Stortinget - Møte onsdag den 1. juni 2022

Dato: 01.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 409 S (2021–2022), jf. Dokument 12:28 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 4 [11:24:48]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Petter Eide, Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Mona Fagerås og Nicholas Wilkinson om endring i § 25 (om forbud mot atomvåpen på norsk jord) (Innst. 409 S (2021–2022), jf. Dokument 12:28 (2019–2020))

Talere

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Dette er eit grunnlovsforslag som har vore fremja mange gonger, og me har hatt diskusjonar om det same grunnlovsforslaget, forbod mot atomvåpen på norsk jord. Det har vore handsama forslag om grunnlovfesting av forbodet i både denne og førre perioden.

Frå fleirtalet må me, no som då, slå fast at eit eksplisitt og detaljert forbod mot produksjon, innføring, bruk og utplassering av ein bestemd våpentype vil utgjera eit brot med norsk konstitusjonell praksis. Heilt sidan 1950-talet har det vore etablert norsk tryggingspolitikk at me ikkje tillèt utplassering av atomvåpen eller etablering av utanlandske basar på norsk territorium. Denne politikken har hatt ein stabil og brei politisk oppslutnad. Han har stått seg gjennom ulike tryggingspolitiske epokar gjennom 60 år, og det er viktig at han står like fast no når det tryggingspolitiske biletet er i endring.

Fleirtalet meiner det ikkje må vera tvil om at norsk politikk på dette feltet ligg fast. Difor meiner fleirtalet at det ikkje er naudsynt å oppretta rettslege rammer gjennom ei grunnlovsendring. Fleirtalet tilrår difor ikkje å samtykkja i forslaget.

Eg er trygg på at mindretalet vil gjera greie for sitt syn sjølve.

Samtidig vil eg seia at eg trur me har eit felles mål om at ein skal leva i ei atomvåpenfri verd, og at arbeidet for nedrusting av atomvåpen er eit felles ønske, sjølv om ein her ikkje ønskjer å grunnlovfesta dette forbodet.

Even Eriksen (A) []: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt stykke arbeid og en god redegjørelse av dette grunnlovsforslaget. Denne dag begynner å minne litt om 17. mai, en hel dag er dedikert til Grunnloven, og vi er så vidt i gang – fantastisk. Derfor regner jeg med at presidenten står for is til alle representantene ved møteslutt når vi har kommet gjennom alle forslagene.

Men fra spøk til alvor, og det er virkelig alvor – atomvåpen. Einar Gerhardsen sa på NATO-toppmøtet i Paris i 1957: Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid. Slik har det vært hver eneste dag siden.

Det er en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité som slår fast det som har vært norsk politikk i 65 år: Det skal ikke være atomvåpen i Norge. Uenigheten i komiteen handler om hvorvidt denne konstitusjonelle sedvanen skal forbli ulovfestet, eller om den skal kodifiseres i Grunnloven. Vi i Arbeiderpartiet og flertallet mener dagens politikk og den politiske og rettslige forankring er krystallklar, og at det ikke behøver en grunnlovfesting. For utfordringen med det er at det kan reises spørsmål om presedens med krav om grunnlovfesting av f.eks. forbud mot andre typer masseødeleggelsesvåpen. Det er ikke alt som egner seg til å stå i en grunnlov, men norsk politikk står fast, akkurat slik som Einar Gerhardsen sa det for 65 år siden: Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I likhet med forrige taler skal jeg også sitere den kloke mannen Einar Gerhardsen, som proklamerte så tydelig på NATO-toppmøtet i Paris i 1957: Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid. Selv om dette ikke er lovfestet, har denne politikken unison politisk støtte i Norge og også tydelig aksept blant Norges allierte.

Dagens tilstand er imidlertid ingen garanti for framtiden. En reversering av politikken om at Norge skal være atomvåpenfritt, kan skje med et simpelt flertall i Stortinget. Et grunnlovsforslag om å forby produksjon, innførsel, bruk og utplassering av atomvåpen på norsk jord må ses i et større perspektiv enn Norge alene.

Det er bred politisk enighet om at Norge skal spille en pådriverrolle for internasjonal rustningskontroll og nedrustning. Et enstemmig storting støttet opp om dette ønsket gjennom behandlingen av nedrustningsmeldingen i 2008. Å imøtekomme ambisjonen om en atomvåpenfri verden vil kreve en samlet global innsats på flere arenaer, men det krever også at noen går foran og viser hvordan dette kan gjøres i praksis.

I løpet av de siste årene har kraften i arbeidet for atomvåpennedrustning økt betraktelig, spesielt knyttet til den FN-drevne avtalen om et forbud mot atomvåpen. FNs atomvåpenforbud trådde i kraft 22. januar 2021. I dag har 86 stater signert forbudet, og 61 stater har ratifisert forbudet. I dag står FNs atomvåpenforbud som det viktigste verktøyet vi har for nedrustning, og leder fram til den visjonen vi har om en verden fri for atomvåpen.

På det internasjonale nivået har Norge en lang og god tradisjon for å være blant de absolutt mest progressive på dette feltet. Dette grunnlovsforslaget befester den tradisjonen også i Grunnloven. Å introdusere en nasjonal grunnlovgivning som forbyr bruk, produksjon, utplassering og introduksjon av atomvåpen i Norge, blir derfor en naturlig del av norsk innsats for en atomvåpenfri verden.

Forslaget er også en oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser ved at Norge med dette yter en ekstra innsats for å legge til rette i eget lovverk for en verden uten atomvåpen. Atomvåpen er våpen som er uten sidestykke når det gjelder masseødeleggelsesvåpen. Det er våpen som kan utslette verden mangfoldige ganger, stå for en ødeleggelse som er vanskelig å fatte. Det er våpen som i sin natur er krigsforbrytelser, fordi de ikke skiller mellom stridende og sivile. Det er våpen som er så farlige å bruke at hjelpepersonell ikke kan yte hjelp i en situasjon der de er brukt, fordi det utgjør en så stor risiko for en selv.

FNs generalforsamlings første resolusjon tok til orde for nedrustning og fjerning av atomvåpen. Det går en linje fra da den første atombomben ble sluppet over Japan, til FNs ønske om en atomvåpenfri verden, til Norges erklæring om ikke å ha atomvåpen på norsk jord, til fredsprisen, til ICAN, til FNs atomvåpenforbud og til vi i dag diskuterer om et forbud mot atomvåpen i Norge skal stå i vår grunnlov. En grunnlovfesting av forbud mot atomvåpen i Norge vil være et verdimessig og politisk fundament for andre internasjonale politiske virkemidler og initiativ med samme mål, og derfor er det et forslag som bør støttes.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Andreas Sjalg Unneland har teke opp dei forslaga han viste til.

Sofie Marhaug (R) []: Nødvendigheten av å hegne om og stadfeste prinsippet om at det ikke skal være atomvåpen på norsk jord, er etter Rødts syn større enn før. Derfor er Rødt medforslagsstiller i denne saken. Vi ønsker å grunnlovfeste at atomvåpen ikke skal produseres, innføres, brukes eller utplasseres i riket.

Atomvåpen er livsfarlig og totalutslettende. Det er i vår felles interesse at det arbeides for nedrustning og avspenning. Arven fra Gerhardsen er en del av denne fredspolitikken, det er jeg helt enig i. Det er verdt å merke seg at kravet om ingen atomvåpen på vår jord var ufravikelig fra norsk side for fortsatt å være med i NATO, en militærallianse hvor tre av medlemslandene har egne kjernefysiske våpen, og hvor USA har utplassert sånne våpen i ytterligere fem medlemsland, i strid med FNs ikkespredningsavtale. Ingen, særlig ikke norske innbyggere, er tjent med den risikoen som utplassering av atomvåpen utgjør.

Saksordføreren gir inntrykk av at den norske politikken her ligger så fast og er så tverrpolitisk at det skaper usikkerhet å vedta et eksplisitt forbud. Jeg må dessverre si at jeg ikke kjenner meg igjen i en sånn beskrivelse. Tvert imot er det norske forbeholdet mot atomvåpen i disse dager under press, kanskje et større press enn noensinne, og det er allerede i ferd med å utvannes. Allerede har innbyggere i Bergen og Tromsø ropt varsku om atomdrevne ubåter knyttet til militære baser der. De frykter at dette svekker vår felles sikkerhet, og det er forståelig, for denne teknologien er som kjent livsfarlig og totalutslettende. Tilstedeværelsen av disse ubåtene utfordrer den rådende politikken som det liksom er så stor enighet om.

Samtidig som flertallet i komiteen hevder at det ikke er noen som helst tvil om norsk politikk på dette området, er også basepolitikken i ferd med å endre seg ganske radikalt. Den nye baseavtalen med USA åpner for at amerikanske styrker kan se bort fra norske lover og regler dersom de finner dem uforenlige med sine tjenstlige behov. Den åpner for at norske administrative representanter kan gi fra seg tilgang og rett til å inspisere hva slags våpen USA lagrer på norsk jord. Uansett festtaler og erklæringer er Stortinget med andre ord i ferd med å svekke norske myndigheters kontroll med eventuelle atomvåpen på norsk territorium.

Forsøk på nedrustning og avspenning internasjonalt, også fra norsk side, er i tillegg under press. Norsk deltakelse som observatør på et statspartsmøte til traktaten for forbud mot atomvåpen er f.eks. upopulært i NATO, og Norge har som kjent ikke ratifisert FNs forbud mot atomvåpen, bl.a. med begrunnelsen at det er i strid med NATOs linje. Nå er observatørstatusen nok til å vekke harme i disse dager.

Arbeidet for å begrense atomvåpen i og utenfor landets grenser har med andre ord dårlige kår og er under press. Derfor er det som nevnt nødvendig å hegne om og stadfeste prinsippet om at det ikke skal være atomvåpen på norsk jord i fredstid.

Saksordføreren er bekymret for hvilken presedens et forbud mot atomvåpen vil danne. Det stilles spørsmål ved om et sånt forbud vil innebære å forby «andre typar masseøydeleggingsvåpen og våpentypar som må sjåast på som særleg inhumane eller skadelege for sivilbefolkninga» – for å sitere fra saken. Dette synes jeg høres helt ypperlig ut. Å forby produksjon, innføring og lagring av nervegass, klasebomber og andre fryktelige våpen vil bidra til en tryggere og mer human verden og til at Norge følger opp internasjonale forpliktelser på en måte som en symbolsk intensjonserklæring faktisk ikke kan måle seg med.

Det gode prinsippet som vi har hatt bred oppslutning om, er i ferd med å forvitre. Hvis Stortinget vil ta vare på dette prinsippet, støtter Stortinget de foreslåtte endringene i Grunnloven i dag.

Grunde Almeland (V) []: Dette er en lang dag med mange debatter, men jeg føler likevel behov for helt kort å redegjøre for Venstres syn i denne saken.

Jeg vil begynne innlegget mitt med å understreke at Venstre er svært dedikert til gjensidig nedrustning og arbeidet for en verden fri for atomvåpen. Kampen mot kjernefysiske våpen og rivaliseringen mellom stormaktene definerte mye av Venstres utenrikspolitikk under den kalde krigen, og engasjementet fortsetter til denne dag. Vi har vært krystallklare på at Norge bør kunne tilslutte seg FNs forbud mot atomvåpen, og at det finnes måter å gjøre det på som er fullstendig forenlig med NATO-medlemskap og alliansens strategiske konsept. Dette har ikke endret seg.

Vi har også vært klare i vår støtte til den selvpålagte norske begrensningen rundt at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk territorium i fredstid. Å gå derfra til å grunnlovfeste et spesifikt forbud mot atomvåpen er derimot noe annet. Det er flere utfordringer med et slikt forbud. For hvorfor skal vi grunnlovfeste et forbud mot én form for masseødeleggelsesvåpen, men ikke andre? Hvorfor er ikke atompolitikken som Norge har ført siden 1950-tallet, troverdig lenger, slik at vi nå trenger å grunnlovfeste et slikt forbud? Sist, men kanskje ikke minst: Hvorfor skal vi nettopp nå, når det hersker krig i Europa, skape usikkerhet og debatt i befolkningen om noe som har vært en av bærebjelkene i norsk sikkerhetspolitikk, nemlig at atompolitikken består, og at den har støtte fra et samlet storting? Alle disse spørsmålene gjør at vi stemmer mot forslaget om å grunnlovfeste et atomvåpenforbud i dag.

Peter Frølich (H) [11:41:39: (komiteens leder): Jeg vil veldig kort si fra Høyres side at vi gir vår fulle støtte og tilslutning til det saksordføreren sa om dette forslaget, og for øvrig andre gode forslag om is ved møtets slutt osv. Bare en bitte liten presisering: Det ble sagt at dagens praksis med atomvåpen er konstitusjonell sedvane. Vi skaper mye vakkert i denne salen, men å si at dette er konstitusjonell sedvane, vil ikke være helt korrekt. Jeg vil bare presisere at det ikke er intensjonen fra Høyres side, og jeg oppfatter at det kanskje heller ikke var intensjonen fra saksordføreren. Jeg vil takke saksordføreren for et strålende arbeid og en god diskusjon i saken.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel