Presidenten: Etter
ønske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemmer
av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gitt høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Peter Frølich (H) [14:14:41 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Vi har fått nok en riksrevisjonsrapport som er grundig
og god, som de pleier å være. Denne gangen er det politiet som er
blitt undersøkt, og Riksrevisjonen har kommet med interessante funn
og interessante konklusjoner.
Som saksordfører
tenkte jeg først bare å gå kort gjennom funnene. Hovedsakelig har
politiets respons blitt bedre. De når nasjonale krav for svar på
nødanrop og farlige oppdrag. Vi ser at alvorlige oppdrag er blitt
prioritert opp og mindre alvorlige er prioritert noe ned. Det er
avdekket utfordringer med tjenesteplanlegging og også tekniske løsninger
for publikumskontakt og publikumsmottak.
Vi ser at målene
for straffesaksbehandlingen er delvis nådd. Oppklaringsprosenten
går noe ned. Det skyldes bl.a. et mer komplisert kriminalitetsbilde.
Vi ser at saksbehandlingstiden også heldigvis går ned, bl.a. fordi etterforskningen
startes opp noe raskere.
Samtidig er det
avdekket svakheter med etterforskningen, f.eks. manglende planlegging
av etterforskning og også mangler i samarbeidet mellom politi- og
påtalejurister.
Det er innført
mange nye kompetansetiltak, men vi ser at de primært er rettet mot
de mindre erfarne ansatte og er kanskje ikke like relevante for
dem som sitter med lengre fartstid og mer kompetanse i politiet.
De har funnet
at samarbeidet mellom politiet og kommunene har blitt bedre, men
at resultatene, naturlig nok, varierer rundt omkring i vårt langstrakte
land. Det er større tilfredshet med samarbeidet i større kommuner
enn i mindre kommuner.
Politimestrene
får stort sett fulgt opp de oppgavene de har i politidistriktet,
men en del ressurser merker man er bundet opp enten gjennom at de
er båndlagte eller øremerkede. Det har begrenset handlingsrommet for
politimestrene til en viss grad.
Det er funnet,
ikke overraskende vil jeg si, at mange IKT-systemer er utdaterte
og ustabile. Det er avdekket svakheter i samarbeidet mellom Politidirektoratet, POD,
og Justisdepartementet, hvor det er forbedringspotensial.
Riksrevisjonen
kommer med kritikk av ulik grad. Den kritikken slutter komiteen
seg til. Dette er en rapport som jeg tror og håper kan være nyttig
for politiet i det videre arbeidet, og at de kan innrette sin drift
og forbedre de punktene som er påpekt. Samtidig er det understreket
også fra statsråden og departementet at mye av dette ikke er nytt.
Det er ting her som er kjent, som også allerede er tatt tak i i
inneværende års budsjett, og det jobbes med å forbedre politiet.
Rapporten må leses
som det den er. Den omhandler også en periode hvor det ble gjennomført
en politireform, som til en viss grad kan påvirke noen av funnene. Som
en liten partipolitisk kommentar fra Høyres side, tror jeg man skal
være litt varsom med å bruke denne riksrevisjonsrapporten inn i
diskusjonen vi har hatt de siste seks–syv årene om politireformen
og politiet i Norge. Jeg har ikke funnet noe i Riksrevisjonens rapport som
rokker ved det grunnleggende faktum at det var behov for endringer
i politiet. Det var tindrende klare anbefalinger om å gjøre strukturelle,
organisatoriske og kulturelle endringer i politiet. Det var en tøff
kamp – alt ble ikke gjort riktig. Men når vi nå ser oss tilbake,
er det nok ingen tvil om at det har vært til det bedre, at det har gitt
resultater, men selvfølgelig er det også områder som kan justeres
og gjøres bedre. – Så får vi diskutere til vi blir gule, blå og
grønne hvor mange lensmannskontorer det skal være, og hvor de skal
være plassert osv., men hovedretningen for politiet må sies å ha
gått i riktig retning, og det er gledelig.
Even Eriksen (A) [14:19:52 ] : Aller først vil jeg takke Riksrevisjonen
for arbeidet med rapporten. Jeg vil også rette en takk til saksordføreren
for en god redegjørelse for rapporten.
Gjennom Dokument
3:7 for 2021–2022 har Riksrevisjonen vurdert politi- og lensmannsetatens
måloppnåelse mellom 2016 og 2020 innen responstid, straffesaksbehandling,
økonomi og styring, publikumskontakt og IKT. Det er verdt å nevne
at perioden har vært preget av en pågående politireform og pandemi.
Rapporten er altså ingen evaluering av nærpolitireformen – der er
jeg enig med saksordføreren – men den gir oss noen pekepinner.
Utgangspunktet
er enkelt: Til tross for høyere politidekning og økte budsjetter
de siste årene har politiet fortsatt utfordringer med å nå målene
på sentrale områder innenfor både operativt arbeid og straffesaksbehandling.
Mange piler peker oppover, men det er også noen som peker feil vei.
For eksempel prioriterer politiet de alvorligste oppdragene i større
grad nå enn før, men det har også vært en økning i andre oppdrag
som ikke er blitt håndtert på grunn av manglende kapasitet.
Undersøkelsen
tyder på at kvaliteten på straffesaksbehandlingen er blitt bedre.
Det gjennomføres flere etterforskingsskritt i de alvorlige sakene,
og det er flere alvorlige sakstyper som etterforskes. Samtidig viser
undersøkelsen at det er utfordringer når det gjelder både oppklaring
av saker og saksbehandlingstid. I 2016 var f.eks. oppklaringsprosenten
på 53 pst. I 2020 var oppklaringsprosenten på 49 pst. For alvorlige
sakstyper, f.eks. seksuallovbrudd og vold, var tilsvarende tall
gått ned fra 64 pst. til 57 pst.
Jeg behøver nok
ikke å framheve for presidenten og Stortinget at en grunnleggende
forutsetning for at straffesaksbehandlingen skal bidra til redusert
kriminalitet, er at straffbare forhold blir avdekket og oppklart.
Det er også viktig
for partene som er involvert i den pågående etterforskningen, at
saksbehandlingstiden er så kort som mulig. Da er det gledelig å
se at saksbehandlingstiden har gått ned, men fristen som er satt
for prioriterte sakstyper, nås fortsatt ikke. Det kan være en stor påkjenning
for partene.
Jeg skal ikke
engang nevne de gamle og ustabile IKT-systemene som fører til ineffektiv
ressursbruk. Politioperativt system, som brukes for å planlegge
og utføre operative arbeidsoppgaver, har f.eks. 30-årsjubileum i år.
Det har neppe kontroll- og konstitusjonskomiteen tenkt å feire.
Jeg er glad for
å se at Politidirektoratets årlige innbyggerundersøkelse viser at
befolkningen i Norge har høy tillit til politiet og opplever trygghet.
Kommunene er i hovedsak fornøyde med politiets arbeid, og innbyggerne
har tillit til politiet. Dette er en viktig verdi som vi må hegne
om. Derfor er det bra at regjeringen er tydelig på sine prioriteringer
i Hurdalsplattformen, og jeg vil sitere noe:
«Regjeringa vil sikre tryggleik,
god rettstryggleik og tilgjengelege tenester for innbyggarane i
heile landet. Det norske samfunnet med høg tillit, levande lokalsamfunn
og ein sterk offentleg sektor dannar eit solid utgangspunkt for
å gjere beredskapen betre. Målet for regjeringa er ein justissektor
som førebyggjer betre, der ressursane er tilgjengelege og finn kvarandre,
og der politiet og nødetatane er til stades i heile Noreg.»
Et tverrpolitisk
storting har de siste årene prioritert økte ressurser til politiet.
Det er viktig. Samtidig viser Riksrevisjonens rapport svakheter
ved politiets håndtering av de mest alvorlige oppdragene, saksbehandlingstid
og oppklaringsprosent. Det er dette flertallet i komiteen framhever
i sin innstilling til Stortinget. Derfor er det viktig å evaluere
effektene av nærpolitireformen og legge fram en plan for å styrke
politiets nærhet i hele landet, akkurat slik Hurdalsplattformen
og statsråden slår fast.
Til slutt vil
jeg takke komiteen for et godt samarbeid, og jeg ser fram til at
statsråden følger opp Riksrevisjonens anbefalinger, som en samlet
komité stiller seg bak.
Nils T. Bjørke (Sp) [14:24:38 ] : Eg vil starta med å takka
Riksrevisjonen og saksordføraren for godt arbeid i saka.
I 2016 fekk me
ei nærpolitireform som skulle svara på utfordringane frå Gjørv-kommisjonens
rapport om 22. juli. Gjennom reforma vart det etablert sentrale
og spesialiserte einingar i politiet. Lensmannskontora har flytta
ut av mange lokalsamfunn. Men Gjørv-kommisjonen sa ikkje at politiet
trong ein ny struktur. Gjørv-kommisjonens konklusjon var at det
som skilde det gode frå det dårlege arbeidet den 22. juli 2011,
var knytt til haldningar, kultur og leiarskap. Det handla om korleis
menneske og organisasjonar utøvde den myndigheita dei hadde fått.
Denne rapporten
frå Riksrevisjonen er ikkje ei fullstendig evaluering av nærpolitireforma.
Han vurderer om måloppnåinga til politi- og lensmannsetaten i sentrale
oppgåver er i tråd med Stortingets vedtak og føresetnader. Riksrevisjonen
oppsummerer funna med at trass i høgare politidekning og auka budsjett
har politiet framleis utfordringar med å nå måla på sentrale område innan
både operativt arbeid og straffesakshandsaming. Rapporten syner
at politireforma har ført med seg høgare kompetanse, større einingar
og sterkare fagmiljø. Men driftseiningane ute i distrikta får ikkje
naudsynt støtte frå dei sentrale fagmiljøa. Rapporten fortel at
politiet prioriterer dei alvorlegaste oppdraga i større grad enn
før, men at det har vore ein auke i oppdrag med noko lågare prioritet
som ikkje vert ressurssette på grunn av manglande kapasitet. Samarbeidet
mellom politiet og kommunane har vorte noko betre, men små kommunar
er mykje mindre nøgde enn store kommunar.
Eg legg merke
til at der Riksrevisjonen legg fram funna sine med for- og motargument,
har saksordføraren frå Høgre skrive ei innstilling der det positive
i rapporten vert løfta fram først. Den alvorlege kritikken om at oppklaringsprosenten
i straffesaker samla sett har gått ned, vert litt borte i framstillinga.
Nærpolitireforma
vart lagd fram for Stortinget med eit mål om eit meir tilgjengeleg
og nærverande politi, med god lokal forankring og samhandling. Mange
lokalsamfunn opplever det motsette. For å ta mitt nærområde som
eit døme, vart Ulvik og Vaksdal lagde ned, medan Voss var ein av
stadene som skulle satsast på. Det som skjedde, var at dei fekk
eit større område, men ikkje fleire politistillingar, og færre sivilt
tilsette, slik at politiet måtte gjera fleire merkantile oppgåver.
Slik vart det mindre tid til førebyggjande arbeid. Dei opplevde
òg at førebyggjande arbeid ikkje vart registrert og verdsett etter
at ein starta med meir og meir måling av dei ulike oppgåvene.
Rapporten syner
òg at gamle svakheiter framleis heng ved politi- og lensmannsetaten.
I året 2000 handsama kontrollkomiteen ein rapport frå Riksrevisjonen om
at arbeidet med effektivisering av politi- og lensmannsetaten ikkje
var godt nok. Det var naudsynt med tiltak for å utnytta ressursane
betre.
Tilbake i 1999
rapporterte Riksrevisjonen at politi- og lensmannsetaten hadde gamle
og ustabile IKT-system som ikkje samhandla. Dette er eit grunnleggjande problem
som fleire regjeringar har freista å løysa, men som ein ikkje har
kome i mål med. Eg vonar at Riksrevisjonen kan gje oss meir informasjon
om kvifor effektiviteten og IKT-systemet i politi- og lensmannsetaten
ikkje vert betre, og at statsråden tek tak i problema i tråd med ambisjonane
i Hurdalsplattforma.
Carl I. Hagen (FrP) [14:28:45 ] : Jeg viser til at siden politireformen
ble gjennomført etter vedtak i Stortinget i 2015, har politiets
evne til å håndtere det moderne kriminalitetsbildet blitt styrket.
Det understrekes også av Riksrevisjonen i Dokument 3:7 for 2021–2022,
punkt 3. Riksrevisjonen peker på at gjennom politireformen er det
blitt gjennomført omfattende kompetansehevingstiltak, og dette har
ført til at kvaliteten på politiets arbeid er styrket. Jeg viser
også til at etatene har blitt enda mer profesjonelle. Evne til samarbeid
mellom ulike ressurser er blitt bedre, og politiet etterforsker
i dag mye kriminalitet som tidligere ikke ble prioritert eller oppdaget.
Jeg viser også
til at den samlede bemanningen i politiet har gått fra i underkant
av 15 000 årsverk ved utgangen av 2013 til 18 400 årsverk ved utgangen
av 2020. Antall årsverk med utdannelse fra Politihøgskolen har økt
fra ca. 8 500 ved utgangen av 2013 til 11 260 ved utgangen av 2020.
I de tolv politidistriktene har den samlede bemanningen økt fra
12 122 årsverk til 14 463 og antall årsverk med utdanning fra Politihøgskolen
fra 7 875 til 9 906. Flere politifolk gir økt trygghet og bedre politiberedskap
i hele landet fremfor å gjenåpne nedlagte politikontorer.
Jeg mener at Riksrevisjonens
kritikk og anbefalinger viser at arbeidet med å styrke politiets
evne til å forebygge, etterforske og påtale kriminalitet, det er
ikke ferdig. Jeg viser til at dette var noe også forrige regjering
selv påpekte i Meld. St. 29 for 2019–2020 Politimeldingen – et politi
for fremtiden. I den meldingen vises det til at politireformen var
omfattende, og at det må forventes at det tar tid før en så omfattende
reform egentlig får satt seg.
Det kan også pekes
på at regjeringen Solberg mente at selv om det ikke var forsvarlig
med større reformer i politiet, var det i tiden etter politireformen
fortsatt behov for en kontinuerlig forbedring og justering av forhold
som ikke fungerer som forutsatt. Det er imidlertid viktig å påpeke,
som også Riksrevisjonen gjør, at en gjenåpning av nedlagte kontorer
ikke er et egnet virkemiddel for noen av utfordringene man nå står
overfor.
Til slutt vil
jeg gjerne si at jeg for øvrig mener at Riksrevisjonens kritikk
er alvorlig, men må peke på at forholdene som tas opp, har vært
kjent og er noe som det blir arbeidet med og har vært arbeidet med.
Det kan også nevnes
at Riksrevisjonens vurderinger og anbefalinger er viktige i det
videre arbeidet med å styrke politiets evne til å forebygge, etterforske
og påtale kriminalitet. Denne evalueringen er, som også andre har
sagt, ikke ferdig, men det vil ta tid før denne reformen, som er
ganske stor og omfattende, egentlig får satt seg. Den holdning som
enkelte fra nåværende regjeringspartier i visse sammenhenger viser
til, som er bare kritikk om og om igjen, er etter min oppfatning
tilbakevist av Riksrevisjonen, men Riksrevisjonen har påpekt en
rekke ting og anbefalinger, som også jeg og mitt parti stiller oss
bak, og vi ser frem til at Riksrevisjonen fortsetter å følge opp
dette arbeidet i tiden fremover.
Morten Wold hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Sara Bell (SV) [14:33:07 ] : Jeg takker også saksordføreren
for arbeidet og vil gjerne framheve noe som representanten Evensen
også tok opp, nemlig at oppklaringsprosenten har gått ned i voldtektssaker.
Kvinners frihet henger sammen med kvinners adgang til rettferdighet
og rettssikkerhet. I SV mener vi at det er veldig alvorlig at overgrepsofre
fortsatt blir utsatt for lang saksbehandlingstid, og at oppklaringsprosenten
er synkende selv om dette har vært en prioritert sak for politiet.
Vi registrerer og merker oss derfor med glede at denne salen nå
har fått flertall for å nedsette en voldtektskommisjon som skal
se på måten vi saksbehandler og forholder oss til disse sakene på,
på en ny og helhetlig måte.
Statsråd Emilie Mehl [14:34:32 ] : Riksrevisjonens undersøkelse
viser at politiet er i bedre stand til å håndtere alvorlige oppdrag
og etterforske alvorlig kriminalitet. Samtidig avdekker revisjonen
forbedringsområder som jeg vil følge opp.
Det er gjennomført
flere grep for å øke kvaliteten i straffesakskjeden og redusere
saksbehandlingstiden for prioriterte straffesaker. Bevilgningen
til påtalemyndigheten i politiet er styrket av regjeringen. I 2022
bevilget regjeringen 36 mill. kr til styrking av påtalemyndigheten
i politiet. I tillegg har Politidirektoratet omdisponert 83 mill. kr
til etterforskningsfeltet.
Jeg har gitt Riksadvokaten
i oppdrag å analysere årsaker og iverksette tiltak for å øke oppklaringsprosenten i
straffesaker, i samarbeid med Politidirektoratet.
Riksrevisjonen
konstaterer at politiet når de nasjonale kravene for besvarelse
av nødanrop og håndtering av alvorlige oppdrag, og at politiet prioriterer
de alvorligste oppdragene i større grad enn før. Det pågår et kontinuerlig
arbeid for også å innfri politiets distriktsvise responstidskrav.
Riksrevisjonen
mener det er sterkt kritikkverdig at antall oppdrag med lavere prioritet
blir ressurssatt i mindre grad enn tidligere. Denne kritikken må
vi ta på høyeste alvor, og jeg mener dette understreker behovet for
mer lokalt, tilgjengelig og synlig politi i hele landet.
Regjeringen har
i Hurdalsplattformen varslet satsing på lokalt politi og bedre beredskap,
bl.a. gjennom flere politipatruljer.
Politidirektoratet
skal i år utrede hvordan innbyggerhenvendelser til telefonnummeret
02800 håndteres. Utredningen skal resultere i forbedringstiltak,
og arbeidet vil ses i sammenheng med øvrige tiltak for å sikre økt tilgjengelighet,
bedre service og mer effektive tjenester for innbyggerne.
Som ledd i arbeidet
med å styrke det lokale politiet har jeg invitert alle kommuner
til å gi innspill til hvordan politiet kan levere bedre tjenester
til lokalsamfunnet. Høringsfristen går ut i morgen, 1. juni. Rådene
og innspillene fra kommunene vil jeg ta med meg i det videre arbeidet
med å legge fram en plan for å styrke politiets nærvær i hele landet.
Jeg vil, som Riksrevisjonen
anbefaler, fortsette arbeidet med å utvikle en mer overordnet, effektiv
og resultatorientert styring og ledelse av politiet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se onsdag 1. juni