Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2023

Dato: 25.04.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [13:30:11]

Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til kunnskapsministeren: «Retten til barnehageplass har stadig blitt utvidet. Under regjeringen Solberg fikk barn født i september, oktober og november rett til plass fra den måneden de fyller ett år. Barn født etter november må forholde seg til opptaket i august. Det betyr at barn født i desember har rett på barnehageplass fra de er rundt 20 måneder, åtte måneder etter at en lønnet foreldrepermisjon er over. Vil regjeringen i denne perioden ta initiativ til å utvide retten til barnehageplass ytterligere, slik at flere barn får tilbud ved fylte ett år eller endt permisjonstid?»

Talere

Kari-Anne Jønnes (H) []: Statsråden og jeg har diskutert barnehage i denne salen før. Jeg vet vi deler oppfatningen om hvor viktig barnehager er for samfunnet vårt, og vi deler oppfatningen om hvor viktig det er at flest mulig barn får en lykkelig og utviklende start på livet i en god barnehage. Barnehager er en svært viktig del av grunnmuren i velferdssamfunnet vårt. Gode barnehager gir barna våre trygge sosiale rammer for lek, utvikling og læring og bidrar til et likestilt samfunn.

Regjeringen Solberg jobbet jevnt og trutt med kvaliteten i barnehagene, med forbedrede moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier og for at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehage. Våren 2020 ble det gjort endringer i forskriften om foreldrebetaling slik at søknadsprosessen for moderasjonsordninger ble forenklet ved at kommunene fikk adgang til å innhente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret og skatteetaten. Det gjorde det enklere for lavinntektsfamilier å søke om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid, og det sikrer at barn ikke faller ut av ordninger de har rett til.

I tillegg til det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling i barnehage og den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage for to- til femåringer fra familier med lav inntekt innførte regjeringen Solberg i 2018 et øremerket tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn. Midlene gikk til aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid i kommuner som har særlige utfordringer med å få minoritetsspråklige barn til barnehagen. Det ble bevilget 17,3 mill. kr til ordningen i 2021.

Selv om mye godt er gjort i barnehagesektoren, har vi fortsatt utfordringer vi må løse i fellesskap. En av dem er at det fortsatt er mange foreldre som må ta opp mot åtte måneders ulønnet permisjon fra jobb fordi de ikke får barnehageplass etter endt foreldrepermisjon. Dette er en utfordring for hver enkelt familie. I en tid med stor mangel på arbeidskraft i stort sett alle sektorer, noe vi antar vil forsterkes i tiden som kommer, er det også en samfunnsutfordring.

Det er vår oppgave å lete etter løsninger som gjør at færre foreldre må ta ufrivillig ulønnet permisjon, og at flere kan bidra til at arbeidslivet har tilgang på nødvendig kompetanse. Skal vi lykkes med det, må vi i fellesskap lete etter løsninger.

Høyres landsmøte vedtok å ha som mål at alle barn får tilbud om barnehageplass fra fylte ett år eller etter endt permisjon gjennom et mer fleksibelt barnehageopptak. Jeg tror dette er et mål regjeringen Støre deler. Som statsråden med stor sannsynlighet vil påpeke i sitt innlegg, er kostnaden ved løpende barnehageopptak stor, nærmere 7 mrd. kr.

Som statsråden sikkert vet, er svaret på spørsmålet om hvordan man spiser en elefant, at den spises en bit av gangen. Regjeringen Solberg utvidet retten til barnehageplass i to runder. I første runde ble septemberbarna og oktoberbarna inkludert, i andre runde ble novemberbarna inkludert.

Så nå er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan vil hun bidra til å ta den neste biten av barnehageelefanten? Vil regjeringen fortsette Solberg-regjeringens arbeid med å inkludere flere barn – eller se på løsninger sammen med kommunene og de private barnehagene for å sikre økt fleksibilitet i barnehageopptaket?

Statsråd Tonje Brenna []: Representanten spør om regjeringen i denne perioden vil ta initiativ til å utvide retten til barnehageplass ytterligere, slik at flere barn får tilbud ved fylte ett år eller endt permisjonstid. Det hender en sjelden gang at jeg får et dypt og inderlig ønske om å rope ja som svar på spørsmålet fra Høyre, men dessverre er svaret mer komplisert enn som så.

Vi er enige om at barnehager utgjør en veldig viktig del av velferds- og utdanningstilbudet i Norge. Gjennom barnehagen får tusenvis av barn over hele landet en hverdag hvor de opplever mestring, lek, læring og vennskap. Gjennom barnehageforliket i 2003 ble det besluttet at alle familier som ønsket det, skulle få tilbud om barnehageplass. Det ble satt et mål om full barnehagedekning, og det ble innført maksimalpris på foreldrebetalingen.

Siden den gang har barnehagesektoren vært gjennom en stor utvikling. I 2009 var kapasiteten bygd godt nok ut til at det var mulig å innføre rett til barnehageplass. Da retten ble innført, hadde barn som fyller ett år senest innen utgangen av august, rett til barnehageplass fra august samme år. Siden den gang har retten blitt ytterligere utvidet i to omganger, i 2016 og i 2017, slik at også barn født i september, oktober eller november har rett til barnehageplass innen utgangen av måneden de fyller ett år. Dette er utvidelser Arbeiderpartiet stemte for, og som vi tidligere også hadde foreslått.

Vi har sett at bruken av barnehage har økt i takt med utbygging av sektoren. Vi har særlig sett en økning i bruk av barnehage blant de yngste barna, og de siste tiårene har dekningsgraden for ettåringene økt med over 10 prosentpoeng. I 2022 var dekningsgraden for disse over 80 pst.

Det er opp til kommunen selv å organisere opptaket til barnehagene, og de bestemmer selv hvordan – om de f.eks. ønsker et hovedopptak, eller om de vil ha supplerende opptak eller løpende opptak til barnehagene. Vi ser at mange kommuner får til gode løsninger fordi de har fleksible opptak. Det gjør at flere foreldre får tilbud om barnehageplass før retten til plass faktisk inntrer.

Som representanten peker på, er det likevel ikke alle barn som har rett til barnehageplass fra fylte ett år. Regjeringen vurderer hele tiden om det er behov for å gjøre endringer i regelverket for å sikre et mer tilgjengelig barnehagetilbud, bl.a. knyttet til retten til barnehageplass. Samtidig må jeg understreke at utvidelse av rett til plass fra fylte ett år for alle barn vil være et svært kostbart tiltak.

Departementet har tidligere anslått at å innføre rett til plass fra måneden barnet fyller ett år, for alle barn født mellom januar og juni og i desember vil koste i underkant av 7 mrd. kr i året. Jeg har heller ikke sett at Høyre har prioritert dette i sine alternative budsjetter, og heller ikke at de har prioritert å gjøre barnehagen billigere for en vanlig familie. Jeg mener tvert imot at den veien Høyre gikk i sin regjeringstid med å la prisen øke år for år, er noe av det som bidrar til at færre deltar i barnehage. Jeg er stolt av at vi gjennom våre budsjetter har fått barnehageprisen ned.

En utvidelse av rett til plass fra fylte ett år for alle barn vil også medføre et behov for rundt 25 000 nye barnehageplasser og stille store krav til bemanning og pedagogisk virksomhet i barnehagene. Vi vet også at rettighetsutvidelse for barn født på høsten har gitt utfordringer med tilvenning og stabilitet i barnegruppen, og denne typen utfordringer vil trolig oppleves desto mer krevende dersom det innføres krav om flere barnehageopptak. Disse utfordringene kan være krevende å håndtere. Det er derfor viktig å gjøre en grundig vurdering av hvordan en utvidelse vil kunne påvirke hverdagen i barnehagen, og vurdere en eventuell utvidelse opp mot andre mulige satsinger på barnehagefeltet.

Jeg er opptatt av at alle barn skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, og vil jobbe for at enda flere barn får muligheten til å benytte seg av en barnehageplass. Derfor har vi gjort flere tiltak for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Vi har redusert maksprisen, slik at barnehagen blir mer tilgjengelig for flere familier, og vi har redusert prisen på en barnehageplass til 3 000 kr i måneden. Det er 440 kr rimeligere enn om maksprisen hadde blitt videreført reelt på samme nivå som den borgerlige regjeringen la seg på. Regjeringens politikk bidrar med andre ord til å sørge for at prisen på en barnehageplass reduseres med 4 840 kr i året, og det blir penger av slikt.

Fra 1. august blir også barnehagen gratis fra tredje barn i familier som har flere barn som går i barnehage samtidig. Det blir gratis barnehage for alle barn i tiltakssonen i Troms og Finnmark, og vi ser også på hvordan vi kan gjøre moderasjonsordningene bedre. Jeg mener vi bør ha en felles ambisjon om at flest mulig skal kunne gå i barnehage fra det øyeblikket behovet til familien oppstår, men jeg mener allikevel at det ikke er god ressursbruk å innføre løpende barnehageopptak nå, der vi er i dag.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk til statsråden for et godt innlegg. Vi har samme mål og noen ulike løsninger, f.eks. mener vi at staten skal være mest for dem som trenger det mest, og derfor prioriterte vår regjering billigere barnehage for dem som trengte det mest. Men jeg er veldig glad for at statsråden fortsetter å sette søkelys på viktigheten av at så mange som mulig får tilgang til barnehage. Hvis statsråden hadde gått opp her og ropt «ja», kunne jeg gått opp og ropt «så bra», men det er jo ikke så enkelt, for hvis flere barn skal få tilbud om barnehageplass tidligere, må vi i fellesskap vurdere andre løsninger enn dem vi har i dag – kanskje. Sånn jeg leser landskapet, er det stor politisk vilje til å finne løsninger, og i en tid med press i økonomien bør vi kanskje se etter alternative løsninger. En mulighet kan være å se på arealnormen. Tidligere talte barn som fylte tre år i inneværende kalenderår, som over tre år, og det førte til at mange barnehager hadde plass til flere barn i januar. Når det ble endret og barna som fyller tre år, teller som under tre år fram til 1. august, er den muligheten tatt bort. Og for at barn som er født etter november, skal få plass, må barnehagene til enhver tid ha tomgangsplasser hvis det ikke legges opp til at barnehagene har anledning til å ta inn noen flere barn på eksisterende areal i vårsemesteret.

Det er viktig for meg å understreke at Høyre ikke har tatt stilling til konkrete løsninger, men vi er åpne for å vurdere tiltak som kan gi flere familier og barn et godt barnehagetilbud. Tiltak må utredes og drøftes i samarbeid med KS og Private Barnehagers Landsforbund. Det er en forutsetning for Høyre at de endringer som eventuelt blir gjort, fortsatt legger til grunn høy kvalitet i barnehagetilbudet. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden ta initiativ til en dialog mellom staten, KS og PBL for å identifisere muligheter for økt fleksibilitet i barnehageopptaket uten å forringe den pedagogiske kvaliteten?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for engasjementet knyttet til at flere barn skal kunne gå i barnehagen. Jeg er også veldig glad for at vi gjennom våre statsbudsjetter har prioritert den universelle velferden, for å ha velferdsgoder som kommer alle mennesker i Norge til gode – f.eks. hvis du har barn og det handler om barnetrygd eller tilgang på barnehage – gjør også at de som trenger mer spesielle velferdsordninger, får forståelse og støtte til det. Derfor er jeg opptatt av at barnehageprisen skal holdes lav for alle barn og familier i Norge, rett og slett fordi vi har et felles ønske om at alle barn skal kunne gå i barnehage.

Jeg tror at det er riktig, som representanten er inne på, at dersom vi skal gjøre endringer, må vi gjøre det i dialog med kommunene og med andre interessenter, men jeg vil også understreke at det er fullt mulig for kommunene å ha supplerende barnehageopptak i dag dersom det er et ønske fra foreldre om å få plass i barnehage og kommunen har kapasitet til det. Jeg håper også at man gjør det i de kommunene hvor dette er en utfordring, og sørger for at barn og familier som ønsker å starte tidligere i barnehagen enn når retten inntreffer, får mulighet til det.

Jeg ser fram til mange spennende debatter om barnehage også videre i denne salen og er glad for at det denne gangen kanskje handler om noe annet enn bare om finansiering av halvparten av vår sektor, som er spennende og interessant. Dette handler om hele sektoren, og det er jeg ekstra glad for.

Elise Waagen (A) []: Utvidelse av antall barnehager og retten til barnehageplass har vært av de største frihetsprosjektene innen familiepolitikk i moderne tid. Det er viktig for familiene og ikke minst viktig for barna. Med barnehageforliket i 2003 fikk vi en historisk utbygging av barnehageplasser, med lovfestet rett til plass for ettåringer, slik at de skal være sikret plass. Vi fikk makspris, slik at familiene skulle ha råd til barnehage. Slik tallene er nå, er det over 90 pst. av alle barn mellom ett og fem år som går i barnehagen.

En barnehageplass er viktig for barnet selv. Den legger grunnlag for læring senere i livet og gir mulighet til å tilegne seg språk, sosiale ferdigheter og motorisk utvikling. Barnehagen er et godt sted å være. Det skulle bare mangle at vi ikke legger til rette for at unger kan få den muligheten, også når permisjonen er slutt.

Å sikre nok barnehageplasser til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken og helt sentralt for å få kvinner og menn i jobb etter at fødselspermisjonen er ferdig. I likhet med statsråden skulle jeg så gjerne ropt ja i dag til at vi skulle hatt dette på plass – helst i morgen og helst i går. Men som statsråden også har tatt opp, koster dette enorme summer. En barnehageplass akkurat når man trenger det, er selvsagt det ideelle. Men når det koster hele 6,6 mrd. kr, er det dessverre ikke en kvikkfiks. Her må vi jobbe langsiktig, og målet er vi helt enige om.

Vi vet at det er noen kommuner i dag som har to årlige opptak, og andre steder har de i praksis løpende opptak fordi man har et stabilt overskudd av barnehageplasser. Det er bra når kommunene ser at man har muligheten til å innføre fleksible ordninger.

Som statsråden tok opp, har regjeringen redusert maksprisen i barnehagen hele to ganger. Målet er bedre og billigere barnehager, og i januar la regjeringen fram en ny barnehagestrategi for å løfte hele sektoren.

Det er avgjørende med nok ansatte med tid til ungene for at vi skal ha kvalitet i barnehagen. For barnehagefeltet er så uendelig viktig. Det handler om retten til plass når man trenger det, det handler om kvalitet i hverdagen til ungene våre, og det handler om en pris som gjør at det er reelt tilgjengelig for alle.

For framtiden deler jeg ønsket om en barnehageplass som er klar når man trenger det som aller mest, når permisjonstiden er over. Men fram til det må vi sammen jobbe for å komme dit – steg for steg.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg vil også gi honnør til interpellanten for initiativet. Jeg er helt sikker på at dette opptar mange småbarnsforeldre der ute i det ganske land. Dette opptar også meg personlig. Både komiteen, interpellanten og statsråden har fått erfare at jeg har med en baby på jobb. Det har dessverre ikke alle mulighet til, og det egner seg verken i alle yrker, i alle livssituasjoner eller med alle barn. Jeg tror jeg har mange foreldre med meg når jeg sier at barnehagetilbudet er helt avgjørende for at hverdagen skal gå rundt. Det er også mange som anerkjenner at barnehagen er avgjørende for stimuli, aktivitet, sosialisering og utvikling, både språklig, fysisk og psykisk, for å nevne noe. Derfor er interpellantens initiativ godt.

Like fullt må jeg benytte muligheten til å skryte av at det er en rekke kommuner som allerede i dag har utvidet opptak. Det er mange som lirker og legger til rette slik at de skal kunne ivareta og følge opp småbarnsfamiliers behov, bl.a. ved å kunne ta inn barn utover det som er lovpålagt. Det er også kommuner som gir et tilbud og er tydelige på at man kan være med og påvirke at kommunens barnehager har kapasitet til å ta inn barn utover høsten, etter hvert som man fyller ett år, også etter 1. desember.

Pris, opptak, åpningstid og innhold – alt dette er viktig for barnefamilier. Det er også, som statsråden tydelig har trukket fram, et stort arbeid fra regjeringens side for å ta tak i det som handler om levekårssituasjonen til folk og utgifter knyttet til hverdagen, at man skal kunne få større handlefrihet også med gjennomsnittlig inntekt i Norges land, og også som småbarnsfamilie. Men hittil har ikke noe stortingsflertall bevilget midlene som kreves for nasjonalt løpende opptak til barnehagene. Det har vært innholdet som har vært prioritert, og det har også vært prioritert en rekke innstramminger i lovverket. Det var også interpellanten inne på, hvordan man kan gjøre avveininger knyttet til hva som er av skjerpede føringer, mot hva som er av fleksibilitet for den enkelte kommune eller barnehage med tanke på å møte den enkelte barnefamilies behov. Dette er krevende avveininger, hvor Stortinget de siste årene har strammet inn regelverket.

Rammeplanen for barnehage har også stilt et kjempekrav til innholdet i barnehagene, men på mange måter virkelig vært et løft vi har hatt behov for, når vi også ser at mange barn tilbringer en stor del av småbarnstiden sin her.

Jeg er glad vi også har muligheten for kontantstøtte i dette landet. Nylig var barne- og familieministeren og kunnskapsministeren ute og velsignet den støtten og dens funksjon videre, men det er en støtte som er begrenset i omfang. Jeg synes også diskusjonen om hvor lang permisjonstid det skal være, og hvilke muligheter man har der, er viktig.

Summa summarum skal folk ha muligheten til å komme ut i arbeid. Man skal kunne leve et godt familieliv og ha en hverdag som går rundt. Ingen familier er helt like. Da er dette også en viktig debatt å holde varm. Vi deler engasjementet for barnehager og velferdstilbudet til småbarnsfamilier på tvers av partier. Jeg er glad for at interpellanten tar dette initiativet, og jeg er også glad for at vi har en framifrå og god kunnskapsminister som følger opp dette videre.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Tusen takk til alle som har bidratt i diskusjonen, og takk til statsråden for gode innlegg. Barnefamiliene vil kanskje være noe av det mest verdifulle vi har i vårt samfunn i årene som kommer, siden det er kunnskap og kompetanse vi skal leve av, og siden mangelen på folk er stor og økende. For barna er det viktig at de 10 pst. som ikke går i barnehage etter endt permisjonstid eller fra de er ett år, får samme mulighet for en god start i livet. Vi er opptatt av like muligheter for alle barn. For voksne som skal ut igjen i arbeid, har dette med barnehageplass veldig mye å si for både likestillingen og familieøkonomien, og for samfunnet har det mye å si fordi vi trenger arbeidskraft.

Det er veldig bra at kommunene har stor frihet og viser stor vilje til å organisere barnehagetilbudene med størst mulig fleksibilitet. Jeg vet om veldig mange kommuner som gjør det på en god måte, og det er jeg helt sikker på at de vil fortsette å gjøre. Barnehagene viser også veldig stor vilje til å strekke seg langt for å få til dette her, og de har et stort engasjement. Det er veldig mange barnehager som er oppriktig lei seg for at de ikke får plass til de barna de vet er hjemme og venter.

Det er helt riktig, som flere har vært innom, at det er en veldig stor kostnad. Nettopp fordi kostnaden er så stor, håper jeg virkelig at regjeringspartiene og spesielt statsråden jobber for å se om også denne regjeringen kan fortsette å ta en bit av elefanten eller kaken eller hva som helst, og sørge for at flere barn kommer tidligere i barnehagen. Det er en veldig stor bit å ta på én gang, derfor stiller jeg spørsmålet.

Når det er sagt, håper jeg regjeringspartiene kan invitere til dialog rundt dette. Det ser ut som vi kan få til et bredt forlik når det gjelder akkurat det å få flere barn inn i barnehagen. Det er gledelig å ha en sånn debatt om et så viktig tema.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad i dyr, men i valget mellom å ta en bit av kaken og en bit av elefanten foretrekker jeg kake, som jo er søtt og godt. Søt og god var egentlig også denne debatten, for den viser at vi er enige om mye, nemlig at barnehagene våre er viktige, vi ønsker at flere barn skal gå i barnehage, og vi vet hvor viktig barnehagene er for hverdagen til våre yngste innbyggere.

Jeg mener vi skal være stolte av det vi har gjort på barnehageområdet de senere årene. Det har egentlig foregått en stille revolusjon for småbarnsfamiliene bare siden jeg var aktuell kandidat til å gå i barnehage og fram til i dag. Barnehagen den gang var et tilbud til de få og kostet veldig mange penger, men er i dag et vesentlig rimeligere tilbud som alle barn kan delta i. Jeg mener også at i et samfunn som blir stadig mer sammensatt, hvor vi har mer og mer forskjellig bakgrunn, hvor vi har ulike språk vi snakker hjemme, og hvor vi har ulike forutsetninger for å være gode oppdragere, spiller barnehagene en stadig viktigere rolle både for familiene, for yrkesdeltakelsen til spesielt mødrene og for å forberede ungene våre på det videre livet – lære seg relasjonelle ting, lære seg emosjonelle ferdigheter, lære seg å virke sammen med andre.

Ja takk til kake – tvilende til elefant. Ja takk til videre debatt om hvordan vi sammen kan gjøre barnehagene enda bedre og enda mer inkluderende.

Presidenten []: Debatten i sak nr. 8 er dermed avslutta.

Stortinget tek no ein pause fram til votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingane kl. 13.57.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 15.

President: Nils T. Bjørke