Stortinget - Møte tirsdag den 10. mai 2022

Dato: 10.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 278 S (2021–2022), jf. Dokument 8:124 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 3 [10:02:26]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om å stoppe bypakke Ålesund (Innst. 278 S (2021–2022), jf. Dokument 8:124 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Først vil eg takke komiteen for det gode samarbeidet som vi har hatt gjennom denne prosessen, for innspel som har kome, og for den gode dialogen som har vore.

Dette er ei sak som er viktig for byutvikling i Ålesund kommune. Eg vil vise til departementet si vurdering av representantforslaget, der det kjem fram at departementet ikkje finn grunn til å føreslå endringar i Bypakke Ålesund no.

Når det gjeld det statlege prosjektet E136 Breivika–Lerstad, viser departementet til at det gjennom behandling av St.meld. 20 for 2020–2021, jf. Innst. 653 S for 2020–2021, er lagt til grunn ei delfinansiering med bompengar.

Dette betyr mykje for lokalbefolkninga og dei som bur i området. E136 Breivika–Lerstad har vore avgjerande for å få gjennomført Bypakke Ålesund. Vegen vert lagd i ein tunnel utanfor Lerstad. Dette er ei stor forbetring av bukvaliteten og livskvaliteten for dei som bur i området. Det har eg sjølv sett med eigne auge og òg høyrt frå medlemer av kommunestyret i Ålesund, som kan fortelje om det engasjementet og ønsket som ligg bak å få til dette. Det er ei svært stor betring i bukvaliteten for dei som bur der. Å få vekk trafikken som no går opent forbi, betyr mykje. Det betyr mykje for livskvaliteten deira å få vekk støyen frå trafikken, med den tunnelen som kjem der, og det skjønar eg godt.

Prosjektet har vore etterspurt i lang tid, nettopp fordi det gjev så mange fordelar for lokalbefolkninga. Ikkje minst vil bypakka gje ei stor forbetring i kollektivtrafikktilbodet. Det vil betre framkomsten for buss og gje fleire kollektivtilknytingspunkt, som at bussar no kan stoppe smartare, og folk får moglegheit til å parkere i nærområdet av byen, i Spjelkavik, og ta buss vidare.

Bypakka inneber òg ei rekkje forbetringar for syklande og gåande. Dette er viktige trafikksikkerheitstiltak som vert tekne godt imot.

Vi ønskjer å stå fast på det vi har gjort, og gjennomføre bypakka slik ho ligg føre i dag.

Kirsti Leirtrø (A) []: Ålesund har ventet lenge på en bypakke og har endelig fått den – riktignok en nedskalert pakke. Nullvekstmålet ble lagt til grunn i Stortinget i klimaforliket allerede i 2012, og det innebærer at veksten i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi trenger ulike virkemidler for å nå målene og for å bedre framkommeligheten og redusere kø rundt byene våre. Nå snakker Fremskrittspartiet i saken her om folkets vilje, men det er ingen tvil om at flertallet i bystyret i Ålesund har gått inn for den pakken som Stortinget nå har vedtatt – og de må representere folkets vilje.

Nå er bompenger også en del av forutsetningen for å bedre framkommeligheten og redusere kø. En annen forutsetning for utvikling og gode boforhold er et godt kollektivtilbud og trafikksikkerhet for syklende og gående. Fremskrittspartiet vil med dette forslaget stanse den utviklingen Ålesund og regionen ønsker seg. Vi har lyttet til regionens prioriteringer, det gjorde vi også da vi jobbet med NTP. Vi venter nå på tilbakemelding på andre typer prosjekt, fordi den nasjonale transportplanen ble lagt ved protokollen.

Erlend Larsen (H) []: Veiutbygginger engasjerer, prioritering av strekninger engasjerer også. Noen ganger må en sette strek for diskusjoner for å ta en avgjørelse for å komme videre. Langvarige omkamper kan utsette viktige infrastrukturprosjekter i mange år.

Det er et grunnleggende prinsipp at bompengefinansiering av veier skal ha lokalpolitisk forankring før Stortinget fatter det endelige vedtaket. Det har også denne saken. For mindre enn et år siden vedtok Stortinget Bypakke Ålesund. Dette vedtaket kom som følge av at det to år tidligere ble fattet lokalpolitiske vedtak om å etablere en bypakke for Ålesund, og vedtaket er også forankret i Nasjonal transportplan. Ålesund kommune vedtok den 6. juni 2019 at de gikk inn for å etablere en bypakke, og elleve dager senere fattet Møre og Romsdal fylkeskommune tilsvarende vedtak. To år etter de lokale vedtakene ble bypakken som nevnt vedtatt i Stortinget. Ett år etter det igjen blir det forsøk på omkamp.

I denne regjeringsperioden har vi sett en regjering som bare sitter og venter på lokal motstand og konflikt. Det er en drømmesituasjon for en regjering som skal kutte i samferdselsbudsjettet. Den enkleste øvelsen av alle kutt er å utsette prosjekter, sette dem på vent. Også dette prosjektet vil utsettes til en gang ut i evigheten dersom representantforslaget blir vedtatt.

Jeg skulle gjerne sett at vi hadde klart å bygge veier uten bompenger, men det er dessverre ikke gjennomførbart. Vi er et lite land i antall innbyggere og et stort land i forhold til antall kilometer vei. Høyre støtter derfor flertallet i å avvise representantforslaget.

Frank Edvard Sve (FrP) []: 53 mrd. kr tek den norske stat inn i bil- og bilrelaterte avgifter frå bilistane. På mange måtar kan ein seie at det er eit gedigent landevegsrøveri det norske folk opplever, fordi dagens regjering har lagt inn ca. 19 mrd. kr til vegbygging i 2022 – 19 mrd. kr. 53 mrd. kr vert tekne inn i bil- og bilrelaterte avgifter, i tillegg til 15 mrd. kr i bompengar.

Om ikkje det er nok med dei 15 mrd. kr i bompengar, skal ein her i Bypakke Ålesund ta inn 3,9 mrd. kr i bompengar for å finansiere eit prosjekt til ca. 4,5 mrd. kr. Det er ikkje fakkeltog eller flaggheising i Ålesund for Bypakke Ålesund. Folk og næringslivet er eigentleg utruleg lite happy med å måtte betale 3,9 mrd. kr for å finansiere noko dei ikkje skal bruke. Bilistane og særleg næringslivet skal ikkje bruke dei tiltaka som vert bygde i Bypakke Ålesund.

Når ei av dei største næringane vi har langs kysten, fiskerinæringa, f.eks. skal køyre den døde laksen gjennom Ålesund og vidare ut til Europa og til marknaden, skal dei altså betale bompengar for gang- og sykkelvegar inne i Ålesund. Ingen av dei som køyrer laksen, skal bruke desse tiltaka inne i Ålesund by, og det er heller ingen andre som kjem til å bruke det, for folk vil velje andre løysingar. Folk vil velje Stryn, Ørsta, Volda, andre større regionsenter fordi dei ikkje vil betale bompengar for noko dei sjølve ikkje skal bruke.

Prinsippet om at det ein betalar for, skal ein få igjen nytta av, er ikkje til stades i denne bypakken. Derfor er vi imot Bypakke Ålesund.

Så høyrer vi at statsråden også planlegg å innføre bompengar og auke satsane for elbil. Ein har fått store delar av folket i Noreg til å kjøpe elbil, og då skal sjølvsagt skattar og avgifter tyngje også det området ned, til liks med alt anna. Det er ganske spesielt når ein tek inn mange gongar meir i bil- og bilrelaterte avgifter enn det ein brukar på veg. 53 mrd. kr inn i bil- og bilrelaterte avgifter og 15 mrd. kr i bompengar for å byggje veg for 10–15 mrd. kr, det er landevegsrøveri.

Eg tek opp Framstegspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Hva er en bypakke? Bypakker er med på å dekke veibygging, kollektivtrafikk og gang- og sykkelstier, og bypakker gir bedre og tryggere veier, bedre kollektivtilbud og nye sykkelveier. Etter min mening er dette en helhetlig tankegang om infrastruktur i byene våre. Men det er det ikke for Fremskrittspartiet. For Fremskrittspartiet er en bilist kun en bilist – men sånn er det da virkelig ikke. Jeg er en bilist! Men jeg har barn som sykler både til skolen og på fotballtrening, og jeg har en gammel mor som går på butikken og handler. Jeg ønsker jo at de skal ha trygge gangfelt og trygge sykkelstier. Jeg finner til og med selv på å gå meg en tur til byen min, for å handle eller bare for å få frisk luft. Jeg er også en hyppig bruker av kollektivtrafikk, spesielt her i Oslo, selv om onde tunger mener at jeg burde gå mer. Men en sånn helhetlig tankegang har altså ikke Fremskrittspartiet. For Fremskrittspartiet er en bilist kun en bilist.

I Tromsø griner de nå etter at departementet har sendt signaler om at finansiering av bypakken blir vanskelig. Jeg skjønner dem godt, for bypakken er viktig for helheten i trafikkbildet – men altså ikke viktig for Fremskrittspartiet. Jeg tror til og med laksen vil ha trygge veier, sånn at den kan komme seg trygt fram.

Da Fremskrittspartiet satt i Samferdselsdepartementet, var det et nullvekstmål, altså at veksten i persontransporten i byområdene skulle tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Da var det et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet, men sånn det ikke lenger. Jeg vil også minne Fremskrittspartiet om den historiske veksten i bompengeinnkreving, den historiske økningen i antallet bomstasjoner og den historiske veksten i bompengegjeld nettopp i den tiden Fremskrittspartiet hadde finansministeren og samferdselsministeren.

At Ålesund nå skal få en sårt tiltrengt bypakke, synes jeg er bra. Å stoppe den er useriøst, intet mindre.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Hadde Ålesund vore ein by i stagnasjon eller i tilbakegang i folketal, hadde vi ikkje hatt bruk for nokon Bypakke Ålesund. Heldigvis er ikkje Ålesund det – Ålesund er ein by i vekst. Då er vi nøydde til å finne løysingar for denne veksten som både gjer det mogleg for Ålesund og Ålesund-regionen å vekse – noko som er bra for heile Nord-Vestlandet og for Noreg – og at det skal bli godt å bu der, samtidig som vi når dei nasjonale måla som blei viste til av førre talar, nemleg at Stortinget, med Framstegspartiets støtte, har vedteke eit nullvekstmål som medfører at all vekst i persontransporten i byområde skal bli teken av kollektiv, sykkel og gange. Då må vi få til gode spleiselag der også staten er med, i lag med lokale styresmakter og trafikantar.

Det er nettopp det Bypakke Ålesund handlar om. Det er ein samla pakke for å sikre at Ålesund er ein god by for alle. Grovt sagt skal halvparten av pengane brukast til å byggje vegtunnel frå Moa til Lerstad, eit stort og viktig vegprosjekt, og den andre halvparten skal brukast på trafikksikring, kollektivtiltak og sykkelvegar, bl.a. på å byggje nytt kollektivknutepunkt ved Ålesund sjukehus, ny bru over Brosundet, miljøgate og tiltak rundt campus – rett og slett å sørgje for at det veksande senteret Ålesund i framtida har eit påliteleg og effektivt transportsystem for alle transportformer, som samtidig gjev god byutvikling og gjer det godt for folk å bu og leve der.

Venstre har vore ein sterk tilhengar av å få på plass desse bypakkane. Vi var ein pådrivar for å få dei på plass for dei aller største byane først, og vi har i neste omgang vore ein pådrivar for å få dei på plass også for dei mellomstore byane i Noreg, medrekna Ålesund. Dette er ein framtidsretta måte å tenkje på, og det gjer det mogleg å leve eit godt liv i byane, anten ein er menneske eller fisk.

Eg er glad for at det er eit breitt fleirtal i salen her i dag og i komiteen som avviser den, etter mitt syn, ganske horrible tanken om å skrinleggje denne pakken og dermed setje framtidig byutvikling i Ålesund på spel.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Bypakke Ålesund ble behandlet av Stortinget 15. juni i fjor, da Stortinget ga sin tilslutning til pakken. Innholdet i denne bypakken er basert på lokalpolitiske vedtak. Derfor overrasker det meg at Fremskrittspartiets representant og forslagsstillerne ønsker å overprøve beslutninger fattet av det demokratisk valgte lokale folkestyret.

Representantene fra Fremskrittspartiet hevder i henhold til forslaget at det er betydelig lokal motstand i befolkningen og næringslivet mot Bypakke Ålesund. Men det er nå en gang slik at det er lokale myndigheter, på vegne av befolkning og næringsliv i Ålesunds-regionen, som har vedtatt bypakken slik den foreligger. Det er et grunnleggende prinsipp for bompengefinansiering at det foreligger lokalpolitisk tilslutning.

Representantene fra Fremskrittspartiet ser ut til å mene at tiltakene i denne pakken er feilprioritering i forhold til hvilke prosjekter de mener er riktig å gjennomføre. Det ramses opp en rekke tiltak som man mener er viktig å gjennomføre, men som ikke er en del av den vedtatte bypakken. Samtidig ønsker representantene mindre bompenger. Det henger i grunnen ikke godt sammen.

Statens rolle i saker som dette er å sikre at det faglige opplegget knyttet til finansiering og gjennomføring er realistisk, og at det er innenfor rammene av det som Stortinget har satt. Det dreier seg både om valg av prosjekter og tiltak i pakken og hvordan disse skal finansieres. I tillegg må innkrevingsopplegget, dvs. plassering av bomstasjoner, takstsystem og takstnivå, være i henhold til gjeldende retningslinjer. Det er videre viktig at lokale myndigheter holder seg innenfor realistiske økonomiske rammer. Alt dette ligger til grunn for statens kvalitetssikring av det lokale forslaget til Bypakke Ålesund.

Bypakke Ålesund har en økonomisk ramme på 4 mrd. kr. Det opprinnelige forslaget fra Ålesund hadde en dobbelt så høy økonomisk ramme. Jeg har latt meg fortelle at min forgjenger i ministerstolen, som for øvrig representerte Fremskrittspartiet og hadde bakgrunn fra Møre og Romsdal, bidro til at den vedtatte pakken nå framstår som mer edruelig.

Bompengeinnkreving i Bypakke Ålesund skal etter planen starte i 2022, og jeg ser ikke behov for at vi skal gjøre endringer i det nå. Bypakken er lokalpolitisk behandlet, vedtatt i Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, og behandlet og vedtatt i Stortinget i juni i fjor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: I juni 2019 vedtok Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune at de ønsket å etablere en bypakke for Ålesund, slik at veistrekninger blir utbygd. I vedtaket fra kommunen og fylkeskommunen står det også at utbyggingen skal finansieres med bompenger. I dette representantforslaget ber forslagsstillerne om at planleggingen av Bypakke Ålesund stanses, og hevder at dette er i tråd med folkets vilje i byen. I Norge har vi et representativt demokrati, og to nivåer vedtok altså i 2019 at de ønsket Bypakke Ålesund. Dersom det er slik at folkets vilje er å stanse prosjektet, forventer jeg at både kommunen og fylkeskommunen har snudd og vedtatt å oppheve det de selv vedtok i juni 2019.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Har kommune og fylke opphevet sine vedtak om Bypakke Ålesund og bompengefinansiering?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, det er ingenting som tyder på det.

Erlend Larsen (H) []: Representantforslaget ber om at Statens vegvesen setter fortgang i planarbeidet for ny E39 Vegsund–Breivika så snart som mulig. Mitt spørsmål til statsråden er da:

Har dette initiativet kommet fra Ålesund kommune og fylkeskommunen, eller er dette et initiativ som kommer opp først gjennom dette representantforslaget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det kan jeg ikke svare på. Jeg er ikke kjent med det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Samferdselsministeren seier at ønsket om å byggje meir veg, som Blindheim–Breivika, som har bortimot 30 000 bilar i døgnet, heng ikkje heilt i hop med at ein ikkje vil ha bompengar. Då er spørsmålet mitt til samferdselsministeren: Kan ministeren forklare at det heng i hop at staten tek inn over 50 mrd. kr i bil- og bilrelaterte avgifter og 15 mrd. kr i bompengar, det står altså i ministeren sitt eige statsbudsjett, og legg til grunn at ein skal byggje veg for 19 mrd. kr, som no vert signalisert skal kuttast kraftig? Korleis heng det i hop at ein skal fortsetje å ta inn bompengar, når ein faktisk ikkje brukar dei pengane ein tek inn i bil- og bilrelaterte avgifter og faktisk ikkje brukar bompengeinntektene heller? Korleis heng det i hop?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hvordan norske veier finansieres gjennom bompenger, har en lang forhistorie – så vidt jeg vet langt tilbake til 1980-tallet. Det krever, som jeg sa i mitt innlegg, lokalpolitisk behandling, det krever regionalpolitisk behandling, og det krever nasjonal behandling. Det har blitt fremmet bompengeproposisjoner om både enkeltstrekninger og for så vidt også bypakker gjennom mange år. Det har vært lagt fram for Stortinget av undertegnede, og det har vært lagt fram av mine forgjengere. Det har vært lagt fram av Fremskrittspartiet i regjering, og det har vært lagt fram av Arbeiderpartiet i regjering, og i grunnen har alle partier sluttet seg til det. Og som en representant sa i et tidligere innlegg, er det faktisk sånn at under Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet økte innkrevingen av bompenger ganske betydelig og flatet ut på et høyere nivå enn det var før regjeringsskiftet i 2013. Så Fremskrittspartiet er ikke spesielt motstander av bompenger, i hvert fall ikke når de får makt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg reknar med at samferdselsministeren har sett seg godt inn i korleis vegar vart bygde tidlegare, og faktum er at med Framstegspartiet i regjering bygde vi langt, langt meir veg. Vi bygde bl.a. 280 km med firefelts motorveg, og bompengedelen gjekk ned frå over 40 pst. til ca. 20 pst. Er samferdselsministeren einig i at når ein tek inn 53 mrd. kr i bilrelaterte avgifter, 15 mrd. kr i bompengar, ser det merkeleg ut at når ein skal byggje veg for 19 mrd. kr, må ein fortsetje med å ta inn bompengar? Er ikkje det veldig rart?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er vel ikke spesielt mye rarere enn det har vært under foregående regjeringer. Finansieringsmodellen er ganske eksakt lik. Fremskrittspartiet har vært villig til å ta inn bompenger i regjering, og man har stemt for bypakker i Stortinget når man har hatt regjeringsmakt. Så jeg tenker at det taler for seg.

Mona Fagerås (SV) []: Bypakker gir bedre og tryggere veier, bedre kollektivtilbud, nye sykkelveier og er en fornuftig, helhetlig tankegang om infrastruktur i byene våre. Men som jeg var inne på i innlegget mitt tidligere, sitter hele den politiske ledelsen i Tromsø og nærmest griner fordi departementet har gitt dem signaler om at finansiering av bypakken der kan bli vanskelig. Dette har skapt spørsmål om hvordan denne regjeringen vil prioritere de viktige bypakkene framover, så derfor blir mitt spørsmål til ministeren: Hvordan vil denne regjeringen prioritere bypakkene framover? Er dette også en prioritet fra samferdselsministerens side?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi startet, i motsetning til den foregående regjering, en prosess med Tromsø. Vi har laget et mandat som er godkjent i regjering, og vi har satt i gang forhandlingene. Det som det ble en god del diskusjon om i Tromsø, naturlig nok, var et brev vi sendte til Statens vegvesen, hvor vi sa det som er ganske innlysende, i alle fall for de fleste her, nemlig at man ikke kan fastsette en ramme for forhandlingene økonomisk sett før vi har et statsbudsjett på plass i denne salen. Dessuten er det sånn at når man går i gang med byvekstforhandlinger, er det nær sagt underlig hvis man tenker at resultatet skal presenteres på forhånd. Det er jo en forhandlingsprosess hvor man skal oppnå noen mål, og den økonomiske biten er en del av helheten i pakken. Denne regjeringen har ambisjoner om å få på plass byvekstavtaler, men vi er i en situasjon nå hvor vi må prioritere annerledes nasjonalt sett, og det vil selvfølgelig også kunne påvirke rammene til byvekstavtaler.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er ikke noen tvil om at når det gjelder bompengedebatten, skiller de øvrige partiene seg fra Fremskrittspartiet ganske tydelig. Det blir hevdet at Fremskrittspartiet krevde inn mye bompenger i regjering. Ja, det er som følge av at det var en historisk veisatsing – over en dobling i veibudsjettene. Det har aldri blitt bygd så mye vei i Norge som under Fremskrittspartiet i regjering.

Så vet nok alle at bompengeandelen i veiprosjektene gikk ned. Når det gjelder bypakker, tror jeg også det er vel kjent for det ganske land, i hvert fall for denne salen og øvrige partier, at det var et bompengeforlik. Det var fordi det var en Fremskrittsparti-statsråd som fokuserte på å få ned kostnadene i disse bypakkene, nettopp fordi det er ganske urimelig – det har Fremskrittspartiet ment i regjering og også i denne salen – å kreve bompenger for noe bilistene ikke skal bruke.

Det har også vært en debatt i denne salen tidligere i år om noe jeg kalte «luksusfellen». Det er greit når statsråden står og sier at det er lokalt forankret. Men det er også Samferdselsdepartementet og denne salen som konfirmerer de forslagene og tiltakene og er med på det. De partiene som ivrer mest, er de partiene som sier nei til biltrafikk inn i byene, og som vil ha nullvekst. Nullvekstmålet i 2012 er greit å nevne – men i 2012 hadde vi ikke den elbilparken som vi har i dag. Det var ingen som så for seg det da, den gangen. Nullvekst handlet selvfølgelig om forurensing, miljø, lokale utslipp og litt areal. Nå ser vi at de partiene som var for nullvekstmålet i 2012, bruker det samme argumentet overfor elbilene i dag.

Ja, det er en kjensgjerning: Fremskrittspartiet er imot at bilistene skal betale for sykkel og gange i kollektivprosjekter. Jeg mener det er på høy tid at denne salen tar diskusjonen på alvor framover. Vi har sett alle opprørene i senere år mot disse bypakkene, særlig i storbyene. Det er ikke noen tvil om at kostnadene øker betydelig for de som skal bruke det nettet, også i Ålesund.

Vi mener at man må se på andre tilskuddsordninger, rett og slett, for det er faktisk en offentlig oppgave å bygge ut infrastruktur og sørge for det. Og det er ikke noe misforhold: Fremskrittspartiet er for at man kan sykle og gå, de som kan det. Fremskrittspartiet er for å kunne bruke kollektivtransport, de som kan det – men vi synes det er feil at det er bilistene som skal betale det store gildet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det kunne ha vore freistande å seie at det vi ser i bompengedebatten, det som gjeld bompengar, eigentleg er moderne landevegsrøveri. Ein meir moderne måte å sjå det på er at den norske staten har lagt inn avgifter på bil og bilbruk som skal gå til å dekkje kostnader til veg som bilistane skal bruke. Men det som har skjedd i etterkant, er at desse bypakkene og bompengepakkene berre har vorte ei mjølkeku for å få inn midlar til å dekkje alt anna enn det bilistane skal bruke og ha ansvaret for. Dette er hovudproblemet. Så vert det sagt av representanten frå SV her at det var så mykje bompengar då vi var i regjering. Ja, vi hadde diverre ikkje fleirtal åleine, men det er heilt openbert at vi bygde 280 km med firefelts motorveg, vi bygde mengder med veg – langt, langt meir enn det dagens regjering gjer – og vi bygde veg for meir enn det Stortinget og regjeringa tok inn i bil- og bilrelaterte avgifter. I dag er det stikk motsett. I dag tek ein inn 53 mrd. kr i bil- og bilrelaterte avgifter, 15 mrd. kr i bompengar, og så skal ein byggje veg for 19 mrd. kr.

Så høyrer vi at samferdselsministeren og leiaren i transportkomiteen spring rundt og seier at vi skal kutte ned vegbygginga fordi det vart eit så dyrt landbruksoppgjer, og det er så dyrt med krigen i Ukraina – samtidig som staten fløymer over med pengar. Budsjettet for olje og gass er 277 mrd. kr, men det ligg an til å verte langt innpå 1 000 mrd. kr som kjem inn i statskassa, så det er ikkje mangel på pengar.

Så er det slik at innbyggjarane får den politikken dei stemmer for, den politikken dei på ein måte bestiller. I Møre og Romsdal har Framstegspartiet vore det største partiet og er det også no. Då vi sat i regjering, klarte Framstegspartiet – fordi folk stemte på Framstegspartiet i Møre og Romsdal – å gjere ein forskjell. Vi fjerna alle bompengane i Møre og Romsdal, til 1,3 mrd. kr, fordi vi var eit parti som folk stemte på, og vi leverte tilbake til innbyggjarane. Vi er framleis det desidert største partiet i Møre og Romsdal, med over 22 pst. Diverre er det no eit raud-grønt fleirtal i Stortinget som gjer at vi ikkje har den same påverknaden. Resultatet ser vi no. Det går ikkje mange månadene vi er ute av det borgarlege fleirtalet, før Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV hiv seg på – med støtte frå Høgre – for å få meir bompengar. Vi klarte å halde Høgre lite grann i kragen og unngå bompengar. No ser vi at bompengane fløymer på. Og det er på mange måtar imot folkets vilje, det er heilt openbert.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er interessant å følgje debatten og høyre historia om det som har skjedd. Når representanten Sve seier at det som skjer no, er landevegsrøveri, må eg berre seie at Framstegspartiet stod for ein stor del av det, dei var sjølve med på landevegsrøveriet i si tid. I perioden deira var det ikkje bygt så mykje europaveg – eller vegar i Møre og Romsdal i alle fall. Rett nok betalte dei ein del bompengar, men det vart ikkje bygt vegar der.

Det som er gledeleg i denne saka, er at no skal vi bruke store summar på trafikksikring, på kollektivtiltak og sykkelvegar. Blant dei store prosjekta er nytt kollektivknutepunkt ved Ålesund sjukehus. No flyttar vi inngangspartiet frå nedsida til oversida, det vil vere revolusjonerande for sjukehuset, for dei som skal bruke det og for tilgjenget, ny bru over Brosundet og ikkje minst miljøgate og tiltak rundt campus.

Då eg var i Ålesund i lag med statsråden, kunne ordføraren og fleire representantar frå kommunestyret frå vindauget i rådhuset i Ålesund stolt vise fram kva som skulle skje rundt Sørsida, det prosjektet som vil falle godt inn, og som er eit samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen. Det er utruleg viktig for utviklinga når det gjeld vidaregåande opplæring og ikkje minst byutvikling. Så det er mykje her, som eg sa i innlegget mitt før, som vil føre til at Ålesund no vil få eit utruleg lyft. Det er ein by i vekst, dette treng Ålesund. Vi får stå på, det er eit breitt, solid og godt fleirtal for å lytte til folket og ønska deira. No må vi få prosjektet opp og fram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel