Stortinget - Møte tirsdag den 3. mai 2022

Dato: 03.05.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 264 S (2021–2022), jf. Dokument 8:140 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:49:26]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om løpende opptak til barnehageplasser (Innst. 264 S (2021–2022), jf. Dokument 8:140 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og for rask og ryddig behandling av saken. Det ble avholdt skriftlig høring, og vi fikk fire innspill.

Det er bred enighet om betydningen av full barnehagedekning og viktigheten av at alle barn får tilbud om plass i barnehage også framover, og komiteen ser at det kan være utfordringer for familier som ikke får plass til sine barn.

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener også at det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det, får hjelp tidlig.

I det videre vil jeg redegjøre for Høyres syn i saken.

Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det er viktig at barn opplever trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Vi ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet.

Vi er enig med forslagsstillerne i at dette er et viktig tema med stor betydning for familier og for samfunnet. Det er ulike modeller i kommunene. Flere kommuner har løpende opptak eller fleksible opptak til barnehage, og det bør vurderes hvordan kommunenes og barnehagenes fleksibilitet og selvstyre kan videreutvikles for å sikre dette.

Når vi ikke støtter dette forslaget i dag, er det fordi innføring av plikt til løpende barnehageopptak i hele landet vil få store budsjettmessige konsekvenser, og dette er et forslag som må vurderes i tråd med ordinær budsjettprosess.

Barnehagen er en svært viktig arena for tidlig innsats. Kvalitet i tilbudet, mangfold og valgfrihet er viktig for å gi ulike barn like muligheter.

Høyre vil ha et samfunn som setter menneskene foran systemet. Når det offentlige samarbeider med private aktører, spiller de hverandre bedre.

Vi må bruke de gode kreftene i samfunnet. Vi ønsker både offentlige og private barnehager velkommen. Det viktigste for Høyre er at barnehagene har god kvalitet. Høyre mener at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å velge barnehage for sine barn. Derfor vil vi jobbe hardt for å beholde den norske barnehagemodellen, for likebehandling, mangfold og kvalitet.

Elise Waagen (A) []: Vi er alle enige om at vi skal ha gode barnehager med god kvalitet som skaper gode hverdager for ungene våre.

Utvidelsen av antall barnehager og rett til barnehageplass har vært et av de største frihetsprosjektene innen familiepolitikken i moderne tid. Med barnehageforliket i 2003 fikk vi en historisk utbygging av barnehageplasser, med lovfestet rett til plass til ettåringer, sånn at de skulle være sikret barnehageplass, og vi fikk maksprisen, sånn at familier skulle ha råd til å sende ungene sine i barnehagen.

I dag er det sånn at 93,4 pst. av alle barn mellom ett og fem år har barnehageplass. Barnehageplass er viktig, ikke bare for familielogistikken, men også for ungene og hvordan det går med dem senere i livet. Med lek, læring, sosiale ferdigheter og motorisk utvikling i barnehagen er det viktige grunnlag som legges.

Det å sikre nok barnehageplasser til alle barn er en viktig del av nettopp det å gi våre unger like muligheter, og også av likestillingspolitikken. Representantforslaget vi behandler i dag, omhandler en lovbestemt ordning for kontinuerlig opptak ved barnehager i Norge. Barnehageplass akkurat når man trenger det, er selvsagt det ideelle, men det å innføre et nasjonalt pålagt løpende opptak til barnehage, som Fremskrittspartiet nå tar til orde for, vet vi er et kostbart tiltak. Anslagsvis vil det koste 6,6 mrd. kr, og det er kanskje derfor vi heller ikke finner tallet igjen i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter.

Det sier seg selv at når et tiltak er så kostbart, vil det gå ut over andre tiltak. En utvidelse må skje gradvis og kontinuerlig. I mellomtiden er det andre viktige tiltak som også skjer på barnehagefeltet for å inkludere flere barn. Vi vet at det er kommuner som har løpende opptak i dag, og som klarer å praktisere det på en god måte. Det er fint.

Fra 1. august skal vi tilbake til 2005-nivå når vi nå skal få en ny makspris i barnehagen. Etter åtte år med økning i barnehageprisen skal den nå ned igjen, og det er også et viktig bidrag for å inkludere flere unger i barnehagefellesskapet.

Regjeringen er i gang med en ny kvalitetsstrategi for barnehagene, nettopp for å heve kvaliteten og fordi den forrige regjeringens ambisjoner ikke var høye nok. Vi er i gang med mye viktig arbeid på barnehageområdet, nettopp for å gi det beste utgangspunktet til ungene våre og inkludere flere barn i barnehagefellesskapet. En ideell løsning hadde selvsagt vært barnehageplass når man trenger det, men 6,6 mrd. kr er mye penger.

Torleik Svelle (Sp) []: Norsk barnehagepolitikk de siste 20 årene har vært en suksessfortelling. Det har vært en fortelling om at vi har skapt brede politiske forlik som har vært til det beste for landets barn, og de beslutningene vi tok for mange år siden – jeg var ikke med, men mange andre – har gitt resultater, for i 2021 hadde 93,4 pst. av barn mellom ett og fem år barnehageplass. Det skal vi være stolte over.

Så er det slik at når man driver med politikk, skal man være stolt og man kan være fornøyd, men man er aldri ferdig, for man kan alltid gjøre ting enda lite grann bedre. Selv om den norske barnehagen er god, kan den bli bedre. Derfor har regjeringen en ambisjon om både å sikre flere barnehageplasser og at de har enda høyere kvalitet. Det er viktig for oss at familier og folk rundt omkring i hele landet både kommer raskt tilbake igjen til jobb etter de har fått barn, og får den friheten som en barnehageplass gir.

Essensen av politikk handler om prioriteringer. Også denne saken handler om prioriteringer, for vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort prioriteringer som f.eks. fører til at barnehageplassen blir billigere. Barnehageplassen blir hele 4 956 kr billigere for dem som har to barn. Det er en prioritering som monner, men vi er ikke ferdig der. Denne regjeringen har videre ambisjoner, og derfor har vi varslet at vi vil gjøre tiltak som gjør det enda billigere og kanskje gratis for dem som har tre barn.

Som det ble nevnt tidligere i denne salen, er ikke det store tallet på 6,6 mrd. kr, som løpende barnehageopptak koster, å finne igjen i Fremskrittspartiets alternative budsjett, så jeg lurer jo selvfølgelig på hva slags tryllehatt de hadde tenkt å bruke for å finne de pengene.

Denne regjeringen gjør prioriteringer, og det fører til det beste både for folk og for barn i barnehagen.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg vil begynne med å ta opp Fremskrittspartiets tre forslag i denne saken. Forslagene nr. 1 og 2 er forslag som fremmes sammen med Venstre.

I 2001 gikk bare seks av ti barn i alderen ett til fem år i barnehage, og hele 30 000 barn ventet på barnehageplass. Det var store forskjeller på barnehagedekning og foreldrebetaling i kommunene. De private barnehagene hadde ikke krav på offentlige tilskudd. Barnehageforliket i 2003 kom på plass etter initiativ fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og var en milepæl i norsk barnehagepolitikk. Vedtaket markerte starten på en tverrpolitisk barnehagesatsing som har vart i nesten 20 år.

Forliket, som samtlige partier på Stortinget stemte for, sikret likebehandling av private og offentlige tilbydere og la til rette for en rask utbygging av barnehagekapasiteten i hele Norge. Barnehageforliket har i årene etter 2003 dannet grunnlaget for norsk barnehagepolitikk, og de sentrale målsettingene Stortinget har jobbet etter, stammer fra denne avtalen.

Et av disse målene var full barnehagedekning, og den lovfestede retten til barnehageplass ble innført i 2009. I 2020 var andelen barn som hadde barnehageplass, økt til hele 92,8 pst. Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass. Dersom barnet fyller ett år i løpet av august det året de søker om plass, har barnet rett til å få plass innen utgangen av august.

I dag har de aller fleste kommuner ett barnehageopptak. Med dagens ordning risikerer kvinner å måtte gå i ulønnet permisjon i opptil et halvt år dersom barnet er født i feil måned. Når på året man føder, skal ikke ha noe som helst å si for når man får barnehageplass. En nylig undersøkelse fra Nav viser at halvparten av alle kvinner tar ulønnet permisjon. Mangel på tilgjengelige barnehageplasser etter endt permisjon er en viktig årsak til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon. Som vi nylig kunne se på TV 2, er det ofte den i forholdet med lavest inntekt, som dessverre ofte er mor, som blir nødt til å ta ut den ulønnede permisjonen.

Fremskrittspartiet er et parti som er tuftet på handlekraft. Vi mener tiden er overmoden for å endre dagens barnehageopptak. Bare i reduksjon av kontantstøtte som følge av at flere får barnehageplass, anslår departementet en besparelse på hele 750 mill. kr, og det sier litt om omfanget og hvor mange som går i ulønnet permisjon fordi de venter på barnehageplass.

Fremskrittspartiet tror på at det er familiene som vet best hva som er bra for deres familie. Noen velger av fri vilje å være hjemme med barnet, mens andre vil raskt ut igjen i jobb. Det er viktig at de som da vil ut igjen i jobb, skal kunne få en barnehageplass, og at den står klar når de er klare til å komme ut igjen i arbeidslivet.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den massive utvidelsen av barnehagetilbudet vi har sett over det siste tiåret, er en stor velferdsreform som vi bør være stolte av i Norge. I barnehagene får barna en god start. Gjennom lek og utvikling blir man veiledet av dyktige ansatte, og det på barnas premisser. Det at alle barn får plass i barnehagen, er i tillegg selvfølgelig også viktig for likestillingen, for at begge foreldre kan komme ut i jobb.

Men vi må fortsatt gjøre tilbudet enda bedre, og det er et stort problem at mange familier må vente opptil et halvt år for å få barnehageplass. Derfor ønsker SV å innføre løpende opptak til barnehagen, men det er mye som må på plass før det er både mulig og klokt å gjøre et vedtak om akkurat det. Særlig bemanningssituasjonen i barnehagene må bedres først.

Kunnskapsdepartementet har beregnet at løpende barnehageopptak vil kreve 25 000 nye barnehageplasser. Et rullerende opptak til barnehagene vil bety at om lag 4 000 barn skal tilbys barnehagestart hver måned. Det betyr at barnehagene enten må oppbemannes og at det må tilsettes flere barnehagelærere, eller at flere barnehageplasser vil stå tomme gjennom mesteparten av året. Derfor er vi enige med bl.a. Utdanningsforbundet, som sier at det vil være feil først å prioritere en slik massiv økning i kapasitet før man får på plass den grunnleggende kvaliteten.

Sektoren er allerede alvorlig underbemannet. Ansatte i barnehagene melder om at de ikke strekker til og er utslitte, og da må vi løse utfordringene med bemanning, kompetanse og lederressurser først. Derfor har da også SV denne våren allerede fremmet et forslag i Stortinget om nasjonale tiltak for å hjelpe kommunene med å bemanne opp, så da er det bare å sette i gang. Så kan vi også til slutt få løpende opptak.

Abid Raja (V) []: I mars ble det kjent at andelen mødre som tar ulønnet permisjon, økte kraftig etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker i 2018, fra 30 pst. i 2018 til 48 pst. i 2021. Det er også en økning blant menn, men tallet er langt mindre: fra 5 pst. til 11 pst.

Økt uttak av ulønnet permisjon er ikke et problem i seg selv. Familier som har mulighet, lyst og råd til å være lenger hjemme med barnet sitt enn perioden de mottar foreldrepenger, skal ha frihet til å velge det. Det er likevel et problem dersom foreldrene tvinges inn i en slik situasjon, f.eks. fordi det ikke finnes barnehageplass tilgjengelig. Det er også en samfunnsutfordring at så mange flere kvinner enn menn velger ulønnet permisjon.

Kvinnene taper på dette. Det er allerede et lønnsgap mellom menn og kvinner i Norge. Velger man ulønnet permisjon, mister man – i tillegg til inntekt – pensjons- og sykepengerettigheter. I tillegg bidrar det skjeve uttaket av ulønnet permisjon til å forsterke en trend der kvinners karrieremessige utvikling går saktere. Det er ikke bra.

Det er viktig at offentlige velferdsordninger støtter opp om viktige verdier som likestilling. Derfor er en tredelt foreldrepermisjon viktig. At far har fått en historisk høy kvote, bidrar til at menn tilbringer mer tid hjemme med barna når de er helt små. Det betyr ikke minst mye for hvilke holdninger og rollemodeller barna får – og det kunne vi ha sagt veldig mye om, president.

Barnehagen er en viktig arena der barn får utvikle seg i trygge og stimulerende omgivelser, finner venner, leker og lærer. Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som får lite språkstimulering hjemme, utvikler et godt norsk ordforråd og begrepsforståelse før skolestart. Tidlig barnehagestart virker forebyggende og gir lavere sannsynlighet for behov for språktiltak i skolen, spesielt for barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn.

Dagens regelverk for barnehageopptak er bedre enn noen gang, men fortsatt urettferdig. Det er både upraktisk for familiene og noe som trekker likestillingen i feil retning.

Familier med foreldrepermisjon som går ut mellom desember og august, må i dag gjerne gå uten barnehageplass fram til de har rett på det i august det året barnet fyller ett år – eller to år, for desemberbarnas del. Dagens system slår skjevt ut fordi foreldrene med vinterbarn må leve med langt større usikkerhet og økonomisk byrde enn foreldrene til sommerbarn. Jeg har selv barn i to slike kull.

Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passer staten. Derfor fjerner innføring av barnehagegaranti fra foreldrepermisjonen er ferdig, et av de siste hindrene som gjør at barna holdes utenfor barnehage selv om foreldrene ønsker å benytte tilbudet. Det vil legge til rette for at flere familier kan ha begge foreldre i arbeid – ett skritt i retning mer likestilling.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror de fleste i denne salen kan være enige om at en god målsetting er å arbeide for å tilby barnehageplass fra tidspunktet familiene har behov for det og ønsker det.

En utvidelse av retten til plass slik at alle barn har rett til plass fra barnet fyller ett år eller fra endt foreldrepermisjon, vil være positivt for både barna og foreldrene. Det bidrar til at foreldrene kan komme raskere tilbake i arbeid, og til at barn kan begynne tidligere i barnehagen.

Det er også et tiltak som etter alt å dømme vil føre til et mer likestilt samfunn, når vi vet at det vanligvis er kvinner som tar ut ulønnet permisjon mens foreldrene venter på barnehageplass.

Selv om jeg mener intensjonen med forslaget er god, må jeg samtidig understreke at utvidelse av retten til plass er et kostbart tiltak. Kunnskapsdepartementet anslår at en utvidelse slik at alle barn får rett til plass fra måneden de fyller ett år, vil koste om lag 6,6 mrd. kr. Denne kostnaden er så høy at jeg har problemer med å se hvordan vi kan finne penger til å finansiere det slik situasjonen er i dag.

I tillegg vil 25 000 nye barnehageplasser stille krav til den pedagogiske virksomheten i barnehagen. De fleste barnehager er ikke rigget for løpende opptak gjennom hele året. Jeg tror derfor at vi sammen med sektoren bør tenke nøye gjennom hvordan vi best kan løse utfordringene knyttet til tilvenning, bemanning og stabilitet i barnegruppen, før vi utvider retten til plass.

For å gjøre barnehagetilbudet mer tilgjengelig for alle lovet vi i Hurdalsplattformen å sette ned maksprisen i 2022. Fra 1. august reduseres maksprisen til nivået fra barnehageforliket. Vi vet at det i dag er mange kommuner som gjør et godt arbeid for å gjennomføre fleksible barnehageopptak, f.eks. gjennom løpende barnehageopptak eller flere opptak i løpet av året.

I statsbudsjettet for 2022 har regjeringen styrket kommuneøkonomien. Det kan gi rom for at flere kommuner kan tilby tidlig oppstart i barnehagen. I tillegg arbeider vi med å gi kommunene bedre mulighet til å tilpasse barnehagetilbudet ut fra lokale forhold og behov. Gjennom arbeidet med ny kvalitetsstrategi for barnehagene skal vi også se nærmere på hvordan barnehagehverdagen kan organiseres bedre.

Dette vil bidra til å legge til rette for at kommunene som ønsker det, kan prioritere mer fleksible barnehageopptak og tilby barnehageplasser tidligere enn de har hatt mulighet til fram til nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for et godt innlegg fra statsråden. Jeg opplever at vi deler intensjonen om at flest mulig skal få plass i barnehage fortest mulig. Det vil bidra til beste for samfunnet og den enkelte familie. Så er det, som statsråden sier, og som vi vet, kostbart. Vi vet samtidig at noen kommuner har løpende opptak, og mange kommuner har flere opptak.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvordan kan vi bidra til å øke fleksibiliteten, slik at flere kommuner kan ha flere barnehageopptak, til beste for barn og familier? Er det planer for det? Og hvordan vil statsråden gjøre det?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror noe av det representanten Øvstegård var inne på i sitt innlegg, er noe av kjernen her, nemlig at kommunene ønsker å være fleksible og tilby plasser raskt, men er helt avhengig av å få bemanning og kvalitet på plass parallelt. Jeg tror at det å styrke kommuneøkonomien kan bidra til noe mer fleksibilitet og sørge for at kommunene har anledning til å løpe den risikoen det er å ha løpende opptak eller flere opptak i løpet av et år, fordi det gir større usikkerhet for om man får fylt alle plassene.

Jeg tror også arbeidet vi gjør med tanke på kvalitet, dialogen mot sektor i spørsmålet om hvordan vi kan øke bemanningen, og også det å hele tiden jobbe for at flere skal søke seg til barnehagelærerutdanningen, er viktig.

Jeg tror vi må klare to ting på én gang: å øke inkluderingen av barn i barnehagen, samtidig som vi også jobber kontinuerlig med å utvikle kvaliteten i barnehagen. Disse to tingene vil sannsynligvis gjøre det bedre for barn å gå i barnehagen i framtiden og sørge for at flere er med.

Abid Raja (V) []: Mens regjeringen er veldig opptatt av å stramme inn på private barnehager, er jeg overbevist om at foreldrene er mest opptatt av innholdet i barnehagen, av kvaliteten på uteområdene og av at de får plass i barnehage når de trenger det. Barn tror jeg heller ikke bryr seg om om barnehagen er privat eller offentlig.

I dag diskuterer vi Fremskrittspartiets forslag til opptak, men vi skal om noen uker også diskutere Venstres modell. Foreldrene, folket og heldigvis også Stortinget er opptatt av disse spørsmålene. Det er veldig bra. I Hurdalsplattformen står det derimot ingenting om opptak til barnehage, meg bekjent. Spørsmålet til statsråden er: Vil regjeringen i løpet av denne fireårsperioden ta noen initiativ for å sikre at barn får tilbud om barnehageplass når de trenger det? I så fall: Hvilke initiativ kan vi vente oss?

Statsråd Tonje Brenna []: Det kunne høres ut på representanten Rajas innlegg som at det å stramme inn overfor de private barnehagene ikke er en del av det å øke tilgjengeligheten og kvaliteten i barnehagene våre. Hele begrunnelsen for de innstrammingene som gjøres, er at mer av pengene vi bevilger til barnehage, nettopp skal brukes i og for barnehagene. Det er en viktig del av det å sikre at f.eks. penger kan gå til økt bemanning, kvalitetsutvikling eller andre prosjekter som gjør det bedre å gå i barnehage. Jeg tror at grepene vi tar overfor de private barnehagene, vil bidra til at mer penger blir værende i sektoren, og gjennom det også øke kvaliteten. Og jeg tror også at ved å styrke kommuneøkonomien, vil flere kommuner ha mulighet til å tilby barnehageplasser tidligere enn det retten til barnehageplass tilsier.

Utover det har jeg ikke tenkt å nødvendigvis avsløre alle mine gode planer for barnehagene for Stortinget på stående fot, men jeg ser fram til videre diskusjon med Stortinget.

Abid Raja (V) []: Det kunne høres ut, av statsrådens innledende del av svaret, som at det var slik at dersom man strammer inn overfor de private barnehagene, vil det kunne føre til at det blir mulighet for økt opptak og oftere opptak. Jeg ser ikke helt den sammenhengen. Når man strammer inn overfor dem som gir et stort mangfold og antall barnehageplasser, hvordan vil det sikre at barn får tilbud om barnehageplass når man trenger det, og at det blir løpende opptak? Vil statsråden forklare hvordan det logisk henger sammen – at det å stramme inn på de private barnehagene vil gi flere opptaksmuligheter for barna?

Statsråd Tonje Brenna []: Det jeg sa helt presist, var at det at vi sørger for at mer av pengene bevilget til barnehage blir værende i sektoren, kan bidra til økt kvalitet fordi mindre penger forsvinner ut av barnehagesektoren. Og jeg sa helt tydelig at parallelt med at vi styrker kommuneøkonomien, kan det bidra til at flere barn kommer inn i barnehage.

Jeg er helt overbevist om at det er de to ambisjonene vi alle har for barnehagen, at flere skal ha mulighet til å delta. Det handler om pris, og det handler opplagt om tilgjengelighet. Men grepene overfor de private barnehagene handler først og fremst om at penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage, og det er jeg helt sikker på bidrar til å øke kvaliteten på barnehagetilbudet.

Abid Raja (V) []: Jeg ser ikke helt logikken her. Så vidt jeg vet, kommer de private barnehagene i undersøkelser ut med høy kvalitet i flest tilfeller, iallfall i gjennomsnitt høyere enn de offentlige barnehagene, og det statsråden sier, er at ved å stramme inn på de private barnehagene vil man kunne oppnå høyere kvalitet. Det er iallfall en logisk brist, når vi vet at foreldrene rapporterer høyere tilfredshet, og i undersøkelser har de private barnehagene kommet ut med høyere kvalitet, så slik sett henger egentlig ikke resonnementet på greip.

Men hovedspørsmålet mitt, som jeg ikke har fått svar på, er om regjeringen kommer til å ta noe initiativ for å sikre at barn får tilbud om barnehageplass når de trenger det, i løpet av denne perioden. Slik jeg forstår det, kan vi ikke vente oss slike initiativ fra regjeringen.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er i så fall en forholdsvis vid tolkning av svaret jeg ga på spørsmålet, nemlig at jeg ikke nødvendigvis akkurat nå kommer til å avsløre hvilke ting vi eventuelt måtte jobbe med innen det temaet. Så mener jeg at det også er på grensen til å ønske å misforstå svaret mitt, for at de private barnehagene får høy score blant foreldrene på kvalitet, er veldig, veldig bra, men tenk hvor høy score en kan få på kvalitet hvis mer av pengene blir værende i sektoren. Det var jo hele mitt poeng – og grunnen til at mange av oss er opptatt av å stramme inn reglene overfor de private barnehagene – at penger bevilget til barnehage skal gå til barna og barnehagene.

Så brukte representanten Raja selv et eksempel med at foreldre er mer opptatt av kvaliteten på uteområdet enn av hvem som driver barnehagen. Vel, et av grepene vi tar i de nye reglene for de private barnehagene, er bl.a. å sørge for at barnehager har et dedikert uteområde. Så disse tingene henger opplagt sammen, og det er ingen grunn til å skille dem fra hverandre.

Tore Vamraak (H) []: Jeg deler statsrådens oppfatning av at det er en vilje ute i kommunene til å tilby flere barn en barnehageplass gjennom året. Samtidig vet vi at kommunene er nødt til å forholde seg til det regelverket som gjelder – et regelverk som har til hensikt å sikre god kvalitet til alle brukerne av barnehagen, men som også nødvendigvis i sin form er utformet med en viss rigiditet. Mitt spørsmål er derfor om statsråden er villig til å se på om regelverket rundt bl.a. bemannings- og arealnorm kan mykes noe opp for å sikre at flere barn kan få tilbud om plass i løpet av året.

Statsråd Tonje Brenna []: Vi sier i Hurdalsplattformen at vi skal ha en gjennomgang av normene for å se at de virker etter hensikten, og se på hva som kan bli bedre. Jeg forstår spørsmålet fra representanten Vamraak på den måten at det hele tiden er et dilemma mellom å øke kapasiteten og samtidig få kvaliteten til å henge med. Jeg tror at våre kommuner og våre barnehager er så forskjellige, barnekullenes størrelse er så ulik, og hvor mye kommunene har å gå på innenfor hvert enkelt barnehageår, er såpass ulikt at det å lage en absolutt og bestemt felles plan for landet for hvordan man eventuelt kan sørge for at flere får løpende barnehageopptak, er jeg ikke i stand til å si på stående fot er en klok tilnærming. Men jeg tror, som jeg sa tidligere, at det å jobbe jevnt og trutt med å øke kvaliteten og samtidig sørge for at kommunene har økonomi til å ha fleksibilitet til å tilby barnehageplasser til flere tidligere, er to viktige grep vi gjør på området. Og så håper og tror jeg at vi skal få diskutere barnehagekvalitet og inntak veldig mange flere ganger i tiden som kommer.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Vamraak (H) []: Forslagsstillerne tar i representantforslaget opp et tema som opptar mange av oss som er eller ønsker å bli småbarnsforeldre. Det å ha en rett til barnehageplass fra barnet fyller ett år, ville vært en stor lettelse i en bekymringsfull småbarnstid.

Jeg har selv en sønn som ble født i februar i år, og som dermed ikke vil ha rett på barnehageplass før han er halvannet år gammel. Jeg og min familie skulle gjerne sett at vi hadde rett til barnehageplass når min sønn fyller ett år og et år med betalt foreldrepermisjon dermed er over.

Jeg vil likevel ikke stemme for forslaget som er fremmet fra Fremskrittspartiets representanter, fordi forslaget er altfor kostbart. Det vil i henhold til statsrådens svarbrev koste 6,6 mrd. kr hvert år å gi en landsomfattende rett til barnehageplass fra fylte ett år.

Under regjeringen Solberg ble retten til barnehageplass utvidet fra at barnet måtte være født før utgangen av august, til at også barn født til og med november har rett til barnehageplass. Det har gitt større fleksibilitet for barnefamiliene. Å gi barn født i juni rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år er imidlertid åpenbart en kostbar løsning med dagens system. I dag må barnehagen opprette en tom plass ved oppstart i august, en plass som blir stående tom, men med fulle kostnader til bemanning og arealer gjennom hele året fram til plassen tas i bruk noen få uker fra juni måned.

Dette er dårlig ressursutnyttelse. Vi kunne sett for oss andre og mer fleksible og hensiktsmessige løsninger. Vi kunne sett på gjennomsnittsberegninger gjennom året av krav til personale og arealer, vi kunne sett på når på året barna faktisk fyller tre år og har behov for større arealer, og vi kunne sett på andre fleksible løsninger for å gi flere kommunale og private barnehager muligheten til å tilby ledige plasser til barn født på «feil» tid av året. Men slike vurderinger er dessverre ikke tatt opp i representantforslaget og er derfor heller ikke vurdert i statsrådens uttalelse eller i komiteens behandling av representantforslaget. Høyres representanter stemmer derfor for komiteens innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel