André N. Skjelstad (V) [17:02:14 ] : Naturen er vår viktigste
fornybare karbonbaserte ressurs, og den må brukes og forvaltes på
en mest mulig effektiv og skånsom måte. Derfor må bioøkonomien være
helt sentral i et grønt skifte.
Bioøkonomien
realiseres av muliggjørende teknologier som genteknologi. Nye metoder
som genredigering er blitt pekt på som muliggjørere av teknologi
for klimatilpassing og bærekraftig transformasjon av verdens matsystemer,
bl.a. av FNs klimapanel og de vitenskapelige rådgiverne til FNs
Food Systems Summit.
EU-kommisjonen
tror genredigering kan bidra til å oppnå målene i Farm to Fork i
Green Deal, biomangfoldsstrategiene og FNs bærekraftsmål, og har
derfor varslet endringer i regelverket for genteknologi for å tilrettelegge
for grønn omstilling og økt matsikkerhet. Det er et regelverk som
også gjelder i Norge. I EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,
Horizon Europe, står det spesifikt om mat og bioøkonomi at det er
behov for å muliggjøre store framskritt innen bioteknologier som
genredigering, slik at de kan bidra til å møte de store samfunnsutfordringene
på en trygg og bærekraftig måte.
Norge har et
unikt utgangspunkt for å utnytte potensialet i CRISPR og andre genteknologier
i bionæringene. Vi har ambisiøse norske forskningsmiljøer og bedrifter
som ønsker å satse på genredigering og andre banebrytende bioteknologier
i bioøkonomien både nasjonalt og internasjonalt, f.eks. i plante-
og dyreavl, sirkulærøkonomi og utvikling av nye proteinkilder til
mat og fôr. Dessverre er rammevilkårene for dårlige for en slik
satsing. Blant annet er det for dårlig tilgang på risikokapital
som sørger for at gode ideer oppskaleres til kommersielle produkter,
og det er for lite offentlige investeringer i nødvendig infrastruktur
og kompetansebygging.
Mangel på offensiv
satsing på forskning og innovasjon innen genteknologi i Norge vil
både svekke norsk konkurransekraft innen bioøkonomi og gjøre det
vanskeligere å oppnå klima- og bærekraftsmålene i matproduksjon
og naturforvaltning. I tillegg gjør et utdatert regelverk og en
unyansert og lite kunnskapsbasert samfunnsdebatt det risikabelt
for bedriftene å satse.
Vi som politikere
bør gå i front for å utvikle en konstruktiv, kunnskapsbasert og
framtidsrettet politikk om teknologi med et stort endringspotensial.
At genteknologiutvalget arbeider med en NOU, er ingen grunn til
å vente med å ta tak i temaet her i Norge. Da vil teknologien og
politikken defineres på andre premisser. NOU-en skal på grunn av
forsinkelser ikke publiseres før i desember, kort tid før EU legger
fram et helt nytt regelverk for genredigerte planter.
Vinduet for å
påvirke EUs prosess er nå, ikke etter jul, men fordi norske beslutningstakere
ikke tør å ytre noe om genteknologi og regelverk før NOU-en er ferdig, har
Norge satt seg helt på sidelinjen. Det er svært uheldig, all den
tid EUs genteknologiregelverk er en del av EØS-avtalen og derfor
vil gjelde Norge. Det er også ekstra uheldig fordi konkrete forslag
til ny regulering som diskuteres i genteknologiutvalget, egentlig
er det EU etterspør.
Norge har derfor
en gyllen mulighet til å sette kursen mot utforming av et mer framtidsrettet
regelverk og en politikk som tilrettelegger for en teknologisk utvikling
som styrker de norske verdiene om trygg, bærekraftig, samfunnsnyttig
og etisk forsvarlig mat. Den muligheten sløser vi nå dessverre bort,
siden vinduet for å påvirke EUs lovverk er i ferd med å lukkes mens
vi fortsatt er helt tause.
Statsråd Sandra Borch [17:06:22 ] : Jeg vil innledningsvis
understreke at det temaet representanten Skjelstad tar opp her,
berører flere statsråders ansvarsområde, herunder klima- og miljøministeren,
helse- og omsorgsministeren, fiskeri- og havbruksministeren og mitt
eget departement.
På matområdet
er ansvaret for GMO delt mellom miljøforvaltningen og matforvaltningen.
Miljøforvaltningen har ansvaret for levende GMO til all bruk som ikke
skjer i laboratorier. Matforvaltningen har ansvaret for GMO som
er bearbeidet slik at det ikke er formeringsdyktig, samt merkekrav,
dyrkningsregler og godkjenning av såvarer.
Jeg er helt enig
med representanten i at genteknologi inkludert genredigering kan
spille en viktig rolle i det grønne skiftet, og ikke minst i en
bærekraftig bruk av naturen. Genene til både planter, dyr og mikroorganismer kan
redigeres, og endringen kan tilsvare det som ligger til grunn for
tradisjonell avl. Siden genredigering er en enkel og billig teknologi,
kan den innebære en demokratisering, fordi den ikke er begrenset
til store multinasjonale selskaper, men også er tilgjengelig for
utviklingsland og små virksomheter.
Det pågår nå
veldig mye bra forskning på genredigering – internasjonalt, men
også i Norge. Et eksempel er Graminor, som driver med utvikling
av norske plantesorter. Graminor deltar bl.a. i et forskningsprosjekt
hvor hovedmålet er å bygge kunnskap om genredigering. Dette gjøres
ved å forske på mulighetene for å gjøre norske poteter motstandsdyktige
mot bl.a. tørråte. Lykkes man her, kan det bety mindre avlingstap
og betydelig mindre behov for sprøyting av åkre.
Samtidig bygger
man kompetanse bl.a. om mulige utfordringer og risiko knyttet til
teknologien. I dette forskningsprosjektet er flere aktører innenfor
landbruket involvert, både akademiske fagmiljøer, som NMBU, og flere
norske avlsorganisasjoner, som Geno, Norsvin og AquaGen, som er
med på dette kompetansebyggingsprosjektet og denne innovasjonen.
Sammen med andre
produksjonsmåter er genredigering inkludert i Europakommisjonens
arbeid med bærekraftige matsystemer, som representanten også viste
til. Selv om genredigering i framtiden kan bidra med nyttige, nye
egenskaper, må avlsmål også utnytte potensialet i den eksisterende
genetiske basen, slik vi har tradisjon for i Norge.
Skal man ta i
bruk GMO som er spiredyktig, må man ha tillatelse etter genteknologiloven.
For å bli godkjent etter denne loven kreves det at GMO-en ikke medfører fare
for miljø eller helse. Videre skal det legges vesentlig vekt på
om GMO-en har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme
en bærekraftig utvikling. Det skal også legges vekt på etikk. Dette
vurderes konkret i de enkelte sakene.
Det er viktig
at teknologien brukes på en forsvarlig måte, og også å unngå uønsket
spredning av GMO-en i naturen, forgiftning eller sykdom. GMO-en
kan også fortrenge eller utrydde andre arter. Den kan videre spre genmateriale
med uønskede egenskaper, f.eks. motstandsdyktighet mot plantevernmidler
eller insektangrep. Resultatet kan bli en ubalanse i naturen, og
det er viktige hensyn å ha med seg.
Det har vært
liten etterspørsel i Norge etter GMO. Det er en restriktiv holdning
i landbruksnæringen, blant forbrukerne og i dagligvarebransjen.
Men nye undersøkelser tyder nå på at det er mer positive holdninger
til genredigerte produkter som fremmer samfunnsnytte og bærekraft,
eller fordi det blir vanskelig å få tak i produkter som ikke er
genmodifiserte.
Bioteknologirådet
kom i 2018 med en tilråding om oppmykning av regelverket for genredigering,
og at det skulle nedsettes et NOU-utvalg for å vurdere nærmere forslag
til endringer. Som representanten er kjent med, er det nedsatt et
offentlig utvalg som skal utrede spørsmålet knyttet til genteknologi,
nye teknikker og regulering av genmodifiserte organismer. Jeg ser
fram til å få forelagt det arbeidet og så vurdere endringer.
André N. Skjelstad (V) [17:11:40 ] : Det er ingen tvil om at
dette selvfølgelig blir dekket av flere departementer, men det er
ganske naturlig at det er landbruks- og matministeren som svarer
på det.
Bærekraft og
klimatilpasninger er i vinden som aldri før. Europa går foran på
dette feltet, og det vil få store konsekvenser for Norge dersom
vi ikke henger med. Taksonomien til EU, FNs bærekraftsmål og biomangfoldsstrategiene
kommer til å påvirke nordmenn, norske bedrifter og myndigheter i
en skala vi sjelden har sett. Er statsråden på banen og klar over
hvor raskt dette vil gå? Jeg blir ikke helt klok på hva statsråden
har tenkt å gjøre med bioøkonomien. Norske myndigheter bør, med
utgangspunkt i relevante diskusjonspunkter fra genteknologiutvalget,
bidra mer aktivt inn mot EU i prosessen med utformingen av et nytt
regelverk, selv om NOU-en ikke er klar.
Norge blir påvirket
av alt som skjer i EU, og vi har en statsråd og en regjering som
ikke akkurat roper på mer internasjonalt samarbeid. Da burde det
kanskje være i alles interesse at norske myndigheter på politisk
nivå og embetsnivå arbeider aktivt opp mot EU for å sikre at de reglene
som faktisk vil gjelde, også vil spille på lag med oss og den politikken
vi ønsker å utføre, og at vi kan klare å henge med på dette i tide.
Jeg forstår det
sånn at statsråden ikke ønsker å gå veldig tungt inn i saker om
genteknologi og bioøkonomi, kanskje fordi en ikke har noen sterke
ambisjoner på feltet, men jeg har likevel et konkret spørsmål til
statsråden som jeg håper hun tar seg tid til å besvare. Jeg er opptatt
av at vi begynner å ta grep, og at vi ser på verktøy vi kan bruke.
Jeg lurer på om statsråden anser at innovasjon med genteknologi,
et av de viktigste muliggjørende verktøyene for bioøkonomien, kan
støttes gjennom Bionova, dersom en kan gjøre det i henhold til fondets
formål. Det kan være interessant å høre noen tanker rundt det.
Samtidig savner
jeg litt om dette med at genteknologi vil gi store muligheter når
det gjelder å få kortreist protein – det gjelder ikke minst innenfor
landbruket, men også innenfor havbruket – som vil kunne gi en bedre
balanse. Det er bra det som Graminor holder på med, men jeg tror
vi nå er nødt til å utvide horisonten, bl.a. ved i større grad å
fokusere på kortreist protein, som jo også vil gagne den tredje
verden.
Statsråd Sandra Borch [17:14:48 ] : Det er spennende å høre
at Venstre støtter opp om regjeringens satsing på Bionova. Vi er
nå i gang med å utvikle hva Bionova skal bli, og det er nettopp
det landbruket har savnet fra dem som styrte landet for et år siden
– virkemidler til å gjøre viktige endringer på ulike områder også
innenfor dette feltet.
Jeg mener at
arbeidet med utredningen som er satt i gang, vil bidra til et godt
kunnskapsgrunnlag for å vurdere om genredigerte organismer bør reguleres
på en mindre streng måte enn tradisjonelle GMO. Det er viktig å ha
med seg at regelverket for GMO ble utviklet for 30 år siden og før
erfaringen med praktisk bruk. Det er ingen tvil om at det er et
stort behov for oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. Det er regjeringen
opptatt av å få på bordet før man vurderer eventuelle endringer.
Som representanten er godt kjent med, er arbeidet med utredningen
godt i gang og skal være ferdig innen 1. desember 2022.
Som jeg nevnte
tidligere, er GMO-regelverket utviklet for 30 år siden, lenge før
genredigering var et alternativ. I forbindelse med genredigering
må det samles kunnskap og gjøres en ny vurdering av alle hensyn
knyttet til både utfordringer og muligheter på området. Det er viktig
at vi fortsatt har et godt regelverk knyttet til GMO. Da må flere
hensyn tas. Genteknologi må brukes på en forsvarlig måte, sånn at
vi unngår spredning av uønsket GMO i naturen, forgiftning eller
sykdom, fordi det kan utfordre, redusere og i verste fall utrydde
andre arter, eller at det videre kan spre genmateriale med uønskede
egenskaper som skaper ubalanse i naturen.
Så vil jeg nevne
at det pågår aktiv forskning i Norge på genredigering. Regjeringen
jobber på tvers av flere departementer og prioriterer ressurser
til forskning og utvikling, herunder innen bærekraftig landbruk
og ikke minst havbruk. Vi følger også prosessen i EU tett og nøye.
