Bård Ludvig Thorheim (H) [11:45:43]: Med presidentens tillatelse vil jeg kort kommentere det som ble sagt i forrige sak, siden de to sakene henger sammen, om at Høyre taler med to tunger om Melkøya. Det medfører ikke riktighet. Vi er for elektrifisering av Melkøya, vi er også for mer kraftproduksjon i det prisområdet, men det er ikke noe ultimatum som settes. Vi ser at havvind kan være en viktig løsning her – i motsetning til forrige interpellant, som tydeligvis ikke var opplyst om at NVE jobber nettopp med å identifisere områder for havvind også i NO4, noe også Equinor har sagt rett ut at de kommer til å se nøye på.

Så over til interpellasjonen: Situasjonen er at eksempelvis i Porsanger får man nei til kveiteoppdrett. I Lofoten står et planlagt smoltanlegg i stampe. Statnett sier at strømmen er reservert, selv om det er modne prosjekter. Den samme beskjeden får næringslivet vårt på Senja, i Vesterålen og i Salten.

Det er to utfordringer det alle steder pekes på som bakgrunn for avslagene, og det er kraft og nett. I et skriftlig spørsmål til statsråden forleden spurte jeg om kraftsituasjonen i Nord-Norge bekymrer statsråden. I svaret ble jeg henvist til en utdatert analyse fra Statnett som sa at kraftbalansen vil bli noe svakere fram mot 2040. Realiteten er at både Statnett og andre har oppdatert sine analyser og mener det vil kunne gå mot både kraft- og effektunderskudd i det nordligste prisområdet allerede om noen få år, og før 2030. La oss derfor være enige om at situasjonen er alvorlig.

Både transmisjonsnettet og regionalnettet er dårlig utbygd i Nord-Norge. Det legger store begrensninger på den industriutviklingen som i utgangspunktet er historisk god akkurat nå. Nord-Norge har komparative fortrinn for å levere på etterspørselen som det grønne skiftet skaper i Europa, enten det gjelder batterier, hydrogen, foredling av mineraler og metaller eller bærekraftig og sunne proteiner fra fisk.

Konsesjonstiden på nettutvikling må ned – slik Høyre har foreslått tiltak for i Stortinget – men som avhjelpende tiltak inntil mer nett er på plass, bør olje- og energiministeren også se på muligheten for mer detaljregulering fra Statnetts side. Kriteriene for nettilkobling bør også gjennomgås snarest, etter de forslagene som ligger i strømnettutvalget, et utvalg som ble opprettet av Solberg-regjeringen og la fram sine anbefalinger i fjor sommer.

Utviklingen av industri i Nord-Norge, både offshore knyttet til Hammerfest og annen industri, er kraftkrevende. Det er grunnleggende positivt at den fornybare kraften fører til økonomisk vekst og jobbskaping i nord, men økt forbruk av kraft må følges opp med mer kraftproduksjon og mer nett.

Denne beskrivelsen er ikke så ulik utfordringene vi ser i resten av landet, men det unike med Nord-Norges posisjon her er likevel at kraft- og nettutbygging må ta hensyn til reindriften og samiske interesser. Det er vi folkerettslig forpliktet til, og det er rett å gjøre, men det betyr at kraftutbygging og nettutvikling er mer tidkrevende, og at det må tas enda større hensyn nordpå enn andre steder i landet. Dette skjer i en situasjon der man for kraft- og nettutbygging, utover reindriften, allerede må ta mange hensyn og ofte møter på motstand.

Fosen-dommen i Høyesterett har komplisert situasjonen ytterligere. Det er ikke kommet til noen løsning, eksempelvis om kompensasjon, etter at dommen ble avsagt. Inntrykket mitt er at dette har skapt et politisk og rettslig vakuum som skaper usikkerhet og hindrer framdrift i en rekke kraft- og nettutviklingssaker i Nord-Norge.

Det er en krevende situasjon for landsdelen min, men det finnes løsninger. Det siste tiåret har vi klart å bygge ut langt mer kraft både i nord og i sør enn forbruket har økt. Det blir utfordringen framover også, når forbruket er forventet å øke veldig mye. Det er oss politikeres ansvar fram mot 2030 å vise vei for en hurtig utbygging av kraft og nett som møter det sterkt økende behovet. Jeg viser til Høyres tolv konkrete forslag i Stortinget for å få raskere kraftproduksjon fram til 2030. Det må være mulig å styrke prosesser mellom myndigheter, reindriften og utbyggere, og det må være mulig å komme videre etter Fosen-dommen.

Med politisk vilje og klokskap kan vi få det meste til. Jeg ser fram til å høre statsrådens og regjeringens planer for å løse disse utfordringene.

Statsråd Terje Aasland [11:50:55]: Det er et sterkt engasjement rundt styrkingen av strømnettet i Nord-Norge. Regjeringen er opptatt av at vi skal ha et velfungerende nett i hele landet, som legger til rette for industriutvikling, vekst og arbeidsplasser. Dette gjelder selvfølgelig også vår nordligste landsdel.

I dag har Nord-Norge et overskudd på kraft, men det er mange planer for nytt forbruk i årene som kommer. Forbruksplanene er av ulik modenhet, noe som gjør at utfallsrommet for forbruksøkningen er stort, og at det er usikkerhet i det. For å legge til rette for økningen i forbruk vil det være behov for både et sterkere nett og økt kraftproduksjon i Nord-Norge. Det er vi enige om, og det er jeg glad for.

Nettselskapene har etter dagens regelverk ansvar for å møte samfunnets behov for nettjenester. I dette ligger det at de skal identifisere behov for nettiltak samt utrede, omsøke og gjennomføre nettinvesteringer. Energimyndighetene konsesjonsbehandler søknader, og jeg har som mål at konsesjonsbehandlingen skal effektiviseres og at saksbehandlingstiden skal betydelig ned.

Vi følger opp strømnettutvalgets anbefalinger på dette området og har allerede iverksatt tiltak. Jeg har bl.a. bedt NVE om kontinuerlig å vurdere om det er mulig å forenkle myndighetsbehandlingen samtidig som saksbehandlingskapasiteten i NVE og Olje- og energidepartementet er betydelig styrket i årets statsbudsjett. Men enkle, gode prosesser er viktig, og godt forberedte prosesser er viktig.

Jeg har merket meg at Sametinget gjennom plenumsvedtak har gitt uttrykk for at de ikke aksepterer infrastrukturtiltak som tilrettelegger for vindkraft i samiske områder. Sametinget aksepterer heller ikke nye vindkraftprosjekter med mindre de berørte samiske interessene samtykker. Samtidig skal større deler av samfunnet elektrifiseres, og det planlegges nye klimavennlige industriprosjekter som gir grunnlag for fortsatt livskraftige lokalsamfunn over hele landet. Strøm er en helt sentral innsatsfaktor for at vi skal lykkes.

Reindrift drives på rundt 40 pst. av Norges landareal, samtidig som dette er områder med rike naturressurser og med levende lokalsamfunn som vil delta i samfunnsutviklingen og sikre arbeidsplasser i tiden framover.

Jeg har overfor Sametinget gitt uttrykk for at jeg synes Sametingets prinsipielle utgangspunkt om nei til vindkraft og avvisning av nettprosjekter som kan legge til rette for nye næringer i områder med samisk reindrift og utmarksbeite, er krevende. Regjeringens klare utgangspunkt er at reindriften skal sikres og videreføres som den kulturbærende næringen den er. Å forene dette med behovet for annen næringsutvikling og utbygging av nett og fornybar energi er krevende, men det er en nødvendig oppgave. Gode prosesser som forener, og forpliktelser, tror jeg er viktige nøkkelord i dette.

Jeg har diskutert disse problemstillingene med bl.a. sametingsrådsmedlem Maja Kristine Jåma og ønsker å videreføre dialogen om hvordan disse utfordringene kan løses og prosessene bedres, slik at vi kan både bevare reindriften som kulturbærende næring og utvikle nye næringer og samfunnet for øvrig i områder med reindrift. Sametinget har på sin side også gitt uttrykk for at de ønsker videre dialog, og det er jeg veldig positiv til.

Jeg deler ikke representanten Thorheims syn om at det er et rettslig vakuum etter Fosen-dommen. Hensynet til samiske rettigheter og det folkerettslige vernet av disse har i lang tid vært sentralt i alle saker om energianlegg i samiske områder, og de rettslige utgangspunktene for disse vurderingene er velkjente og godt innarbeidede. Fosen er imidlertid en sak med stor politisk oppmerksomhet som må finne sin løsning ut fra de faktiske forholdene i den saken, men Fosen-saken gir ikke noe grunnlag for å sette behandlingen av andre saker på vent, slik enkelte tar til orde for.

Jeg er opptatt av at de samiske interessene involveres i alle stadier av prosessen ved planlegging av nye energianlegg i samiske områder, enten dette er vindkraftverk, vannkraftverk eller nett – eller noe annet, for den saks skyld. Jeg tror på at det skal være mulig å oppnå mye gjennom en konstruktiv dialog på alle nivåer.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:55:17]: Jeg er veldig glad for å høre statsrådens svar. Jeg føler at vi deler situasjonsforståelsen og også forståelsen av at det er en ganske alvorlig situasjon når det gjelder kraft og nett. Det er jeg veldig glad for, og for at det er ting på gang der, også med oppfølging av strømnettutvalgets anbefalinger.

Fortsatt er det veldig mange bedrifter som tar kontakt med meg og sier at de har et modent prosjekt, nå sist Hamarøy–Sørfold, at de har alt klappet og klart til å sette i gang, men får ikke strøm. Spørsmålet til statsråden er da: Hva svarer vi disse bedriftene? Når kommer bedringen, når vil det være strøm tilgjengelig?

Når det gjelder Fosen-dommen, hva er de neste skrittene regjeringen tenker å ta? Og også: Ser statsråden at det er muligheter for å styrke de prosessene i de enkelte tilfellene hvor det er snakk om dialog med reindriften, med det enkelte reinbeitedistriktet? Er det måter man kan opplyse saken bedre på, og gjøre det tryggere for alle parter som er med, i å vite at det rettslige handlingsrommet har blitt fulgt på en riktig måte, sånn at man raskere kan komme til gode beslutninger?

Statsråd Terje Aasland [11:57:18]: Aller først er jeg glad for at interpellanten er enig i at vi må legge til rette for at de fantastiske mulighetene som er rundt omkring i hele landet, og ikke minst i nord, faktisk kan utnyttes. Om det er innenfor havbruk, eller om det er innenfor annen type virksomhet som har framtiden foran seg, er det viktig at vi nå får en prosess hvor vi klarer å bygge ut nettet raskere. Det er en viktig del av infrastrukturbyggingen.

Egentlig er det en erkjennelse av at denne jobben som vi nå må gjøre, skulle vært startet opp for åtte–ti år siden: bygge sterkere infrastruktur, sørge for at vi fikk ned konflikter, sørge for at vi fikk gode prosesser. Men i løpet av kort tid har det blitt veldig klart at dette haster veldig. Denne perioden, hvor etterspørselen etter kapasitet er langt større enn tilbudet – jeg tror etterspørselen i det norske kraftsystemet er 20 000 MW, og så leverer vi totalt 26 000 MW – forteller hvor enormt store utfordringene egentlig er. Da er det viktig at vi klarer å utnytte nettet på en mest mulig effektiv måte, sørger for at en i størst mulig grad kan implementere de virksomhetene som er der, og som er av betydning for lokalsamfunnene rundt omkring. Samtidig er det viktig å få bygd nett raskere, som jeg sa, med raskere konsesjonsbehandlingsprosesser, enklere konsesjonsbehandlinger, se om det er ting vi kan ta ut av konsesjonssystemet, og ikke minst fortsette å ha det sterke fokuset på oppbygging av energimyndighetene – flere hender, flere hoder – men også legge til rette for bedre digitale løsninger for å gjøre ting raskere og mer oversiktlig i den prosessen.

Når det gjelder oppfølgingen av Fosen-saken, følger vi opp Norges folkerettslige forpliktelser. Det er viktig for regjeringen. På bakgrunn av Fosen-dommen har departementet iverksatt en prosess for å sikre rettighetene til reindriften på Fosen. Målet med denne prosessen er å finne en løsning som står seg for ettertiden. Det er viktig å være klar over at Høyesteretts dom i Fosen-saken ikke avklarer hva som skal skje med vindkraftverkene. På bakgrunn av det har vi også sagt at vi må ha en ny oppfølging av grunnlaget, få en utredning av det området spesifikt som gjør at en eventuelt kan fatte et nytt forvaltningsvedtak, noe som må til i denne saken. Så jeg håper at vi, i tilknytning til Fosen-saken, kan ha prosesser som gjør at en kan komme videre, sørge for at en får den utredningen som trengs for å fatte et nytt forvaltningsvedtak, og at en gjennom det klarer å forene de motsetningene som er der i dag. Alle vil være tjent med at vi kan gjøre dette på en best mulig måte.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:00:26]: Eg synest det er interessant når representanten Thorheim kjem med denne interpellasjonen, der han ber dagens regjering finna gode, raske løysingar for korleis ein kan få fleire prosjekt for kraft- og nettdekning, samtidig som dialogen mellom reindrift og myndigheiter på ulike nivå og utbyggjarar skal bli betre.

Dette er ein situasjon som har vore vanskeleg for alle involverte partar. Når representanten Thorheim kjem med denne interpellasjonen, har han gløymt å nemna at dette nesten var som ein «cold case» frå regjeringa Solberg. Det er inga hemmelegheit at denne saka blei handtert med berøringsangst, som har gjort at konflikten rundt i området har auka. Arbeidarpartiet er oppteke av dialog med lokalsamfunnet og meiner at lokalsamfunnet skal vera med å avgjera framtidige kraftutbyggingar. Difor må også lokaldemokratiet vera involvert i så betente saker.

Difor har statsrådane frå Arbeidarpartiet vore i dialog og lytta til befolkninga. Situasjonen har blitt teken på høgste alvor, og me veit at det er behov for meir kraft i Nord-Noreg. Fråflyttinga er eit faktum. Det er eit samfunn som treng arbeidsplassar for å behalda menneskeleg aktivitet og kanskje også få auka busetjing. Utbygging av kraft i Nord-Noreg skal skje på ein slik måte at det gagnar alle partar og sikrar arbeidsplassar. Det trengst arbeidsplassar i nord. Det trengst kompetanse, industri, fagmiljø og innovasjon, og det trengst meir enn nokon gong tidlegare at det bur folk og er aktivitet i nord av tryggleiksmessige årsaker – slik me har det i dag. Nord-Noreg har nettopp det – gode føresetnader for utvikling av innovasjon, industri og fagmiljø, men det kan berre skje gjennom god dialog og felles planløysingar for å sikra både reindrift og næringsutvikling i nord. Ikkje minst er Nord-Noreg ein vesentleg nøkkel for at me faktisk oppnår våre klimamål, vekst og økonomisk stabilitet.

Sofie Marhaug (R) [12:03:09]: Jeg takker også interpellanten for å ta opp Fosen-dommen på Stortinget. Det er viktig, for det skjer lite fra regjeringshold. Det ble sagt at man skal se på andre tiltak fra statsrådens side, men Fosen-dommen går jo gjennom en rekke avbøtende tiltak og konkluderer med at de ikke holder. Da er den logiske konsekvensen av Fosen-dommen at vindturbinene – iallfall noen av dem – må ned, for å ivareta reindriftsutøvelsen, som er en kulturell menneskerettighet. Derfor har vi et pågående menneskerettighetsbrudd som regjeringen nekter å ta konsekvensen av, og det er alvorlig.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at statsråden kan si at Fosen-dommen ikke skal få konsekvenser for andre utbyggingsplaner. Vi har også en pågående rettsprosess med Øyfjellet, en lignende sak. Det at man ikke tenker mer i forkant, men ber om tilgivelse i stedet for tillatelse og ikke tar konsekvensene av Høyesteretts dom, synes jeg er kritikkverdig. Dessverre undergraver det noe av tilliten til de demokratiske institusjonene vi har, der Høyesteretts dom skal få konsekvenser. Hvis ikke fungerer ikke maktfordelingen optimalt.

Jeg er spent på sannhets- og forsoningskommisjonen, som kommer med sin konklusjon i sommer. Det er noe med hvem som alltid får ulempene, og hvem som alltid får fordelene. Det vi ser i nord nå, er at Equinor kan få veldig mange fordeler og pynte på sitt klimaregnskap, mens andre næringsdrivende, deriblant samer, får alle ulempene. Det er greit å høre at Høyre ikke stiller noe ultimatum om en kraftplan for å støtte elektrifisering, men i et leserinnlegg skriver Høyre at det er uakseptabelt å si ja til elektrifisering av Melkøya uten en konkret plan. Hvis jeg har forstått interpellanten korrekt, mener man det, men man setter ikke noe makt bak kravet. Det må interpellanten gjerne rette opp i, hvis det er et feilaktig inntrykk.

Jeg tror vi står foran mange problemstillinger som selvfølgelig er vanskelige og krevende – som statsråden har gjentatt mange ganger – men spørsmålet er jo hvem det egentlig er krevende for, fordi det er ikke så krevende for storsamfunnet gang på gang å overkjøre reindriftssamer. Det har vi en lang og lite stolt tradisjon for i Norge. Det er de som blir overkjørt, det er krevende for. Det er de som taper gang på gang. Hvis man ikke klarer å følge opp Høyesteretts dom i en sak som den, og heller ikke lar det få konsekvenser for andre lignende arealsaker og for nettutbygging – klart vi trenger nett – kan vi kanskje ikke legge opp til et så stort og økende forbruk som vi gjør med bl.a. elektrifisering av Melkøya.

Kanskje vi skal be Equinor om å ta en større kostnad for f.eks. karbonfangst og -lagring for sjøkabel, som andre har vært inne på. Til nå høres det ikke ut som at det er det statsråden planlegger for, og det er beklagelig.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:07:25]: Eg sa i ei tidlegare sak i dag at vi ikkje er ferdige med diskusjonen om grenseoppgangen mellom naturresursforvalting og energi, og begge dei to interpellasjonane som vi har vore innom no, handlar nettopp om desse store tinga. Men kva om det ikkje er mogleg å seie ja takk til begge delar? Eg har ikkje lese Fosen-dommen heilt gjennom, men eg har forstått det sånn at det var ei ganske grundig behandling frå Høgsterett med tanke på korleis reindrifta blir påverka av både leidningsnett og ikkje minst vindturbinar, og at sjølv om vindturbinane var plasserte på ein plass der reinen vanlegvis ikkje heldt seg, og som ikkje var viktig beiteområde, så ville dei bøye unna på 13 kilometers avstand.

Spørsmålet om korleis ein skal skape arbeidsplassar og aktivitet i Finnmark som gjer Finnmark attraktivt og godt å leve i, er ei viktig sak, men eg er veldig usikker på om det bildet som er skapt no – der vi på ein måte skal køyre på med kraftkrevjande industri i kvar krik og krok, med hydrogenproduksjon og batterifabrikkar og tilhøyrande nett, leidningar og vindturbinar – er ein god veg å gå. Representanten Ojala snakka om at dersom ein vil bu i Finnmark, vil ein ikkje bu i eit øydelagt Finnmark. Kanskje det er nokre moglegheiter som ikkje er øydeleggjande, ein skal sjølvsagt leite etter det, og vindkraft kan kanskje ha eit potensial, men eg tenkjer at ein må forhalde seg veldig til det saklege, til det som låg til grunn i Fosen-dommen, at det var eit menneskerettsbrot. Det var ein dom der ein sa at dei vindkraftanlegga ikkje var foreinlege med å kunne utøve kulturen med reindrift, og det er veldig sterke parallellar til det som skal skje i Finnmark no.

Som representanten Marhaug var inne på, kan vi byggje leidningar og nett og vindkraft, men vindkrafta leverer av og til. Eg har sete og lese litt i nettutviklingsplanen i samband med nett og havvind, og eg ser at det er ei bekymring for at dersom ein byggjer mykje vindkraft, må ein reservere tilsvarande mykje regulerbar kraft til å fylle opp når vindkrafta ikkje leverer. Difor er heile forteljinga om at dersom vi berre byggjer nye leidningar og byggjer vindkraft i Finnmark, som mange har tenkt at dei skal tene pengar på og investere i – den løysinga er ikkje fullstendig. Det er noko vesentleg som manglar, og det er den balansekrafta og måten ein skal handtere det på. Det gjeld ikkje minst dei store planane som er i Nord-Sverige, som er tett knytte til dette kraftområdet, der det er planlagt enormt mykje vindkraft. Eg tenkjer at vi her er inne i eit saksfelt som må handterast veldig nøye og realistisk.

Til sist vil eg understreke at arbeidsplassar i Finnmark og at det skal vere godt å leve og bu der, er viktig. Straumtilgang er også viktig, men eg kjøper ikkje heilt forteljinga om at det som gjeld, er å byggje masse vindkraft i full fart og med store kraftoverføringsleidningar på kryss og tvers i Finnmark – no.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:12:03]: Først vil jeg takke interpellanten for å reise en god debatt.

Det er viktig at Nord-Norge henger med i det som nå skjer i resten av landet, og ikke minst i Europa og verden rundt oss. Vi skal omstille oss når det gjelder energi. Vi skal gå fra fossil energi og over på fornybar. De to viktigste innsatsfaktorene er, som det er nevnt fra denne talerstolen flere ganger, at det er nødvendig å få opp kraftproduksjonen, og det er nødvendig å få opp et nett som gjør at kraften kommer fram dit den skal. Vi har i hele landet utallige eksempler på at det ikke er på plass, og at næringslivsaktører møter et nei. De får ikke tilknytning fordi kapasiteten ikke er til stede. Det er en utfordring og et arbeid som vi tar på største alvor, og som vi må finne løsninger for. Vi er godt i gang med det.

Det er litt interessant å høre både debatten her og også det offentlige ordskiftet generelt når det gjelder all utvikling som skal foregå i nord. Det høres ut som at de vilkårene som gis for vekst og utvikling i resten av landet, skal vi ikke kunne gi i nord. Da tenker jeg særlig på det som går på begrensninger – om det skulle være i Barentshavet, om det skulle være nettutbygginger i Finnmark, eller i Nord-Norge som sådant.

Jeg er helt enig i at reindriften er en utrolig viktig næring. Den har vært der og kommer til å være der i framtiden, og vi skal gjøre alt vi kan for å legge til rette for at også den skal bestå i god sameksistens med annen næringsutvikling.

Jeg har lyst til å minne om at rundt 40 pst. av Norges landareal er områder som reindriften drives på, men dette er også områder som er rike på naturressurser, og som har levende lokalsamfunn som ønsker å være med i samfunns- og næringsutviklingen. Når vi samtidig vet at i Nord-Norge er det en alvorlig befolkningsnedgang, og særlig i Finnmark, må vi se dette i sammenheng. Det blir nevnt at Finnmark verken kan ha nett eller kraft eller ledninger alle veier, vi kan ikke ha hydrogen, det ville ikke bidra til trivsel og bolyst. Vel, jeg må også minne om at Finnmark er like stort som Danmark i areal, og vi har færre innbyggere enn Lillestrøm, så det bør være muligheter for å få til både–og, ikke enten–eller.

Det som bekymrer meg, er at man i det offentlige ordskiftet har så behov for både å sette regioner opp mot hverandre og å sette næringer opp mot hverandre. Jeg er født og oppvokst i nord og har samisk bakgrunn, uten at det er noe jeg går og roper høyt om, men det er veldig mange finnmarkinger som har det som en del av sin identitet, som bor i sjøsamiske samfunn, som kjemper for vekst og utvikling, men som opplever at det er veldig stor interesse for å si at alt er så mye vanskeligere å få til i nord. Det er nettopp i nord vi trenger en ekstra innsats for å få til den utviklingen og den veksten som er helt avgjørende, også sikkerhetspolitisk.

Til dem som nevner havvind og balansekraft: Det er også forskning som viser at når det blåser i nord, er det sjelden det blåser i sør. Det å se havvindutbyggingen i sammenheng – nord og sør – vil også kunne bidra positivt inn i kraftsystemet vårt.

Verden endrer seg. Vi kan ikke fortsette å si nei til kraftutbygging eller til nett. Det er forutsetninger, det er innsatsfaktorer, også i Nord-Norge, også i Finnmark, men vi skal selvfølgelig gjøre det på en god måte.

Når det blir hevdet at man ikke tar til etterretning det som Fosen-dommen sier, er det direkte feil. Man har allerede sagt at i planlegging av ny kraftutbygging, vindkraftprosjekter, skal reindriftsnæringen være med i prosessen fra planleggingsfasen, og i konsesjonsbehandlingen skal man se på den totale belastningen på arealer når det gjøres vurderinger. Fosen-saken er en sak som det også skal jobbes med parallelt, noe som er godt i gang, for å se på hvordan man skal løse den dommen som kom der.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:16:13]: Tusen takk for det jeg synes har vært en veldig god debatt. Jeg takker for alle bidragene – ikke minst fra representanten Sivertsen Næss. Jeg tror jeg bare kan skrive under på hennes siste innlegg.

Jeg har et par kommentarer til diskusjon. Det ene er at det virker som det er enighet om hvor kritisk kraftsituasjonen er i nord, både nå og framover. Jeg savner en mer konkret plan for hvordan vi kan øke kraftproduksjonen. Særlig når vi har de utfordringene vi har opp mot reindrift, er det ekstra viktig å fokusere på det og være så konkret vi kan på hva slags kraftpotensial som kan utløses.

Representanten Merkesdal har helt rett i at dette med reindrift og dialog om det samiske er veldig konfliktfylt. Det er nettopp derfor vi må snakke om det, og det er derfor vi må ta det opp. Jeg tror at dialogen og prosessen rundt dette ikke er god nok slik den er i dag, og derfor håper jeg at vi senere kan komme tilbake til noen virkemidler for å gjøre den dialogen bedre, slik at den typen saker kan løses lettere. Jeg mener fortsatt at Fosen-dommen står i veien for at vi får enda bedre prosesser. Jeg skjønner at det er vanskelig, men det er viktig at man finner en løsning der også.

Og sist, til representanten Marhaug: Ja, jeg forventer at regjeringen har en helt konkret plan for hvordan vi skal opprettholde et stort kraftoverskudd i Nord-Norge fram til 2030. Det er også fram til 2030 at elektrifiseringen av Melkøya skal skje. Jeg mener at vi bør klare å komme opp med en plan for en kraftproduksjon som faktisk er på størrelse med det Melkøya skal forbruke. Jeg håper og tror at også regjeringen vil komme med ganske konkret politikk på dette området innen de tar stilling til Melkøya – selv om det ikke er ment som noe ultimatum, det jeg har uttalt meg om.

Takk for diskusjonen, og så håper jeg at vi fortsatt vil fokusere på disse sakene framover.

Statsråd Terje Aasland [12:19:01]: Jeg vil også takke interpellanten. Jeg synes det har vært en nyttig debatt, og det er ingen tvil om at i nord trengs det mer kraft og mer nett for å utløse de fantastiske mulighetene som er der oppe. Nordland er et unntak, men Troms og Finnmark er egentlig i en veldig utsatt posisjon, for det produseres lite kraft. For å få inn mer kraft som legger til rette for ny industriutvikling, og for videreutvikling i næringslivet som allerede er der, osv., er det det som er grunnlaget.

Det er ingen tvil om at det interpellanten tar opp – om at Nord-Norge går mot et kraftunderskudd, og at uten mer kraft og nett i nord, vil den industrielle vekstkraften gå ned og strømprisen opp – er en helt riktig analyse. Derfor er dette et viktig tema å diskutere og gjøre noe med.

Regjeringen har fullt fokus på dette. Vi skal bygge ut nett raskere, vi skal ha inn mer ny fornybar energiproduksjon i hele landet, og vi skal legge til rette for en industriell vekst. Bare et lite eksempel fra Nordland: Når Freyr etablerer seg i Nordland, vil de bruke mellom 1,2 og 1,3 TWh. Alle heier i utgangspunktet på det som et flott prosjekt, men det krever altså at Nord-Norge blir styrket, også det prosjektet, med mer kraft, mer nett og bedre kraftflyt mellom landsdelene og de ulike regionene og områdene i nord.

Regjeringen er godt i gang med det arbeidet. Jeg håper at når vi legger fram handlingsplanen om hvordan vi kan bygge ut nett raskere, får vi tilslutning fra Høyre for de gode tiltakene vi vil komme med der, som et grunnlag for å få inn mer kraft og ikke minst for ny industri og nytt næringsliv.