste ressursen vi har, er gode fagfolk.

Det ble nettopp nevnt en undersøkelse som viser at halvparten av jordmødrene slutter på grunn av høyt arbeidspress, og 90 pst. av jordmødrene sier de ikke rekker å oppfylle kravet om én-til-én-omsorg for kvinner. Det er alvorlig. Utdanning, rekruttering og det å beholde fagfolk kommer til å være en prioritering framover i den nye kursen.

Stortinget kan selvfølgelig velge å lovfeste flere rettigheter og øke bevilgningene, men om det ikke finnes nok kvalifisert personell, som jordmødre og gynekologer, blir ikke tjenestene bedre. Derfor mener jeg det er feil ende å starte i å pålegge jordmødre over hele landet flere oppgaver, sånn det ser ut til at flertallet i denne saken ønsker. Det blir ikke mindre arbeidspress på de få jordmødrene som er, ved at Stortinget pålegger dem mer arbeid. Det viktigste vi kan gjøre, er å utdanne, rekruttere og beholde nok fagfolk.

Regjeringa har også gitt sykehusene i oppdrag å utarbeide og få på plass oversikt over behov og analyse. Det skal være klart i løpet av året, og vi skal ta tak i det.

Vi skal ha et godt tilbud over hele landet, og vi må hele tiden arbeide for å bli bedre. Alle de tusenvis av damene vi så heve sin stemme i går, skal vi lytte til. De syv kravene som kom, er det mye klokt i. De skal vi ta med oss.

Med det vil jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Cecilie Myrseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Sandra Bruflot (H) []: Kvinner har født barn i tusenvis av år, og det er egentlig, i all beskjedenhet, ganske fantastisk hva kvinnekroppen er i stand til å gjøre. Likevel er fødsel noe av det farligste en kvinne kan gjøre i løpet av livet, og man er i en veldig sårbar situasjon. Når et barn kommer til verden, får man også en helt ny mamma og en helt ny familie.

Gjennom hele svangerskapet og etter fødsel blir alt som har med babyen å gjøre, veldig godt sjekket og tatt vare på. Det er viktig, det er bra, og det føles trygt. Likevel kan det nok også føles litt rart at kvinner som har gått igjennom en fødsel, ikke får mer oppfølging enn det de får.

Men kvinner og mammaer er forskjellige. Jeg kan skjønne veldig godt hvor ønsket om en fysioterapitime til alle mødre kommer fra – at som med babyen bør også kvinner sjekkes for å se hva man skal gjøre med delte magemuskler, med bekkenproblemer eller med andre ting. Men det fødes rundt 53 000 barn hvert år. Mange kvinner trenger oppfølging, og det skal man selvfølgelig få, men det er også en hel del av oss som ikke har trengt det. Min bekymring er at hvis vi sender 50 000 kvinner til fysioterapeut uten at alle trenger den timen, gjør det at kvinner som virkelig trenger det, blir stående i kø, til sin første time og til sin femte eller tiende time om de trenger det. Under Solberg-regjeringen endret vi reglene slik at man kan gå rett til fysioterapeut uten henvisning, og man kan selvfølgelig gå til fastlegen og få henvisning og oppfølging dit man trenger det.

Ammehjelp bør defineres som nødvendig helsehjelp, og Høyre foreslår også dette, men vi mener helsestasjonene og sykehusene selv må sikre at de oppfyller kravene til mor-barn-vennlig standard, og at ansatte er ammekyndige.

Høyre har kommet med to nye forslag som jeg er glad for at det ser ut som vi får flertall for i Stortinget. Under pandemien økte antallet som hadde symptomer på fødselsdepresjon, kraftig. For ti år siden hadde én av ti kvinner slike symptomer. Under pandemien har det tallet økt til én av tre. Vi må gjøre mer for å forebygge og behandle fødselsdepresjoner, og selv om vi har døgnplasser og tilbud til voksne som sliter psykisk, er vi usikre på hva slags tilbud som kan gis til de mødrene som får alvorlig fødselsdepresjon, og som bør behandles mens de får være sammen med barnet sitt. Derfor ber vi regjeringen utrede om et slikt tilbud bør på plass.

Det bør være en selvfølge at mor får ha med seg en støtteperson som hun selv velger, under svangerskap, fødsel og barsel. Jeg har selv det man kaller en koronababy, født under strenge smittevernregler i romjulen 2020. Jeg fikk ha med partner under hele fødselen og på barselavdelingen, helt til alle dro hjem sammen når vi selv var klare for det. Men på overtidskontrollen på lille julaften var jeg helt alene. Det gikk fint, men noe av poenget er jo at hvis det ikke skulle gå fint – hvis man skulle få beskjed om at noe er galt – skal man ikke måtte få den beskjeden alene. Man skal ikke måtte være nervøs eller grue seg alene heller, og man er som regel to om å få barn og to som har ansvaret. Alle har i utgangspunktet rett til å ha med en pårørende, og det skulle bare mangle, men det ble veldig tydelig under pandemien at det har vært for lett ikke å tilrettelegge for dette, og denne rettigheten må lovfestes for fødende. Det sikrer Høyre flertall for.

Til slutt vil jeg trekke fram hjemmebesøk av jordmor. Det er en klar helsefaglig anbefaling at kommunene tilbyr hjemmebesøk innen en uke etter fødsel. Likevel er det kun fire av ti som følger opp dette. Slik bør det ikke være, og Høyre stemmer også for en lovfesting av denne rettigheten.

Med det tar jeg opp de forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Sandra Bruflot har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Filosofen og sjukepleiaren Kari Martinsens tenking har vore viktig for oss sjukepleiarar. Ifølgje henne er forholdet mellom menneske det viktigaste i omsorg, og at den gode relasjonen blir skapt ved ei felles forståing mellom sjukepleiar og pasient med omsyn til ønska til pasienten. Desse møta mellom menneske var ein av grunnane til at eg sjølv valde yrket.

Grunnlaget for barselopprøret, for engasjementet og for demonstrasjonen som var rett utanfor her i går, er nettopp dette. Barselkvinnene ønskjer å bli møtte med dei behova og ønska dei har, og at det er rom og kapasitet til dette. I ein sårbar situasjon ønskjer ein å bli møtt der ein er, og få dekt dei behova ein har. Eg veit at det er ingenting helsepersonell over heile landet ønskjer meir enn nettopp å få til dette. Både i Oslo, Lindesnes, Utsira og Vardø finst det gode folk med hjarta for faget og for pasientane – folk som gjer sitt beste kvar einaste dag.

Det er her ansvaret til oss i denne salen kjem inn. Tendensen med kortare og kortare liggjetid på sjukehus fører til at fagfolk reagerer. Dei ser at tilbodet ikkje er godt nok, og at komplikasjonar ikkje blir oppdaga like tidleg som før. Barseltida på sjukehuset er ikkje eit hotellopphald. Det er ei tid der fagfolk skal følgje opp barselkvinna og barnet og fange opp sjukdom og komplikasjonar tidleg. Tidlegare utskriving av barselkvinner og barnet deira vil krevje ei heilt anna koordinering enn det har vore vilje til tidlegare.

Me har gode tenester for kvinner i alle fasar knytte til å få barn, men i dei seinare åra har sentrale og viktige fagmiljø og ikkje minst barselkvinnene sjølv gjeve uttrykk for at tenestene til kvinner under svangerskap, fødsel og i barselperioden har blitt gradvis svekte. Det kan me ikkje tolerere. Me i Senterpartiet har stått på barrikadane for dette i mange år. Kampen handlar om å sikre gode tilbod i framtida og sikre at vårt dyktige helsepersonell har moglegheit til å møte pasientane med deira behov og ønsker.

Senterpartiet har gjeve lovnader om at dette skal betrast med ny regjering, og det har regjeringa starta med. Før eg nemner kva som er blitt gjort og skal gjerast, vil eg poengtere på det sterkaste at det ikkje følgjer eitt einaste øre med forslaga som er komne i dag. Pengar til desse tiltaka skal kome via statsbudsjettet, og det hadde Kristeleg Folkeparti moglegheit til for berre nokre månader sidan. Det blei ikkje gjort. Det var òg den førre regjeringa som tok vekk moglegheita til partnaren til å følgje graviditeten, grunngjeve i smittevern.

Over til det me har gjort og skal gjere: Me treng fleire folk og meir pengar. Me har gjeve tydelege signal og midlar til å opne opp igjen fødeavdelinga i Kristiansund, og eg skal sjølv dit neste veke for å få tilbakemeldingar på arbeidet. Ho skal opnast. Me har styrkt økonomien til kommunane for å sikre tilbod der folk bur. Me har løyvd midlar til fleire utdanningsstillingar for spesialsjukepleiarar, inkludert jordmødrer. Me har auka kapasiteten til studieplassar for sjukepleiarar, og me har løyvd ekstra midlar til helsestasjonar.

Arbeidet med helsepersonellkommisjonen for å utdanne, behalde og rekruttere helsepersonell er starta opp, og me har sett i gang arbeidet med ein tillitsreform, sånn at jordmødrer får jobbe med pasientar i staden for med papirarbeid.

Det viktigaste er likevel å få ei heilskapleg oversikt over føde- og barseltilbodet. Her skal me sjå på bemanning, følgjetenesta, heiltidsstillingar for jordmødrer og finansieringsmodellen. Det varsla arbeidet, saman med dei andre initiativa, tar vare på intensjonane bak forslaga. Eg ser fram til å betre føde- og barselomsorga for folk i heile landet, uansett kvar dei bur, og vil ikkje gje meg før barselkvinner blir møtte og varetekne som dei skal.

Bård Hoksrud (FrP) []: I denne debatten har det i hvert fall hittil bare vært kvinner som har hatt ordet her. Da er det bra at det kommer en mann også, for jeg tror at mennene nok er vel så opptatt av det. I hvert fall for dem som skal få barn for første gang, er det én ting man er opptatt av, og det er selvfølgelig tryggheten og sikkerheten til den personen man har aller kjærest, og som man faktisk venter et barn sammen med. Det var fantastisk bra å se det engasjementet som var på utsiden her i går. Det viser at det er trykk. Dette er noe som kvinner er opptatt av, men jeg tror det er viktig å påpeke at det er mange menn som også er veldig opptatt av det.

Det er ikke tvil om at barselomsorgen i Norge må styrkes. Det er helt uutholdelig at mange kvinner i distriktene blir lagt på hoteller eller må kjøre langt for å komme til et fødetilbud. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Samtidig er det ikke noen enkle løsninger på problemet. Det aller viktigste vi må gjøre, er å øke bevilgningen til fødestuer, til avdelinger og til sykehusene. Samtidig må vi rekruttere flere sykepleiere og jordmødre til helsesektoren.

Jordmødre over hele landet står på hver eneste dag for å ta imot barn og for å hjelpe kvinner som skal føde. De legger ned utallige timer og en enorm innsats, men problemet er at vi ikke har flere av dem. Fødetilbud stenges fordi man ikke klarer å ha nok helsepersonell til å sikre en forsvarlig drift. Da må vi politikere stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi få flere inn i helse- og omsorgssektoren og sørge for at vi kan ha et sterkt tilbud i hele landet? For Fremskrittspartiet er løsningen klar: Vi må gi bedre lønnsvilkår, vi trenger flere studieplasser, og vi trenger flere praksisplasser, samtidig som vi styrker sykehusbevilgningene. Det er nettopp derfor vi i vårt alternative statsbudsjett satte av store midler til å heve lønnen til sykepleiere og helsefagarbeidere med 3 prosentpoeng utover ordinær lønnsvekst. For en jordmor betyr det et lønnshopp på rundt 15 000 kr i året. I tillegg foreslår vi å etablere 2 500 nye studieplasser innen sykepleie, og vi foreslår å øke sykehusbevilgningene med 3,2 mrd. kr.

Det skjærer meg i hjertet å se at kvinner i Smøla, Halsa og Aura har en reisevei på opp mot tre timer for å komme seg til fødeavdelingen sin, fordi fødetilbudet i Kristiansund er lagt ned. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Jeg blir litt frustrert når jeg ser at regjeringen stadig somler med å få tilbudet i Kristiansund på plass igjen. Så hørte jeg at foregående taler sa at man skulle opp til uken og se. Det er ganske mange måneder siden vi vedtok at dette skulle på plass, og man kunne ha sørget for å få enda mer fortgang.

Jeg synes også det i saken kommer fram flere gode forslag som vi vil støtte, men vi politikere kan ikke tro at vi løser alle problemer ved bare å rettighetsfeste en rekke ting. Først må vi sørge for at tilbudet er på plass, og da håper jeg at partiene viser større vilje ved behandlingen av neste års statsbudsjett.

Så må jeg si at jeg reagerer litt når Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer det løse forslaget som de kommer med nå. Jeg mistenker at de egentlig bare later som at de bryr seg om saken, fordi de blir nedstemt i Stortinget. I tillegg er forslaget veldig lite konkret. Det holder ikke med planer og papirer. Vi trenger ressurser, og vi trenger satsing.

Vi kommer til å støtte forslag nr. 1, og vi sørger for at det blir flertall for forslaget også, som er at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel. Det betyr at det er et forslag som nå kommer til å få flertall i denne sal, og jeg tror mange er opptatt av at det er et godt forslag.

Seher Aydar (R) []: Kravet om bedre barselomsorg har blitt reist av fødende kvinner, deres partnere, jordmødre og støttespillere. I går sto Barselopprøret foran Stortinget, i dag gjør vi flere gode og viktige vedtak som jeg blir veldig glad for og stolt av. Det er en veldig viktig start for endelig å styrke barselomsorgen.

I retningslinjene for barselomsorgen står det at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnen og den nyfødtes behov, og at vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Samtidig bygges de nye sykehusene med færre og færre barselsenger fordi det planlegges for at friske kvinner skal reise hjem bare timer etter fødselen. Vi hører hele tiden fortellinger om kvinner som føler seg presset til å reise tidlig hjem. Ifølge retningslinjene bør alle ha hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel. I 2021 var det bare 40 pst. som fikk det. Mange kommuner har ingen ansatte jordmødre.

I retningslinjene for barselomsorgen kan vi også lese anbefalinger om god ammeveiledning, samtaler med lege eller jordmor etter fødsel og avlasting slik at den som har født, kan hvile. Men i avisene og i sosiale medier leser vi stadig nye historier om barselkvinner som reiser hjem fordi ingen kommer når de ringer etter hjelp, og om kvinner som blir presset til å reise hjem før amming er etablert, eller uten at de har fått informasjon om hvordan de kan mate barnet sitt. Vi hører oftere og oftere om at kapasiteten er sprengt. Vi hører at jordmødrene forsvinner fra sykehusene fordi rammene er slik at det nærmest er umulig å gjøre jobben sin i tilstrekkelig grad. Mange steder i landet er det åpnet tilsynssaker etter varsler fra nettopp jordmødrene.

Det er med andre ord stor forskjell på kart og terreng i barselomsorgen. Vi kan derfor ikke bli beroliget av at alt ser fint ut på kartet. Hvis vi skal ha noe håp om at denne regjeringen tar tak i de problemene som jordmødrene og de fødende lenge har fortalt om, ropt om og nå brølt om, må helseministeren legge fra seg retningslinjene og begynne å se omkring i landskapet. Da vil hun se at virkeligheten der ute ikke ser ut som hun og vi alle skulle ønske at den gjorde. Retningslinjer tillegges åpenbart for lite vekt. Da må de byttes ut med rettigheter.

Jordmødrene har varslet i mange år, nå protesterer også fødende og partnerne deres. Statsråden peker på at vi mangler jordmødre, og det er helt riktig, men å utdanne flere jordmødre vil ikke løse hele problemet alene. Vi må spørre oss selv hvor det ble av dem vi hadde, for sannheten er at jordmødrene flykter fra sykehusene fordi arbeidspresset er uakseptabelt høyt. Samtidig åpner flere helprivate klinikker jordmortilbud. Vi mister jordmødre fra det offentlige til det private, som er tilgjengelig bare for dem som har råd til det.

Å utdanne flere jordmødre for å løse krisen er som å fylle vann i en bøtte som lekker. Ja, vi må utdanne flere, men vi må også tette hullet ved å gjøre sykehusene til en arbeidsplass der jordmødrene kan trives, der de kan føle at de gjør jobben sin på en god måte, der de har rammer til å gjøre en skikkelig jobb, og der de også får muligheten til å gi et godt tilbud til dem som skal føde, og dem som blir født.

Innsatsstyrt finansiering har vært en katastrofe for føde og barsel. Vi har et system som gjør det ulønnsomt for helseforetakene å prioritere fødendes helsetjenester. Vi har et finansieringssystem der omsorgsoppgaver, forebygging og ivaretagelse av det psykososiale har marginal plass.

Nå venter vi optimistisk, men også utålmodig på at løftene fra Hurdalsplattformen skal bli politikk som vil merkes i alle deler av føde- og barselomsorgen. De signalene vi får fra innleggene fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet på talerstolen i dag, er gode, og jeg håper det ikke kun forblir gode signaler, men at vi kan se kraftfull satsing allerede ved neste års budsjett.

Vi mister jordmødre hver dag. Vi blir født bare én gang. Å føde er noe av det farligste, tøffeste og skumleste kvinner gjør. En dårlig fødselsopplevelse og en vond barseltid kan ikke gjøres om. Derfor haster det å ta grep, og det håper jeg regjeringen ikke vil vente med.

Emma Georgina Lind (V) []: Vi hører ofte at Norge er verdens tryggeste land å føde i. Knapt noe land i verden har høyere overlevelse for mor og barn. Men fødselen handler jo om mye mer enn bare å overleve. Dessverre opplever altfor mange kvinner fødselen som et traume. De opplever å bli oversett, overhørt og overkjørt når de er på sitt aller mest sårbare. Nye studier viser nå at så mange som en av tre spedbarnsmødre viser tegn til depresjon. En annen studie viser at en av ti opplevde dårlig behandling under fødselen, og at over 34 pst. opplevde å bli dårlig ivaretatt på barselavdelingen.

Vi har tradisjonelt en god barselomsorg i Norge, men tallenes tale viser at vi må bli bedre. Altfor lenge har det dominert en holdning om at så lenge barnet er friskt, kan man ikke klage, og altfor lenge har kvinner holdt munn om opplevelsene sine. Konsekvensene av dette er alvorlige. Kampen for en god fødselsomsorg er en av de viktigste kvinnepolitiske kampene i vår tid, og jeg vil derfor rette en stor takk til forslagsstillerne for å ta opp denne saken her i dag.

Så skal ikke jeg snakke så veldig mye lenger. Siden Venstre ikke er representert i helse- og omsorgskomiteen, vil jeg avslutningsvis bare gjøre oppmerksom på at Venstres stortingsrepresentanter kommer til å gi sin støtte til komiteens tilråding, både I, II og III, samt til forslagene nr. 1–6, nr. 8, nr. 9 og nr. 11 i innstillingen fra komiteen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Etter å ha hørt debatten så langt, blir jeg faktisk litt trist. Norske kvinner fortjener mer enn opposisjonen og posisjonens politikk når det gjelder barsel.

Jeg skal fortelle litt fra min egen historie. I 2007–2013 var jeg ordfører i kommunen med landets yngste befolkning. Da var det en annen regjering. Den som sitter nå. Da ble liggetiden på sykehus plutselig redusert, og jeg, som satt med mange barselkvinner som kom hjem, fikk det på et tidspunkt da jeg ikke kunne endre kommunebudsjettet. Det var realiteten. Men det skapte også et engasjement hos meg for hvor vanskelig det var for en kommune å møte et vedtak i et foretak.

Det skapte også et engasjement da jeg kom inn på Stortinget, for å få en helhet i dette. For min del, og for Kristelig Folkepartis del, har det vært en langtidstanke. Vi har gjort noe innen helsesykepleie: I den perioden vi satt på vippen, fikk kommunene 1,3 mrd. kr i øremerkede midler til helsesykepleiere. Og til representanten fra Senterpartiet har jeg lyst til å si: Jeg håper hun besøker utdanningen for jordmødre ved Universitetet i Stavanger, som er ny, og som ble opprettet i denne perioden, nettopp for å gi muligheter til å utdanne flere.

Men det er ikke nok, for dette handler virkelig om kvinnehelse. Det er kanskje det punktet i kvinners liv hvor vi i fellesskap har det som er spesielt for kvinner, aller nærmest, for det er bare kvinner som føder. Det er kvinner som bærer fram ungene, og det er også kvinner som opplever tiden etterpå. Det er den viktigste biten, tenker jeg, av kvinnehelse.

Ja, vi kunne helt sikkert ha gjort enda mer i forrige regjering, men vi gjorde en del, og det håper jeg at den nye regjeringen faktisk følger opp, for det fortjener dette feltet. Jeg ønsker å dra dette feltet i en bedre retning, der vi får en helhet – fra en vet at en er gravid, til en har født ungen, kommet hjem og kjenner at en er vel etablert hjemme, og ikke minst kjenner seg trygg på å kunne ta vare på den nye nesten-sjefen i huset.

Da har disse forslagene som vi har kommet med, vært viktige. En av de tingene jeg skulle ønske at vi hadde fått flertall for i dag – for vi får flertall for noe, og så får vi nye forslag fra Høyre – er et kompetansesenter. Det ville bidratt til at vi hadde fått økt kompetansen, som jordmødre i distriktet, som vi snakket om, kunne brukt til et sted for spørsmål, hvor forskningen hadde en sentral plass, og hvor vi kunne fått ny kunnskap og samtidig ført kunnskapen ut.

Svangerskap og fødsel kan gi varige utfordringer, både fysisk og psykisk. Jeg er glad for det som kommer på fødselsdepresjon. Jeg har selv født fire unger. Jeg tror at jeg er sånn noenlunde oppegående, men en tror av og til at det en har i hoftene, ikke er så viktig – så selv om jeg burde spurt fastlegen, så gjorde jeg det ikke, og selv om jeg hadde mulighet til å gå til fysioterapeut, så gjorde jeg det ikke. Sånn møter jeg mange kvinner som har det, også mange jeg møtte utenfor her i går. Derfor skulle jeg ønske at de heller hadde fått tilbud om en fysioterapitime og kunnet si nei – at tilbudet blir en del av rutinen.

Så er jeg veldig glad for at Fremskrittspartiet sier at de også vil stemme for at det skal være en rett å ha partneren med. Ja, jeg ser at regjeringspartiene skriver at det er hovedregelen. Vi har stengt ned i pandemien, og det er jeg ikke stolt over, men det ble sånn. Men det er ikke bare da at kvinner opplever at de ikke får ha partnere med. For når det gjelder kvinnens selvstendige opplevelse av når hun er i fødsel, får hun ikke selv bestemme. Det kan hende at hun må ligge på et tomannsrom, alene, mens mannen eller partneren sitter på avisrommet på utsiden den dag i dag – og følelsen for henne er at hun er i fødsel. Derfor er det utrolig viktig at kvinnen føler at hun er ivaretatt fra hun blir gravid og til hun har fått barnet.

Irene Ojala (PF) []: Først vil jeg si takk til Kristelig Folkeparti, som fremmet denne viktige saken, og så vil jeg gi tommel opp til Barselopprøret, som hadde en flott markering utenfor Stortinget i går. Det er underlig at vi i 2022 fremdeles må kjempe for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, ikke bare i distriktene, men også i byen – til og med i Oslo. Mangelen på disse tjenestene er årsaken til at velgere i Finnmark protesterte ved valget sist høst og stemte Pasientfokus, og det er grunnlaget for at jeg er her i dag. En fødsel skal være en lykkelig begivenhet, og vi skulle virkelig jobbe for at det blir det.

Norge er et langstrakt land med store klimatiske forskjeller. Under Stortingets spørretime 30. mars i år gikk brannalarmen. Vi gikk ut på Løvebakken i inneklær alle sammen. Det var litt hustrig, men solen skinte og dagen var god. Samtidig som brannalarmen gikk her, herjet uværet i Finnmark. Flyplasser og veier ble stengt. Det gikk et ras over fjellovergangen Sennalandet, der en ambulansebil kjørte seg fast. Heldigvis var det ingen pasient i ambulansebilen. Flaks, for det kunne ha vært at sykebilen var på vei fra Kautokeino til Hammerfest med en fødekvinne – 280 km og over fire timer på uforutsigbare og kolonnekjørte vinterveier i Finnmark. Det er dagens realitet.

Alle de fine ordene om likeverd som vi har hørt her i dag, regner jeg med vil føre til at også Alta får en fødeavdeling, for vi skal jo ikke gjøre forskjell på folk, skal vi?

Pasientfokus stemmer selvsagt for alle forslagene vi selv er en del av i dag. I tillegg stemmer vi for komiteens innstilling og for samtlige mindretallsforslag, men noen av disse vil jeg si noen ord om.

Det foreslås oppfølgingssamtale med jordmor eller fødselslege innen tre uker etter fødselen. Det er viktig, men det er vel litt optimistisk å se for seg at en nybakt mamma med en baby på tre uker vil reise fire timer i buss eller bil fra Kautokeino til Hammerfest sykehus eller fra Båtsfjord til Kirkenes sykehus for å snakke med jordmor eller fødselslege. Kanskje vi må ha en ordning der fagfolk reiser ut.

Følgetjenesten skal være en trygghet for den fødende. I dag har fødekvinner rett til følge av jordmor dersom reisen er beregnet til å vare i minst halvannen time. I mange distriktskommuner i Norge er reisetiden til gravide og fødende betydelig lengre. Det gjelder f.eks. syv av ti kvinner fra Finnmarks største by, Alta, og det gjelder kvinner på Helgeland og på Nordmøre, som ofte gjennomfører reiser helt uten følgetjeneste.

En time hos fysioterapeut etter fødsel er viktig. Her må man sørge for at man ikke øker forskjellene i tilbudet mellom distriktene og de større stedene og byene. Kanskje kan ambulerende fysioterapeuter være en løsning for distriktene. Det er viktig at vi tenker nytt, og at vi tenker framover, til beste for fødekvinner.

Dagens mangel på jordmødre, sykepleiere og leger er ikke av ny dato. Det er en utvikling som har røtter fra flere tiår siden. For å få til alle beskrevne tilbud vi har i vårt forslag i dag, må dagens regjering derfor fokusere på utdanning av fagfolk, slik at fødselen blir en lykkelig begivenhet for mor, barn og resten av familien. Vi må altså ha flere sykepleiere, flere jordmødre og flere leger.

Vi i Pasientfokus er opptatt av at bestemmelser som vedtas i Stortinget, må kunne gjennomføres samtidig i hele Norge. Det kan være vanskelig å få de samme tilbudene i distriktene som i byene, men da må vi finslipe regelverket og utdanne nok jordmødre og nok sykepleiere, slik at alle kvinner i Norge behandles likt. Ikke sant?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i sykehusene og i kommunene i Norge. Den skal vi ta vare på, og vi skal forbedre den, og vi skal ta tak i utfordringene vi ser. Regjeringen setter derfor i verk flere initiativ for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg i hele landet.

Vi har i regjeringsplattformen varslet at det skal settes i gang et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet. Arbeidet vil bl.a. omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringsmodell. Vi vil også vurdere om retten til å ha med seg en støtteperson under svangerskap, fødsel og i barsel bør tydeliggjøres, og om det er nødvendig å sette inn tiltak for å gjøre denne rettigheten bedre kjent.

Helsepersonellkommisjonen som regjeringen har satt ned, skal bidra til å få en helhetlig vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040. Allerede nå øker vi opptakskapasiteten til sykepleierutdanningene tilsvarende 500 studieplasser fra høsten 2022. Utdanningsinstitusjonene skal så langt det er mulig prioritere sentrale videreutdanninger for sykepleiere, som bl.a. jordmorutdanningen.

I 2022 har regjeringen bevilget totalt 64 mill. kr til opprettelse av 200 nye utdanningsstillinger for sykepleiere i sykehusene, og det inkluderer jordmorutdanningen. Vi skal også styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en opptrappingsplan. Det er øremerket 60 mill. kr til jordmødre i kommunene i 2022.

En god start på livet er viktig for både mor, barn og partner. Jeg vil understreke at hjemmebesøk av jordmor er et viktig tiltak, selv om jeg mener det ikke er hensiktsmessig å detaljregulere det. Det er en sterk faglig anbefaling om at dette skal gjennomføres. Stadig flere kommuner gir tilbud om hjemmebesøk, men dessverre er det en utfordring at vi ikke har nok jordmødre til at alle som ønsker det, kan få hjemmebesøk. Vi må utdanne flere jordmødre for å få til dette, og det er vi i gang med.

God oppfølging før, under og etter fødsel er viktig for å forebygge svangerskaps- og barseldepresjon. Omtrent en av ti kvinner i Norge utvikler depressive symptomer i forbindelse med graviditet eller etter fødsel. Selv om det finnes en rekke effektive behandlingsmetoder ved alvorlig fødselsdepresjon, kan det likevel være behov for ytterligere tiltak, slik flertallet i komiteen tar til orde for. Vi vil se nærmere på om det er behov for å styrke forebygging og behandling ved fødselsdepresjon av ulik grad.

Regjeringen vil ta flere grep for å sikre en trygg og god fødsels- og barselomsorg over hele landet. Den nye opptrappingsplanen for psykisk helse, som vi er i gang med, skal dekke både kommunale tjenester og kvalitet og kapasitet i spesialisthelsetjenesten, og den vil også omhandle forhold rundt fødsel og barsel.

Vi har en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge, og det er ikke et mantra, det er internasjonal statistikk. Den skal vi ta vare på, den skal vi forbedre, og vi skal ta tak i de utfordringene som vi ser. Regjeringens initiativ på dette området vil bidra til enda bedre tjenester.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Marian Hussein (SV) []: Til tross for de fagre løftene fra regjeringens representanter svikter Arbeiderpartiet og Senterpartiet på vakt. Senest denne uken kom nyheten om at klinikkledelsen på Ullevål sykehus stenger ABC-avdelingen, til tross for at de har jordmødre som ønsker å jobbe midt i høysesongen, midt i sommerferien. Er statsråden fornøyd med måten de underliggende etatene hennes styrer føde- og barseltilbudet for landets kvinner på, når de velger å stenge framfor å holde åpent når også de ansatte ønsker å jobbe i en vanskelig tid?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: De fødekvinnene som blir berørt av sommerstengte klinikker, får et godt fødetilbud. Det er viktig at man ikke framstiller dette på en måte som gir større grunn til bekymring. 120 kvinner har fått plass ved ABC-enheten, og i de til sammen ni ukene den blir stengt i sommer, vil de få tilbud om å føde på Ullevål sykehus.

Det er krevende med kapasiteten gjennom sommeren. Det har vi sett før. Og fagfolkene våre trenger også ferie, særlig i år – etter to år med pandemi. De trenger det hvert år. Og vi er nødt til å sikre bedre hvordan vi planlegger de periodene hvor vi har mange fødsler, samtidig som vi er nødt til å gi fagfolkene det de har rett til etter loven og fortjener, nemlig ferie når andre folk også har ferie.

Marian Hussein (SV) []: Fagfolkene har rett til ferie, og ferie skal de få. Slik jordmødrene i avdelingen har uttalt, har de fra avdelingens side gode planer for tilstrekkelig bemanning for de kvinnene som skal føde, og de har også sørget for ferieavvikling og vikarer. Samtidig har man en klinikkledelse ved Oslo universitetssykehus som gjør det vanskelig for fagfolkene å gjøre jobben sin.

Er statsråden fornøyd med at ledelsen, til tross for fagfolkenes ønsker, går på akkord med planene og stenger selv om man har arbeidsvilje hos de ansatte i sommer?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ledelsen ved OUS er pliktig til å ha tett dialog med de ansatte når de planlegger turnuser, og det har de også hatt i denne runden. Det er viktig for at man skal kunne klare å gi det tilbudet som norske fødekvinner skal ha. Det gjelder ikke bare ved OUS. Det gjelder alle landets fødetilbud. Det er også et ansvarsforhold i det samvirket som er mellom ledelse og ansatte, som er godt regulert gjennom lov. Så her har man snakket sammen og planlagt i fellesskap.

Marian Hussein (SV) []: Når det gjelder forholdet på Oslo universitetssykehus, har man avdelinger som har vanskeligheter med å rekruttere fagfolk, som har vanskeligheter med å ha nok fagfolk som jobber fulltid, og til å holde en stabil personalgruppe – som ABC-avdelingen er. Den avdelingen planlegger man å kutte ut i Nye Oslo universitetssykehus. Man ser også at jordmorflukten, som flere representanter har vært inne på, er størst i landets sykehus.

Hvilke planer har statsråden for faktisk å beholde de elementene som fungerer, som ABC-avdelingen gjør, og for å tilrettelegge for at jordmødre opplever å bli hørt og sett i sitt eget virke, og for å styrke jordmorstyrte avdelinger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Både jeg som ansvarlig statsråd og også denne sal har et ansvar for å gi et godt og forsvarlig fødetilbud til alle landets fødekvinner. Ved ABC-klinikken har 120 kvinner fått innvilget sitt ønske om å føde der i sommer. De får et alternativ ved Ullevål-klinikken de sommermånedene.

Jeg mener som ansvarlig statsråd – og det ser jeg også er godt forankret i den innstillingen Stortinget behandler i dag – at alle kvinner skal få et godt og individuelt tilpasset fødetilbud, en god svangerskapsoppfølging og god omsorg på barsel. Forrige uke åpnet jeg det nye DMS-et i Brønnøysund. De har jordmorstyrt fødestue med badekar – kjempeflott. Og det ble faktisk en fødsel mens jeg var der – jeg fikk ikke være med på den.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant å høre regjeringens representanter, og ikke minst regjeringspartiene i Stortinget, snakke om alt man skal gjøre i henhold til Hurdalsplattformen – dette er viktig, og her skal det komme på plass tiltak. Men både statsministeren og finansministeren har avlyst og sagt at man må kutte ut mange av ønskene eller det man i Hurdalsplattformen har sagt man skal levere.

Ett sånt eksempel er Kristiansund fødeavdeling. Jeg kommer tilbake til det igjen. Jeg gir meg ikke før statsråden har sørget for at den blir åpnet, fordi det er viktig for alle dem som bor der borte. Det må vel være litt flaut for statsråden som da budsjettet ble lagt fram, skrøt av at nå kommer den, nå skal den åpnes, når realiteten altså er at vi snart er i mai og det fortsatt ikke er åpnet noen fødeavdeling. Den er viktig for veldig mange kvinner og er kanskje også noe av bakgrunnen for mye av det store engasjementet som er der ute – et opprør for faktisk å få gjort noe med barselomsorgen som er for dårlig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen kommer til å utdanne, rekruttere og også jobbe for å beholde jordmødre. Vi har allerede satt i gang et eget arbeid på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det handler om bemanning, det handler om heltidsstillinger, og det handler om finansieringsmodell. Vi skulle gjerne kommet lenger, og det er nesten litt fristende å utfordre representanten Hoksrud på hva han gjorde da han satt i regjering, eller hva hans parti gjorde i alle de årene de ga flertall til statsbudsjett. Riksrevisjonen påpekte i 2019 at sykehusene manglet både nøkkelpersonell, tilgang på spesialsykepleiere og en plan for å sikre seg nødvendig bemanning. Da hadde representanten Hoksruds parti gitt sin støtte til hele seks statsbudsjett. Jeg mener vi har kommet langt allerede med 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere i årets budsjett.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke svarte på spørsmålet, som gjaldt Kristiansund og når vi kan forvente at fødeavdelingen ved Kristiansund sykehus skal åpnes. Det var et veldig klart, tydelig og enkelt spørsmål.

Da Fremskrittspartiet var en del av regjeringen, ble det faktisk satset. Det ble iverksatt en opptrappingsplan for utdanning av helsepersonell. Fremskrittspartiet har også i vårt alternative budsjett for i år foreslått over 2 500 nye studieplasser. Da blir de 200 til regjeringen ikke akkurat veldig mye å skryte av, men jeg skjønner at statsråden er mest opptatt av det, istedenfor å løse utfordringene for alle dem som er opptatt av at vi skal bedre barselomsorgen, som det ligger et forslag om, og som det er bred enighet om. På noen ting blir regjeringen nå overkjørt, og det er jeg glad for. Men statsråden burde vel heller være opptatt av å gjennomføre og se på flere av de forslagene som ligger til behandling nå, som det nå heldigvis blir flertall for. Har statsråden tenkt å gjennomføre de flertallsvedtakene som vi skal fatte?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Fødeavdelingen i Kristiansund ble stengt da Fremskrittspartiet satt i regjering, fordi det ikke var faglig forsvarlig å holde tilbudet åpent lenger.

Denne regjeringen kommer ikke til å annonsere noen gjenåpning av fødeavdelingen i Kristiansund før det er faglig forsvarlig. Det handler om tilgang på helt nødvendig personell over tid, og det arbeider vi med. Det handler om å utdanne flere, det handler om å sette helseforetaket i stand til å skaffe seg den kompetansen de må ha, og det handler om å på kort og lang sikt kunne finansiere og håndtere et tilbud som må være der, både i rolige tider når det er få fødsler, og også i perioder hvor det er mange fødsler.

Seher Aydar (R) []: Arbeidshverdagen for ansatte ved fødeavdelingene er krevende og belastende. Likevel strekker de seg langt, og det gjør at mange kvinner har gode fødselsopplevelser og en god barseltid. Men altfor mange har det ikke og får ikke den hjelpen, den helsehjelpen og den oppfølgningen, de trenger. Det har jordmødrene varslet om i mange år, med god grunn. Det er et enormt ansvar de har tatt. Arbeidsbelastningen har samtidig gjort at veldig mange jordmødre har sluttet. Jeg synes det er veldig fint å høre at helseministeren snakker om å satse på utdanning av flere jordmødre, men så er spørsmålet mitt: Hva konkret vil regjeringen gjøre for både å beholde jordmødre og å få tilbake de jordmødrene som allerede er utdannet, men som ikke lenger jobber som jordmor på sykehus eller i kommunen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For at arbeidsbelastningen skal gå ned på fødeavdelingene – særlig de største, hvor arbeidspresset på jordmødrene er veldig høyt – må de få flere kollegaer.

En annen ting helsepersonellkommisjonen ser på, er om vi i større grad kan dele stillingene mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidspresset i et kommunalt jordmorårsverk og et jordmorårsverk på føden har ulik intensitet og ulik arbeidsbelastning. Det ville kunne være en oppside for jordmødrene å kunne jobbe begge steder, og det ville også være en fordel for fødekvinner om de under svangerskapsoppfølgingen kunne møte jordmødre i kommunehelsetjenesten som også har erfaring fra fødeavdelingen. Det er én av tingene vi ser på. Det vil kreve at man har organisasjonene med på laget, men det er én av flere ting for å beholde dem vi har.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg skal gi statsråden ros for at de øker antall utdanningsplasser med 200, men hvis vi tenker på antall sykehus i landet vårt, og tenker på ulike utdanninger, er det mange arbeidsplasser som har både 100 spesialsykepleiere og mange flere jordmødre.

Mitt spørsmål er: Når en sier ja til å utdanne flere – det synes jeg er bra – har statsråden tenkt noe på hvor vi skal rekruttere disse fra? For dette er sykepleiere som har gått i jobb i to–tre år, de må ha gjort det, og så har de kanskje opparbeidet seg lån fordi de har etablert seg. Hvordan skal de ha råd til å ta den utdanningen som vi trenger så sårt – med tanke på både lønn og sikring av hele stillinger i etterkant?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Utdanningsstillingene er sånn at man får kompetanseutvikling mens man jobber. Så er det jo de erfarne kollegaene, som har ganske mye å gjøre fra før, som også må ta et tak for å utdanne nye kollegaer. Jeg skulle gjerne ønsket meg at man hadde kommet i gang tidligere. Riksrevisjonens rapport fra 2019 var nedslående lesning. Man har ikke hatt nok fokus på å utdanne verken jordmødre eller andre spesialsykepleiere. Noen av dem har også gått inn i politikken, så det er ikke alle vi får tilbake i tjenesten med det første. Men det er viktig at vi har en sykehusøkonomi som gjør det mulig å ansette disse når de er ferdig med utdanningen. Det er jeg helt enig med representanten Olaug Bollestad i, og det kommer jeg til å jobbe for i framtidige budsjetter.

Presidenten: Replikkordskiftet er ferdig.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) []: Debatten går helt åpenbart mot slutten, men jeg har behov for å ta tak i noen av de påstandene som har kommet.

Først vil jeg si at selv om vi har mange utfordringer, har vi også mye vi skal være stolte av. Det er veldig mye som er bra. Det er veldig mange fagfolk over hele landet som gjør alt de kan for å sikre både at man har en trygg oppfølging, at man får en god opplevelse, og at man får god hjelp i etterkant. Det skal vi også ta med oss når vi snakker om dette. Det er f.eks. mange partier som i innstillingen viser til at kun fire av ti kvinner fikk besøk av jordmor innen tre dager etter at de kom hjem fra sykehuset. Da må vi huske på at det er tall fra 2020, et år som i stor grad var preget av nedstenging og korona. 2021-tallene er gledelige, for de går opp. Da er oppfølgningen på 55 pst., og det var flere fødsler. Så jeg tenker at vi skal ha med oss at noen ting også går bra.

Men når det fra representanten fra SV i denne salen kommer anklager om svik, i en sak hvor vi åpenbart er ganske enige om utfordringen og vi alle har store ambisjoner om en løsning, må jeg si at den type retorikk tar jeg avstand fra, for selv om vi har noen uenigheter i saken, har regjeringen allerede på kort tid i en ganske kaotisk situasjon vist at man evner å prioritere. Og det er om man evner å prioritere, når man f.eks. skal lage budsjett, som har betydning. Som helseministeren har vist til, kommer det over 200 flere undervisningsstillinger og 500 nye studieplasser innen sykepleie. Man har økt sykehusbudsjettene betydelig. Kommuneøkonomien er også økt betydelig, og én av de viktige tingene som har skjedd når det gjelder sykehusoverføringene, er at det er grunnbevilgningen som økes. Det er det som gjør at man kommer til å få mer penger til denne typen tjenester.

Så viser man til at man må stenge ABC-klinikken i Oslo i noen uker. Da vil jeg bare minne om at det er ganske mange i dette landet som hvert år er vant til at fødeavdelingen stenger, og da har de ikke et annet tilbud i samme kommune. For eksempel i området der jeg er født og oppvokst, er det sånn at fødeavdelingene i Harstad og Narvik veksler på å ha åpent. Det er betydelig avstand mellom de sykehusene, og de dekker et betydelig område. Det er krevende for disse kvinnene, for de må reise langt. Man må også reise langt for å få besøkt dem. Så jeg tenker at vi må ha litt perspektiv.

Retorikken kan man jo tenke over selv, men det er ikke noe svik fra denne regjeringen. Det er starten på et viktig arbeid, som vi skal følge opp, og jeg håper at vi i Stortinget langt på vei kan jobbe sammen om det.

Marian Hussein (SV) []: Jeg registrerer at representanten velger å gjenta ordet «svik» og ikke «svikt». Når man er på vakt, har man et ansvar, og når man ikke evner å følge opp de formålene og de fagre løftene man har kommet med, svikter man faktisk på løfter.

Og ja – jeg er spent på hvor mange avdelinger som må holde stengt i sommer. Vi har fått beskjed om ABC-avdelingen. Jeg har sendt et skriftlig spørsmål til statsråden om hvor mange avdelinger som kommer til å holde stengt. Det at veldig mange avdelinger tidligere har holdt stengt, betyr ikke at vi skal ta til takke med det. Og når vi får oppslag om jordmødre som faktisk ønsker å jobbe, i motsetning til veldig mange andre, som gleder seg til ferie i juli måned, vil jeg si at her er det noe som faktisk svikter, når vi ikke lytter til ansatte.

Så registrerer jeg at det ikke er første gang representanten reagerer på ordbruk, men da er vi uenige om det.

Et annet poeng om ABC er at representanten og statsråden var inne på at kvinner har fått beskjed. Det er faktisk sånn at det fortsatt er kvinner som har fått fødetilbud i den avdelingen i de sommerstengte ukene, som ikke har fått beskjed, og dette skaper mer uro for mange kvinner som trenger trygghet og forutsigbarhet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er takknemlig for denne debatten om en viktig sak, og jeg skal love statsråden at jeg kommer til å følge oppfølgingen med argusøyne.

Jeg er også veldig opptatt av at når vi skal rekruttere folk til det viktige jordmorfaget, er dette folk som har hatt praksis som sykepleiere. De skal inn i et heltids masterstudium, en mastergrad på to år med 40 ukers praksis. Derfor er jeg opptatt av vilkårene deres, slik at vi faktisk får tak i de beste folkene til å ta utdanningen.

Jeg mener at dette feltet er ekstremt viktig også for kvinnehelse, så jeg håper at vi i framtiden kan være litt spart for posisjons- og opposisjonspolitikk og kan prøve å få til noe som står over tid – som står over tid fordi norske kvinner fortjener det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 3. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel