Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2023

Dato: 02.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 296 S (2022–2023), jf. Dokument 8:132 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:30:26]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Guro Angell Gimse, Olve Grotle, Lene Westgaard-Halle, Kristin Ørmen Johnsen og Tone Wilhelmsen Trøen om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor (Innst. 296 S (2022–2023), jf. Dokument 8:132 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Saken vi skal behandle i dag, er en viktig sak. Det er et representantforslag fra flere Høyre-representanter om mer innovasjon i kommunal omsorgssektor, altså hvordan norske kommuner kan legge til rette for mer innovasjon og videreutvikle kommunal omsorg, slik at vi kan gi en bedre omsorg til flere. Akkurat det ønsket – om innovasjon i kommunal sektor – er nok et ønske som deles av alle i komiteen, men jeg vil si litt om premisset.

Premisset må ikke dras så langt at man antyder at det er for lite innovasjon i kommunal sektor i dag. Arbeiderpartiets oppfatning er tvert imot at det foregår veldig mye innovasjon rundt omkring i norske kommuner allerede. Mange steder rundt omkring innoveres det hele tiden – man finner hele tiden stadig nye måter å løse omsorgsoppgavene på en bedre måte. Det er viktig at det ligger til grunn for den videre diskusjonen.

Det er selvsagt ingen som er imot å innovere mer, heller ikke i kommunal omsorgssektor, og spørsmålet blir da: Hvorfor er det ikke et bredt flertall for alle de ti forslagene som er fremmet i saken? For Arbeiderpartiet og Senterpartiets del skyldes det flere årsaker. Dels mener vi at forslagsstillerne her delvis løper etter regjeringen. Deler av det som foreslås, er allerede blitt varslet igangsatt, eller varslet utredet. Dels er vi usikre på om forslagene er gode nok, eller om det finnes andre grep som vil være mer treffsikre. Når det gjelder frikommuneforsøk, registrerer vi med glede at Høyre har snudd siden de satt i regjering, og nå støtter det som regjeringen har tenkt å levere på i løpet av året.

Så vi deler alle ønsket om mer innovasjon, men for Arbeiderpartiet og Senterpartiets del er det viktig å presisere at det kanskje viktigste tiltaket for å få til både mer innovasjon og bedre tjenester, er at man faktisk er villig til å finansiere ordningene på en ordentlig måte. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt vekt på å øke rammene til kommunal omsorg etter at vi kom i regjering. Vi tror ikke at å kutte eller privatisere seg ut av problemene er riktig vei å gå, og vi presiserer at det allerede bevilges 450 mill. kr til innovasjon og slike tjenester. Det tror vi betyr at det er et stort potensial for å øke kvaliteten på tjenestene i tiden framover.

Henning Wold (H) []: De kommunale helsetjenestene står overfor store utfordringer i årene som kommer. Helsenæringen er definitivt en del av løsningen på de demografiske endringene som vi vet kommer. Andelen eldre utgjør i dag knapt 11 pst. av befolkningen. SSBs framskriving viser at den stiger til 19 pst. i 2060. Antall sysselsatte som arbeider innen helse og omsorg i kommunal sektor har økt de siste årene og var i 2021 45 pst. av alle ansatte. Samtidig er Norge i det øvre sjikt i Europa når det gjelder antall leger og sykepleiere per innbygger. Allikevel opplever man mangel på helsepersonell, og sykefraværet er meget høyt. Mediene har også den siste tiden avdekket betydelig mangel på helsefaglig kompetanse i hjemmebaserte tjenester.

Dersom vi skal være i stand til å løse utfordringene i helsetjenestene, og ikke minst sikre kvaliteten på disse, må ulike samfunnsbyggende aktører inviteres inn. Høyre mener at helsenæringen kan bidra til å løse mange av utfordringene i helse- og omsorgstjenestene i kommunal sektor. Helseteknologi og nye innovative måter å organisere tjenestene på må tas i bruk. Dette kan bli en trippel vinn-vinn-situasjon. Det kan øke pasientenes trygghet og livskvalitet, avlaste helsepersonell og redusere de samlede helsekostnadene.

Gjennom bedre samhandling mellom offentlig og privat sektor vil man kunne legge til rette for bedre tjenesteinnovasjon i pleie og omsorg. Det er imidlertid utfordringer i samarbeidet mellom kommunal sektor og private tjenestetilbydere. Disse beskrives i Meld. St. 18 for 2018–2019. Mangelen på erfaring med næringslivssamarbeid betyr at det flere steder i helse- og omsorgssektoren mangler rutiner, kompetanse og retningslinjer for slikt samarbeid. Anskaffelsesregelverket legger til rette for å fremme innovasjon, men mye tyder på at handlingsrommet kan brukes mer. Menon-rapporten «Helsenæringens verdi 2022» beskriver at utfordringene helsenæringene står overfor, bl.a. er knyttet til kulturen for samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren.

Det er uklart hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle og sørge for nye løsninger, særlig på e-helseområdet, og den offentlige helse- og omsorgstjenestens håndtering av offentlige anskaffelser er til tider krevende. Både stortingsmeldingen og Menon-rapporten påpeker mulighetene for økonomisk vekst, innovasjon og økt sysselsetting i helsenæringene. Skal vi lykkes med dette, må det komme på plass en sterkere kultur for dialog og kontakt mellom næringslivet og helse- og omsorgssektoren. Jeg viser til de ti forslagene som ligger i saken.

Med det tar jeg opp de forslag Høyre er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Henning Wold tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Representantforslaget fra Høyre har definitivt mye for seg. En av de store utfordringene det norske samfunnet har de neste tiårene, ikke bare i kommunene, men i hele offentlig sektor og sågar i privat sektor, er mangelen på kompetent arbeidskraft. Vi kommer rett og slett ikke til å ha folk nok til å gjøre alle jobbene vi trenger for å opprettholde velferdssamfunnet i årene som kommer. I dag er det i stor grad etterkrigsgenerasjonen som bruker mye av de kommunale helse- og velferdstjenestene – heldigvis, kan vi si, fordi dette er en generasjon som er vant til lite og til å klare seg med det man har. Min generasjon og generasjonen før og etter meg kommer til å kreve ganske betydelige forbedringer i tilbudet. Det skal skje samtidig som det år for år blir færre folk som kan utføre det arbeidet og tilbudet som etterspørres. Vi blir flere pensjonister og færre folk i arbeid, og det er en kombinasjon som ikke er veldig heldig for en nasjons økonomi.

Så har vi nettopp fått helsepersonellkommisjonen, og jeg tror det begynner å synke inn hos de fleste at vi ikke kan løse utfordringene framover ved bare å ansette nye folk hele tiden. Ikke er det nok folk å ansette heller. Framtidens omsorgssektor må løses med innovasjon og velferdsteknologi, og da må det legges til rette for det. Et av de viktigste grepene – men som ikke kan vedtas i Stortinget, og hvor lov og regelverk egentlig allerede er til stede – er at kommunene må etterspørre innovative løsninger når de kjøper varer og tjenester som skal løse problemene. Det offentlige anskaffer varer og tjenester for rundt 600 mrd. kr, mye av dette i kommunene, men vi har en vei å gå for å få til dette i praksis. Det handler om kompetanse hos dem som etterspør, men det handler også om mot til å tørre å tenke nytt, til kanskje ikke hele tiden å søke de billigste løsningene, selv om det er enklest der og da. De innovative løsningene er sjelden billigst akkurat nå, men de kan gjøre innsparingene store på sikt.

Saksordføreren sa i sitt innlegg at premisset ikke må være at det innoveres for lite i kommunene. Det er jeg helt uenig i. Premisset må være at det innoveres for lite både i kommunene, i staten og i det private næringslivet. Vi er rett og slett ikke gode nok på innovasjon i Norge, og det viser de fleste indikatorene, enten det er Eurostat, OECD eller Global Innovation Index. Vi ligger til dels langt lavere enn de fleste av våre naboland. Sånn kan det ikke være.

Til slutt en stemmeforklaring: Vi kommer til å stemme for forslagene nr. 3, 6, 8 og 9. Når det gjelder forslagene nr. 1 og 2, ser de tilsynelatende greie ut, men vi mener at de går for langt i å instruere hva virkemiddelapparatet helt konkret skal drive med.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Å sikre gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester til alle, uavhengig av hvor vi bor eller hvor mye vi tjener, er en grunnleggende trygghet som vi må sikre for den enkelte og for oss som samfunn. Det er noe av det som gjør Norge til Norge.

En av de største utfordringene for å sikre likeverdige helsetjenester er, som helsepersonellkommisjonen helt tydelig har sagt, at det vil bli færre fagfolk per pasient fordi det blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Skal vi sikre likeverdige helsetjenester i framtiden, er det derfor viktig at vi stimulerer til innovasjon, digitalisering og automatisering – ja, vi må tenke nytt. Dette gir også næringslivet vårt fantastiske muligheter til å skape nye verdier, nye lønnsomme arbeidsplasser, eksportmuligheter og verdiskaping hjemme og ute, og ikke minst kan det også bidra til å løse noen av de globale helseutfordringene vi står overfor.

Utviklingen av helsenæringen må selvfølgelig skje i nært samspill med helsenæringsaktørene selv. Det er de som er spydspissene, og som skal gjøre dette arbeidet. Samtidig har kommunene et stort ansvar, både for å sikre de nevnte gode og likeverdige helse- og omsorgstjenestene og for å bidra til innovasjon. Her tror jeg vi kan være enige om at det fortsatt er et potensial.

Vi ser nye teknologiske løsninger som bidrar til at eldre og syke kan bo lenger hjemme. Det kan igjen redusere belastningen på helse- og omsorgssektoren. Her er det åpenbart slik at ulike bidrag fra næringslivet kan bidra til at vi også får et bedre helsevesen. Derfor er det så viktig at vi spiller på lag og gjør hverandre gode.

Regjeringen arbeider langs flere spor for å fremme og styrke helsenæringen i Norge, og vi har igangsatt omfattende tiltak på flere av de områdene som forslagsstillerne er enige om. La meg gi sju eksempler:

I juni vil helse- og omsorgsministeren legge fram en eldrereform med fokus på å kunne bo trygt hjemme lenger. Her vil ny teknologi og hjelpemidler stå sentralt.

I løpet av sommeren vil regjeringen legge fram det nye veikartet for helsenæringen. Det er et samarbeid med næringslivet, der vi har fått gode innspill fra næringsaktører over hele landet.

Vi vurderer en mulig etablering av forskningssentre for næringsrettet digitalisering.

Vi legger fram en ny anskaffelsespolitikk – et helt nytt anskaffelsesregelverk som nettopp skal bidra til at kommuner og andre skal kunne bruke mer innovative anskaffelser for å fremme innovasjon, bl.a. i helse- og omsorgssektoren.

For det femte er helse allerede lansert som en tematisk prioritering i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er ikke minst viktig for å kunne kommersialisere forskningsresultater og skape mer næringsvirksomhet.

For det sjette legger vi til rette for å tilgjengeliggjøre offentlige helsedata gjennom Helsedataservice, som er etablert av Direktoratet for e-helse.

Som det vises til i komiteen, er vi også godt i gang med å rulle ut og etablere helseteknologiordningen.

Dette er en innsats vi må gjøre sammen. Jeg vil takke forslagsstillerne for kloke refleksjoner og gode innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet, og jeg ser fram til samarbeid med Stortinget om dette.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Dette forslaget handler først og fremst om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor, som er et utrolig viktig tema fordi vi vet at utfordringene fremover blir krevende. Det har mange rapporter vist oss, og den siste av dem er vel helsepersonellkommisjonens.

Det er helt tydelig at der vi i Norge har løst utfordringene både med økt sykdomsbyrde og med økte behov ved å ansette mer helsepersonell, har andre land tatt i bruk teknologi i større grad. Det handler ikke om at Høyre mener at man nødvendigvis skal erstatte helsepersonell med digitalisering og automatisering, men det handler om å finne den gode balansen som gjør at helsepersonell kan gjøre den viktige jobben bare de kan gjøre, og at automatisering og digitalisering gjøres der det er mulig.

Det som er litt utfordrende, er når saksordføreren starter hele debatten nettopp med å prøve å skape et premiss som i hvert fall vi i Høyre mener ikke er dekkende for den utfordringen vi står overfor. Det er for lite innovasjon. Det er ikke det at det ikke skjer innovasjon i offentlig sektor, men det er for lite innovasjon. Det som Menon-rapporten – Menon Economics’ rapport om bemanningsutfordringene i helse- og omsorgssektoren fra 2022 – tydelig viser, er særlig at hvis man skal lykkes med å hente nødvendig kapital til utvikling og produksjon, og for å kunne etablere seg i internasjonale markeder for norske selskaper som ønsker å være med på innovative løsninger i kommunene, er det altså helt nødvendig for dem å lykkes i hjemmemarkedet. Der gjør vi ikke nok i Norge.

Et veldig tydelig resultat fra en spørreundersøkelse som ble gjort blant bedriftene i helseindustrien, er at de opplever at det er for lav innkjøpskompetanse, særlig i kommunene. Det er avgjørende viktig å få gjort noe med det, ikke bare fordi vi ønsker nye innovative norske løsninger for helsenæring, norske bedrifter og arbeidsplasser, men også fordi det til syvende og sist vil gi bedre pasientbehandling å ta i bruk nye innovative metoder. Nettopp derfor må vi ha et hjemmemarked. Derfor er det litt skuffende når vi ber om en handlingsplan, og regjeringen presenterer at de vil legge frem et veikart for helsenæringen som vil synliggjøre regjeringens politikk for næringen. Det vi trenger, er en regjering som faktisk tar på alvor at vi er nødt til å hilse velkommen innovasjon på en annen måte enn det de har gjort til nå.

Hans Gunnar Holand (Sp) []: Forslaget om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor er et viktig tema som fortjener betydelig oppmerksomhet. Så på dette området skal forslagsstillerne ha honnør for at de er med på dette. Dette er av stor betydning fordi den demografiske utviklingen i stadig flere kommuner gjør at det er nødvendig å utvikle nye løsninger, slik at innbyggerne i framtiden kan leve et like godt eller bedre liv på et lavere trinn i omsorgstrappen enn i dag. Dette er ved kjernen av det som skal til for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Jeg skal videre kommentere et par av enkeltforslagene. Det var ti relativt ulike forslag. Jeg vil først kommentere forslag nr. 7, som i grovt inneholder følgende: Stortinget ber regjeringen om å utforme offentlige anbudskonkurranser slik at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta samt sikre forutsigbarhet, langsiktighet og innovasjon. Regelverket om offentlige anskaffelser inneholder i dag en plikt for oppdragsgivere til å dele opp anskaffelser som kommer over gitte terskelverdier. Dersom anskaffelsen ikke deles opp i delkontrakter, skal dette begrunnes særskilt. Oppdeling av kontraktene er med på å gi økt konkurranse ved at de er tilpasset små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen satte i november i fjor ned anskaffelsesutvalget som skal revidere anskaffelsesregelverket. Det ligger i utvalgets mandat at det skal vurdere endringer som gjør det mulig for lokale og regionale aktører å delta i konkurransen. Utvalget har også i sitt mandat å foreslå forenklinger samt tiltak for hvordan det kan legges bedre til rette for små og mellomstore bedrifter, samt fremme innovasjon i anskaffelser.

Forslag nr. 9 inneholder i grovt følgende: Stortinget ber regjeringen peke ut én eller flere testkommuner som får være regulatorisk sandkasse og teste ut nye velferdsteknologier og andre løsninger som gir bedre informasjon og bedre tjenester til innbyggerne. Som jeg var inne på innledningsvis, er digitalisering og økt bruk av velferdsteknologi helt nødvendig for at kommunene skal kunne løse de utfordringene de står ovenfor for å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at det kan være store gevinster å hente ved økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Regjeringen vil etablere en ordning som støtter innføring av ny teknologi i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med en samlet framstilling av helseteknologiordningen som inkluderer velferds- og teknologiområdet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Til slutt: Etter en samlet vurdering mener vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet at regjeringen gjør en helhetlig og god jobb samt gir nødvendig oppmerksomhet til området.

Henning Wold (H) []: Undertegnede har vært helsepolitiker i en middels stor kommune i en årrekke. Mitt parti har vært en aktiv pådriver for å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi, noe som utvilsomt vil gi en bedre kommunal omsorgssektor for både brukere, deres pårørende og de ansatte. Men vi blir utålmodige når utviklingen går for langsomt.

Her har vi altså ti framoverlente forslag som er lagt fram av forslagsstillerne, bl.a. at man vil legge til rette for private initiativer for etablering og skalering av norske bedrifter, samt å peke ut én eller flere testkommuner som får være en regulatorisk sandkasse og teste ut ulike nye velferdsteknologier og andre løsninger som vil gi bedre informasjon og bedre tjenester til innbyggerne.

Man kan lure på om regjeringen er klar til å ta i bruk denne type virkemiddel for å øke tempoet i utviklingen av velferdsteknologi. Forslagsstillerne fra Høyre er glade for at Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne stiller seg bak mange av de ti forslagene som ligger i saken, og at forslagene får bred støtte fra NHO og Abelia, og at KS og HelseOmsorg21-rådet er enig i at samarbeid mellom offentlig og privat sektor er en svært viktig del av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. HelseOmsorg21-rådet understreker viktigheten av at det etableres kommersielle rammer rundt anskaffelser av nye, innovative løsninger og teknologi.

At Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt ikke støtter noen av forslagene, er for meg – som lokal helsepolitiker – beklagelig og et uttrykk for en defensiv tilnærming til sakskomplekset. Det haster nemlig med å utvikle tjenestene innen helse og omsorg, til beste for pasienter, pårørende, helsepersonell og kommunenes økonomi, og ikke minst for å skape nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen helsenæringen med tanke på hjemmemarkedet, men også med tanke på det viktige eksportmarkedet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se tirsdag 9. mai