Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 174 S (2022–2023), jf. Dokument 8:43 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:59:07]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler (Innst. 174 S (2022–2023), jf. Dokument 8:43 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken: Jeg vil starte med å takke for engasjementet knyttet til økonomisk sosialhjelp og kamp mot forskjeller og fattigdom og takke komiteen for godt samarbeid også i denne saken.

Representantforslaget vi har til behandling nå, handler om at Nav ikke skal stille vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om bruk av oppsparte midler, og også et forslag om å gjeninnføre det mange kan kjenne igjen som koronaveilederen, eller veilederen som var gjeldende fram til 30. juni 2022, som var en forenklet veileder for behandling av saker om økonomisk stønad.

Jeg minner om hva økonomisk sosialhjelp er, at det handler om å skulle ha en inntektssikring der få andre muligheter finnes, at utmålingen av stønaden skal ta hensyn til den enkeltes behov og livssituasjon, og også at det skal gjøres individuelle vurderinger og sterk bruk av skjønn. Jeg vil også vise til statsrådens svar i saken, som påpeker at det er kommet en ny veileder, og at koronaveilederen, som vi kan kalle den for, som var tidligere, etter statsrådens syn ikke nødvendigvis er egnet i en normalsituasjon.

Statsråden viser også til at man skal være tilbakeholden med å stille vilkår om salg av eiendeler hvis hjelpebehovet er kortvarig. Dette er et tema som er særlig viktig å følge med på, både fordi vi ser at køene til matutdelingene i landet har økt, fordi vi har fått en diskusjon om hvor grensen mellom velferden og frivilligheten går. Der vil jeg vise til rundskriv fra regjeringen som nettopp tegner opp de grensegangene.

Det er etter SVs syn gode grunner til å følge med på hvordan veilederen følges opp på de ulike Nav-kontorene, og også klargjøre hva slags typer utgifter som er nødvendige og bør regnes med som en hovedregel når det gjelder hva som skal regnes inn.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som SV er med på i denne saken.

Presidenten []: Da har representanten Kjersti Bergstø tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Jeg skal spare lite grann på stemmen i dag.

Velferdsstaten skal være der for folk når de trenger den. Nå som vi opplever både renteøkninger og sterk prisvekst, har regjeringen allerede tatt en rekke grep for å lette situasjonen for dem som har minst. Vi har innført ulike støtteordninger for strøm, ytelser som bostøtte, økt barnetrygd, særlig for dem som er enslige forsørgere, og man har senket skattene for dem med de laveste inntektene. Vi har levert et særlig omfordelende statsbudsjett.

Vi bygger velferdsstaten stein på stein. Alt blir ikke løst med én gang, og vi opplever nå at mange har det vanskelig i hverdagen og ikke får endene til å møtes. For at folk skal få den hjelpen de trenger, må Nav være mer tilgjengelig og hjelpe folk uten for mange byråkratiske hindringer og evige papirmøller. Derfor innførte regjeringen før jul en ny veileder for sosialhjelp, og den tydeliggjør at de ansatte som møter folk som oppsøker Nav, skal kunne utøve skjønn og ta høyde for dagens situasjon med økte levekostnader. Statsråd Marte Mjøs Persen har også vært tydelig på at den rausheten som ligger i lovverket, må brukes.

Det representantforslaget som ligger til grunn for den saken vi diskuterer nå, innebærer å gjeninnføre den forenklede veilederen for mottak av sosialhjelp som ble innført under koronapandemien. Forslagsstilleren selv har trukket dette forslaget, men jeg registrerer at det opprettholdes av Fremskrittspartiets representanter i komiteen. Den veilederen som ble utformet under pandemien, var tilpasset en annen situasjon. Den gangen var det viktig å motvirke for strenge krav knyttet til aktivitet som var vanskelig å gjennomføre i en tid da beskjeden fra myndighetene var å isolere seg mest mulig for å begrense smittefaren. Situasjonen vi ser nå, er en helt annen og dreier seg om raskt voksende priser heller enn smittespredning.

Da trenger vi andre virkemidler, og det mener vi at regjeringen følger opp nå på en god måte. Statsråden har kommet med en ny veileder. Det er lagt sterk vekt på at skjønnet skal brukes, og det har vi tillit til at forvaltningen gjør.

Aleksander Stokkebø (H) []: I Norge skal vi ha et sterkt sosialt sikkerhetsnett, og når det stormer for den enkelte, skal storsamfunnet stille opp. Det gjorde vi på Høyres vakt da koronapandemien traff, og der mange fikk livet endret på kort tid og hadde behov for akutt hjelp. Da stilte vi opp med ordninger som bidro til sosial sikkerhet og inntektssikring. Vi utarbeidet også en egen veileder for behandling av økonomisk stønad, der vi var tydelig på at Nav skal være tilbakeholden med å stille vilkår om salg av eiendeler, som bil og bolig, dersom hjelpebehovet er kortvarig. Det er bra å se at regjeringen viderefører vårt prinsipp i den nye veilederen, som tar inn over seg situasjonen mange nå står i, med økte levekostnader. Nav har både rett og plikt til å utøve skjønn i vurderingen av om det skal ytes stønad, og ved selve utmålingen, og det er viktig at utmålingen gjøres på bakgrunn av en konkret vurdering av den enkelte brukers faktiske behov.

Med dette vil jeg understreke at det er viktig at Nav bruker dette skjønnet aktivt, og – som vi sier i Rogaland – det er lov å bruke vettet.

Eivind Drivenes (Sp) []: Økonomisk sosialhjelp er en stønad som gis fra Nav til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektsbringende ordninger. Nav-kontoret har både en rett og en plikt til å utøve skjønn ved vurdering av om det skal ytes stønad og ved utmåling av stønaden, som skal utmåles på grunn av en konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov.

Denne saken handler om hvordan skjønnet skal utøves. Det handler i bunn og grunn om hvordan Stortinget har tillit ut til det minste lille Nav-kontoret øverst i Setesdal eller ytterst i Farsund. Vi i Senterpartiet mener prinsipielt at denne vurderingen skal tas nærmest brukeren, og ikke sentralt og langt vekk fra den enkelte bruker.

Vi diskuterer i dag om vi skal ha kunstig åndedrett på koronaveilederen, slik Fremskrittspartiet vil, eller ikke. Det er bedre å ha en oppdatert veileder, som ble innført 16. desember i fjor av statsråden. Den nye veilederen er mer rettet inn mot en situasjon vi har i dag, og ikke mot smittevern, som var situasjonen for to år siden.

Så må jeg si det er rart hvordan forslagsstillerne fra Rødt i denne saken igjen klarer å dra gavesjekken. Forslaget var at

«Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler».

Men nå får Rødt saken til å dreie seg om ekstrabevilgninger. Forslaget til Rødt lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å øke de veiledende satsene for sosialhjelp med 12 000 kroner i løpet av 2023.»

Hvorfor har forslaget endret seg så veldig fra det opprinnelige? Jo, det må være fordi det blir ført en god politikk fra regjeringen, som flertallet her i dag – Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet – sier i denne saken.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Vi har nå fått et nytt begrep: dyrtid. Vi ser at utgiftene til helt vanlige folk skyter i været, og regjeringen virker handlingslammet. Aller verst er det for dem som har minst, bl.a. de som mottar stønad fra Nav. De vil ikke ha mulighet til å forhandle om en høyere lønn, ta på seg ekstra vakter eller jobbe mer for å spe på inntekten. Fremskrittspartiet har foreslått redusert matmoms, makspris på strøm, fjerning av elavgift og midlertid fjerning av avgiften på drivstoff. Det ville ha hjulpet situasjonen for dem som har dårligst råd. For fjerner man avgifter, reduserer man utgifter betydelig for vanlige folk. Som Fremskrittspartiet har foreslått senest i statsbudsjettet for to måneder siden, utgjør det mye mer enn regjeringens følge-situasjonen-nøye-mantra, som vi har hørt de siste månedene.

Dagens situasjon kan også delvis sammenlignes med situasjonen under pandemien. Da ble det innført en forenklet veileder i Nav, hvor man kunne ta hensyn til at dette var en midlertidig situasjon. Fremskrittspartiet ser på dagens situasjon som midlertidig og fremmer derfor et eget forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den forenklede veilederen for mottak av sosialstønad, som ble brukt under covid-19-pandemien, frem til 1. juli 2023.»

Og videre:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 se på behovet for en forenklet veileder for mottak av sosialstønad, og om den skal forlenges eller avsluttes.»

Med det tar jeg opp forslagene til Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Da har representanten Gisle Meininger Saudland tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Mímir Kristjánsson (R) []: Denne saken behandles mot et veldig alvorlig bakteppe. I uken som gikk, fikk vi en rapport fra Fafo som viser at blant de som står i matkø hos Frelsesarmeen i tre byer på Østlandet, har 70 pst. en eller annen form for stønad fra Nav allerede. Det vil si at til tross for at de har vært hos velferdsstaten og fått hjelp, må de likevel stille seg i matkø og be om mat etterpå. Det var også enkelthistorier jeg har hørt lignende av når jeg har vært rundt og besøkt frivillige organisasjoner, om at det offentlige hjelpeapparatet i velferdsstaten henviser folk til frivillige tilbud fordi de opplever at de ikke har verktøy til å hjelpe folk i tilstrekkelig grad. Det er alvorlig. I en dyrtidssituasjon som den vi nå er inne i, er det hundretusenvis av mennesker i Norge som ikke har muligheten til å få det til å gå rundt, som ikke har muligheten til å dekke grunnleggende behov som mat, strøm, bolig, og som ikke har muligheten til å leve et trygt og fritt liv.

Et av de viktigste grepene vi kan gjøre, er å åpne opp Nav på den måten at de dyktige saksbehandlerne som jobber der, får større rom til å hjelpe dem som kommer. Det er riktig som representanten Drivenes var inne på, at dette forslaget har skiftet karakter. Det Rødt opprinnelig foreslo, har regjeringen levert på. Det fortjener regjeringen helt riktig ros for. Den veilederen som kom før jul, var en sterk forbedring av det opplegget som var, og det er grunn til å tro at det også vil virke.

Men like lite som Rom ble bygget på en dag, blir de matkøene borte med ett vedtak. Det er nok behov for en hel haug med vedtak på ulike områder for å få gjort noe med den fattigdomskrisen vi står i nå. Blant de tingene vi i Rødt foreslår i dag, er ikke bare det å øke sosialhjelpen. Det er også å utrede et lite fribeløp i sosialhjelpen som gjør at folk kan skaffe seg ekstrainntekter uten å måtte frykte for at det blir avkortet. Det er å vedta en garanti om at alle ekstraordinære bevilgninger som blir vedtatt i denne sal, enten det er bostøtte, strømstøtte eller hva det skal være, ikke skal bli avkortet av kommunalt Nav i neste omgang. Det er å sørge for at telefoni og internett regnes med til de utgiftene man må ha for å leve et normalt liv, altså et livsopphold. Det er særlig viktig nå som Nav blir digitalt, og man ikke alltid får tak i dem på andre måter enn på internett. Så er det at vi skal få en gjennomgang av hvordan disse reglene praktiseres lokalt, for ærlig talt har jeg inntrykk av at vi i denne salen, departementet og regjeringen ikke alltid har oversikt over de ulike praksisene som finnes der ute, og de varierer veldig.

Behovet for å gjøre endringer her er fortsatt stort, og derfor synes vi det er trist at våre forslag ikke ser ut til å få flertall. Siden vi allerede har vært inne på Roma, vil jeg bare avslutte med å parafrasere Cato den eldre: For øvrig mener jeg at minsteytelsen i velferdsstaten bør økes.

Jeg tar opp forslagene til Rødt.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre deler den uroa og dei bekymringane som forslagsstillarane løftar. Dyrtida, med høge straumprisar, dyrare matvarer og høgare rente, er aller tøffast for dei menneska, dei familiane, som hadde minst frå før. Då er det slik at sosialhjelp er botnplanken i den norske velferdsstaten. Sosialhjelpa skal vere lågterskel, ho skal vere det sikkerheitsnettet som fangar deg når det ikkje er noko anna som gjer det. Det har vore mange eksempel, slik forslagsstillarane syner til, på at ho ikkje gjer det.

Det skal ikkje vere sånn at det blir for vanskeleg å få sosialhjelp. Då er det for mange som fell gjennom dette siste sikkerheitsnettet og heller blir tvinga inn i ein matkø. Det er ikkje tvil om at dei organisasjonane som deler ut mat til dei som treng det, gjer ein uvurderleg jobb, men det er ikkje dei som skal vere sikkerheitsnettet til menneske som slit. Det skal vi her i salen sørgje for at velferdsstaten er. Når dyrtida herjar med livsgrunnlaget til folk og matkøane veks, men ikkje sosialhjelpskøane, ja, då veit vi at det er noko som er riv ruskande gale.

Noko av det vi må ta inn over oss, er at dokumentasjonskrava nok har flytta folk frå sosialhjelpskøane til matkøane. Det er vi politikarar som bestemmer kva krav som blir sette for at ein skal kunne få hjelp. Når dei krava er for høge, er det vår jobb å gjere noko med det. Allereie i august 2022 peika forslagsstillarane på at det var 400 000 norske hushald som sleit økonomisk. 130 000 av dei hadde svært dårleg økonomi. Av dei hadde 12 pst. oppsøkt frivillig matutdeling, mens berre 7 pst. hadde bedt Nav om å få hjelp. Det er urovekkjande.

Venstre har tidlegare spurt arbeids- og inkluderingsministeren om ein kunne vurdere å ta i bruk den same praksisen som blei gjort av regjeringa Solberg under koronapandemien, der ein utarbeidde ein rettleiar for forenkla behandling av søknad om økonomisk sosialhjelp. Han gav rettleiing om korleis Nav-kontoret kunne sikre forsvarleg sakshandsaming i ein situasjon med stadig større press på dei sosiale tenestene. I rettleiaren blei Nav-kontora bl.a. oppfordra til å vere meir tilbakehaldne med å stille vilkår om sal av bustad, bil eller andre verdigjenstandar. Svaret var at han ikkje passa, og at det skulle gjerast nye vurderingar. Etter at vi spurde om det, er det mange som har blitt sende bort frå Nav og sikkerheitsnettet vårt og til matkøane. Det er heilt unødvendig, etter Venstre sitt syn.

Ekstraordinære tider krev ekstraordinære tiltak. Difor kjem Venstre til å støtte framlegget frå Framstegspartiet om å be regjeringa gjeninnføre den forenkla rettleiaren for mottak av sosialstønad som blei brukt under covid-19-pandemien, slik at vi kan få tetta dei openberre hola i sikkerheitsnettet som forslagsstillarane peikar på, og vurdere å vidareføre han dersom det viser seg nødvendig. Vi vil også støtte framlegg nr. 2 frå Framstegspartiet og framlegg nr. 6 frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til Rødt som tar opp Navs praksis med å kreve at folk må selge nødvendige eiendeler som bolig og bil og gå løs på oppsparte midler for å få sosialhjelp, og takk til statsråden som har instruert Nav om å være tilbakeholdne med å stille sånne krav. Men problemet stikker dypere enn som så, som flere har påpekt.

Fafo-rapporten «Veldedighet i velferdsstaten», som kom tidligere denne måneden, viser at 84 pst. av de som stiller seg i matkø i Norge, går på en eller annen form for ytelse fra Nav. Det har også kommet fram at Nav har henvist brukere direkte til matutdeling fra frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, fordi Nav ikke kunne stille opp selv. Det minner oss om en fortid som vi trodde vi hadde lagt bak oss, hvor folk ble avhengig av almisser fra det private istedenfor å få den understøttelsen fra en universell velferdsstat som de skulle ha.

Arbeids- og inkluderingsminister Mjøs Persen påpekte nettopp i media at Nav har plikt til å gi folk hjelp. Det er sosialhjelpen som skal være samfunnets nødløsning for dem som faller utenfor andre ordninger, og som ikke får dekket nødvendige utgifter til å bo og leve, men Fafo-rapporten viser altså at Nav har feilet i å være dette sikkerhetsnettet.

Det er to hovedproblemer knyttet til det. Det ene er at sosialhjelpssatsene nå er så lave at folk ikke kan klare seg på dem. De er langt under fattigdomsgrensen, og de er under det SIFO anser som et referansebudsjett for hva typiske husholdninger trenger for å dekke utgifter til mat, klær, strøm og bolig. Miljøpartiet De Grønne mener at disse satsene etter hvert må opp på SIFOs nivå. I første omgang støtter vi derfor Rødts forslag om å øke satsene.

Det andre poenget er at mange brukere som har behov for og rett til å få sosialhjelp fra Nav, ikke får tak i disse midlene fordi de møter så mye byråkrati, så mye dokumentasjonskrav, så lite tilgjengelighet, så lang responstid og så lang saksbehandlingstid at for mange gir opp. Det er ikke meningen. Dette skyldes ikke uvilje fra den enkelte Nav-ansatte. Det skyldes et system som er mer innstilt på å kontrollere folk enn å hjelpe folk.

Vi er alle enige om at mennesker i Norge skal få sine grunnleggende behov dekket. Nå er det store hull i sikkerhetsnettet, og vi skal ikke bare stå her og se på at folk faller gjennom de hullene. Formålet med sosialhjelp er å hjelpe folk, ikke mistenkeliggjøre og kontrollere folk. Kontroll- og sanksjonspolitikken må i større grad byttes ut med tillit, og de byråkratiske stengslene må i større grad byttes ut med åpne dører.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Økonomisk sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett. Sikkerhetsnettet er viktig for dem som ikke kan dekke egne levekostnader, ikke minst nå når mange opplever økonomisk utrygghet.

Jeg er opptatt av at alle Nav-ansatte skal føle seg trygge på handlingsrommet de har til å vurdere hver enkelt søknad om økonomisk sosialhjelp. I desember utarbeidet vi derfor en ny veileder om økonomisk sosialhjelp. I motsetning til den midlertidige veilederen som gjaldt under pandemien, tar den nye veilederen utgangspunkt i dagens situasjon med økte levekostnader.

Veilederen synliggjør det store handlingsrommet som sosialtjenesteloven gir kommunene. Den gir Nav-kontorene et praktisk hjelpemiddel for å kunne utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger. Veilederen viser bl.a. til at det i en tid med raske endringer i levekostnader er særlig viktig at Nav-kontoret følger med på prisutviklingen, kartlegger nødvendige utgifter brukeren har, og hvor høye disse utgiftene faktisk er. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil oppsummere erfaringene med den nye veilederen når den har fått virke en stund.

Sosialtjenesteloven krever at den som søker om økonomisk sosialhjelp, først utnytter alle reelle muligheter til å forsørge seg selv. Hvorvidt slike muligheter må benyttes, beror likevel på en konkret vurdering av den enkeltes situasjon på søknadstidspunktet. Og denne typen vurderinger er ikke minst viktige i dagens situasjon, der mange har økte levekostnader.

For søkere som over en periode har fått råd og veiledning om å redusere sine utgifter, kan det etter en konkret og individuell vurdering være forsvarlig å stille krav om at andre muligheter benyttes før økonomisk stønad innvilges. Eksempler på dette kan være inntekter ved salg av bil eller andre eiendeler som ikke vurderes som nødvendig for at søker skal kunne ivareta et forsvarlig livsopphold. I den nye veilederen anbefales Nav-kontorene likevel å være tilbakeholdne med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Hensynet til barns situasjon framheves også. Målet er at alle skal få riktig hjelp.

Denne veilederen ivaretar etter min vurdering intensjonen med forslaget i representantforslaget. Jeg er glad for at et flertall i arbeids- og sosialkomiteen er enig med meg i dette.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg setter pris på at statsråden er så tydelig på å følge med på og se på praksisen som kommer av den nye veilederen og hvordan den vil fungere på Nav-kontorene.

Jeg har også en utfordring til statsråden, og det er knyttet til utgifter til internett, telefon, moderate reiseutgifter. Ser statsråden at det er hensiktsmessig for at den enkelte skal klare seg selv og fungere i samfunnet, å regne det inn som en naturlig del av sosialhjelpsgrunnlaget?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Nødvendige utgifter til medier og kommunikasjon inngår i livsoppholdet som økonomisk sosialhjelp skal dekke. Det samme gjelder nødvendige utgifter til transport. Dette kommer også klart til uttrykk i rundskrivet til sosialtjenesteloven. Også for denne typen utgifter må Nav-kontorene som ellers skal foreta konkrete og skjønnsmessige vurderinger av tjenestemottakers behov, i hvert enkelt tilfelle også ta høyde for de utgiftene som er til det.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg takker så mye for svaret. Jeg oppfatter at det statsråden sier, er at det er unødvendig å presisere det fordi det er utgifter man allerede skal få dekket gjennom søknad om livsopphold gjennom Nav. Det forutsetter at i de tilfellene der det ikke skulle skje eller man ville ha problemer med å få det regnet inn som en del av grunnlaget, vil – regner jeg med –statsråden reagere på det eller sette spørsmålstegn ved hvilket skjønn som er brukt i de tilfellene.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg kan bekrefte at jeg på det nåværende tidspunkt ikke kan se at det er behov for å oppdatere veilederen med en klargjøring av utgifter til internett, telefon og transport. Det er også fordi denne typen utgifter må Nav-kontoret – som ellers – foreta konkrete og skjønnsmessige vurderinger av tjenestemottakers behov for i hvert enkelt tilfelle.

Mímir Kristjánsson (R) []: Stortingsflertallet har i flere omganger i løpet av denne dyrtidskrisen forsøkt å gi ekstraordinære utbetalinger til mennesker som sliter, gjennom økt bostøtte, ekstraordinær strømstøtte over bostøtten, engangsutbetalinger i forbindelse med jul, engangsutbetalinger til uføre på minstetrygd – en rekke gode forsøk. Men i alle disse rundene har det vært en bekymring både blant sosialhjelpsmottakere, kommunale politikere og politikere i denne sal om at disse pengene i neste omgang risikerer å bli trukket på neste måneds sosialhjelp av en overivrig saksbehandler eller en kommune i pengeknipe. Mitt spørsmål er om statsråden ikke ser behovet for å vedta en garanti som skal sikre at vi her i salen kan vedta den type krisehjelp til folk som sliter, uten å være redd for at pengene bare forsvinner inn i en kommunekasse.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først har jeg lyst til å si at jeg synes Stortinget har gjort et veldig fint vedtak når en har bestemt at all barnetrygd skal holdes utenfor, også ved utmåling av sosialhjelp, nettopp fordi det er en viktig universell ordning som skal komme alle barn til gode uavhengig av foreldres økonomiske situasjon. Det er et viktig prinsipp for velferdsstaten og for barnetrygdens formål.

Jeg har lyst til å si at når det gjelder sosialstønaden, har sosialtjenesteloven bl.a. en egen bestemmelse i § 19 som åpner for at stønad kan ytes selv om alle andre muligheter til selvforsørgelse ikke er forsøkt. Nav-kontoret kan derfor se helt bort fra at bruker mottar andre økonomiske rettigheter. Den nye veilederen viser til at det kan være veldig gode grunner til å innvilge stønad etter denne bestemmelsen, sett hen til dagens situasjon med høye levekostnader. Et eksempel på det er belastningen med å utnytte den aktuelle (presidenten klubber) … – Jeg beklager, president. Jeg så ikke at tiden gikk så fort.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker statsråden for svaret. Vi er vel litt på samme punkt som vi var også ved spørsmålet fra representanten Bergstø. Det er åpenbart for meg at regjeringen og statsråden forventer at denne typen utbetalinger skal skje uten at det blir trukket av neste måneds sosialhjelp, og at det er noe som både lokale Nav-kontor og kommuner bør merke seg. Det er likevel grunn til å spørre om det ikke er behov for å garantere at det ikke skal skje, for usikkerheten som har vært knyttet til dette, både blant folk som mottar sosialhjelp, og blant politikere, har vært ganske stor. Det kan hende at det er nødvendig ikke bare å åpne for at de pengene ikke blir trukket, men rett og slett bestemme at de pengene ikke skal trekkes. Spørsmålet er om statsråden ikke ser behovet for å gjøre en slik presisering, så vi i alle fall er sikre på at det ikke vil forekomme, når vi i denne sal forsøker å hjelpe folk.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: For å begynne der jeg sluttet i sted: Jeg mener at i veilederen er det presisert at det kan være gode grunner for å innvilge, bl.a. der belastningen med å utnytte f.eks. en aktuell inntektsmulighet er for stor eller kan få negative konsekvenser fordi hjelpebehovet er av kortvarig karakter. Dermed kan jeg heller ikke helt se at det i dagens situasjon er behov for å utarbeide nye regler. Det er bl.a. fordi sosialhjelpens karakter er slik at selv om en person er i fullt arbeid, men kommer i en akutt økonomisk situasjon, plikter Nav å hjelpe vedkommende med f.eks. økonomisk nødhjelp. Jeg vil derfor mene at et slags fribeløp eller liknende ikke vil være treffsikkert for denne gruppen. Det er samfunnets siste sikkerhetsnett, og skjønnet og den individuelle vurderingen må alltid ligge til grunn.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel