Stortinget - Møte torsdag den 12. januar 2023

Dato: 12.01.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 145 S (2022–2023), jf. Dokument 12:30 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [13:09:14]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsframlegg frå Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Nils T. Bjørke om endring i § 75 eller § 120 a (grunnlovfesting av Noregs Banks representantskap) (Innst. 145 S (2022–2023), jf. Dokument 12:30 (2019–2020))

Talere

Lubna Boby Jaffery (A) [] (ordfører for saken): Dette forslaget er fremmet av flere representanter fra Senterpartiet og omhandler Grunnloven § 75 eller § 120 a. Det handler om å grunnlovfeste Norges Banks representantskap.

Komiteen er delt i et mindretall, som ønsker å bifalle forslaget, og et klart flertall, som ikke ønsker å bifalle forslaget. Det ligger derfor ikke an til å bli noe grunnlovfesting av representantskapet i denne omgang.

Arbeiderpartiet tilhører komiteens flertall, og jeg vil gjøre rede for flertallets syn. Jeg regner med at mindretallet vil gjøre rede for sine synspunkter senere i debatten.

Det er en samlet komité som mener at representantskapet er en viktig del av det samlede tilsynet med pengestellet i riket og virksomheten i Norges Bank. Forslagsstillerne vil ha en grunnlovsparagraf som er dekkende for tilsynet i dag, og de er opptatt av å beskytte representantskapets mulighet til å drive tilsyn.

Vi i Arbeiderpartiet har også her stilt oss selv spørsmål om det er et behov for denne grunnlovfestingen. Også her har vi kommet fram til at svaret er nei. Det er en konklusjon vi deler med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i komiteen. Vi mener at dagens sentralbanklov gir en god regulering av Norges Bank. Vi ser rett og slett ikke at en grunnlovfesting ytterligere vil forsterke denne rollen, som er så klart definert i lovverket.

Forslagsstillerne har også vist til at representantskapet har mye til felles med Riksrevisjonen og Sivilombudet, som er grunnlovfestet. Flertallet mener at Norges Banks representantskap skiller seg såpass mye fra Riksrevisjonen og Sivilombudet i både mandat, historikk og omfang at det derfor ikke er relevant å se hen til at disse er grunnlovfestet.

Jeg vil avslutningsvis takke komiteen for et godt samarbeid om saken.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Sidan eg er den einaste av dei som fremja saka, som sit att på Stortinget, har eg trong for å grunngje kvifor dette er eit viktig framlegg. Eg meiner at tilsynsrolla til Noregs Banks representantskap har ein rettmessig plass i Grunnlova av di representantskapet har ei prinsipiell rolle som tilsynsorgan på vegner av Stortinget. Det er ikkje storleiken på representantskapet, men tilsynsoppgåva som gjer ei grunnlovfesting naturleg. Tilsynsoppgåva til Noregs Banks representantskap er eit verkemiddel i Stortingets kontroll.

Noregs Banks representantskap er valt av og fører kontroll på vegner av Stortinget. Representantskapet har i stor grad same rolle og funksjon som Riksrevisjonen og Sivilombodet, som er omtala i Grunnlova. Noregs Banks representantskap har heilt sidan 1816 bestått av medlemer valde av Stortinget. Hovudstyret og representantskapet er dei leiande organa i banken. Samstundes er representantskapet ein vedvarande del av Stortingets oppsyn med pengestellet i riket.

Ein samla finanskomité la i handsaminga av ny sentralbanklov vekt på kor viktig den demokratiske kontrollen er. Rolla til representantskapet gjer at Riksrevisjonen ikkje treng å byggja opp eit eige kontrollapparat på dette området. Difor vil ei grunnlovfesting av kontrollfunksjonen til representantskapet utvikla Grunnlova mot å gje eit meir presist oversyn over dei stortingsorgana som inngår i kontrollfunksjonen til Stortinget, og over tid verna om oppgåvene til representantskapet på vegner av Stortinget. Ei grunnlovsendring no vil syta for å unngå lovendringar og praksis som kan vera til hinder for eit effektivt tilsyn med Noregs Bank for representantskapet.

Eg tykkjer ikkje fleirtalet har drøfta desse prinsipielle argumenta godt nok når innstillinga går inn for ikkje å støtta framlegget. Difor set eg stor pris på støtta frå SV og Raudt i saka og vonar fleire i salen vil sjå kvifor framlegget er viktig.

Med dette vil eg ta opp forslaget.

Presidenten []: Dermed har representanten Nils T. Bjørke tatt opp det forslaget han refererte til.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg skal fatte meg i korthet, for jeg slutter meg til det representanten Bjørke har sagt, som er en god begrunnelse for forslaget. La meg bare understreke at dette kunne vært et naturlig tidspunkt for Stortinget å grunnlovfeste representantskapet, nettopp fordi vi har bak oss en behandling av ny sentralbanklov hvor det var en stor diskusjon om dette. Det var en debatt om representantskapet skulle avskaffes, men hvor Stortinget istedenfor bestemte seg for å videreføre det.

Vi har også hatt et godt eksempel på – gjennom en stor debatt som alle her husker – at representantskapet fortsatt spiller en viktig politisk rolle og nettopp kan ha en viktig rolle å spille når det gjelder Stortingets ansvar for kontroll og tilsyn.

Vi har en sentralbanklov i Norge som gir Norges Bank stor grad av selvstendighet til å fatte vedtak om det som jo til syvende og sist likevel er politiske beslutninger med politiske konsekvenser. Da er det også naturlig å kombinere det med en sterk understreking av den politiske kontrollen som er der i siste instans, og Stortingets ansvar for å føre kontroll og tilsyn. Dette forslaget ville både kunne være en konstitusjonell stadfesting av det vi nå har bestemt oss for å videreføre, og det vil også – som representanten Bjørke var inne på – gjøre Grunnloven mer presis når det gjelder å gi et oversyn over Stortingets ulike kontrollfunksjoner og eksterne organer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel