Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 329 S (2021–2022), jf. Dokument 8:230 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [19:03:19]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Grete Wold, Marian Hussein, Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om tiltak for økt bemanning i skoler og barnehager (Innst. 329 S (2021–2022), jf. Dokument 8:230 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra regjeringa, og de som måtte tegne seg talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid og takke alle som har bidratt til at vi har kunnet ta en god politisk og faglig debatt og diskusjon.

Så vil jeg tegne et hverdagsbilde: Klokken har akkurat passert sju. På vei ut i grovgarderoben løfter man ned stolene fra bordet, hilser på renholder og registrerer at senvakten ikke hadde tid til å tømme tørkeskapet, for det var nok litt travelt. På trappen utenfor venter allerede en liten gruppe foreldre og barn. Idet døren åpnes, hopper førstemann inn og viser stolt fram en blomst som er plukket på veien. Far smiler, gir en kort beskjed og vinker seg ut døren. Nestemann er trøtt, trenger en arm å sitte på, og med litt trøst går det bra, og han vinker til pappa – her også. Og så kommer de som perler på en snor, noen trøtte, noen glade, én har slett ikke lyst til å være i barnehagen og dytter han med blomsten. Alle trenger deg, og det er fortsatt 25 minutter til kollegaen din begynner på jobb.

Ansatte i barnehage og skole er det viktigste for at våre barn skal ha gode dager. Det er de som skal veilede, bekrefte, legge til rette for sosial trening og vennskap, sørge for læring gjennom modellering eller undervisning, sørge for mestring. Men ansatte skal også fange opp utfordringer og utgjør et sikkerhetsnett for de barna som ikke har det helt greit på den ene eller andre måten.

Professor Per Brodal uttalte i en høring knyttet til forslag om å tette de såkalte kunnskapshullene etter koronaen at det viktigste for å oppnå læring er at barn er trygge i relasjonen, og at de har engasjerte lærere som skaper menig for barna. Det kan være ganske utfordrende å fylle de rollene i en hverdag hvor tid er knapphet og lærerne pålegges stadig flere oppgaver. Utallige ansatte i barnehager og skoler opplever å stå i en spagat mellom alt de burde ha gjort, og det som faktisk er mulig å gjøre. Denne spagaten kan for mange føre til emosjonelt stress og uhelse, og at en del velger andre yrker. I år er det en dramatisk nedgang i søkere til barnehagelærerutdanningen, og det bør bekymre alle i denne salen.

Ansatte er vår viktigste ressurs i velferdsstaten og sikrer god kvalitet. Derfor bør vi også ta godt vare på denne ressursen. Vi er avhengig av gode barnehager og skoler for at resten av samfunnet skal fungere. Det så vi tydelig under koronaen.

Rødt og SV fremmer forslag om sammen med partene i arbeidslivet å jobbe for en nasjonal rekrutteringsplan, prosjekter for hele, faste stillinger i skole og barnehage, styrking av kontaktlærerens tid, mulighet til etterutdanning og ikke minst faste vikarer ved sykdom. Dette er forslag som vil styrke velferdsstaten, gjøre hverdagen bedre for ansatte og utgjøre en positiv forskjell for våre barn og samfunnet. Jeg tar opp forslagene.

Presidenten: Da har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp forslagene fra SV og Rødt.

Lise Selnes (A) []: Arbeiderpartiet har store ambisjoner på vegne av våre barnehager og skoler. Skal vi gi barna våre en oppvekst der alle lærer godt, er ingenting viktigere enn nok kvalifiserte lærere med riktig kompetanse og tid til å bruke den til det beste for barnas læring og utvikling. Sentralt i forslaget vi diskuterer i dag, er det å styrke laget rundt eleven. Gjennom flere år har Arbeiderpartiet vært pådriver for det. I det legger vi tidlig innsats, tverrfaglig innsats og nok kvalifiserte lærere. Dette er også nedfelt som sentrale målsettinger i Hurdalsplattformen, som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen styrer etter og skal levere på.

Å styrke laget rundt eleven handler imidlertid også om annen kompetanse inn i skolen, kompetanse som ikke handler om å lære bort matematikk eller geografi, men om å se hele eleven. Da trenger vi både helsesykepleiere, miljøarbeidere og miljøterapeuter inn i skolen. Gjennom Hurdalsplattformen slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at vi skal styrke skolehelsetjenesten, og vi skal også ha andre yrkesgrupper med.

Det er allerede igangsatt et stort arbeid der man ser på hvordan vi skal møte behovene i skoler og barnehager framover. I den prosessen skal vi finne de gode og varige svarene. Forslagene vi behandler i dag, forskutterer hva arbeidet skal munne ut i. Jeg tror det er klokt å se dette i sammenheng og ikke minst involvere sentrale aktører og parter i sektoren. Dette blir gjort ulikt i Kommune-Norge. Det er viktig at barnehageeiere og skoleeiere har et handlingsrom og en viss fleksibilitet. Slik jeg kjenner Kommune-Norge, vil den økte økonomiske rammen til kommunene som denne regjeringen har gitt, være med på å styrke laget rundt eleven, men det er også viktig å få kunnskap om hva som virker best, når vi først skal styrke laget rundt eleven – som vi kaller det.

Et forslag som presenteres, handler om å øke finansieringskategorien for lærerutdanningene. Flere yrkesgrupper ønsker å øke sin finansieringskategori. Det er en stor og komplisert debatt. Jeg tør minne om at høyreregjeringen fikk mange ekspertforslag om dette, men la de fleste i en skuff. Vår regjering tar debatten, og det er høringsfrist 10. juni. Etter det må vi se på finansieringssystemet i høyere utdanning fullt og helt.

Til slutt: Gjennom en tillitsreform vil sektoren bli tatt med i alle vedtak som blir gjort. Samtidig er det viktig å understreke at storting og regjering ikke skal detaljregulere skole- og barnehageeiere, nemlig kommunene. Tillitsreformen er sentral for vår regjering og skal gi både bedre tjenester, mindre byråkrati og bedre styring.

Maren Grøthe (Sp) []: Gode skoler og barnehager er en helt sentral bærebjelke i det norske samfunnet. Utdanningsløpet vårt er det offentlige tjenestetilbudet hvor vi kan møte barn og unge hver eneste dag, og det er der vi har muligheten til å gi dem de verktøyene de trenger senere i livet, både faglig og sosialt. De ansatte rundt barn og unge er helt sentrale for å nå disse målene og for barn og unges mestring, læring og trivsel i hverdagen. Derfor har Senterpartiet gjennom flere år vært pådriver for å styrke laget rundt eleven med tidlig og tverrfaglig innsats, og for at det skal legges ned et større arbeid for å rekruttere og beholde flere kvalifiserte lærere.

Derfor er vi glade for at dette er nedfelt som sentrale målsettinger i Hurdalsplattformen, som den nye regjeringen nå er i gang med å jobbe etter. I Hurdalsplattformen understreker vi også at barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og en styrket skolehelsetjeneste er viktig for at vi sammen skal greie å nå dette målet om å styrke laget rundt eleven.

Dette arbeidet er vi nå i gang med å legge grunnlaget for. Det har vært mange fine ord i denne debatten om akkurat dette laget rundt eleven. Vårt mål er at vi nå skal greie å vri ord til handling. Som følge av dette er det flere av de forslagene som løftes i representantforslaget, som man er i gang med å utrede, og som er en del av flere større prosesser. Noen er også dekket av eksisterende ordninger.

Et av de forslagene vi er i gang med å utrede og se på, er en tillitsreform, for en av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen skal bl.a. handle om å gi de ansatte mer tid og tillit til å gi brukerne våre mer like tjenester. Her er det viktig at vi må være i dialog med partene i sektoren framover for at vi faktisk skal få sikret at vi greier å nå det målet. Det gjelder også utdanningssektoren, fordi vi mener at flere ansatte i skolene og barnehagene våre må få bruke mer tid på oppfølging og ikke på rapportering.

I lys av dette er det viktig, og det er riktig, at vi nå tar oss tiden til å gå grundig til verks istedenfor å vedta et forslag her i Stortinget i dag. Men det er ingen tvil om at vi deler problembeskrivelsen, og målene har vi. Nå er det bare om å gjøre å gjøre det grundig og godt nok til at det faktisk kan stå seg over tid.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fra en rekke rapporter vet vi nå at vi må gjøre mer for å ivareta elever, barn og unges utvikling i tiden etter pandemien, i tiden etter lange perioder borte fra skole og alt det hjelpeapparatet som er tilknyttet skolene våre. Koronakommisjonen, Parr-utvalget og FHIs rapport fra oktober i fjor – kunnskapen er helt tydelig. Helsesykepleierne har varslet om en bølge av ufrivillig skolefravær, elever som kanskje har mistet fotfestet i skolen, og som trenger hjelp. Barneombudet, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og en rekke andre organisasjoner tett på elevene sier det helt tydelig: Det som nå trengs, er en kraftig opprusting av laget rundt elevene og bemanningen ellers i skoler og barnehager. Elevene og barna trenger tettere oppfølging, både sosialt og faglig – tettere oppfølging gjennom økt lærertetthet og tettere oppfølging av støtteressursene i og rundt skolene.

Vi kan ikke lenger ha det sånn at et barn som sliter, møter en stengt dør hos helsesykepleieren på skolen fordi vi har for få helsesykepleiere. Vi kan ikke lenger ha det sånn at læreren ikke har tid til å følge opp hver elev så tett som hun ønsker. Vi kan ikke lenger ha det sånn at ansatte i barnehagene gråter på jobb fordi de føler seg så utilstrekkelige. Derfor har SV levert ni forslag til tiltak, bl.a. en rekrutteringsstrategi som en del av arbeidet med tillitsreformen sammen med partene og kommunene.

Vi er ikke gift med noen av forslagene vi har fremmet i dag, selv om dette er de grepene som er løftet fram av Fagforbundet, som organiserer mange i laget rundt eleven, av Utdanningsforbundet, av Skolelederforbundet og av helsesykepleiergruppen i Norsk Sykepleierforbund. De andre partiene finner grunner til ikke å støtte noen av dem likevel. Det er greit, men da må de andre partiene kunne svare på oppfølgingsspørsmålet: Hva er deres tiltak, og hva vil de gjøre så det blir dyktige ansatte med rett kompetanse og tid nok til å følge opp dem som nå sliter? Det er spørsmålet til de partiene. Jeg ser ikke noe særlig svar på det i denne innstillingen. Det er mange mål, men det er få midler, og det gir grunn til bekymring.

I forrige sak viste Stortinget beundringsverdig evne og vilje til å kunne forskuttere når noe haster, til fordel for tre skoler. Denne saken haster. Da er mitt spørsmål: Hva er politikken som skal svare opp de behovene som mange elever og barn nå kjenner på, som trenger mer hjelp? Inntil videre, fram til vi får svaret på det spørsmålet fra de andre partiene, er det forslagene til tiltak SV har fremmet, som vi har på bordet. De har saksordføreren allerede fremmet, så jeg sier takk til saksordføreren, Nyholt, for det.

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen har som mål at alle barn og elever skal få et inkluderende pedagogisk tilbud, der de kan trives, utvikle seg, lære og oppleve mestring. Dette forutsetter at vi har barnehager og skoler med god kvalitet. Vi må ha lærere og andre ansatte med høy kompetanse til å gi alle barn et godt tilbud. I Hurdalsplattformen har vi flere punkter om dette som vi skal følge opp i løpet av stortingsperioden. Det foregår samtidig en rekke ulike arbeider og tiltak som vil bidra til et bedre tilbud for alle barn og elever.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å sikre et sterkt lag rundt barna og elevene, slik at alle får den oppfølgningen de trenger. Koronapandemien har bidratt til å sette dette enda tydeligere på dagsordenen. Jeg er samtidig opptatt av at det nå skal gjøres gode og grundige vurderinger i de ulike arbeidene vi er i gang med. Det er bl.a. nedsatt et offentlig utvalg som skal se på ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage og skole, og som skal levere sin utredning i oktober. Vi vurderer også hvordan vi kan videreutvikle og styrke rekrutteringstiltakene for lærere til barnehage og skole. Vi jobber også med ny opplæringslov, som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2023.

Jeg er også utålmodig, men vi må likevel gjøre en grundig jobb før vi kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. I disse prosessene vil jeg lytte og involvere sentrale aktører og parter, slik at vi kan finne gode løsninger for sektoren. Svarene som representanten Øvstegård etterlyser, vil komme her. Jeg tror vi skal være ærlige på at det finnes ingen enkle løsninger her, og ingen av oss kan trylle.

Forslagsstillerne har foreslått en rekke tiltak som forskutterer hva de forskjellige arbeidene vil resultere i. Jeg mener det ikke er riktig, verken av storting eller regjering, å forskuttere dialogen med partene i arbeidet med tillitsreformen. Formålet med en tillitsreform bør nettopp være at innholdet kommer nedenfra. Vi må ta oss tid til å ha gode prosesser med partene før vi konkluderer på hva som vil være de riktige tiltakene å sette inn. Det er også forslag her i dag som ligger til partene i arbeidslivet å bli enige om, og som jeg mener bør ligge til nettopp partene.

Så mener jeg vi må ha tillit til at kommunene kan gjøre sine egne vurderinger og ha fleksibilitet og handlingsrom til å sette inn de tiltakene det er mest behov for lokalt. Staten skal legge overordnede føringer og legge til rette for å sikre barn og unges tilbud i barnehage og skole, men vi skal ikke detaljregulere kommunene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden for å dele problembeskrivelsen. Så vil jeg føye til at noen ganger har også partiene på Stortinget samtaler med partene i arbeidslivet, og noen ganger arrangerer man offentlige høringer, hvor partene i arbeidslivet og partene i det offentlige også deltar gjennom sine organisasjoner, noe denne saken bærer stort preg av, da jeg vil si at alle disse tiltakene nettopp er løftet fram av partene i arbeidslivet.

Men mitt spørsmål dreier seg ikke om det, mitt spørsmål dreier seg om helsesykepleierne, som advarer mot det de kaller en bølge av ufrivillig skolefravær, altså barn som av forskjellige grunner ikke kommer seg på skolen, barn som kanskje har mistet fotfestet gjennom pandemien, og som har fått lite oppfølging fra flere hjelpere.

Helsesykepleierne skulle så gjerne ønske at de kunne hjelpe flere og følge tettere opp, men det er altfor få helsesykepleiere. Planlegger regjeringen å gjøre noe med det?

Statsråd Tonje Brenna []: Til spørsmålet om å utdanne flere helsesykepleiere: Det ligger til høyere utdannings- og forskningsministeren. Og til spørsmålet om helsetjenesten for øvrig ligger det til helseministeren.

Men det jeg kan si, er at det både fra Kunnskapsdepartementets side og fra Helse- og omsorgsdepartementets side er bevilget penger til skolehelsetjenesten – til oppfølging av elever i kjølvannet av koronapandemien.

Så vil jeg også si at jeg har hatt en del møter med ulike forskere om ufrivillig skolefravær, og det som er helt tydelig for meg, er at det er veldig ulike årsaker til det ufrivillige skolefraværet. Det gjør at jeg tror vi må angripe dette fra flere kanter, slik at vi når de elevene vi har et ønske om å nå. To tiltak som jeg håper i alle fall på kort sikt har vært et bidrag til at flere har klart å komme seg på skolen, var at vi avlyste eksamen, slik at skolene kunne bruke tiden bedre, og midlertidig opphevet fraværsreglene, for å gjøre overgangen tilbake igjen til skolen mykere.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret. Hun nevner to helt riktige virkemidler som ble gjort i den akutte fasen vi har stått i.

Så er det sant, som statsråden sier, at det er statsråd Borten Moe som har ansvaret for høyere utdanning. Likevel er det et forslag på hans område i den saken som er til behandling i dag, og siden statsråd Brenna er den som møter i Stortinget, regner jeg med at hun kan svare på vegne av regjeringen på et spørsmål om det.

Og for å følge videre opp: Ved siste opptak til de 407 tilgjengelige plassene på helsesykepleierutdanningen, var det 5 769 søkere. Det er både frustrerende og gledelig. Det står i hvert fall ikke på søkerne. Derfor er mitt spørsmål igjen om det er et mål for denne regjeringen å øke utdanningskapasiteten for flere helsesykepleiere på den ene siden, og på den andre siden, og på statsrådens område, om det er et mål å forbedre skolehelsetjenesten i skolene, for å forberede elevene på det arbeidslivet de skal ut i etter utdanning?

Statsråd Tonje Brenna []: Til det siste: Det er åpenbart et mål for regjeringen at skolehelsetjenesten skal være god og tilgjengelig for alle elever, men det er likevel kommunene som har ansvaret for den tjenesten. Derfor mener jeg at styrking av kommuneøkonomien er et vesentlig bidrag for at kommunene skal kunne ansette flere helsesykepleiere. Jeg tror at den generelle bemanningssituasjonen i skolen som helhet er verdt å diskutere også her, for alle utfordringer elever møter i skolen, handler ikke bare om helse. Det kan være ulike grunner til at elever enten strever med å komme seg på skolen eller finne seg til rette i skolen.

Men jeg er opptatt av å være ærlig, og jeg kan heller ikke med dette forslaget i bordet trylle fram flere kvalifiserte medarbeidere som kan gå inn og fylle de rollene vi hadde trengt at de skulle fylle. Jeg vil heller svare slik jeg gjør, nemlig med å si at det er i gang større arbeider på dette, og vi kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget så snart vi har noe konkret å melde, for målet deler vi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) []: Tidlig innsats starter i barnehagen, og gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter – og ikke minst en god start på skolehverdagen. I barnehagen og skolen skal barn oppleve både inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne ansatte med rett kompetanse. Da er tverrfaglig kompetanse viktig, helsepleiere osv., og det er også mange andre fagfelt som må fylles.

Ansatte skal få tillit og tid og bruke tid og fagkunnskap sammen med barna og elevene på skolen. Barnehager er og skal være en trygg omsorgsarena og en arena for å lære gjennom lek og stimulere barns naturlige nysgjerrighet. Da er det viktig med godt innhold og kvalitet i tilbudet i både barnehagen og skolen.

Ansatte er barnehagens og skolens viktigste ressurs, og god kvalitet er avhengig av dem som arbeider der. Da er det viktig at vi satser gjennom en god kommuneøkonomi, så det er mulig for kommunene å gi ansatte økt kompetanse gjennom videreutdanning.

Det er viktig at vi har trygge voksne i barnehagen. Vi må styrke rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen, styrke kompetansen til de ansatte gjennom etter- og videreutdanning, og det må gis tilbud om faglig utvikling og påfyll til de ansatte. Derfor er jeg glad for at statsråden så tydelig signaliserer at hun etter planen vil legge fram en ny opplæringslov for Stortinget i 2023.

Det er i kommunene folk bor og lever sitt liv. Det er i kommunene velferdstjenestene etableres og drives av dyktige medarbeidere og ansatte. Derfor er det så viktig at vi gir dem tillit og rom til å utøve sin fagkunnskap sammen med elever. Da er det også viktig at vi ikke prøver å forskuttere dette arbeidet, men hører partenes meninger og forslag gjennom en god og bred dialog. Det er dette arbeidet Arbeiderpartiet og regjeringen legger til grunn gjennom en god tillitsreform som sikrer alle sammen deltagelse i slike gode prosesser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se onsdag 1. juni