Utredningen vil
gi et solid grunnlag for å vurdere eventuelle lovendringer, og jeg
kan forsikre representanten om at selv om det pågår et NOU-arbeid,
sitter ikke regjeringen passivt og tvinner tommeltotter i denne
saken. Dette er et spennende felt som det finnes muligheter innenfor,
men ikke minst må vi ta hensyn til de utfordringene som kan dukke
opp.
André N. Skjelstad (V) [17:18:14 ] : Normalt bruker en vel
å takke for debatten, men jeg velger å takke for dialogen i denne
sammenhengen. Jeg er enig i at dette handler om å innhente kunnskapsgrunnlag.
Det kan det ikke være noen som helst tvil om.
I motsetning
til statsråden – jeg håper jo jeg tar litt feil, at jeg kanskje
er litt mer utålmodig – mener jeg det som er gjort på Graminor,
er viktig, og det vi på mange måter ligger fremst i verden på innenfor
gener og husdyrhold, men at det nå er viktig å se på hva som er
det neste store spranget.
Det neste store
spranget må skje innenfor det som er minst bærekraftig innenfor
både havbruk og landbruk, og det er fôrkjeden med tanke på hvor
man henter protein. Da tror jeg det er helt nødvendig faktisk å
være fremst i skoene når det gjelder akkurat det å ha muligheten
til å hente inn mer kortreist protein, som også er bærekraftig.
Per i dag henter vi mye av proteinet fra mange andre deler av verden,
noe som ikke er spesielt bærekraftig, både innenfor oppdrett av
laks og innenfor fôr i form av kraftfôr til husdyr.
Derfor haster
dette. Derfor er også statsråden forhåpentligvis litt mer utålmodig
etter hvert, men det er helt nødvendig at vi nå klarer å være fremst
i skoene på dette. Dette handler om bærekraft og det ansvaret vi
har for en verden som ikke er Europa, der vi henter mye av proteinet
vårt. Derfor haster dette.
Statsråd Sandra Borch [17:20:26 ] : Jeg får vel også takke
representanten Skjelstad for en god dialog, for det er ingen tvil
om at temaet som representanten tar opp, er viktig og kommer til
å bli viktig også framover. Nettopp derfor ser jeg fram til at den
rapporten som representantens parti satte i gang arbeidet på, kommer. Den
vil også gi oss et grunnlag for å vurdere endringer.
Det er også viktig
for meg å si at GMO-regelverket har fungert godt til nå, og genteknologiloven
har i internasjonal sammenheng blitt trukket fram som et godt eksempel
på en lov som sikrer flere hensyn, som etikk, bærekraft og samfunnsnytte.
EU har også vist
interesse for denne loven og vurderer elementer av den i sin lovgivning
nå, især på bærekraft, som vurderes i forbindelse med EUs Farm to
Fork-strategi. Vi kan egentlig si at Norge er et foregangsland her.
Det er ingen tvil om at det genetiske mangfoldet representerer veldig
mange muligheter til å tilpasse planteproduksjonen til ulike vekstbetingelser,
til å avle robuste og sunne husdyr og til å gjøre skogen bedre rustet i
møte med klimaendringene.
Langsiktig og
bred avlstilnærming har blitt en internasjonal eksportsuksess for
Norge, og korn og kjøtt fra bevaringsverdige sorter og raser utgjør
nye økonomiske muligheter i nisjeproduksjon. Ved eventuell bruk
av genredigering i jordbruk, skogbruk og havbruk er det et viktig
hensyn også å begrense mulig genetisk ensretting av produksjonene,
sånn at det ikke går på bekostning av forvaltningen av det genetiske
mangfoldet.
Helt avslutningsvis
i denne dialogen vil jeg si at det ikke er noen tvil om at det er
mye bra og spennende som skjer på området. Det blir viktig i dette
videre arbeidet å ivareta alle hensynene, som både bærekraft, etikk
og ikke minst samfunnsnytte, noe vi forhåpentligvis får flere svar
på når rapporten blir levert. Jeg håper dette ikke er siste gangen
jeg og representanten diskuterer et viktig tema for muligheter,
hvor vi også må være bevisste på de utfordringene det gir oss.
Presidenten: Presidenten
er ganske sikker på at det blir flere anledninger.
Debatten i sak
nr. 13 er avsluttet, og dermed er også dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen
ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.