Geir Jørgensen (R) [12:38:56] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis få takke næringskomiteen og høringspartnerne for jobben som er gjort.

Vi har til behandling et representantforslag fra Venstre om et krafttak for gründerskap, entreprenørskap og innovasjon i usikre tider. Det er en samlet komité som merker seg bekymringen som er kommet fra flere, men kanskje spesielt fra Innovasjon Norge, som i fjorårets innovasjonstale uttrykte bekymring for at det er liten interesse blant unge for å starte egen bedrift, og det til tross for en mangeårig satsing på entreprenørskap og elev- og studentbedrifter i grunnskole og videregående opplæring. Dette har vi gjennomgått.

Komiteen registrerer også at NHO i sitt skriftlige innspill til komiteen legger vekt på at de generelle rammebetingelsene for næringslivet må være gode.

Det blir under behandlingen framsatt til sammen tolv forslag, som jeg regner med at forslagsstillerne redegjør for selv. Og med det ønsker jeg en god debatt og tar til slutt opp de forslag Rødt har alene eller sammen med andre.

Solveig Vitanza (A) [12:40:43]: Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha fremmet denne saken.

For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det viktig at gründere, innovatører og entreprenører skal ha gode rammevilkår for å drive sin virksomhet.

Vi lever i en usikker tid, der samfunnet og økonomien preges av en rekke utfordringer som trenger nye løsninger. På kort tid skal vi omstille næringslivet for å nå målet om kutt i klimagassutslipp med 55 pst. Her er det behov for gründerskap og innovasjon.

Vi har en sterk gründerkultur i Norge, og vår jobb er å sikre at nytt næringsliv har best mulige vilkår for å bidra til vekst, nye arbeidsplasser og verdiskaping for hele landet. Vi mener at vi i sum har gode forutsetninger for å tilrettelegge for dette, selv om det fortsatt er behov for justeringer og tiltak.

Noe av det vi i Stortinget bidrar med for oppstartsbedrifter, er god tilgang til rådgivning og risikokapital gjennom det norske og internasjonale virkemiddelapparatet. Derfor har regjeringen igangsatt flere initiativ for å forenkle og bedre brukervennligheten og tilgjengeligheten hos de næringsrettede virkemiddelaktørene og styrke den tilgjengelige kapitaltilgangen for tidligfase bedrifter.

Det er gjennomført en bred evaluering av oppstartsfinansieringen i Innovasjon Norge, som bl.a. peker på at gapet mellom Norge og de øvrige skandinaviske landene når det gjelder kapital i de tidlige fasene, har blitt stadig mindre de siste årene. Evalueringen er tydelig på at tilgangen på kapital i Norge fra private også har økt betydelig det siste tiåret.

Forslagsstillerne fremmer også et forslag om at regjeringen skal legge til rette for at det blir enklere for småbedrifter og nystartede bedrifter å få tilgang til kontrakter i offentlig sektor, bl.a. gjennom økt bruk av innovative anskaffelser. Her er vi helt enige og viser til at det er et stort potensial innenfor anskaffelsesregelverkets rammer til å inngå kontrakter om innovative løsninger med små og nystartede bedrifter. Regjeringen er opptatt av å utnytte dette handlingsrommet, og det er allerede igangsatt flere større arbeid nettopp på anskaffelsesfeltet.

Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at også opposisjonen er opptatt av å tilrettelegge for at norsk næringsliv skal utvikles framover. Regjeringspartiene har god kontakt med gründere i hele landet, i tillegg til virkemiddelapparatet. Gjennom å lytte til innspill fra aktørene selv skal vi fortsette arbeidet med å legge best mulig til rette for oppstartsbedrifter og for innovasjon.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:43:47]: Mennesker som våger å satse på egne ideer og skaperkraft, fortjener en politikk som fokuserer på deres behov og deres muligheter. At de lykkes, skaper arbeidsplasser, tjener penger og betaler skatt, er viktig for at vi kan opprettholde det velferdssamfunnet som vi alle er glad i. Vi må ha en politikk som fremmer nyskaping, innovasjon og gründerskap. For vi trenger et næringsliv som hele tiden fornyer seg. Selv om mange av dagens store bedrifter fortsatt vil tilføre økonomien stor verdiskaping, er mange av virksomhetene som skal finansiere den framtidige velferden vår, ennå ikke etablert. Vi trenger flere gode gründere som etablerer og utvikler disse virksomhetene, og bidrar til overgangen til en grønnere og mer kunnskapsrettet virksomhet.

Dessverre fører regjeringen en politikk for det motsatte. Med plutselige og uforutsigbare skatteendringer har de skapt en politisk risiko norsk næringsliv må betale for, og som vi ikke har opplevd på lenge, som f.eks. den nye arbeidsgiveravgiften, som rammer nettopp gründere som skaper framtidens arbeidsplasser, beinhardt. Dette er bedrifter som ofte ennå ikke har inntekt. Derfor vil jeg rose Venstre – det er viktig med n-en der – for å ha fremmet dette forslaget. Dette er et godt representantforslag, og Høyre støtter flere av tiltakene. Noen av forslagene kommer vi likevel ikke til å støtte i akkurat dette formatet, ettersom de med fordel kunne vært noe mer gjennomarbeidet. Derfor mener vi det er en god idé med en stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter, slik at man får gjort dette utredningsarbeidet i forkant.

Forslag om forenkling er også viktig. Mange gründere opplever at administrasjon og rapportering tar tid og ressurser fra utvikling og drift av bedriften. Vi vil at Norge skal være et attraktivt gründerland både for gründere her hjemme og utenfra. Vi vil gjerne forenkle gründernes kontakt med offentlig sektor og i tillegg legge bedre til rette for at SMB-ene får deltatt i offentlige anskaffelser.

Selv om det ikke generelt sett, normalt sett, er kapitalmangel i Norge, kan nyetablerte bedrifter oppleve mangel på nødvendig kapital for å realisere sine prosjekter og vokse. Nettopp derfor mener vi at effekten av å utvide ordningen med skattefradrag for investorer bør utredes, slik at vi kan gå nærmere inn på om det vil ha den ønskede virkningen på kapitaltilgang.

Jeg må innrømme at jeg er skuffet, men ikke veldig overrasket, over at regjeringens defensive holdning generelt i denne saken og til SMB-er generelt står seg. Jeg håper regjeringen snart begynner å lytte til næringslivet, for akkurat nå roper de i kor.

Jeg løfter også forslagene nr. 1–4, som Høyre er en del av.

Sivert Bjørnstad (FrP) [12:47:02]: Takk til saksordføreren, og takk til Venstre for et godt og veldig relevant forslag. «Et krafttak for gründerskap, entreprenørskap og innovasjon i usikre tider» er overskriften, og det er virkelig usikre tider nå. Det er et usikkert bakteppe, med krig i våre nærområder, med svært høy inflasjon og med økte handelshindringer mellom land, nå sist eksemplifisert ved IRA, Inflation Reduction Act, i USA.

Men det er også sånn at regjeringen har gjort de usikre tidene enda mer usikre for mange små og mellomstore bedrifter. Eierbeskatningen er økt, den er nær doblet på litt over et år. Når norsk eierskap da har blitt dyrere, har forskjellen mellom norsk og utenlandsk eierskap også økt. Når skatter og avgifter som bare skal betales av norske eiere, øker, betyr det selvfølgelig dårligere likviditet og dårligere kapitaltilgang for norskeide bedrifter.

Økt arbeidsgiveravgift for høykompetent arbeidskraft i en tid hvor det er mangelvare, og hvor man i praksis oppfordrer til outsourcing av den type arbeidskraft ut av landet, bidrar også til usikkerhet. Et vanskeligere og mer rigid regelverk for innleie bidrar også til usikkerhet, at man må bemanne permanent for toppene, hvilket betyr svakere inntjening og dårligere produktivitet i normalperiodene. Skatter blir endret på dagen. Norge oppleves som politisk ustabilt når det gjelder rammebetingelser. Den risikoen må eiere og investorer prise inn, hvilket gjør investeringer dyrere og investeringer i andre land og andre markeder automatisk mer attraktive.

Det siste eksempelet er en tristesse som har foregått den siste uken, hvor leder i finanskomiteen, Geir Pollestad, for en liten uke siden gikk ut og sa at man kunne forvente store endringer i lakseskatten. Han snakket opp selskaper på Oslo Børs med ca. 16 mrd. kr. I dag går statsråd Vedum ut og sier det motsatte en liten uke etterpå, og snakker ned de samme aksjene med ca. 16 mrd. kr. Regjeringen, regjeringspartiene og folk i regjeringspartiene er i ferd med å gjøre Oslo Børs til en Mikke Mus-børs som ikke har tillit i finansmarkedene. Det er svært alvorlig.

Det aller beste hadde vært å behandle disse forslagene i en stortingsmelding om vilkårene til små og mellomstore bedrifter. Det er det tid for nå, rett og slett på grunn av den krevende tiden vi står i. Det foreslo vi, sammen med en del andre partier, i forbindelse med innstillingen til statsbudsjettet på næringskomiteens områder, men det fikk dessverre ikke flertall. Det får heller ikke de forslagene som fremmes her i dag. Det sier kanskje noe om at regjeringen dessverre er bakpå i disse spørsmålene.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:50:14]: Dette representantframlegget la Venstre fram faktisk heilt tilbake i juni 2022 fordi vi meinte det var viktig og relevant då. Men av og til er ein så heldig, og kanskje i dette tilfellet uheldig, å vere forut for si tid, for vi visste ikkje då kor viktig og relevant dette temaet skulle bli etter at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa i haust la fram statsbudsjettet for 2023, med tidenes skattesjokk for norsk privateigd næringsliv kombinert med ein måte å omtale norske bedrifter, norske eigarar og norsk næringsliv på frå regjeringa si side som har senka tilliten til regjeringa ute blant norske småbedrifter til eit botnnivå. Det merkar ein både når ein snakkar med bedrifter ein til ein, og når ein ser dei store medlemsundersøkingane som blir gjorde av NHO og av lokale næringsforeiningar rundt i landet.

Eg besøkte næringsforeininga i Bergen sist veke og såg tala dei hadde, som gjeld Vestlandet frå Haugalandet og opp til Sogn og Fjordane, og dei er urovekkjande når det gjeld tilliten bedriftene har til sentrale myndigheiter. Det er dramatisk, det er alvorleg, og vi må gjere kva vi kan for å motverke det, for det er mangfaldet, skaparkrafta og dei gode idéane som skal byggje det nye Noreg, og det er nettopp i dei åra vi går inn i no, med eit enormt omstillingsbehov av heile den globale økonomien og av heile det norske samfunnet, at gründerskap, nye bedrifter, entreprenørskap og innovasjon må heiast fram. Det skjer dessverre ikkje i tilstrekkeleg grad i dag.

Eg har i ein annan samanheng sagt at no har vi, iallfall når det gjeld næringspolitikk, fått ei regjering for dei store få, ikkje for dei mange små. Nå kokar det på grasrota i Småbedrifts-Noreg. Det er grunnen til at Venstre her har sett fram ei heil rad med framlegg vi meiner er strakstiltak som vi må kome i gang med for å snu den urovekkjande trenden vi er inne i når det gjeld gründerskap og innovasjon. Det er betre skattereglar for investering i nystarta bedrifter, betre kapitaltilgang, å gjere det enklare for småbedrifter å få tilgang til kontraktar i offentleg sektor, å utvide opsjonsordninga, som er viktig for mange nystarta vekstbedrifter, å gjere det enklare for småbedrifter å rekruttere arbeidskraft frå land utanfor EØS-området, å styrkje førstelinjetenesta til gründerar, osv.

Eg er glad for at vi har fått støtte for mange av desse forslaga frå fleire parti i opposisjonen, men det seier sitt, og det seier vel eigentleg det meste, når regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, ikkje har funne å kunne støtte eitt einaste av dei tolv framlegga Venstre har lagt fram for å gjere kvardagen lettare for gründerar og entreprenørar i Noreg.

Rasmus Hansson (MDG) [12:53:39]: Takk til Venstre for å løfte viktig politikk for gründere og for oss alle.

Vi har fått en innstilling med mange gode forslag. Miljøpartiet De Grønne støtter mange av de forslagene, men debatten som helhet blir jo preget av den vanlige mekanikken i Stortinget, der posisjonen sier nei uansett. Denne mekanikken får norsk politikk til å gå langsommere framover.

Tiltak for å forenkle regelverk, for å gjøre det enklere for småbedrifter og nyoppstartede bedrifter å få kontrakter i offentlig sektor og for å gjøre det enklere for småbedrifter å hente kompetanse utenfor EØS-området osv. er opplagt viktige for gründere og for det grønne skiftet. Dette bør regjeringen følge opp uansett. Regjeringens økte arbeidsgiveravgift er et tiltak som derimot gjør det vanskeligere for oppstarts- og innovasjonsbedrifter, og som bør endres.

Jeg vil minne om at det er en elefant i rommet, og Miljøpartiet De Grønne mener at elefanter bør man være oppmerksomme på. Rapporten Kompetanse- og kunnskapsbehov for det grønne skiftet fra Oslo Economics har vurdert framtiden for de grønne næringene som gründerbedriftene skal bli, og som vi alle gjerne vil ha. Oslo Economics ser avgjort muligheter for grønn næringsutvikling i stort monn, og det er jo flott. Men de anslår også at disse mulige, grønne bedriftene i 2030 kommer til å mangle opp til 100 000 fagfolk. Og hvorfor? Jo, fordi disse fagfolkene vil sitte fast i en høytlønnet oljesektor, som regjeringen har satt på speed, med entusiastisk støtte fra mange i opposisjonen. Oslo Economics påpeker altså at med i og for seg lyse muligheter for gründere og grønne næringer, som mange forslag i den innstillingen vi behandler i dag, også vil kunne bidra til, vil det grønne skiftet likevel bli sterkt bremset av at kompetansen bevisst blir bundet til en annen sektor, nemlig oljesektoren, i langt perspektiv.

Når vi snakker varmt om gründerskap og grønt skifte, må vi også være ærlige på forutsetningene vi lager. Vi får de næringene vi investerer i. Regjeringens løfte har vært at det grønne skiftet skal vokse fram på skuldrene til oljenæringen, men faren er at det grønne skiftet heller må utvikle seg i skyggen av fortsatt olje- og gassatsing. Virkelig god gründerpolitikk må derfor fjerne den skyggen.

Et norsk grønt skifte trenger mange av de forslagene som er lagt fram i denne saken. Men som med alt man mener virkelig alvor med, trenger vi framfor alt at vi prioriterer det grønne skiftet i praksis, også i det store bildet.

Jeg tar opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne er en del av.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:57:07]: Verden er på vei ut av den største pandemien siden spanskesyken, vi er midt i den største krigen i Europa siden annen verdenskrig, vi står overfor den største inflasjonen siden jappetiden på 1980-tallet, og vi er midt i den største energikrisen siden oljekrisen på 1970-tallet.

Nei, det kan ikke være tvil om at vi er i usikre tider. Samtidig skal vi ikke miste av syne de lange perspektivene. I næringspolitikken har regjeringen fire viktige omstillingsmål: Vi skal bidra til at det skapes flere private grønne, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. Vi skal bidra til at fastlandsinvesteringene styrkes, for det er slik vi ruster oss for framtiden. Vi skal øke fastlandseksporten med minst 50 pst., og vi skal sørge for å kutte Norges klimagassutslipp med 55 pst. innen 2030. Jeg vet fra mine besøk hos små og mellomstore og store bedrifter over hele landet at dette er et arbeid private bedrifter helhjertet vil og skal og allerede er i gang med å delta i.

Når næringslivet skal være med på omstilling, trengs to ting: Det trengs gode rammevilkår, og det trengs rettede ordninger når det er hensiktsmessig og kan begrunnes. Det skal vi holde fast på og videreutvikle, også i krevende og usikre tider.

Forslagene i dette representantforslaget spenner vidt, men en fellesnevner for dem er et engasjement for nyetableringer og vekstbedrifter. Det er vi helt enige om. Nyetablerte bedrifter og gründerselskaper har og skal ha en viktig plass i den omstillingen vi nå skal igjennom, og derfor må vi ha gode ordninger for startup-bedriftene. Og la meg slå fast: De faktiske tallene for nyetableringer blant unge er faktisk gode. SSB beregnet at det var 1 747 etablerere under 25 år i 2021, og det er det høyeste antallet som noen gang har blitt registrert. Det har aldri vært registrert flere gründere enn det det var i 2021: 75 000 nye enkeltpersonforetak og aksjeselskap, en økning på nesten 50 pst. det siste tiåret. Det er resultatet av at vi har fått fram en sterkere gründer- og entreprenørskapskultur gjennom mange år i Norge.

Jeg er positiv til flere av forslagene, og det er ikke så rart, for mange av disse forslagene har regjeringen allerede gått i gang med å gjennomføre for lang tid siden. Vi er i gang med gründerpanel, og vi har allerede lansert «Virkemiddelapparatet 2.0» og «Én vei inn», som skal sikre alle bedrifter én inngangsdør til virkemiddelapparatet. Vi er i full gang med forenklingsarbeidet som skal spare norske bedrifter for 11 mrd. kr fram til 2025, og vi jobber med å tette hullene i virkemiddelapparatet. Vi har satt i gang et stort prosjekt for å fornye hele det offentlige anskaffelsesregelverket, og vi har forenklet søknadsprosessene for å få kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland og kortere ventetid for dem.

Vi har store planer for den videre næringsomstillingen – det haster – og derfor gleder jeg meg til å jobbe videre med Stortinget om oppfølging. Vi merker oss komiteens vurderinger om hvordan vi kan gjøre det enda enklere å legge til rette for nyetableringer i tiden som kommer.

Guro Angell Gimse (H) [13:06:30]: Jeg slutter meg til alle takksigelser til Venstre, som har fremmet dette gode forslaget.

Jeg skal snakke om offentlige innkjøp, som også er et forslag i dokumentet. For å få til raskere innovasjon i grønn retning og mer innovasjon i helse og velferd er offentlige innkjøp veldig viktig. Offentlige virksomheter omsetter nå, som vi vet, for 650 mrd. kr. Gjennom denne svimlende summen har kommuner, fylkeskommuner og statlige organer en unik mulighet til å gi det grønne skiftet et oppsving og til å løse utfordringer som vi har i helse- og velferdssektoren.

De fleste på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og i statlige virksomheter har strategier for dette. De ønsker også eksempelvis å bruke lokale gründere. Likevel: Når det kommer til stykket, skjer det lite eller ingenting.

Jeg har møtt mange små og mellomstore bedrifter og gründere som har gode ideer og løsninger, men som opplever at de kommer til kort i offentlige anbud, bl.a. fordi det bare er pris som vurderes. Det er et eller annet som gjør at det offentlige kvier seg for å bruke innovative anskaffelser og stille krav om grønne løsninger. Mange bedrifter ønsker å levere produkter som er mer miljø- og klimavennlige, men det får de ikke til hvis det ikke etterspørres.

I Trøndelag har en bedrift som heter Overhalla Hus, gått ut i avisene og oppfordret både private og offentlige virksomheter til å stille klima- og miljøkrav i sine anbud. Dette gjør Overhalla Hus fordi de ønsker å bli mer sirkulære, men hvis de ikke har noen som etterspør disse løsningene, får de det rett og slett ikke til.

Flere bedrifter sier at de i stedet for å satse på Norge nå heller satser i utlandet, og at det er enklere å nå igjennom i markedet der enn i Norge. Vi vet at den internasjonale konkurransen skyter fart, spesielt opp mot grønne løsninger. Nå må det offentlige bruke de mulighetene de har til å bruke innovative innkjøp.

Derfor har vi i Høyre blitt med Venstre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne på et forslag om at vi må legge mer til rette for at bl.a. småbedrifter kan få tilgang til offentlige kontrakter, og at det skal skje gjennom innovative anskaffelser. Vi mener også at vi må ha måltall for offentlige anskaffelser.

Vi tror at det er mulig til å få til et grønt paradigmeskifte, og at det er mulig å løse framtidens utfordringer i helse og velferd, men da må alle gode krefter få bidra – også slike som de små gründerne.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:09:41]: Takk for et godt innlegg. Jeg er helt enig i veldig mye av det siste taler, representanten Gimse, sa. Jeg vil bare understreke det vi allerede er i gang med på dette området, og også gjerne invitere Stortinget til samarbeid hvis det er andre gode forslag vi kan gjennomføre.

Noe av det vi har gjort, er å sende på høring forslag til endringer i anskaffelsesreglene som innebærer at miljø skal vektes med 30 pst. eller høyere der det er relevant. Det forslaget er nå på høring. Vi er selvfølgelig spent på hva høringsinstansene sier, men gitt at det ikke er stor motstand, tar jeg sikte på at vi skal gjennomføre det i løpet av våren.

Jeg tror salen er klar over at vi alle, og jeg også, har vært mye rundt og møtt norske bedrifter over hele landet. Det mange forteller meg, er at anskaffelsesregelverket er så komplisert å forholde seg til at det ofte er en grunn til at spesielt de små bedriftene vegrer seg for å levere offentlige anbud. Vi har satt oss inn i saken og funnet ut at vi faktisk har et anskaffelsesregelverk som er så omfattende og komplisert at det er behov for nesten 400 sider med veiledning for at bedriftene skal finne fram. Da kan en jo forstå at det for en liten bedrift eller en kommune med en liten innkjøpsstab er vanskelig å forholde seg til.

Det er grunnen til at regjeringen har satt i gang et arbeid med å fornye hele anskaffelsesregelverket. Det kommer to utredninger på dette. Vi tar sikte på å lage et nytt regelverk fra bunnen av, der forenkling, digitalisering, klima, bærekraft og ikke minst innovative anskaffelser er i førersetet. Jeg vil gjerne samarbeide med Stortinget også om det.

Vi kan også gjøre noe selv. I tildelingsbrevene og oppdragsbrevene til alle de underliggende etatene i Nærings- og fiskeridepartementet har jeg i år gitt en tydelig forventning: Virksomhetene oppfordres til og bes om å bruke innkjøpspolitikken sin til nettopp å fremme innovative anskaffelser, etterspørre innovative løsninger og ny teknologi, kanskje se seg litt ekstra om etter løsninger som ikke allerede er på markedet og innarbeidet, nettopp for å skape det markedet representantene er opptatt av for de grønne, innovative løsningene for små og mellomstore bedrifter.

Vi er med på mange spennende prosjekter sammen med leverandørutviklingsprogrammet LUP. Jeg var nylig selv med dem da de lanserte portalen Finn løsninger, som nettopp er en digital plattform som skal vise fram konkrete resultater av innovative anskaffelser, og som kan gjøre det lettere for andre offentlige innkjøpere å ta del i og bruke de samme løsningene.

Dette er vi i gang med, og dette kommer til å bli særdeles viktig for å bygge omstillingskraften i norsk næringsliv i årene framover. Hvis Stortinget har nye forslag å komme med, skal jeg love at regjeringen veldig gjerne vil diskutere det.