Presidenten
[11:59:34 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kirsti Bergstø (SV) [12:00:00 ] (komiteens leder og ordfører
for saken: Jeg vil starte med å takke for engasjementet knyttet
til økonomisk sosialhjelp og kamp mot forskjeller og fattigdom og
takke komiteen for godt samarbeid også i denne saken.
Representantforslaget
vi har til behandling nå, handler om at Nav ikke skal stille vilkår
om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om bruk
av oppsparte midler, og også et forslag om å gjeninnføre det mange
kan kjenne igjen som koronaveilederen, eller veilederen som var
gjeldende fram til 30. juni 2022, som var en forenklet veileder
for behandling av saker om økonomisk stønad.
Jeg minner om
hva økonomisk sosialhjelp er, at det handler om å skulle ha en inntektssikring
der få andre muligheter finnes, at utmålingen av stønaden skal ta hensyn
til den enkeltes behov og livssituasjon, og også at det skal gjøres
individuelle vurderinger og sterk bruk av skjønn. Jeg vil også vise
til statsrådens svar i saken, som påpeker at det er kommet en ny
veileder, og at koronaveilederen, som vi kan kalle den for, som
var tidligere, etter statsrådens syn ikke nødvendigvis er egnet
i en normalsituasjon.
Statsråden viser
også til at man skal være tilbakeholden med å stille vilkår om salg
av eiendeler hvis hjelpebehovet er kortvarig. Dette er et tema som
er særlig viktig å følge med på, både fordi vi ser at køene til
matutdelingene i landet har økt, fordi vi har fått en diskusjon om
hvor grensen mellom velferden og frivilligheten går. Der vil jeg
vise til rundskriv fra regjeringen som nettopp tegner opp de grensegangene.
Det er etter SVs
syn gode grunner til å følge med på hvordan veilederen følges opp
på de ulike Nav-kontorene, og også klargjøre hva slags typer utgifter
som er nødvendige og bør regnes med som en hovedregel når det gjelder
hva som skal regnes inn.
Med det vil jeg
ta opp de forslagene som SV er med på i denne saken.
Presidenten
[12:02:57 ]: Da har representanten Kjersti Bergstø tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Tuva Moflag (A) [12:03:15 ] : Jeg skal spare lite grann på
stemmen i dag.
Velferdsstaten
skal være der for folk når de trenger den. Nå som vi opplever både
renteøkninger og sterk prisvekst, har regjeringen allerede tatt
en rekke grep for å lette situasjonen for dem som har minst. Vi
har innført ulike støtteordninger for strøm, ytelser som bostøtte, økt
barnetrygd, særlig for dem som er enslige forsørgere, og man har
senket skattene for dem med de laveste inntektene. Vi har levert
et særlig omfordelende statsbudsjett.
Vi bygger velferdsstaten
stein på stein. Alt blir ikke løst med én gang, og vi opplever nå
at mange har det vanskelig i hverdagen og ikke får endene til å
møtes. For at folk skal få den hjelpen de trenger, må Nav være mer tilgjengelig
og hjelpe folk uten for mange byråkratiske hindringer og evige papirmøller.
Derfor innførte regjeringen før jul en ny veileder for sosialhjelp,
og den tydeliggjør at de ansatte som møter folk som oppsøker Nav, skal
kunne utøve skjønn og ta høyde for dagens situasjon med økte levekostnader.
Statsråd Marte Mjøs Persen har også vært tydelig på at den rausheten
som ligger i lovverket, må brukes.
Det representantforslaget
som ligger til grunn for den saken vi diskuterer nå, innebærer å
gjeninnføre den forenklede veilederen for mottak av sosialhjelp
som ble innført under koronapandemien. Forslagsstilleren selv har
trukket dette forslaget, men jeg registrerer at det opprettholdes
av Fremskrittspartiets representanter i komiteen. Den veilederen
som ble utformet under pandemien, var tilpasset en annen situasjon.
Den gangen var det viktig å motvirke for strenge krav knyttet til
aktivitet som var vanskelig å gjennomføre i en tid da beskjeden
fra myndighetene var å isolere seg mest mulig for å begrense smittefaren.
Situasjonen vi ser nå, er en helt annen og dreier seg om raskt voksende
priser heller enn smittespredning.
Da trenger vi
andre virkemidler, og det mener vi at regjeringen følger opp nå
på en god måte. Statsråden har kommet med en ny veileder. Det er
lagt sterk vekt på at skjønnet skal brukes, og det har vi tillit
til at forvaltningen gjør.
Aleksander Stokkebø (H) [12:05:40 ] : I Norge skal vi ha et
sterkt sosialt sikkerhetsnett, og når det stormer for den enkelte,
skal storsamfunnet stille opp. Det gjorde vi på Høyres vakt da koronapandemien
traff, og der mange fikk livet endret på kort tid og hadde behov
for akutt hjelp. Da stilte vi opp med ordninger som bidro til sosial
sikkerhet og inntektssikring. Vi utarbeidet også en egen veileder
for behandling av økonomisk stønad, der vi var tydelig på at Nav
skal være tilbakeholden med å stille vilkår om salg av eiendeler,
som bil og bolig, dersom hjelpebehovet er kortvarig. Det er bra
å se at regjeringen viderefører vårt prinsipp i den nye veilederen,
som tar inn over seg situasjonen mange nå står i, med økte levekostnader.
Nav har både rett og plikt til å utøve skjønn i vurderingen av om
det skal ytes stønad, og ved selve utmålingen, og det er viktig
at utmålingen gjøres på bakgrunn av en konkret vurdering av den
enkelte brukers faktiske behov.
Med dette vil
jeg understreke at det er viktig at Nav bruker dette skjønnet aktivt,
og – som vi sier i Rogaland – det er lov å bruke vettet.
Eivind Drivenes (Sp) [12:07:03 ] : Økonomisk sosialhjelp er
en stønad som gis fra Nav til personer som ikke er i stand til å
sørge for eget livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektsbringende
ordninger. Nav-kontoret har både en rett og en plikt til å utøve
skjønn ved vurdering av om det skal ytes stønad og ved utmåling
av stønaden, som skal utmåles på grunn av en konkret vurdering av
den enkeltes faktiske behov.
Denne saken handler
om hvordan skjønnet skal utøves. Det handler i bunn og grunn om
hvordan Stortinget har tillit ut til det minste lille Nav-kontoret
øverst i Setesdal eller ytterst i Farsund. Vi i Senterpartiet mener prinsipielt
at denne vurderingen skal tas nærmest brukeren, og ikke sentralt
og langt vekk fra den enkelte bruker.
Vi diskuterer
i dag om vi skal ha kunstig åndedrett på koronaveilederen, slik
Fremskrittspartiet vil, eller ikke. Det er bedre å ha en oppdatert
veileder, som ble innført 16. desember i fjor av statsråden. Den
nye veilederen er mer rettet inn mot en situasjon vi har i dag,
og ikke mot smittevern, som var situasjonen for to år siden.
Så må jeg si det
er rart hvordan forslagsstillerne fra Rødt i denne saken igjen klarer
å dra gavesjekken. Forslaget var at
«Nav ved behandling av søknader
om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler
som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler».
Men nå får Rødt
saken til å dreie seg om ekstrabevilgninger. Forslaget til Rødt
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en plan for å øke de veiledende satsene for sosialhjelp
med 12 000 kroner i løpet av 2023.»
Hvorfor har forslaget
endret seg så veldig fra det opprinnelige? Jo, det må være fordi
det blir ført en god politikk fra regjeringen, som flertallet her
i dag – Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet – sier i denne saken.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:09:11 ] : Vi har nå fått
et nytt begrep: dyrtid. Vi ser at utgiftene til helt vanlige folk
skyter i været, og regjeringen virker handlingslammet. Aller verst
er det for dem som har minst, bl.a. de som mottar stønad fra Nav.
