Geir Pollestad (Sp) [13:49:12] (ordførar for saka): Bakteppet for denne saka er svært dystert – krigen i Ukraina, lidingane me ser, og ikkje minst alt det me ikkje ser, ein flyktningstraum som me sjeldan har opplevd. Samtidig har me opplevd ei akutt forverring av den sikkerheitspolitiske situasjonen.

I denne proposisjonen føreslår ein å løyva 14,4 mrd. kr til tiltak som er direkte knytte til krigen i Ukraina og konsekvensane av denne. Det er fordelt på sivil og militær beredskap. Det er fordelt på mottak av flyktningar og noko støtte til spesielt ramma næringsliv. Det er saker som hastar, og me har eit nært føreståande revidert nasjonalbudsjett som kjem 12. mai. Så dette er ikkje ein ekstraordinær budsjettrunde. Det er andre ting også knytte til Ukraina-krigen som vil verta handterte i revidert nasjonalbudsjett, bl.a. spørsmål knytte til helse.

SV og Høgre i komiteen støttar i det heile forslaga frå regjeringa og det opplegget som Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har lagt fram. Dei andre partia støttar subsidiært desse forslaga. Sjølve inndekninga til dette vil verta teken i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen har likevel peikt på nokre Ukraina-relaterte saker som ein understrekar i merknads form er viktige inn mot revidert budsjett. Det gjeld barnefagleg kompetanse i asylmottak. Det gjeld krisesentera. Det gjeld utlånsordninga for sports- og aktivitetsutstyr, og det gjeld tiltak for å styrkja politiets arbeid mot menneskehandel. Alt er viktige og relevante saker som regjeringa får vurdera og koma tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Eg ønskjer å takka komitéfleirtalet for samarbeidet. Me inviterte til at det skulle verta gjeve innspel. Det har fleire parti nytta seg av, og me har så langt som mogleg prøvd å koma dei i møte utan at det skal verta ein ny budsjettrunde.

Når det gjeld flyktningstraumen, skal me møta folk med varme og omtanke, men me skal også sikra at me har kontroll. Kommunane bad om å få ta imot 35 000 flyktningar. Det er eit svært høgt tal. Eg ønskjer å takka kommunane for at dei var så imøtekomande som det dei har vore. Det er brukt mykje pengar i 2022 for å handtera ulike kriser, men me skal gjera det innanfor ramma av trygg økonomisk styring, og det legg denne proposisjonen og behandlinga av han opp til.

Lise Christoffersen (A) [14:03:40]: Dette er en sak vi gjerne skulle vært foruten. Bakteppet er at det igjen er krig i Europa. Hvem kunne forestilt seg det bare for noen få måneder siden? Innstillinga i saken viser at samtlige partier i Stortinget har tatt det på alvor. Norge må bidra med sitt. Vi må ta imot vår del av flyktningene fra Ukraina. Det er behov for raske tiltak når det gjelder vår egen militære og sivile beredskap. Vi stiller oss bak de europeiske økonomiske sanksjonene mot Russland, samtidig som de norske bedriftene som rammes hardest, trenger vår oppmerksomhet og samfunnets støtte.

Regjeringa gjør i denne saken noe så uvanlig som å be Stortinget godkjenne bruk av 14,4 mrd. kr uten forslag til inndekning. Så er det også en helt ekstraordinær situasjon. Noen utgifter løper nå uavhengig av dato, men regjeringa må ha fullmakt fra Stortinget til å bruke disse pengene.

Jeg retter derfor en stor takk til opposisjonspartiene, som alle har bidratt til at regjeringas forslag får bred tilslutning i Stortinget. Uten det ville første anledning vært behandlingen av revidert budsjett i andre halvdel av juni. Da ville Norge havnet sørgelig bakpå i forhold til andre land og de tingene som haster i forbindelse med krigen.

Forrige uke hadde statsministeren redegjørelse i Stortinget om krigen i Ukraina. Samtidig satt noen av oss i Europarådets parlamentarikerforsamling og vedtok anbefalinger til våre respektive regjeringer om å gi full støtte til Ukraina. Jeg er glad for at Stortinget følger opp det i dag. Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok samtidig enstemmig en oppfordring til våre regjeringer om å støtte det arbeidet som nå pågår for å forberede en framtidig straffesak mot de ansvarlige for menneskerettsbruddene i Ukraina. Det handler om dokumentasjon og sikring av bevis for en framtidig framstilling av Putin og hans innerste krets for et internasjonalt tribunal eller via universell jurisdiksjon, der også Norge kan bidra.

Ingen kan være uberørt av meldinger om grove overgrep mot sivile i Ukraina, bombing av boligområder, tortur, voldtekter, rene henrettelser av forsvarsløse mennesker. Det pågår altså nå et viktig arbeid med å dokumentere slike menneskerettsbrudd i regi av riksadvokaten i Ukraina, med støtte fra kriminalteknikere og frivillige organisasjoner. Norge må også støtte dette arbeidet.

I mellomtida må vi bidra til å gi de ukrainske flyktningene et trygt og godt sted å søke tilflukt, der de blir mottatt på beste måte. Vi må styrke egen beredskap, men samtidig ta hensyn til at vi er en grensestat, der det er i alles interesse at vi opprettholder kontakt, uten å kompromisse på menneskerettigheter.

Tina Bru (H) [14:12:07]: Den 24. februar markerer en svart dag i europeisk historie. Putins krig i Ukraina fører med seg umenneskelige lidelser. Ukrainere ser byene og hjemmene sine bli bombet i stykker, millioner har lagt ut på flukt, og de ofrer livet sitt i kampen for å holde Ukraina fritt.

Derfor er det helt riktig å bruke penger på å håndtere konsekvensene av krigen også her hjemme i Norge. Kommunene våre skal gjøre en stor innsats for å bosette ukrainske flyktninger. Barnehager og skoler skal ta imot ukrainske barn og unge og gi dem et godt opplæringstilbud. Frivilligheten stiller opp med ekstra tilbud, og det er behov for å styrke Forsvaret og den sivile og militære beredskapen.

Det samme gjorde vi under flyktningkrisen i 2015. Alle kriser krever krisetiltak, men vi kan ikke behandle krisepakker som ordinære budsjetter hvor alle partier skal forhandle inn diverse hjertesaker for å kunne gi støtte til helt nødvendige utgiftsøkninger.

Nettopp derfor var Høyre tidlig ute med å garantere flertall for regjeringens forslag. Det er synd at regjeringspartiene ikke ville være med på det, men heller snakket med SV og lovet bort enda mer penger. For hver krone vi bruker, må noe annet kuttes, eller oljepengebruken må økes. Høyres bekymring er at overbudspolitikk i Stortinget vil skape et enda større press på norsk økonomi. Rentene er allerede varslet å øke. Bruker vi for mye penger, er det faktisk slik at vanlige folk og bedrifter raskt må plukke opp regningen gjennom høyere renter.

I likhet med Støre-regjeringen brukte også Solberg-regjeringen ekstra penger på helt nødvendige tiltak under forrige flyktningkrise. Men vi foreslo samtidig hvor pengene skulle hentes fra, og vi dekket inn det meste ved å omprioritere på budsjettet. Pakken vi la frem den gangen, var på 9,5 mrd. kr, og kun 1,2 mrd. kr ble tatt fra oljefondet. Det er uten tvil uheldig at regjeringen bare har lagt frem forslag til utgifter, uten å foreslå hvor pengene skal hentes fra.

Høyre mener det er helt riktig å bruke penger på å kompensere for konsekvensene av krigen. Derfor sto vi altså klare til å gi full støtte til regjeringens forslag, for det er nemlig en viktig forskjell på det vi må bruke penger på, og det det hadde vært fint å bruke penger på.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er medforslagsstiller til.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:17:21]: At Stortinget nå blir enig om å bevilge mer penger for å hjelpe flyktninger og styrke Forsvaret, er en logisk konsekvens av en krigshandling i vårt nærområde. Fremskrittspartiet er selvfølgelig helt innstilt på å legge til rette for mottak og god håndtering av kvinner og barn som må flykte fra Putins angrep på et fredelig naboland. Angrepet og krigen i Europa har også blitt en alvorlig vekker, både for Norge og for resten av Europa, for den viser at fred i Europa er ikke noen selvfølge. Fravær av krig krever et sterkt forsvar, og en tydelig og konsekvent sikkerhetspolitikk og et sterkt forsvar hever terskelen for krig og setter oss i stand til å forsvare oss hvis nødvendig.

Fremskrittspartiet mener derfor det er nødvendig å styrke Forsvaret utover det som regjeringen nå har foreslått, som er relativt små tiltak som kan gjennomføres raskt. Men vi er nødt til å ta en større diskusjon om hvordan vi styrker Forsvaret for å bygge opp en tilstrekkelig beredskap for å være beredt hvis nødvendig. La oss håpe at vi ikke kommer i en slik situasjon, men det er alltid den forsikringspremien vi må betale.

Fremskrittspartiet har foreslått å styrke grensekontrollen utover det som er foreslått fra regjeringen. Det er fordi vi deler politiets bekymring for at mennesker på flukt gjennom Europa kan bli utnyttet av personer med onde hensikter, og derfor må vi ha en bedre grensekontroll.

I sum er det stor enighet om hovedlinjene i det som er regjeringens forslag, konsentrert rundt flyktninger og beredskap. Det Fremskrittspartiet savner, er at man i større grad hadde fanget opp de andre konsekvensene av den krigen som pågår – konsekvensene for folk i Norge og for norske bedrifter. Vi ser at andre land bevilger store beløp for å hjelpe både sine bedrifter og vanlige mennesker som sliter med å dekke utgiftene på grunn av de store kostnadsøkningene. Det er derfor Fremskrittspartiet har foreslått å fjerne avgiftene på drivstoff. Vi har foreslått en bedre strømstøtteordning og vil halvere merverdiavgiften på mat, nettopp for å dempe prisveksten og gjøre det lettere for folk å håndtere hverdagen. Dessverre er det ingen støtte til forslagene, og det er heller ikke invitert til noen forhandlinger om den type forslag i denne saken.

Jeg tar opp våre forslag og vil også signalisere at vi kommer til å støtte forslag nr. 21, fra Venstre, om å bevilge penger til et våpenfond nå. For øvrig vil vi også foreslå at to av våre forslag, nr. 23 og 24, gjøres om til oversendelsesforslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:30:24]: I går var jeg og besøkte organisasjonen Caritas og møtte tre unge som hadde kommet til Norge fra Ukraina i løpet av den siste måneden. Vi snakket sammen med dem om hvordan flukten hadde vært – den hadde naturlig nok vært dramatisk – men også om hvordan mottaket her i Norge hadde vært, og opplevelsene deres av mottaksapparatet. Det som kanskje var mest slående, var at alle tre var utrolig opptatt av å understreke at de får deres basisbehov dekket, og at det viktigste nå er hvordan Norge kan bidra til at man vinner krigen i Ukraina mot Russland. Deres bekymringer var naturlig nok mest knyttet til de folkene som var igjen i Ukraina av deres familie og venner.

De fortalte også om et mottak i Norge som per i dag fortsatt – kanskje av naturlige årsaker – er preget av noe kaos, at det er noen propper i systemet i mottaksapparatet og mangel på informasjon. Det gjør at kommunene ute i hele landet som nå står og er kjempeklare til å ta imot de menneskene som kommer til Norge, fortsatt ikke har tatt dem imot, mens mange fortsatt bor på mottak som er høyst midlertidige, også med til dels dårlig oppfølging. Jeg tror det blir kjempeviktig at regjeringen følger den situasjonen, får løst opp i de proppene, sørger for god informasjonsflyt til flyktningene og ikke minst at de får tilbud om psykososial oppfølging, ikke bare på ankomstdagen, men også videre framover i tid.

Vi vet også at 40 pst. av dem som flykter fra Ukraina nå, er unger. Derfor har det vært viktig for SV å få gjennomslag for at man er nødt til å styrke den barnefaglige kompetansen på mottakene rundt i hele landet. Det er en helt unik situasjon. Vi har aldri vært i en situasjon før hvor så mange unger kommer hit, og det betyr at vi er nødt til å ha et opplegg som innebærer at det er både nok personell med barnefaglig kompetanse og også en struktur rundt mottaket som gjør at man får skjermet og ivaretatt de ungene. Det er ikke de som skal stå og merke den usikkerheten og kanskje mangelen på informasjon aller mest.

På samme måte har SV vært opptatt av at man får styrket muligheten til å kunne drive aktiviteter i lokalmiljøet. Det gjelder her helt konkret tilgang på sports- og friluftsutstyr, noe som skal styrkes i revidert, og også å oppjustere kapasiteten på krisesentrene ved bemanning. Det er helt sentralt. Vi vet at mange av dem som kommer nå, er i høy risiko for å være utsatt for menneskehandel, og der er krisesentrene noe av førstelinjeforsvaret vårt i Norge.

Jeg vil understreke at for SVs del er det kjempeviktig at man klarer å dekke inn for dette uten å kutte i bistandsbudsjettet, for det er sultkatastrofer på trappene i mange andre land. Det må bety at Norges innsats må styrkes, ikke svekkes, og de forhandlingene kommer vi tilbake til i revidert.

Jeg tar opp forslagene som SV har sammen med andre.

Marie Sneve Martinussen (R) [14:40:36]: Det er bra at vi med denne pakken får på plass helt nødvendige bevilgninger for å ta imot ukrainske flyktninger og til en styrking av beredskap og forsvar. Det aller meste er det bred enighet om, også med Rødts stemmer. Vi har noen tilleggsforslag og noen omprioriteringsforslag innenfor forsvarsfeltet.

Nå vet ikke jeg hvem som har snakket med hvem, og den forhandlingsrunden vi hadde før påske, kan vel knapt kalles forhandlinger, men jeg er uansett glad for at flertallet i en tydelig merknad går inn for at krisesentrene skal styrkes. Jeg forventer at regjeringen følger opp det, og at «styrkes» betyr penger. Det er for meg den eneste måten vi kan sørge for at ukrainske kvinner som ikke er på asylmottak, men som er et helt annet sted der de ikke burde være, i et hjem som ikke er bra, eller i en menneskehandelssituasjon, har et sted å gå. Det jeg ikke ønsker meg, er en slags Dr.Dropin-løsning for krisesentre som er gratis for staten, men som koster penger for kvinnene som trenger å bruke det.

«Krise» kommer jo an på hvor man står i verden. Det er krise for norske familier når prisene på nødvendige varer øker raskt over natten. Jeg mener at Stortinget ikke kan lukke øynene for den delen av krisen som rammer mange familier her i Norge i dag, og derfor har Rødt også foreslått tiltak i møte med den akutte priskrisen.

Det er en formulering i proposisjonen jeg gjerne vil ta opp, fordi den bekymrer meg. Der skriver regjeringen at økt satsing på forsvar og beredskap i framtiden vil måtte gå på bekostning av ressursbruk til andre oppgaver i samfunnet. Det er jeg uenig i. Det er mange andre måter å sikre inndekning på:

• ved å nedskalere store infrastrukturprosjekter, som også øker klimagassutslippene, som en del motorveiprosjekter,

• ved å øke skattene til dem som har blitt langt rikere gjennom koronapandemien,

• ved å øke skattene på overskuddene i de bransjene som har tjent stort på de vaneendringene og den hverdagsendringen vi hadde under koronaen.

Det finnes mange måter å skape et økonomisk handlingsrom på der vi kan styrke Forsvaret, som vi trenger, men uten å sette det opp mot kutt i velferdstjenestene.

Jeg mener at fellesskapet kan og bør stille opp for dem som har det vanskelig. For meg er det selve meningen med politikken. Da er det ikke interessant at de på toppen klarer prisøkningen godt, og det er også svært lite interessant at gjennomsnittet av norske familier har spart mange penger. Jeg er interessert i dem som ikke klarer denne prisstigningen godt. Rødt har noen forslag. Vi er ikke gift med våre forslag, men vi ønsker at Stortinget skal diskutere tiltak som kan løse priskrisen for folk flest.

Med det vil jeg ta opp Rødts forslag i denne saken.

Sveinung Rotevatn (V) [14:44:01]: Eg vart nesten freista til å ta ein sympatireplikk til representanten Martinussen på vegen opp, men eg får halde meg til innlegget.

Av og til seier ein at det er eit alvorleg bakteppe når ein behandlar saker i Stortinget, men det er vel få saker det i slik grad er sant som i denne saka – både fordi den alvorlege krigen i Ukraina framleis går føre seg, og fordi den alvorlege flyktningkatastrofen som følgje av krigen, framleis går føre seg og eskalerer.

Når det gjeld sjølve forslaga frå regjeringa, som får brei støtte her i dag, er det ikkje så mykje å seie om dei anna enn at det stort sett er fornuftige løyvingar som vi frå Venstre si side er glade for at det er einigheit om. Det gjeld både styrking av Forsvaret, styrking av sivil beredskap, nødvendige utgifter til flyktningmottak og også støtteordningar for næringsliv som vert særleg hardt ramma av sanksjonar.

Når det gjeld det siste, har i alle fall vi fått inn ein del bekymringsmeldingar – særleg frå næringsverksemder i Aust-Finnmark – om dette eigentleg er målretta nok og godt nok innretta. Det vil vi i alle fall oppmode regjeringa til å vurdere nøye framover. Vi fremjar ikkje noko alternativt forslag no, men eg går ut frå at alle ønskjer at dette skal fungere så godt som mogeleg.

I rekkja av mottakarar av løyvingar i Ukraina-pakka i dag er det ein mottakar som glimrar med sitt fråvere, og det er Ukraina. Krigen som no går føre seg, er ikkje over. Det er framleis våpen som trengst, og som gjeld – og det er viktig. Venstre har gjennom heile våren vore oppteke av at no må Noreg bidra med det vi kan, både av våpen vi sjølve har og kan avsjå – der har regjeringa gjort ein del, og det fortener dei honnør for – og også med pengar til å kjøpe inn andre våpensystem som vi ikkje har, eller ikkje kan avsjå. Der har det skjedd fint lite.

Frå Venstre sitt synspunkt har vi ønskt å løyve pengar til European Peace Facility, som er oppe og går. Vi har også fremja det forslaget i innstillinga. Det har ikkje fått støtte. Men i innspurten av behandlinga vart det kjent at regjeringa no ønskjer å bidra med pengar til våpenkjøp og varslar 400 mill. kr til eit fond i samarbeid med Storbritannia. Det er bra, men dei pengane er altså ikkje løyvde i denne proposisjonen og er heller ikkje, så vidt eg er kjend med, varsla i nokon annan proposisjon til Stortinget. Difor la eg i dag tidleg fram eit forslag som eg håpar kan få støtte frå både regjeringspartia og andre, om at Stortinget no på torsdag, når det vert votert over dette, løyver desse pengane, slik at dei kan kome i gang og pengane kan verte brukte til våpeninnkjøp i den alvorlege situasjonen som framleis går føre seg i Ukraina.

Med det tek eg opp dei forslaga som Venstre er ein del av, og seier tusen takk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:47:20]: Det er et veldig alvorlig bakteppe og bakgrunn for denne proposisjonen, og jeg er glad for at et samlet politisk Norge så kraftig fordømmer den brutale invasjonen i Ukraina. Konsekvensene av krigen må vi ta hensyn til, og derfor er vi også tydelig på at fra Kristelig Folkepartis side stiller vi oss bak de tiltakene regjeringa har kommet med i denne proposisjonen.

Det er helt avgjørende å styrke både sivil og militær beredskap. Vi vet at Norge er et viktig land. Vi er NATOs øyne og ører i nord, og det er viktig at vi styrker muligheten både til seiling og til å ha oversikt over de viktige landområdene. Det er en helt annen sikkerhetssituasjon enn da dette budsjettet ble vedtatt, og det er viktig at vi oppdaterer budsjettene etter det.

Det er helt avgjørende at Norge klarer å ta imot flyktningene som kommer, på en god måte. Vi må sikre en god mottakelse, sikre god, trygg kompetanse i mottakene, sikre at ikke flyktninger blir utsatt for menneskehandel, sikre at de blir bosatt raskt, og sikre at kommunene har mulighet til å følge dette opp. Derfor mener vi det er bra at regjeringa har kommet med disse forslagene, og som jeg har sagt tidligere, er vi enig i både å styrke arbeidet mot menneskehandel, barnefaglig kompetanse på mottakene og bedre støtte til krisesentrene, som er viktige i dette arbeidet.

Så mener vi at vi i Norge må ta vår del av ansvaret når det gjelder å ta imot flyktninger. Vi vet at Norge har hentet altfor få sammenliknet med det vi har sagt at vi skal gjøre. Det er en dramatisk situasjon i Europa, og derfor må vi stille opp.

Videre er det en viktig og stor uenighet i denne proposisjonen. Det gjelder inndekningen knyttet til om vi skal bruke av bistandsbudsjettet. Jeg er glad for de ordene representanten Kaski hadde her fra talerstolen, og som jeg slutter meg 100 pst. til. Det er en global krise. Etter pandemien er det blitt flere fattige mennesker, det er flere som legger seg sultne, og for første gang på mange, mange år har dessverre utviklingen i verden gått i feil retning. Vi vet også at konsekvensene av krigen kommer til å være økte matvarepriser, og det kommer til å være en matkrise som kommer til å ramme de aller fattigste aller hardest.

Når vi snakker om prisøkning i Norge, er det den samme prisøkningen som bistandsorganisasjonene sliter med. Det betyr at for de bevilgningene de har fått i dag, rekker pengene til mindre – de metter færre munner. Hvis vi da, som verdens rikeste land, skal kutte i bevilgningene til bistand for å finansiere mottak av flyktninger i Norge, er konsekvensen for de aller fattigste at hverdagen blir enda mer brutal. Derfor er vi veldig tydelig på at vi ikke må bruke bistandsbudsjettet til å finansiere det. Tvert imot burde vi heller økt bistanden i denne situasjonen.

Jeg tar til slutt opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:50:43]: Det er ikke alt som går framover når det er replikkordskifte etter pausen, men sånn er det.

Jeg skal gå over på et mer alvorlig tema, og det er at vi står overfor en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det er en brutal konflikt som utspiller seg i Europa. Regjeringens viktigste oppgave er å sørge for trygghet – trygghet for landets innbyggere og trygghet for dem som kommer hit på flukt fra krigen. Regjeringen la derfor fram en proposisjon med økonomiske tiltak på totalt 14,4 mrd. kr for å legge til rette for å øke den militære og sivile beredskapen og for å kunne ta imot flyktninger fra Ukraina.

Folk skal være trygge på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Regjeringen foreslår tiltak som vil øke beredskapen, reaksjonsevnen og utholdenheten i krise og krig. Vi vil øke Forsvarets tilstedeværelse i nord og styrke situasjonsforståelsen og motstanden mot digitale trusler. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 3,5 mrd. kr til forsvar og sivil beredskap.

Krigen har drevet millioner av ukrainere på flukt. Det er viktig at Norge bidrar til trygghet i denne krisen. Regjeringen foreslo i proposisjonen til sammen 10,7 mrd. kr for å legge til rette for mottak av 30 000 flyktninger fra Ukraina – et stort tall. Tiltakene legger til rette for integrering og inkludering av sårbare mennesker i en vanskelig situasjon.

Norsk økonomi går godt. Norsk næringsliv har også relativt lite handel med Ukraina og Russland. For enkelte bedrifter i Øst-Finnmark er konsekvensene av krigen imidlertid store. Regjeringen har derfor foreslått tiltak for bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina

Regjeringen vil i neste uke komme tilbake til Stortinget med revidert nasjonalbudsjett. Vi vil da legge fram oppdaterte anslag for hovedtallene i statsbudsjettet og gi en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning.

Da vi la fram proposisjonen, inviterte regjeringen til et bredt forlik i Stortinget. Det er viktig at vi står samlet om krisetiltakene i en situasjon som denne. Jeg er tilfreds med at partiene på Stortinget deler denne vurderingen og slutter seg til hovedlinjene i proposisjonen. Det er en styrke at Stortinget står mest mulig samlet bak fordømmelsen av Russlands invasjon av Ukraina, at vi understreker viktigheten av vår felles støtte til å ta imot dem som flykter, på en god, effektiv og trygg måte, og at vi også i denne debatten har en tone av fellesskap. Nettopp i denne typen saker er styrken i det norske politiske systemet at vi står sammen på tvers av politiske skillelinjer og står opp for de demokratiske, grunnleggende verdiene som vårt folkestyre bygger på.

Benjamin Jakobsen (A) [15:52:21]: Vi har alle blitt rystet av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina. Daglig blir vi møtt av bilder som vi trodde hørte til historiebøkene. Bilder av fortvilte mennesker som er tvunget til å forlate alt de eier, og lik som ligger forlatt i gatene, har igjen blitt en del av Europas virkelighet.

Når alt har virket som mørkest, har Europa stått sammen og stilt opp i solidaritet med Ukraina. Norske kommuner har åpnet sine armer, og privatpersoner har åpnet sine hjem. Nylig kunne vi lese om den 92 år gamle oldemoren Ermak Zoia, som etter flere dager på flukt ble gjenforent med sine nærmeste på Askøy. Oppi alt det forferdelige som skjer, finnes det håp.

Derfor er jeg stolt over den proposisjonen fra regjeringen som Stortinget debatterer i dag. For selv om vi har våre uenigheter, har de politiske partiene i denne sal klart å finne sammen, på tvers av politiske skillelinjer. Det har kommet en del enkeltforslag, men vi er enige om de store linjene i denne krisepakken. Dette er nok et bevis på at Putin har mislyktes, for mens Russland satset på at en invasjon av Ukraina ville splitte oss og gjøre oss rådville, har det samlet oss og gjort oss handlekraftige. Resultatet av denne handlekraften er nå en krisepakke på 14,4 mrd. kr.

Denne pakken skal gå til å ta imot flyktninger i norske kommuner, styrke både den militære og sivile beredskapen og hjelpe norske bedrifter som rammes hardest av sanksjonene. Alt dette er viktige tiltak som med et vedtak i Stortinget kan realiseres raskt. Jeg er også glad for at vi har fått inn noen ekstra punkter sammen med SV, som går til å skape trygghet for de aller, aller mest sårbare menneskene på flukt.

Norge har vist under denne krisen at vi er klare til å stille opp for det ukrainske folk så lenge krigen varer. Vi skal fortsette å bistå det ukrainske folk, som kjemper for sin frihet, og vi vil opprettholde de harde, men rettferdige sanksjonene mot et russisk regime som er drevet fram av hat og tyranni.

Jeg er glad for at vi har en pakke som hjelper dem som nå er rammet av det mest forferdelige mennesker kan rammes av, og jeg glad for at det er et samlet storting som står sammen om de store linjene i denne krisepakken.

Rune Støstad (A) [15:55:15]: I forrige uke besøkte kommunalkomiteen flyktningmottaket i Nordkapp kommune. Både der og i kommuner over hele landet er beskjeden tydelig: Norske lokalsamfunn og norske kommuner, det store fellesskapet, er klare til å hjelpe det ukrainske folket. Det er bra, for tiden vi står framfor, vil kreve det beste av oss. Vi blir satt på en historisk prøve, og vi skal stille opp.

Tiltakene i denne saken har en økonomisk ramme på nesten 14 mrd. kr, der nesten 11 mrd. kr går til mottak av flyktninger fra Ukraina. Det er helt nødvendig. Det er flott at regjeringen er framme i skoene på dette området, og det er bra at et såpass bredt flertall i Stortinget stiller seg bak.

Kommunene vil få en nøkkelrolle i arbeidet framover. Det viktigste vi som land nå kan gjøre, er å bidra til trygghet for flyktningene som kommer hit. Gjennom to år med pandemi har norske kommuner vært selve forsvarsverket, og det er imponerende å se hvordan norske kommuner nå på nytt mobiliserer og gjør seg klare for å hjelpe i det som er den største flyktningkatastrofen Europa har sett siden den andre verdenskrigen.

Vi vedtar også å øke skjønnstilskuddet. Det gjør at alle kommunene vil kunne stå bedre rustet, også de som i en oppstartsfase har større kostnader enn det som dekkes av vertskommunetilskuddet. Nylig besøkte jeg Søndre Land kommune. Både der og i svært mange andre kommuner er de spesielt fornøyd med regjeringens forslag om å gi kommunene 50 000 kr per mottaksplass som stilles til rådighet. Det er helt avgjørende for at kommunene så raskt har bygd opp kapasiteten sin.

Risikoen for cyberangrep har økt som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Erfaringer fra flere målrettede angrep de to siste årene viser at den digitale sikkerheten i kommunene også må styrkes. Derfor er det flott at vi da øker bevilgningene med 50 mill. kr for å legge til rette for cybersikkerhetssamarbeid. I Innlandet har vi et slikt nasjonalt senter for cybersikkerhet for norske kommuner, etablert av kommunene Gjøvik og Lillehammer. Mange mindre kommuner har både faglige og økonomiske utfordringer med å ivareta dette krevende ansvaret. Derfor er det fint at vi fra Stortingets side også kan bidra til å styrke kommunene på dette området.

Elise Waagen (A) [15:58:25]: Det føles lenge siden vi i februar våknet til de første rapportene om kamper, eksplosjoner og rakettangrep i Ukraina. I dagene som fulgte, ble vi overveldet av sterke bilder av familier på flukt, av desperate forsøk på å komme seg vekk. Rapportene kommer fortsatt inn. I de ti ukene som har gått, har krigshandlingene utspilt seg med full styrke på bakken i Ukraina.

Det har mange ringvirkninger. Når vi nå diskuterer Ukraina-pakken, handler det både om hvordan vi ruster Norge for en ny tid i Europa, og ikke minst om hvordan vi kan stille opp for dem som kommer til oss. Jeg tror at vi alle sammen kjenner på et ansvar, og jeg er glad for at vi kan samles så bredt som vi gjør i denne saken.

Ukrainske barn betaler en skyhøy pris for Putins brutale krig i deres hjemland. De har blitt revet ut fra sin hverdag, vekk fra sine trygge skoler og vekk fra sine familier. Mange barn vil være traumatisert og vil komme inn i våre klasserom med mange sterke opplevelser. Det må vi ha med oss når vi nå skal ruste skolene våre.

Den norske fellesskolen er den beste integreringsarenaen vi har, og derfor er det viktig at barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt som mulig. Det innebærer at kommunene skal starte med å gi et skoletilbud til elevene, selv om de ikke nødvendigvis med én gang kan tilby et 100 pst. fullverdig tilbud. Det viktigste er at de kommer i gang, at man får dem ut i klasserommene, at de får være med, både der og i leken i skolegården.

Uansett hvor lenge krigen varer, må barn og unge ha et tilbud i barnehage og skole, og de må oppleve å høre til. Jeg er glad for at vi har en regjering som prioriterer å gi barn og unge stabilitet i en vanskelig situasjon. Selv om saken i dag inneholder mange brede og viktige tiltak, er det viktig at vi også ruster det fellesskapet som skal møte dem. Saken i dag handler bl.a. om å ruste skolene våre til nettopp å ta imot ukrainske barn. Det handler bl.a. om noe så praktisk som det å ha nok ukrainsk læremateriell.

Vi kan ikke ta bort all påkjenning fra krigen, men vi kan sørge for at vi som fellesskap er best mulig rustet for å gjøre smerten minst mulig, og at vi stiller opp i fellesskap.

Irene Ojala (PF) [16:01:22]: Statsminister Støre sa i sin tale i Tromsø i februar noe som ga Finnmark håp i en vanskelig tid. Ordene var klare. Han sa:

«Samtidig er det helt åpenbart at den sterke befolkningsnedgangen i Finnmark en utfordring for mer enn Finnmark. Det er også en utfordring for landet. Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis.»

Det syntes jeg hørtes fint ut. Skal vi fylle Finnmark med folk, må vi ha på plass beredskap, ikke bare militær, men vi må ha arbeidsplasser, samferdsel må utbedres, og ikke minst må vi ha på plass en sykehusberedskap for folk som bor i Finnmark. Sør-Varanger og Øst-Finnmark er porten til Russland. Finnmark er porten til Arktis.

I tider som det vi nå opplever, er det viktig å gi folk i Finnmark trygghet i hverdagen. I denne saken må det jobbes på tvers av departementer og komiteer, og det er vi glad for at vi ser i denne innstillingen.

Både Hammerfest og Kirkenes må ha sykehus, men det er noe vi må snakke om, særlig når vi snakker om beredskap. En krig kan påføre Sør-Varanger store utfordringer, og vi kan risikere at Kirkenes sykehus blir bombet i tilfelle krig. Vi kan i slike situasjoner ikke sende syke mennesker fra øvrige Øst-Finnmark til Kirkenes, og da må vi ha et alternativ som vi må planlegge for. For Vest-Finnmark må vi også tenke nytt. Melkøya, som ligger nært Nye Hammerfest sykehus, har i flere omganger blitt trukket fram som et av landets mest utsatte terrormål, bl.a. av tidligere forsvarssjef. Det er sånne alvorlige scenarioer nåværende forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og politiet trener på å forhindre.

Vi har altså to sykehus i Finnmark som er utsatt i tilfelle krig. Det går ut over den sivile sykehusberedskapen i hele Finnmark. Faktum er at helseforetaket Finnmarkssykehuset i dag i praksis er konkurs, og de meldte sist uke at de må spare inn 89 mill. kr ved å redusere sengekapasiteten med 22 senger. Hvordan er det mulig i en tid hvor beredskapen i Finnmark skal styrkes? Av beredskapshensyn må Finnmarkssykehuset få tilført økonomiske midler, slik at sengekapasiteten i foretaket opprettholdes på minst dagens nivå. Det må avsettes midler til geriatrisk sengepost i Alta, i tråd med Finnmark Arbeiderpartis vedtak i årsmøte, og vi må også gi Alta en fødeavdeling.

Til finansminister Vedum og til finanskomiteen: Pasientfokus ber om at dette tas med og snakkes om i revidert nasjonalbudsjett. Det kan være at Pasientfokus en gang kommer på vippen.

Odd Harald Hovland (A) [16:04:19]: Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa la i Hurdalsplattforma stor vekt på beredskap, bl.a. med å setje ned både ein totalberedskapskommisjon og ein forsvarskommisjon. Det var neppe nokon som såg føre seg kor aktuelle og relevante desse kommisjonane skulle verte.

I denne proposisjonen vert signala frå Hurdalsplattforma om å styrkje beredskapen følgde opp. Ukraina-situasjonen har ført til auka spenning og ei usikkerheit som gjer det nødvendig å gjennomføre tiltak raskt. Det vert i dag difor vedteke ei rekkje betydingsfulle tiltak som vil ha stor effekt både i fredstid og i krisetid, og eg vil spesielt peike på nokre.

I ein krisesituasjon er tid ein kritisk faktor. Det vert difor løyvd midlar til etablering av befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologien. Presise varsel om fare vil òg kunne sendast til alle med mobil i heile landet via mobilnetta i løpet av sekundar. Eit slikt system bidreg til å styrkje eigenberedskapen og er eit betydeleg løft for samfunnssikkerheita generelt.

Når det gjeld Sivilforsvaret, vert den operative evna auka gjennom ei løyving på ytterlegare 41 mill. kr i 2022. Løyvinga skal bl.a. leggje til rette for at dei tenestepliktige i Sivilforsvaret kan øve meir, og at måltalet på 8 000 mannskap i Sivilforsvaret vert nådd. Det vert løyvd 48 mill. kr for å dekkje opp materielletterslepet i Sivilforsvaret.

Breidda av militære og ikkje-militære verkemiddel som Russland har teke i bruk gjennom vinteren, er omfattande. Me styrkjer difor sivil beredskap innanfor cyberområdet. Det vert løyvd ytterlegare 200 mill. kr til auka digital sikkerheit i 2022. Det er viktig å styrkje innsatsen mot digitale angrep.

Nasjonalt tryggingsorgan, NSM, driv nasjonal responsfunksjon for alvorlege digitale angrep. Nokre av tiltaka i satsinga på 200 mill. kr vil bl.a. styrkje NSMs evne til å koordinere og handtere oppståtte cyberangrep i både privat, offentleg og kommunal sektor. Me styrkjer òg NSM, slik at talet på verksemder, både offentlege og private, som har installert digital innbrotsalarm frå NSM for å oppdage cyberangrep, vert auka.

I tillegg er me veldig fornøgde med at det vert tildelt 10 mill. kr til dei frivillige organisasjonane i redningstenesta for å dekkje årleg drifts- og abonnementskostnad for 2 000 nye nødnetterminalar. Det løftar den frivillige redningstenesta som ein viktig ressurs både i fredstid og i krisetid.

Oppsummert inneber denne proposisjonen ei heilt nødvendig styrking av vesentlege sider ved norsk beredskap. Og det er veldig bra at det er brei politisk semje om desse tiltaka.

Heidi Nordby Lunde (H) [16:07:44]: Høyre har hele tiden vært opptatt av at de helt nødvendige økonomiske tiltakene for å håndtere utfordringen som følge av krigen i Ukraina skal være nettopp det – knyttet direkte til den akutte krisen og ikke brukes som brekkstang for andre mer eller mindre gode forslag. Det handler om både legitimitet og langsiktig støtte til krisepakker.

I forhandlingene om pandemipakkene var det flere partier som red politiske kjepphester, som ikke hadde noe med å bekjempe effektene av en global dødelig pandemi, som f.eks. å framskynde et fullskala prosjekt for karbonfangst og -lagring, mer penger til rassikring og mer penger til bredbånd i distriktene – helt legitime saker, men verken målrettede eller treffsikre nok for å hindre pandemidød eller at arbeidsplasser gikk tapt.

Nå er vi i en situasjon der uansvarlig eller ugjennomtenkt pengebruk kan få alvorlige konsekvenser for både enkeltmennesker, familier og norsk økonomi. Inflasjonen er tilbake og dermed også høyere renter. Dette henger sammen og kan bli mer utfordrende framover, for selv om økende renter egentlig er et sunnhetstegn som betyr at økonomien ikke lenger er avhengig av den stimulansen som lav rente gir, er dette et faresignal.

Når mange land nå opplever sterk økonomisk vekst og aktivitet, drives prisene opp av mangel på råvarer og produksjon som følge av både pandemi og nå krig. Prisveksten som følger av mangel på varer, fører til inflasjon. Vi betaler mye uten å få mer igjen, og da setter sentralbanken opp renten for å bremse etterspørselen. En renteøkning på 1 prosentpoeng for en vanlig familie med 4 mill. kr i lån betyr merutgifter på rundt 40 000 kr i året. Hvis det ikke nå føres en ansvarlig økonomisk politikk og det prioriteres i våre budsjetter, sendes regningen til vanlige folk gjennom renteøkninger, og de må prioritere i sine budsjetter.

Derfor vil det være uansvarlig å fortsette å stimulere økonomien gjennom mange nye statlige støttepakker og kompensasjonsordninger. Det opprettholder en etterspørsel etter varer det allerede er mangel på. Dermed kan vi havne i en vond spiral av prisøkninger, stimulans gjennom krisetiltak som fører til inflasjon og økende rente.

Støtten til Ukraina og legitimitet i tiltak for å ta vare på flyktninger, uansett hvor de kommer fra, blir ikke bedre dersom folk flest opplever at de samtidig får det verre. Kortsiktig, dårlig beslutning nå kan gjøre langsiktig skade for vanlige folk, næringsliv og norsk økonomi, men også for vår evne til å stille opp for andre på sikt. Det er grunnen til at Høyre advarer mot å bruke mer penger enn nødvendig i denne situasjonen, for gode intensjoner er ikke nok dersom det langsiktige resultatet betyr dårligere kår for alle.

Bengt Fasteraune (Sp) [16:10:58]: Angrepet på Ukraina representerer starten på en ny tid i Europa og en varig endring av våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Vi må ta inn over oss den sikkerhetspolitiske dimensjonen som er knyttet til Russlands handlinger.

Jeg vil komme med noen presiseringer når det gjelder framdrift, vurdering og handling i forsvarssakene. Det er svært viktig at norsk forsvarsevne og nasjonal beredskap styrkes. Regjeringen har nedsatt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon og har styrket innsatsen knyttet til sammensatte trusler. Også Forsvarets operative evne er styrket gjennom en rekke satsinger i forsvarssektoren de siste årene. Likevel er det nå tydelig at vi må gjøre mer raskere. Denne proposisjonen er et tydelig signal om akkurat dette.

Nylig la regjeringen fram en stortingsmelding som ligger til behandling i Stortinget, og som redegjør for retningsendringer og ikke minst prioriteringer på kort og mellomlang sikt. Stortingsmeldingen viser til umiddelbare tiltak langs fire hovedlinjer: styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, styrke evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, styrke beredskap for krise og krig og ikke minst styrke utholdenhet. Dette innebærer bl.a. økt trening for områdestrukturen og innsatsstyrkene i Heimevernet, styrke Forsvarets evne til mottak og understøttelse av allierte styrker, primært i nord, og økt beredskap for krise og krig – inkludert, og ikke minst, rask anskaffelse av ammunisjon i ulike ammunisjonsklasser.

Meldingen legger føringer for videreutvikling av Forsvaret som verktøy for å opprettholde tilstrekkelig norsk handlefrihet, kontroll og forutsigbarhet i våre nærområder. Og de umiddelbare tiltakene er beskrevet enten direkte eller indirekte i denne og andre saker som er til behandling i Stortinget.

Når det gjelder Forsvarets operative evne og tilgjengelighet på kort sikt, har regjeringen gjennom arbeidet med Meld. St. 10 for 2021–2022 allerede tatt viktige og nødvendige grep for å styrke norsk forsvarsevne.

Hva gjør man med de tiltakene som er beskrevet i denne proposisjonen? Man styrker Forsvarets tilstedeværelse i nord, man seiler mer med Marinens og Kystvaktens fartøy i nordområdene. Vi oppgraderer KV «Nordkapp», som kan delta i NATOs reaksjonsstyrker. Det er en samtrening som er gjennomført under øvelsen Cold Response. Vi har mer trening og øving for Brigade Nord, og ikke minst Finnmark landforsvar. Vi øker beredskapslagrene og foretar en utvikling og tilrettelegging av Blåtind skytefelt, som igjen øker kapasiteten for nasjonale og allierte styrker – konkrete tiltak som skjerper beredskapen i en vanskelig tid.

Roy Steffensen (FrP) [16:14:11]: Det er krig i Europa, og noe av det saken her handler om, er økte bevilgninger til Forsvaret. I den anledning har Fremskrittspartiet en merknad hvor vi henviser til et Dokument 8-forslag hvor vi bl.a. foreslår å øke antall soldater i Heimevernet og øke antall øvingsdøgn.

Grunnen til at jeg tok ordet, var replikkvekslingen med representanten Nordby Lunde. Hun utfordret Fremskrittspartiet på hvordan vi hadde klart å komme fram til den vurderingen at dette var klokt å gjøre for å styrke beredskapen. Nordby Lunde sa:

«Dette er voksne folk i full jobb som da tas ut av sine stillinger, som kan være alt fra IT-sjef i en stor norsk bank til vektere som har fast tilstedeværelse ved kritisk infrastruktur. Så Fremskrittspartiets forslag kan dermed svekke beredskapen vi har i sivil og privat sektor gjennom at kritisk personell faktisk da må møte til tjeneste i Heimevernet (…).»

Jeg har vært 20 år i Heimevernet. Jeg er stolt av å ha vært en del av det norske totalforsvaret, og jeg har deltatt på øvelser mens jeg har vært stortingsrepresentant, for å sørge for at landet raskt kan trygge installasjoner i krisesituasjoner. Jeg tror konsekvensene blir mye større hvis en ikke øver på det.

Jeg er stolt av at vi i regjering sammen med Høyre fikk på plass bedre utstyr og flere øvelser, og jeg er stolt av at vi jobber for å styrke Heimevernet. Heimevernet er billig, det er bra, det er rask og effektiv beskyttelse. Heimevernets unike fortrinn og egenskap er bl.a. at det består av helt vanlige folk, i ulike livssituasjoner og med ulike yrkeserfaringer. Enten du er elektriker, baker, lærer eller stortingsrepresentant, risikerer en å bli kalt inn for å gjøre tjeneste for landet sitt. Det er viktig å si at de har engasjement for å sikre lokalsamfunnet sitt, og de har lokal tilhørighet og lokal kunnskap som vil være gull verdt i krisesituasjoner.

Men Høyre latterliggjør altså våre soldater i uniform her i salen i dag og mener åpenbart at jobben de gjør, ikke er særlig viktig, og at den helst bare bør bemannes av arbeidsledige. Jeg håper at noen fra forsvarspartiet Høyre kan komme opp på denne talerstolen og enten bekrefte eller benekte påstandene fra Nordby Lunde.

Mahmoud Farahmand (H) [16:17:09]: Jeg opplever at foregående taler leser innlegget fra representanten Nordby Lunde på verst mulig måte. Det er ingen tvil om at Heimevernets øvinger og aktiviteter er viktig. Det er ingen tvil om at heimevernssoldatene utgjør en betydelig del av det totalforsvaret vi har i Norge. Samtidig må vi være klar over at personell som tjenestegjør i Heimevernet, også kan ha og har andre samfunnskritiske funksjoner. Det er derfor det blir viktig å ha to tanker i hodet samtidig, som man bruker å si. Det kan være at et større heimevern kanskje bidrar til å svekke deler av det totalforsvaret som vi ønsker å bygge opp. Det betyr ikke at noen snakker ned heimevernspersonell eller forsvarspersonell, det betyr at man påpeker en realitet.

Jeg ønsker også å påpeke at debatten som tas opp nå, er langt forbi den innstillingen vi har til behandling, men den er ikke ny på noen som helst måte. Det er forsvarssjefer, heimevernssjefer og hærsjefer som har påpekt disse dilemmaene og problemstillingene.

Frank Edvard Sve (FrP) [16:18:32]: Eg klarte ikkje å dy meg for å ta ordet når det plutseleg vart ein debatt rundt Heimevernet og viktigheita av det i den debatten som var no.

Eg har vore fungerande områdesjef i Heimevernet og veit faktisk kva det dreier seg om. Personar med heilt spesielle funksjonar og kompetanse kjem ikkje i Heimevernet. Det kan vere sjukepleiarar eller andre med viktige funksjonar i samfunnet, dei hamnar ikkje i Heimevernet. Dei vert lagde inn i andre funksjonar i samfunnet og skal fungere der om det er behov for det.

Heimevernet er ufatteleg viktig i eit forsvar, i alle konfliktar og alle samanhengar. Det ser vi i alle konfliktar, at det er heimevernet som faktisk står imot når resten av forsvaret har problem. Det vil også vere betydeleg viktig i Noreg.

Når ein ser på kva Heimevernet var for ein del år sidan, har det vorte bygd ganske kraftig ned. Objektssikring, som har vore ein viktig del av Heimevernet, ser ein kanskje at er kritisk no. Eg reknar med at både Forsvarsdepartementet og andre begynner å sjå på å ta tilbake objektssikringar, for det er utruleg viktig når det gjeld totalforsvaret. Heimevernet kan gjere den jobben.

Så eg trur ein skal stoppe den debatten om Heimevernet. Heimevernet er ekstremt viktig, og dei har svært godt av desse dagane i felten, også folk som jobbar i ein bank, eller kva det måtte vere.