Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2023

Dato: 25.04.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 288 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:22:49]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Terje Halleland, Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen og Erlend Wiborg om å bekjempe vold og trusler i norsk skole (Innst. 288 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) [] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke forslagsstillerne for å løfte en viktig debatt inn i stortingssalen. Det er en samlet komité som understreker alvorligheten i undersøkelsene og i historiene som har kommet fram fra flere lærere og ansatte i skolen.

Vold og trusler mot ansatte i skolen er alvorlig, og det er uakseptabelt når ansatte blir utsatt for det i skolen. Det er skoleeieren som sitter med arbeidsgiveransvaret, og som har ansvar for de ansattes arbeidsmiljø. Skoleeieren er underlagt arbeidsmiljøloven, og dengir klare føringer for hvordan man skal skape et trygt arbeidsmiljø for de ansatte. Skoleeieren har i dag flere verktøy for å reagere mot vold mot både ansatte og elever, og det er viktig at skoleeieren, som er arbeidsgiver, er tett på. Det er en samlet komité som stiller seg bak forslaget om å få en bedre statistikk for vold og trusler i skolen. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken. Det er flere lærere som har stått fram og fortalt om krevende situasjoner, og det må vi ta på dypeste alvor, for vi skal aldri godta at arbeidstakere går på jobb med klump i magen og frykt for vold og trusler, uansett hvor de jobber. Elever og lærere skal være trygge på skolen, i klasserommene og når de er på jobb på skolen.

Det er neppe ett enkeltstående tiltak som kan løse hele situasjonen, men det betyr ikke at vi ikke må finne dem som fungerer. Det er viktig at vi stiller spørsmålet om hva de underliggende årsakene er til at enkeltelever utøver vold. I et brev til komiteen har statsråden, ved framleggingen av ny opplæringslov, redegjort for at regjeringen jobber med nye regler for hva ansatte kan gjøre for å gripe inn fysisk mot elever. Jeg mener det er viktig å få på plass disse klargjøringene.

Vold i skolen er et samfunnsproblem og må tas på alvor. Dessverre er det ikke sånn at om vi får på plass nye regler og tydeligere avklaringer for hvordan man kan reagere når situasjonen først har oppstått, vil det løse alt, men det vil være viktig og påkrevd. Jeg mener det er viktig å komme tidlig inn og finne de gode tiltakene som forebygger at situasjonene oppstår. Det finnes ingen enkel løsning, men innholdet i lærerutdanningen, laget rundt barna, muligheten til reelt å forebygge i en krevende hverdag, ressurser og et tydelig regelverk er viktig og må følges opp. Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at skolemiljø vil være viktig i regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er en alvorlig, viktig og sammensatt problemstilling som drøftes i representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Det er heldigvis – og jeg vil også understreke selvsagt – bred politisk enighet om at både elever, lærere og andre ansatte skal være trygge på skolen, enten skolen er arena for opplæring, eller den er ens arbeidsplass.

Det er over tid avdekket at mange ansatte på skolen utsettes for både vold og trusler. I 2019 hadde Arbeidstilsynet en gransking av 93 grunnskoler på Østlandet og avdekket at 9 av 10 skoler ikke hadde gode nok rutiner for å håndtere dette. Det illustrerer at dette ikke bare handler om nasjonale lover og regler, men at det også handler om hvordan disse problemstillingene håndteres av skoleeieren på skolen og av læreren i klasserommet. Det er viktig at vi har tydelige skoleeiere, at vi har aktive skoleledere, og at det er god ledelse i klasserommene. Dette handler mye om hvordan vi forebygger disse utfordringene.

Samtidig er jeg enig med saksordføreren, representanten Waagen, i at det er viktig at vi også får på plass de rettslige rammene for når en lærer eller ansatt på skolen kan bruke fysisk makt i særskilte situasjoner. Dette ble utførlig drøftet i høringsutkastet til ny opplæringslov, hvor de konkrete problemstillingene er hørt, men hvor departementet også konkluderte med at det var noen sider av dette det var behov for å se nærmere på. Det knytter seg særlig til håndteringen i klasserommet. Jeg er derfor glad for at kunnskapsministeren har varslet at departementet nå er i ferd med å avslutte dette arbeidet, og at man kommer tilbake til Stortinget.

Høyre støtter tre av de fem forslagene Fremskrittspartiet fremmet. De andre mener vi bør drøftes i forbindelse med opplæringsloven. Vi er enige i viktigheten av et godt skole/hjem-samarbeid, vi er enige i at det bør legges god vekt på klasseromsledelse også i lærerutdanningen, og at man bør se på dette i forbindelse med den gjennomgangen som nå er av lærerutdanningen, og vi er enige i at vi har behov for bedre statistikk for å få oversikt over utfordringen.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er medforslagsstiller på.

Presidenten []: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: For at barn og unge skal vokse og utvikle seg som de skal, må de ha det trygt og godt. For at lærere og andre arbeidstakere i skolen skal gjøre en best mulig jobb, må de ha det trygt og godt. Stortinget har vedtatt lovverk der dette er klinkende klart. Likevel opplever elever og lærere utrygghet.

Senterpartiet tar dette på dypeste alvor. Skolene har et samfunnsoppdrag. Elevene skal også utvikle dannelsen sin på skolen. Verdier som nestekjærlighet og menneskeverd er grunnleggende. Det aller viktigste er å jobbe forebyggende med gode relasjoner og godt skolemiljø. Samtidig må det få konsekvenser når uønskede hendelser skjer.

Opplæringsloven er til helhetlig behandling og oppgradering i Stortinget nå. Her er skolemiljø og læringsmiljø viktige elementer. Regjeringen har varslet en lovhjemmel for fysisk inngripen overfor elever. Det må være en sammenheng i at vi fremmer ønsket adferd og tar tak i uønsket adferd. Både elever og lærere skal føle seg trygge på skolen.

Representantforslaget vi behandler i dag, tar opp i seg mye forskjellig. Komiteen enes om å be regjeringen legge fram statistikk i Stortinget årlig. Vi har allerede nok informasjon til å vite at dette er alvorlig. I tillegg kan kunnskapen alltid utvikles og bli bedre, bl.a. om årsaker til at språkbruken blir verre, og at vold mot elever og lærere skjer.

Dette må ikke bli en kime til rapportering, dokumentasjon eller økt press på skolen og skolelederne. Det vil gå ut over de begrensede ressursene skolen alt har til å ta tak i og håndtere problemer. Fremskrittspartiets inngang med forslagene de har lagt fram ellers, vitner om en ovenfra-og-ned-holdning vi bør ta avstand fra.

Jeg mener det er bra og viktig at Stortinget anerkjenner at vi trenger informasjon. Regjeringen har nylig tatt offensive grep når det gjelder både skolemiljø, russetid og skjermbruk. Justisministeren og justispolitikerne ellers tar tak i rus og politiets sanksjonsmuligheter. Helse prioriteres ved bl.a. helsesykepleiere og psykiatri. I stort får kommunene styrket kommuneøkonomien. Foreldre og foresatte trenger også informasjon, veiledning og å bli involvert.

Mange faktorer spiller inn samtidig. Det sies at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. Jeg tror vi bør vekk fra jeg-tenking og over til vi-tenking, slik at det også gjelder dette. Vi må ta vare på hverandre. Vi må trygge skoler, lærere og elever i hele landet.

Himanshu Gulati (FrP) []: I januar ble to skoler i Norge stengt ned på grunn av alvorlige hendelser med vold og trusler, én på Strømmen og én i Sarpsborg. I Bergen har også flere skoler blitt vurdert stengt ned. I Oslo meldes det hver eneste skoledag om over 25 tilfeller med vold og trusler. I mitt område, Romerike, meldes det om minst ni tilfeller med vold og trusler i skolen hver eneste dag. Vi har de siste dagene sett Elev- og lærlingombudet og Mobbeombudet i Oslo fortelle om barn som bankes opp på vei til skolen, og det er til og med elever som ikke tør å komme på skolen og har valgt å flytte eller bytte skole som følge av dette. Og hver eneste dag i norske klasserom brukes begreper om lærere og lærerinner som jeg nok hadde blitt klubbet om jeg refererte her fra denne talerstol.

Vold og trusler er blitt en del av skolehverdagen i Norge, og etter Fremskrittspartiets mening er vold i skolen den mest akutte krisen i norsk skole akkurat nå. Dette bør være på toppen av prioriteringslisten til regjeringen og kunnskapsministeren. Derfor mener vi det ikke er godt nok at det legges fram en opplæringslov på 719 sider eller titalls forslag uten at dette er en sentral del av den loven. Det vitner om at dette ikke har vært prioritert høyt nok, på den måten vi mener det bør være.

Jeg registrerer også det statsråden har sagt i offentligheten om at grunnen til at man ikke har lagt fram forslag og tiltak om dette, er at det ikke er blitt sendt på høring tidligere. Det har den nye regjeringen hatt halvannet år til, og man har sendt en rekke andre forslag på høring, men man har valgt å ikke prioritere dette.

Vi mener at situasjonen mange steder i landet nå er så akutt at det hemmer læring, det hemmer trivsel og skaper et giftig miljø i klasserom mange steder i landet. Derfor mener vi at det må vedtas tiltak nå.

Vi er glade for at Høyre og Venstre støtter tre av forslagene som vi har lagt fram. Vi er glade for at samtlige partier støtter det som har med statistikk og rapportering å gjøre. Men med all respekt, det med statistikk og årlig rapportering er kanskje det minst viktige av de forslagene vi har lagt fram. Vi vet at situasjonen er ille, og det er viktig at vi følger med på utviklingen framover, men det er tiltakene som er viktigst. Vi må begynne å ta tak i denne problemstillingen, slik at elever og lærere over hele landet har trygge, gode klasserom å gå til, hvor det er læring som står i sentrum, og ikke helt andre, utenomsportslige ting.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vold i skolen er svært alvorlig. Alle ansatte i skolen og alle våre elever skal være trygge for vold, trusler og skadelig arbeids- eller skolemiljø, både fysisk og ikke minst også psykisk.

Jeg er bekymret over en del av den utviklingen vi ser i skolen nå. Jeg opplever at disse tingene henger sammen. Økte mobbetall, historier om vold mot ansatte og andre forhold viser at vi har problemer med skolemiljøet i stort flere steder. Da er vi nødt til å lytte til både elever og ansatte, lærerne i skolen, og det aller viktigste vi kan gjøre, er så klart å hindre vold før det skjer og forebygge problemet. Det er vi bare nødt til å jobbe med. Selv om det ikke er et så spennende representantforslag å komme med, er det det som virker. Da er noe av det viktigste vi kan gjøre for forebygging, å få flere dyktige ansatte med rett kompetanse inn i skolen, og særlig flere ansatte med helse- og sosialfaglig kompetanse, sånn at skolen kan ta fatt og hindre at et skolemiljø får utvikle seg nedover, følge opp elevene det gjelder på en måte som ikke er en del av lærernes jobb, og i tillegg støtte læreren i en krevende situasjon, hvis den først oppstår, eller i et krevende klassemiljø.

Fremskrittspartiets forslag er derimot mye preget av hva som skal skje når det først har gått galt. SV mener at de beste løsningene er vi nødt til å jobbe vesentlig grundigere fram enn det dette representantforslaget legger opp til. Derfor følger vi heller det sporet som regjeringen har lagt opp og varslet, med en egen oppfølging på bl.a. fysisk inngripen i skolen og reglene for det.

Likevel støtter SV sammen med hele komiteen forslaget om at regjeringen må legge fram utviklingen årlig for Stortinget, sånn at vi kan holde regjeringen ansvarlig med hensyn til at dette problemet blir tatt på alvor.

Til slutt vil jeg si at min erfaring fra familie- og kulturkomiteen, hvor jeg hadde ansvaret for barnevern i mitt parti, er at vi i slike krevende diskusjoner aldri må glemme barns grunnleggende rettigheter, og at man skal tenke seg svært nøye om før man åpner for mer tvangsbruk rettet mot barn. Det er det mange årsaker til, men la meg bare nevne én: Det er den ganske tydelige erfaringen fra flere felter om at fysisk makt mot barn som utagerer, veldig fort og veldig ofte gjør at voldsproblemet bare blir større. Derfor er det alltid lurt å holde hodet kaldt og hjertet varmt, også i sånne krevende diskusjoner.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg deler forslagsstillernes bekymring over vold og trusler i skolen. Elever har rett på et trygt læringsmiljø, og lærere har rett på en trygg hverdag. Vold og trusler i skolen fører til det motsatte.

Fremskrittspartiets sterke tro på at løsningen ligger i straff og strenge reaksjoner, er ikke påkoblet virkeligheten i skolen. Utdanningsforbundet, som har skoene på, peker på at forebygging av vold gjennom nok ressurser, kompetanse og gode rutiner for både håndtering og oppfølging av elever som utfører vold og trusler, er mye viktigere dersom vi faktisk ønsker å redusere vold i skolen. Det finnes mange gode eksempler på skoler som har klart å redusere vold og trusler, og de har til felles at de ikke kjører Fremskrittspartiets linje.

Vold i skolen skjer sjelden isolert og ut av det blå. Det er helt nødvendig å redusere gruppestørrelsen, særlig i småtrinnet, slik at den enkelte lærer får muligheten til å følge opp elevene sine bedre og være «hands on».

I dag er det slik at ufaglærte assistenter ofte settes på de mest krevende elevene. Disse elevene trenger spesielt ansatte med fagkompetanse, som spesialpedagoger. For å forebygge vold og trusler må vi styrke støttesystemene, som PPT og sosiallærere. Vi trenger et system slik at alle ansatte i skolen kan håndtere krisesituasjoner, som vold i skolen jo er. Man må få på plass sikring for alle lærere som blir utsatt for vold. Dette er ikke bra nok i dag. Rødt støtter forslaget om å tilgjengeliggjøre mer statistikk om vold og trusler i skolen, men mener ellers at det er andre tiltak som vil bidra til å gjøre skolehverdagen til elever og ansatte tryggere.

Abid Raja (V) []: Lærere og andre ansatte i skolen skal være trygge på jobb. Vold i skolen er derfor et alvorlig problem som kan få konsekvenser for både elever og ansatte. Derfor er jeg glad for at komiteen enstemmig slår fast at det er uakseptabelt at ansatte blir utsatt for vold i skolen.

Årsakene til vold i skolen kan være mange og sammensatte. Noen elever kan ha vokst opp i et voldelig hjem eller i en ustabil hjemmesituasjon. Mobbing og trakassering kan også bidra til vold i skolen. I tillegg kan noen elever ha psykiske eller atferdsmessige problemer som kan føre til at de blir aggressive eller voldelige. Reaksjonsmulighetene vil ikke løse utfordringen med vold mot elever og ansatte i seg selv, og det er derfor også viktig å ta tak i de underliggende årsakene til at enkelte elever utøver vold. Samtidig er det viktig at vold i skolen får en reaksjon, og at det følges opp i etterkant.

Det er viktig å jobbe for å forebygge vold i skolen, og dette kan gjøres på flere måter. Skolene bør ha klare retningslinjer og rutiner for hvordan de håndterer vold og trakassering, og disse retningslinjene bør være kjent for både elever og ansatte. Skolene bør også jobbe med å skape et skolemiljø som fremmer samarbeid og respekt mellom elever og ansatte.

I tillegg er det viktig å involvere foreldre og samfunnet i arbeidet med å forebygge vold i skolen. Dette er ikke skolenes ansvar alene; samfunnet må også spille en rolle i å støtte skolene i arbeidet med å forebygge vold i skolen og fremme et positivt skolemiljø.

Det er nødvendig med nye og forsterkede tiltak for å bekjempe trusler og vold mot ansatte i skolen. Venstre mener at mange av forslagene som fremmes i saken, er gode, og vi vil jobbe videre med dem i arbeidet med ny opplæringslov, som komiteen har til behandling nå. Samtidig mener vi at noen av forslagene kan vedtas uavhengig av arbeidet med opplæringsloven, og Venstre stemmer derfor for forslagene som handler om å sikre økt søkelys på klasseledelse, økt involvering av foreldre og foresatte, og at regjeringen skal rapportere jevnlig om utviklingen.

Det er skoleeieren som sitter med arbeidsgiveransvaret, og som har ansvaret for de ansattes arbeidsmiljø i skolen. Skoleeieren har flere verktøy for å reagere på vold, mot både elever og ansatte, gjennom ulike reaksjoner på brudd på ordensreglement og i svært alvorlige tilfeller bortvisning eller skolebytte. Samtidig har alle elever rett til opplæring, så ved bruk av de mest alvorlige tiltakene må denne retten fortsatt sikres. I Norge gir vi ikke opp noen av våre elever.

Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at lærerne og skolene ikke blir stående alene i disse situasjonene. Derfor er det viktig at skoleeierne har rutiner og fagmiljøer på plass for å jobbe med skolemiljø og voldsproblematikk på skolene.

Vi må ta problemene på alvor og sørge for at reglene er klare og forståelige, og at skolene og skoleeierne har ressurser til å håndtere vold i skolen når de trenger det. Skolene skal ikke stå alene, og vi skal ikke gi opp.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler bekymringen over utviklingen og historiene jeg hører fra lærere rundt om i landet. Det er alvorlig når ansatte i skolen blir utsatt for trusler og vold på jobb. Og regelverket vårt er helt klart: Arbeidstakerne våre skal ha det trygt på jobb, og elevene våre skal ha det trygt og godt på skolen.

Jeg vil understreke, som flere av representantene har vært inne på, at det er skoleeierne og skoleledelsen som har ansvaret for å sikre et trygt skole- og arbeidsmiljø.

Jeg mener det er bra at lærere som har vært utsatt for ulike former for vold og trusler, forteller åpent om dette. Det er viktig at vi er åpne om de utfordringene som finnes, for at vi som samfunn skal kunne ta tak i utviklingen, og for at vi skal kunne treffe tiltak og rette beslutninger.

Samtidig vil jeg understreke at det vi her snakker om, i all hovedsak er barn. De yngste ungene våre, i grunnskolen, utøver brorparten av volden. Det betyr ikke at situasjonen er mindre alvorlig for den enkelte lærer, men det betyr at vi må se på hva som er de underliggende årsakene til at slike hendelser oppstår. Jeg mener derfor det er viktig at skolene har en bred inngang til tiltakene. Skolene må både jobbe forebyggende for å forhindre at slike situasjoner oppstår, og skolene må sørge for at de ansatte er trygge på jobb. Det er f.eks. viktig at elever opplever mestring i skolehverdagen, og at de opplever at skolen er en trygg og sosial faglig arena.

For å få et trygt og godt skolemiljø er klasseledelse og det å ha kompetanse i å skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer en viktig del av lærerutdanningene. Jeg er derfor glad for at dette er en svært sentral del av rammeplanene for lærerutdanningene våre i dag.

Jeg mener det er nødvendig at lærere føler seg trygge på hva som er innenfor regelverket og ikke, og vil bidra til dette ved å sende på høring forslag til nye regler om bruk av fysisk makt i løpet av våren.

I tillegg må alle instanser som jobber med og rundt barna våre, forplikte seg tydelig til å samarbeide. Vi har en plikt til samarbeid i dag, men jeg vil understreke at alle problemer vi har i samfunnet, kommer til uttrykk i våre klasserom, samtidig som det ikke er opp til skolen alene å løse alle problemene. Derfor må vi sørge for at vi har den nødvendige kompetansen, og vi må understøtte skolene i det viktige arbeidet som gjøres.

Så mener jeg – til forslaget om rapportering – at det er bra at Stortinget ønsker mer informasjon. Vi må samtidig sikre oss at dette ikke bare blir rapportering for rapporteringens skyld, men at vi gir relevant informasjon som faktisk forteller oss noe om situasjonen, og som gjør det mulig å treffe tiltak og beslutninger som er til hjelp for den viktige jobben som gjøres lokalt. Her har vi fått noen tilbakemeldinger fra lærerorganisasjonene, og jeg ser fram til å gå dypere inn i dette for å finne ut hvordan vi best mulig kan gi mest mulig nyttig informasjon til Stortinget, slik at vi sammen kan bidra til å få en bedre situasjon for både lærere og elever i skolen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg er glad for at alle partiene deler bekymringen rundt vold i skolen. Jeg uttalte selv at jeg mener dette er den mest akutte krisen i norsk skole akkurat nå, og statsråden og regjeringen har nettopp lagt fram en veldig omfattende opplæringslov, som kanskje er det viktigste politiske dokumentet i Skole-Norge. Jeg lurer på om statsråden kan si litt om hva hun mener er de viktigste nye tiltakene i den opplæringsloven for å bekjempe vold- og trusselbølgen vi ser i norsk skole?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener at det at opplæringsloven er så tydelig på hvilke plikter som påhviler skolen når det gjelder både å jobbe forebyggende og å håndtere de sakene som måtte oppstå i våre klasserom, er noe av det aller viktigste. Jeg er bekymret for at vi kommer inn i et terreng hvor vi, fordi vi har et ønske om å bidra fra Stortingets og regjeringens side, samtidig vanner ut hvem som har ansvaret, og ikke er tydelige på at det er de som står tettest på ungene våre, som må gjøre vurderingen av hvilke tiltak som er mest relevante i den enkelte situasjonen.

Min jobb er å bidra til å understøtte den viktige jobben som gjøres ute i skolen. Det gjør vi gjennom å gå inn i de sakene som kommer til statsforvalteren når det klages, for å se om det finnes ting som er sammenfallende mellom sakene, som vi kan lære av, og som gjør at vi må treffe andre tiltak. Vi gjør det når vi ber Utdanningsdirektoratet bidra med støttemateriell til skolene. Men det er i møtet mellom den enkelte lærer og den enkelte elev på den enkelte skole man vurderer best hvilke tiltak som skal settes inn.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vet at statsråden reiser mye rundt og møter både lærere og andre i Skole-Norge. Jeg har også hatt møter på noen av de skolene som har opplevd store problemer, og det slår meg at hverdagen i klasserommet i dag nok er helt annerledes enn da trolig både statsråden og jeg gikk på skole. Det er nok et ganske annet miljø i mange klasserom i dag. Blant annet blir vi fortalt at det i mange klasserom daglig brukes nedlatende ord, banneord, ord for kjønnsorganer og andre ord om lærere.

Jeg lurer på hva statsråden tenker er riktig reaksjon i slike tilfeller? Hva slags virkemidler burde en lærer ha til å slå ned på fullstendig uakseptabel språkbruk og en slik giftig stemning i et klasserom?

Statsråd Tonje Brenna []: Det at vi har et behov for å jobbe med orden og disiplin i skolen, tror jeg vel ikke er et helt nytt fenomen. Det jeg mener er interessant med en del av de fortellingene som både lærere, forskere og andre som følger skolen tett, nå kommer med, er at uttrykket for en del av den uroen vi kan oppleve, endrer seg noe. Det gjør at vi må følge dette tett, se på om det er behov for andre tiltak, og også se på om det er behov for å tydeliggjøre noe i lovverket.

Jeg mener at det som er grunnleggende her, er spørsmålet om hvem som har ansvaret for å varsle, gripe inn og foreta seg noe dersom skolemiljøet ikke er trygt og godt. Det er helt tydelig både i tidligere lovverk og i ny opplæringslov at det er opp til skolene. Derfor holder jeg fast ved at det vi skal gjøre fra nasjonalt hold, er å bidra med støttemateriell og kompetanseheving, bidra til å støtte det viktige arbeidet som gjøres lokalt. Men jeg vil advare mot på noe vis å tro at vi kan løfte enkelthendelser ut av sin sammenheng og fatte generelle beslutninger som skal gjøre dette bedre for alle, for situasjonene er så ulike.

Himanshu Gulati (FrP) []: I opplæringsloven er det et eget kapittel om samarbeid mellom skole og foreldre, men jeg opplever likevel ikke at man på noen som helst måte omtaler hvordan foreldre kan involveres når slike hendelser oppstår. Det er et ganske dramatisk omfang med vold og trusler i skolen som vi nå får vite om.

Jeg ønsker å spørre statsråden: Mener hun at dette burde ha vært mer omtalt i samarbeidet mellom skole og foreldre, dette med hvordan foreldrene bør involveres når og hvis noen på skolen har en uakseptabel atferd?

Statsråd Tonje Brenna []: Vi har mange tusen skoler i Norge. Vi har enda mange flere tusen elever, og vi har mange tusen lærere. Det lovverket gjør, er å ramme inn den jobben som gjøres hver eneste dag og tydeliggjøre hvilke plikter og hvilket ansvar som påhviler skolene. Det at vi er tydelige i opplæringsloven på at vi skal ha et godt skole-hjem-samarbeid, mener jeg er bra, for vi er helt avhengige av å ha foreldre om bord i arbeidet med å motivere elevene både til å lære og til å jobbe med trivsel og mestring.

Akkurat hvordan skole-hjem-samarbeidet foregår på den enkelte skole eller i den enkelte klasse, mener jeg også at man må ha rom for å håndtere lokalt. Fra statens side har vi foreldreutvalget for grunnopplæringen, vi har dialog, og vi bidrar med støttemateriell og mye annet, men jeg mener at å detaljregulere i opplæringsloven akkurat hvordan skole-hjem-samarbeid foregår, potensielt vil virke mot sin hensikt. Noe av poenget her er jo å skape en form for engasjement lokalt som gjør at foreldrene både blir involvert og ønsker å involvere seg tydelig.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg opplever at statsråden sier at hun vil komme tilbake med forslag til hvordan lærere kan gripe inn fysisk ved farlige hendelser. Det er på en måte nødventilen, at hvis noe farlig oppstår, må man ha mulighet til å beskytte seg og medelevene. Kan statsråden bekrefte at regjeringen også vil komme med andre tiltak, eller er det kun dette ene tiltaket man jobber med, som er å kunne gripe inn i farlige situasjoner?

Statsråd Tonje Brenna []: Som flere av representantene har vært inne på tidligere i debatten, er det aller viktigste vi gjør, å forebygge. Derfor er det å fokusere konsekvent på å ha et trygt og godt skolemiljø, være opptatt av at elevene skal oppleve mestring, tørre å sette ord på det når det oppstår situasjoner som er uheldige, og tørre å gripe fatt i det hvis man har et problem og be om hjelp som skole hvis man opplever at man står fast, noe av det aller viktigste. Derfor mener jeg det er riktig, som representanten er inne på, at vi skal ha lovverk som rammer tydelig inn enkeltsituasjoner som kan være krevende for ansatte i skolen å navigere i. Likevel fastholder jeg at det forebyggende arbeidet er det viktige.

Jeg forstår engasjementet for å diskutere også det som skjer etter at uheldige hendelser oppstår, men brorparten av elevene våre har det godt på skolen. Noe av grunnen til det er at norske skoler jobber godt med det forebyggende arbeidet, og det håper jeg de vil gjøre også i fortsettelsen, både med den innrammingen den nye opplæringsloven gir, og gjennom lokale initiativer og gode ideer man har.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Stortinget behandler et alvorlig tema nå, og jeg er glad for at statsråden nettopp framhever det med forebygging, for det er der løsningen i stor grad ligger. Og hvis vi skal forebygge godt, trenger vi gode ressurspersoner i skolen, også ansatte med helse- og sosialfaglig kompetanse, for å kunne støtte lærerne i krevende situasjoner, forebygge og jobbe med elevmiljøet og hindre at dårlige miljøer får sette seg. Stortinget har heldigvis ganske nylig vedtatt å be regjeringen om å lage en strategi for å styrke laget rundt elev og lærer med flere ansatte med helse- og sosialfaglig kompetanse. Er det sånn at statsråden, som jeg, ser at dette kan være med på å forebygge disse problemene, og at det er et spor i denne diskusjonen, i tillegg til det arbeidet regjeringen gjør med å håndtere vold når det først oppstår?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er statsråden enig i. Jeg mener at det er veldig bra at Stortinget har vedtatt at vi skal lage en mer helhetlig strategi som handler om laget rundt barna og elevene våre. Jeg tror det er viktig, først og fremst for ungene våre, fordi de må oppleve at livet deres er sømløst på et vis, at uansett hva du måtte streve med, eller uansett hvilke voksne som skal hjelpe deg med ulike ting, er hovedsaken at du er et barn som trenger den hjelpen og den støtten. Jeg tror også det er viktig fordi jeg tror at en del yrkesgrupper som jobber med barn og unge, opplever at de blir litt isolert innenfor sitt felt – lærerne sitter igjen med sine ting. I helse- og sosialtjenesten kan man sitte igjen med sine ting, og de trenger flere insentiver for å jobbe bredere og bedre sammen. Derfor ser jeg fram til å ta tak i det arbeidet, jobbe med den strategien i dialog med Stortinget, og jeg er helt sikker på at det vil komme mange spennende debatter også i fortsettelsen i spørsmålet om hvordan vi kan gjøre laget rundt barn og unge enda bedre.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet slutt.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er veldig mye bra i norsk skole. Hver dag jobber mange dedikerte ansatte for at barna våre skal trives og utvikle seg både faglig og sosialt. Så har vi noen utfordringer i skolen, som vi som politikere på alle nivåer må ta på høyeste alvor.

Skal alle få mulighet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet, er fullført og bestått videregående skole avgjørende viktig. Forutsetningen for å lykkes i videregående skole er grunnleggende ferdigheter. Skal man lære å lese, skrive og regne skikkelig, må man føle mestring og læringsglede.

Trivsel hos både elever og ansatte er helt grunnleggende for å skape kultur for læring. Alle som er opptatt av kunnskap i skolen, må derfor også være opptatt av skolemiljø og at både elever og lærere trives på skolen. Lovhjemler og paragrafer kan regulere mye i samfunnet vårt, men ikke løse alle utfordringer. En skole der elever og lærere trives, der det er kultur for læring, og der alle er trygge på at det er lov både å feile og å lykkes, er jeg overbevist om at man først og fremst skaper gjennom godt lederskap.

En god skole med kultur for læring krever godt lederskap på alle nivåer. Kommunestyret og fylkestinget som skoleeiere har et særskilt ansvar for å bidra til godt lederskap. De har ansvaret for at det legges til rette for et godt skole–hjem-samarbeid. For å lykkes med å løse utfordringene i skolen er vi avhengig av at vi har skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes resultater, og det må være en klar plan for et strategisk samarbeid med foresatte gjennom hele skoleløpet.

Det er sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere og lærere.

Foresatte må også være informert om skolens mål og prioriteringer. Da kan de være trygge foresatte og gode medspillere.

Høyre mener det er avgjørende å synliggjøre skoleeierens rolle og ansvar, og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap. Skoleeieren har ansvaret for at det er et lag rundt læreren, slik at læreren kan være en tydelig leder i klasserommet og prioritere undervisningen.

Elevene våre fortjener en god og trygg skolehverdag med lærere som er trygge ledere i klasserommet. De er framtiden vår, og vi både ønsker og trenger at de får oppleve mestring og læringsglede i et trygt skolemiljø.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg er enig med alle dem som sier at det viktigste vi gjør for framtidige skoleelever og kull, er å jobbe med forebygging – sørge for at det vi i dag opplever i norske klasserom, blir en slutt på og ikke fortsetter videre. Det er jo nettopp det flere av forslagene går ut på. Når vi ønsker mer vektlegging av klasseledelse i lærerutdanningen, er det fordi man ønsker å forberede framtidige lærere på det som er den nye realiteten i norske klasserom. Når man ønsker økt involvering av foreldre og økt myndighet til lærerne slik at de kan ta tak i krevende situasjoner, er det nettopp med tanke på forebygging. Derfor synes jeg det er trist at ikke flere av partiene støtter de forslagene som dreier seg om forebyggingsdelen og på å forberede lærere mer på dagens realiteter, som tross alt flere av forslagene går ut på.

Når vi i dag er i en situasjon hvor barn opplever vold på vei til skolen, og hvor man bare i Oslo opplever mer enn 25 tilfeller med vold og trusler i skolen hver dag, må man også gjøre noe med det. Forebygging hjelper ikke dem som i dag opplever et giftig miljø i klasserommet sitt, dem som i dag utsettes for vold og trusler. Dette omfanget har fått lov til å bli så stort fordi man ikke har tatt tak i det tidligere. Så man er nødt til å forebygge med tanke på framtidige kull, men man er også nødt til å gi lærerne og skoleledelsene virkemidlene de trenger for å statuere eksempler og slå ned på det som er uakseptabel atferd og uakseptable tilfeller i norsk skole i dag.

Dette handler ikke bare om lærernes sikkerhet. Ja, lærerne har absolutt rett til et trygt arbeidsmiljø og en trygg skole, men dette går også ut over medelevene, både gjennom farlige situasjoner og ved at det hemmer læring og skaper et giftig skolemiljø. På noen av de skolene jeg har besøkt som er blitt stengt ned, er vi blitt fortalt at de ikke har hjemmel til å stenge ned av hensyn til elevene. De bruker derfor hjemlene de har overfor lærerne, som er ansatte og har rettigheter, for også å beskytte elevene.

Ja, vi må jobbe med forebygging – det er viktig – men vi må også ta inn over oss at det mange steder i landet er en nokså dramatisk situasjon, og at vi trenger tiltak for å komme med reaksjoner slik at ikke en situasjon som er prekær, får lov til å utvikle seg til å bli enda verre.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Elise Waagen (A) []: Jeg mener det er et dypt alvor i denne saken, som samtlige partier i komiteen stiller seg bak når det gjelder de utfordringene som er der. Men jeg mener også at det er en sak som egner seg ekstremt dårlig for å gi et inntrykk av at det finnes noen kvikkfiks, for det er ikke tilfellet der ute, og det vet de lærerne som står i den situasjonen hver eneste dag, så veldig godt. Det de lærerne trenger, er ikke et inntrykk av at dette er noe som kan politiseres i stortingssalen. Det de lærerne trenger, er langsiktig arbeid, ressurser, tid og tillit, og det er også at vi fullfører det arbeidet med opplæringsloven som vi nå er i gang med.

Tindlund ungdomsskole ble nevnt fra talerstolen her av representanten fra Fremskrittspartiet. Det er min gamle ungdomsskole. Jeg håper representanten – hvis han ikke har gjort det, det kan kanskje høres ut som om han ikke har gjort det – kan besøke den skolen. Det kommunen, rektor, tillitsvalgte, lærere og hele teamet rundt elevene har gjort nå, er nettopp det vi alle sammen kan lære så mye av, og det er å samle laget rundt elevene. Der har de koblet på Utekontakten, som er på skolen hver eneste dag. Der har de satt av ekstra ressurser til helsesykepleier. Sosiallærerne jobber på en annen måte. De har koblet på nærmiljøet, politiet og barnevernstjenesten, og de har styrket laget rundt.

Selv om det fortsatt er en vei å gå, er det ikke et vedtak om en hurtigløsning her i stortingssalen i dag som vil hjelpe dem, det er det langsiktige arbeidet. Jeg håper at vi kan fortsette det viktige arbeidet og ikke gi et inntrykk av at det er ett enkelt tiltak som vil endre dette. Det er ikke tilfellet. Jeg er opptatt av at vi skal finne de tiltakene som funker, at vi må lytte til lærerne og elevene, og at vi fortsetter det arbeidet som nå gjøres.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er ikke noen kvikkfiks på dette problemet. Det er ikke noe enkelttiltak som løser den utfordringen vi ser med vold og trusler i norsk skole. Jeg er enig i at lærerne trenger vår støtte i det viktige arbeidet de har foran seg med å gjenerobre tilliten og det trygge læringsmiljøet i norske klasserom.

Det lærerne også trenger, er tiltak, virkemidler og myndighet til å kunne ta tak i situasjonen. Jeg har dessverre ikke besøkt skolen i Sarpsborg, men jeg har vært på Bråtejordet skole, jeg har vært på en del andre skoler og også møtt tillitsvalgte, lærere, elever og foreldre. Det vi hører fra lærerne og de tillitsvalgte, er at de mangler virkemidler. Vi må gi dem mulighet til å kunne ta kontroll over sine klasserom, for det er det mange som føler at de ikke har i dag. Derfor hadde jeg håpet at flere partier skulle være med på noen av tiltakene her, i alle fall dem som går på forebygging.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nå har jeg ikke fått fulgt hele debatten, så det er lov å håpe at dere har vært innom en del punkter, også det som jeg tar opp nå. Andre møter og plikter har holdt meg borte.

Dette er en meget viktig sak, som jeg er med som medforslagsstiller til. Vi har en god skole, vi har engasjerte, dyktige og pliktoppfyllende lærere, og hadde vi ikke hatt det, hadde mange flere sluttet. Vi ser en utvikling i norsk skole – med vold, med mobbing og med vold mot lærere – som er uten tidligere sidestykke. Det er meget negativt.

Nå kommer regjeringen med ny opplæringslov, og i svarene på forslagene som Fremskrittspartiet kommer med, blir det også svart av statsråden at statsråden vil vurdere om det bør gjøres ytterligere lovendringer eller settes inn andre tiltak. Det er jo det vårt forslag handler om: Vi mener at dette er såpass alvorlig. Vi mener at rapportene om vold i skolen, med utfordringer i klassemiljøet, på vei til skolen og i selve skolekonteksten, er såpass alvorlige og begredelige at det kreves skikkelige tiltak. Vi er nødt til å få autoriteten tilbake til lærere og klasseledelse. Elevrettigheter som er blitt forsterket, må også gjelde elever som følger regler, som er pliktoppfyllende. Det er synd å se at ikke flere går med på disse forslagene som vi har kommet med her nå, og det fokuset vi setter på dette, for denne begredelige utviklingen er vi nødt til å snu.

Både jeg og Fremskrittspartiet kommer til å følge med på og fokusere sterkt på hva som kommer fra regjeringen framover, for denne utviklingen kan ikke fortsette. Elever og lærere skal ha en trygg skolehverdag, de skal ha et trygt arbeidsmiljø. Vi hadde aldri tolerert dette hvis det var voksne, og vi er faktisk nødt til å sette inn konkrete, virksomme, effektfulle tiltak for å ta tak i det.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel