Stortinget - Møte onsdag den 15. juni 2022

Dato: 15.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 457 S (2021–2022), jf. Dokument 2 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [15:23:12]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2021 (Innst. 457 S (2021–2022), jf. Dokument 2 (2021–2022))

Talere

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Da er den tiden av året kommet da vi går inn for den siste debatten knyttet til komiteens saker. Det er for så vidt passende at det er Riksrevisjonens årsrapport. De er vårt fremste verktøy for å drive kontroll og revisjon med det store, statlige forvaltningsapparatet. Det er en oppgave de gjør på en strålende måte, på vegne av Stortinget og på vegne av det norske demokratiet.

Det er ikke så veldig mange merknader fra komiteens side knyttet til saken. Vi har en liten visitt innom den store språkdebatten, om hvilken målform vi ønsker at riksrevisjonsrapportene skal ha. Vi er enstemmige i at vi liker å se dem ikledd «nynorskdrakten» og ønsker oss det litt oftere. Så har vi, fra Høyre og Fremskrittspartiets side, en presisering om at det er noe vi ønsker så fremt det ikke er til stor belastning for Riksrevisjonen. I så fall må vi se på ressurssituasjonen og eventuelle lovendringer, for vi må huske på at Riksrevisjonen tross alt er, som vi alle vet, unntatt språkkravet i språkloven.

Utover det har ikke saksordføreren mer å si enn tusen takk for godt utført arbeid til både Riksrevisjonen og komiteen.

Lubna Boby Jaffery (A) []: Riksrevisjonen har også i 2021 gjort en betydelig og omfattende jobb. Dette har vært mitt første år i komiteen, og jeg er imponert over det arbeidet som Riksrevisjonen gjør.

Riksrevisjonen klarer å identifisere og gå inn i relevante problemstillinger, og de leverer rapporter som evner å gå dypt ned i svært komplekse problemstillinger. Riksrevisjonen har kompetanse og kapasitet til å gå grundig inn i ulike sider ved forvaltningens arbeid. De leverer rapporter til oss på Stortinget og legger grunnlaget for svært mye av den kontrollvirksomheten som vi i komiteen driver med. Jeg vil benytte anledningen til å takke Riksrevisjonen for svært godt og grundig arbeid.

Jeg har notert meg at statsråder ofte takker Riksrevisjonen for deres undersøkelser fordi de ser verdien av å bli kontrollert. Det håper jeg at Riksrevisjonen tar til seg. Jeg tror både politikere og embetsverk ser at kontroll er nyttig fordi det hever kvaliteten og gjør forvaltningen bedre.

Apropos å pirke på og gjøre bedre: Jeg har notert meg at Riksrevisjonen ikke er noen storbruker av nynorsk. I 2021 leverte de ikke en eneste rapport på nynorsk, og det er ikke godt nok. Jeg håper at Riksrevisjonen noterer seg at alle i komiteen, utenom Fremskrittspartiet, har oppfordret Riksrevisjonen til å veksle mellom bokmål og nynorsk. Som offentlig organ har Riksrevisjonen etter språkloven et ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk. De er ikke omfattet av språklovens bestemmelser om veksling mellom bokmål og nynorsk, men jeg synes likevel at Riksrevisjonen, som Stortingets eksterne organ, bør bruke de to skriftspråkene vi har.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at dette skal skje uten merkostnad eller forsinkelse. Jeg vil i den forbindelse minne representantene om at bokmål og nynorsk er likeverdige språk og likestilte i offentlige organ. Man bør derfor kunne forvente at Riksrevisjonen, som alle andre offentlige organer, organiserer sitt arbeid på en måte som gjør at de bruker, utvikler og styrker både bokmål og nynorsk.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg først få takke Riksrevisjonen for en grundig, fyldig og veldig nyttig årsrapport. Det er ingen stor dissens i komiteen, ei heller en stor debatt, og ei heller en hel haug med forslag – forleden hadde vi jo en innstilling med over 200 forslag. Det håper jeg Riksrevisjonen tolker på en positiv måte, nemlig at den har full tilslutning til sitt arbeid fra Stortingets side. Det er når det er misnøye hos noen, at vi får en stor debatt, så det må tolkes som en tillitserklæring fra Stortingets side til Riksrevisjonen.

Så er det en liten språklig dissens her som jeg gjerne vil understreke. Komiteens flertall skriver i en merknad:

«Riksrevisjonen er ikke omfattet av språklova § 13 om veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument.»

Det er altså ikke noe lovpålegg.

Så sier flertallet:

«Flertallet vil derfor oppfordre Riksrevisjonen til å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument, noe som med dagens utgangspunkt betyr å ta i bruk betydelig mer nynorsk.»

Dette er undertegnede uenig i. Vi synes ikke vi skal oppfordre et organ som ikke har et lovpålegg, til å gjøre noe annet enn å følge det språket de selv finner ut at de bør benytte.

En oppfordring er heller ikke noe vedtak i Stortinget, det er en oppfordring, men jeg forutsetter selvsagt at denne oppfordringen blir drøftet og avgjort i kollegiet, ikke av lederen av kollegiet alene eller – la oss si – embetsverket. Det må være kollegiet som drøfter og eventuelt fastlegger en endring i bruken av nynorsk og bokmål i rapportene til Stortinget. Det vil være naturlig at i slike mer prinsipielle spørsmål er det kollegiet som treffer avgjørelsen. Så jeg forutsetter at denne oppfordringen blir satt opp på dagsordenen for et møte i kollegiet, hvor kollegiets medlemmer får ta stilling til om de skal følge oppfordringen, eller, som jeg vil anbefale, at man ser bort fra oppfordringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se torsdag 16. juni