Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2023

Dato: 25.04.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 287 S (2022–2023), jf. Dokument 3:7 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:37:12]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor (Innst. 287 S (2022–2023), jf. Dokument 3:7 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil som alltid starte med å takke Riksrevisjonen for en grundig og god rapport og takke komiteen for godt samarbeid.

Jeg skal redegjøre veldig kort for innholdet i rapporten. De kommer med fire konklusjoner:

Den første er at det er svak samordning av roller, ansvar og krav, noe som gjør arbeidet med digital sikkerhet krevende for virksomhetene. Det konkluderes også med at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for god nok informasjon om den nasjonale digitale sikkerhetstilstanden. Videre konkluderes det med at nevnte departement ikke har sørget for god nok oppfølging av Nasjonal strategi for digital sikkerhet, og at de ikke har lagt godt nok til rette for en tverrsektoriell hendelseshåndtering.

Dette er konklusjoner som komiteen slutter seg helhjertet til. Det er heller ikke første gang at vi registrerer slik kritikk fra Riksrevisjonen. Dette med samordningsutfordringer i offentlig sektor er dessverre et tilbakevendende problem.

Så er innstillingen fyldig nok og utdyper en del av disse punktene. Vi ser frem til at dette følges opp, og har forventninger til det. Digital sikkerhet er ikke blitt mindre viktig ut fra den situasjonen vi befinner oss i, så vi forventer selvfølgelig at dette er et område som vil prioriteres.

Takk igjen til komiteen for godt samarbeid i saken.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det er ein samla komité som støttar Riksrevisjonens konklusjon, kritikk og tilråding i denne saka. I denne rapporten har Riksrevisjonen vurdert Justis- og beredskapsdepartementet si samordning av arbeidet med digital tryggleik i sivil sektor. Eg vil understreka at samordning ikkje er eit mål i seg sjølv. Samordning er til for å leggja rette til for at den digitale tryggleiken i all statleg verksemd er god nok i dagens digitale trusselbilete.

Eg vil minna om at Stortinget over lang tid har handsama rapportar frå Riksrevisjonen om manglar i den digitale tryggleiken i ulike delar av statleg verksemd. For ei veke sidan handsama me rapporten om tryggleiken i informasjonssystema til Forsvaret. Det er ein av dei mest alvorlege rapportane Riksrevisjonen nokon gong har lagt fram. I 2021 handsama me rapportar om alvorlege feil både i tryggleiken i informasjonssystema til helseføretaka og i NVE sitt arbeid med digital tryggleik for kraftforsyning. Same året var eg saksordførar for ei sak om at Stortinget gjennom fleire år har peikt på store utfordringar med informasjonstryggleiken i Brønnøysundregistra. Denne typen rapportar har Stortinget handsama jamt og trutt i over 15 år.

No må me vera budde på at informasjonstryggleiken i dei statlege verksemdene er frontlinja i ei tid med digital krigføring. Difor må tryggleiken vera på høgde med den raske digitale utviklinga. Justis- og beredskapsdepartementet si samordning må fungera for å støtta verksemdene. Eg meiner at i oppfølginga av denne rapporten må tryggleik og samordning gå hand i hand.

Carl I. Hagen (FrP) []: Komiteens innstilling er å vedlegge denne rapporten fra Riksrevisjonen protokollen. Men det står også i merknadene fra komiteen at en samlet komité viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet

  • tar en tydeligere samordnings- og pådriverrolle for nasjonal digital sikkerhet i sivil sektor

  • sørger for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet i samarbeid med de andre veiledningsaktørene gjør veiledningen på det digitale sikkerhetsområdet mer samordnet og tilgjengelig

  • sørger for bedre utnyttelse og koordinering av de etablerte arenaene for samordning

  • gjennom pådriverrollen bidrar til at alle departementer har tilstrekkelig fremdrift i arbeidet som følger av ny sikkerhetslov

  • sikrer et bedre kildegrunnlag for å holde oversikt over den nasjonale digitale sikkerhetstilstanden

  • sørger for bedre informasjon om resultater av iverksatte tiltak for å kunne vurdere behovet for endringer og nye tiltak på det digitale sikkerhetsområdet

  • styrker arbeidet med å avdekke, håndtere og koordinere innsatsen mot alvorlige digitale hendelser

Det står at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Jeg er også glad for at vi viser til og tar til etterretning at statsråden har svart at anbefalingene vil bli fulgt opp i samhandling med andre departementer. Men slik jeg vurderer det, er dette nesten – ikke helt nøyaktig, men omtrent og i hvert fall politisk tilsvarende – et vedtak i Stortinget, som statsråden er forpliktet til å følge opp, og som statsråden allerede har sagt at hun vil følge opp. Da vil jeg gjerne ha en bekreftelse på at hun ser det på samme måte og vil love Stortinget at når Riksrevisjonen eventuelt foretar en oppfølgingsundersøkelse om tre år, så kan hun, hvis hun da fremdeles sitter som statsråd, se frem til å møte Stortinget med god samvittighet for at alle disse anbefalingene som Riksrevisjonen har fremkommet med og en enstemmig komité slutter seg til, vil være oppfylt til punkt og prikke.

Statsråd Emilie Mehl []: Alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon understreker behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming til digital sikkerhet i hele samfunnet.

Jeg tiltrådte som statsråd 14. oktober 2021, og som jeg også har omtalt i svarbrevet til komiteen, er det alt vesentlige av Riksrevisjonens undersøkelsesperiode forut for den tiden. Jeg er derfor ikke kjent med hvilke avveininger som ble gjort før det, men etter at jeg tiltrådte som statsråd, har det vært viktig å iverksette flere sentrale tiltak for å bedre vår digitale motstandskraft, og det er også viktig for regjeringen å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse og de anbefalingene på en god måte, noe som også er et svar til forrige representants innlegg.

Gjennom Prop. 78 S for 2021–2022, om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, og Meld. St. 9 for 2022–2023, om nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet, har regjeringen styrket den digitale beredskapen i form av flere tiltak. Tiltakene er et sentralt utgangspunkt for å svare ut Riksrevisjonens anbefalinger. Under behandlingen av stortingsmeldingen i Stortinget var det stor enighet om viktigheten av meldingen og retningen den setter.

Riksrevisjonens undersøkelse synliggjør at dette er et omfattende fagfelt med mange aktører. I perioden for undersøkelsen har store deler av samfunnet vært stengt ned på grunn av pandemien. Dette har også hatt innvirkning på prioritering av ressursene. Likevel opplever jeg at myndigheter og virksomheter tar arbeidet med digital sikkerhet på største alvor, men som undersøkelsen viser, er det også mye som kan bli bedre i dette arbeidet.

Regjeringen mener det er behov for å styrke den digitale sikkerheten på en lang rekke områder. Vi jobber med flere tiltak som vil øke reguleringen på området, bidra til bedre samordning og sikre at virksomheter står bedre rustet til å forebygge, avdekke og håndtere digitale angrep. I arbeidet med å implementere sikkerhetsloven har vi etablert en første nasjonal oversikt over grunnleggende nasjonale funksjoner og intensivert arbeidet med å kartlegge verdier innenfor og utenfor sikkerhetsloven, som også er viktig i denne sammenhengen.

Regjeringen er opptatt av at vi har offensive og målrettede tiltak som svarer på utfordringene i dagens bilde. Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse og kommet med flere anbefalinger som jeg vil sørge for blir fulgt opp i samhandling med andre ansvarlige departementer og etater.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel