Stortinget - Møte tirsdag den 14. juni 2022

Dato: 14.06.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 373 S (2021–2022), jf. Dokument 8:200 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [14:15:11]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Kirsti Bergstø om å lukke gjeldsfeller (Innst. 373 S (2021–2022), jf. Dokument 8:200 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

May Britt Lagesen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid og god dialog, også i denne saken.

Representantforslaget ble fremmet i Stortinget 7. april 2022, med tilhørende åtte forslag. Uttalelse fra statsråden tilfalt komiteen 12. mai 2022, og innstilling ble avgitt i finanskomiteen 24. mai 2022.

En enstemmig komité viser til uttalelse fra justis- og beredskapsminister Emilie Mehl av 22. mai, som omtaler alle de åtte konkrete forslagene i representantforslaget. Komiteens tilråding under I fremmes av en samlet komité. Komiteens tilråding under II er ikke enstemmig, men fremmes av flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Som Arbeiderpartiets talsperson i saken ønsker jeg å takke forslagsstillerne for å ha satt på dagsordenen et stadig relevant samfunnsproblem. Manglende evne til å betjene kredittkortgjeld rammer altfor mange, og ofte dem som sliter med å betale for seg i andre sammenhenger. Det rammer familier, og familier som i utgangspunktet har dårlig råd. Har du lite i utgangspunktet, gjør en voksende kredittkortgjeld som følge av skyhøye renter alt så mye verre.

Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring knyttet til disse spørsmålene. Det er mange sosialpolitiske grunner til å se om vi ikke skal stramme inn regelverket ytterligere for å skjerpe bankenes ansvar og muligheter til å låne ut penger som rammer så svake grupper.

Samfunnet er ikke tjent med at lån ikke blir betalt, og at noen få betaler store risikopremier i form av skyhøye renter som følge av at de ikke klarer å stable verken seg selv eller familiene sine på beina. Spørsmålet er bare: Hvor langt skal vi gå før vi tar vekk en funksjon som også er viktig for mange av dem som klarer og evner å bruke lån til å håndtere kortsiktige, men viktige utfordringer i dagliglivet? Mange av oss trenger kortsiktige lån når vaskemaskinen eller støvsugeren ryker. Da vil det være dumt om vi har laget en ordning for forbud eller tak på renter som gjør at pengene ikke er tilgjengelige, og man må vente til neste månedslønn for å unngå å vaske tøy for hånd.

For at noen skal tilby utlån av penger, er det en forutsetning at vi som stat og myndighet ikke fraviker deres rett til å kunne inndrive sin rettmessige gjeld. Vi kan regulere hvor mye profitt de kan ha, og hvordan de kan inndrive gjelden sin. Men får ikke bankene dekket kostnadene sine, vet vi med sikkerhet at bankene og finansinstitusjonene ikke vil tilby kortsiktige lån til forbrukerne, og da har vi skaffet oss et større problem enn det vi løser – garantert.

Flere av forslagene går vi imot, ikke fordi vi er imot intensjonen, men fordi forslagene allerede blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte.

Helge Orten (H) []: De siste par årene har samlet forbruksgjeld gått ned. Det har nok en viss sammenheng med koronapandemien, men det kan også være en effekt av at det er iverksatt en del tiltak. Gjeldsregisteret ble opprettet i 2019. Det gir en oversikt over usikret gjeld, og jeg mener at registeret bør utvides til å omfatte all gjeld, også den som er pantesikret. Et fullstendig gjeldsregister vil gi en god oversikt for både långiver og låntaker og bidra til at den enkelte ikke tar opp mer lån enn det de er i stand til å betale.

Gjeldsregisteret er for så vidt behandlet i et eget representantforslag og slik sett ikke tatt opp som forslag i denne saken.

Utlånsforskriften ble etablert med virkning fra 1. januar 2021. Den erstattet boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften. Hensikten er å regulere bankenes utlånspraksis, bl.a. ved at de stiller krav til kundenes betjeningsevne, samlet gjeld i forhold til inntekt, belåningsgrad og avdragsbetaling. Kravene i utlånsforskriften bidrar også til å holde lånene innenfor forsvarlige rammer.

Men selv om disse tiltakene kan ha hatt en effekt, er det likevel viktig å være oppmerksom på at høy og dyr gjeld forekommer og er et betydelig problem for dem som mister kontrollen over eget forbruk, og får stadig økende forbruksgjeld. En effektiv rådgivingstjeneste er viktig for å hjelpe disse personene ut av uføret. Vi støtter derfor forslaget om å evaluere ordningen med gjeldsrådgivning, slik det framgår av komiteens innstilling til vedtak I.

Vi støtter ikke forslaget om rentetak. Det vil være krevende å fastsette riktig tak, og et for høyt eller for lavt tak kan være problematisk. Vi mener det heller ikke er fornuftig å forby markedsføring av denne typen produkt, da det vil begrense informasjonsflyten i markedet. Denne typen markedsføring er vel uansett regulert.

Vi mener heller ikke det er fornuftig å begrense muligheten til å benytte inkassoforetak i inndrivingen av usikret gjeld, så lenge kravet er rettmessig. Tvert imot kan det faktisk bidra til å profesjonalisere innkrevingsfunksjonen.

Så lenge det foreligger et rettmessig krav og det ikke blir betalt i tide, er det rimelig at skyldneren også dekker kostnaden ved inndriving. Å skyve dette ansvaret over på kreditor kan bidra til redusert betalingsvilje.

Det er også et grunnleggende prinsipp at fordringshaver har rett til å disponere over sine egne eiendeler. Det omfatter også retten til å overdra fordringene til andre. Jeg registrerer at justisministeren vurderer å innskrenke denne muligheten og vil se nærmere på det dersom regjeringa legger fram et forslag for Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Gjelden i husholdningene er en av de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi. Dette diskuterte vi også grundig i går da finanskomiteen behandlet finansmarkedsmeldingen. Vi vet at husholdningenes gjeldsbetjeningsgrad nå er på omtrent samme nivå som under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008. Når rentene framover skal opp, vil dette problemet forsterkes ytterligere. Da er det enda verre for alle dem som har forbrukslån.

Jeg er derfor glad for at det har blitt økt politisk oppmerksomhet på dette temaet de siste årene. Både den forrige regjeringen og dagens regjering har gjort og varslet ulike typer tiltak for å begrense den ganske store veksten man har hatt både i forbrukslån og i mislighold av det de siste årene. Men gitt risikoen som forbruksgjelden har for både folks privatøkonomi og også norsk økonomi, mener vi i SV at det trengs sterkere lut.

Markedsføring av forbrukslån utnytter folk i den sårbare situasjonen de står i, og bør forbys. Videre må rentetak innføres i Norge. I dag er rentene på forbrukslån høye og uten mulighet for regulering. Jeg må si jeg stusser på argumentasjonen som blir gjentatt hvert eneste år, om at det vil være så krevende i Norge, for det er altså innført rentetak på lån og kreditt i mange andre land, herunder 14 EU-land, som inkluderer Sverige og Finland. Rentetak vil innebære at de personene som har høyest kredittrisiko, altså de som står i størst fare for å få betalingsvansker og på lengre sikt også omfattende gjeldsproblemer, vil få lavere renter.

Så er det åpenbart at kreditorvernet i Norge er oppsiktsvekkende sterkt, og det er behov for flere tiltak som kan bidra til å høyne kreditors ansvar for egen uforsvarlige utlånspraksis. Jeg synes det er tendenser også i denne salen til å ha stor forståelse for kreditorene og tenke at de ikke har noe ansvar for de lånene som utgis, men det vet vi jo i realiteten at de har, og at det også tilbys lån og pushes lån til folk til renter og nivåer som de folkene ikke har betalingsevne til. Derfor er et av våre forslag her i dag å sette ned rettsgebyret, som utgjør en betydelig del av kostnadene knyttet til mislighold ved betalingsforpliktelser, noe som innebærer at kreditor får et større økonomisk ansvar for at man får inndratt pengene også ved mislighold.

Med det tar jeg opp forslagene SV er en del av.

Presidenten: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Det å bli sittende med større gjeld enn man klarer å betjene, kan føre til store problemer for den enkelte. Tilgang til kreditt er et gode, men vi må samtidig sørge for at vi har regler som hindrer at folk pådrar seg uhåndterlige gjeldsforpliktelser. Regjeringen er svært opptatt av disse spørsmålene og arbeider aktivt med sikte på å finne fram til treffende tiltak. Regjeringen deler det engasjementet som det gis uttrykk for i representantforslaget, selv om vi ikke er enig i alle forslagene.

De siste årene er det innført flere tiltak, og de ser ut til å ha hatt god effekt. Vi følger imidlertid utviklingen nøye og vurderer behovet for ytterligere tiltak. Av aktuelle tiltak kan nevnes Barne- og familiedepartementets arbeid med spørsmålet om å utvide gjeldsinformasjonsloven. Det jobbes også med endringer i gjeldsordningsloven. Videre har Finanstilsynet utredet behovet for en regulering av tilleggsfordeler som er tilknyttet kreditt, som rabatter og bonuspoeng mv.

Når det gjelder rentetak, viser jeg til at regjeringen vil vurdere dette i forbindelse med EUs nye forbrukerkredittdirektiv. Etter mitt syn er det ikke et hensiktsmessig tiltak å begrense adgangen til å bruke inkassoforetak til inndriving av usikret gjeld. Fordringshaverne har gjerne et legitimt behov for å overlate inndrivingen til andre. Videre kan det være fordelaktig for skyldnerne at det er et profesjonelt inkassoforetak som inndriver kravene.

Departementet ser også på ulike tiltak for å forebygge unødvendige begjæringer om tvangsfullbyrdelse i forbindelse med arbeidet med ny inkassolov. Det er samtidig viktig at fordringshaverne har en reell mulighet til å begjære tvangsfullbyrdelse når dette er nødvendig. Det er svært viktig for den enkelte fordringshaveren – og samfunnet – at skyldnerne betaler det de skal. Vi må ha med oss at manglende betaling også kan skyldes lav betalingsvilje.

Når dette er sagt, har utgiftene som skyldnerne må betale for tvangsfullbyrdelse, vært for høye. Disse utgiftene har blitt betraktelig redusert, men rettsgebyret for utlegg er fortsatt høyere enn selvkost, og regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettprosessene framover.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker en rapport om gjeldsrådgivere. Det vil vi sørge for. Vi vil også følge opp forslaget om å utrede muligheten for å forby salg av forfalte fordringer hvor skyldneren er forbruker. Et generelt forbud mot markedsføring av forbrukslån mener jeg vil gå for langt nå. En ytterligere regulering må etter mitt syn rette seg mot den aggressive markedsføringen som utgangspunkt.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

May Britt Lagesen (A) []: Bare for å kommentere SVs forslag, som går på dette med rentetak: Det er ikke sånn at resten av komiteen avviser innføring av rentetak, men spesielt vi fra Arbeiderpartiet støtter regjeringen i at man vil vurdere behovet for rentetak i forbindelse med at Norge skal innføre forbrukerkredittdirektivet, som skal bli vedtatt i EU, i tråd med det som statsråden nettopp gjorde oss oppmerksomme på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se onsdag 15. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel