Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Else Marie Rødby (Sp) [11:20:17 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først takke komiteen for arbeidet med representantforslaget
om endringer i straffeloven slik at terrordømte mister sin stemmerett.
Det er et bredt
flertall i komiteen for ikke å vedta forslaget. Det er videre en
bred enighet i komiteen, som det også er brukt tid på fra de fleste
partiene i innstillingen, om behovet for å hegne om enkeltmenneskers
rettssikkerhet, enkeltmenneskers grunnleggende demokratiske rettigheter
og rettsstaten. Det er viktig å understreke at disse prinsippene
må stå seg på både gode og vanskelige dager, og at det må være en
svært høy terskel for å frata norske statsborgere retten til å delta
i demokratiet vårt gjennom valg.
Når det er sagt:
Terrorhandlinger er svært alvorlige lovbrudd og skal straffes strengt.
Som følge av nettopp alvorlighetsgraden i denne type kriminalitet,
både for samfunnet og for enkeltmennesket, er straffenivået for terrorhandlinger
svært høyt. For grove terrorhandlinger er strafferammen fengsel
i inntil 30 år. FN har definert stemmerett som en menneskerettighet,
og det er derfor gode prinsipielle grunner til at det å frata noen
denne retten ikke er en utbredt straff i Norge.
Det er mange og
sammensatte årsaker til at terrorhandlinger begås. Debatten om hva
vi kan gjøre som samfunn for å forhindre radikalisering, ekstremisme
og terrorhandlinger er i den sammenheng kanskje vel så viktig som
spørsmålet om stemmerett.
Vi vet litt om
dem som radikaleres, og om dem som står i faresonen for å bli radikalisert.
Fellestrekk som lav utdanning, arbeidsledighet, rusproblematikk
og psykisk helse gir oss en viktig pekepinn på hva som er nødvendig
å ta tak i når det gjelder disse problemstillingene. Unge mennesker
som er sårbare, som føler på utenforskap, og som søker tilhørighet
et sted, er i faresonen. At økt polarisering, hatretorikk og et
tøffere debattklima i det offentlige rom også bidrar i denne sammenheng,
er et tankekors alle kan ta med seg, og hvor hver enkelt av oss
kanskje kan bidra.
Forslagsstillerne
ønsker en hjemmel for midlertidig fradømmelse av stemmerett for
den som dømmes for overtredelse av straffeloven kapittel 18, som
omhandler terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Fram til 1954
var det den opphevede bestemmelsen i Grunnloven § 52 som hjemlet
midlertidig tap av stemmeretten, mens § 53 hjemlet tap av stemmeretten
for alltid. Det følger imidlertid av endringer i straffelovgivningen
og forståelsen av Grunnloven at § 53 i dag også hjemler midlertidig
fradømmelse av stemmeretten.
Straffeloven inneholder
i dag ingen egne bestemmelser om tap av stemmerett. Da straffelovbestemmelsen
om tap av stemmerett ble opphevet, var begrunnelsen i hovedsak at
det sjelden vil være behov for en slik reaksjon som ledd i en straffesak.
En enstemmig justiskomité stilte seg bak denne begrunnelsen så sent
som i 2005. Stortinget mente da at det fantes bedre måter å bekjempe
slik kriminalitet på enn å hjemle tap av stemmerett for slike lovbrudd.
17 år er i et strafferettsperspektiv relativt kort tid, og den godt
begrunnede vurderingen står seg i all hovedsak også i dag.
Lovendringer på
strafferettens område har tradisjonelt vært gjenstand for grundig
utredning, drøftelse og debatt før vedtakelse. Forslaget vi har
til behandling i dag, føyer seg inn i rekken av enkeltforslag om
ulike endringer i straffeloven og straffeprosessloven som er fremmet
den siste tiden. Grundige forarbeider er en viktig rettskilde i
norsk rett, og utdypende informasjon om hva som er formålet med
loven eller hvordan lovbestemmelsen skal anvendes, skaper forutsigbarhet
i lovanvendelsen og er viktig for rettssikkerheten. Det skal selvfølgelig
være fritt for Stortinget å vedta endringer i lover på bakgrunn
av slike forslag, men det kan likevel være gode grunner til å utvise
noe forsiktighet med å vedta slike forslag på strafferettens område
uten grundige forarbeider, slik dette forslaget legger opp til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:24:50 ] (komiteens leder): Det
blir smått morsomt når jeg lytter til saksordføreren fra Senterpartiets
betraktninger rundt forslaget til lovendringer, som må ha veldig
omfattende utredning og vurdering. Jeg oppfordrer representanten
Rødby til å se tilbake til forrige stortingsperiode og alle de forslagene
som kom fra Senterpartiet da de var i opposisjon. Da er det småting,
det Fremskrittspartiet foreslår her i dag. For det er ikke sånn
at vi ønsker å foreslå en endring i lovformuleringen, det er en
anmodning til regjeringen om å fremme et forslag om å endre straffeloven.
I så måte føyer det seg helt normalt inn i all type behandling vi
har av Dokument 8-forslag som handler om lovendringer. Så jeg tror
man bør være litt tilbakeholden med å trekke dette utredningskortet
ved enhver anledning vi diskuterer saker i Stortinget. En av de
viktigste oppgavene til denne salen er faktisk å vedta lovendringer,
og da må det ikke være sånn at vi på en måte skal avskrives den
muligheten. Ja, det er viktig med utredninger, men det gjør man
gjerne i oppfølgingen av at et anmodningsforslag blir vedtatt. Så
la oss holde tunga rett i munnen.
Dernest er det
vanskelig å forstå de motforestillingene som reises mot dette forslaget.
Man henviser til rettssikkerhet, man henviser til rettsstatens prinsipper,
osv. Jeg synes man går svært langt i å beskrive det som er helt riktige
og lovmessige forslag, som egentlig handler om at vi skjerper reaksjonene
mot de personene som begår noe av den verste typen kriminalitet
som kan gjøres i et samfunn, nemlig terrorvirksomhet, terroranslag,
drap og skade mot uskyldige mennesker som gjøres av politiske årsaker.
Det kan få enorme følger for et samfunn. Det er ikke uten grunn
at staten – eller denne salen for øvrig – har vedtatt at det er
de aller, aller strengeste strafferammene som skal brukes i forbindelse
med den type saker. Det har Stortinget vedtatt: 30 års fengsel.
Det er naturlig
at når man har med disse sakene å gjøre, burde man også vurdere
å fjerne stemmeretten, i hvert fall i en tidsbegrenset periode,
og kanskje for alltid i de tilfellene hvor det er helt ekstreme
handlinger som skjer. Det er rett og slett fordi det er det mest
udemokratiske man kan gjøre: å begå terroranslag mot samfunnet og
skade uskyldige fordi man har noen politiske meninger som ikke når
frem gjennom de demokratiske kanalene.
Dette er en av
de største fiendene i et samfunn, den største indre fienden et samfunn
kan ha, og hvis man ikke engang i de tilfellene kan vurdere å frata
noen stemmeretten, fordi man har vist på aller tydeligste måte at man
ikke har respekt for andre meninger, at man ikke har respekt for
andre syn, og man bruker vold og terroranslag for å fremme sitt
syn – hvis ikke engang de kan fratas stemmeretten, må jeg si at
det fremstår svært underlig, og i hvert fall når jeg lytter til
argumentasjonen. Det handler om rettigheter til personer som har
begått en udåd som i mange situasjoner er grenseløs.
Fremskrittspartiet
er i hvert fall tydelig: Vi ønsker å frata terrorister stemmerett
og fremmer forslag om det i dag. Så vil jeg lytte videre til debatten,
men det er ingen uryddighet i dette: Det er selvfølgelig innenfor
rettsikkerheten å bli fradømt stemmeretten. Det er vanskelig å forstå
de motforestillingene som reises.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Da
har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp det forslaget han
refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:29:55 ] : Stemmeretten er helt
essensiell i vårt demokrati, og når land har lav terskel for å velge
å frata sine borgere retten til å delta i demokratiet, er det noe
jeg vil kritisere sterkt. Selv om mennesker begår kriminelle handlinger,
må jo målet være at disse menneskene skal kunne delta i samfunnet.
Det er ikke vanskelig
å stille seg bak kritikken og fordømmelsen av folk som begår grov
kriminalitet eller terrorhandlinger. Det er den letteste sak i verden
å gjøre det. Men det er nettopp når vi står i krevende situasjoner
at det er viktig at vi står opp for de grunnleggende rettighetene
i demokratiet vårt.
Da straffelovsbestemmelsen
om tap av stemmerett ble opphevet, var begrunnelsen i hovedsak at
det sjelden var behov for en slik reaksjon som ledd i en straffesak,
og det var en enstemmig justiskomité som i Innst. O. nr. 72 for
2004–2005 stilte seg bak ikke å videreføre den tidligere bestemmelsen.
I dag foreslår Fremskrittspartiet at vi går to skritt tilbake og
innfører grunnlag for å frata mennesker stemmeretten. Det er en
svært dårlig idé.
Vi som representanter
for demokratiet i Norge som sitter i denne salen, skal også være
svært varsomme med å sitte her og ta til orde for at mennesker i
samfunnet vårt ikke skal kunne delta i det demokratiet som gjør Norge
til det gode landet å bo og leve i. Nettopp derfor kommer SV i dag
til å stemme ned dette forslaget.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:32:01 ] : Den allmenne stemmeretten
er en av grunnpilarene i vårt liberale demokrati. Norge er en rettsstat,
vi er ikke en politistat. Vi må holde fast ved prinsippene våre,
også når ting er vanskelige.
Terrorisme er
et forsøk på å svekke demokratiet. Ved å la folk bruke stemmeretten
sin styrker man demokratiet.
Jeg vil starte
med å påpeke det åpenbare: Det er ikke akkurat deltakelse i demokratiske
prosesser man er bekymret for når det gjelder terrorisme. Tvert
imot, demokratisk lovlig deltakelse er det vi vil at de skal bruke
tiden sin på. I arbeidet med å forebygge terrorhandlinger må fokuset
ligge på deradikalisering og på å forhindre utenforskap, ikke på
å frata noen stemmeretten. Slik jeg ser det, vil en realisasjon
av dette forslaget ikke styrke demokratiet vårt, men derimot svekke
det.
I 1953 ble adgangen
til å idømme stemmerettstap som tilleggsstraff tatt ut av straffeloven.
Straffelovkommisjonen viste i forbindelse med utarbeidelsen av ny straffelov
til at denne bestemmelsen ikke hadde blitt brukt siden rettsoppgjøret
etter krigen. De viste også til at det under normale forhold neppe
ville være behov for å kunne fradømme noen stemmeretten som straff.
Jeg føler meg
også nødt til å påpeke at det er svært lite trolig at den foreslåtte
straffehjemmelen for tap av stemmerett vil ha noen preventiv effekt
utover det reglene i straffeloven kapittel 18 allerede gir. Strafferammen
for grove terrorhandlinger er fengsel inntil 30 år. Det må i seg
selv antas å ha en betydelig avskrekkende effekt.
Det er mange omfattende
og reelle problemer knyttet til terrorisme, men stemmerett for terrordømte
er ikke et av dem. Venstre kommer derfor ikke til å støtte forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Statsråd Emilie Mehl [11:34:14 ] : Innledningsvis vil jeg understreke
at terrorhandlinger er veldig alvorlige lovbrudd. Terrorhandlinger
utgjør et angrep på rettsstaten og demokratiet, og det representerer
også en betydelig fare for liv og alvorlig skade. Derfor er det
viktig at straffenivået i disse sakene ligger høyt.
Like fullt mener
jeg det ikke er hensiktsmessig å innføre en straffebestemmelse som
hjemler tap av stemmerett ved domfellelse for terrorhandlinger,
og det er det flere grunner til. Den viktigste grunnen er at det
ikke er behov for en slik lovregel. Tidligere inneholdt straffeloven
en lovbestemmelse om fradømmelse av stemmerett for landssvik, valgfusk
og visse andre forbrytelser, men regelen ble opphevet i 2006. Begrunnelsen
var at det sjelden vil være behov for å idømme en sånn reaksjon som
ledd i en straffesak. Det ble også trukket fram at en bestemmelse
om tap av stemmerett neppe har noen preventiv betydning ved siden
av straffetrusselen som uansett gjelder. Sist, men ikke minst vil
det å miste stemmeretten bare være aktuelt for noen ganske få personer, og
det vil sannsynligvis ikke påvirke utfallet av et valg.
Jeg mener dette
er argumenter som fortsatt er gyldige i dag. Forslagsstillernes
hovedargument er at personer som dømmes for terrorhandlinger, har
utvist en forakt for demokratiet som bør føre til at de mister stemmeretten
for en periode, men forakt for demokratiet er ikke særegent for
terrorhandlinger. Det kjennetegner også en rekke andre alvorlige
lovbrudd. Også den tidligere bestemmelsen om tap av stemmerett ga
hjemmel for tap av stemmerett ved domfellelse for handlinger som
kunne sies å utgjøre en trussel mot demokratiet, men det var ikke
til hinder for at Stortinget opphevet den bestemmelsen i 2006.
Jeg mener at begrunnelsen
fra den gang fortsatt står ved lag i dag, og jeg er glad for at
representantforslaget ligger an til ikke å bli vedtatt.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:36:49 ] : Som saksordføreren innledet
med, tester vi ikke rettsstaten vår på solskinnsdager.
Jeg har selv jobbet
med undervisning i fengsel, også samfunnsfagundervisning, hvor et
svært viktig område er demokrati og rettsstatsprinsippene. Jeg har
brukt mye tid på å diskutere hvorfor våre rettsstatsprinsipper gjelder
for alle. Grunnene er mange, og de er også sammenfallende med hvorfor
vi har så mange universelle ordninger i samfunnet vårt. Her er det
nok forskjeller mellom høyre- og venstresiden i hvordan vi ser på
det, noe jeg selvsagt redegjorde godt for i min undervisning.
Jeg er stolt av
rettsstaten vår, og jeg er stolt over at vi i Norge ser at kriminalitet,
også hatkriminalitet, ikke skjer i et vakuum. Snarere tvert imot
bærer vårt fellesskap et ansvar for menneskers handlinger, slik
de også bærer et ansvar selv. Også straffedømte i Norge har rettigheter,
faktisk de samme rettighetene som vi har. Det de er dømt til, er
frihetsberøvelse. Vi skal ikke med vitende og vilje legge til dobbelt
straff. Å frata folk stemmeretten er nettopp en slik dobbeltstraff.
Jeg tror at å straffe på en slik måte vil bidra til mer frustrasjon,
mer hat og mer kriminalitet.
Å holde fast ved
prinsippene våre, våre grunnleggende verdier og vårt demokrati også
når det er vanskelig – det er nettopp da vi testes i våre prinsipper.
Derfor vil Arbeiderpartiet alltid stå fast ved disse grunnleggende
rettighetene.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:39:01 ] : Jeg hadde tenkt å la
debatten gå og bli ferdig med debatten, men jeg må si litt til statsråden
og også litt til det siste innlegget, fra representanten Aasen-Svensrud.
Jeg føler et behov for å påpeke at man går svært langt – fra venstresiden,
særlig, eller de som ikke støtter Fremskrittspartiets forslag –
i å svøpe seg i gode ord, som om man står opp for noe svært viktig
og svært prinsipielt. Det er ikke sånn at rettsstaten står og faller
på om terrorister får delta i norske valg. Det er nesten absurd
å hevde noe sånt.
Det er mange stater,
gode rettsstater, som har en tilsvarende type lovgivning. Ja, det
er faktisk ganske vanlig. Men det er helt utrolig snevert dersom
det er sånn at Arbeiderpartiet nå – og også Senterpartiet – trekker
linjen for rettsstatens eksistens ut fra hvorvidt folk som har begått
drap, ødeleggelser, destruktive handlinger, anslag mot samfunnet
og drap på uskyldige, får lov til å stemme i norske valg, at staten
står og faller på om disse folkene får stemme i norske valg. Det
er vanskelig å forstå den type argumentasjon. I så fall betyr det
også at frem til 2006, da ny straffelov kom, var ikke Norge en rettsstat. Det
høres nesten sånn ut fra denne argumentasjonen. En svøper seg med
flotte begreper, flotte idealer, og holder det frem som den grunnleggende
årsaken til at de ikke støtter Fremskrittspartiets forslag.
Jeg tror alle,
også de som står her fremme og hevder dette, forstår at dette selvfølgelig
ikke er riktig. Det er åpenbart helt andre grunner til at man ikke
velger å støtte Fremskrittspartiets forslag. Antakeligvis er det
fordi det kommer fra opposisjonen. Antakeligvis er det at det kommer
fra Fremskrittspartiet. Men det ville altså ikke vært urimelig om
man i de ekstreme tilfellene, når personer som har begått så grusomme
handlinger at man anvender 30 års fengsel, også i denne sammenhengen fradømte
dem, tidsbegrenset eller livet ut, retten til å delta i norske valg.
Det ville i så fall vært innenfor rettsstatens prinsipper.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel