Stortinget - Møte fredag den 17. desember 2021

Dato: 17.12.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 99 S (2021–2022), jf. Prop. 23 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [09:02:28]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Klima- og miljødepartementet (Innst. 99 S (2021–2022), jf. Prop. 23 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane til partia og seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vil dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, få ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Aasland (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 20 og 21): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid gjennom denne budsjettbehandlingen og ikke minst takke SV for den budsjettavtalen vi fikk på plass, som jeg tror betyr mye i det viktige arbeidet som energi- og miljøkomiteen skal gjøre i tiden framover, ikke minst prøve å løse noen av de store oppgavene som ligger framfor oss.

Vi har akkurat nå ute i vandrehallen hatt en pressekonferanse som vitner om hvor betydningsfulle disse temaene som vi nå skal snakke om, faktisk er, ikke minst for helt vanlige folk rundt omkring i landet vårt. Ekstremt høye strømpriser er krevende og en økonomisk belastning for mange.

Jeg tror at denne fireårsperioden vi nå er inne i, kommer til å være kanskje den viktigste fireårsperioden i dette århundret med tanke på å løse de store oppgavene vi har som samfunn, for det første at vi klarer å kutte klimagassutslippene med det som er regjeringens klare mål, 55 pst. innen 2030. Allerede i statsbudsjettet nå gjør en tiltak nettopp for å klare å møte de målene på en aktiv og tydelig måte. Det har akkurat vært en pressekonferanse nå, i tillegg til den som var ute i vandrehallen, om mersatsing på hydrogen, så en viser at en går videre.

I tillegg til å kutte klimagassutslippene med 55 pst. er det anslått at Norge fram til 2050–2060 må skape en million nye jobber. En million nye jobber er også avhengig av en del av innsatsfaktoren i arbeidet med klima- og energispørsmål, ikke minst at vi i framtiden kan posisjonere oss som et attraktivt vertskapsland for framtidsrettet industri, grønn industri, som har nullutslipp ved seg.

Da er det en juvel at vi har tilgang på mye energi i Norge, for det er energien som er grunnlaget for at vi kan klare å løse klimautfordringene. Jeg har vært i mange debatter i denne salen om CO2-avgiftens betydning. Den har betydning, men uten tilgang på fornybar energi kan vi skru opp CO2-avgiften så mye vi vil, uten å klare å lykkes med det grønne skiftet, så det at vi i tiden framover klarer å etablere en forståelse av at vi må bygge ut mer fornybar energi, er ganske vesentlig. Jeg mener at det er et felles ansvar i denne salen også å legge til rette for at vi faktisk kan lykkes med det, for det er ganske vesentlig for å lykkes med det grønne skiftet.

I tillegg må det bygges ut mer nett. Denne høsten er et godt eksempel på ulike kraftpriser i ulike deler av landet, nettopp som grunnlag for det.

Oppgavene er store, og det er viktig at vi lykkes. Viderefører vi utslippsbanen med de tiltakene som lå fra Solberg-regjeringen, vil vi ende opp med et utslippskutt i 2030 på om lag 20 pst. Det er langt unna 55 pst. og viser at oppgaven framfor oss er betydelig. Det er ingen tvil om at regjeringen og stortingsflertallet sånn som det har utøvd seg og vist seg i denne budsjettavtalen, skal klare å lykkes med det. Vi skal klare å skape flere jobber, vi skal klare å kutte klimagassutslipp, og vi skal klare å lage nye muligheter – innenfor hydrogen og flytende havvind, som er de industrielle mulighetene.

Vi mener at det å utvikle og ikke avvikle olje- og gassindustrien er broen til framtiden, nettopp fordi olje- og gassindustrien og kompetansen, miljøene og teknologikraften som ligger i den, faktisk kan være med på å løse oppgaver som hydrogenspørsmålet krever, som flytende havvind-spørsmålet krever, og som karbonfangst og -lagringsspørsmålet krever. Så vi har veldig gode forutsetninger for å lykkes, men grunnlaget for å lykkes er basert på, hefter ved og må på en måte rammes inn av at en faktisk vil gjennomføre det.

Når en leser Hurdalsplattformen, er det en tilnærmet kjærlighetserklæring til både energi-, miljø- og klimaspørsmålene. Jeg er helt overbevist om at denne regjeringen og dette stortingsflertallet, sånn som det har fortonet seg i denne budsjettavtalen, vil lykkes med de store oppgavene.

Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak. Så vil jeg, hvis jeg kan, bare korrigere en merknadsfeil i post 76. Der står det en feil henvisning i en merknad, og jeg ber om at det blir korrigert for ettertiden.

Presidenten: Då har representanten Terje Aasland teke opp det forslaget han viste til.

Det vert replikkordskifte. Presidenten veit de har forhandla lenge no i det siste, men de får ta eit replikkordskifte òg.

Ove Trellevik (H) []: Representanten innleia med å visa til pressekonferansen som nyleg fann stad utanfor døra her, og at det som vart teke opp, var veldig viktig for innbyggjarane i Noreg. Då er det ganske påfallande at Arbeidarpartiet har teke til orde for å utsetja den nye nettleigemodellen. Ifølgje Energi Norge er det både praktisk og teknisk umogleg å utsetja innføringa av ein ny nettleigemodell frå 1. januar.

Så spørsmålet mitt er: Kvifor i all verda er Arbeidarpartiet med på eit slikt politisk spel og ein slik retorikk når ein hevdar at dette er svært viktig for svært mange familiar? Mange familiar vil sannsynlegvis slita med å gjera opp for seg i løpet av vinteren, så kvifor i all verda er Arbeidarpartiet med på ein slik retorikk som dette?

Terje Aasland (A) []: Aller først: Jeg tror vi skal få god anledning senere i dag til å diskutere innretningen på den strømstøttepakken som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV presenterte ute i vandrehallen i dag.

Til spørsmålet: Det er ingen tvil om at den regjeringen som nå sitter, i mye større grad enn den foregående regjeringen har tatt ansvar for de skyhøye strømprisene. Det er jo ikke noen opplagt stor endring i bildet nå i forhold til det som var da Solberg-regjeringen la fram sitt budsjettforslag, og der står det ikke en eneste kommentar om at en er bekymret for eventuelt kommende høye strømpriser. Vi har redusert elavgiften, vi har økt bostøtten, vi har gitt økt sosialhjelp, vi har kommet med kraftfulle tiltak overfor studentene, og vi har nå ikke minst kommet med forslag om en støtteordning som direkte skal bidra til at strømkostnadene for den enkelte husholdning blir redusert. Jeg er ganske stolt over de tiltakene som denne regjeringen og dette budsjettflertallet har gjennomført.

Ove Trellevik (H) []: Det er påfallande å høyra denne etterpåklokskapen. Eg synest det er veldig merkeleg då at Arbeidarpartiet ikkje kom med dette i tilleggsmeldinga, dersom ein sakna det i den førre regjeringa sitt budsjettframlegg. Heller ikkje i budsjettforliket kom det som me no forhandlar om og vedtek i dag. Vel vitande om at Høgre og andre parti har fremja synspunkta sine i budsjettbehandlinga, kom Arbeidarpartiet veldig på hælane og har somla og fomla ei heil veke sidan ein førre laurdag la fram nokre tankar som ikkje i det heile stemmer med det som ein har vorte einig med SV om i dag. Den retorikken som representanten har her, samsvarar ikkje med den langsiktigheita og dei tiltaka som han tek til orde for. Så kvifor held ein på med ein slik retorikk?

Terje Aasland (A) []: 5 mrd. kr, 5,5 mrd. kr, kanskje 6 mrd. kr gjennom noen vedtak eller gjennom noen endringer i løpet av denne dagen er ikke ubetydelig. Det er ikke somling og fomling. Regjeringen har tatt tak i en kjempeutfordring, presentert for Stortinget en veldig god, robust, solid ordning for å hjelpe folk i en svært krevende tid – og har levert det. Stortinget har ikke endret ordningen, men har forsterket den noe. Det synes jeg er bra. Det er ingen tvil om at denne regjeringen og dette stortingsflertallet nå leverer med hensyn til den situasjonen som er på energimarkedet.

Så til dette med nettleie: Vi har sagt at det forskriftskravet som omhandlet ny nettleiemodell fra 1. januar 2022, utsetter vi. Vi innfører det ikke denne våren. Det er det som er avtalen, og det er ganske ukomplisert å forholde seg til. Hvis nettselskapene mener noe annet, kan de gjøre det de egentlig mener er riktig, ut fra det som er situasjonen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag og noen støtteordninger. Det kan oppsummeres med at norsk olje og gass har fått et skudd for baugen med denne regjeringen. Klimaet står fremdeles i høysetet, og folk flest blir avspist med smuler. Man henter inn titalls milliarder; strømprisen har økt vanvittig, og statens inntekter har økt vanvittig. Staten selv anslår – i et svar til meg fra finansminister Vedum – at deres egne strømutgifter øker med fem og en halv gang.

Hvordan kan denne regjeringen forsvare at man henter inn minimum 13 mrd. kr, som man selv anslår? Man sier at momsen holdes utenfor, for man antar at folk hadde brukt disse pengene, og at staten hadde fått inn momsen på annet vis – noe som er litt søkt.

Men hvordan kan regjeringen forsvare at man tar med begge hender og gir smuler tilbake?

Terje Aasland (A) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg får en påminnelse om hvor heldig jeg er, og hvor heldig Norge er, for at Fremskrittspartiet ikke styrer energipolitikken i Norge. Hadde Fremskrittspartiet styrt energipolitikken i Norge, hadde det vært private aktører som nå hadde hentet ut gevinsten av de skyhøye energiprisene – på både gass og energi, eller strøm. Jeg er veldig glad for at det går inn i fellesskapet, og for at vi gjennom staten kan komme med ordninger som gjør at vi hjelper folk – både med strømprisen, med skolefritidsordning, med barnehager, med pendlerfradrag osv. – at vi får en mer sosial profil, og at vi har et statsbudsjett som har inntekter som gjør at vi kan ha en bærekraftig velferd også i tiden framover.

Jeg godtar ikke premisset for spørsmålet, for hvis Fremskrittspartiet hadde styrt dette landet, hadde disse verdiene vært i private hender, og de hadde ikke kommet noen i det norske folk til gode.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten her er opptatt av klimaet, og det er bra klimatiltak. Likevel er det skuffende at når tilleggsinnstillingen fra den nye regjeringen blir lagt fram, så viser den at klimautslippene i 2030 – og det er i henhold til Finansdepartementet – ville ha blitt svekket med 1,5–2 mill. tonn; det ville ha vært høyere med regjeringens forslag til budsjett. Dette ble i stor grad rettet opp av SV i forhandlingene. Men det er likevel fortsatt ikke like sterkt som klimatiltakene i den forrige blå-grønne regjeringens forslag til budsjett.

Da blir mitt spørsmål: Er representanten – siden man sier at vi skal øke målene til 55 pst., og det er Venstre enig i – fornøyd med resultatet av det regjeringen har lagt fram nå i høst?

Terje Aasland (A) []: Jeg er veldig glad for at Venstre også er enig med regjeringen i at vi må kutte klimagassutslippene med 55 pst. Det er en stor og viktig oppgave og handler om tryggheten for framtiden. Så jeg er glad for at Venstre vil slutte opp om det.

Det som bekymrer meg, er at det vi overtok, viste – hvis man framskriver den banen – at utslippskuttene i 2030 kun vil være omtrent 20 pst. redusert, så det må mer kraftfulle tiltak til. Det er jeg også enig i. Så det er et bekymringsfullt utgangspunkt.

Da vi la fram vårt budsjettalternativ og fikk til avtalen med SV, var jeg overbevist om at det faktisk kutter utslipp mer enn det som den foregående regjeringen la fram. Det handler om innretningen på avgifter som faktisk foreligger, men også satsing på nye områder. Og så er det sånn at Finansdepartementet har en enkel måte å regne klimagassutslipp på når det gjelder CO2 eller avgifter, men noe mer komplisert vil de ikke regne på: utslippskutt som følge av direktebevilgninger til industri og tilrettelegging for at industri kan kutte klimagassutslipp. Jeg tror vi må få klimabudsjetter som faktisk (presidenten klubber) ivaretar disse formålene over tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Nikolai Astrup (H) []: Det hadde vært fristende å starte innlegget med å kommentere den forrige representantens innlegg i det vide og det brede, men jeg skal holde meg til mitt eget manus.

Denne høsten har kraftmarkedet vært preget av ekstraordinære omstendigheter. Strømprisene i Norge har vært betydelig høyere enn vi har vært vant til, og står i sterk kontrast til fjorårets rekordlave strømpriser. I denne situasjonen er det viktig at Stortinget holder hodet kaldt og hjertet varmt. Det er helt riktig å stille opp med ekstraordinære tiltak for å hjelpe vanlige folk med strømregningen i denne krevende tiden. Det er bra at regjeringspartiene og SV omsider kom til den samme erkjennelsen etter først å ha flyttet på milliarder av kroner i budsjettforliket uten å finne plass til en slik ordning. Det sier litt om prioriteringene.

Men det er også viktig å holde hodet kaldt. De skyhøye strømprisene vi ser nå, skyldes først og fremst at gassprisene har steget 500–600 pst. på kort tid, og at CO2-prisene har gått til himmels. Det er heldigvis ikke en situasjon som vil vedvare, og det er ingen grunn til å rokke ved grunnmuren i det energisystemet som møysommelig er bygget opp med et bredt politisk flertall de siste 30 årene.

Det som bør være klart, er at vi må legge til rette for mer utbygging av fornybar energi. De siste åtte årene er det bygget ut 16 TWh med fornybar energi, tilsvarende kraftforbruket til én million husstander. Av dette var om lag halvparten vindkraft. Potensialet for vindkraft er veldig mye større gitt at det er lokal tilslutning til dette, men rammevilkårene må avklares så snart som mulig. Det er besluttet at konsesjoner til vindkraft på land skal underlegges plan- og bygningsloven. Høyre mener endringene i loven bør legges frem for Stortinget samtidig med tilleggsmeldingen til energimeldingen, slik at vindkraft på land kan vurderes i en større helhet, og at vi raskest mulig får vedtatt de nødvendige endringene.

Potensialet for havvind er svært stort. Innen 2030 kan vi, hvis myndighetene holder tempoet oppe, realisere 20 TWh på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Dette forutsetter at rammevilkårene for utbygging fastsettes i sin helhet så raskt som mulig og senest i tilleggsmeldingen som regjeringen legger frem før påske. Spiller vi kortene våre rett, kan det bygges ut enormt mye havvind på norsk sokkel frem mot 2050. Derfor er det avgjørende at regjeringen så raskt som mulig setter av nye områder til havvind og etablerer en helhetlig tilnærming til utviklingen av norske havvindressurser og hvilken rolle dette skal spille i det norske energisystemet og den europeiske energiomstillingen.

Nå er det ikke bare havvind som gjør at norsk sokkel kan videreutvikles som en energiressurs de neste ti årene. Hvordan vi forvalter sokkelen, vil være avgjørende for evnene til å nå klimamålene, til å sikre tilgang på kraft til innenlandsk forbruk, industrietableringer, elektrifisering av samfunnet, og for å legge til rette for verdiskaping og nye grønne arbeidsplasser.

Denne høsten har gjort det åpenbart at naturgass er en svært viktig og nødvendig bro til det europeiske fornybarsamfunnet, og at naturgass antakelig vil fortsette å spille en betydelig rolle i den europeiske energimiksen i mange år fremover. På lengre sikt og på vei mot netto nullutslipp i Europa er det ingen tvil om at naturgass også kan bli svært viktig i produksjonen av blått hydrogen. For å lykkes med blått hydrogen er det avgjørende at vi lykkes med å utvikle kostnadseffektive løsninger for fangst og lagring av CO2. Norsk sokkel har potensial til å lagre 80 mrd. tonn CO2. Det er stor interesse for Langskip og lagringsprosjektet Northern Lights, og Norge har verdensledende kompetanse og erfaring med fangst og lagring av CO2.

De siste årene har vi sett en ny giv og vilje til å satse på grønne løsninger og ny industri i Norge, og det har skjedd i tett samarbeid med staten. Enova og Innovasjon Norge har bidratt til å realisere verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, støttet det som vil bli verdens største flytende havvindpark, bidratt til elektrifisering av bilferjer langs hele kysten, og i dag har vi fått spennende nyheter om at Enova har tildelt penger til tre spennende hydrogenprosjekter.

Det er positivt at regjeringen ønsker å bygge videre på dette gode samarbeidet mellom stat og næringsliv, men det er grunn til å advare mot tanken på å etablere statlige konkurrenter, f.eks. hydrogenselskap, fremfor å støtte opp om teknologiutvikling i selskapene som allerede er i gang. Næringslivet skal gjennom en enorm omstilling de nærmeste årene med betydelig utslippsreduksjoner og felles innsats for å nå bærekraftsmålene. Da er det svært uheldig at regjeringspartiene og SV velger å øke skattene kraftig i en tid da bedriftene trenger egenkapital for å investere i ny teknologi og nye forretningsmodeller. Statlige virkemidler kommer ikke alle bedrifter til gode, men høyere skatt rammer både små og store virksomheter som nå skal forberede seg på en ny fremtid.

Norge har de aller beste forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Vi har teknologi, kompetanse og kapital, kanskje verdens beste fagarbeidere, og vi har trepartsmodellen. Dette får vi til! Men det krever helhetlige politiske løsninger som utløser alle de mulighetene som ligger foran oss. Samtidig må vi håndtere og gi gode svar på utfordringene omstillingen vil føre med seg, ikke minst for vanlige folk. Denne jobben må vi gjøre sammen ved å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg er helt enig i at det er om å gjøre å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Ikke minst er det særdeles viktig å sørge for forutsigbarhet og trygghet for husholdningene og de ulike inntektsgruppene rundt i samfunnet vårt – men det var ikke derfor jeg ba om replikk.

Jeg er helt enig i at vi har mange muligheter i Norge, og det er noe vi skal være stolte av, og som vi skal utnytte. Høyre bruker nok en gang skatt og frykten for skatt som utgangspunkt for at en ikke skal nå målene sine. Når jeg snakker med næringsliv, bedrifter, industri, er de veldig opptatt av at staten stiller opp i et partnerskap nettopp for å utvikle og ta i bruk mulighetene. En av de sterke erkjennelsene i Hurdalsplattformen er nettopp at skal vi lykkes i tiden framover, må staten spille en mer aktiv rolle overfor næringslivet: i større grad avlaste risiko, sørge for at bedriftene kan ta riktige og gode teknologivalg og på en måte klare å gjennomføre det grønne skiftet.

Er representanten Astrup enig med undertegnede i at staten må spille en viktigere rolle i tiden framover?

Nikolai Astrup (H) []: Staten har spilt en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv i mange år, og det skal den fortsette å gjøre. Fremstillingen som representanten gir, at nå kommer det et taktskifte, og at nå skal staten begynne å bli aktiv, er med respekt å melde tøv – hvis det er et parlamentarisk uttrykk. Jeg viste fra talerstolen til en rekke eksempler med store industriprosjekter som staten har vært med på å støtte. Det er små og store prosjekter over hele landet som får støtte av staten og fortsatt vil få det. Det er bra at de tre aktørene som i dag fikk støtte av Enova, til sammen i år har fått – altså under Solberg-regjeringen og Enova-budsjettet de styrte etter – 1,6 mrd. kr. Men det er klart at det også har betydning hvilken egenkapital og kraft selskapene har til å omstille seg på egenhånd. Når da SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker skattene med 10 mrd. kr for næringslivet, er det klart at det har en betydning for evnen til å investere i ny teknologi og til å omstille seg. Hvis ikke representanten Aasland forstår det, bør han ta seg en tur (presidenten klubber) ut i distriktene og snakke med bedriftene.

Presidenten: Vi må prøva å halda oss innanfor tida.

Siv Mossleth (Sp) []: I dag fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på plass en god nødløsning for å hjelpe husholdningene med de høye strømprisene. Høyre har kritisert at dette kommer for sent. Men allerede i sommer var det varslet høyere priser, og Høyre-regjeringa var varslet, men i Solbergs budsjett var det ingen kraftfulle tiltak for å møte denne varslede strømkrisen. Høyre har ikke i det hele tatt bekymret seg – hvis en ser på budsjettet deres. Ser ikke representanten fra Høyre at det egentlig er Solberg-regjeringa som burde vært på banen og må ta til seg den kritikken som de selv kommer med i disse dager?

Nikolai Astrup (H) []: Jeg kunne ikke vært mer uenig. Spotprisen på strøm i 2020 var litt over 11 øre, og første halvår 2021 var den litt over 40 øre. Statsbudsjettet for 2022 som Solbergregjeringen la frem, ble laget i august. Det var ingen som i august kunne forutse at gassprisen og CO2-prisen skulle være på det nivået vi har nå. Det var en bekymring for at strømprisen skulle være litt høyere enn vi er vant med, men ikke disse rekordartede strømprisene som vi har sett de siste ukene.

Så la regjeringen frem en tilleggsproposisjon; da var jo strømprisene begynt å stige ganske kraftig uten at regjeringen la frem et eneste forslag som virkelig betyr noe for folk i hverdagen når det gjelder strømregninger. Så la man fram et budsjettforlik, hvor man satt og flyttet på milliarder av kroner og økte skattene betydelig for næringslivet, økte utbyttet fra Statkraft, uten å prioritere å lage en ordning som folk flest skulle nyte godt av. Dette er å somle og dra bena etter seg.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I media i dag kan vi lese at NVE-direktøren er ute og åtvarar mot å elektrifisere sokkelen fordi vi har behov for straumen på fastlandet. Eg har registrert at Høgre i veldig mange talar er oppteken av miljø og klima og å elektrifisere sokkelen – sende gassen til Europa, brenne han til straum der og sende han tilbake igjen. Det er ikkje akkurat veldig logisk.

Kan representanten forklare kvifor Høgre vil gå inn for noko slikt når NVE-direktøren er så tydeleg på at vi har behov for straumen her, og at det kjem til å verte eit kraftig straumunderskot i Noreg viss vi innfører eit slikt tiltak? Kvifor vil Høgre gå inn for noko slikt?

Nikolai Astrup (H) []: Dette er et veldig stort tema som krever mer enn et minutt å svare fyllestgjørende på. La meg si det slik: Jeg mener at Norge ikke skal komme i en posisjon der vi må velge mellom kraft til ulike formål. Vi må sørge for å bygge ut tilstrekkelig med ny energi, slik at vi har muligheten til å etablere flere grønne industrisatsinger på land, slik at vi sikrer at forbrukerne har rimelige priser og rikelig tilgang på kraft, at vi får til elektrifiseringen av samfunnet som ikke minst er drevet av forbrukernes adferd ved at de velger andre løsninger enn de gjorde før, f.eks. elektriske biler. Så skal vi selvfølgelig nå de klimamålene som Fremskrittspartiet og Høyre sluttet seg til da vi satt i regjering sammen og forpliktet oss opp mot EU.

Dette er en totalitet, men vi må forvalte energipolitikken og verdiskapingspolitikken i dette landet på en slik måte at vi ser helheten, og at vi sørger for at det er nok og rikelig tilgang på energi, slik at prisene er på et overkommelig nivå for både forbrukere og næringsliv.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg hørte representanten fra Høyre nå si fra talerstolen at ingen i sommer kunne forutse de høye prisene. Det er feil. Det er en rekke aktører, ikke minst i fagbevegelsen og ordførere i hele Norge, som har advart mot høye strømpriser bl.a. som følge av nye utenlandskabler. I sommer – 27. juli – uttalte bl.a. Tor Reier Lilleholt, kraftanalytiker, at prisene kom til å bli høye.

Tar ikke Høyre noe som helst ansvar for den strømkrisen vi opplever nå, i og med byggingen av nye utenlandskabler – NordLink og North Sea Link – og den påvirkningen det har hatt på norsk kraftpolitikk og på det faktum at vi importerer europeiske strømpriser?

Nikolai Astrup (H) []: Påstanden om at vi importerer europeiske strømpriser, er ganske misvisende. I går hadde Storbritannia en spottpris på 17 kr per kWh. Vi er ikke i nærheten av det.

Ja, prisene har vært uakseptabelt høye i Norge, og derfor er det riktig å gripe inn og bidra til at folk får hjelp til å betale strømregningen. Men vi er heldigvis veldig langt unna det vi kaller et europeisk nivå. Tyskland ligger tre–fire ganger over oss, i Frankrike har de nå problemer med atomkraftverk, som gjør at de også ligger langt over oss, og i Storbritannia har de store utfordringer. Så dette er ikke noe særnorsk problem.

Så viser representanten til en analytiker som også har uttalt at hvis gassprisen og CO2-prisen hadde vært på fjorårets nivå, hadde strømprisen i Norge denne høsten ligget på mellom 40 øre og 50 øre. Statkraft – etter at vi har hatt dialog med dem – bekrefter at det er et riktig bilde. Det er nok riktig å si at her var det vanskelig å forutse at det skulle bli så høye strømpriser. Når det nå har blitt det, er det ikke noen tvil om at regjeringen og SV, støttehjulet til regjeringen, her har trukket bena etter seg og unnlatt å handle i tide.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det budsjettforslaget vi debatterer i dag, er et kraftig budsjett for utvikling av Norge og for å nå Norges klimamål mot 2030.

Senterpartiet har vært en sterk stemme for klimatiltak som virker. Skal vi nå klimamålene, trengs det mer energi. Den billigste og minst konfliktfylte energien er den vi ikke bruker. Derfor har det vært underlig å se at en av de lavest hengende fruktene lenge er blitt ignorert. For oss er det gamle enøk-begrepet et hedersord. Allerede i 2016 vedtok Stortinget et mål om at Norge skulle energieffektivisere 10 TWh i bygg. Med dette budsjettet bruker vi 400 mill. kr til energieffektivisering i husholdninger, og vi ber regjeringen legge fram en klar strategi for å nå effektiviseringsmålet. Vi setter en klar kurs for å nå målet om å ta ut det energipotensialet som ligger i husholdningene og i bygg, og ber regjeringen redegjøre fyldig for det.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å nå klimamålene, er å elektrifisere veitrafikken. Vi er godt i gang, men jeg tror at de fleste av oss som har forsøkt seg på bilferie i eget land de siste årene, ikke minst om somrene, har opplevd utfordringer med både ladekøer, ladestasjoner som ikke virker, og et snev av rekkeviddeangst fordi infrastrukturen ikke er sammenhengende. Så selv om utbyggingen av ladeinfrastruktur først og fremst skal være markedsdrevet, er det fortsatt altfor mange steder i landet som ennå ikke er innenfor rekkevidde, og da er det behov for offentlig støtte.

Jeg er glad for at dette budsjettet gir en tydelig satsing på utbygging av mer ladeinfrastruktur der hvor folk fremdeles ikke har tilstrekkelig tilgang til hurtigladeinfrastruktur. Enova skal lede arbeidet med å sikre økt utbredelse og bruk av elbil i hele landet. Derfor vil vi bevilge 100 mill. kr til etablering av dette, og forhåpentligvis vil rekkeviddeangsten bli noe mindre, og vi vil oppleve færre grinete unger i ladekø.

I tillegg satser denne regjeringen massivt på grønn omstilling i næringslivet, styrket hydrogensatsing, grønn skipsfart, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. Den foreslåtte bevilgningen til disse formålene vil gjøre det mulig for Enova å øke innsatsen her. Jeg kan også nevne, som det er sagt tidligere, at det i morges ble tildelt 1 mrd. kr av Enova til tre selskaper for satsing på grønn hydrogen. Det viser en klar retning, en satsing og en vilje.

I åtte år er Norge blitt styrt av en regjering hvor fremste programerklæring var å øke strømprisen. Det har de også lagt til rette for, både gjennom først å liberalisere energiloven og tillate private utbyggere av utenlandskabler, og deretter gi private adgang til å eie, men først og fremst ved konsekvent å øke elavgiften år for år. Hele 50 pst. økte Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringene elavgiften med fra de tiltrådte i 2013, og fram til de mistet makten nå i høst.

Den trenden har vi nå endelig snudd. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har vært klar: Strømprisen skal ned. Og til tross for at vi akkurat nå står i en situasjon med historisk høye strømpriser, er jeg glad for at elavgiften nå reduseres med 2,9 mrd. kr. Det er et viktig signal, og det viser en ny retning. Så skal vi i dag sørge for å bidra til å hjelpe folk med strømregningen gjennom denne vinteren, men det stopper altså ikke der.

Denne regjeringens programerklæring er diametralt motsatt av den forrige regjeringens. Her skal vi ha kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader, vi skal styrke forbrukernes rettigheter, og vi skal komme med konkrete tiltak til hvordan vi sikrer at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri og kommer norske forbrukere til gode.

I min tidligere jobb, i forbrukersamvirket, hadde man et motto om at vi må skape og dele. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi som bl.a. inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på sokkelen. Skal vi også kunne dele i framtiden, trengs en kraftfull satsing på nye industrieventyr. Flytende havvind har det potensialet, og den skal bygges på skuldrene av dagens offshorenæring, som har tjent oss så godt. Men selv om vi har både folk, teknologi og kompetanse, er dette nybrottsarbeid, og det trengs en satsing. Det legger dette budsjettet opp til.

Det er et mål at det skal bo og leve folk i hele landet, og at folk skal ha trygghet. Norge er et land med dramatisk natur, og med klimaendringene øker også faren for ras og skred. Denne regjeringen øker bevilgningene til NVE kraftig for både å forebygge og sikre mot flom og skred. Bevilgningen er nå på 720 mill. kr, og vi øker tempoet i sikringsarbeidet og sikrer at kommunene får bistand fra NVE.

Til slutt: Jeg er veldig glad for at denne regjeringen, sammen med SV, nå sier at det er klart for oppstart av Bionova, et selskap som skal bidra til at landbruket når sine klimamål og sørge for økt karbonbinding i jord.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Representanten snakket stort om mange tiltak, som flere ladestasjoner og industribygging, men nevnte kun i en bisetning det vi virkelig trenger for å realisere alt dette: utbygging av mer kraft. Vi kan miste hele kraftoverskuddet innen bare fem år. Og havvindsatsingen, som ble nevnt i en bisetning, står i stampe på grunn av manglende politiske avklaringer. Hva er Senterpartiet i regjerings holdning til hybridkabler i forbindelse med utbygging av havvind?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er helt riktig at vi trenger mer kraft i framtiden, og det vil Senterpartiet ta skikkelig tak i. Vi vil sørge for at vi tar ut restpotensialet i utbygd vannkraft. Vi vil sørge for at det satses videre på sol- og bioenergi, og at vi tar ut det energipotensialet som er, bl.a. i bygg, som jeg nevnte tidligere.

Når det gjelder havvind, legger regjeringen opp til en kraftig satsing i budsjettet, som vi også var inne på her. Havvind vil være viktig for å sikre både kompetanse, teknologi og folkene – arbeidsplassene. Vi har et konkurransefortrinn på det her. Hurdalsplattformen er klar på at det ikke skal bygges nye utenlandskabler, og det er Senterpartiets utgangspunkt, også når det gjelder havvindsatsingen.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg føler ikke at dette er helt oppklart. Er det sånn å forstå at representanten ser på hybridkabler som utenlandskabler, og at det dermed er uaktuelt framover – samtidig som det aller meste av industri sier at vi trenger hybridkabler for at havvindsatsingen skal bli lønnsom og bygges ut raskt?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg hører at noen av utbyggerne av havvind sier de er avhengige av såkalte hybridkabler – men en hybridkabel er jo ikke noe annet enn en utenlandskabel med en vindmølle på midten – mens jeg registrerer at store deler av norsk landfastindustri, som Elkem, advarer mot dette fordi de trenger mer kraft i Norge. Det er ikke noe problem for oss å ta den kraften inn her. Dette vil vi komme tilbake til. Nå må vi sørge for å få realisert den havvindsatsingen som er.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er interessant å se hvor opptatt Senterpartiet er av historien. Med tanke på deres historikk her, er det litt rart at de vil bli påminnet om det med Europas grønne batteri, det at man satte i gang disse utenlandskablene og en del andre politiske vedtak og beslutninger som er tatt som ikke er helt fordelaktige sett i lys av dagens situasjon.

Det er også interessant å se det de selv skriver i Prop. 44 L, om strømstøtteordningen og det at utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har stor innvirkning på norske strømpriser gjennom Norges overføringsforbindelser til utlandet. Senest 21. september sa de at med en gang man kom i regjering, skulle man se på regler og lovverk for å regulere dette.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor har Senterpartiet i regjering gått helt bort fra sine egne tanker om å begrense krafteksporten til utlandet, sånn at Norge kan nyte godt av fornybar vannkraft?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er interessant at det spørsmålet kommer fra et Fremskrittsparti som i åtte år har liberalisert kraftsektoren, som har ønsket å bygge utenlandskabler på privat initiativ, og som har tilknyttet Norge ACER. Jeg registrerer at retorikken fra Fremskrittspartiet er litt annerledes nå enn den var under Tord Lien og Terje Søviknes, som for øvrig også var den som ga konsesjon til de to siste utenlandskablene.

Hurdalsplattformen er ganske klar, og den står vi godt inne for. Vi skal gjennom langsiktige løsninger og utredninger nå se på hvordan krafteksporten påvirker norsk prisnivå, og vi skal se på kraftfulle tiltak for å sikre norsk industri og norske forbrukere billig og ren kraft også i framtiden.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er glad for at representanten tok opp behovet for å elektrifisere veitransporten og også at vi må utvikle en lavinfrastruktur og styrke Enova. Enova gjør jo allerede mye for å få en infrastruktur med hurtigladere i Norge. Det kommer på plass i Nord-Troms og Finnmark, i Lofoten og også i Nord-Trøndelag. Så her er det et program.

Den forrige regjeringen, og Stortinget, har jo helt siden vel 2015/2016 hatt et tydelig mål om at alle nye biler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Dette står ikke i Hurdalsplattformen. Der er dette blitt et mål om fossilfrie biler. Da lurer jeg på: Er representanten fornøyd med at dette målet nå svekkes, eller vil han fortsatt at det skal selges bare nullutslippskjøretøy i 2025?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi er fornøyd med at vi har en jordnær og effektiv klimapolitikk. For oss er det viktig å elektrifisere personbiltrafikken, men det er også andre teknologier på markedet, og det er viktig for oss å ikke skille mellom disse, men sørge for at klimautslippene går ned i veitrafikken. Om man da velger å kjøre en bil som går på f.eks. biogass eller hydrogen eller elektrisitet – der mener vi at vi må kunne ha likestilling.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg kunne vore freista til og hatt lyst til å seie at det var sheriffen av Nottingham og ikkje Robin Hood som styrte, men det skal eg sjølvsagt ikkje gjere.

Men eg legg merke til at det vi opplever i dag, er at staten håvar inn pengar på grunn av skyhøge straumprisar. Mellom 30 og 40 mrd. kr får staten inn ekstra på grunn av dei skyhøge straumprisane. Vi stod i Vandrehallen litt tidlegare i dag og fekk høyre framlegginga frå regjeringspartia pluss SV om dei tiltaka ein skal gjere for å møte at folk flest i Noreg no før jul faktisk må sitje å fryse. Når vi høyrer historier om at eldre ikkje har på straumen i leilegheitene – og det vil sikkert bli mange som må betale straumrekning i staden for julegåver og julemat – må eg berre innrømme at det var svært lite nytt som kom. Og når ein gjev 5–6 mrd. kr, men tek inn oppimot 40 mrd. kr, då meiner eg at ein loppar norske folk si lommebok. Eg trudde ikkje at denne salen ville at vi skulle gjere det sånn.

Når det er sagt: Vi i Framstegspartiet har vore veldig tydelege på at det er mogleg å gjere tiltak, både no og frå november. Vi hadde framlegg allereie i september–oktober om å kutte elavgift, kutte moms, som hadde gjeve fleire tusen kronar i lette for innbyggjarane si straumrekning, og ikkje minst gje kontantstøtte no før jul, som hadde gjeve reell lette av straumrekninga. Det ser vi vart stemt ned, og det ein ser no, er som sagt stort sett berre smular. Eg er veldig overraska over Sosialistisk Venstreparti, som hadde alle moglegheiter til å forhandle opp denne avtalen til å bli noko heilt, heilt anna, og vi ser at det ikkje skjedde.

Så er vi i ein heilt spesiell situasjon i Noreg. Det har aldri vore så høge straumprisar dei siste 25 åra. Prisane er gått rett til himmels, og når ein ser grunnlaget for det, er det altså klima- og miljøpolitikken og det som skjer både i Noreg og i heile Europa. Det er ei straumkrise i Europa, og ein eksporterer kraft frå Noreg, sjølv om magasina begynner å bli tomme, og i tillegg til det skal vi på ein måte vere det europeiske batteriet. Når då enkelte parti også ønskjer å elektrifisere sokkelen – å sende vasskrafta vår ut på sokkelen for så å sende gassen til Europa og lage straum som ein sender tilbake til Noreg – så er det nesten ikkje mogleg å sjå at noko kan vere meir greinalaust enn akkurat det.

Når det er sagt: Vi er nøydde til å produsere meir kraft i Noreg. Vi treng meir kraft. Framstegspartiet har sagt at vindkraft seier vi nei til på land, dersom det ikkje er ei folkeavstemming, og havvind, då skal det vere konsekvensutgreiing i forhold til både fiskeri og andre næringar som kan bli ramma brutalt av det. Med ei konsekvensutgreiing så får ein sjå på det. Men det å produsere meir vasskraft, både småkraftverk og nye, større vasskraftverk, og ikkje minst å effektivisere vasskrafta, det er openbert område som vi er nøydde til å gå inn på. Vi må ha meir kraft, vi må ikkje sløse vekk krafta vår med å elektrifisere sokkelen, men halde den i Noreg.

Så må vi tore å gå inn og gjere noko med eksporten av kraft. Eg høyrer olje- og energiministeren seie at vi kan få reaksjonar tilbake frå Europa viss vi avgrensar eksporten – mens EU-landet Sverige kan berre kutte straumen tvert til Noreg, det er ikkje noko problem, men vi skal vere redde for å få represaliar. Det forstår underteikna veldig lite av.

Den viktigaste næringa for Noreg er og vert olje- og gassnæringa. Når vi ser at det er enkelte parti som ønskjer å avvikle olje- og gassnæringa og ikkje utvikle olje- og gassnæringa, så blir eg veldig bekymra for framtida og for økonomien til Noreg.

Vi i Framstegspartiet ønskjer å utvikle olje- og gassnæringa, ikkje avvikle, og vi er veldig skuffa over at regjeringa no utsett 26. leiterunde på olje og gass. Det er altså ekstremt mange arbeidsplassar som står i fare, og ei næring som er grunnlaget for inntektene til Noreg, og det er det vi har lagt til grunn i vårt budsjett. Vi har lagt til grunn at vi skal styrkje olje- og gassnæringa, vi skal ha ein god straumsituasjon i Noreg. Vi kunne faktisk ha vore ein hub for industri og næringsliv i Noreg – og heller få utanlandsk næringsliv og bedrifter til å kome til Noreg og etablere seg her, i staden for at vi skal eksportere det også ut av landet.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ja, det vil eg.

Presidenten: Då har representanten Frank Edvard Sve teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Mani Hussaini (A) []: Etter å ha hørt innlegget til representanten kan en lure på hvor han har vært de siste åtte årene. Fremskrittspartiet har jo styrt Olje- og energidepartementet mesteparten av dem, og på den tiden har de rukket å øke elavgiften med 50 pst., de har ikke rørt momsen og aldri snakket om det, og nå har man plutselig et rørende behov for å kutte i elavgift osv. Man har også foreslått en engangsutbetaling på 4 000 kr kontant, men vi vet at strømprisene kommer til å være høye også i januar, februar og mars. Det betyr at regjeringens forslag faktisk kan gi vanlige folk mer enn Fremskrittspartiets forslag om den ene utbetalingen på 4 000 kr. Er representanten enig i at regjeringens forslag kommer til å gi mer til vanlige folk enn engangsutbetalingen på 4 000 kr?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Representanten stiller spørsmål om kor eg har vore dei siste åtte åra. Eg har vore heime. Eg har ikkje vore i Stortinget, og eg har heller ikkje vore i regjering. Framstegspartiet har faktisk gjort framlegg om å kutte heile elavgifta, og om å kutte momsen frå november og fram til og med april. Det betyr mange tusen i lette kvar månad for alle innbyggjarane. I tillegg vil vi kutte alt over 50 pst. i strømrekninga med 100 pst. Ein kan gjerne sjå bakover, men eg reknar med at representanten, når han kikar ut om morgonen og ser ein halv meter snø utanfor carporten sin, ikkje tenkjer på at det var heilt tomt der i fjor og førre veka. Det hjelper ganske lite å sjå bakover. Eg trur representanten hadde funne fram snømokaren og moka framfor døra, for det er det som gjeld. Ein må sjå framover og sjå det som skjer i dag.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg har lyst til å ta et lite tilbakeblikk. I 2014 ga Fremskrittspartiets olje- og energiminister konsesjon til å bygge to nye utenlandskabler, som i dag er i drift. I 2015 signerte Fremskrittspartiets statssekretær i Olje- og energidepartementet en avtale med ni andre europeiske land – en felles erklæring som slo fast hvordan landene skulle gå fram for å fjerne handelsbarrierene og åpne energimarkedene i Europa. I et av disse punktene står det at en ikke skal begrense grensoverskridende handel med elektrisitet, selv i tider med høye priser. Fremskrittspartiet var med på å endre energiloven sånn at privat utbygger kan bygge utenlandskabler, og de kjempet for å melde Norge inn i ACER i 2018. Tenker representanten Sve og Fremskrittspartiet at disse politiske beslutningene kan ha noe å si for at strømprisen er der den er i dag?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ja, det er jo eit uttrykk som heiter at kua gløymde at ho hadde vore kalv ein gong, og vi kan sikkert gå tilbake og sjå på kva statsråden frå Senterpartiet gjorde i 2012, då han jubla for nye kablar til Tyskland. Eg trur vi må leggje frå oss det som skjedde i går og tidlegare. Eg er vald inn på eit partiprogram i mitt parti no i dag. Eg er stortingsrepresentant her og no, og eg vel å forhalde meg til dei utfordringane som er her og no, i denne sal, for det er no vi skal gjere noko med desse sakene. Det høyrer også med til historia at Framstegspartiet stemte mot ACER, i lag med Senterpartiet, seinast i vår. Vi har vore tydelege på kva linje vi ønskjer når det gjeld både kabling og det å redusere eksporten av kraft til utlandet. Eg synest det er viktig å hugse på det eg sa om kua som gløymde at ho hadde vore kalv ein gong.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er einig med representanten Sve i at vi for all del må unngå at straumprisen blir ein ekstra skatt som samfunnet vårt ikkje greier å bere. Men er representanten Sve einig i at offentleg eigarskap av kraftproduksjonen er eit gode i denne situasjonen, ved at vi faktisk har midlar til å kunne hjelpe straumkundar med dårleg betalingsevne?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det offentlege har mykje midlar, og eg er einig i at vi ikkje skal skattleggje innbyggjarane og forbrukarane. Men det er vanskeleg å forstå at Sosialistisk Venstreparti skal gå med på å gje berre 5–6 mrd. kr tilbake til innbyggjarane, når den same staten tek inn 30–40 mrd. kr i skattar og avgifter på grunn av skyhøge straumprisar. Då vert det spesielt at SV snakkar om det, for SV beviser jo at når ein håvar inn midlar til staten på grunn av skyhøge straumprisar, gjev ein det ikkje ut igjen til forbrukarane som faktisk har betalt det. Det er også monopolområde på nettdrifta som burde vore drivne på akkurat same måten som vatn og avløp, som representanten Kjerstad kjenner godt til frå kommunane. Det burde vore eit sjølvkostopplegg, slik at ein ikkje kunne tene pengar på det. Det burde vere sånn at innbyggjarane fekk det tilbake igjen. SV burde ha gjeve 20–30 mrd. kr i støtte til innbyggjarane, ikkje 5–6 mrd. kr.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt har i motsetning til både Senterpartiet og Fremskrittspartiet ikke hatt ministre som har jobbet for å melde oss inn i ACER, bygge nye utenlandskabler, og vi har heller ikke signert en separat avtale med Tyskland om at vi ikke skal gripe inn hvis prisene øker, sånn som Fremskrittspartiet har gjort når de har sittet i regjering. Men jeg merker meg at Fremskrittspartiet i opposisjon nærmest har skiftet ham. De kopierer forslag som Rødt har fremmet, og leverer dem i Stortinget etter at vi har fremmet dem. Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Har de blitt kraftsosialister i opposisjon, og kommer Fremskrittspartiet til å bli markedsliberalister igjen når de får makt?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg kan love representanten at vi kjem til å gjere framlegg om det som er vår politikk. Vi kjem til å stemme for det vi er for, og mot det vi er mot. Eg har sagt det tidlegare: Eg bryr meg ikkje i det heile om kva som har skjedd tidlegare i regjering eller storting. Eg forheld meg til at eg er vald inn på Stortinget no. Vi har eit partiprogram, og det reknar eg med at også representanten frå Raudt har å forhalde seg til. Det forheld eg meg til, og det er med bakgrunn i det vi gjer våre framlegg. Det kjem eg til å fortsetje med å gjere fordi det er difor vi sit i denne salen. Det er område der vi kan vere einige med Raudt, men det er i alle fall heilt avgjerande at vi brukar pengane riktig i dette landet. Vi må ha ein god kraftproduksjon i Noreg, som kjem det norske folk og næringslivet til gode, slik at vi kan ha billig kraft til våre bedrifter og våre innbyggjarar og slepp at fleire av bedriftene flaggar ut. Det er vår politikk, og det kjem vi til å fremje.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi har en mulighet for å skape forandring sammen. Etter valget i 2021 har SV havnet i en avgjørende posisjon her i Stortinget. Velgerne våre har nå mulighet for å få uttelling, til å flytte på makt og forandre Norge.

Klimakrisen og ulikhetskrisen vil definere hele det tiåret vi nå har startet på. Disse to utfordringene henger sammen, og de må løses sammen. Det er dette tiåret vi bygger landet grønt for å løse klimakrisen og ruste Norges økonomi for framtiden, og det er dette tiåret vi må snu de økende forskjellene til mindre forskjeller og mer rettferdighet.

Før 2030 må vi gjøre enorme framskritt i å kutte utslippene av klimagasser. I SVs alternative statsbudsjett viser vi hvordan vi kutter norske utslipp med 70 pst. innen 2030 sammenlignet med det utslippene var for 31 år siden, i 1990. Dette er nødvendig for at Norge skal ta det internasjonale ansvaret vi har for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Vi viser kuttene våre, tiltak for tiltak, tonn for tonn. Vi kommer med helt konkret politikk som kutter utslipp i industrien, i transportsektoren, hos oljeselskapene, og som leverer en historisk satsing på ny, grønn industri, og legger om hele økonomien for et klimavennlig og rettferdig Norge.

En sånn radikal omlegging skal komme flertallet til gode. Folk flest skal komme bedre ut av den omstillingen Norge skal gjennom. Derfor er vi også glade for at vi de siste dagene og nettene har forhandlet med regjeringspartiene om en strømstøtteavtale som hjelper dem som nå sliter med de høye strømregningene, og som hjelper dem som sliter mest, mest.

Det er et samlet storting som har vedtatt at Norge skal gjennomføre store utslippskutt innen 2030, men det er bare ett parti som har lagt fram en troverdig plan for hvordan de skal nå sine mål, og det er SV. Vi viser i vår klimabudsjettering utslippskuttene og satsingen på grønn industri.

Et av de områdene hvor vi er nødt til å gjennomføre store kutt, er hos oljeselskapene. Det norske oljeeventyret har vært viktig for vår felles velferd, men nå har vi blitt for oljeavhengig. Tiden er overmoden for omstilling av norsk økonomi. Heldigvis har vi gode forutsetninger for et grønt skifte. Vi har høykompetente arbeidsfolk og har etablert en leverandørindustri. Vi har naturressurser, og vi har tilgang på kapital. Alt dette er helt avgjørende når vi skal bygge framtiden.

Vi har inngått en budsjettavtale med regjeringspartiene hvor vi har fått gjennomslag for masse. En av de tingene vi har fått gjennomslag for der, er å øke støtten til Enova med 700 mill. kr. I dag kom nyheten om at Yara på Herøya får 283 av disse millionene til satsing på nullutslippsammoniakkproduksjon. Det tiltaket alene vil kutte utslippene med nærmere én million tonn CO2. Dette viser at et SV i posisjon, som er villig til å bruke posisjonen og sin makt, gir konkret uttelling for kutt i utslipp og skaping av nye arbeidsplasser.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten Haltbrekken og resten av SV ønsker å kutte utslippene med 70 pst. innen 2030. Da tror jeg man skal ta inn over seg hvor vanskelig det er. 55 pst. er vanskelig nok. Da må man ha 60 pst. kutt i petroleumssektoren, 60 pst. kutt i industrien og 50 pst. i det som er ikke-kvotepliktig sektor. Men 70 pst. kutt – jeg vet ikke om de tror på det helt selv. Men det er ikke spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt er:

Når det er målsettingen, er SV da fornøyd med en budsjettavtale med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i beste fall går i null sammenliknet med det som var forslaget fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti?

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg trodde vel ikke at jeg skulle få oppleve at Venstre var partiet som skulle be andre partier om å jekke ned sine miljøambisjoner, men nå har vi hørt det også. Undrenes tid er altså ikke forbi.

For å svare på spørsmålet: Ja, den enigheten vi har inngått med regjeringen, er vi fornøyd med. Vi tror også at den kommer til å føre til større utslippskutt enn det Solberg-regjeringen la opp til – det er vi sikre på. La meg bare trekke fram noen eksempler: Jeg viste til et eksempel, om Yara, i innlegget mitt. Vi har fått til 700 mill. kr mer til Enova. Vi har fått økt prisen på forurensing for de som forurenser mest: oljeselskapene. Vi har fått økt CO2-avgiften med 28 pst. Tiden min er ute, men jeg får sikkert mulighet til å gå inn på resten av listen i neste svarreplikk.

Ola Elvestuen (V) []: Men økningen av CO2-avgiften med 28 pst. var det jo den forrige regjeringen som foreslo. Det dere har vært med på, er jo å utligne denne med veibruksavgiften. Støtten fra Enova bygger vel på den økningen som har vært tidligere. Vi har jo doblet støtten til Enova i løpet av de siste åtte årene. Jeg håper det fortsetter framover. Og det er bra at SV har rettet opp mange av de kuttforslagene som regjeringen la inn i sin tilleggsproposisjon, men spørsmålet mitt blir allikevel:

Står dette i forhold til målet SV har satt seg, eller burde ikke SV heller tatt utgangspunkt i den forrige regjeringens budsjett og forsøkt å forsterke det i forhandlinger?

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi vil mer, vi vil mye mer enn det som er i budsjettavtalen med regjeringspartiene. Men vi har fått på plass viktige tiltak for å kutte utslippene i langt større grad enn Solberg-regjeringen. Det er ikke riktig, som representanten Elvestuen sier, at Solberg-regjeringen la opp til en økning på 28 pst. i CO2-avgiften for oljeselskapene, som vi fikk gjennomslag for. De ville ha halvparten så stor økning; de ville ha en økning på stusslige 15 pst. Vi har nesten doblet den økningen, fordi vi mener at de som forurenser mest, også skal være med på å kutte utslipp av klimagasser.

La meg fortsette på listen min:

  • Vi har fått til endringer på engangsavgiften for fossile varebiler, som gjør at vi kommer til å få flere elektriske varebiler.

  • Vi har også fått gjennomslag for at man skal se på tiltak for å øke andelen elbiler i leasingmarkedet. Listen er lengre, og jeg håper på (presidenten klubber) flere oppfølgingsspørsmål.

Presidenten: Tida er ute.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg viser til den lille pressekonferansen som fant sted i vandrehallen rett før vi kom inn her, og hvor det kom frem at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å utsette den nye nettleieordningen, og at forskriften ikke trer i kraft fra 1. januar, som var planlagt. Energi Norge sier at de har kartlagt hvorvidt det rent praktisk og teknisk er mulig å reversere de systemene som det nå har blitt brukt måneder på å forberede og innføre, og sier følgende til E24:

«Vi har informert departementene og stortinget om dette fortløpende. Derfor er det svært vanskelig å forstå hvorfor det gjøres et vedtak det ikke er mulig å følge opp.»

Hva er grunnen til at SV tvinger igjennom en endring som det ikke er mulig å følge opp? Føler ikke representanten Haltbrekken at det er å holde folk for narr?

Lars Haltbrekken (SV) []: I tillegg til de skyhøye strømprisene vi har hatt i vinter, har folk vært urolige for de nye ordningene for nettariffer som den foregående regjeringen planla, og som det lå an til at skulle bli innført. Jeg er glad for at SV har fått gjennomslag for at de nye endringene og forskriften ikke skal innføres våren 2022.

Til Energi Norge og nettselskaper som likevel planlegger å gjøre dette: De må forberede seg på en telefonstorm fra sinte kunder. De må forberede seg på et omdømmetap som vil svekke dem. Vi vil også se på – for det har blitt satt spørsmålstegn ved det – om de, i henhold til dagens lovverk, har lov til å gjøre disse endringene. Det vil vi se på.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har lagt merke til at SV eigentleg ikkje har vore så gira på å setje ned straumprisane i den vanskelege situasjonen som har vore, for i det alternative budsjettet til SV var det ikkje mykje spor etter det å setje ned kraftprisane. Vi opplever det som skjedde i vandrehallen i dag, som eigentleg berre nokre smular som vert justerte i forhold til det opphavlege framlegget frå regjeringspartia.

Spørsmålet mitt til representanten Haltbrekken er: Når det er kome frå departementet sjølv, etter spørsmål frå underteikna, at den norske staten tek inn minst 28 mrd. kr ekstra på grunn av dei høge straumprisane – det var utan moms, så det er sannsynlegvis nærmare 40 mrd. kr – kvifor vil SV då gje berre 5–6 mrd. kr tilbake til det norske folket?

Lars Haltbrekken (SV) []: Representanten Sve må ha fulgt usedvanlig dårlig med når han sier at det er 5–6 mrd. kr som går tilbake til folk. De endringene som nå gjøres, både i budsjettavtalen og i strømstøtteordningen som er lagt fram, beløper seg til over 9 mrd. kr. Så her bør representanten Sve oppdatere kunnskapen sin.

I tillegg bør representanten Sve lese SVs alternative budsjett og også se på de gjennomslagene vi har fått i budsjettavtalen, som nettopp bruker mye av disse inntektene til å styrke den offentlige velferden. På grunn av de høye strømprisene fikk Statkraft økt fortjeneste, og en del av den økte fortjenesten fikk SV gjennomslag for at vi skulle bruke på gratis SFO, billigere tannhelse – offentlige velferdsreformer som kommer det norske folk til gode.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt har gjentatt og kommer til å fortsette å gjenta at vi trenger en kraftfull og rettferdig klima- og miljøpolitikk. Det har jeg hørt andre partier også si etter hvert. Problemet er bare at noen ganger når de sier det, er det en slags unnskyldning for ikke å gjøre noen ting som helst. Det er ikke det Rødt legger i en kraftfull og rettferdig klima- og miljøpolitikk. Tvert imot betyr det at vi må handle her og nå. Vi må bruke fellesskapets muskler til å sørge for at veien ut av oljealderen ikke blir en markedsstyrt krasjlanding. Derfor må energi- og miljøpolitikken ses i sammenheng med næringspolitikken, som vi også skal diskutere senere i dag i denne salen.

Energi er helt avgjørende for så å si alle næringer, og det merker vi ikke minst nå, under strømkrisen. Derfor kan vi ikke selge den rene kraften til høystbydende i Europa og dermed risikere at noe av den mest miljøvennlige industrien i verden, nemlig den kraftforedlende norske industrien, flagges ut og legges ned.

Vi leker med den europeiske ilden idet vi legger opp til stadig mer råvareproduksjon. Den eneste næringen som overlever dette kappløpet, i alle fall på kort sikt, er oljeindustrien. Det er dessverre også denne næringen regjeringen satser på. Til tross for at elektrifisering av sokkelen ser fint ut på papiret og i Norges klimaregnskap, stopper ikke det de globale klimagassutslippene. Det er en katastrofe for fastlandsindustrien at den rene kraften vi har, skal sluses ut, i form av enten elektrifisering eller eksportkabler.

Elektrifisering av sokkelen er også katastrofalt for naturen. Det legges, til rette for massiv vindkraftutbygging, som truer artsmangfoldet. Vi har sett i en årrekke nå at myndighetene har tråkket på lokaldemokrati, på samiske rettigheter og heller ikke akkurat opptrådt som skoleeksempelet i forvaltningsskikk. Det er noe å tenke på for de såkalte styringsdyktige partiene.

Det er på tide å minne denne salen om at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Derfor bruker Rødt mer på skogvern enn det regjeringen gjør. Vi syns det er hyklersk at Norge bygger ned våre egne naturlige CO2-lagre samtidig som vi gir bistand til å bevare skogen i utlandet.

Det er påtagelig at det eneste tiltaket som faktisk monner uten å gå på bekostning av naturen, nemlig energieffektivisering, har blitt nedprioritert i en årrekke. Det er nesten så jeg vil – eller det er ikke bare nesten, det er så jeg vil minne Stortinget om å ringe 815 493 00, for noen har glemt de gode, gamle enøktiltakene noen av oss lærte da vi så på Kykelikokos på 1990-tallet. Vi i Rødt har i alle fall tatt oss på bowlerhatten når vi har skrevet vårt budsjett og prioritert energieffektivisering. Styringsavtalen med Enova må reforhandles, og opplegget må bli mer sosialt. Enøk må bli allemanns- og allekvinnseie igjen.

Jeg er fornøyd med at Rødt i sitt alternative budsjett tar hensyn både til industrien, til klimaet og til naturen, for bare gjennom felles, demokratisk kontroll over vinden, vannet og kraften kan vi sørge for at vi får både arbeidsplasser i framtiden og en rettferdig og kraftfull klima- og miljøpolitikk.

Med dette fremmer jeg våre forslag i saken.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Raudt seier nei til elektrifisering av sokkelen. Raudt seier nei til vindmøller til havs og til lands. Raudt seier nei til utbygging av fleire vasskraftverk. Raudt seier nei til olje og gass. Raudt er som Arbeidarpartiet oppteke av arbeidsplassar i distriktane. Spørsmålet mitt er: Korleis skaper Raudt arbeidsplassar ut frå desse kriteria, og korleis sikrar ein inntekter for framtidige generasjonar?

Sofie Marhaug (R) []: Takk for spørsmålet.

Rødt sier ja til veldig mye også. Vi sier ja til fastlandsindustri. Vi sier ja til prosessindustri og foredling. Vi sier ja til å beholde kraften her hjemme, slik at vi kan bruke den til å ha en foredlingsindustri og ikke bare gjøre oss til råvareprodusent. Rødt ble latterliggjort da vi sa nei til vindkraft. Vi fikk høre at vi var bakstreverske og dumme som ikke ville bygge ut vindkraft til lands. Vi får høre akkurat det samme når vi sier nei til vindkraft til havs. Men sannheten er at vi får ikke elektrifisert sokkelen med vindkraft til havs innen 2030. Det sier NVE. Det kan godt hende at Arbeiderpartiet har lyst til å kaste alle forvaltningsskikkmessige prinsipper på båten, og at de ikke har tenkt å høre på lokaldemokratiet, men det får være Arbeiderpartiets sak.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Raudt svarte ikkje på korleis dette skaper arbeidsplassar, men det er ikkje mitt oppfølgingsspørsmål. Raudt tek i sitt program berre høgd for normalår, med normal vasstand, når dei snakkar om kraft. Korleis vil Raudt sikra nok kraft til folket i Noregs land når vasstanden er låg og vinden står stille?

Sofie Marhaug (R) []: Jeg nevnte en del ting som også fører til industriarbeidsplasser i Norge.

Når det gjelder kraftutveksling, er sannheten at vi har vært forsynt med kraft og hatt forsyningssikkerhet siden 1993, for vi har utvekslingskabler. Det som er nytt med den politikken som Arbeiderpartiet har vært med og støttet, er at vi har fått rene eksportkabler. Vi kan holde vannstanden og beholde forsyningssikkerheten hvis vi ikke tapper ned magasinene for å tjene penger.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Rødt sier ja til fastlandsindustri, men nei til det fastlandsindustrien kommer til å trenge, som er økt fornybar kraft i årene framover. Nå har Statnett akkurat lagt fram en markedsanalyse hvor de sier at etterspørselen etter kraft kommer til å bli enorm. Det er ikke luksusforbruk som driver den etterspørselen; den kommer særlig fra grønn industri. Det er fra batterifabrikker, datasentre og hydrogensatsinger, og også fra forbrukere som vil lade elbilen. Hvis Rødt i tillegg skal avvikle olje- og gassnæringen i løpet av veldig få år, kommer ikke det til å kreve mindre kraftproduksjon, det kommer til å kreve mer – hvis man ikke ønsker massiv arbeidsledighet. Igjen: Rødt har et problem, for regnestykket går ikke opp. Det går ikke an å være imot nesten enhver ny utbygging av fornybar energi samtidig som man skal nå klimamålene og så skape arbeidsplasser.

Rødt har tidligere sagt at de ikke trenger å være for økt produksjon av fornybar energi, fordi de vil kutte forbruket. Da er mitt spørsmål: Hvilke grønne industrier får nei fra Rødt, fordi de vil kutte forbruket?

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil anbefale representanten Tybring-Gjedde å lese Rødts kraftplan, der vi viser både hvordan vi skal kutte i forbruket, og hvor vi skal hente inn energi, også i framtiden, for å dekke det energibehovet som er. Det handler bl.a. om å droppe elektrifisering av sokkelen, det handler om å bremse krafteksporten, det handler om å oppgradere vannkraftverkene, og det handler om energieffektivisering.

Situasjonen i dag er ikke så rosenrød som representanten tegner bildet av. Elektrifisering av sokkelen går faktisk ut over annen industri. I Øygarden, en kommune der Høyre styrer, er ordføreren enig med Rødt i at elektrifisering av sokkelen går på bekostning av Langskip-prosjektet der, som er et grønt prosjekt, og som trenger den samme rene kraften som i dag går til å elektrifisere Troll. Der protesterer Høyre mot Høyres politikk.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet og Rødt er enige når det gjelder elektrifisering av sokkelen. Det er meningsløs og kostbar symbolpolitikk. Det vil ikke gjøre noe for klimaet, kun flytte utslippene til Europa.

Når det gjelder klimapolitikk, stopper vel enigheten der, for tidligere hadde jo Rødt en sluttdato for oljeproduksjon. Den har de heldigvis fjernet. Jeg håper de har forstått at norsk olje og gass er viktig for både Norge og Europa, det gjenstår å se, men senest i august sto de for 70 pst. kutt av klimautslippene innen 2030, og da uten elektrifisering av sokkelen, noe som gjør dette enda vanskeligere. Norsk olje og gass eksporterer 7 TWh energi per dag til Europa; tilsvarende for Norsk Vind er 10 TWh årlig. Hva tenker representanten: Er man fremdeles imot norsk olje og gass, eller ser man at norsk olje og gass er kjempeviktig for Europa framover?

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for spørsmålet. Rødt ønsker å fase ut oljenæringen. Det betyr ikke at vi skal skru igjen kranen over natten, det betyr ikke at vi skal ha en sluttdato, for det mener vi er meningsløs symbolpolitikk, men det betyr at vi ikke kan satse på mer produksjon av olje og gass, at det skal være framtiden.

Det betyr at å elektrifisere sokkelen er en veldig dårlig idé, for da bruker vi den rene energien på mer olje og gass i stedet for å bruke den rene energien på annen industri som skal erstatte olje og gass. Vi mener vi må ha en aktiv, statlig styrt utfasing av olje og gass – nei til leting etter mer olje og gass – og heller bygge opp andre industriarbeidsplasser. Det må ses i sammenheng med det vi skal diskutere senere i dag, nemlig næringspolitikken. Vi må få nye arbeidsplasser, ikke bare legge ned oljearbeidsplasser.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Ola Elvestuen (V) []: Det er høye strømpriser i Norge, og det er en situasjon som er dramatisk for folk som har dårlig råd. Men vi står i en mye mer dramatisk situasjon hvis vi ser hva som har skjedd det siste året. FNs klimarapport viser at vi står overfor store klimaendringer. FNs generalsekretær sier at det er kode rød for menneskeheten. Så vi må gjennomføre store endringer allerede det neste tiåret. Det er faktisk sånn at det handler om å gjøre det som kan virke umulig å få til, mulig. Vi må slutte med alle fossile drivstoff så raskt som mulig, vi må ta vare på mye mer natur, og vi må utvikle en næringspolitikk som gjør at vi får en global markedsøkonomi innenfor naturens tåleevne.

På klimatoppmøtet i Glasgow for litt siden opprettholdt vi målet om 1,5 grader som den maksimale oppvarmingen for kloden. Toppmøtet var et framskritt, men det er likevel en situasjon som er dramatisk, der alle land må følge opp og forsterke sine mål, og forsterke dem allerede før toppmøtet til neste år.

Det innebærer at vi må gjøre mye mer for å ta et internasjonalt ansvar. Satsingen på å ivareta regnskog er viktig. Økningen i FNs klimafond er viktig. Det samme er den forsterkede fornybarsatsingen internasjonalt. Satsingen på hav som forrige regjering satte i gang, må fortsette.

Og vi må nå våre mål. Regjeringen har nå satt et mål om 55 pst. reduksjon innen 2030, og det skal favne hele økonomien. Vi skal altså gå fra 49,3 millioner tonn utslipp i 2020 til 23,1 millioner tonn utslipp i 2030. Det betyr at vi må kutte minst 50 pst. innenfor petroleumssektoren. Det innebærer at vi må ha kraft fra land, selv om det ikke bare kan være kraft fra land. Vi må også se på løsninger for lokal karbonfangst og -lagring, der det er mulig. Det må satses voldsomt på energieffektivisering også innenfor petroleumssektoren, samtidig som vi må ha mer fornybar energi i Norge. Vi må ha mer energiøkonomisering. De 10 TWh som vi har satt som mål tidligere, må faktisk nås.

Da er det litt forstemmende, som jeg nevnte også i spørsmålsrunden, at i tilleggsproposisjonen ville altså utslippene øke fram mot 2030. Nå har SV i forhandlingene rettet opp en del av dette, men det er fortsatt svakere enn forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Er det én ting som jeg er stolt av fra forrige regjering, er det at vi klarte å inngå en klimaavtale med EU. Det kanskje viktigste vi har gjort, og det som sikrer at vi må nå målene i 2030, er at det ikke er et mål, det er en forpliktelse – akkurat som det vi har meldt inn under Parisavtalen, med 50–55 pst. reduksjon, er en forpliktelse. Nå forhandler man også innenfor EU om Klar for 55. Da bli vi automatisk en del av det som er kvotepliktig sektor. Der blir kvoteprisen høyere også i årene framover. Vi får også et forsterket mål i ikke-kvotepliktig sektor, opp mot 50 pst., og det blir nye regler for skogforvaltning og arealbruk. Da håper jeg regjeringen legger opp til en prosess som gjør at vi tar dette regelverket inn samtidig med at det vedtas i EU, ellers vil vi bli hengende etter. For nå må innsatsen forsterkes. Vi må øke CO2-avgiftene, vi må holde fast ved elbilfordelene, vi må gjennomføre handlingsplanen for grønn skipsfart, vi må ha nullutslipp i alle ledd, og vi må følge opp klimaavtalen med landbruket.

Og til slutt: Vi har en naturkrise. Det må innebære at vi også skal ha mer natur i Norge. Det må bli slutt på at det kommer forslag om kutt i skogvernmidler. Det må forsterkes. Det må bli slutt på at det skal bli kutt i opprydding, som med Store Lungegårdsvann. Dette må forsterkes i årene framover.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Ikke all politikk vises som tall i et budsjett, men den nye regjeringa vil føre en mer restriktiv rovviltpolitikk. Det er på tide at den todelte målsettingen balanseres, og at de lokale rovviltnemndene får mer makt. Det er krise i reindrifta i Nordland etter åtte år med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti bak rattet. En av sidaene i Skjomen i Nordland har fått statlig varsel om tvangsavvikling. Flokken er halvert på høyreregjeringas vakt. Jerv, gaupe og ørn forsyner seg grovt. Mange reineiere kan ikke slakte kalv. Likevel minker flokkene deres. Beite er fornybar bruk av ressurser. Det er sirkulærøkonomi. Hva var grunnen til at høyreregjeringa førte en rovviltpolitikk som knekte ryggen på reindrifta i Nordland, og som ikke var i tråd med Stortingets vedtatte politikk?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Ola Elvestuen (V) []: Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Det representanten Mossleth sier, er feil. De store tallene viser redusert tap av tamrein til rovvilt. Det er ikke riktig så mye som for sau, der er det 50 pst., men det er vel rundt 10 pst. reduksjon, hvis jeg ikke tar feil, de siste åtte årene. Akkurat som i den todelte målsettingen er det i reindriftsområdene mindre rovdyr enn det er i de rovdyrprioriterte områdene. Det forrige regjering har gjort, er å følge opp vedtakene fra Stortinget. Jeg viser til at det har vært vellykket. Vi har en sterk beitenæring i Norge, akkurat som vi også har klart å opprettholde en rovviltforvaltning med rovviltbestander som ikke har ført til økt tap.

Mani Hussaini (A) []: Representanten har i likhet med resten av opposisjonen kritisert regjeringen for å ha levert dårlig på strømpakken. Da har jeg tatt meg den frihet å gå inn og se hva representantens parti selv har foreslått. Vel, de har foreslått 750 kr per hode for husholdninger som tjener under 1,2 mill. kr. De har foreslått 1 000 kr ekstra i stipend til studentene. Hvis vi ser på hva regjeringen har foreslått, er det 1 500 kr i stipend til studentene og i tillegg 1 500 kr i lån, sånn at de kan få håndtert dette. I tillegg har vi lansert en ordning som koster fellesskapet over 5 mrd. kr, og som skal komme alle husholdninger til gode, fordi alle sliter med strømregningen. Er representanten enig i at alle i Norge sliter med strømregningen, og at regjeringens modell derfor er bedre?

Ola Elvestuen (V) []: Nei, alle i Norge sliter ikke med strømregningen. Jeg gjør det ikke, og det er helt sikkert mange i Norge med gode inntekter som ikke gjør det. Men vi har veldig høye strømregninger, og det er et problem for mange, så det Venstre har gjort når vi har sett på dette, er at vi hele tiden har forsøkt å målrette det mest mot dem som trenger det mest. Nå har vi nettopp sett forslaget som man har blitt enig om før vi gikk i dette møtet. Nå skal vi ta en vurdering av det før komiteen skal levere sin innstilling, men vi vil ha den samme grunntilnærmingen: at vi skal gi mest til dem som trenger det mest, og ikke gi mest til dem som i utgangspunktet både forbruker og har mest.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det var hyggelig å høre at Venstre tok seg tid til å droppe litt innom strømprisene man opplever i dag, og den situasjonen mange er i, før de gikk videre til det de bryr seg mest om, nemlig klimakrisen, som er noe kun Norge kan redde verden fra, og der vi er nødt til å bruke alle penger og alt fokus, tydeligvis.

Til det som er spørsmålet: Da Venstre hadde statsråden, nektet man å regne med skogen i klimaregnskapet. Fra den nåværende statsråd har jeg fått beskjed om at man kun trengte å kutte 25 pst. på andre sektorer utenom det, og at man kunne redusert målet og heller brukt pengene utenlands. Men hva er viktigst for Venstre, som roper klimakrise hele tiden? Er det mest mulig kutt per krone, eller er det dyrest mulig kutt i Norge, såkalt klimanasjonalisme?

Ola Elvestuen (V) []: Dette er selve grunnlaget i Parisavtalen, og Parisavtalen må vi få til å virke. Det vil si at alle land må følge opp sine forpliktelser og forsterke sine forpliktelser. Det gjelder også Norge, og det er ingen motsetning mellom det og det internasjonale ansvaret og internasjonale engasjementet som vi har, så det er selvsagt for Venstre at vi må kutte våre utslipp. Derfor har vi knyttet oss til EU, så vi har et felles system for det, samtidig som vi – som Sverige, som Tyskland, som Danmark – også setter oss egne nasjonale mål, som strekker seg lenger enn det.

Det er riktig at vi ikke har regnet med hele tilveksten i skogen, særlig på det målet som er satt for 2050 – som er lovbestemt, det er besluttet her i Stortinget – at vi skal kutte 90 pst. i Norge. Det er mulig. Da må vi slutte med fossile drivstoff, og så skal vi i tillegg bidra internasjonalt med at skogen også (presidenten klubber) binder CO2. Vi vil gå i pluss.

Presidenten: Tiden er ute.

Lars Haltbrekken (SV) []: I sitt innlegg sa representanten Elvestuen at vi må forsterke innsatsen i kampen mot klimakrisen. Samtidig opplevde undertegnede å bli kritisert av representanten i replikkordskiftet her i sted for å ha for høye ambisjoner, for å ha forsterket innsatsen mot klimakrisen for kraftig. Det jeg lurer på, er: Hvor går grensen for Venstre? Hva er en for kraftfull innsats i kampen mot klimakrisen?

Ola Elvestuen (V) []: I klimasammenheng er det bare resultater som teller, dvs. at man har faktiske utslippskutt, og så tydelige som mulig. Det jeg påpekte, er at det er ingen sammenheng mellom beskrivelsen om 70 pst. kutt og det SV faktisk er med på i budsjettenigheten. Det Venstre mener, er at vi fikk på plass en klimaplan i vår, og når vi nå skal forsterke vår innsats, er det den vi må forsterke ut fra. Vi må bruke skatter og avgifter aktivt, vi må drive fram de støtteordningene som vi har for å få til omstillingen og få den til raskt nok, vi må holde fast ved de målene vi har om bare nullutslippskjøretøy i 2025, 50 pst. reduksjon innenfor skipsfart – alle de områdene – og se hvor det skal forsterkes, og vi må være med på alle delene av EUs initiativer, både Klar for 55 og de andre initiativene de har.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Rauand Ismail (MDG) []: I over 30 år har klimadebatten pågått i denne salen. I tiåret før jeg ble født, kom Brundtland-rapporten. Siden har verden fått Kyotoavtalen og Parisavtalen. Både rød og blå regjeringer har satt stadig nye klimamål, men noen ganger kan det føles som om tre tiår med klimadebatt har vært forgjeves.

I 1999, det året jeg ble født, var de norske CO2-utslippene på 55,6 millioner tonn – 20 år senere ligger de nesten på stedet hvil. Norge er ikke engang i nærheten av å nå de målene vi har satt oss. Tvert imot viser beregninger at dagens politikk vil gi et utslippskutt på 24 pst. fram mot 2030. Det er under halvparten av det regjeringen har lovet. På tross av dette la altså regjeringen i høst fram et budsjett som kutter mindre i utslippene enn det den forrige regjeringen la opp til. Det som burde markert et taktskifte i norsk klima- og naturpolitikk etter åtte år med borgerlig ørkenvandring, ble i stedet et gigantisk rød-grønt mageplask.

Denne regjeringens politikk tar oss ikke dit vi skal hvis Norge og verden skal lykkes i kampen for klimaet og naturen og framtiden til dyrene og menneskene. Heldigvis finnes det et alternativ. I stedet for å gjøre fossilbilkjøring billigere kutter vi prisen på all kollektivtransport med 20 pst. I stedet for å bruke de store pengene på olje og gass flytter vi pengene til fornybar energi. I stedet for å bygge ned naturen reparerer vi den.

Vi er avhengige av naturen vår og artene som lever i den. Da rødlisten ble lagt fram denne høsten, var både villrein og villaks på listen. Det er slått full alarm om den økologiske kollapsen i Oslofjorden og om trusselen mot kysttorsken og laksen i Repparfjorden fordi regjeringen vil tillate dumping av 2 millioner tonn giftig gruveslam i fjorden hvert eneste år.

Norge ligger langt etter våre egne mål for vern av hav og skog, og vi trenger et taktskifte i naturpolitikken. Vi må bevare naturen vi har, og reparere den naturen vi har ødelagt. Med Miljøpartiet De Grønnes forslag ville Norge ledet an i den globale kampen for natur og dyreliv. I 2022 skal verdens ledere forhandle fram en ny avtale for naturen. Det er en unik mulighet for Norge til å snu den negative utviklingen i norsk natur og heller gå foran og vise vei i naturpolitikken. Den muligheten bør regjeringen gripe med begge hender.

Vi foreslår to viktige grep for naturen:

  • at regjeringen skal lage et nasjonalt naturregnskap og et naturbudsjett med mål om null netto tap av natur innen 2025, naturpositivitet innen 2030 og 20 pst. forbedring innen 2052

  • å innføre en naturavgift

I dag er det gratis å ødelegge naturen. Det bør svi i lommeboka å ødelegge den umistelige naturen vår.

Vi er i ferd med å tape den globale konkurransen om framtidens arbeidsplasser, og det overraskende nok på Arbeiderpartiets vakt. De massive subsidiene gjennom oljeskattepakken gir et rekordhøyt investeringsnivå i olje og gass, selv på felt som ellers ville vært ulønnsomme. Investeringene i petroleumsnæringen er utrolige sju ganger større enn de samlede investeringene i fastlandsindustrien vår. Det er alvorlig.

Investeringen i olje og gass fortrenger finansieringen av nye næringer og tilgangen på de kloke hodene vi er avhengige av for å skape de nye klimavennlige jobbene. Jeg tror statsministeren og finansministeren vil se tilbake på dette som et av de mest alvorlige feilgrepene denne regjeringen har vært med på, og som en tapt mulighet for Norge.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett kutter vi utslippene med 80 pst. i løpet av de neste åtte årene. Samtidig skaper vi nye grønne jobber. Jeg har lyst til å trekke fram tre konkrete hovedsatsinger.

For det første foreslår vi å innføre en omstillingsavgift for oljenæringen på 43 kr per fat. Inntektene fra avgiften gir mulighet til å satse på bl.a. havvind. Havvind er et kinderegg for Norge. Vi skaper arbeidsplasser i norsk leverandørindustri, vi øker tilgangen på fornybar kraft, og vi kutter utslipp.

Vi foreslår å sette av 3 mrd. kr til et fond for havvind neste år, til å sette i gang denne satsingen nå.

Til slutt vil jeg understreke betydningen av at regjeringen for alvor kommer på banen for å sikre finansieringen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud. Det er ubegripelig at regjeringen velger å sette et gryteklart prosjekt som dette i fare, et prosjekt som ikke bare vil gi store utslippskutt, men som også vil utvikle teknologi og norske arbeidsplasser innen en stor og voksende næring som vil være avgjørende for at vi skal nå våre klimamål.

Vi foreslår derfor å sikre tilstrekkelig statsstøtte, sånn at karbonfangst og -lagring på Klemetsrud kan starte (presidenten klubber) i 2023.

Presidenten: Tiden er ute. Representanten må forholde seg til klokken.

Jeg vil anta at representanten ønsker å ta opp Miljøpartiet De Grønnes forslag?

Rauand Ismail (MDG) []: Det vil jeg gjerne.

Presidenten: Representanten Rauand Ismail har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I media i september i år seier energipolitisk talsmann i Miljøpartiet Dei Grøne at partiet skal jobbe for auka straumkostnader. Ein ønskjer å auke elavgifta, å eksportere endå meir kraft til utlandet og å byggje endå fleire utanlandskablar. Det er kanskje eit spesielt forslag, men korleis meiner representanten at det kan føre til at Noreg som samfunn kan gå vidare – med dei skyhøge straumprisane vi har i dag, eit næringsliv som slit veldig, og gartneri som held på å gå konkurs på grunn av straumprisane.

Korleis ønskjer Miljøpartiet Dei Grøne at samfunnet vårt skal vere ved å auke elavgifta, auke straumprisane, auke eksporten av kraft til utlandet og ikkje minst byggje fleire utanlandskablar?

Rauand Ismail (MDG) []: Jeg er alvorlig bekymret for situasjonen som veldig mange har stått i. Tilgangen til å varme opp og lyse opp stedene der vi bor, er grunnleggende for å leve et godt liv. Men Fremskrittspartiets kraftnasjonalisme er ikke bra politikk, av den enkle grunn at det kan gi økte kostnader for folk, at det svekker forsyningssikkerheten vår, og ikke minst at det vil føre til store inngrep i naturen.

Vi er for å øke elavgiften, men vi er også for å hjelpe dem med dårlig råd til å betale strømregningen. Det er et betydelig problem at de av oss som tjener mest, bruker aller mest strøm – ja noen vil til og med si at vi sløser med strømmen – mens folk går rundt og sparer og ikke har mulighet til å varme opp og lyse opp leiligheten sin. Det er ikke sånn det skal være.

Jeg er bekymret for de økte strømprisene, men jeg er uenig med representanten i at vår politikk vil ramme dem med dårligst råd. Vår politikk sørger for at de med dårligst råd får muligheten til å betale strømregningen. Det er derfor vi har foreslått en kontantutbetaling, men det er også derfor vi er glade for at regjeringen endelig har blitt enig med SV om en ordning som vil hjelpe betydelig flere med å betale strømregningen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Representanten frå Miljøpartiet Dei Grøne svarte ikkje på spørsmålet mitt. Korleis kan representanten hevde at ein får dyrare straum med vår politikk, som ønskjer å behalde straumen i Noreg og få meir straum i Noreg, noko som ville føre til mindre konkurranse og lågare prisar – mens Miljøpartiet Dei Grøne altså ønskjer å auke avgiftene, eksportere meir kraft til utlandet og byggje fleire kraftkablar til utlandet?

Korleis heng det i hop at straumen kan bli billigare i Noreg, når straumprisane i Europa er skyhøgt over dei norske? I går såg eg at det var oppe i 18 kr per kWh i England. Spørsmålet er: Er det sånne prisar Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer at det norske folket skal ha?

Rauand Ismail (MDG) []: MDG er for at vi skal være koblet på det europeiske kraftmarkedet. Grunnen er egentlig ganske enkel, og den fikk også representanten Sve beskjed om fra direktøren i NVE: Hvis vi kun hadde forsynt oss selv med kraften vår, hadde vi måttet bygge ut en del prosjekter som hadde rammet naturen vår, som hadde sørget for ulønnsomme kraftprosjekter i norsk natur.

Dagens kraftpolitikk sørger for at vi fordeler byrden av å produsere kraft, og at vi deler på den med hverandre. Det har noen uheldige utslag, men de utslagene må vi løse med sosial politikk og omfordeling. Vi løser ikke situasjonen ved å stenge av kablene til utlandet.

Mani Hussaini (A) []: Jeg tegnet meg til replikk fordi det er grenser for hvor mye svartmaling Miljøpartiet De Grønne skal bedrive av regjeringens klimapolitikk. Denne regjeringen legger opp til å kutte mer enn noen annen regjering har gjort noen gang, og får flertall for det. Det er en vesentlig ting. I tillegg skal vi begynne med klimabudsjettering og se på muligheten for naturbudsjett. Så alt det representanten ivrer for, er vi i gang med å gjennomføre.

Jeg har også lest aviser i det siste og er forbauset over hva kollegaen til representanten sier, om at norske strømpriser må sammenlignes med land i Mellom-Europa. I Norge er det mye kaldere, derfor må vi bruke mye mer strøm til oppvarming. Mener representanten at prisnivået i Mellom-Europa er noe vi bør ha i Norge?

Rauand Ismail (MDG) []: Det som også er unikt for Norge, er at vi er en kraftnasjon. Vi tjener enorme mengder på at kraftprisen er høy, og at gassprisen i dette tilfellet har vært høy. Vår løsning er å dele ut de pengene til folk, enten gjennom det som regjeringen og SV nå har blitt enige om, å hjelpe folk med å betale strømregningen, eller som Miljøpartiet De Grønne har foreslått, en kontantutbetaling til folk.

Mitt hovedpoeng er dette, og det er jeg ganske sikker på at også Hansson var inne på i mediesaken som representanten viser til: Vi må sørge for at folk kan betale de høye strømprisene. Man får ikke kuttet strømprisene over tid, vi trenger langsiktige tiltak for energieffektivisering. Vi må også sørge for at når strømprisen er høy, skal folk ha råd til å betale den, og særlig de som bruker minst strøm, men som også rammes hardest av de høye strømprisene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er budsjettdebatt i dag, og det er tid for å løfte litt perspektiver. Det denne komiteen og Stortinget skal jobbe med på dette feltet de neste årene, kommer til å være helt avgjørende for om vi når klimamålene.

For Kristelig Folkepartis del er vi stolt over den regjeringa vi var en del av. Vi forsterket allerede ambisiøse klimamål, meldte inn nye mål under Parisavtalen, og vi la fram en klimaplan med konkrete forslag til hvordan en skal nå klimamålene. Er det noe det viste, er det at dette blir krevende, dette blir en av de viktigste, men også vanskeligste jobbene som vi som komité og vi som storting skal ha de neste årene. Men det er helt avgjørende at vi lykkes. Det er avgjørende for Norge, for hvordan Norge skal se ut framover, for hvordan næringslivet skal kunne konkurrere, for at vi skal sikre at vi har konkurransedyktige og gode og trygge arbeidsplasser.

Men først og fremst er det spesielt viktig for de aller fattigste, de som ikke har bidratt til å slippe ut så mye CO2, men som kommer til å betale den største regningen, som kommer til å måtte legge på flukt, som det kommer til å få alvorlige konsekvenser for dersom de dramatiske klimaendringene slår til. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av at vi skal skjerpe klimapolitikken hele tida. Derfor var vi også stolt over det budsjettet som vi var med på å legge fram, der vi bygde på noen av hovedvirkemidlene, der avgifter er et av de viktigste virkemidlene, der kvotesystemet og deltakelsen i EUs kvotesystem er helt avgjørende for at vi skal lykkes med å få ned utslippene.

Derfor var det skuffende at den nye regjeringa da den kom med sitt tilleggsbudsjett, valgte å kutte i det som Finansdepartementet beregnet til anslagsvis 1,5–2 millioner tonn CO2, med det forslaget som lå der. Jeg er glad for at det ble noe forbedret gjennom forhandlingene med SV, men samlet sett kan en ikke slå fast om det var ambisiøst nok. Uansett må vi de neste årene i fellesskap klare å finne forslag. Når noe tas ut, vet vi at det blir så krevende at vi må finne nye kutt, og det kommer til å bli krevende for oss som politikere.

Jeg tenkte jeg skulle trekke fram tre punkter som jeg synes er viktig med det budsjettet som vi har lagt fram, og som blir videreført.

Det første er nettopp det internasjonale perspektivet, for vi skal gjøre mye, enten det gjelder transportsektoren, petroleum eller industri, men vi må også bidra internasjonalt. Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for et klimafond. 10 mrd. kr skal settes av, og det vil generere kanskje 100 mrd. kr i investering i fornybar energi i de aller fattigste landene. Det bidrar til at en erstatter, eller hindrer at det bygges ut, kullkraftverk, at en kan bygge ut ny fornybar energi. Det er viktig. Tilgang til energi er viktig for de fattigste, men ikke minst at en kutter enorme utslipp. Det er en viktig prioritering.

Det andre er nesten litt glemt, men vi som har jobbet med dette feltet over lang tid, vet at karbonfangst og -lagring har vært et av de store stridstemaene år etter år. Skal vi lykkes med å få til karbonfangst og -lagring, skal vi klare å sette av penger til det, eller blir det ikke noe? Jeg var veldig stolt da Solberg-regjeringa la fram Langskip, Northern Lights, den store satsingen som er det største klimaprosjektet i industrien noensinne. Jeg er glad for at det prosjektet er videreført, og jeg håper virkelig at vi kan lykkes med å få et anlegg til. Men suksessen er jo ikke bare å gjennomføre det prosjektet. Suksessen er hvis vi kan utvikle teknologien, gjøre den til hyllevare, gjøre den billig, sånn at resten av Europa eller verden renser store punktutslipp og kan bidra til å få utslippene ned. Det er det viktig at vi lykkes med.

Det tredje jeg tenkte jeg skulle nevne, er også en endring som betyr mye, nemlig endringen vi foreslo i særskatten for petroleum. Det har også gått litt under radaren etter valgkampen, men det er en viktig endring som gjennomføres for å sikre at det er de lønnsomme feltene som bygges ut, og iallfall hindrer at ulønnsomme felt bygges ut.

Tida går. Jeg må også innom strømkrisen med et par ord. Jeg er glad for at regjeringa og SV har funnet en løsning. Ideelt sett skulle vi ha funnet en løsning som var enda mer målrettet, og som gikk mer til dem som har lavest inntekter. Det har jeg stor respekt og forståelse for at ikke var mulig å få til, og jeg ser på olje- og energiministeren, som har jobbet iherdig de siste ukene med å finne en løsning. Kristelig Folkeparti mener at vi burde tatt en større andel. Ikke minst burde vi dekket novemberregningen og fått til en utbetaling før jul, men vi burde også tatt en større andel. En skal huske at 70 øre per kilowattime pluss moms er en ekstremt høy strømpris i seg selv, og vi snakker om dekning av det over. Jeg ser og registrerer at en har landet på 55 øre. Vi mener at vi burde gått for 80 øre.

Til slutt vil jeg bare si at vi dermed må fortsette utbyggingen av fornybar energi. Vi har sikret en enorm satsing på havvind. Den må fortsette – det samme også når det gjelder hydrogen. Der vil jeg bare til slutt si at det var en gledelig nyhet i dag tidlig, at den satsingen vi har hatt på Enova, gir resultater, med tre store tildelinger på en milliard.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Skal klimamålene nås, må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Som et moderne industriland med en stor olje- og gassnæring, viktige industrimiljøer og en betydelig fornybarnæring, ønsker regjeringen at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, denne globale energitransformasjonen. For å skape nye jobber og kutte utslipp vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk og satse på nye områder som havvind, hydrogen og CO2-håndtering.

Regjeringen mener alvor med satsingen på havvind. Derfor vil vi bidra med innovasjon, industriutvikling og god sameksistens med andre næringer på havet. Vi skal forberede Norge på framtiden, og da må vi legge til rette for verdiskapning basert på naturressursene våre, grønne arbeidsplasser i hele landet og en rettferdig omstilling. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge til rette for en storstilt satsing på havvind. Dette er nybrottsarbeid som krever tilstrekkelige ressurser og kunnskap for å sikre effektive og grundige prosesser. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Olje- og energidepartementet for å styrke arbeidet med vindkraft til havs.

Regjeringen har også store ambisjoner for utviklingen av hydrogen som klimavennlig energibærer. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes. Vi har ressursene, kompetansen og ikke minst et næringsliv som ønsker å utnytte muligheten satsingen på hydrogen gir. Regjeringen foreslår sammen med SV å styrke satsingen på hydrogen. Vi foreslår å øke bevilgningen til infrastruktur og markedsutvikling av hydrogen med 120 mill. kr utover Solberg-regjeringens forslag. Vi foreslår også midler til et helhetlig utredningsarbeid.

Karbonfangst og -lagring er nødvendig for å nå klimamålene. EU satser nå tungt på karbonfangst, og fire av de sju prosjektene som fikk midler i den første tildelingen fra EUs innovasjonsfond, var karbonfangstprosjekter. CCS er nødvendig for at vi skal få til en rettferdig omstilling der vi beholder industriarbeidsplasser i Europa. Departementet jobber sammen med Fortum Oslo Varme for å bidra til en best mulig søknad til EUs innovasjonsfond i 2022. Regjeringen har sammen med SV foreslått 15 mill. kr mer til Gassnova for å bistå i dette arbeidet i 2022. Gjennom CLIMIT-programmet støtter vi forprosjekter og studier ved flere av de største avfallsforbrenningsanleggene. Sammen med SV ønsker regjeringen ytterligere å styrke satsingen på karbonfangst i avfallssektoren og foreslår ytterligere 10 mill. kr til slike studier i 2022.

Over hele landet er det et stort behov for sikring mot flom- og skredskader. Regjeringen vil øke tempoet for forebygging og foreslår derfor å øke bevilgningene til NVE med ytterligere 60 mill. kr utover Solberg-regjeringens forslag. De samlede bevilgningene til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging vil dermed være på over 720 mill. kr i 2022. I tillegg foreslår regjeringen 40 mill. kr til ytterligere skredsikring over Svalbardbudsjettet.

Vi har en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet med svært høye strømpriser, særlig i Sør-Norge og i perioder også i Nord-Norge. Det er flere grunner til at strømprisene har blitt så høye i år. Vi er vant til at værforholdene påvirker prisene her vi bor, men nå står også hele Europa i en situasjon med rekordhøye priser på energi. Jeg er oppriktig bekymret for folks strømregninger. Derfor har vi jobbet på spreng den siste tiden for å finne tiltak som faktisk fungerer, og raskt lar seg gjennomføre. Jeg er glad for at vi nå har lagt fram en ordning som betyr at husholdningene får et fratrekk på fakturaen når strømutgiftene er ekstraordinært høye. Ordningen kommer i tillegg til de andre tiltakene vi allerede har foreslått, som redusert nettleie, økt bostøtte og strømhjelp til studentene. Samlet vil dette gi viktig støtte til dem som trenger det i en vanskelig tid. Jeg er glad for at Stortinget ser ut til å finne enighet om at vi skal gjennomføre dette, og jeg håper at det vil komme folk ute i landet til gode.

Til slutt har jeg lyst til å si at det har vært en nyttig debatt og kjekt å følge innleggene til medlemmene i energi- og miljøkomiteen, og jeg ser fram til fortsettelsen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: I innlegget til statsråden kunne me høyra at det skulle satsast på havvind, og at ein no meinte alvor. Men ut frå debatten her i salen i dag kan me eigentleg kanskje konkludera med at havvindsatsinga er over før ho har starta.

I magasinet Europower Energi bekreftar statsråd Mjøs Persen at formuleringa om mellomlandssamband i regjeringsplattforma ikkje gjeld hybridkablar. Då vert det litt pussig når me høyrde representanten Myhrvold frå Senterpartiet i replikkordskiftet i dag, der han gav ein heilt annan definisjon på dette og sa at mellomlandskablar faktisk er det . Så det skulle ha vore interessant å høyra kva statsråden tenkjer om Senterpartiets definisjon om at hybridkablar er eit mellomlandssamband, som regjeringsplattforma er veldig tydeleg på ikkje skal byggjast.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil om at havvind er en særdeles viktig satsing for denne regjeringen. Det slår vi fast både i Hurdalsplattformen og – ikke minst – gjennom den økte bevilgningen og at vi har opprettet en egen seksjon for havvind, der vi nå gjennomgår alt som handler om rammene og rammeverket for havvind. Utbygging av havvind er en stor industriell mulighet for norske utbyggingsselskaper, kraftselskaper og ikke minst leverandørindustrien, og regjeringen har store ambisjoner.

Når det gjelder mellomlandsforbindelser, mener jeg at det ikke er det denne debatten handler om. Her handler det om at vi skal finne gode løsninger, og det kommer vi til å diskutere. Hybridprosjektene vil uten tvil ha virkninger på kraftsystemet. Vi arbeider nå med virkningene og juridiske sider ved det, og regjeringen må vurdere de utredningene før vi kan ta endelig stilling til hybridprosjekter på norsk sokkel.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg blir mildt sagt overrasket over å høre at statsråden sier at dette med mellomlandskabler ikke har noe med denne debatten å gjøre. Vi snakker om at vi skal ha lavere strømpriser, og er det noe som kan gjøre at vi får lavere strømpriser, er det massiv satsing på havvind, som regjeringen sier at den er for.

Da vil jeg bare minne om hva Norsk Industri sier i sitt innspill til veilederen til Olje- og energidepartementet, at allerede i utbyggingen av Sørlige Nordsjø II bør man bygge hybride kabler til det norske kraftnettet og til et tredjeland, og at det er helt avgjørende for å komme i gang med havvindsatsingen. Er det noe regjeringen vil følge opp?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg sa jo nettopp at regjeringen må vurdere disse utredningene før vi kan ta stilling til hybridprosjekter på norsk sokkel. Det er vi i ferd med å gjøre, og havvindaktørene mener jo også – som jeg har vist til – at lønnsom vindkraftproduksjon til havs forutsetter at det etableres hybridprosjekter. Disse innebærer da at man knytter havvind til Norge og utlandet, men de skiller seg fra rene mellomlandsforbindelser – som jeg også sa i sted – fordi de også knyttes til ny kraftproduksjon.

Det er lagt opp til at Statnett skal utpekes til systemoperatør til havs, men hvem som skal drive nettplanlegging til havs, er ikke avklart ennå. Men gjennom Nordsjøsamarbeidet har Norge på frivillig basis forpliktet seg til bl.a. å arbeide for å forsterke hybridnettet til havs, og dette er et frivillig samarbeid som ikke legger noen føringer for hvilke virkemidler regjeringen vil bruke.

Det er stor interesse for havvind blant industriaktørene, og regjeringen jobber nå med ulike posisjoner.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi har fått ei orientering om at regjeringa og SV har lagt fram ein pakke som skal gje ca. 7–9 mrd. kr, eller kva som har vorte sagt – det er vanskeleg å vite den eksakte summen – tilbake til folk. Men vi har også fått svar på spørsmål eg sendte til departementet til statsråden: Det er kartlagt at staten får inn 28 mrd. kr i ekstra inntekter, i tillegg til momsen, som ikkje var teke med der.

Kva vil statsråden bruke alle desse ekstra pengane – 30 mrd. kr – som staten tek inn som ekstra inntekter, til, som eigentleg er pengane til innbyggjarane og næringslivet, som har betalt for straum? Kvifor vil ikkje regjeringa levere dei pengane tilbake til dei som har betalt dei inn?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har ikke tenkt å blande meg veldig inn i den diskusjonen Stortinget har i disse dager om hvordan pengene som kommer over statsbudsjettet, skal fordeles. Det overlater jeg til Stortinget å gjøre. Men jeg har lyst å kommentere strømpakken og strømpakkeloven, som jeg har lagt fram. Den er lagt fram fordi situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær i både Norge og landene rundt oss. Kraftprisen har gjennom ettersommeren og høsten i år økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Det er bakgrunnen for at jeg har lagt fram en midlertidig lov, der vi skal gi tilbake til husholdningene og sikre at de har en støtte fra staten uansett hvor høye prisene blir. Det som er fint med den ordningen vi har lagt fram nå, er at vi følger strømkundene hele veien, også dersom prisene blir høyere enn det vi forutsetter nå.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tenkte jeg skulle begynne med å fortelle en godt bevart hemmelighet. Det er at statsråden og jeg har en felles fortid i Norges Naturvernforbunds landsstyre for flere år siden. Det var svært hyggelig, og det var ikke minst et viktig arbeid som ble gjort. Mitt spørsmål retter seg også inn mot noe av det Naturvernforbundet og SV har vært svært opptatt av, og som er et langsiktig tiltak for å hjelpe folk med de skyhøye strømregningene. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre både for å kutte utslippene av klimagasser og for å spare naturen for unødige inngrep, og det er energieffektivisering. Vi har nå gjennom åtte år ventet på den forrige regjeringens plan for å redusere energibruken i bygg med 10 TWh. Kan vi forvente en forsterket innsats fra den nye regjeringen på dette?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg kan fortelle presidenten at Lars Haltbrekken var en veldig dyktig leder av Naturvernforbundet den gangen.

I budsjettforliket med SV er det en enighet om å utarbeide en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh innen 2030 og også øke strømproduksjonen i bygg. Jeg vil selvsagt legge fram en plan for hvordan vi skal nå det målet. Planen vil jeg legge fram i forbindelse med neste års statsbudsjett. Direktoratet for byggkvalitet og NVE utarbeider nå et kunnskapsgrunnlag som vil være viktig i det videre arbeidet.

Jeg skal også se på hvordan vi kan øke strømproduksjonen i bygg, og regjeringen jobber selvfølgelig allerede med å utvide plusskundeordningen, slik at f.eks. husholdninger i borettslag kan gå sammen om å produsere fornybar elektrisitet.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal også avsløre en fortid, men det er litt kortere tid siden, nemlig fra i sommer, da jeg og statsråden demonstrerte mot vindkraftutbygging. Dessverre synes jeg regjeringen viderefører for mye av høyresidens politikk når det gjelder energipolitikken. NVE har sagt at de ikke klarer å bygge ut vindkraft til havs innen 2030. Alternativet er å kaste all forvaltningsskikk på båten og få opp farten. Det vil jo heller ikke være bra med tanke på å ta vare på livet i havet. Så mitt spørsmål til statsråden er:

Vil statsråden jobbe mot vindkraftutbygging til lands, og hvordan har statsråden tenkt å gjøre det samtidig som det legges opp til elektrifisering av sokkelen, datasentre som skal produsere kryptovaluta, osv.?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Representanten Marhaug forteller ikke at det arrangementet vi var på, var et arrangement der alle førstekandidatene til alle partiene som er representert her i Stortinget, pluss noen som ikke er representert her, var til stede, og alle partiene var der og holdt sine appeller. Som jeg også sa der, er ikke Arbeiderpartiet prinsipielle motstandere av vindkraft, men det finnes noen områder der det både er lokal motstand, og der omkostningene for naturen er for høye til at vi kan ha vindkraft.

Så jeg kan ikke garantere at jeg på noe som helst prinsipielt grunnlag kommer til å arbeide mot vindkraft på land. Tvert imot mener jeg at der det er lokal aksept, og der vi klarer å finne gode løsninger med tanke på å balansere hensynet til natur og miljø, vil det være en god idé å produsere også kraft fra vindmøller i Norge.

Ola Elvestuen (V) []: Teknologien for karbonfangst og -lagring er viktig å utvikle. Vi har Northern Lights og Norcem, men vi har også prosjektet på Klemetsrud, som dessverre ikke fikk støtte fra EU i den første runden, men det er 15 mill. kr til en ny søknad i budsjettforliket, noe som Venstre også støtter. Vi er ikke garantert å få støtte da heller, selv om sikkert alle håper at det kommer på plass nå. Men det vil uansett mangle en økt støtte fra staten for at prosjektet skal kunne gjennomføres. Mitt spørsmål blir da:

Uavhengig av hvordan det nå går med den søknaden som skal sendes inn, vil statsråden være innstilt på at vi gjennomfører prosjektet for karbonfangst og -lagring på Klemetsrud, med det som det innebærer også av økt statlig støtte?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: La meg først bare si at jeg deler representanten Elvestuens engasjement for CO2-fangst og -lagring. Jeg er helt sikker på at vi ikke kommer til å nå klimamålene våre med mindre vi klarer å løse det som handler om CO2-fangst og -lagring. Derfor er jeg også glad for – og understrekte det i mitt innlegg – at EU nå satser på CCS, og at fire av de syv prosjektene som fikk støtte, er CO2-fangst- og -lagringsprosjekter. Dessverre var ikke Fortum Oslo Varme et av de prosjektene som fikk støtte denne gangen, men vi håper selvfølgelig at de får det. Det er fordi Fortum Oslo Varme kan være en modell for mer enn 500 avfallsforbrenningsanlegg i Europa. Jeg kan understreke overfor representanten at vi selvfølgelig vil jobbe for å få det til. En videreføring av dette prosjektet vil kanskje også kartlegge hvordan vi skal få til en ny søknad. Det vil jeg ikke forskuttere resultatet av, ei heller hvordan vi skal følge det opp, men jeg heier på at vi skal få til dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Espen Barth Eide []: På vegne av regjeringspartiene vil jeg starte med å takke SV for gode og konstruktive forhandlinger. Sammen har vi gitt Norge det grønneste budsjettet noensinne. I Hurdalsplattformen slår vi fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. I dette budsjettet viser vi i praksis hvordan vi skal få fart på omstillingen.

Framtiden skal være fornybar, sirkulær og bærekraftig. For å få til dette må vi mer enn halvere klimagassutslippene innen 2030 i hele økonomien på veien mot netto null og deretter karbonpositivitet. Vårt mål er å ta Norge inn i en bærekraftig framtid med grønn verdiskaping, høy tillit og små forskjeller. Veien dit vil kreve mye av oss, men menneskeheten har gjort store framskritt tidligere. Vi skal huske at alternativer til å lykkes er å styre mot en framtid med mer ekstremvær, mer flom, mer tørke, sult og naturkatastrofer. Alternativet til å lykkes er altså ikke et alternativ.

Heldigvis er vi ikke alene. Klimaforhandlingene i Glasgow for kort tid siden var en klimapolitisk seier for verden og for Norge. Det var en dobbeltseier for forskning og for multilateralt samarbeid. COP26 leverte et krystallklart budskap om at vi må prøve å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kan høres rart ut, men ingen av klimatoppmøtene før nå har vært så tydelige på at det klare budskap fra forskerne, fra vitenskapen og fra FNs klimapanel også er uttrykt tydelig politisk fra samtlige av verdens land, fra samtlige delegasjoner i det omforente sluttdokumentet fra Glasgow. Med andre ord: Fakta fikk makta.

Vi er heller ikke alene her i vår egen verdensdel, for selv om flere representanter til stadighet gir inntrykk av at noen mener at Norge skal redde verden alene, er ikke det problemet. Vi har ambisiøse mål, det er riktig, men vi har altså ikke mer ambisiøse mål enn omtrent alle andre land som ligner på oss – ikke minst i den europeiske rammen, der vi gjennom Klar for 55, taksonomien og EUs grønne giv nå ser en veldig tydelig kraftsamling for at vi i fellesskap skal nå disse ambisiøse målene.

I økonomien er det slik at det som teller, er det som telles. Derfor må klimagassutslipp og naturverdier telles slik vi teller kroner og øre. Til dette trenger vi å utvikle nye verktøy i klimapolitikken. Klimabudsjett skal hjelpe oss til å vurdere hvilken politikk vi skal føre for å omstille oss til våre klimamål – sektor for sektor, år for år. Vi trenger et tilsvarende budsjett for naturverdier, slik at vi i større grad kan sette pris på naturen og i større grad enn vi tidligere har visst, kan vite hva det koster å bygge den ned.

Vi satser kraftig på Enova. Det har vært nevnt tidligere at det har vært en stor utbetaling i dag, og vi øker altså bevilgningene til Enova med til sammen 750 mill. kr, til totalt 4,1 mrd. kr for 2022. 550 mill. kr av det går til teknologiutvikling innen industri, grønn skipsfart, hydrogen osv., 100 mill. kr går til ladeinfrastruktur over hele landet – særlig der markedet ikke klarer det selv – og 100 mill. kr går til energitiltak i husholdninger.

Klimaendringene kjenner ingen grenser. Derfor må vi tenke globalt, men handle lokalt, og vi øker innsatsen også for Klimasats til godt over 250 mill. kr.

Norge er en havnasjon, havet er en viktig klimaløser, og mye av den satsingen vi ser komme nå i dette budsjettet, går på klimaløsninger i maritim sektor.

Jeg må også understreke at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. Vi er natur, vi lever av naturen, og vi må leve i pakt med naturen. Jeg er derfor stolt av at vi vil bruke over 500 mill. kr i dette budsjettet til ulike former for restaurering av natur, og tar vi med skogsatsing og andre ting, vil vi i Norge ha opp mot 1 mrd. kr til restaurering og bevaring av natur. Ikke minst øker vi satsingen på restaurering av myr og annen våtmark.

Klimakrisen er grunnleggende urettferdig, den rammer både geografisk og sosialt skjevt. En rettferdig klimapolitikk må være effektiv for å lykkes, men en effektiv klimapolitikk må også være rettferdig for å vare. Budsjettet vi har lagt fram i dag, er begge deler.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg ble litt overrasket da jeg hørte slutten av statsrådens innlegg, for der skryter statsråden av satsingen på restaurering av natur og vern. Men det som var oppsiktsvekkende i budsjettforslaget fra regjeringen, var snarere tvert imot et kutt på 120 mill. kr i frivillig vern av skog. Dette var et kutt som SV heldigvis fikk reversert, men det sier jo noe om prioriteringene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Vi vet at gammel skog binder mer karbon enn ung skog. Vi vet også at det er veldig mange skogeiere som har blitt enige om frivillig vern, men som nå venter på at det kommer penger i kassen for at det kan betales erstatning. Og så henger ikke dette kuttet helt på greip med regjeringsplattformen, for der står det at regjeringen ønsker å «styrke det frivillige skogvernet, gjennom en mer treffsikker ordning for frivillig vern».

Da er mitt spørsmål til statsråden: Er et kutt på 120 mill. kr i frivillig skogvern en mer treffsikker ordning?

Statsråd Espen Barth Eide []: Nå foreligger det ikke noe kutt i frivillig skogvern, for frivillig skogvern videreføres i det budsjettet Stortinget nå diskuterer. I tillegg øker vi andre tiltak for restaurering av natur, bl.a. myr og våtmarksområder. Derfor har vi en økt innsats for natur, ikke en redusert innsats for natur.

Som sagt takker jeg SV for godt samarbeid om det budsjettet som vi nå legger fram.

Så sier vi, og det har representanten Tybring-Gjedde oppfattet helt riktig, at vi kommer til å jobbe for en mest mulig treffsikker ordning fordi skogvern er svært viktig. Den nåværende ordningen for frivillig skogvern er sannsynligvis den dyrest tenkelige måten å gjøre det på. Det er godt kjent i mange deler av landet at man har fått penger til et såkalt vern av store mengder skog som ingen hadde noen som helst plan om å hogge. Vi kommer til å jobbe med å gjøre de ordningene så presise som mulig framover, men i dag er det det instrumentet vi har, og jeg er glad for å si at det videreføres. Og andre tiltak for restaurering økes.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg tror det er mange som har opplevd å være takknemlig for at andre partier i ny og ne redder inn kutt som man kanskje selv personlig er imot. Men det hindrer jo ikke det faktum at det faktisk var slik at Arbeiderpartiet og Senterpartiets første grep var å kutte i frivillig skogvern – i tillegg til at man har en regjeringsplattform som går ganske langt i å fjerne en del tiltak som er viktig for natur, bl.a. å fjerne forbud mot nydyrking av myr.

Jeg vil gå litt mer grundig inn i hva som står i plattformen, for i Arbeiderpartiets partiprogram står det at målet er at 10 pst. av den norske skogen skal vernes. Dette vedtok også Stortinget i 2016, mot Senterpartiets stemmer bl.a. Men det interessante er at formuleringen i regjeringsplattformen er nesten identisk med Arbeiderpartiets partiprogram, bortsett fra at målet om 10 pst. er fjernet. Så mitt spørsmål til statsråden er: Gjelder målet om 10 pst. vern av skog fremdeles, med Senterpartiet i regjering?

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er et mål som Stortinget har vedtatt, og Stortinget har meg bekjent ikke opphevet det målet, så det ligger der. Men det vi nå jobber for, er å tydeliggjøre at det som ofte beskrives som vern, med fordel kan ses på som bærekraftig bruk.

Det finnes naturområder som bør vernes i ordets snevreste forstand, for de er unike og trenger en særlig beskyttelse, men så er det i stor grad et spørsmål om hvordan vi kan få til en langt mer bærekraftig bruk av naturen, inkludert skogen. Vi har også formuleringer som er ganske nye, og etter mitt syn både progressive og moderne, om at vi skal øke det samlede karbonopptaket i skogen, f.eks., og hjelpe naturen til å yte naturtjenester fordi det er uendelig mye billigere å la naturen drive karbonfangst og -lagring enn å bygge de anleggene vil alle er for at vi også skal bygge for det samme formålet. Jeg mener at vi har en progressiv politikk for både ivaretakelse av natur og ikke minst bærekraftig bruk av den samme naturen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg skal ikke ta for meg den generelle klimapolitikken, det har vi hatt mange diskusjoner om allerede, og det kommer jeg tilbake til i mitt innlegg senere. Derimot skal jeg gå inn på Enova, der regeringen sier at den øker til 750. Det er vel og bra, men det er jo primært klimatiltak dette går til også.

Befolkningen og forbrukerne betaler inn 400 mill. kr, og regjeringen sier at 100 mill. kr skal gå til strømsparende, energieffektiviserende tiltak. I lys av de strømprisene som er nå, og i lys av de prognosene man legger opp til, med Prop. 44 L, altså strømstøtteordningen, forutser man skyhøye strømpriser lenge framover. Hadde det ikke da vært mer naturlig å gi folk støtte til å kunne innføre strømsparende tiltak og få redusert sine utgifter i husholdningene?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det gjør vi jo også. For det første ligger det allerede penger i Enova, 1,2 mrd. kr over fire år. Det første året var i fjor, og der er det faktisk en del penger tilgjengelig, for de brukte mindre enn antatt første år. Men alle de kronene er med inn i 2022, så alle som har et prosjekt, bør søke nå, for der ligger det penger fra de summene som allerede var der.

I tillegg øker vi med 100 mill. kr spesifikt til dette formålet, og de skal målrettes mot nettopp de gruppene som nok ikke hadde søkt på de ordningene vi har kjent fram til nå, så dette er et viktig formål. Men samtidig er det viktig at Enova gjør det Enova først og fremst er til for, nemlig å være teknologidrivende, slik at vi utvikler de industrielle og andre løsningene som vi skal leve av når verden der ute uansett kommer til å bevege seg ut av fossilalderen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er veldig glad for at ministeren snakkar om natur som ein premiss for den energi- og miljøpolitikken som vi skal ha framover. Villaksen er komen på raudlista og står i fare for å bli utrydda. Samtidig skal det føregå ei mengde vassdragsrevisjonar, konsesjonsrevisjonar for vasskraft. Her er pukkellaks, her er effektkøyring på grunn av meir uregulerbar kraft inn i kraftsystemet vårt. Korleis vil energi- og miljøministeren vera med og bidra til at vi får ei betre forvaltning av villaksen framover?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker for spørsmålet, som er svært viktig, for det er helt riktig at villaksen er på rødlista, og den trenger ekstra mye omsorg i tiden som kommer. Det har å gjøre både med alle de spørsmålene som nå ble nevnt, og også selvfølgelig med hvordan vi driver oppdrett, med tanke på rømning, lakselus, osv. Dette er vi i full gang med å se på, bl.a. sammen med fiskeri- og havministeren.

Det er også riktig at det er koblet til f.eks. spørsmålet om vilkårsrevisjoner. Der har vi EUs vanndirektiv, som setter noen klare føringer for dette, som gjør at vi på mange områder må ha en litt strammere politikk enn vi har hatt historisk. Det er en viktig del av arbeidet med akkurat det, og det vil også påvirke leveforholdene f.eks. for villaks. Men jeg kan i hvert fall bekrefte at jeg kommer til å ha et høyt trykk på arbeidet med villaks. Det er mange ulike årsaker, også dette med invasjonen av pukkellaks, som vi ser på både her hjemme i Norge og i samarbeid med nærstående land i Norden.

Ola Elvestuen (V) []: Det kanskje viktigste vi skal gjøre her i klimapolitikken de neste årene, er å få en ny avtale med EU om klimaavtale for 2030. Da er det noe som går automatisk i EØS-avtalen, det som er i kvotepliktig sektor. Ikke-kvotepliktig sektor er en annen del, protokoll 31, og man har også områder for skogbruk, arealbruk, etc. Da er mitt spørsmål: Kan vi være trygge på at statsråden nå bruker sin tid på å påvirke disse prosessene i EU, og at når det vedtas der, vedtas det også umiddelbart her?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det kan jeg bekrefte med glede og entusiasme. Jeg har lyst til å gi forrige regjering skryt på dette punktet, at det var veldig klokt at vi inngikk denne klimaavtalen med EU. Jeg hadde gleden av å være saksordfører – det var vel kanskje den store avtalen med EU som har hatt størst oppslutning i denne sal, så det er jo også fint å kunne si – og avtalen gir veldig gode verktøy for å kunne gjøre det vi må gjøre hjemme, pluss tryggheten med at de andre, altså dem vi handler med, gjør de samme tingene.

Jeg kan si at jeg i kveld skal delta på et digitalt miljøvernministermøte i EU, og så skal jeg til Brussel og snakke om disse tingene på mandag. Vi er i full gang med å gjøre dette, og som Elvestuen vet bedre enn de fleste i salen, ligger mye av oppfølgingen av EUs grønne giv nettopp i Klima- og miljødepartementet, så det vil vi ha høyt trykk på. Og Hurdalsplattformen sier jo én ting til, nemlig at vi i tillegg til samarbeidet om kvoter, om klimaavtalen, via EØS, også skal styrke et industripolitisk samarbeid med EU for å få enda mer ut av EUs grønne giv i vår egen omstilling.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) []: Da jeg vokste opp her i Oslo på 1970-tallet, var Bjørvika en stor trafikkmaskin og Nylands Verksted var en stor arbeidsplass der skip ble bygd. Tanken på å ta seg et bad ved utløpet av Akerselva var absurd. I dag syder det av folk hele året på Sørenga og i Bjørvika. Det bades året rundt ved Operaen, det nye biblioteket og Munchmuseet enten det skjer fra nye strender eller moderne badstubåter. Fjorden har blitt renere og mer tilgjengelig for folk, og bruken har økt. Det er bra, og det skal vi være glade for.

Tilbake til min barndom husker jeg også at vi ved familiens sommersted på Hvaler kunne fiske torsk og annen fisk. Denne sommeren, som var varm og fin, var det lite fisk å se, men stillehavsøstersen, som vi ikke ønsker å ha der, kommer inn i store mengder. Oslofjorden er syk, og det haster med å gjennomføre tiltak. Derfor er jeg glad for at det i budsjettet settes av 10 mill. kr mer til å øke innsatsen for å redde Oslofjorden.

La meg også gi ros til den forrige regjeringen for at den la fram en handlingsplan om Oslofjorden. Den nye regjeringen følger naturligvis opp, og signalene fra Hurdalsplattformen er tydelige. Vi trenger tiltak som reduserer avrenning fra kommuner og fra landbruket. Det må innføres et forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter. Jeg skal innrømme at det i 2021 virker litt rart at det faktisk er lov til å tømme septiktanken i fjorden så lenge du er 300 meter fra land.

Fiskeressursene må forvaltes bærekraftig. Jeg vil derfor sterkt oppfordre miljøvernministeren til å jobbe aktivt med Oslofjorden og minner om at naturen er selve grunnlaget for velferden vår. Derfor er det helt naturlig at vi snakker om både naturvern og kutt av klimagasser i en sammenheng.

Vi har satt oss offensive mål. Utslippene skal ned – 55 pst. reduksjon innen 2030. Det er synd at EU ikke sa ja til Fortums søknad om innovasjonsmidler for å realisere CCS på Klemetsrud. Men når Stortinget nå setter av 15 mill. kr til å fortsette arbeidet med planene for CCS-rensing på Klemetsrud, er det også viktig. Utslipp fra søppelforbrenningsanlegget utgjør 14 pst. av utslippene her i Oslo, 400 000 tonn CO2 i året. Lignende anlegg med lignende utslipp finnes over hele landet, i hele Europa og i hele verden. Det er ingen overdrivelse å si at verden trenger at vi går foran og realiserer rensing og lagring av CO2 fra søppelforbrenningsanlegg. Selv om vi skal gjenvinne mer, satse på sirkulær økonomi, jobbe mer miljøbevisst i måten vi lever på, så er det avfall som vi må bli kvitt. Men utslippene som kommer, kan vi gjøre noe med. Derfor er CCS på Klemetsrud viktig, og jeg er glad for at både miljøvernministeren og olje- og energiministeren også er opptatt av dette.

Ove Trellevik (H) []: Petroleumsnæringa er Noregs største og viktigaste næring, og Høgre er oppteke av å sikra stabile og ansvarlege rammevilkår for petroleumsnæringa der lønsemd, føreseielegheit og god ressursforvalting står sentralt.

Høgre meiner næringa må støttast i det vidare arbeidet med leiting etter nye ressursar og gjennom energitransformasjonen som me er i. Gassdelen av petroleumsverksemda vår er sentral i dette. Dersom olje- og gassproduksjon i verda skal reduserast, er det etterspurnaden som må endrast. Det er eit betydeleg meir effektivt klimatiltak enn å flytta produksjonen til andre land. Næringa treng stabile og føreseielege rammevilkår, som gjev aktivitet i heile landet. Tilgjengeleg leiteareal er en vesentleg del av rammevilkåra for næringa. Å utsetja 26. konsesjonsrunde, slik regjeringa no har vorte einig med SV om, skaper alt anna enn føreseielege rammevilkår for næringa.

Energikrisa me opplever i Europa no, viser kor avhengig EU er av norsk gass. I EUs Green Deal er f.eks. hydrogen og ammoniakk løfta fram som viktige element for å integrera ulike energisystem og bidra til CO2-reduksjon spesielt innan prosessindustri og transport.

Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO2 kan såleis bli ein svært viktig faktor i energitransformasjonen i Europa gjennom dei neste ti åra. Det er mange operatørar og interessentar som vart svært skuffa over at det ikkje vart noko av 26. konsesjonsrunde.

Oljedirektoratet såg for seg at det ville vera interesse for fleire blokkar bl.a. i Barentshavet. Goliat-feltet og det nærliggjande Alke-lisensen, som me finn i Barentshavet, og som stort sett inneheld gass og kondensat, inneheld ca. 25 milliardar standard kubikkmeter gass. Det er som kjend eit godt og pågåande samarbeid med ambisjonar om produksjon av blå ammoniakk og naturgass med fangst og lagring av CO2 i Hammerfest.

På morgonkvisten i dag fekk me høyra at Enova med bakgrunn i budsjettframlegget frå Solberg-regjeringa støttar dette prosjektet med fleire hundre millionar kroner. På Kollsnes i Øygarden kommune byggjast det ein hydrogenfabrikk som skal basera seg på gass frå Troll-feltet. Produksjon av blått hydrogen og blå amoniakk med karbonfangst og lagring er difor ei naturleg vidareutvikling av norsk sokkel. Me høyrde svært lite om dette frå statsråden i innlegget hennar.

Sjølv om det i dag er fleire gode prosjekt som har fått støtte frå Enova, må me innsjå at stopp i 26. konsesjonsrunde gjev stor uvisse og vert eit skot for baugen for mange operatørar. Kva signal er det eigentleg regjeringa no sender? SV seier at det er slutten for norsk petroleumsnæring, og regjeringa avdramatiserer det heile.

Geir Pollestad (Sp) []: Dersom ein har eit knust vindauge, ein stein på innsida og ein flokk ungar som står på den andre sida av det knuste vindauget, og det i den flokken med ungar er ein gut som peikar på alle dei andre og seier «det var dei som gjorde det», då har ein på sett og vis Framstegspartiets rolle i energipolitikken.

Det er alle andre sin feil at straumprisane no er høge. Realiteten er at Framstegspartiet må bera ein betydeleg del av ansvaret for dei straumprisane som me no har. Me hugsar Tord Lien, den tidlegare energiministeren, som var lei av billig straum. Han har no fått det som han og partiet hans ville, for det var dei som endra lova, slik at me kunne få private eksportkablar. Det var med Framstegspartiet i fleirtal at ein utvikla ein ny modell for nettariffar som det same partiet no rasar mot. Dette har vore ei vilja utvikling.

Med denne regjeringa seier me at denne straumprisen er ikkje grei. Difor har me lagt fram kraftfulle pakkar retta mot hushald, mot landbruk og i dag òg mot gartnerinæringa. Dette er mellombelse ordningar. Så registrerer me at Høgre synest det er for seint, men Stortinget gjorde vedtak den 2. desember, og i går kom proposisjonen. Men Stortinget har gjort eit vedtak tidlegare, for den 23. februar i år bad Stortinget den førre regjeringa om å

«(…) umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Regjeringa gjorde ingen verdas ting. Dei kom tilbake til Stortinget og sa at no har kraftprisane sokke. Tenk om den regjeringa hadde gjort det som Stortinget bad om – at me hadde dette arbeidet i botnen. Då ville me ha vore langt betre førebudde.

Så er dette mellombelse tiltak. Difor er eg fornøgd med at Hurdalsplattforma peikar på ei rekkje konkrete ting som vil gjera at straumprisane i Noreg kan halda seg låge, og at dei kan søkka. Difor er òg det budsjettet me behandlar i dag, ein god start på det.

Noreg er historisk bygd på billig straum, og me skal òg i framtida byggja vidare på billig straum.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Energi og miljø er til debatt. Bakteppet av aktuelle kriser og saker understreker kor viktig dette saksområdet er no og for framtida, både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan snakke om å finne balansen mellom natur og energi. Her må vi vite kva vi gjer, ikkje minst til havs.

Høgsterettsdommen i vindkraftsaka på Fosen kom midt i budsjettprosessen vår, og han synest seie mykje om kvar staten Noreg står med tanke på å ta vare på naturareala, Europas siste villmark. Det var vel aldri Stortingets intensjon at marsjordren om å byggje ut meir fornybar energi skulle vere ei fullmakt til konsesjonsmyndigheitene om å bryte menneskerettane. Dette er ikkje ei budsjettsak, men ei alvorleg sak som har med dette området å gjere, og som det er viktig at vi har med oss vidare når vi skal tenkje energi og miljø i framtida. For viss vi skal få ned dei europeiske prisane ved å gire opp fornybar produksjon i Noreg, då må vi byggje vindkraft i fleire etasjar. Vi må rekne på storleikane, og vi må rekne på konsekvensane for naturareal.

Nesten som for å understreke alvoret for norsk natur kom villaksen og villreinen for første gong på lista over trua artar i Noreg, ei raudliste der særleg fuglar og sjøfuglar er ei stor gruppe i tillegg. Arealbruksendring er ei av dei største utfordringane. Her skulle eg gjerne ha sett at vi fekk inn mykje meir midlar i budsjettet for å målrette tiltak for å snu utviklinga både for klimakutt og utryddingstrua artar, og tiltak for å få ei meir forsvarleg arealforvalting i kommunane med tanke på vegbygging og strandsoneforvalting.

SV har stått på i forhandlingane for å få ei betre fordeling, klimatiltak og ei redningspakke for natur. Vi er glade for dei miljøsigrane vi fekk inn i avtalen med regjeringspartia: 450 mill. kr til Enova, 100 mill. kr meir øyremerkte energitiltak i hushalda, 50 mill. kr til å styrke Klimasats til kommunane og ikkje minst dei 120 mill. kr meir til frivillig skogvern. Det er òg meir til miljøkartlegging i havet ved Mareano og til Runde Miljøsenter, som har ei så sentral rolle i å forske på marine område og den økologiske funksjonen deira.

Vi treng ein betre politikk for natur og miljø, men rekninga for dei menneskeskapte krisene kan vi ikkje lenger sende til naturen og næringane som haustar av evigvarande ressursar.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Langs kysten kjører det nå elektriske ferger. Annenhver nordmann som kjøper bil, kjøper elbil. Batterifabrikker inngår nå store leveranseavtaler. Hydrogransatsinger er på frammarsj – 1 mrd. kr fra Enova bare i dag morges. La det ikke være tvil: Dette ville ikke skjedd uten en offensiv klimapolitikk de siste årene. Det hadde ikke skjedd uten Solberg-regjeringens satsing på Enova, uten tydelige klimakrav i offentlige innkjøp og uten et grønt skatteskifte, som Høyre har gått i bresjen for.

Det har ikke vært helt lett for den nye regjeringen å følge opp dette. Først legger de fram en regjeringsplattform som øker klimamålene, men som svekker klimatiltakene. Deretter kommer det et budsjett som kutter mindre klimautslipp enn Solberg-regjeringens budsjett. Så kommer det et budsjettforlik med SV, der statsminister Gahr Støre ganske skråsikkert påstår at de klart kutter mer enn Solberg-regjeringens budsjettforslag, men der regjeringen sliter med å peke på hvilke konkrete nye tiltak som faktisk kutter og monner.

Høyre er opptatt av å se framover. Vi har ikke tid til stor avstand mellom ord og handling. Akkurat nå er det mange muligheter i Norge, og norsk næringsliv må gripe dem før de løper fra oss. Klarer vi f.eks. å skape sirkulære verdikjeder – der det er mer lønnsomt å reparere, gjenbruke, gjenvinne og resirkulere produkter istedenfor å kaste dem – er det ikke bare bra for naturmangfoldet og for å kutte utslipp. Det kan også bli lønnsomme forretningsmodeller i en verden der det er et stort press på naturressurser. Det er ikke bare in med måtehold og moderasjon, du kan også tjene penger på det. Vi trenger egentlig ikke å vente på nye utredninger for å gjøre noe allerede nå. Det ligger mange forslag for en ny, sirkulær økonomi på bordet. Det kan regjeringen følge opp med en gang.

Da jeg var liten, kunne vi fiske i Oslofjorden om sommeren. Nå er torskebestanden på et historisk lavt nivå. Miljøgifter, mikroplast og forsøpling hoper seg opp. Det er bra at vi har begynt å ta grep for å gjøre noe med situasjonen i Oslofjorden, men det minner oss også om at det ikke går an å se klimapolitikk isolert fra natur- og miljøpolitikken i framtiden. Alt henger sammen med alt.

Høyre i regjering la fram et budsjett for å ta vare på mer natur, få bedre kunnskap om arter og økosystem, øke skogvernet og satse på å restaurere natur. Mens vi doblet skogvernet, var det skuffende å se at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i utgangspunktet ønsket å kutte 120 mill. kr i frivillig skogvern. Jeg håper ikke dette er et frampek på hvilken verdi regjeringen tillegger natur framover. Natur har en viktig egenverdi, men bærekraftig bruk av naturen er også helt avgjørende for at vi kan drive næringsvirksomhet om 10 år og om 30 år – enten det er forvaltning av ressurser i hav eller på land.

Overforbruk og sløsing tjener ingen på. Natur må være rammen for all politikk.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Denne høsten har blitt preget av ekstraordinært høye strømutgifter og strømpriser. Bekymringen er stor hos mange, og det er forståelig. De støtteordningene på strøm som regjeringen i samarbeid med SV innfører denne vinteren, er viktige, men de gir ingen varige løsninger for verken husholdninger eller industrien. Vi må sikre at det norske folk har en større forutsigbarhet enn det vi opplever nå. Jeg er derfor glad for at regjeringen setter ned en energikommisjon som kan gå inn i denne problematikken.

Mitt ønske for debatten framover er at vi kan bruke innestemme når denne utfordringen skal løses. For det finnes ikke bare ett enkelt tiltak som vil løse det. Her må det tenkes klokt, og vi må se på handlingsrommet vi har i de ulike avtalene som er inngått. Flere overføringskabler og høye priser på gass og kull i Europa kombinert med lite vind har gjort at Norge har blitt en nettoeksportør av kraft denne vinteren. Sånn kan vi ikke fortsette. Strømmen vi produserer i Norge, bør i størst mulig grad gå til husholdninger og til industri som skaper arbeidsplasser. Tilgang på rimelig og ren kraft har vært og er et av industriens viktigste og fremste konkurransefortrinn, og vi må gjøre alt i vår makt for at det skal være sånn også i framtiden.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er derfor opptatt av å sikre det norske folk og industrien god tilgang på kraft. En stadig større elektrifisering i transportsektoren, eller økt bruk av hydrogen, vil kreve mer strøm, både direkte til lading og indirekte til produksjon av hydrogen. Industrien har signalisert et økt kraftbehov de neste årene, både i eksisterende industri og ny industri, f.eks. batteriproduksjon.

Jeg er derfor glad for at Hurdalsplattformen slår fast at det ikke skal bygges nye utenlandskabler under denne regjeringen. Strøm er et felles gode som vi skal hegne om, og som vi først og fremst må tenke nasjonalt om. Men det handler ikke bare om å hegne om det vi har. Det handler også i stor grad om å øke produksjonen av fornybar kraft.

Mange av løsningene på klimautfordringene ligger i industrien. Da er det viktig at vi sørger for at industrien har god tilgang på rimelig kraft i årene framover.

Siv Mossleth (Sp) []: For akkurat to måneder og tre dager siden fikk vi ny regjering i Norge – en regjering med folk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, en regjering for vanlige folk i hele landet, en regjering som vil utvikle hele landet.

Vi skal ha små forskjeller mellom folk, både sosialt og geografisk. Vi skal føre en aktiv næringspolitikk som skaper nye jobber og kutter utslipp. Vi skal bruke skogen aktivt, både i klimapolitikken og som et nyttig råstoff. Vi skal kunne lade langs veien både i Fredrikstad og i Finnmark. Vi skal ha en rettferdig og samlende klimapolitikk. Vi skal ha en mer restriktiv rovviltpolitikk. Vi skal gi mer makt til de lokale rovviltnemndene, og vi skal sikre nasjonal kontroll over naturressursene.

På framsiden på Hurdalsplattformen er det et bilde av Norge. Det er vann, det er en randsone mot dyrkamark, det er en gård i det fjerne, og det er bjørk, gran og blandingsskog i lia bak gården. Naturen er jo ikke riktig så rå som vi nordlendinger er vant til, vi som har brattere fjell og en fjerdedel av Norges kystlinje, men det er et bilde på naturen og naturgrunnlaget. Det er rammene vi har også for politikken.

Folk i Senterpartiet har stor sans for naturens goder og opplevelser. Vi setter pris på dem som høster og produserer mat til oss. Vi er også mange som plukker bær og sopp og går på jakt. I høst, mens vi ventet på ny regjering og en ny retning for landet, fikk jeg faktisk tid til å være på elgjakt. I valgkampen klatret vi opp på Hamarøyskaftet, invitert opp av Senterparti-ordføreren i Hamarøy. Jeg håper at alle i komiteen som er opptatt av naturen, kommer seg ut og tar minst én natt i naturen i alle årets måneder.

For oss i Senterpartiet er det veldig viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og miljøhensyn, mellom bruk og vern og mellom natur og klima. Men hvordan står det egentlig til med Fremskrittspartiet for tiden, som hele tiden møter seg selv i døren? Hvordan er det å fremme forslag sammen med Miljøpartiet De Grønne i dag, etter å ha vært i høyreregjeringen eller støttet den i åtte år? I valgkampen advarte representanter for Fremskrittspartiet folk mot å stemme på dagens regjeringsparti. Det ble sagt at det var å gi plass til Miljøpartiet De Grønnes og Rødts bakstreverske, ugunstige og kostbare politikk. Nå er det Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt som stadig er bestevenner i Stortinget.

Mona Nilsen (A) []: Tilstanden til den nordatlantiske laksestammen nærmer seg krise. Vi har siden slutten av 1970-årene sett en stor tilbakegang i bestanden av atlantisk laks. Årsaken er sammensatt, men vi vet at rømt oppdrettslaks, lakselus og pukkellaks er de største truslene mot villaksen. Vi ser en del av det samme bildet for sjøørreten, som spesielt rammes av lakselus ute i fjordsystemet.

Den atlantiske laksen er for første gang på rødlisten med kategorien nær truet. Norge har gjennom ratifisering av NASCO forpliktet seg til å bidra til bevaring, gjenoppretting, økning og rasjonell forvaltning av den nordatlantiske laksestammen. Det er viktig at vi klarer å gi et økonomisk løft for bevaring og styrking av bestanden av atlantisk villaks og sjøørret.

I Nordland har vi tre nasjonale laksevassdrag – Vefsna, Ranaelva og Beiarelva. Alle tre vassdragene har vært infisert av gyrosmitte, men nå nærmer de seg friskmeldte. Reetablering av Ranaelva og Beiarelva er gjennomført, mens reetablering av vassdragene i Vefsna-regionen først kan forventes sluttført tidligst i 2025. Fungerende laksetrapper er en forutsetning for å få optimal effekt av de etablerte nasjonale laksevassdragene. Det vil si at før nybygging og restaurering av laksetrapper, er det i realiteten ikke grunnlag for å betrakte disse vassdragene som reetablert. I disse vassdragene arbeides det med planer om restaurering og nybygg av laksetrappene, og de kan også fungere på den måten at man kan fjerne uønsket invadert pukkellaks og ikke minst ta ut rømt oppdrettslaks.

Blant annet Vefsna fikk oppstartsmidler i 2019, og selv om det kom lovnader i statsbudsjettet for 2020, ble deres søknad om midler for 2021 avslått, noe som har ført til store forsinkelser og at arbeidet nærmest har stoppet opp.

Til slutt er jeg svært glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå har en merknad om at bygging og reetablering av laksetrapper i Beiarelva og Vefsna skal igangsettes raskt, slik at vi kan få oppleve elver som yrer av villaks og lokalsamfunn som gir økt bolyst, reiseliv og gode ringvirkninger for næringslivet.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Folk og bedrifter omstiller seg i et rasende tempo for at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser. Men vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste leddet kan ikke og bør ikke være myndighetene. Energikrisen i Europa er et eksempel på at myndighetene må være i forkant av de utfordringene som det grønne skiftet kan gi, og ikke bakpå, som mange har følt at regjeringen har vært denne høsten.

Innen fem år kan kraftoverskuddet vårt være spist opp. Behovet for å bygge ut mer kraft begynner å bli kritisk – for arbeidsplassene til folk, for å holde strømprisene lave og for ny og eksisterende industri. Strømkabler rekker knapt å bli strukket ferdig til lading av den lokale elfergen eller settefiskanlegget. Samtidig må folk få beholde det fellesgodet som sikker tilgang på kraft til overkommelige priser er. Da er det ikke akseptabelt å telle saksbehandlingstiden i NVE i antall år, eller at det skal gå lang tid før man overhodet får tildelt en saksbehandler. Det er en nasjonal strategisk interesse i at myndighetene muliggjør den omstillingen som husstander og bedrifter velvilligst bidrar til.

Under Solberg-regjeringen satte vi ned et hurtigarbeidende utvalg som skal gi løsninger for raskere saksbehandlingstid. Stortingsmeldingen Energi til arbeid er også et viktig rammeverk for å oppnå det målet. Men viktigst: Høyre gikk til valg på å opprette et hurtigspor for industrireising. Dette bør Støre-regjeringen følge opp. Tilgang på rikelig og rimelig kraft er selve grunnlaget for hverdagen vår og for ny industri. Da må vi bygge ut mer vannkraft, også skånsom utbygging i vernede områder.

Når hydrogenfabrikken i Mosjøen skal bygges, må departementene og etatene i staten klare å snakke sammen. De må gi rammevilkårene uten for mye tap av tid. Men husk at også staten konkurrerer med resten av verden når vi skal betjene en industri som hver dag må konkurrere i verdensklasse for å overleve. Selvsagt skal det være demokratisk medvirkning i prosessene – vi skal nå målstreken for grønn omstilling på tid og gi vårt bidrag, men vi skal også sikre befolkningen, bedrifter og norske interesser underveis.

Trine Lise Sundnes (A) []: For oss i Oslo, som har den laveste andelen offentlig ansatte av alle fylker i landet, hvor 75 pst. av alle arbeidstakere jobber i privat sektor, er en økt satsing på grønn industri, endringer i klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak som vil bidra til at Norge kutter utslipp fram mot 2030, godt nytt.

For Oslos mangfoldige arbeidsliv kan man glede seg over en mer aktiv næringspolitikk med dette budsjettet. Det vil komme godt med i de store omstillingene landet står overfor, på vei mot fornybarsamfunnet. Det er gledelig at regjeringen viser så tydelig retning og har ambisjoner for grønn omstilling av næringslivet og tilrettelegging for å mobilisere privat kapital og økte investeringer på fastlandet.

I et makroøkonomisk perspektiv kan sikkert mange i denne salen være enige om at det største hinderet for nødvendig omstilling er økende forskjeller. En rettferdig deling av inntekter, en sterk og rettferdig og omfordelende velferdsstat er og blir helt essensielt for å lykkes. Derfor er også strømforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV så riktig.

I et større perspektiv må det også være lov i et lite øyeblikk å reflektere over: Hvor heldige er ikke vi, som bor i et land hvor staten tar regningen når strømmen blir dyr? Slike muskler har ikke de fleste land i Europa – og heller ikke rygg til å bære det.

Det siste året har med all tydelighet vist betydningen av næringslivet og hvordan næringslivet over hele landet er tett integrert med verden rundt oss. Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang. I en tid preget av global usikkerhet er EØS-avtalen vår trygge havn. For bedriftene i Oslo er tilgangen til EUs indre marked avgjørende. Over 60 pst. av eksporten fra Oslo går til Europa. Denne eksporten genererer alene 70 000 arbeidsplasser. For disse bedriftene betyr EØS-avtalen at de får konkurrere på like vilkår i et stort marked.

Vi vet at markedet eller forbrukerne alene ikke kan fikse klimaet. I Arbeiderpartiet vet vi at vi trenger de store næringene for å ta de store løftene. For en by som Oslo vil forslaget om en ny ordning for grønne vekstlån og økt deltakelse i EUs finansieringsprogram InvestEU være viktig og gi muligheter. En aktiv næringspolitikk, en omstilling som tar partene i arbeidslivet, berørte arbeidstakere og klima og natur på alvor, ja, det er i god sosialdemokratisk ånd – rød nok til å kunne forsvares, grønn nok til å kunne bevares.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi fekk lagt fram i vandrehallen framlegget og einigheita mellom regjeringa og SV når det gjeld straumkompensasjonen. Vi sende spørsmål til departementet om kva den endringa på 5 pst., frå 50 til 55 pst., ville bety i praksis. Departementet svara at dei ikkje klarar å svare på det. Då forventar eg at vi, når statsråden er i salen, i løpet av debatten no får vite kva dei 5 prosentane betyr i kroner og øre i eit normalt forbruk på 20 000 kWh for eit normalt hushald. Det er viktig å få fram.

Elles skal eg fremje fire lause forslag i saka. Det er to framlegg som går på innføring av ny modell for nettleige, som var føreslått. Regjeringa pluss SV har sagt at dei ikkje vil innføre denne endringa frå nyttår, så punkt éin, det første framlegget vårt, vil då tydelegvis verte vedteke.

I framlegg nr. 2 går vi inn for å påleggje nettselskapa å ikkje innføre ein ny modell, det å faktisk gjere eit vedtak om å påleggje dei det. Vi har sett i media at det er det enkelte som hevdar at dei vil gjere likevel, så det er eit viktig framlegg.

Framlegg nr. 3 er:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart benytte paragraf 12 i Statnetts konsesjonsvilkår for tilrettelegging av kraftutveksling via utenlands kablene NordLink og North Sea Link med formål om å begrense netto krafteksport for å bedre dagens kraftsituasjon og sikre tilstrekkelig kraftreserver gjennom vintermånedene.»

Det er også en veldig viktig del for å avgrense krafteksporten i den straumsituasjonen som landet er i no.

Det siste framlegget er:

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for utsette næringar som er hardt råka av strømkrisa som kompenserar for dei kraftig auka straumutgiftene. Ordninga skal leggast fram for Stortinget i starten av januar med verknad frå og med påløpte ekstraordinære kostnader frå november 2021.»

Her har ein sagt at det er både landbruk, gartneri og andre som skal kunne kome i denne ordninga med 70 øre, og over det skal dei dekkje inntil 50 pst. Men for både gartneri og andre næringar er det likevel straumprisar som er tre–fire gonger høgare enn normalt, som gjer at det er akkurat like dramatisk som det dei har lagt fram, og som er akkurat like utfordrande for dei næringane. Så det har ikkje endra seg veldig mykje rundt det.

Elles har det ikkje kome så veldig mykje nytt fram i debatten. Det kjem klart og tydeleg fram i debatten at ein tek inn 30–40 mrd. kr meir i inntekter til staten. Det er sånn at ein går djupt ned i lommebøkene til innbyggjarane og næringslivet, tek ut pengane og gjev nokre smular tilbake, og det er det eigentleg heilt spesielt at ein kan gjere. Så vi berre registrerer at sånn er det.

Presidenten: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp de forslagene han refererte til.

Karianne B. Bråthen (A) []: Dersom vi skal nå klimamålene Stortinget har vedtatt, er vi helt avhengig av å lykkes med en aktiv industripolitikk i nord. I Nord-Norge har vi overskudd av rimelig og fornybar kraft, og det er et fortrinn som gjør nord til en katalysator for å skape nye jobber i møte med den grønne omstillingen. Vi ser nå hvordan bedrifter innen batteri- og hydrogenproduksjon er under etablering en rekke steder i landsdelen. Kraften i disse etableringene er så stor at de har potensial til å endre samfunnsutviklingen flere steder i Nord-Norge. Denne næringsutviklingen kan skape tusenvis av kompetansearbeidsplasser og bidra til mange flere innbyggere i Nordland det neste tiåret. Utfordringen vil kunne bli rekruttering av kvalifisert arbeidskraft snarere enn manglende kompetansearbeidsplasser.

For å sikre at Nordlands-samfunnet kan bli et europeisk episenter for grønn industriutvikling, trenger vi en aktiv stat. En av de tydeligste konklusjonene EU-kommisjonen har gjort i møte med koronapandemien, er behovet for en mer aktiv nærings- og industripolitikk. Det skal vi lære av. Kraften som ligger i et framoverlent næringsliv som ser mulighetene i det grønne skiftet, kombinert med en stat som tør og evner å bruke hele verktøykassen for å gi dem gode rammebetingelser, vil være avgjørende for å skape nye arbeidsplasser i Nordland.

Det er nesten oppsiktsvekkende å se hvor ulikt høyreregjeringen i Norge og den svenske sosialdemokratiske regjeringen har møtt mulighetene i de nye industrietableringene i nord de siste to årene. Jeg er derfor glad for at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen er så tydelig på at vi skal ta aktive statlige grep i nord. Et av målene i nordområdepolitikken er nettopp å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling.

Den kraftforedlende industrien i Mosjøen, Mo i Rana, Sørfjorden, Finnfjord, Meløy og Narvik har alle forutsetninger for å bidra til å nå denne målsettingen. Det at alle disse stedene ligger i nord, er det aller største fortrinnet i møte med det grønne skiftet. Fornybar energi, naturressurser, areal, natur, industrikultur og kompetanse er regionale fortrinn som gjør Nord-Norge høyaktuelt for investorer, industrietableringer og nye arbeidsplasser.

Dersom vi skal nå klimamålene Stortinget har vedtatt, er vi helt avhengig av å lykkes med en aktiv industripolitikk i nord. Da må Nordland være en motor i det grønne skiftet.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: I 2017 stranda ein kval utanfor Sotra i Hordaland. Dette var ein gåsenebbkval som var på jakt etter glasmaneter. Då kvalen blei obdusert, var sjokket stort. Me fekk sjå at magen til kvalen var full av plast. Kvalen hadde forveksla plastposar med glasmaneter. Denne kvalen blei over heile verda eit symbol på marin forsøpling.

I november i år fekk eg vera med på premieren til NRK-serien «Plasthavet». Serien gjev oss eit sjokkerande innblikk i plastproblematikken både på land og til havs. Ein skulle kanskje tru at problemet hadde blitt betre sidan 2017, men det har dessverre blitt verre. Hovudpersonen i serien, Kenneth Bruvik, er ein mann med eit ekte engasjement som held merksemda på plastproblematikken levande og dagsaktuell. Kenneth veit kva det er snakk om, for han har oppsøkt og filma fuglefjell dekt av plast og opna fisk og sjøfugl og funne plast i magen på dei. Han viser oss gjennom serien kor stort problemet med plast er.

Me veit i dag at plast ikkje forsvinn, men blir til mikroskopiske partiklar som blir ein del av næringskjeda vår. Konsekvensen av dette veit me mykje om, men ikkje nok. Plast er ein global handelsvare med lange verdikjeder. Det betyr at Noreg ikkje kan løysa dette aleine, men må jobba saman med andre land, med næringslivet og med sivilsamfunnet for å ta viktige grep. Plastforureining er eit globalt miljøproblem som er synleg i ditt og mitt nærområde. Det er nødvendig å fremja meir berekraftige plastprodukt, meir berekraftig bruk av plast og redusera mengda av plastavfall som ikkje kan materialgjenvinnast.

Noreg har gjennom FNs femte miljøforsamling ei sentral rolle, der klima- og miljøminister Espen Barth Eide frå vår eiga regjering er president. Klima- og miljøministeren skal jobba særskilt med plastutfordringane. Noreg skal her ha ei leiande rolle i arbeidet for å få med oss resten av verdssamfunnet og utvikla system for gjenvinning og avfallshandtering av plast.

Plast er ein synleg og usynleg trussel som gjer skade på natur, dyr og menneske. Me må ta ansvar for framtidige generasjonar og for forsøpling som allereie ligg i naturen. Eg vil oppfordra alle til å sjå dokumentaren «Plasthavet» på NRK. Eg ser fram til vidare arbeid og rolla Noreg tek i kampen mot plastforureining.

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Vi er i grunnen ganske heldige i dette landet, på mange vis. Verden og Europa er i en reell energikrise, og Norge tjener formidabelt på den krisen. Staten skuffer inn mer penger enn noen gang. Likevel synes det som om vi har problemer med å fordele denne ekstrainntekten til våre innbyggere. Jeg er fortsatt spent på hvordan regjeringens plan for dette faktisk kommer til å være for folk. I denne sal og i mange av debattene handler retorikken stadig vekk om å klippe båndene til våre naboland i Europa. Vi har skyhøye strømpriser, og mange reagerer på det – med rette. Mange sliter, og vil slite, med å betale for sitt strømforbruk. Det må løses.

Jeg tenker at vi alle i denne sal bør sende en tanke til våre naboer i Europa, som nå må betale i dyre dommer for gass som de varmer sine hus med, varmer sitt vann med og koker sin kaffe og mat med, som nå altså må betale enda mer for sin energi enn det vi gjør. Gassen deres koster usedvanlig mye og er en av hovedfaktorene for de nivåene vi ser for strømmen. Dette tjener altså AS Norge formidabelt på – mer enn noen gang. Vi har pengene, vi har de finansielle musklene, vi kan fordele, vi kan utøve solidaritet med dem som sliter i Norge, og vi kan vise solidaritet med dem som sliter i våre naboland. I stedet handler altså mye av debatten om at vi skal kutte utenlandskablene.

Når vi er inne på Europa: EU har allerede varslet en gjennomgang for å se på hvordan gassprisen kan frikobles fra strømprisen. Det er jo ikke direkte intuitivt at den er sammenkoblet. De er altså mer frampå enn oss med å løse krisen vi er i. Løser de dette, løser vi også vårt åpenbare moralske dilemma: at vi tjener oss søkkrike på denne krisen. Det løser oss samtidig fra de enorme merinntektene staten nå får, og som synes så forferdelig utfordrende å fordele.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: I dag har endelig klimaet måttet vike litt. Strømprisen er såpass høy at til og med de andre partiene må ta stilling til det. Ellers har jo debatten i denne salen fram til nå handlet om klima, 95–99 pst., uansett hvilket parti som har vært på, bortsett fra Fremskrittspartiet, som forstår at det er mer enn kun klimaet som påvirker hverdagen til folk flest.

Jeg så for et par uker siden at VG tok opp hvilke klimamålsettinger og hvilken klimapolitikk som var mest fornuftig, og som hadde størst sannsynlighetsgehalt og sannhetsgehalt, og det var Fremskrittspartiets. Vi har tatt med skogen, vi foreslår internasjonale kvotekjøp, og vi gjør fornuftige tiltak. For Norge er allerede i veldig bra stand. Vi har allerede 98 pst. fornybar kraft, og vi har allerede en av verdens beste energimikser. Da er det helt meningsløst at vi samtidig er de som skal kutte mest, vi skal ikke ta med norsk skog, og vi skal gjøre det vanskeligst mulig for oss selv.

Konsekvensene ser vi nå. Europa har gått denne veien som veldig mange partier her på Stortinget ønsker. De har faset ut den regulerbare kraften, de har innført meget strenge klimatiltak, og de er nå i en situasjon som er selvpåført, der prisene er skyhøye, og de har en kraftkrise. Det norske folk, og ikke minst Europa, kan prise seg over at de har norsk olje og gass, som Fremskrittspartiet virker å være det eneste partiet som står opp for nå etter at den siste konsesjonsrunden ble avlyst. For hadde de ikke hatt norsk olje og gass, hadde de ikke hatt 25 pst. gass og det energiforbruket de har nå. Norsk gass fortrenger jo også kull, som forurenser vesentlig mye mer enn det som gass gjør i dag.

Strømprisene framover og prognosene fra regjeringen nå i deres egen proposisjon er skyhøye. De estimerer – hentet fra andre kilder, men de må gå god for dem – at strømprisene framover i de sørlige regionene kommer til å ligge på rundt 179 øre per kWh. Hva tror regjeringen og statsrådene som er til stede her i salen i dag, at dette vil gjøre med norske husholdninger, at dette vil gjøre med norsk næringsliv? Norge er i en særstilling. Strøm brukes til så å si alt. Enkelte hus har ikke annen oppvarmingskilde enn strøm. Man kan ikke la strøm være et luksusgode.

Vi appellerer til å stemme for våre gode, løse forslag her i dag. Istedenfor bare å plastre blødningen, arterieblødningen, må vi stoppe den, og så må vi på lengre sikt ha en bedre energipolitikk.

Jeg viser for øvrig til våre merknader i de forskjellige sakene.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har flytta på pengar i budsjetta og konsentrert oss om det for å få eit betre budsjett og ein meir rettferdig del til klima og natur, i eit par månader. Men kva skjer? Kraftprisane flyttar meir pengar enn oss.

Vi har fått til eit bra budsjett, men vi må gjere noko med desse prisane, og vi må gjere det i samarbeid med landa rundt oss, for politikarar i heile Europa sit i krisemøte etter krisemøte for å finne løysingar. Det er faktisk ikkje meir enn eit år sidan det var snakka om 40–50 øre i gjennomsnittspris som høge prisar i dei langsiktige kraftmarknadsanalysane. Slik systemet fungerer, flyt krafta dit ho blir best betalt, og det har Stortinget med veldig mange parti vore med på å få til. Vi har ei energipriskrise i Noreg og ikkje ei forsyningskrise. Mykje tyder på at det vil vere ustabile prisar framover og høgre prisar, og fordi vi bur i eit mørkt og kaldt land og har stort energibehov, slår prisane ekstra sterkt ut i livet til folk her.

SV ynskjer difor at vi skal få ramma inn kraftmarknaden og få ein politikk som gjer at ein skjermar samfunnet mot slike utslag som ein har sett den siste tida. Ein har fått til ei kriseløysing no i lag med regjeringspartia, men i samband med den energimeldinga som vi skal diskutere, må vi tenkje veldig systemkritisk og kome fram med meir varige politiske løysingar. Og med det klimaet som er i Europa no, vil eg tru det her er mange land som også leiter etter slike løysingar som vi kan få til eit samarbeid om.

Det eg tenkjer er veldig viktig i den situasjonen som vi er i, er at vi får gira opp satsinga på enøktiltaka skikkeleg. I samband med budsjettet var det viktig for oss å auke summen til bruk i Enova, både til ny teknologi og ei kraftfull satsing på enøk i bygningar og private hushald, noko som regjeringa Solberg så å seie hadde fjerna. Den delen av elavgifta som hushalda betaler inn, skal gå ut igjen til energitiltak i hushalda. I vårt alternative budsjett har vi sett av 800 mill. kr for å få gjort meir der, og vi fekk inn 100 mill. kr meir til hushalda i budsjettavtalen.

Ved å utnytte vasskraftverka våre betre og få ut potensialet for enøk kan vi gjere oss mindre sårbare for prissvingingar og unngå å bruke enorme naturareal til vindkraftverk. Den mest miljøvenlege energien er den energien vi ikkje bruker.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Olje- og gassindustrien skal utvikles, ikke avvikles, har Senterpartiet og Arbeiderpartiet slått fast i Hurdalsplattformen. Det er egentlig ganske utrolig at det er nødvendig å presisere, men sånn har det altså blitt. Petroleumsnæringen er en viktig næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til landet vårt, og dersom klimamålene skal nås, må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Det er helt klart noe vi må samarbeide om.

Utslippene skal ned på norsk sokkel. Faktum er at norsk olje- og gassnæring allerede er godt i gang med den omstillingen. Den kompetansen som petroleumsnæringen har opparbeidet seg over år, er nøkkelen for å få til det grønne skiftet. I Agder innehar vi stor kompetanse innenfor offshore, sjøfart, leverandørindustri og prosessindustri. Og når jeg besøker den industrien, blir jeg optimistisk, for disse miljøene er med på å utvikle den nye teknologien vi trenger – ny teknologi som vi er helt avhengig av i det videre arbeidet med det grønne skiftet.

Jeg er derfor glad for den økte bevilgningen på 300 mill. kr for å styrke Enovas aktivitet rettet mot omstilling i næringslivet. Og Enova er et viktig virkemiddel som blir kraftig styrket, for både teknologiutvikling, elbilladere og ikke minst enøktiltak.

På samme måte som Enova har bidratt til omstilling og utvikling i industrien, skal Bionova bidra til landbruksnæringen og omstillingen der. Den satsingen som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV landet i budsjettforhandlingene, er godt nytt for landbruket. Jeg er spesielt glad for at tiltak skal innrettes slik at de gir bønder med alle typer driftsstørrelser og driftsformer en reell mulighet til å motta midler til klimatiltak på sin gård. Det er viktig for Agder-landbruket, det er viktig for landbruk i hele landet, og det er viktig for matproduksjonen.

Siv Mossleth (Sp) []: Faren min var en notorisk laksefisker og sto i elva både morgen og kveld, innimellom at han jobbet på verftet Drageslipen. Han sendte inn skjellprøver, og vi spiste røkt laks, kokt laks, stekt laks og fiskesuppe. Det er veldig viktig at vi har en god forvaltning av arter vi har et spesielt ansvar for, som villaksen. Den kom på rødlista i år. Derfor er det veldig gledelig at det er full enighet i komiteen om at bygging og restaurering av laksetrappene i Beiarelva og Vefsna må raskt i gang. Det er en klar bestilling.

Det vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen – fire nye lakseførende mil bare i Beiarelva – samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang. Begge elvene er nasjonale laksevassdrag som munner ut i nasjonale laksefjorder. Dette er vern gjennom bruk i praksis. Tiltakene er bra for villaksen, for folk og for næringslivet i distriktene – vinn-vinn-vinn.

I denne saken har kommunene Beiarn, Grane, Hattfjelldal og Vefsn jobbet bra sammen med lokale og nasjonale interesseorganisasjoner for å få satt søkelys på saken. Nordland fylkesting har også enstemmig uttalt seg, så det er ingen tvil om at dette er en etterlengtet prioritering.

Pukkellaksen har blitt en utfordring i flere vassdrag, og for å begrense antallet vil det kreve stor innsats de kommende årene. Handlingsplanen mot pukkellaks inneholder tiltak for å hindre pukkellaks i å gå opp i elvene. For eksempel i Finnmark er det snakk om flyteristfeller i munningsområdene i en rekke elver.

Vi må også styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, bl.a. gjennom krav til minstevannføring. Det er ikke greit i dagens situasjon at både laks og lakseyngel fryser bort i Skjoma i Narvik fordi det ikke ble satt krav til minstevannføring i konsesjonsvilkårene i 1969. Det er over 50 år siden, og situasjonen for villaksen har endret seg. Vi må ta bedre vare på artens naturgrunnlag. Hensynet til laksen må styrkes når konsesjonsvilkårene revideres.

Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, bl.a. beiteområder og slåttemark. Selv områder som mange vil se på som uberørt natur, er noens utmark. Ofte har det vært hugget i området før. Det mange kaller villmark, er noens boplass, utslått eller beiteområde.

Mani Hussaini (A) []: Årets stortingsvalg ble et klimavalg og resulterte i en ny Arbeiderparti–Senterparti-regjering. Velgerne sa tydelig nei til høyreregjeringens ikke-eksisterende klimapolitikk. Men velgerne sa også nei til klimapolitikk som er moraliserende, usosial, som straffer vanlige folk, og som legger ned arbeidsplasser i Norge. Velgerne sa derimot ja til en klimapolitikk som kutter utslipp, skaper jobber og er sosialt rettferdig. Derfor er jeg veldig glad for at Hurdalsplattformen legger opp til nettopp det.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har i budsjettenigheten med SV levert tidenes grønneste klimabudsjett. Det får i dag flertall her i salen. Vi skal de neste ni årene kutte norske utslipp med 55 pst. Det gjelder hele økonomien og er langt mer ambisiøst enn det den forrige regjeringen gjorde. Det er en formidabel utfordring som vi har gode muligheter til å lykkes med. Utslippskutt skal være kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping. Norge skal igjen bli en eksportnasjon.

Vi skal – i motsetning til den avgåtte regjeringen – føre en aktiv næringspolitikk og satse på områder som karbonfangst, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart og andre fornybare næringer. Jeg er veldig glad for at regjeringen styrker Enova det kommende året. Det er en økning på 750 mill. kr, som bl.a. vil gi utslippskutt, teknologiutvikling og omstilling i næringslivet. Vi skal bygge hurtigladestasjoner over hele landet, og vi skal gjeninnføre støtte til husholdningene, slik at de også kan være med på det grønne skiftet.

Når vi nå er på slutten av debatten, har jeg særlig lyst til å trekke fram Fremskrittspartiets anmodning om ikke å henge seg opp i det som har skjedd de siste åtte årene. Representanten Frank Edvard Sve fra Fremskrittspartiet nekter å forholde seg til de siste åtte årene. Han maner salen til ikke å se bakover. Det skjønner jeg veldig godt, for Fremskrittspartiet i posisjon har lite å være stolt over. Her er en liten påminnelse:

  • Elavgiften har økt med 50 pst. de åtte årene Fremskrittspartiet var i posisjon, og momsen har ikke blitt rørt.

  • De siste ukene har Fremskrittspartiet foreslått en engangsutbetaling på 4 000 kr i desember, men hva vil Fremskrittspartiet gjøre i januar, februar og mars?

  • Og selv om jeg vet at det smerter alle representanter fra Fremskrittspartiet å høre det, må jeg gjenta det: Tidligere olje- og energiminister Tord Lien, fra Fremskrittspartiet, hadde som politisk ambisjon å øke strømprisene. Da er det bare å gratulere Fremskrittspartiet. Endelig har partiet fått til noe – dessverre.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det er flere ting i denne debatten som trenger påtale. Jeg vil starte med Rødt, som er så redde for utenlandskabler og at det importerer høye priser, men vi har altså importert priser fra Europa de siste 25 årene gjennom den nordiske tilkoblingen. Norden er altså koblet til resten av Europa. Man trenger ikke late som noe annet. Prisene har ligget lavere enn i resten av Europa, men har fulgt svingningene i f.eks. Tyskland de siste 25 årene. Man kan lure på om Rødt egentlig ønsker å kutte de nordiske kablene til Norge, kombinert med at de overhodet ikke vil bygge ut ny fornybar kraft. Da ender vi opp som et tidligere kommunistisk østblokkland: Vel, nå er strømmen borte et par dager, sånn er det bare, men i det minste fordeler man elendigheten likt.

Denne høsten har vi hatt en stor debatt om veldig kortsiktige tiltak over tre måneder. La oss heve blikket: Hva kan vi gjøre for faktisk å få strømprisene varig ned og god strømforsyning i Norge over tid? Da er det tre ting som virkelig monner, og som virkelig er strategisk og viktig for Norge.

For det første er det havvind, som kan utløse enormt mye ny fornybar kraft. Men denne debatten viser at regjeringen er fullstendig lammet av uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om hybridkabler. Jeg håper vi får en avklaring i mars, som Stortinget er lovet.

For det andre: Når forsyning av naturgass til våre allierte i Europa trues med militær konfrontasjon og å destabilisere energimarkedet i Europa – med store konsekvenser for oss – velger regjeringen å skrote 26. konsesjonsrunde, som nettopp kunne ha avdekket drivverdige gassforekomster i Barentshavet.

For det tredje: Det er dessverre sånn at venstresiden og regjeringen ikke ønsker å bygge ut ny vannkraft, noe som hadde tjent Norge veldig godt, og som vi i denne situasjonen er nødt til å gå inn på. Så regjeringen og venstresiden har mye å svare for i energipolitikken på litt sikt.

Sofie Marhaug (R) []: Det passer veldig bra at jeg får ordet rett etter Thorheim, og det kan høres ut som at representanten Thorheim ikke har lyttet til innleggene mine i dag. Rødt er ikke imot utvekslingskablene som eksisterer fra før; vi er imot de nye eksportkablene. North Sea Link fungerer i praksis som en ren eksportkabel.

Jeg gjentar – som jeg sa tidligere i dag – at vi i praksis har hatt forsyningssikkerhet for energi siden 1993, og det er på grunn av de nordiske utvekslingskablene. Hvis representanten fra Høyre ikke har fått det med seg, er det et annet prisområde enn de nye utenlandskablene og de prisområdene som de kobler oss til. Man skulle tro at et parti som Høyre, som er opptatt av markedet, fulgte med på hvilke prismekanismer som er i markedet. Saken er: Sammen med hjemfallsretten og offentlig eierskap har denne utvekslingen med de nordiske landene, som har lave og stabile strømpriser, sikret billig strøm til både husholdninger og norsk industri. Det er bra.

Energi er et grunnleggende behov. Noen, om ikke alle, vil si at det er en menneskerett. Det at vi har hatt tilgang på ren, billig kraft for industrien til den kraftforedlende produksjonen, er miljøvennlig. Et aluminiumsverk, som trenger omtrent like mye kraft som en mellomstor norsk by, og som får ren kraft levert nært, er faktisk noe av den mest miljøvennlige produksjonen som finnes. De nye kraftkablene og en omlegging til stadig mer eksport – gjøre Norge til en råvareprodusent – truer den miljøvennlige industrien som vi har bygget landet på. Derfor er jeg skuffet over at regjeringen viderefører energipolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet. Det som er nytt med energipolitikken de siste årene, er de nye utenlandskablene, som ikke er utvekslingskabler, men som er eksportkabler.

Det som skjer da, er at vi importerer europeiske strømpriser fra land som har mye høyere strømpriser enn oss selv. Det hjelper oss ikke i overgangen til et mer fornybart samfunn. De eneste som vinner det kappløpet på kort sikt – som jeg har sagt tidligere i dag – er olje- og gassnæringen. Det er de som kan stå i det løpet. Den kraftforedlende industrien og den miljøvennlige industrien blir de store taperne.

Ola Elvestuen (V) []: Vi nærmer oss slutten av diskusjonen. Først: Det er egentlig representanten Hussaini jeg tar ordet for. Han ga det vanlige bildet av at forrige regjering ikke gjorde noen ting, og at det nå er en helt ny tid, med klimapolitikk som skal komme framover. Da tror jeg man skal minne om at skal vi nå klimamålene våre, er det én ting som er helt nødvendig, og det er samarbeid. Det vil si at den regjeringen som nå har tiltrådt, skal være veldig glad for det som har blitt gjennomført av forrige regjering – ikke bare at utslippene går ned og har gjort det de siste årene, men også det som er bygget opp, enten det er innenfor Enova, miljøteknologiordningen eller Nysnø. Man har område etter område hvor det er forsterket, hvert eneste år, og som denne regjeringen nå kan bygge videre på. Man må ha samarbeid, og sånn må det være i alle land, og at man ikke har de store skiftene etter et valg, men at klima- og miljøpolitikken faktisk drives framover – med ulikhet, men det må drives framover.

Samarbeid i Europa: Som jeg også nevnte i mitt innlegg tidligere, var det kanskje viktigste vedtaket forrige regjering fikk på plass, og som Stortinget sluttet seg til, klimaavtalen med EU. Den innebærer en forpliktelse som enhver regjering og ethvert flertall må følge, med et klimabudsjett for hvor mye vi kan slippe ut hvert år fram til 2030, og vi må ha tiltakene for å nå dem. Så det er et samarbeid i Europa som vi er en del av. Jeg er også glad for at vi har på plass de utenlandskablene som er kommet, for vi må ha et samarbeid for å få ned utslippene – ikke bare hos oss, men også ellers i Europa.

Og det er utvekslingskabler. Det er det det er nå, og det er det det vil forsterkes som i årene framover. Det vil være med på å holde også våre priser nede i perioder. Det er først og fremst været som gjør at det nå er veldig høye priser. Det kan også endre seg, men det vil være med på å få ned utslippene raskere i Europa. Det er slett ikke sånn at dette er en slags støtte til olje- og gassindustrien. Tvert imot, det gjør at Europa, med sin grønne nye deal, lettere når sine mål, også i samarbeid med oss.

Så skal jeg til slutt ta en liten stemmeforklaring. Jeg må si jeg har vært bekymret for det kuttet som ble foreslått i tildeling til skogvern. I budsjettene de siste åtte årene har vi laget rundt 460 nye verneområder for vern av skog, produktiv skog, og det har vært drevet i budsjettprosessen. Framover mener jeg det må drives med en større plan, så jeg varsler fra Venstres side at vi vil stemme for forslag nr. 8, om en plan for 10 pst. skogvern innen 2030.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg skal snakke om litt forskjellig, om klima generelt, om generell energipolitikk, men jeg begynner med å ta tak i det representanten Hussaini fra Arbeiderpartiet kom med. Han snakket om at man ikke vedkjenner seg det man har gjort, og at det som har skjedd før, ikke har noe å si, og at vi ikke har noen forslag. Det er med respekt å melde vrøvl. Vi har kommet med mange konkrete forslag. Det mest konkrete, og som hadde gitt folk penger før jul, i motsetning til det man får her nå – hvis forslaget til strømstøtte vedtas i dag, det gjenstår å se om det blir ferdig – er 4 000 kr til hver husholdning. Så har vi foreslått noe som ville virket for alle, og det er å fjerne momsen. Det har vi foreslått for november, desember, det samme for elavgift, og vi har foreslått det samme for 2022.

Strømprisene er skyhøye. Prognosene regjeringen lener seg på, viser at strømprisene kommer til å være skyhøye. Så det vi også har foreslått, og fremmet mange forslag om, bl.a. et Dokument 8-forslag som skulle hastebehandles her i Stortinget, er å se på eksport av kraft i forhold til beredskapshensyn. Vi fikk ikke flertall for hastebehandling, så i dag har vi fremmet et løst forslag om å bruke § 12 i Statnetts konsesjonsvilkår for utenlandskablene for på grunn av allmenne hensyn å redusere eksporten.

Det er helt riktig at de 17 kablene som er der, har tjent oss vel tidligere, men de to siste kablene har en meget, meget stor kapasitet, og de er nå tilknyttet land med en meget, meget dårlig energipolitikk. Dette er land som NVEs prognoser viser at kommer til å ha kraftunderskudd i 2025. Med andre ord er det ikke mye å hente fra dem. De har kraft som produseres når det blåser, og når solen skinner – ikke når vi trenger den. Vi har kraft de trenger, og vi har regulerbar kraft som de kjøper fra oss når de behøver det. Med andre ord: Vi bringer gull til bordet, og vi får gråstein tilbake. Det er grunnen til at det ikke er noe gunstig å gå direkte etter Europa med energi- og klimapolitikken vi ser i dag, for Europa er på villspor.

Tyskland skal ha 80 pst. fornybar energi i sin kraftmiks i 2030. Det er 80 pst. variabel energi. Hvis de ikke får kraft fra alle naboland, og suger de nabolandene tomme for kraft, kommer de til å oppleve enda mer blackout enn det de gjør i dag. For det er et faktum: Som et land i tredje verden må Tyskland sjalte ut industrien i dag. Det er ikke akseptabelt.

Presidenten: Presidenten vil mene at det er mange måter å betegne medrepresentanters innlegg på, men å betegne det som «vrøvl» kan ikke sies å være i tråd med god parlamentarisk språkbruk.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg skal forsøke å unngå å bruke ordet «vrøvl» fra talerstolen.

Representanten Pollestad hadde et innlegg tidligere i dag hvor han mente at de høye strømprisene vi ser nå, er et resultat av en villet utvikling. Han henviser til en åtte år gammel uttalelse fra Tord Lien, som var sagt i en helt annen sammenheng og var et resultat av en situasjon som vi sto i den gang, der Senterpartiet også delte situasjonsbeskrivelsen. Vi var i en situasjon der stortingsflertallet så seg nødt til å inngå en avtale om grønne sertifikater med Sverige for å subsidiere ny kraftproduksjon. Det å komme trekkende med at det prisbildet vi ser nå, er en villet utvikling, mener jeg rett og slett er veldig ugreit – for å holde meg til parlamentarisk språkbruk. For det har vært bred enighet om det energisystemet som vi har bygget, mellom nesten alle partier som sitter i denne sal, helt fra Senterpartiets Eivind Reiten liberaliserte kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet. La oss minne om dette: Strømprisene var i snitt høyere fra 1980 til 1990 enn de har vært fra 1990 til 2020. Det kraftsystemet vi har bygget, har tjent Norge veldig, veldig godt.

Så står vi nå i en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Derfor snakket jeg i mitt innlegg om at vi må holde hodet kaldt, altså ikke kaste vrak på det systemet vi har bygget opp, men samtidig holde hjertet varmt og ta vare på dem som nå sliter med å betale regningen.

Det er verdt å minne om, når disse utenlandskablene går igjen og igjen – eller mellomlandsforbindelser, som jeg liker å kalle dem – at beredskap handler om to ting. Det handler også om muligheten til å importere kraft når vi trenger det. Det var slik at det var Senterpartiet – og jeg henvender meg nå til representanten Pollestad – som inngikk avtale om å bygge disse to nye utenlandskablene, og så var det en regjering som kom etterpå, som da ga konsesjon til de samme kablene, men det var altså bred enighet om at dette var fornuftig. Og det var jo ikke slik at vi satt i denne sal og gjorde analyser av hvilken effekt dette ville ha på strømprisen. Nei, vi brukte de beste fagfolkene som vi har tilgjengelig til den slags, til å regne på effekten av dette, og de regnet på det over en 30-årsperiode.

Det er hevet over enhver tvil at det er de skyhøye gassprisene og de høye CO2-prisene som er årsaken til at vi er i den situasjonen vi er i nå. Og vi har altså – heldigvis – langt lavere strømpriser enn det man har i andre europeiske land.

La oss ikke beskylde hverandre for at det prisbildet vi ser nå, er en villet politikk. Det er ingen i denne sal som ønsker den type strømpriser som vi har nå. Å påstå noe annet mener jeg bare bidrar til å besudle debatten.

Geir Pollestad (Sp) []: Det kunne ha vore freistande å kommentera førre innlegg, men faren for å fortapa seg i uparlamentariske uttrykk ville ha vore svært stor, så eg trur eg skal snakka om olje- og gasspolitikken, som eg meiner får for lite merksemd i denne salen. Me snakkar for lite om olje- og gasspolitikken når me behandlar statsbudsjettet.

I oktober selde Noreg gass for 72 mrd. kr, og me selde olje for 32,7 mrd. kr. Det er av ein total eksport den månaden på 156 mrd. kr. To tredelar av eksporten vår var olje og gass.

Så vil eg sjå litt på SVs alternative program. Eg kunne ha brukt andre parti òg, men dei skriv: «Det norske oljeeventyret har vært viktig for vår felles velferd» – har vært viktig. Det norske oljeeventyret er heilt avgjerande for velferda vår og vil òg vera det i åra som kjem. Det er ikkje eit tema me skal omtala i preteritum.

Det står òg: «men nå har vi blitt for oljeavhengige» – igjen eit sitat frå SVs alternative budsjett. Eg meiner ikkje å hengja ut SV, for eg trur dei meiner det, men både SV og Miljøpartiet Dei Grøne bruker i sine alternative budsjett 50 mrd. kr meir frå olje- og gassektoren enn det regjeringa gjorde i sitt forslag. Difor er det så viktig at me skal utvikla og ikkje avvikla oljenæringa.

Men det som kanskje er verre for oljenæringa enn å ha fiendar, er å ha dårlege vener. Framstegspartiet er ein sånn ven. I valkampen vart det lagt fram forslag om å endra oljeskatten. Ein kan diskutera «timingen» på det, men Framstegspartiet såg moglegheita til å skåra billege politiske poeng. Det må jo vera litt flaut når Norsk olje og gass går ut og seier at denne endringa er grei, og likevel hyler og skrik Framstegspartiet.

Det same opplevde me for så vidt i salen i dag med representanten Trellevik, som framstiller det som at det er ei krise at det ikkje vert ein 26. konsesjonsrunde i 2022. Eg trur veldig få hadde forventa at det skulle verta ein 26. konsesjonsrunde i 2022, og for selskapa vil det som ligg i dei såkalla TFO-rundane vera viktigare.

Me som er glade i oljenæringa, skal stilla krav til oljenæringa. Me skal stilla krav om kutt, men me må òg ta ansvar, for den store utfordringa for norsk olje- og gassindustri er å sikra at dei som skal jobba i den næringa om 20, 30 og 40 år, no vel å ta ei utdanning som er relevant for ei framtid innanfor norsk olje- og gassnæring.

Terje Aasland (A) []: Debatten går mot slutten, og jeg skal prøve å ikke oppildne til ytterligere debatt. Jeg tror kanskje energi- og miljøkomiteen trenger å avrunde debatten på en måte.

Det er ingen tvil om at de store oppgavene i vår framtid ligger innenfor energi- og miljøområdet. Jeg sa i sted at disse fire årene kanskje er de viktigste i dette århundret med tanke på det vi nå skal gjennom. Og det er virkelig store oppgaver: Å kutte klimagassutslippene fram til 2050, bli klimanøytrale, kutte med 55 pst. til 2030. Vi skal kanskje skape 1 million nye jobber fram til 2050. Vi må øke eksporten fra fastlandsindustrien betydelig og forberede oss på at olje- og gassindustriens betydning i norsk økonomi avtar. Vi må også fram til 2030 kanskje etablere så mye som 40–50 nye TWh i kraftproduksjonen for å klare oppgavene med det grønne skiftet og legge til rette for ny verdiskaping.

Da er det et vesentlig ord som Ola Elvestuen tok opp, dette med samarbeid. Brede løsninger og forutsigbarhet er ganske vesentlig. Da bekymrer det meg at noen har ønske om å polarisere denne debatten – kanskje mer enn nødvendig, for jeg mener at det i utgangspunktet er en ganske stor og bred samling i midten. Men ytterpunktene, sånn de framstår i denne salen, er i ferd med å tiltrekke seg hverandre. Jeg har observert at det har oppstått nærmest et nytt kjærlighetsforhold mellom Fremskrittspartiet og Rødt. Det er ganske skremmende når – hva skal jeg si – nasjonalistiskkonsentrerte krefter opptrer så samlet som de gjør i denne debatten. Det synes jeg er skummelt, men jeg håper at de som er uavhengige av de to partiene, ennå kan stå sammen og fortsatt lage brede løsninger som bygger Norge videre, og som gjør oss i stand til å ta fatt på nye muligheter med et langt mer kraftfullt framtidsblikk enn de to partiene faktisk vitner om.

Historien vår viser jo at hadde vi valgt Fremskrittspartiets løsninger, hadde Norge vært fattigere. Hadde vi valgt Rødts løsninger, vet jeg knapt nok hvor vi hadde vært. Jeg kan vel avslutningsvis replisere til representanten Sofie Marhaug at hvis Rødts løsninger for kraftpolitikken hadde dannet grunnlaget for vekst og verdiskaping, eller hvis Røds politikk hadde skapt grunnlaget for hvordan en skal tiltrekke seg verdiskaping i Norge, hadde det ikke vært mye verdiskaping igjen i Norge, med den tilnærmingen som Rødt har i sine programmer.

Når vi skal løse de store framtidsoppgavene i tiden framover, håper jeg virkelig at vi samler oss om brede, gode løsninger som faktisk bygger muligheter og gjør at vi kan kutte klimagassutslipp, skape nye jobber, etablere ny kraftproduksjon og ikke minst tiltrekke oss investeringskraft i mange av de industribedriftene som vi er så glad i.

Presidenten: Representanten Marius Arion Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg skal forholde meg til parlamentarisk språk denne gangen, selv om jeg trodde jeg gjorde det i sted også. Det er litt interessant å se representanten Aasland si at han ikke vil polarisere, og så komme med en del karakteristikker av meningsmotstandere.

Det som er saken, er at man i stor grad har vært enige om hvor vi skal, men når vi er på feil vei, må vi endre kursen. Selv ikke et oljesmurt maskineri hjelper oss hvis vi går på skjær, og det er der vi er på vei hvis vi følger blindt etter Europa, med deres klima- og energipolitikk.

Det jeg egentlig kom for å si nå, var at vi er nødt til virkelig å få fortgang i løsninger for små og mellomstore bedrifter, restauranter og andre bedrifter som sliter. Så jeg håper at en strømstøttepakke til dem kommer så fort som mulig, for sånn det er nå, er husstrøm dyrere enn husleie for disse bedriftene.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har lyst til å snakke om en juvel i norsk miljøpolitikk, en juvel som kanskje ikke er så godt kjent, for den har vært veldig vellykket. På 1990-tallet og tidlig 2000-tall slet Norge med å innfri sine internasjonale forpliktelser om å kutte utslipp som førte til sur nedbør. SV fikk tidlig på 2000-tallet gjennomslag for å opprette det som i dag er kjent som NOx-fondet. Det er et samarbeid mellom regjeringen og næringslivet, hvor næringslivet forplikter seg til å kutte utslipp av nitrogenoksider som gir oss sur nedbør. Gulroten for dem er at så lenge de holder seg til avtalen og kutter utslippene i tråd med den, slipper de en NOx-avgift. Når jeg sier at dette er en juvel i norsk miljøpolitikk, er det fordi dette viste seg å fungere. Dette gjorde at Norge overoppfylte sine internasjonale forpliktelser om å kutte utslipp som førte til sur nedbør.

I budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene nå i høst har vi lagt grunnlaget for en ny juvel i norsk miljøpolitikk. SV har fått gjennomslag for at man skal se på en tilsvarende ordning for oljeselskapene når det gjelder å kutte utslipp av klimagasser. Regjeringen blir nå pålagt å utrede en klimaavtale mellom regjeringen og oljeselskapene som skal kutte utslippene. SV mener at oljeselskapene må ta det samme ansvaret som alle oss andre og kutte utslippene med 55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990. Gulroten vi tilbyr dem, er at de skal få slippe en økt CO2-avgift. De pengene skal de da i stedet kunne bruke selv til å sørge for kutt i utslippene av klimagasser fra oljeselskapene. Sånn kan vi få fart i klimakampen og arbeidet med å kutte utslippene.

Det gledelige er at oljeselskapene selv og næringslivet selv har bejublet denne ideen. Vi ser nå fram til at regjeringen raskt kommer i gang med dette arbeidet, sånn at vi neste år kan ha inngått en sånn avtale med oljeselskapene og sikre utslippskuttene framover.

Presidenten: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Grunnen til at vi er skeptiske til å fortsetje olje- og gassleiting, er nettopp det at Klimapanelet og IEA har sagt at no kan vi ikkje ta opp meir. Det er det som er bakgrunnen. Då må vi forhalde oss til den kunnskapen på ein ansvarleg måte. Dessutan er det sånn at før eller seinare blir det tomt, og viss vi skal fortsetje med den olje- og gassutvinninga vi held på med no, når skal dette flyet lande då? Vi må begynne å lande det, vi må begynne å ta vare på anna type verdiskaping. Møbelindustri, ferdigvareindustri – vi kan halde på med mykje som er god industri, utan at det nødvendigvis er direkte oljebasert.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Den norske stat vil tjene mellom 30 mrd. kr og 40 mrd. kr på å flå norske innbyggere på strømprisen. Så er det lansert et forlik her i dag der man skal bruke 6–7 mrd. kr og betale tilbake til norske husholdninger, først og fremst bostøtte og sosialhjelp.

Fremskrittspartiet har stilt spørsmål til departementet om hva dette vil bety for norske strømkunder. Hva vil det bety for norske familier å gå fra 50 pst. til 55 pst.? Vi får tilbakemelding om at det kan ikke departementet svare på. Jeg reagerer sterkt på det, og jeg forventer å få et svar fra statsråden etter mitt innlegg om hva dette faktisk vil bety. Det er oppsiktsvekkende hvis regjeringen har inngått en avtale uten å vite hva dette vil innebære.

Jeg registrerte at representanten Aasland var innom at det var et kjærlighetsforhold mellom Rødt og Fremskrittspartiet. Jeg kan forsikre om at det aldri vil være noen kjærlighet fra Fremskrittspartiet til kommunister, verken nå eller før – i motsetning til Arbeiderpartiet, som vel har mer å svare for når det gjelder akkurat det, historisk.

Så til nettleien: Vi har lest i mediene om innføringen av rushtidsavgift på strøm, og det Energi Norge sier om hva som ikke er mulig å få til i praksis. Jeg vet det har vært etterlyst et svar fra statsråden fra talerstolen om hvorvidt dette stemmer. Betyr det at Stortinget inviteres til å fatte et vedtak som ikke lar seg gjennomføre? Jeg vil gjerne ha en forsikring fra statsråden om at regjeringen faktisk kommer til å gjennomføre det og sørge for å stoppe det faktum at norske strømkunder skal bli straffet for å leve et helt normalt liv – dusje om morgenen, lage middag midt på dagen – og at man slutter å oppfordre befolkningen til å vaske klær midt på natten, som i verste fall kan være brannfarlig.

Jeg må si at jeg nå forventer at statsråden kommer på talerstolen og gjør rede for dette før denne debatten er over, for ellers ser jeg ikke helt hvordan vi skal kunne være med på å vedta noe som vi ikke har fått svar på hva vil bety for norske strømkunder.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: Rødts energipolitikk, som handler om å ta politisk kontroll og styring over kraften til beste for både norske husholdninger og industri, er faktisk god, gammeldags sosialdemokratisk politikk. At Arbeiderpartiet har forlatt denne politikken som de har stått for historisk, er trist, og særlig trist er det jo for Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets velgere. Hvis Arbeiderpartiet hadde ønsket seg mindre polarisering, kunne de ha samarbeidet med Rødt om å få politisk kontroll og styring, slik at vi får rimelige priser på kraft, både for norske husholdninger og for norsk industri. Og at Fremskrittspartiet legger seg tett på Rødts politikk – på Rødts sosialdemokratiske politikk, som jeg vil si at det er i denne saken, historisk og reelt sett – får stå for Fremskrittspartiets regning. At de blir sosialister i opposisjon, får stå for Fremskrittspartiets regning.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er ikke mitt ønske å forlenge en debatt som har pågått lenge, men når representanten Pollestad fra Senterpartiet kommer med det som helt klart er usannheter fra talerstolen, så må det rettes opp. Jeg har forståelse for at representanten Pollestad kanskje er fersk i finanskomiteen, men det er altså en blank løgn at vi i SV har brukt vesentlig mer oljepenger i vårt alternative budsjett. Tvert imot har vi hvert eneste år mens vi har vært i opposisjon, brukt mindre oljepenger enn den forrige regjeringen, og vi legger oss på samme nivå i år. Vi har også vist gjennom budsjettforlikene i høst at vi står ved at oljepengebruken bør ned, og at vi heller bør øke inntektene til fellesskapet gjennom mer omfordelende skattlegging. Hvis man derimot har lyst til å se oljepengebruk, kan man jo ta en titt på Senterpartiets siste alternative budsjetter, som har gode eksempler på sådant.

Når vi først snakker om pengebruk, tenker jeg at det er interessant å komme til et av de andre momentene i Pollestads innlegg, nemlig det forliket som ble inngått på Stortinget i fjor knyttet til oljeskatteregimet. Det er fortsatt komplett uforståelig for meg at stortingsflertallet der vedtok endringer i oljeskatteregimet som rent faktisk innebærer skattesubsidier til oljen på over 10 mrd. kr. Hvis man har lyst til å se bakgrunnen for at SV mener at norsk økonomi er blitt for oljeavhengig, kan man se det her. Det gir altså ingen mening at partier som ellers vil smykke seg med å være både ansvarlige og positive til markedskreftene, mener det er naturlig at staten går inn og gir skattekutt når oljeprisen faller. Her var Senterpartiet også blant dem som var ivrigst på å øke de subsidiene. Hva slags presedens er det stortingsflertallet mener man skaper ved at det når markedskreftene bidrar til å redusere inntjeningen for selskaper, er staten som skal stille opp? Det er også verdt å merke seg at oljeprisen, rimelig raskt i etterkant av forliket, kom markant opp igjen. Da burde man i praksis øke skatteregningen for å øke inntektene til fellesskapet, men viljen til skattekutt til inntjening for Aker BP og Equinor var langt større enn den har vært for å øke inntjeningen tilbake til fellesskapet når oljeprisen øker.

Liv Kari Eskeland (H) []: I dag kunne me vakna opp til ei veldig hyggeleg kunngjering til morgonkaffien. Enova kunne melda at dei hadde tildeling på tre spennande hydrogenprosjekt godt fordelte over heile landet – med forskjellige teknologiar, og der storskala både grøn og blå hydrogen var på tapetet.

Dette er ei flott oppfølging av Solberg-regjeringas hydrogenstrategi. Det støttar opp om industrien, om dei maritime næringane og våre naturgjevne fortrinn, som er gass og fornybar energi, f.eks. vasskraft. Hydrogen er eit veldig godt eksempel på korleis me kan byggja vidare på denne kompetansen som me no har opparbeidd oss, samtidig som me utviklar nye område der ein kan skapa verdiar, norske jobbar og teknologi som bidreg til utsleppsreduksjon globalt.

At me no får på plass denne hydrogenproduksjonen i Noreg, har vore viktig for Høgre. Difor la me fram både hydrogenstrategi og vegkart då me sat i regjering. Eg hadde kanskje forventa, med den retorikken som regjeringspartia har brukt i valkampen, at det skulle koma litt ny politikk på området då budsjettet no vart lagt fram, men det har me ikkje sett – og eg heldt på å seia heldigvis, for det var ein periode det var mykje snakk om det statlege hydrogenselskapet. Den tilnærminga har me høyrt lite om i det siste, og godt er det. Staten skal vera tilretteleggjar, bidra til verkemiddelapparatet og vera ein pådrivar for offentlege innkjøp. Resten kan våre innovative og dyktige klynger ta seg av. Det har dagen i dag vist.

Terje Aasland (A) []: Jeg vil bare kort takke for en god og spennende debatt. Så må jeg understreke at det kjærlighetsforholdet som er etablert mellom Fremskrittspartiet og Rødt, har forsterket seg gjennom denne debatten. Jeg tror ikke det blir noe brudd der med det første, slik de på hver sin måte plasserer seg under fanen «uansvarlighet» i politisk framtoning. For det er faktisk sånn når en så til de grader ikke vedkjenner seg det ansvaret de har hatt opp gjennom tiden, og ikke minst i syv av de siste åtte årene som leder av Olje- og energidepartementet. Hvorfor ble det ikke gjort noen tiltak for å hindre markedet i å fungere? Hvorfor ble det ikke gjort noen tiltak for å kutte begrensningene i utenlandskablene? Hvorfor ble det ikke gjort andre reguleringer da Fremskrittspartiet satt i Olje- og energidepartementet? Jo, fordi de ønsket – og ønsker – nettopp det som nå skjer. De har heiet på mer marked, flere kabler og enda mindre kontroll over situasjonen i norsk energiforsyning. Det er realiteten.

Og når representanten Listhaug utfordrer olje- og energiministeren: Den pakken er på 1,1 mrd. kr, og den saken skal vi behandle senere i dag.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) []: Til representanten Aaslands innlegg akkurat nå kan det vel legges til at det var bred enighet om alle de energipolitiske valg som ble fattet under den forrige regjeringen også, så fremstillingen hans er ikke helt korrekt.

Når det gjelder kjærlighet, er kjærlighetens veier uransakelige, så jeg skal ikke gå inn i det, men vi kan jo dvele over det i vårt lønnkammer.

Jeg er interessert i å høre statsrådens svar på det spørsmålet representanten Listhaug stilte. Er det slik at Stortinget nå blir invitert til å fatte et vedtak som ikke lar seg gjennomføre når det gjelder innføring av ny nettleieordning?

Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når eg høyrer leiaren i energi- og miljøkomiteen, Terje Aasland, omtale andre parti, synest eg det kan vere ein fordel å ha respekt for andre sine meiningar. Han omtalar det som useriøst at vi vil bruke nokre av dei 30–40 mrd. kr som staten tek inn på grunn av skyhøge ekstrainntekter, når Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV berre vil bruke nokre fåtals milliardar, 6, 7 eller 8 milliardar. Å omtale det som useriøst er ganske spesielt. Då får han berre bruke retorikken slik han vil.

Eg vil framleis framheve det spørsmålet eg hadde til statsråden i stad, om kva som er differansen mellom 50 og 55 pst. i kutta over 70 øre i dei forskjellige fraksjonane. Statsråden er i salen, og eg forventar at vi får eit svar. Det er eit lovforslag, og då må vi ha alt på plass.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er sånn at i starten av eit forhold kan det av og til vera litt problematisk med kommunikasjonen. Difor vil eg knyta ein kommentar til det angrepet som eg fekk frå Kaski, og som eg sjølv hadde løyst ut. Det er heilt rett at SV sin oljepengebruk er lik det som regjeringa hadde lagt opp til. Det eg peikte på, var at ein hentar inn 50 mrd. kr meir i auka avgifter og skattar frå olje- og gassnæringa. Det er eit faktum som eg trur SV lever veldig godt med. På same måten gjeld det petroleumsskattepakka. Eg trur òg Senterpartiet og SV lever godt med at akkurat den saka er me einige om å vera ueinige om, som ein seier i denne typen forhold.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg merket meg at representanten Aasland kalte det for uansvarlig å ville hjelpe folk som nå er i en forferdelig vanskelig situasjon – folk som har problemer med å betale regningene sine, folk som nå sitter og er bekymret for jula, for om de skal ha råd til å kjøpe mat, for om de skal ha råd til å kjøpe julepresanger, og for om de skal ha råd til å samle familien, i den grad det går an i denne koronasituasjonen.

Det som er uansvarlig, er den situasjonen som mange norske husholdninger er i nå. Det er skyhøye strømpriser. Representanten snakker om da Fremskrittspartiet var med og styrte. Prisene var ikke i nærheten av det nivået som vi ser på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt. Og da er spørsmålet: Hva gjør man med det? Handlingslammelse er det beste ordet jeg kan komme på, og vi ser nå at det er smuler som gis, mens staten kommer til å tjene seg søkkrik. Matvareprisene stiger, drivstoffprisene er skyhøye, og som om ikke det er nok, skal staten håve inn enda mer i avgifter der også neste år. Vi har hatt et rentehopp, som også vil svi i lommebøkene til mange norske familier. Vi må jo konstatere at det er vanlige folks tur til å bli flådd som er resultatet av den nye regjeringen.

Jeg registrerer at statsråden endelig har bedt om ordet. Da er det to ting som er viktig å få svar på. Kan statsråden garantere at innføringen av rushtidsavgift på strøm fra 1. januar blir utsatt? Det andre er: Hva betyr det for en vanlig husholdning at man går fra 50 til 55 pst.? De aller fleste i dette landet mottar ikke bostøtte. Heldigvis har heller ikke de aller fleste behov for sosialhjelp. Spørsmålet er: Hva betyr dette for helt vanlige familier, utover det forslaget som regjeringen allerede har kommet med?

Og til representanten Aasland: Ja, vi har fått med oss at det er snakk om 1,1 mrd. kr. Mye av dette går til sosialhjelp og bostøtte. Men spørsmålet er: Hva er igjen til vanlige norske husholdninger?

Presidenten: Presidenten antyder forsiktig at det meste i denne debatten kanskje snart er sagt.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg deler for så vidt oppfatningen til presidenten om at det meste kanskje er sagt. Dessuten er det vel slik at vi fortsatt er på budsjettdebatten, og at vi vel skal diskutere lovproposisjonen etter at energi- og miljøkomiteen har avgitt sin innstilling senere i dag. Men jeg svarer gjerne på spørsmål fra Stortingets talerstol.

Regjeringen foreslår at for månedene desember, januar, februar og mars skal vi dekke 50 pst. av strømregningen til vanlige folk når kraftprisen overstiger 70 øre. Det er et forslag som gjør at vi følger husholdningene hele veien. Hvis strømprisene går opp, får husholdningene mer, og hvis de mot formodning går ned, ut fra det vi tror vil skje akkurat nå, vil de jo få mindre. Så det å øke fra 50 til 55 pst. betyr akkurat det, at man øker støttegraden, fra å dekke halvparten av regningen til å dekke 55 pst. av regningen. Men det nøyaktige beløpet vil jo variere ut fra både strømforbruket og ikke minst kraftprisen i det aktuelle prisområdet man bor i.

Så tror jeg at vi kan komme tilbake igjen til denne debatten når energi- og miljøkomiteen faktisk har avgitt sin innstilling. Da er det også lettere for både statsråd og Stortinget å forholde seg til det som er fakta i diskusjonen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Siden det meste er sagt, og siden jeg ikke ønsker å være møteplager, skal jeg unngå å kommentere det faktum at det er en del partier her som konkurrerer i å være mot ny kraftproduksjon, men samtidig er for lave, stabile strømpriser i framtiden. Det er et regnestykke som ikke går opp dersom vi faktisk skal oppnå klimamålene.

Jeg vil også nevne at jeg synes det er urovekkende at vi i løpet av debatten ikke får et klart svar fra regjeringen knyttet til hybride kabler og havvind. De sier at det kommer, men det er åpenbart stor splittelse internt i regjeringen, som gjør at vi er bekymret for at man ikke får en lønnsom utvikling av havvind i den skalaen som man kan få, og som veldig store selskaper er klare og beredt til å gå i gang med.

Men det jeg kom opp for å si, er at Høyre ønsker å støtte forslag nr. 8 i innstillingen, og at vi kan merke oss det, og så skal jeg unngå å forlenge møtet videre.

Presidenten: Representanten Sylvi Listhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg skulle jo ønske jeg slapp å ta ordet enda en gang, men grunnen til at jeg gjør det, er at vi ikke fikk svar på hva som skjer med nettleien fra 1. januar. Spørsmålet er: Blir den utsatt, eller blir den ikke utsatt? Vi leser i media hva Energi Norge sier, og vi vil gjerne ha en garanti fra statsråden om at det faktisk blir fulgt opp, og at vi ikke innfører rushtidsavgift på strøm.

Når det gjelder beregninger, har Fremskrittspartiet sendt spørsmål, som vi ønsker svar på, om hva 55 pst. vil ha å si. Jeg håper at statsråden nå setter embetsverket i sving, slik at vi kan få svar på disse spørsmålene til vi skal diskutere denne saken senere i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg skal gjøre det veldig kort. Jeg svarte for så vidt på spørsmålet om hva det vil si. Man får altså dekket 55 pst., hvis man øker fra 50 til 55 pst., over det som er en kraftpris på 70 øre, oppad til 5 000 kWt. Det er ikke så vanskelig å forstå, vil jeg anta.

Så vil jeg til slutt si at det vi diskuterer i denne salen akkurat nå, er innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 og kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementets områder, og jeg vil ikke kommentere en innstilling som energi- og miljøkomiteen ikke har kommet med. Det får vi komme tilbake til når den saken skal diskuteres i salen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 19, 20 og 21.

Sakene nr. 22–24 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel