Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten [13:28:10]: Stortinget går til votering og starter med sakene nr. 7–9 fra torsdag 5. januar, dagsorden nr. 38.

Votering i sak nr. 7, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Seher Aydar om å sikre ungdom helserettigheter gjennom å utvide egenandelsfritaket (Innst. 136 S (2022–2023), jf. Dokument 8:267 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 5. januar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 2, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 3, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, slik at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 135 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.28.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at barns fritak fra egenandeler i helsetjenesten utvides til å omfatte aldersgruppen 16 til 18 år.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 133 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.29.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende med ei vurdering av utvida fritak frå eigendelar i helsetenesta for aldersgruppa 16-18 år i statsbudsjettet for 2024.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 127 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.30.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:267 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Seher Aydar om å sikre ungdom helserettigheter gjennom å utvide egenandelsfritaket – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 131 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.30.54)

Votering i sak nr. 8, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori og et styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens (Innst. 135 S (2022–2023), jf. Dokument 8:276 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 5. januar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 4, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag for Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori når den igangsatte utredningen om et tredje juridisk kjønn foreligger.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 136 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.31.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens, slik at dette også ivaretar personer med ikke-binær kjønnsidentitet, med sikte på å styrke tilbudet og rettighetene til den enkelte og desentralisere tilbudet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens av 2020 blir fulgt opp i alle helseregioner, med sikte på å styrke og desentralisere helsetilbudet til alle mennesker med kjønnsinkongruens og gi det samme grunntilbudet i hele landet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse på kjønnsinkongruens, slik at disse kan tilby helsehjelp i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 135 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.32.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:276 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori og et styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 136 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.32.40)

Votering i sak nr. 9, debattert 5. januar 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup om en mer sirkulær økonomi (Innst. 124 S (2022–2023), jf. Dokument 8:254 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 5. januar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 38 forslag. Det er

forslagene nr. 1–7, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 8 og 9, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 10–13, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 14, fra Ola Elvestuen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 15, fra Ola Elvestuen på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 16–19, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 20–23, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 24, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 25–27, fra Ola Elvestuen på vegne av Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 28–35, fra Ola Elvestuen på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 36, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 37 og 38, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 37 og 38, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen til null på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, sports- og turutstyr, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som trengs til reparasjonen.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter på byggeplasser.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 153 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utvikle sirkulærøkonomiske insentiver, herunder utvikle mandatet til ENOVA til å involvere sirkulærøkonomiske tiltak, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslaget fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 153 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 28–35, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et gjenvinningsmål for kritiske råmaterialer, støttet av deponiforbud for kritiske råmaterialer og tiltak for å utvikle og ta i bruk ny gjenvinningsteknologi.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre anskaffelsesforskriften slik at det presiseres at miljø skal vektes minimum 30 pst. i offentlige anbud der det er relevant.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i regelverket for dokumentavgiften med formål om å styrke den økonomiske verdien av å bevare framfor å rive eksisterende bygg.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige tiltakshavere har en strategi for gjenbruk av bygningskomponenter i sine rehabiliterings- og nybyggsprosjekter.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede strategien for sirkulærøkonomi, om å utarbeide en helhetlig plan med tydelige målsettinger og tilhørende virkemidler for kraftig økt gjenbruk og rehabilitering av bygg framfor riving og nybygg.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide produktforskriftens kapittel 2b til å inkludere flere unødvendige plastprodukter med høy forsøplingsrisiko.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en utvidet produsentansvarsordning for plastutstyr brukt innenfor fiskeri, oppdrett og landbruk, inkludert finansieringsansvar for opprydningsarbeid, og sette mål for materialgjenvinning.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en utvidet produsentansvarsordning for landbruksplast og sette et mål for materialgjenvinning. Ordningen bør og sette krav til næringsaktører om å finansiere opprydning av plastprodukter på avveie fra egen drift.»

Votering:

Forslagene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 148 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25–27, fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge frem en handlingsplan gjennom en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal redusere matsvinn med 30 pst. innen 2025 og 59 pst. innen 2030.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes et forskningsprogram for sirkulære kritiske mineraler under grønn plattform, som kartlegger verdikjeden og mulighetsrommet for sirkulærøkonomi til å dekke behovet for kritiske mineraler til det grønne skiftet, og støtter forskning på innovative sirkulære mineralløsninger.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for statlige virksomheter og aktører at bygninger ikke skal rives for å bygge nye når rehabilitering er mulig.»

Votering:

Forslagene fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 146 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.36.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en innføre en avgift på jomfruelige materialer, for å gjøre det mer lønnsomt for innkjøpere i bedrifter å etterspørre produkter med høyt innhold av resirkulerte råvarer i anbudsprosesser.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 140 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.36.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20–23, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avfallsforskriften kan brukes som et verktøy for å redusere materialfotavtrykket og reduksjon av jomfruelige råvarer, gjennom aktiv stimulering av teknologiutvikling og mer målrettet gjenvinning.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at minst 75 pst. av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, og starte innføringen av krav om materialgjenvinning. Regjeringen bes vurdere hvor høyt materialgjenvinningskravet bør være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste produsentansvaret for alle engangs plastprodukter.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å følge flere land i å innføre deponiavgifter for restmasser fra mineralnæring og et forbud mot sjø-deponi for mineralavfall og andre miljøskadelige deponimetoder som også umuliggjør utnyttelse av masser.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 135 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16, 17 og 19, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding innen utgangen av 2024 med svar på hvordan vi skal nå et mål om å redusere Norges fotavtrykk til nivåer innenfor planetens tålegrenser.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre utredningsinstruksen og tilhørende veileder til å inneholde krav om å vurdere fotavtrykk på natur og klima i alle statlige tiltak og utredninger.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot deponering av sjeldne jordarter og mineraler.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 133 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram forslag til hvordan skatte- og avgiftssystemet kan bidra til en helhetlig sirkulærøkonomisk omstilling av samfunnet og reduksjon av vårt fotavtrykk.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 100 mot 67 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass innen 2026.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 125 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035, og lage en plan for å nå dette målet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 112 mot 55 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–13, fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge og innføre krav om at gjenvinningsbransjen gjenvinner sjeldne jordarter og mineraler.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen melde fra til Stortinget når en rapporteringsplikt for uttak av mineralske masser i bygge- og anleggsprosjekt kan bli innført.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at offentlige tiltakshavere har en strategi for ombrukte bygningskomponenter i sine rehabiliterings- og nybyggsprosjekter.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til miljøavtaler med relevante bransjeaktører for å redusere engangsplastprodukter som eksempelvis drikkebegre og matbeholdere.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 110 mot 57 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at avfallsdefinisjonene i forurensningsloven harmoniseres med EUs regelverk, slik at definisjonene ikke skiller mellom husholdningsavfall og næringsavfall som omfattes av samme kategori.»

Høyre varslet under debatten at de går ut av forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 141 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.39.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at flere offentlige innkjøpere stiller krav om innblanding av resirkulerte ressurser i produkter som anskaffes.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 104 mot 62 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.39.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen håndheve deponiforbudet strengere, herunder gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for fraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte innføringen av krav til materialgjenvinning av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall. Regjeringen bes vurdere hvor høyt kravet om materialgjenvinning settes, og melde tilbake til Stortinget senest i revidert budsjett 2023.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg og boligbygg fra 2024.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunne og fornybare materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden av, og områder for, innfasing og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innenfor EØS-regelverket vurdere å innføre energikrav for rehabilitering for å stimulere til økt bruk av gjenbruk av bygningsmassen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale måltall og framdriftsplaner for sirkularitet for hele økonomien.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift og fase inn krav til bruk av resirkulert materiale i all drikkevareemballasje.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 70 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.39.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle bransjer og næringer, å innhente oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller, og etablere flere treparts bransjeprogrammer.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land.

Stortinget ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå relevant regelverk og utarbeide en tverrsektoriell strategi for massehåndtering i samarbeid med bygge- og anleggsnæringen.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for etableringen av en digital markedsplass for overskuddsmasser, etter modell fra Bærum ressursbank.

Presidenten: Det voteres over II.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 152 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.40.16)

Presidenten: Det voteres over I samt III–VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 12. januar 2023

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 39.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 12. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Bjørnar Moxnes om endring i § 75 og ny § 79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget), Grunnlovsforslag fra Erlend Wiborg om ny § 85 a (om innbyggerinitierte folkeavstemninger) og Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger) (Innst. 114 S (2022–2023), jf. Dokument 12:1 (2018–2019), Dokument 12:17 (2019–2020) og Dokument 12:24 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Audun Lysbakken på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
forslag nr. 2, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 3 og 4, fra Carl I. Hagen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Dokument 12:17 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Erlend Wiborg om ny § 85 a (om innbyggerinitierte folkeavstemninger) – bifalles.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 146 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.41.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Dokument 12:24 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger) – alternativ 1 – bifalles.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 146 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.41.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Dokument 12:1 (2018–2019) – Grunnlovsforslag fra Bjørnar Moxnes om endring i § 75 og ny § 79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget) – alternativ 1 – bifalles.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 115 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.42.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Dokument 12:24 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger) – alternativ 3 – bifalles.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 124 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.42.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:1 (2018–2019) – Grunnlovsforslag fra Bjørnar Moxnes om endring i § 75 og ny § 79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget) – begge alternativer – bifalles ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 138 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.43.03)

Presidenten: Som følge av voteringen over mindretallsforslag nr. 3 bortfaller voteringen over II.

Videre var innstilt:

III

Dokument 12:24 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger) – samtlige alternativer – bifalles ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 144 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.43.31)

Votering i sak nr. 3, debattert 12. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk, Terje Breivik og Solveig Schytz om endring i § 2, § 4, § 9, § 16, § 44, § 99 og tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) (Innst. 142 S (2022–2023), jf. Dokument 12:5 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Kathy Lie satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Dokument 12:5 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk, Terje Breivik og Solveig Schytz om endring i § 2, § 4, § 9, § 16, § 44, § 99 og tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) – bifalles.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 136 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.44.39)

Presidenten: Som følge av voteringen over mindretallsforslag nr. 1 bortfaller votering over tilrådingen.

Votering i sak nr. 4, debattert 12. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Solveig Horne og Terje Halleland om opphevelse av § 117 (om opphevelse av odels- og åsetesretten) (Innst. 143 S (2022–2023), jf. Dokument 12:7 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Dokument 12:7 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Solveig Horne og Terje Halleland om opphevelse av § 117 (om opphevelse av odels- og åsetesretten) – bifalles.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 140 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.45.18)

Presidenten: Som følge av voteringen over mindretallsforslag nr. 1 bortfaller votering over tilrådingen.

Votering i sak nr. 5, debattert 12. januar 2023

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om endring i § 68 (om at Stortinget trer sammen tidligere) (Innst. 144 S (2022–2023), jf. Dokument 12:14 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Dokument 12:14 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om endring i § 68 (om at Stortinget trer sammen tidligere) – alternativ 1 – vert vedteke.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 134 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.45.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:14 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om endring i § 68 (om at Stortinget trer sammen tidligere) – alle alternativ – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 135 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.46.33)

Votering i sak nr. 6, debattert 12. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsframlegg frå Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen og Emilie Enger Mehl om endring i § 120 a (om pengeeining) (Innst. 115 S (2022–2023), jf. Dokument 12:19 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Nils T. Bjørke satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Dokument 12:19 (2019–2020) – Grunnlovsframlegg frå Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen og Emilie Enger Mehl om endring i § 120 a I (om pengeeining) – alternativ 1 – bifalles.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 116 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.47.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:19 (2019–2020) – Grunnlovsframlegg frå Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen og Emilie Enger Mehl om endring i § 120 a (om pengeeining) – samtlige alternativer – bifalles ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 117 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.47.43)

Votering i sak nr. 7, debattert 12. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Svein Harberg, Silje Hjemdal, Freddy André Øvstegård, Geir Jørgen Bekkevold, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om opphevelse av § 116 første punktum (bestemmelsen om Opplysningsvesenets fond) (Innst. 116 S (2022–2023), jf. Dokument 12:29 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:29 (2019–2020) – Grunnlovsforslag fra Svein Harberg, Silje Hjemdal, Freddy André Øvstegård, Geir Jørgen Bekkevold, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om opphevelse av § 116 første punktum (bestemmelsen om Opplysningsvesenets fond) – bifalles.

Grunnlovsforslaget hadde følgende ordlyd:

«§ 116 første punktum oppheves.

Nåværende § 116 annet punktum blir første punktum.»

Presidenten: Presidenten vil la voteringen skje ved navneopprop.

Oppropet startet med representant nr. 2, fra Hedmark.

De som stemmer for innstillingen, svarer ja, og de som stemmer mot innstillingen, svarer nei. Presidenten har grunn til å anta at innstillingen er enstemmig, og at alle representantene dermed svarer ja.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt med 167 stemmer.

De 167 representantene som stemte for forslaget, var:

Per Martin Sandtrøen, Lise Selnes, Margrethe Haarr, Anna Molberg, Even Eriksen, Tor André Johnsen, Erna Solberg, Odd Harald Hovland, Helge André Njåstad, Ove Trellevik, Benjamin Jakobsen, Nils T. Bjørke, Audun Lysbakken, Peter Frølich, Linda Monsen Merkesdal, Sigbjørn Framnes, Liv Kari Eskeland, Sofie Marhaug, Hans Inge Myrvold, Lubna Boby Jaffery, Ane Breivik, Sylvi Listhaug, Per Vidar Kjølmoen, Jenny Klinge, Helge Orten, Frank Edvard Sve, Åse Kristin Ask Bakke, Geir Inge Lien, Birgit Oline Kjerstad, Mona Nilsen, Siv Mossleth, Bård Ludvig Thorheim, Sigurd Myrvoll, Dagfinn Henrik Olsen, Willfred Nordlund, Karianne B. Bråthen, Mona Fagerås, Geir Jørgensen, Rigmor Aasrud, Aud Hove, Rune Støstad, Kari-Anne Jønnes, Bengt Fasteraune, Carl I. Hagen, Ine Eriksen Søreide, Agnes Nærland Viljugrein, Cato Brunvand Ellingsen, Nikolai Astrup, Trine Lise Sundnes, Guri Melby, Lan Marie Nguyen Berg, Bjørnar Moxnes, Heidi Nordby Lunde, Frode Jacobsen, Marian Hussein, Christian Tybring-Gjedde, Mudassar Kapur, Siri Gåsemyr Staalesen, Rasmus Hansson, Seher Aydar, Andreas Sjalg Unneland, Mathilde Tybring-Gjedde, Grunde Almeland, Irene Heng Lauvsnes, Hadia Tajik, Roy Steffensen, Modolf Haraldseid, Torstein Tvedt Solberg, Geir Pollestad, Olaug Vervik Bollestad, Terje Halleland, Margret Hagerup, Tove Elise Madland, Ingrid Fiskaa, Lisa Marie Ness Klungland, Aleksander Stokkebø, Mímir Kristjánsson, Erling Sande, Torbjørn Vereide, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Lene Vågslid, Åslaug Sem-Jacobsen, Mahmoud Farahmand, Jone Blikra, Bård Hoksrud, Tobias Drevland Lund, Cecilie Myrseth, Ivar B. Prestbakmo, Per-Willy Amundsen, Erlend Svardal Bøe, Nils-Ole Foshaug, Torgeir Knag Fylkesnes, Terje Sørvik, Marit Arnstad, May Britt Lagesen, Per Olav Tyldum, André N. Skjelstad, Steinar Krogstad, Guro Angell Gimse, Heidi Greni, Jorodd Asphjell, Lars Haltbrekken, Sivert Bjørnstad, Kirsti Leirtrø, Mari Holm Lønseth, Maren Grøthe, Hege Bae Nyholt, Maria Aasen-Svensrud, Erlend Larsen, Truls Vasvik, Morten Stordalen, Lene Westgaard-Halle, Kathrine Kleveland, Grete Wold, Elise Waagen, Ingjerd Schou, Stein Erik Lauvås, Ole André Myhrvold, Erlend Wiborg, Tage Pettersen, Solveig Vitanza, Kjerstin Wøyen Funderud, Freddy André Øvstegård, Tellef Inge Mørland, Svein Harberg, Gro-Anita Mykjåland, Marius Arion Nilsen, Ingunn Foss, Ahmed Lindov, Kjell Ingolf Ropstad, Gisle Meininger Saudland, Eivind Drivenes, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Jan Tore Sanner, Anita Patel, Tone Wilhelmsen Trøen, Tuva Moflag, Hans Andreas Limi, Else Marie Rødby, Henrik Asheim, Åsmund Aukrust, Abid Raja, Kirsti Bergstø, Anne Kristine Linnestad, Mani Hussaini, Himanshu Gulati, Signe Bakke Sølberg, Turid Kristensen, Haakon Skramstad, Ragnhild Male Hartviksen, Marie Sneve Martinussen, Hårek Elvenes, Masud Gharahkhani, Trond Helleland, Per Olaf Lundteigen, Lise Christoffersen, Morten Wold, Kristin Ørmen Johnsen, Even A. Røed, Kathy Lie, Runar Sjåstad, Geir Adelsten Iversen, Marianne Sivertsen Næss, Irene Ojala, Bengt Rune Strifeldt og Nils Kristen Sandtrøen.

Følgende 2 representanter var fraværende:

Dag-Inge Ulstein (forf.) og Ola Elvestuen.

Presidenten: Innstillingen har oppnådd det grunnlovsmessige flertall og er dermed vedtatt.

Votering i sak nr. 8, debattert 12. januar 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsframlegg frå Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Nils T. Bjørke om endring i § 75 eller § 120 a (grunnlovfesting av Noregs Banks representantskap) (Innst. 145 S (2022–2023), jf. Dokument 12:30 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Nils T. Bjørke satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Dokument 12:30 (2019–2020) – Grunnlovsframlegg frå Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Nils T. Bjørke om endring i § 75 eller § 120 a (grunnlovfesting av Noregs Banks representantskap – alternativ 2 – bifalles.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 116 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.55.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:30 (2019–2020) – Grunnlovsframlegg frå Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Nils T. Bjørke om endring i § 75 eller § 120 a (grunnlovfesting av Noregs Banks representantskap – samtlige alternativer – bifalles ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 117 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.56.32)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 12. januar 2023

Voteringer