De vil ikke ha mulighet til å forhandle om en høyere lønn, ta på
seg ekstra vakter eller jobbe mer for å spe på inntekten. Fremskrittspartiet
har foreslått redusert matmoms, makspris på strøm, fjerning av elavgift
og midlertid fjerning av avgiften på drivstoff. Det ville ha hjulpet
situasjonen for dem som har dårligst råd. For fjerner man avgifter, reduserer
man utgifter betydelig for vanlige folk. Som Fremskrittspartiet
har foreslått senest i statsbudsjettet for to måneder siden, utgjør
det mye mer enn regjeringens følge-situasjonen-nøye-mantra, som
vi har hørt de siste månedene.
Dagens situasjon
kan også delvis sammenlignes med situasjonen under pandemien. Da
ble det innført en forenklet veileder i Nav, hvor man kunne ta hensyn
til at dette var en midlertidig situasjon. Fremskrittspartiet ser
på dagens situasjon som midlertidig og fremmer derfor et eget forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
den forenklede veilederen for mottak av sosialstønad, som ble brukt
under covid-19-pandemien, frem til 1. juli 2023.»
Og videre:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2023 se på behovet for en forenklet
veileder for mottak av sosialstønad, og om den skal forlenges eller
avsluttes.»
Med det tar jeg
opp forslagene til Fremskrittspartiet.
Presidenten
[12:10:59 ]: Da har representanten Gisle Meininger Saudland
tatt opp Fremskrittspartiets forslag.
Mímir Kristjánsson (R) [12:11:12 ] : Denne saken behandles
mot et veldig alvorlig bakteppe. I uken som gikk, fikk vi en rapport
fra Fafo som viser at blant de som står i matkø hos Frelsesarmeen
i tre byer på Østlandet, har 70 pst. en eller annen form for stønad
fra Nav allerede. Det vil si at til tross for at de har vært hos velferdsstaten
og fått hjelp, må de likevel stille seg i matkø og be om mat etterpå.
Det var også enkelthistorier jeg har hørt lignende av når jeg har
vært rundt og besøkt frivillige organisasjoner, om at det offentlige hjelpeapparatet
i velferdsstaten henviser folk til frivillige tilbud fordi de opplever
at de ikke har verktøy til å hjelpe folk i tilstrekkelig grad. Det
er alvorlig. I en dyrtidssituasjon som den vi nå er inne i, er det
hundretusenvis av mennesker i Norge som ikke har muligheten til
å få det til å gå rundt, som ikke har muligheten til å dekke grunnleggende
behov som mat, strøm, bolig, og som ikke har muligheten til å leve
et trygt og fritt liv.
Et av de viktigste
grepene vi kan gjøre, er å åpne opp Nav på den måten at de dyktige
saksbehandlerne som jobber der, får større rom til å hjelpe dem
som kommer. Det er riktig som representanten Drivenes var inne på, at
dette forslaget har skiftet karakter. Det Rødt opprinnelig foreslo,
har regjeringen levert på. Det fortjener regjeringen helt riktig
ros for. Den veilederen som kom før jul, var en sterk forbedring
av det opplegget som var, og det er grunn til å tro at det også
vil virke.
Men like lite
som Rom ble bygget på en dag, blir de matkøene borte med ett vedtak.
Det er nok behov for en hel haug med vedtak på ulike områder for
å få gjort noe med den fattigdomskrisen vi står i nå. Blant de tingene vi
i Rødt foreslår i dag, er ikke bare det å øke sosialhjelpen. Det
er også å utrede et lite fribeløp i sosialhjelpen som gjør at folk
kan skaffe seg ekstrainntekter uten å måtte frykte for at det blir
avkortet. Det er å vedta en garanti om at alle ekstraordinære bevilgninger
som blir vedtatt i denne sal, enten det er bostøtte, strømstøtte
eller hva det skal være, ikke skal bli avkortet av kommunalt Nav
i neste omgang. Det er å sørge for at telefoni og internett regnes
med til de utgiftene man må ha for å leve et normalt liv, altså
et livsopphold. Det er særlig viktig nå som Nav blir digitalt, og
man ikke alltid får tak i dem på andre måter enn på internett. Så
er det at vi skal få en gjennomgang av hvordan disse reglene praktiseres lokalt,
for ærlig talt har jeg inntrykk av at vi i denne salen, departementet
og regjeringen ikke alltid har oversikt over de ulike praksisene
som finnes der ute, og de varierer veldig.
Behovet for å
gjøre endringer her er fortsatt stort, og derfor synes vi det er
trist at våre forslag ikke ser ut til å få flertall. Siden vi allerede
har vært inne på Roma, vil jeg bare avslutte med å parafrasere Cato
den eldre: For øvrig mener jeg at minsteytelsen i velferdsstaten
bør økes.
Jeg tar opp forslagene
til Rødt.
Presidenten
[12:14:23 ]: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:14:37 ] : Venstre deler den uroa
og dei bekymringane som forslagsstillarane løftar. Dyrtida, med
høge straumprisar, dyrare matvarer og høgare rente, er aller tøffast
for dei menneska, dei familiane, som hadde minst frå før. Då er
det slik at sosialhjelp er botnplanken i den norske velferdsstaten.
Sosialhjelpa skal vere lågterskel, ho skal vere det sikkerheitsnettet
som fangar deg når det ikkje er noko anna som gjer det. Det har
vore mange eksempel, slik forslagsstillarane syner til, på at ho
ikkje gjer det.
Det skal ikkje
vere sånn at det blir for vanskeleg å få sosialhjelp. Då er det
for mange som fell gjennom dette siste sikkerheitsnettet og heller
blir tvinga inn i ein matkø. Det er ikkje tvil om at dei organisasjonane
som deler ut mat til dei som treng det, gjer ein uvurderleg jobb, men
det er ikkje dei som skal vere sikkerheitsnettet til menneske som
slit. Det skal vi her i salen sørgje for at velferdsstaten er. Når
dyrtida herjar med livsgrunnlaget til folk og matkøane veks, men
ikkje sosialhjelpskøane, ja, då veit vi at det er noko som er riv
ruskande gale.
Noko av det vi
må ta inn over oss, er at dokumentasjonskrava nok har flytta folk
frå sosialhjelpskøane til matkøane. Det er vi politikarar som bestemmer
kva krav som blir sette for at ein skal kunne få hjelp. Når dei
krava er for høge, er det vår jobb å gjere noko med det. Allereie i
august 2022 peika forslagsstillarane på at det var 400 000 norske
hushald som sleit økonomisk. 130 000 av dei hadde svært dårleg økonomi.
Av dei hadde 12 pst. oppsøkt frivillig matutdeling, mens berre 7 pst.
hadde bedt Nav om å få hjelp. Det er urovekkjande.
Venstre har tidlegare
spurt arbeids- og inkluderingsministeren om ein kunne vurdere å
ta i bruk den same praksisen som blei gjort av regjeringa Solberg
under koronapandemien, der ein utarbeidde ein rettleiar for forenkla
behandling av søknad om økonomisk sosialhjelp. Han gav rettleiing
om korleis Nav-kontoret kunne sikre forsvarleg sakshandsaming i
ein situasjon med stadig større press på dei sosiale tenestene.
I rettleiaren blei Nav-kontora bl.a. oppfordra til å vere meir tilbakehaldne
med å stille vilkår om sal av bustad, bil eller andre verdigjenstandar.
Svaret var at han ikkje passa, og at det skulle gjerast nye vurderingar.
Etter at vi spurde om det, er det mange som har blitt sende bort
frå Nav og sikkerheitsnettet vårt og til matkøane. Det er heilt
unødvendig, etter Venstre sitt syn.
Ekstraordinære
tider krev ekstraordinære tiltak. Difor kjem Venstre til å støtte
framlegget frå Framstegspartiet om å be regjeringa gjeninnføre den
forenkla rettleiaren for mottak av sosialstønad som blei brukt under covid-19-pandemien,
slik at vi kan få tetta dei openberre hola i sikkerheitsnettet som
forslagsstillarane peikar på, og vurdere å vidareføre han dersom
det viser seg nødvendig. Vi vil også støtte framlegg nr. 2 frå Framstegspartiet
og framlegg nr. 6 frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.
Rasmus Hansson (MDG) [12:17:46 ] : Takk til Rødt som tar opp
Navs praksis med å kreve at folk må selge nødvendige eiendeler som
bolig og bil og gå løs på oppsparte midler for å få sosialhjelp,
og takk til statsråden som har instruert Nav om å være tilbakeholdne
med å stille sånne krav. Men problemet stikker dypere enn som så,
som flere har påpekt.
Fafo-rapporten
«Veldedighet i velferdsstaten», som kom tidligere denne måneden,
viser at 84 pst. av de som stiller seg i matkø i Norge, går på en
eller annen form for ytelse fra Nav. Det har også kommet fram at
Nav har henvist brukere direkte til matutdeling fra frivillige organisasjoner
som Frelsesarmeen, fordi Nav ikke kunne stille opp selv. Det minner
oss om en fortid som vi trodde vi hadde lagt bak oss, hvor folk
ble avhengig av almisser fra det private istedenfor å få den understøttelsen
fra en universell velferdsstat som de skulle ha.
Arbeids- og inkluderingsminister
Mjøs Persen påpekte nettopp i media at Nav har plikt til å gi folk
hjelp. Det er sosialhjelpen som skal være samfunnets nødløsning
for dem som faller utenfor andre ordninger, og som ikke får dekket
nødvendige utgifter til å bo og leve, men Fafo-rapporten viser altså
at Nav har feilet i å være dette sikkerhetsnettet.
Det er to hovedproblemer
knyttet til det. Det ene er at sosialhjelpssatsene nå er så lave
at folk ikke kan klare seg på dem. De er langt under fattigdomsgrensen,
og de er under det SIFO anser som et referansebudsjett for hva typiske
husholdninger trenger for å dekke utgifter til mat, klær, strøm
og bolig. Miljøpartiet De Grønne mener at disse satsene etter hvert
må opp på SIFOs nivå. I første omgang støtter vi derfor Rødts forslag
om å øke satsene.
Det andre poenget
er at mange brukere som har behov for og rett til å få sosialhjelp
fra Nav, ikke får tak i disse midlene fordi de møter så mye byråkrati,
så mye dokumentasjonskrav, så lite tilgjengelighet, så lang responstid
og så lang saksbehandlingstid at for mange gir opp. Det er ikke
meningen. Dette skyldes ikke uvilje fra den enkelte Nav-ansatte.
Det skyldes et system som er mer innstilt på å kontrollere folk
enn å hjelpe folk.
Vi er alle enige
om at mennesker i Norge skal få sine grunnleggende behov dekket.
Nå er det store hull i sikkerhetsnettet, og vi skal ikke bare stå
her og se på at folk faller gjennom de hullene. Formålet med sosialhjelp
er å hjelpe folk, ikke mistenkeliggjøre og kontrollere folk. Kontroll-
og sanksjonspolitikken må i større grad byttes ut med tillit, og
de byråkratiske stengslene må i større grad byttes ut med åpne dører.
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:21:11 ] : Økonomisk sosialhjelp
er samfunnets siste sikkerhetsnett. Sikkerhetsnettet er viktig for
dem som ikke kan dekke egne levekostnader, ikke minst nå når mange
opplever økonomisk utrygghet.
Jeg er opptatt
av at alle Nav-ansatte skal føle seg trygge på handlingsrommet de
har til å vurdere hver enkelt søknad om økonomisk sosialhjelp. I
desember utarbeidet vi derfor en ny veileder om økonomisk sosialhjelp.
I motsetning til den midlertidige veilederen som gjaldt under pandemien,
tar den nye veilederen utgangspunkt i dagens situasjon med økte
levekostnader.
Veilederen synliggjør
det store handlingsrommet som sosialtjenesteloven gir kommunene.
Den gir Nav-kontorene et praktisk hjelpemiddel for å kunne utøve skjønn
og foreta konkrete og individuelle vurderinger. Veilederen viser
bl.a. til at det i en tid med raske endringer i levekostnader er
særlig viktig at Nav-kontoret følger med på prisutviklingen, kartlegger
nødvendige utgifter brukeren har, og hvor høye disse utgiftene faktisk
er. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil oppsummere erfaringene
med den nye veilederen når den har fått virke en stund.
Sosialtjenesteloven
krever at den som søker om økonomisk sosialhjelp, først utnytter
alle reelle muligheter til å forsørge seg selv. Hvorvidt slike muligheter
må benyttes, beror likevel på en konkret vurdering av den enkeltes
situasjon på søknadstidspunktet. Og denne typen vurderinger er ikke
minst viktige i dagens situasjon, der mange har økte levekostnader.
For søkere som
over en periode har fått råd og veiledning om å redusere sine utgifter,
kan det etter en konkret og individuell vurdering være forsvarlig
å stille krav om at andre muligheter benyttes før økonomisk stønad innvilges.
Eksempler på dette kan være inntekter ved salg av bil eller andre
eiendeler som ikke vurderes som nødvendig for at søker skal kunne
ivareta et forsvarlig livsopphold. I den nye veilederen anbefales
Nav-kontorene likevel å være tilbakeholdne med å kreve salg av eiendeler
dersom hjelpebehovet er kortvarig. Hensynet til barns situasjon
framheves også. Målet er at alle skal få riktig hjelp.
Denne veilederen
ivaretar etter min vurdering intensjonen med forslaget i representantforslaget.
Jeg er glad for at et flertall i arbeids- og sosialkomiteen er enig med
meg i dette.
Presidenten
[12:23:40 ]: Det blir replikkordskifte.
Kirsti Bergstø (SV) [12:23:51 ] : Jeg setter pris på at statsråden
er så tydelig på å følge med på og se på praksisen som kommer av
den nye veilederen og hvordan den vil fungere på Nav-kontorene.
Jeg har også en
utfordring til statsråden, og det er knyttet til utgifter til internett,
telefon, moderate reiseutgifter. Ser statsråden at det er hensiktsmessig
for at den enkelte skal klare seg selv og fungere i samfunnet, å regne
det inn som en naturlig del av sosialhjelpsgrunnlaget?
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:24:34 ] : Nødvendige utgifter
til medier og kommunikasjon inngår i livsoppholdet som økonomisk
sosialhjelp skal dekke. Det samme gjelder nødvendige utgifter til
transport. Dette kommer også klart til uttrykk i rundskrivet til
sosialtjenesteloven. Også for denne typen utgifter må Nav-kontorene
som ellers skal foreta konkrete og skjønnsmessige vurderinger av
tjenestemottakers behov, i hvert enkelt tilfelle også ta høyde for
de utgiftene som er til det.
Kirsti Bergstø (SV) [12:25:09 ] : Jeg takker så mye for svaret.
Jeg oppfatter at det statsråden sier, er at det er unødvendig å
presisere det fordi det er utgifter man allerede skal få dekket
gjennom søknad om livsopphold gjennom Nav. Det forutsetter at i
de tilfellene der det ikke skulle skje eller man ville ha problemer
med å få det regnet inn som en del av grunnlaget, vil – regner jeg med
–statsråden reagere på det eller sette spørsmålstegn ved hvilket
skjønn som er brukt i de tilfellene.
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:25:51 ] : Jeg kan bekrefte at
jeg på det nåværende tidspunkt ikke kan se at det er behov for å
oppdatere veilederen med en klargjøring av utgifter til internett,
telefon og transport. Det er også fordi denne typen utgifter må
Nav-kontoret – som ellers – foreta konkrete og skjønnsmessige vurderinger av
tjenestemottakers behov for i hvert enkelt tilfelle.
Mímir Kristjánsson (R) [12:26:32 ] : Stortingsflertallet har
i flere omganger i løpet av denne dyrtidskrisen forsøkt å gi ekstraordinære
utbetalinger til mennesker som sliter, gjennom økt bostøtte, ekstraordinær
strømstøtte over bostøtten, engangsutbetalinger i forbindelse med
jul, engangsutbetalinger til uføre på minstetrygd – en rekke gode
forsøk. Men i alle disse rundene har det vært en bekymring både
blant sosialhjelpsmottakere, kommunale politikere og politikere
i denne sal om at disse pengene i neste omgang risikerer å bli trukket
på neste måneds sosialhjelp av en overivrig saksbehandler eller
en kommune i pengeknipe. Mitt spørsmål er om statsråden ikke ser
behovet for å vedta en garanti som skal sikre at vi her i salen
kan vedta den type krisehjelp til folk som sliter, uten å være redd
for at pengene bare forsvinner inn i en kommunekasse.
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:27:37 ] : Først har jeg lyst
til å si at jeg synes Stortinget har gjort et veldig fint vedtak
når en har bestemt at all barnetrygd skal holdes utenfor, også ved
utmåling av sosialhjelp, nettopp fordi det er en viktig universell
ordning som skal komme alle barn til gode uavhengig av foreldres
økonomiske situasjon. Det er et viktig prinsipp for velferdsstaten
og for barnetrygdens formål.
Jeg har lyst til
å si at når det gjelder sosialstønaden, har sosialtjenesteloven
bl.a. en egen bestemmelse i § 19 som åpner for at stønad kan ytes
selv om alle andre muligheter til selvforsørgelse ikke er forsøkt.
Nav-kontoret kan derfor se helt bort fra at bruker mottar andre
økonomiske rettigheter. Den nye veilederen viser til at det kan
være veldig gode grunner til å innvilge stønad etter denne bestemmelsen,
sett hen til dagens situasjon med høye levekostnader. Et eksempel
på det er belastningen med å utnytte den aktuelle (presidenten klubber)
… – Jeg beklager, president. Jeg så ikke at tiden gikk så fort.
Mímir Kristjánsson (R) [12:28:49 ] : Jeg takker statsråden
for svaret. Vi er vel litt på samme punkt som vi var også ved spørsmålet
fra representanten Bergstø. Det er åpenbart for meg at regjeringen
og statsråden forventer at denne typen utbetalinger skal skje uten
at det blir trukket av neste måneds sosialhjelp, og at det er noe
som både lokale Nav-kontor og kommuner bør merke seg. Det er likevel
grunn til å spørre om det ikke er behov for å garantere at det ikke
skal skje, for usikkerheten som har vært knyttet til dette, både
blant folk som mottar sosialhjelp, og blant politikere, har vært ganske
stor. Det kan hende at det er nødvendig ikke bare å åpne for at
de pengene ikke blir trukket, men rett og slett bestemme at de pengene
ikke skal trekkes. Spørsmålet er om statsråden ikke ser behovet
for å gjøre en slik presisering, så vi i alle fall er sikre på at
det ikke vil forekomme, når vi i denne sal forsøker å hjelpe folk.
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:29:48 ] : For å begynne der
jeg sluttet i sted: Jeg mener at i veilederen er det presisert at
det kan være gode grunner for å innvilge, bl.a. der belastningen
med å utnytte f.eks. en aktuell inntektsmulighet er for stor eller
kan få negative konsekvenser fordi hjelpebehovet er av kortvarig
karakter. Dermed kan jeg heller ikke helt se at det i dagens situasjon
er behov for å utarbeide nye regler. Det er bl.a. fordi sosialhjelpens
karakter er slik at selv om en person er i fullt arbeid, men kommer
i en akutt økonomisk situasjon, plikter Nav å hjelpe vedkommende
med f.eks. økonomisk nødhjelp. Jeg vil derfor mene at et slags fribeløp
eller liknende ikke vil være treffsikkert for denne gruppen. Det
er samfunnets siste sikkerhetsnett, og skjønnet og den individuelle
vurderingen må alltid ligge til grunn.
Presidenten
[12:30:52 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel