Else Marie Rødby (Sp) [11:08:00] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for god og rask behandling av denne saken, som dreier seg om tilpasninger i regelverket om internasjonalt rettslig samarbeid som følge av utbruddet av covid-19.

Saken innebærer forslag om midlertidige bestemmelser om at en utlending eller ettersøkt kan pålegges å la seg teste for covid-19 før uttransportering i en utlendings-, utleverings- eller overleveringssak, herunder hjemmel for å gjennomføre testen mot vedkommendes vilje og medvirkning. Dette foreslås på nærmere bestemte vilkår, og inntatt i utlendingsloven for utlendingssakene og for utleverings- og overleveringssakene i en ny midlertidig lov.

Proposisjonen er fremmet for å sikre at norske myndigheter har nødvendige virkemidler i tilfeller der en utlending eller en ettersøkt forsøker å forhindre uttransportering ved å nekte å la seg teste, dersom smittesituasjonen igjen fører til at det blir innført krav om covid-19-test. Det er et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som fremmer innstillingen i saken, og som støtter proposisjonen slik den foreligger.

De nye reglene foreslås å gjelde til 1. juli 2023, som er i samsvar med foreliggende lovforslag om forlengelse av midlertidige og covid-relaterte bestemmelser i smittevernloven.

Proposisjonen beskriver et behov for de foreslåtte tilpasninger og endringer i lovverket på dette området. Under covid-pandemien har flere land erfart at tvangsmessige uttransporteringer av utlendinger til hjemstaten i enkelte tilfeller har blitt forvansket av at mottakerland stiller krav om dokumentasjon for gjennomført covid-19 test før innreise. Den som motsetter seg utreise, har dermed i praksis hatt muligheten til å forhindre gjennomføringen ved å nekte å la seg teste.

Bruk av tvang er et prinsipielt krevende spørsmål. Det følger av lovforslagene at testing må være nødvendig for å gjennomføre uttransportering. Dersom uttransportering kan oppnås med alternative og mindre inngripende framgangsmåter, skal disse derfor i utgangspunktet velges. Fordi regelverk og smittesituasjon i andre land vil kunne være i stadig endring, og fordi man i uttransporteringssammenheng må forholde seg til svært mange ulike stater, må de nærmere vurderingene skje i tilknytning til de konkrete sakene og tidspunktet for uttransporteringen.

Det er pandemien som har utløst behovet for de foreslåtte tiltakene, og de er derfor foreslått både som midlertidige og begrenset til covid-19.

Behovet for tiltakene er uavhengig av smittesituasjonen i Norge og utenfor norske myndigheters kontroll, men avhengig av om andre land krever negativ test før innreise. At det ikke lenger gjelder ekstraordinære smitteverntiltak i Norge akkurat nå, innebærer ikke at behovet for de foreslåtte tiltakene faller bort.

Et mindretall i komiteen, Venstre og SV, har et annet syn enn flertallet i deler av denne saken, og dette går fram av innstillingen. Jeg går for øvrig ut fra at representantene fra disse partiene selv vil redegjøre nærmere for sitt syn.

Marian Hussein (SV) [11:11:25]: Under pandemien har det blitt gjort en rekke innskrenkinger i menneskers frihet, av hensyn til retten til liv og helse. I det foreliggende lovforslaget understrekes det at de foreslåtte tiltakene i første rekke antas å ha en preventiv effekt, og at det derfor forventes at det ikke vil bli behov for faktisk tvangstesting, annet enn i noen få saker.

Vi i SV mener at vi må vokte oss vel for at åpninger i lovverket for frihetsinnskrenking og økt tvangsbruk blir den nye normalen.

Jeg ønsker å vise til høringssvaret fra Rådet for legeetikk, hvor det understrekes at det er grunnleggende legeetisk problematisk når leger skal brukes i slike kontrollfunksjoner for politiet. Allmennlegeforeningen uttaler også i sitt høringssvar at det ikke er tilstrekkelig belyst hvilke negative følger tvangstesting utført av behandlende helsepersonell kan ha for tilliten til helsetjenesten. Derfor vil ikke SV støtte forslaget til midlertidig lov §§ 2 og 3. Vi vil heller ikke støtte forslaget til utlendingsloven § 103 a annet og tredje ledd.

Lovforslaget er særlig begrunnet i kravet om negativ test, som stilles av transportselskaper og av mottakerland av hensyn til smittesituasjonen. Det bør heller arbeides for å få disse transportselskapene og mottakerlandene til å godta mindre inngripende tiltak, f.eks. en bekreftelse på gjennomført karantene før utsendelse ved manglende samtykke til testing. Det er mulighet til å bruke mindre tvang i denne saken, og vi mener at man ikke bør åpne for dette, på grunn av preventiv virkning.

Grunde Almeland (V) [11:14:08]: Som foregående taler vil jeg også kort redegjøre for hvorfor Venstre er en del av mindretallet i denne saken. Det er, i likhet med representanten Hussein, fordi vi mener at man skal være svært forsiktig med å gi åpninger i lovverket som er konkrete frihetsinnskrenkinger, og som øker tvangsmiddelbruken, og i hvert fall når det gjøres i så stor grad at det blir en del av den nye normalen.

Behovet for lovendringer har oppstått som følge av at uttransportering av utlendinger til hjemstaten i enkelte tilfeller har blitt forvansket under pandemien, fordi mottakerland har stilt krav om dokumentasjon for gjennomføring av covid-19-test før innreise. Den som ønsker å motsette seg tvangsutsendelse, har hatt mulighet til å forhindre eller forsinke uttransporteringen ved å nekte å la seg teste. Tilsvarende utfordringer har vi sett i utleverings- og arrestordresaker. Det er fortsatt noen land som stiller krav om negativ covid-19-test før innreise. Muligheten er også fortsatt til stede for at pandemien kan utvikle seg i negativ retning, med den konsekvens at flere land gjeninnfører slike innreisetiltak.

Trenering fører til økt ressursbruk for politiet og rettsvesenet – det anerkjenner vi. Midlertidige bestemmelser som hjemler pålegg om å ta en covid-19-test, er et for så vidt lite inngripende tiltak som vil forhindre trenering og være ressursbesparende. Slike midlertidige bestemmelser kan forsvares ut fra forholdsmessighetsbetraktninger.

Det jeg imidlertid ikke mener kan forsvares ut fra forholdsmessighetsbetraktninger, er hjemler som utvider adgangen til å bruke tvangsmidler overfor utlendinger. Selv om en covid-19-test i utgangspunktet er en enkel og lite inngripende testmetode, vil bruk av tvang gjøre tiltaket vesentlig mer inngripende. Tvangsbruken vil innebære behov for bruk av fysisk makt for å bringe den det gjelder, til undersøkelsesstedet og for å holde eller stroppe vedkommende fast for å kunne gjennomføre testen. Slike inngrep kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det. Behovet for å sikre retur av personer som ikke har lovlig opphold her, må veies opp mot hensynet til utlendingers rettssikkerhet.

Selv om jeg forstår behovet for å ha verktøykassen klar dersom pandemien skulle utvikle seg slik at det igjen blir tvingende nødvendig med midlertidige lovhjemler for tvangsmiddelbruk, kan jeg ikke se at smittesituasjonen per i dag tilsier at en utvidelse av adgangen til å benytte tvangsmidler overfor utlendinger er verken nødvendig eller forholdsmessig. Derfor støtter Venstre ikke innstillingen i sin helhet, men kun forslagene til midlertidig lov §§ 1, 4, 5, 6 og 7 nr. 2 og utlendingsloven § 103 a første, fjerde og femte ledd.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:17:12]: Covid-19-pandemien preger ikke lenger det norske samfunnet. Pandemien får likevel konsekvenser på noen områder. Et sånt område er uttransportering etter utlendingsloven, utleveringsloven og arrestordreloven. Det er fremdeles en del land som krever en negativ covid-19-test før innreise, og sånn vil det kunne være i lang tid framover. Det fører i enkelte tilfeller til at personer kan forhindre uttransportering ved å nekte å ta en test, og det mener jeg er uakseptabelt. Jeg er derfor glad for at en samlet komité støtter å gi politiet hjemmel for å pålegge covid-19-test.

En covid-19-test er i seg selv et beskjedent inngrep som de aller fleste av oss har vært igjennom under pandemien. Uenigheten i komiteen dreier seg om hvorvidt den pålagte testen skal kunne gjennomføres med tvang dersom personen nekter å følge pålegget. Det er rett at testen blir vesentlig mer inngripende om den må gjennomføres ved tvang. Jeg mener likevel at en hjemmel for bruk av tvang er helt nødvendig for å løse problemet. Dersom politiet bare kan gi et pålegg, men ikke effektuere det, beholder personen muligheten til å forhindre uttransportering. Dersom man gir hjemmel for tvang, må det antas at de fleste vil akseptere å ta testen, og at faktisk maktbruk ikke blir nødvendig. Eventuell maktbruk vil uansett være kortvarig og ufarlig, og det skal foretas forholdsmessighetsvurderinger i hver enkelt sak.

Odd Harald Hovland (A) [11:18:59]: Eg føler eit behov for å setje dette litt i perspektiv. Den norske befolkninga har gjennom pandemien dei siste åra opplevd omfattande krav til å gjennomføre covid-testing for å kunne gjere heilt grunnleggjande ting, som å gå på jobb og delta i vanlege sosiale samanhengar. Dette har me pålagt som følgje av sterke samfunnsmessige omsyn i periodar, og det har ramma f.eks. skulebarn og barnehagebarn.

Eg kan i utgangspunktet ikkje sjå at det er prinsipielt meir utfordrande å påleggje personar som skal uttransporterast frå landet, å gjennomføre ein covid-19-test – om nødvendig med tvang, dersom det er slik at dei nektar. Dette er kortvarig maktbruk og ei kortvarig fridomskrenking, og det vert gjort i forsvarlege rammer. Det er politiet som styrer det, men med bistand og hjelp av helsepersonell.

I det perspektivet er det òg viktig å understreke at dette gjer ein berre når det er nødvendig for å gjennomføre ei uttransportering. Er det moglegheit for å bruke andre måtar og meir lempelege middel – alternative middel og mindre inngripande framgangsmåtar – vil ein sjølvsagt gjere det. Det følgjer heilt vanlege prinsipp for kva som er nødvendig og forholdsmessig. Så dette er eit nødvendig tiltak for at me skal kunne gjennomføre lovlege uttransporteringar.

Grunde Almeland (V) [11:21:02]: Det er ikke meningen å forlenge denne debatten, men jeg føler bare behov for å presisere overfor representanter fra Arbeiderpartiet at Venstre i all hovedsak støtter det som kommer i denne innstillingen. Det som er diskusjonen her, er ikke hvorvidt vi skal innføre regler for bruk av testing og stille krav til det – det handler om tvangsmiddelbruken. Jeg håper virkelig også at representanter fra Arbeiderpartiet ser at det er en helt annen terskel å bruke makt med tvang overfor både norske innbyggere og utlendinger, selv om de skal sendes ut. Det å sammenligne tvangsbruk med andre typer tiltak man innfører overfor både egen befolkning og andre statsborgere, håper jeg er noe man ikke gjør i det videre, for tvangsbruk skal ha en helt egen terskel. Det er det vi diskuterer her i dag.

Marian Hussein (SV) [11:22:19]: Jeg skulle jo ønske at vi kunne være ferdig med denne debatten, men innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet gjorde at både jeg og representanten fra Venstre så oss nødt til å tegne oss. Dette kan ikke sammenlignes med at vi har bedt skolebarn om å ta tester eller annet. Det som er problematisk med denne lovhjemmelen som man åpner for, er at man pålegger helsepersonell å gjennomføre tvangstesting av folk, som også Legeforeningen og helsepersonell har vært kritiske til, for dette går på tvers av deres legeetiske prinsipper. Frihetsinnskrenkingen og økt tvangsmiddelbruk bør ikke være den nye normalen, og jeg håper også at regjeringen i sitt videre arbeid ikke legger opp til at det er slik den norske tilstanden skal være.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:23:42] (komiteens leder): Det er ikke ofte, men det skjer at jeg lar meg forbløffe. I denne saken er det ikke vanskelig å la seg forbløffe når man lytter til Venstre, og når man lytter til Sosialistisk Venstreparti. Jeg vil si at det er komplett uforståelig at man i realiteten ønsker å legge opp til et system der personer som nekter å gjennomføre covid-test, ikke lar seg returnere til sitt opprinnelsesland. På tross av at man kanskje har brutt utlendingsloven, på tross av at man ikke har rett til opphold i Norge, skal man kunne motarbeide norske myndigheter i forbindelse med den returen som personer uten oppholdsgrunnlag i Norge selvfølgelig skal få – retur til sitt opprinnelsesland. Det er nesten så man ikke tror det er mulig, at man mener det skal være et fripass for å få opphold i Norge, tvinge seg til opphold i Norge ved å nekte å la seg undersøke med en helt enkel covid-test.

Da synes jeg sammenligningen fra Arbeiderpartiet er god. Vi har i to år hatt en pandemi som har tvunget oss alle til å måtte forholde oss til et testregime – våre barn, alle vi som deltar i arbeidslivet. Ja, stort sett alle sammen har måttet forholde seg til dette. Mange har vært isolert, og vi har akseptert det, som man må av hensyn til å forhindre smitte.

Men når det kommer til personer som har gjort noe kriminelt, personer som ikke har oppholdsrett i Norge, personer som skal utleveres til andre land, mener man at man ikke skal kunne tvinge dem til å gjennomføre den typen testing. Det er nesten så det er uforståelig at vi i det hele tatt har en diskusjon om forhold som dette i nasjonalforsamlingen. Det kan ikke eksistere noen tvil om at dersom Venstre og Sosialistisk Venstreparti skulle få gjennomslag for sitt syn, ville det totalt undergrave norsk utlendingsforvaltning.

Så vil jeg si avslutningsvis at dette er egentlig regler som burde vært permanent, og som ikke burde ha en begrenset virkningstid. Det er helt klart at dette er tvangsmidler som en selvstendig stat trenger for å ivareta sine grenser og har behov for, for å forhindre ulovlig opphold i kongeriket.

Marian Hussein (SV) [11:26:55]: Det er ikke noen tvil blant representantene i denne salen om at Fremskrittspartiet og SV er uenige om norsk utlendingslov og hvordan vi skal forvalte den. Det var under en regjering med Fremskrittspartiet at en kvinne som var bevisstløs, ble forsøkt tvangsreturnert fra Norge og et tredjeland måtte si stopp for det. Jeg registrerer også at den familien nå har fått opphold. Tvangsbruken rettferdiggjør ikke de menneskerettighetsbruddene vi utfører, og da er det viktig at i hvert fall vi, som er den lovgivende forsamling, har et bevisst forhold til hva vi utsetter mennesker for.

Else Marie Rødby (Sp) [11:27:55]: Jeg ville knytte noen bemerkninger til dette spørsmålet, nå som debatten har gått litt nærmere inn på det med tvangsbruk.

Spørsmålet om menneskerettslige forpliktelser og dermed også spørsmålet om bruken av tvang i denne situasjonen mener jeg er godt vurdert i proposisjonen – også at EMK artikkel 8 nr. 2 gir adgang til inngrep overfor den enkelte dersom det er i samsvar med loven og nødvendig av hensyn til bl.a. offentlig trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet eller for å beskytte helse og moral. Når det er sagt, skal man selvfølgelig være veldig varsom når man behandler spørsmål om tvang.

Når det gjelder innvendingene som går fram av høringssvaret fra Rådet for legeetikk, som representanten fra SV viste til tidligere i debatten, er det som sagt slik at alle tiltak som inneholder element av tvang, må vurderes nøye og må brukes med forsiktighet. Likevel – det er snakk om medisinsk enkle og lite inngripende undersøkelser som kan pålegges med dette lovforslaget. Pålegg om testing i seg selv er i hovedsak både forholdsmessig og medisinsk forsvarlig, noe som er krav etter loven. Når det er lagt til helsepersonell å utføre selve testen, vil det heller ikke kunne gjennomføres dersom den helsefaglige vurderingen tilsier at det er uforsvarlig av medisinskfaglige grunner å gjøre det.

Jeg vil helt til slutt trekke fram at det også ligger inne en rettssikkerhetsmessig sikkerhetsventil i proposisjonen knyttet til forslaget i utlendingsloven som innebærer at en avgjørelse om at covid-test skal tas med tvang, kan bringes inn for retten med oppsettende virkning. Det er en viktig klageadgang og som sagt et viktig rettssikkerhetsmessig hensyn når det gjelder bruken av tvang.