Statsråd Anette Trettebergstuen [12:09:05]: Da Arbeiderpartiet satt i opposisjon i Stortinget, foreslo vi og fikk gjennomslag for at det skal holdes en årlig redegjørelse om likestillingsstoda og regjeringens likestillingspolitikk. Derfor er jeg svært glad for å få lov til å komme hit og redegjøre for den nye regjeringens likestillingspolitikk og tilstanden i Norge.

Regjeringen vil ha en fornyet og forsterket innsats på likestillingsfeltet, og vi har store ambisjoner for likestillingen i Norge. Sammen med fagbevegelsen har vi historisk sett gjort mye, og Norge har kommet langt. Men selv om Norge ligger på toppen av statistikken over verdens mest likestilte land, og de fleste andre ser til oss, vil jeg aldri være en likestillingsminister som – og denne regjeringen aldri en regjering som – soler seg i glansen av andres innsats eller er fornøyd med statistikken og situasjonen.

Likestilling kommer ikke av seg selv, og vi har store likestillingsutfordringer i Norge i dag. Det har stått for stille for lenge nå. Vi trenger en fornyet og forsterket innsats i likestillingspolitikken. Vi må endre strukturene. Uten det kommer vi ikke videre. Flere må få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker.

Flere må få oppleve økonomisk frihet og dermed selvstendighet. Vi skal få bedre kjønnsbalanse på toppen i arbeids- og næringslivet, bekjempe vold, seksuell trakassering og negativ sosial kontroll, prioritere kvinners helse, og vi skal løfte opp menns likestillingsutfordringer og kjempe for å motvirke tilbakeslaget for likestillingen internasjonalt. Vi skal inkorporere rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lov, og vi skal forby konverteringsterapi. Vi utreder nå også hvordan en tredje kjønnskategori kan se ut.

Vi skal gjøre dem som hver eneste dag der ute hvor folk jobber og bor i kommunene, som jobber med å ta likestillingen videre, i stand til å gjøre mer, sikre aktivt likestillingsarbeid og løfte samarbeidet med arbeidslivets parter om likestilling. Vi skal bygge på innsatser vunnet av fagbevegelsen, for den er en avgjørende og viktig nøkkel til å oppnå økt likestilling også framover. En samlet regjering er klar til å føre en aktiv politikk for å styrke likestillingen i Norge.

Økonomisk frihet er noe av det aller, aller viktigste hvis vi skal komme videre. Det å være økonomisk uavhengig handler om å kunne leve et fritt liv. For er en ikke økonomisk selvstendig, er en ikke trygg, og da kan en heller ikke være fri, ikke fri til å ta selvstendige valg, ikke fri til f.eks. å kunne gå fra et skadelig eller voldelige forhold. Økonomisk uavhengighet for kvinner er en forutsetning for et mer likestilt samfunn.

Vi har ikke et likestilt arbeidsliv. Kvinner har jevnt over dårligere lønn. De er underrepresentert i lederstillinger. Det er damer som jobber deltid og har mer ubekvem arbeidstid. Kvinner tar mest av foreldrepermisjonen. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig årsak til manglende likestilling i arbeidslivet. Kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet, i ulike yrker, næringer og sektorer. Det betyr at vi har en stor del av arbeidslivet vårt som er svært kvinnedominert eller svært mannsdominert. 85 pst. av alle arbeidstakere i Norge jobber i et enten kvinne- eller mannsdominert yrke. Det er en stor utfordring.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet henger selvfølgelig sammen med andre viktige likestillingsutfordringer, som kjønnsforskjeller i lønn og arbeidstid. Langt flere kvinner enn menn jobber deltid. 35 pst. kvinner jobber deltid sammenliknet med 15 pst. menn. Andelen som jobber deltid, varierer etter næring, og i de næringene deltid er mest utbredt, utgjør kvinner ofte en større andel enn menn. Det gjør at deltidsarbeidet er med på å opprettholde kjønnsforskjellene i arbeidslivet, og det er et spesielt stort omfang av det i de kvinnedominerte yrkene uten krav til høyere utdanning, som f.eks. butikkmedarbeidere, helsefagarbeidere, serviceyrker, renhold og kantinearbeidere, for å nevne noe.

Å få laget en heltidskultur er viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, for det er viktig for å sikre økonomisk frihet og er sentralt for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet. Derfor er regjeringens heltidssatsing noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke kvinners økonomiske selvstendighet og styrke deres posisjon i arbeidsmarkedet.

Vi har allerede begynt å ta grep. Vi har foreslått å framheve heltid som norm i arbeidsmiljøloven, at arbeidsgivere må ta stilling til og dokumentere behovet for deltid samt drøfte spørsmålet med tillitsvalgte. Vi har foreslått å styrke fortrinnsretten for deltidsansatte. Det vil være et effektivt virkemiddel for å få ned omfanget av uønsket deltid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber nå med å følge opp den høringen der fristen nettopp gikk ut. Jeg vil bare understreke at dette er noen av de forslagene vi allerede har fremmet, men det er bare en liten del av regjeringens arbeid for å sikre en heltidsnorm i arbeidslivet. Vi gjør mer på mange felt.

Pensjon fra første krone har vært en viktig sak for oss. Fra 1. januar 2022 trådde disse reglene i kraft, og i praksis betyr det at deltidsansatte i privat sektor nå har rett på medlemskap i tjenestepensjonsordninger uavhengig av stillingsbrøk. Det er viktig, for det kan bidra til at pensjonsregelverket i seg selv ikke gir grunn til å ansette personer i de minste stillingsbrøkene.

Vi har satt ned en helsepersonellkommisjon. Den kommisjonen skal bl.a. identifisere rekrutteringsutfordringer i deler av landet og årsaker til dem. Behovet for en jevnere kjønnsfordeling blant ansatte er en del av kommisjonens arbeid, og de skal også gjøre rede for årsaker til og bruk av deltid innenfor de ulike profesjonene og også se på i hvilken grad deltid er frivillig eller ufrivillig. De skal identifisere strukturelle endringer som kan redusere deltidsbruken. De skal se på problemstilling knyttet til heltid og deltid og foreslå nettopp endringer som kan redusere deltidsbruken.

I tillegg har regjeringen valgt å videreføre finansieringen av KS-prosjektet Tørn, som skal bidra med nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenesten, bl.a. knyttet til heltidsstillinger og oppgavedeling.

Fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn. I 2021 tjente kvinner i gjennomsnitt bare 87,9 pst. av menns lønn. En nylig framlagt undersøkelse fra CORE som handler om kjønnsbalanse på toppen i næringslivet, viser at blant kvinner og menn med barn er kvinners inntekt i gjennomsnitt kun 85 pst. av menns inntekt. Alder, utdanningsnivå og utdanningstype ser ikke ut til å kunne forklare kjønnsforskjellene i inntekt.

Jeg håper at de nye reglene om lønnskartlegging vil bidra til nettopp mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Lønnskartleggingen er en viktig nøkkel til mer likestilling i arbeidslivet fordi det gir oss kunnskap om hvordan ting ser ut på den enkelte arbeidsplass. Den gir arbeidsgivere grunnlag for nettopp å vurdere om det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn hos dem, slik at de kan og må sette inn tiltak. Det gir ansatte muligheten til å sammenlikne lønnen sin med gjennomsnittet for egen stillingsgruppe på egen arbeidsplass. Det gjør forholdene mer gjennomsiktige, og det kan være med på å skape mer rettferdighet, mer likelønn.

Opplysningene skal framgå av årsrapporten for 2021, som mange bedrifter utarbeider i disse dager, eller et annet offentlig dokument, og jeg håper at norske bedrifter nå ser på dette som en mulighet til å sette likestilling på dagsordenen og til å få rettet opp i skjevheter.

Når det gjelder lønnsdannelsen i Norge, er det partene i arbeidslivet som har ansvaret for det. Kollektiv lønnsdannelse er viktig. Derfor trenger vi en høyere organisasjonsgrad for å gi arbeidstakerne mer makt. Det vil regjeringen bidra til bl.a. ved å doble fagforeningsfradraget. Vi ønsker oss også et forsterket trepartssamarbeid, som er tettere, mer forpliktende og mer strategisk for å møte de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer, også på likestillingsfeltet.

Internasjonale sammenlikninger tyder nettopp på at høy grad av koordinering i lønnsdannelsen, slik vi har det i Norge, ofte omtalt som frontfagsmodellen, gir høyere sysselsetting, lavere ledighet og mindre lønnsforskjeller enn det som kan bli resultatet med en mindre koordinert lønnsdannelse. Det er bra.

I tillegg er det slik at i Norge deltar norske kvinner i stor grad i arbeidslivet, sammenliknet med andre land, og forskjellen mellom menns og kvinners sysselsettingsgrad er blant de minste i OECD. I 2021 var i overkant av 66 pst. av kvinnene i alderen 15–74 år sysselsatt. For menn var tilsvarende andel 71 pst. Arbeidsledigheten i Norge er som kjent nå den laveste siden høsten 2008.

Flytter vi blikket til næringslivet, ser vi mange uttrykk for kjønnsskjevheter og likestillingsutfordringer. Til tross for den generelle likestillingsutviklingen i Norge er andelen kvinner i næringslivets topposisjoner på et altfor lavt nivå. COREs topplederbarometer viser situasjonen og utviklingen i de 200 største norske selskapene. Hvert fjerde medlem av toppledergruppene er en kvinne, mens kun 14 pst. av øverste leder, administrerende direktør, er en kvinne. Nye tall vil også bli lansert denne våren, og disse tallene ser jeg fram til å få.

Nylig fikk Nærings- og fiskeridepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet overlevert studien om hva som kan øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet. Vi har fått bedre kunnskap om prosesser og mekanismer som bidrar til å opprettholde nettopp mannsdominansen på toppen av næringslivet. Det står ikke på kvinnene. De kan, og de vil, men konkurransevilkårene for kvinner og menn er ulike.

Rapporten viser det vi alltid har visst. Den befester det at kvinner tar mer omsorgsansvar. Det reduserer sannsynligheten både for å ha en stilling på høyt nivå med resultatansvar og det å ha høy inntekt. Menn har oftere partnere hjemme som jobber mindre og tar mer ansvar hjemme. Dermed har de bedre betingelser for å kunne fortsette å jobbe mer og si ja til spennende jobbmuligheter med mer ansvar og lønn. Det å ha bakkemannskap hjemme øker altså sannsynligheten kraftig for å ha en stilling på et høyere stillingsnivå med resultatansvar og høy lønn, sier den nye rapporten.

Derfor er det så enormt viktig å få på plass nye og bedre tiltak som kan føre til en bedre balanse mellom jobb og familieliv. Tredelt foreldrepermisjon bidrar uten tvil til det. I den forbindelse vil jeg også minne om at likestillings- og diskrimineringsloven tydelig sier at de aller, aller fleste arbeidsgivere har en plikt til å tilrettelegge for å gi muligheten til at arbeidstakerne skal kunne kombinere arbeid med familie. De har også en plikt til å jobbe aktivt med likestilling og å rapportere om det. Vi kommer til å jobbe for bedre kjønnsbalanse på toppen av privat næringsliv framover.

På toppen i statlig sektor kan vi langt på vei fastslå at det er kjønnsbalanse. Dersom vi kun ser på toppledernivået i staten i 2021, i departementer og direktorater, var det 43 pst. kvinnelige ekspedisjonssjefer i departementene og 43 pst. kvinner som øverste leder i direktoratene. Blant departementsrådene er det åtte kvinner, og det er åtte menn. I statlig sektor er flertallet av lederne kvinner. 51 pst. av lederne er kvinner i 2021.

Staten som eier har helt tydelige forventninger til selskaper med statlig eierandel når det gjelder mangfold og kjønnsbalanse i selskapene. Vi forventer at selskapene har tydelige mål og også gjør tiltak for å fremme økt mangfold, inkludere bedre og skaffe seg kjønnsbalanse i selskapene. For å fremme mangfold og kjønnsbalanse i selskapets ledelse er det helt vesentlig at en også jobber godt med dette på alle nivåer i selskapet. Selskapenes arbeid på området følges tett opp i eierdialogen. Statens eierrapport for 2021, hvor oppdaterte tall kommer til å ligge, blir lagt fram 14. juni.

Da jeg var i Stortingets spørretime 6. april, nevnte jeg at denne redegjørelsen også skulle omfatte noen linjer om fedrekvoten. Som kjent har Nav publisert tall som viser at andelen mødre som tar eller planlegger å ta ut ulønnet permisjon, har økt fra 18 pst. i 2008 til 30 pst. i 2017 og 49 pst. i 2021. Ulønnet permisjon økte også blant fedrene i samme periode, fra 5 pst. i 2008 til 11 pst. i fjor.

I kjølvannet av publisering av disse tallene har det etablert seg en slags forståelse av at det er økningen av fedrekvoten som er årsaken til økningen i ulønnet permisjon. Det er liten grunn til å bruke den ulønnet permisjonen som argument for å skrote eller redusere fedrekvoten. Forfatteren bak Nav-rapporten trekker fram sammensatte og kompliserte årsaker til økt ubetalt permisjon. Det er svært relevant å se på at i 2021 valgte 78 pst. 49-ukersløsningen med 100 pst. lønnskompensasjon. Det velger foreldrene fordi det lønner seg økonomisk. Det får de også beskjed om fra Nav. Den lengre permisjonsdelen med 80 pst. lønn er rett og slett en dårligere deal økonomisk.

En annen faktor det pekes på, er at overgangen mellom permisjon og barnehageplass kan være kjelkete, at noen må vente for å få plass. La meg være helt klar: Det er med andre ord ikke slik at løsningen på å få ned antallet kvinner som tar ut ulønnet permisjon, er å fjerne eller kutte i fedrekvoten. Det vil ikke føre til at tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon, går ned. Det vil bare føre til at flere fedre får ta ut mindre permisjon. Jeg står skulder ved skulder med norske menn og norske fedre. Regjeringens politiske plattform slår fast at fedrekvoten skal beholdes og fedres rettigheter skal styrkes.

Vi skal også se på, sammen med partene i arbeidslivet, hvordan vi kan få til at kvinner kan amme i tråd med helsefaglige råd. I dag vet vi at det er store mangler ved tilrettelegging for det på arbeidsplassene. Men fedrene fortjener også å få lov til å være hjemme med sine barn. Fedre flest er tilfreds med dagens 15 uker. Det viser også Nav-undersøkelsen. Fra august i år vil også enda flere fedre få ta ut foreldrepenger når vi innfører åtte ukers selvstendig uttaksrett til far.

Når vi har en av verdens aller beste permisjonsordninger, skal også far ha sin rett til å være hjemme. Det skulle bare mangle. Det er først og fremst bra for barnet, for relasjonen til far, og det er også bra for likestillingen. Far kan også være en medmor, bare så det er sagt.

Vi har kjønnsubalanse i høyere utdanning. Det er ingen tvil om at vi trenger flere damer på teknologiske studier, som ingeniørutdanningen, og at flere menn i framtiden må søke seg til helse- og sosialfaglige studieretninger, som f.eks. sykepleierutdanningen. I 2021 var 36,7 pst. av søkerne til teknologiske utdanninger kvinner, og kun 18,6 pst. av søkerne til sykepleierutdanningen var menn. Det må vi gjøre noe med.

Vi starter arbeidet med en melding til Stortinget om profesjonsutdanningene i universitets- og høyskolesektoren med hovedvekt på, men ikke avgrenset til, lærerutdanningene, ingeniørutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene. Den meldingen skal ha et eksplisitt kjønnsperspektiv og foreslå løsninger for hvordan vi kan legge til rette for at flere menn velger utdanninger innenfor lærerutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene, og at flere kvinner velger seg ingeniørstudier.

Vi har allerede startet. Vi har satt i gang et prosjekt for å få rekruttering av flere gutter til helse- og omsorgsutdanningene. Prosjektet er en ettårig pilot med rollemodelltiltak. Det er altså gutter i ungdomsskolen og på videregående skole som er målgruppen, men også ansatte i skolen skal få økt kunnskap om problemstillingene. Universitetet i Tromsø utfører piloten, og en rekke andre utdanningsinstitusjoner skal også involveres i arbeidet. Piloten skal danne grunnlag for å vurdere et større nasjonalt prosjekt som kan bidra til flere menn i helse- og omsorgssektoren.

Vi trenger spesielt flere menn og personer med innvandrerbakgrunn til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn og til barnehagelærerutdanningen. Derfor har regjeringen en stor satsing der bruk av mannlige rollemodeller er et av tiltakene som skal bidra. Høgskolen på Vestlandet leder arbeidet og samarbeider med flere av de andre lærerutdanningsinstitusjonene og med organisasjonene.

Vi støtter jenter og teknologi, fordi prosjektet bidrar til å gjøre veien til tek-utdanningene mer synlig og mer relevant for jenter. Kunnskapsdepartementet jobber bredt for å minske kjønnsforskjellene i skolen, og i den forbindelse vurderer de nå hvordan vi skal følge opp Stoltenberg-utvalgets utredning.

Alle elever skal gis likeverdige muligheter, slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og i samfunn. Kunnskapsdepartementet har også revidert valgfagene for å bidra til at elevene i mindre grad tar kjønnstradisjonelle valg, og det ble særlig vektlagt at fagene skulle være mer kjønnsnøytrale i sin utforming. Læreplanen for faget utdanningsvalg er også fornyet, og her skal elevene f.eks. lære å utforske og drøfte kjønnsrelaterte perspektiver når det gjelder karrierevalg.

Kjønnspoeng ved opptak til studier er et virkemiddel som kan bidra til å fremme kjønnslikestilling og kjønnsbalanse i utdanningssektoren. Men kjønnspoeng er overhodet ikke nok. Utdanningsinstitusjonene har en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi har derfor understreket i den nylig utsendte opptaksforskriften at universitetene og høyskolene må kartlegge og analysere hvorfor det er underrepresentasjon av det ene kjønnet på de aktuelle studiene. Utdanningsinstitusjonene må lage en plan for hvordan de skal arbeide aktivt for å sikre bedre kjønnsbalanse, og de skal iverksette nødvendige tiltak. Regjeringen vil også be mannsutvalget, som jeg kommer tilbake til senere i redegjørelsen, foreslå løsninger for hvordan vi kan legge til rette for at flere menn velger kvinnedominerte utdanninger og kvinnedominerte yrker.

For likestillingskampens legitimitet mener jeg det er viktig at vi snakker mer om det som er menns likestillingsutfordringer. Altfor lenge har de utfordringene blitt satt på vent. Det er over 30 år siden sluttrapporten fra mannsrolleutvalget ble lagt fram. Mye har skjedd på 30 år. Derfor vil vi sette ned et nytt mannsutvalg. Utvalget vil få i oppdrag å se på nettopp likestillingsutfordringer som gutter og menn møter, og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn. Viktige temaer kan være familieliv, utdanning, fritid, arbeid, helse, vold, seksuell trakassering, skeives levekår, negativ sosial kontroll og integrering. Utvalget skal rett og slett se på likestillingsutfordringer i lys av normer for maskulinitet og tradisjonelle kjønnsroller der det er relevant. De skal også ta hensyn til de store endringene i mannsrollen som har skjedd de siste årene, og disse endringene utspiller seg på ulike måter i deler av befolkningen.

Formålet er å få en helhetlig oversikt over likestillingsutfordringer og få forslag til tiltak som vil kunne gi grunnlag for en mer treffsikker politikkutvikling. Det er stor interesse for dette utvalget. Det er jeg glad for, og vi er derfor i gang med å gjennomføre en landsomfattende turné med innspillsmøter for å få et best mulig og mest mulig omforent mandat. Så skal utvalget settes ned, og så skal de etter planen levere sin utredning innen 31. januar 2024. Det arbeidet gleder meg til.

Vold i nære relasjoner utgjør en av de største barrierene for å nå målet om likestilling i samfunnet. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner. Samtidig er det ingen tvil om at kvinner i større grad enn menn er utsatt for alvorlig og gjentatt vold. Kvinner utsettes også oftere for seksuell vold. Regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner fører i ytterste konsekvens til tap av menneskeliv. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap, og det er flest kvinner som blir drept. Forskningen viser at disse drapene sjelden kommer uten forvarsel. Det vil si at vi har et stort og uutnyttet potensial for å forebygge bedre.

Vi skal gå igjennom og se nøye på anbefalingene fra partnerdrapsutvalget. Etableringen av en egen permanent partnerdrapskommisjon er et av de mulige tiltakene vi ser på. Formålet med en slik kommisjon vil være at læring og videreutvikling av arbeidet med å forebygge nettopp partnervold og partnerdrap skjer hele tiden og på kontinuerlig basis.

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter. Vi vil bl.a. derfor sørge for å styrke barnehustilbudet til samiske barn som har vært utsatt for vold og overgrep. I år er det avsatt midler til å etablere et eget barnehus i det samiske kjerneområdet. Politidirektoratet har fått oppdraget med å etablere et slikt barnehus.

Seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem og et hinder for likestilling og full deltakelse i arbeidslivet. Vi skal ta Metoo-kampen videre. Metoo-kampanjen skrapet bare i overflaten av hva problemet med seksuell trakassering i samfunnet er. Seksuell trakassering handler om maktmisbruk. Altfor mange opplever det på jobb, i de kvinnedominerte yrkene spesielt. Man opplever det på skolen, på byen, ja på alle samfunnets arenaer og områder. Slik kan vi ikke ha det. Regjeringen styrker derfor arbeidet mot seksuell trakassering. Derfor har vi nå startet arbeidet med en stortingsmelding om seksuell trakassering. Den skal kartlegge omfanget av problemet seksuell trakassering og foreslå tiltak på viktige samfunnsområder, som arbeidsliv, utdanning, kultur og fritidsarenaer.

Seksuell trakassering skjer på tvers av samfunnsområder, og meldingen skal utarbeides av regjeringen i fellesskap, og særlig da i tett samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Jeg tar sikte på å legge fram den meldingen i første halvdel av 2024.

Men vi trenger innsats mot seksuell trakassering allerede nå, og derfor er vi også i gang med å ta grep og innføre ny og viktig politikk. Vi skal ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Med det anerkjennes alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering. Vi har også nå foreslått flere endringer i arbeidsmiljøloven for å tydeliggjøre og styrke vernet mot seksuell trakassering. Det vil bidra til at partene lokalt i virksomhetene får et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering på arbeidsplassene.

Forsvarsdepartementet fortsetter sitt arbeid for å motvirke seksuell trakassering i forsvarssektoren, og det trengs. De er i gang med tiltak. Det utvikles en mangfoldsplan for Forsvaret og nytt opplæringsmateriell til undervisning. Det lages en holdnings- og informasjonskampanje, det er kommet et direktiv fra forsvarssjefen om nulltoleranse mot mobbing og seksuell trakassering, og man gjennomgår Forsvarets systemer for varsling. Det er lansert et eget e-læringskurs om varsling, og det vil også i løpet av 2022 bli gjennomført en undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering i hele forsvarssektoren.

Fiskeri- og havministeren har tatt et skikkelig oppgjør med seksuell trakassering i fiskerinæringen. Fiskeriministeren og jeg innkalte til et stort møte om likestilling i næringen to uker etter at vi tiltrådte. Nå støtter vi, og vi forventer også, at næringen jobber for interessene og rettighetene til kvinner til sjøs. Vi skal se flere kvinner i fiskerinæringen, og vi må få en bedre kjønnsbalanse i fiskeriyrket. Arbeidslivet skal være trygt og likestilt, fritt for vold, trakassering og hets. Jeg vil i den forbindelse også takke de modige damene som i år har stått fram og fått denne problemstillingen opp på dagsordenen.

Diskrimineringsnemnda mottok i alt 29 saker om seksuell trakassering i 2021. Det er et lavt tall sett i forhold til antall saker om seksuell trakassering i arbeidslivet. SSBs levekårsundersøkelse viser at omtrent 117 000 arbeidstakere i 2019 rapporterte om at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet en gang i måneden eller mer. Dette er noe meldingen om seksuell trakassering skal se nærmere på.

Det gjenstår en rekke utfordringer for å sikre at vi får et enda bedre krisesentertilbud rundt omkring i landet. Vi skal derfor se på lovendringer og på tiltak for å styrke kvaliteten i krisesentertilbudet. Tilbudet til særlig utsatte grupper, f.eks. voldsutsatte med rusproblemer eller psykiske lidelser, eller folk med nedsatt funksjonsevne, tilbudet til menn, personvern på krisesenter, krisesenter i samiske områder og barns rettigheter, er noen av de problemstillingene vi skal se på.

Friheten til å bestemme over sitt eget liv er helt grunnleggende i vårt samfunn. Vi ser altfor mange eksempler på hvordan denne friheten innskrenkes. Vi har en aktiv politikk for å bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Å bekjempe negativ sosial kontroll er ett av fire hovedmål i regjeringens integreringsarbeid og en av de største likestillingsutfordringene i Norge i dag. Dette arbeidet koordineres gjennom handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Det juridiske utvalget som skal foreta en helhetlig utredning av juridiske problemstillinger i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold, startet sitt arbeid i februar 2022. Tidligere arbeids og integreringsminister, Tajik, ga utvalget to nye mandatoppgaver som er viktige. Det handler om at vi vil styrke arbeidet for å hindre at barn og unge blir etterlatt av foreldrene i utlandet mot egen vilje, og vi vil jobbe for å styrke kompetansemiljøene på æresvold og negativ sosial kontroll i politidistriktene samt at de ordinære hjelpetjenestene skal bli bedre skodd for å kunne fange opp dette. Vi vil også styrke de frivillige organisasjonenes rolle i integreringsarbeidet.

Netthets er en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt. Vi skal styrke innsatsen mot netthets. Netthets og hatefulle ytringer rammer ulike grupper, bl.a. etniske og religiøse minoriteter, personer med funksjonsnedsettelse, skeive og barn og unge. Både kvinner og menn utsettes for netthets, men den hetsen som kvinner utsettes for, er oftere seksualisert og rettet mot dem fordi de er kvinner. Dette er alvorlig og en stor trussel mot demokratiet vårt. Ytringsfrihetskommisjonen ser på bl.a. dette. De leverer sin rapport i august og vil gi viktige innspill til det viktige arbeidet vi skal fortsette.

Det er også slik at kjønn har betydning for helse og hva som er våre helseutfordringer. Vi skal prioritere arbeidet med kvinnehelse for å sikre en mer likeverdig helsetjeneste. Jeg mener at kvinners helseutfordringer ofte er underkommunisert. Det pågår en debatt akkurat nå om dagen om hvorvidt det er bra eller dumt at de viser at Birgitte Nyborg i serien «Borgen» er i overgangsalderen. Det sier kanskje først og fremst noe om at den type vanlige kvinnehelseplager sjelden er skildret på tv. Men det er slik at typiske kvinnesykdommer, slik som endometriose, alminnelige lidelser som i større grad rammer kvinner enn menn, er underkommunisert og underprioritert, f.eks. oppdages muskel- og skjelettlidelser eller smertetilstander, og noen typiske kvinnesykdommer som forekommer ofte, for sent og får for dårlig behandling. Mannehjerter og menns symptomer på hjertesykdom er ofte grunnlaget for både forskning og klinisk praksis, men biologiske faktorer som vi ennå ikke har full oversikt over, påvirker og skiller menns og kvinners måte å ha hjerte- og karsykdom på.

Dette er noen eksempler på at det er menns kropp og menns helse som er normen. Vi vil derfor legge fram en kvinnehelsestrategi. Den skal bl.a. bygge på forslag fra en offentlig utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, som legges fram 8. mars 2023. Meldingen vil omhandle tiltak for bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helsetjenesten.

Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder psykisk helse. Blant annet er kvinner i større grad enn menn i kontakt med helsevesenet på grunn av psykiske symptomer og lidelser. Det er interessant, for samtidig som vi vet det, vet vi også at selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner. Det er behov for i større grad å forstå årsakene til disse forskjellene og få gjort noe med det en gang for alle.

Vi vet også at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det er viktig å få oppdatert kunnskap om årsakene til disse forskjellene. Behovet for kunnskap om kjønnsforskjellene i sykefravær er et aktuelt tema i FoU-programmet under IA-avtalen, inkluderende arbeidsliv, og det er igangsatt forskning som vil kunne gi oss mer kunnskap om dette.

Som sagt har kjønn betydning for helse, og derfor er et av temaene jeg vil be mannsutvalget om å utrede, menns helseutfordringer. Det vil være naturlig å ha kontakt mellom mannsutvalget og kvinnehelseutvalget når det gjelder helseområdet.

Vi i regjeringen skal ha et likestillingsløft. Da må vi først og fremst styrke de aktørene som bidrar til likestilling i praksis der ute, altså organisasjonene, de frivillige, og sikre et sterkt regionalt likestillingsarbeid. Vi er i gang med det. Vi har allerede økt støtten til de fire likestillingssentrene i Norge i 2022. Økningen er på 33 pst. sammenliknet med året før. Likestillingssentrene på Hamar, i Agder og i Steigen og Reform her i Oslo driver et enormt viktig likestillingsarbeid.

Vi har i tillegg styrket tilskuddsordningen for kjønnslikestilling, under familie- og likestillingspolitiske tiltak. Økningen er på 70 pst. sammenliknet med i fjor, og det vil gjøre at frivillige organisasjoners aktivitet i arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn eller med LHBTI-befolkningen styrkes. Vi skal også styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda, i tråd med Hurdalsplattformen. Vi skal også løfte og styrke likestillingsarbeidet med arbeidslivets parter, og i Hurdalsplattformen sier vi også at partene i arbeidslivet skal være representert i alle relevante regjeringsutvalg.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven er et svært viktig verktøy i likestillingskampen. I år må bedrifter med over 50 ansatte rapportere om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og omfang i faktisk og ufrivillig deltid. Alle bedrifter med over 50 ansatte må også rapportere om status i kjønnslikestilling i bedriften. Kjønnsfordeling på ulike ledernivå bør inngå i likestillingsredegjørelsen

Det er fristende å minne om at uten Arbeiderpartiet hadde det ikke vært noen redegjørelsesplikt i loven, og som vi alle kan tenke oss, er en aktivitetsplikt uten redegjørelsesplikt ikke mye verdt.

Så er det slik at vi ønsker oss mer kunnskap om hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten fungerer i praksis. Derfor har Bufdir nå satt i gang et omfattende forskningsprosjekt om aktivt likestillingsarbeid. Det prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning. Et så viktig verktøy må fungere etter hensikten. Vi følger med på dette og er ikke fremmed for å foreta endringer dersom vi ser at dette kan bli enda bedre. Poenget er at det skal være et verktøy som fører til mer likestilling, og være til nytte for bedriftene.

Vi må følge nøye med på hvordan koronapandemien har påvirket likestillingsutviklingen. Vi har bedt Bufdir også følge med på utviklingen der og ha en tett dialog med statsforvalterne om konsekvensene av pandemien. CORE, Senter for likestillingsforskning, arbeider videre med disse spørsmålene. Vi vet at når det gjelder arbeidsledighet og permitteringer, er det samlede bildet at det knapt er kjønnsforskjeller i andelen som ble arbeidsledige. Fordi kvinner er overrepresentert i de næringene som først ble rammet av nedstengningen, økte ledigheten mest blant kvinner i starten, men etter hvert ble det en større andel menn blant de permitterte, og forskjellene avtok. Men det omfattende deltidsarbeidet, spesielt innenfor helse- og omsorgstjenestene med små stillingsbrøker og omfattende arbeid på tvers av avdelinger og institusjoner, vet vi jo at skapte særlige utfordringer under pandemien

I tillegg er det slik at innsatsen mot vold i nære relasjoner er særlig viktig under kriser. Her er det en lærdom vi må og skal ta med oss. Hensynet til personer i sårbare situasjoner og risiko for vold i nære relasjoner må bli en viktig del av kriseberedskapen vår framover. Internasjonalt truer covid-19-pandemien oppnådde resultater for likestilling og kvinners rettigheter. Norge har tatt grep for å sikre at all vår covid-respons har et kjønnsperspektiv, og at hensynet til kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter ivaretas. De understreker også at kvinner må være med på lik linje med menn når beslutninger tas.

Pandemien har rammet skjevt, og personer med funksjonsnedsettelse har blitt særlig hardt rammet. Mange opplevde reduserte eller et helt bortfall av tjenester.

Skeive har vesentlig dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen. Det er bekymringsfullt. Vi i regjeringen går nå i gang med å lage en ny handlingsplan for LHBTI+- personer. Vi tar sikte på å legge fram den innen utgangen av året. Vi skal være ledende i det internasjonale LHBTI-arbeidet og bidra sterkere inn i internasjonale fora for å demme opp for den voksende motstanden globalt mot likestilling og LHBTI-personers ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Jeg har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å utrede innføringen av en tredje kjønnskategori. Det er et viktig arbeid for meg. En tredje kjønnskategori åpner for at mennesker som ikke definerer seg som kvinne eller mann, selv kan velge en kategori som samsvarer med deres identitet, i pass og i andre papirer. Det vil også innebære en inkludering av kjønnsflytende mennesker, noe som har vært etterlyst lenge.

Konverteringsterapi har store skadevirkninger for dem som utsettes for det. Derfor skal regjeringen forby konverteringsterapi. Solberg-regjeringen la fram et forslag som jeg mener i realiteten snarere legitimerte, i noen deler av samfunnet, enn å forby konverteringsterapi. Vi må derfor gå nye runder, og vi er i gang med det. Mange skeive er en sårbar gruppe, og konverteringsterapi fører til ytterligere stigmatisering og diskriminering. Det ødelegger livet til mange av dem som blir utsatt for det. Vi skal derfor få til et forbud som sikrer at både barn og voksne får en reell og effektiv beskyttelse mot slike handlinger. Vi skal også lage et forslag til et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi. Vi skal altså forby konverteringsterapi og markedsføring av det. Vi skal også innføre andre ikke-rettslige tiltak mot konverteringsterapi for å hindre at det skjer i Norge.

Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at vi skal inkorporere CRPD i norsk lov. Det betyr at det fastsettes i lov at konvensjonen skal gjelde direkte i norsk rett, og en inkorporering vil bidra til at konvensjonen blir mer tilgjengelig, at kunnskapen om den øker, og at rettighetene til folk får større gjennomslag i hverdagen til den enkelte.

Denne regjeringen er ikke opptatt av å diskutere hvorvidt rasisme finnes i Norge. Vi slår fast at det gjør det, og vi vil gjøre noe med det. Rasisme og diskriminering hindrer folk i å få delta i samfunnet på lik linje med andre, og det ødelegger liv. Vi vil derfor lage en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og det er arbeids- og inkluderingsministeren som følger opp dette arbeidet. Det er behov for en plan og tiltak som har arbeidsliv som fokus. Både veien inn i arbeidslivet og opp og fram i arbeidslivet vil omfattes av planen.

Planen vil også omfatte de utfordringer som rasisme og etnisk og religiøs diskriminering utgjør for ungdoms deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Her vil både ungdomstiden og arenaer som skole og utdanning, frivillighet, fritidsaktiviteter som kultur og idrett og sosiale medier være viktige områder. Det nærmere innholdet i planen skal legges fram på bakgrunn av innspill fra sivilsamfunnet, fagmiljøer og partene i arbeidslivet, og også Arbeids og inkluderingsdepartementet er nå i gang med å ha innspillsmøter til denne viktige planen rundt omkring i landet.

Vi skal jobbe for likestilling og mangfold også innenfor alle områder i kulturlivet og idretten. Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder også for kunst- og kulturlivet. Alle skal jobbe aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering, og offentlige virksomheter og større arbeidsgivere, også på kulturfeltet, skal følge en lovbestemt metode for dette arbeidet. Framover vil regjeringen fortsette jobben for likestilling og mangfold innenfor alle områder i kulturlivet, mediene, frivilligheten og idretten. Vi vil også vurdere om det er flere krav vi kan stille til alle dem som mottar offentlige midler.

I år har Norge ordførerskapet i Nordisk ministerråd. Framtidens arbeidsliv, vekst, velferd, helse og livskvalitet, makt og innflytelse samt en særlig satsing på menn og maskulinitet er strategiske innsatsområder. På LHBTI-feltet er økt åpenhet og frihet, bedre levekår og livskvalitet og det å bygge nettverk og styrke sivilsamfunnet våre mål. En viktig prioritering for ordførerskapet er at kvinner og menn skal ha like muligheter i framtidens arbeidsmarked. Vi skal, som en av mange planer, arrangere en nordisk konferanse om likestilling for å utveksle erfaringer og diskutere tiltak for økt likestilling i arbeidslivet.

Det er også slik at alle de nordiske likestillingsministrene er sterkt bekymret for den økende motstanden mot likestillingen internasjonalt. Derfor samarbeider vi om et veikart med tiltak for at vi kan bidra til å demme opp for disse tendensene, slå tilbake tilbakeslaget. Vi håper å få dette veikartet på plass i løpet av dette året.

Like muligheter og rettigheter for jenter og kvinner er helt grunnleggende for å fremme demokrati, utvikling og vekst i et samfunn. Det er helt avgjørende for å nå bærekraftsmålene også. Å styrke kvinners rettigheter og likestilling er ett av seks innsatsområder i utviklingspolitikken, og vi har en målsetting om at minst 50 pst., altså halvparten av all bilateral bistand, skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Hvis vi skal klare å endre maktfordelingen mellom kvinner og menn, er jenters utdannelse, kvinners økonomiske og politiske deltakelse avgjørende og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og liv helt sentralt.

Kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for marginalisering og møter flere barrierer enn menn. Dette satte vi søkelyset på da vi arrangerte Global Disability Summit i februar. I mange samfunn eksisterer det myter om funksjonsnedsettelse, kjønn og seksualitet, noe som fører til diskriminering, menneskerettighetsbrudd, inkludert seksualisert og kjønnsbasert vold, og unge kvinner med nedsatt funksjonsevne nektes i større grad enn andre retten til å ta egne valg om sin reproduktive og seksuelle helse.

Kvinners rettigheter, inkludering og rett til lik og meningsfull deltakelse står sentralt i regjeringens freds- og sikkerhetsengasjement. Arbeidet i Sikkerhetsrådet kjennetegnes av tett samarbeid med sivilsamfunnet og tidlig inkludering av kvinner i fredsprosesser for å sikre kjønnssensitive konflikt- og aktøranalyser, et sterkere operasjonelt fokus på seksualisert og kjønnsbasert vold og etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser.

I FNs menneskerettighetsråd fremmet Norge en resolusjon denne våren om menneskerettighetsforsvarere i konflikt og postkonflikt. Her ble kvinnelige menneskerettighetsforsvarere løftet fram, en gruppe som er ekstra utsatt. Vi viderefører også pådriverrollen i arbeidet med å styrke kjønnsdimensjonen og arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold i vår humanitære innsats. Vi ønsker en styrking av forebyggingsarbeidet, økt støtte til overlevende og økt fokus på straffeforfølgelse.

FNs kvinnekommisjon er årets viktigste internasjonale møte for å diskutere global likestilling og kvinners rettigheter. Årets kommisjon ble gjennomført med mindre fysisk deltakelse enn vanlig på grunn av koronaepidemien. Hovedtemaet for kommisjonen i år var likestilling og styrking av kvinners og jenters rettigheter i sammenheng med klimaendringer og arbeidet med å redusere risiko for miljø- og naturkatastrofer. Etter vanskelige forhandlinger ble man enig om en slutterklæring som Norge påvirket i stor grad.

Situasjonen vi står i i dag, med Russlands krigføring i Ukraina, minner oss alle om hvor viktig det er at vi fortsetter å stå opp for likestilling og kvinners rettigheter. Vi skal jobbe for at når Ukraina bygges opp igjen, skal kvinner ha en selvfølgelige plass i beslutningsorganer, i tråd med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet. Vi er også ekstra opptatt av alle de sårbare kvinnene og barna som nå er på flukt, og som utsettes for grov vold, seksualisert vold og får sine menneskerettigheter trampet på. De skal vi stille opp for.

Likestilling kommer ikke av seg selv. Det må jobbes aktivt hele tiden, strukturert og målrettet for at vi skal komme framover, for at flere skal få lov til å leve livet sitt i frihet og være den de er. En samlet regjering skal derfor øke innsatsen for likestillingen. Vi skal få mye gjort, og vi er så vidt i gang. Vi skal skape varig endring og jobbe for et mer likestilt Norge. Vi skal aldri hvile på det som er gjort.