Presidenten
[15:30:50 ]: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Vidar Kjølmoen (A) [15:31:17 ] : Saken vi skal behandle
i dag, er en viktig sak. Det er et representantforslag fra flere
Høyre-representanter om mer innovasjon i kommunal omsorgssektor,
altså hvordan norske kommuner kan legge til rette for mer innovasjon
og videreutvikle kommunal omsorg, slik at vi kan gi en bedre omsorg
til flere. Akkurat det ønsket – om innovasjon i kommunal sektor
– er nok et ønske som deles av alle i komiteen, men jeg vil si litt
om premisset.
Premisset må
ikke dras så langt at man antyder at det er for lite innovasjon
i kommunal sektor i dag. Arbeiderpartiets oppfatning er tvert imot
at det foregår veldig mye innovasjon rundt omkring i norske kommuner
allerede. Mange steder rundt omkring innoveres det hele tiden –
man finner hele tiden stadig nye måter å løse omsorgsoppgavene på
en bedre måte. Det er viktig at det ligger til grunn for den videre
diskusjonen.
Det er selvsagt
ingen som er imot å innovere mer, heller ikke i kommunal omsorgssektor,
og spørsmålet blir da: Hvorfor er det ikke et bredt flertall for
alle de ti forslagene som er fremmet i saken? For Arbeiderpartiet og
Senterpartiets del skyldes det flere årsaker. Dels mener vi at forslagsstillerne
her delvis løper etter regjeringen. Deler av det som foreslås, er
allerede blitt varslet igangsatt, eller varslet utredet. Dels er
vi usikre på om forslagene er gode nok, eller om det finnes andre
grep som vil være mer treffsikre. Når det gjelder frikommuneforsøk,
registrerer vi med glede at Høyre har snudd siden de satt i regjering,
og nå støtter det som regjeringen har tenkt å levere på i løpet
av året.
Så vi deler alle
ønsket om mer innovasjon, men for Arbeiderpartiet og Senterpartiets
del er det viktig å presisere at det kanskje viktigste tiltaket
for å få til både mer innovasjon og bedre tjenester, er at man faktisk
er villig til å finansiere ordningene på en ordentlig måte. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har lagt vekt på å øke rammene til kommunal omsorg
etter at vi kom i regjering. Vi tror ikke at å kutte eller privatisere
seg ut av problemene er riktig vei å gå, og vi presiserer at det
allerede bevilges 450 mill. kr til innovasjon og slike tjenester.
Det tror vi betyr at det er et stort potensial for å øke kvaliteten
på tjenestene i tiden framover.
Henning Wold (H) [15:34:27 ] : De kommunale helsetjenestene
står overfor store utfordringer i årene som kommer. Helsenæringen
er definitivt en del av løsningen på de demografiske endringene
som vi vet kommer. Andelen eldre utgjør i dag knapt 11 pst. av befolkningen.
SSBs framskriving viser at den stiger til 19 pst. i 2060. Antall
sysselsatte som arbeider innen helse og omsorg i kommunal sektor
har økt de siste årene og var i 2021 45 pst. av alle ansatte. Samtidig
er Norge i det øvre sjikt i Europa når det gjelder antall leger
og sykepleiere per innbygger. Allikevel opplever man mangel på helsepersonell,
og sykefraværet er meget høyt. Mediene har også den siste tiden
avdekket betydelig mangel på helsefaglig kompetanse i hjemmebaserte
tjenester.
Dersom vi skal
være i stand til å løse utfordringene i helsetjenestene, og ikke
minst sikre kvaliteten på disse, må ulike samfunnsbyggende aktører
inviteres inn. Høyre mener at helsenæringen kan bidra til å løse
mange av utfordringene i helse- og omsorgstjenestene i kommunal
sektor. Helseteknologi og nye innovative måter å organisere tjenestene
på må tas i bruk. Dette kan bli en trippel vinn-vinn-situasjon.
Det kan øke pasientenes trygghet og livskvalitet, avlaste helsepersonell
og redusere de samlede helsekostnadene.
Gjennom bedre
samhandling mellom offentlig og privat sektor vil man kunne legge
til rette for bedre tjenesteinnovasjon i pleie og omsorg. Det er
imidlertid utfordringer i samarbeidet mellom kommunal sektor og private
tjenestetilbydere. Disse beskrives i Meld. St. 18 for 2018–2019.
Mangelen på erfaring med næringslivssamarbeid betyr at det flere
steder i helse- og omsorgssektoren mangler rutiner, kompetanse og
retningslinjer for slikt samarbeid. Anskaffelsesregelverket legger
til rette for å fremme innovasjon, men mye tyder på at handlingsrommet
kan brukes mer. Menon-rapporten «Helsenæringens verdi 2022» beskriver
at utfordringene helsenæringene står overfor, bl.a. er knyttet til
kulturen for samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren
og helse- og omsorgssektoren.
Det er uklart
hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle og sørge for nye
løsninger, særlig på e-helseområdet, og den offentlige helse- og
omsorgstjenestens håndtering av offentlige anskaffelser er til tider
krevende. Både stortingsmeldingen og Menon-rapporten påpeker mulighetene
for økonomisk vekst, innovasjon og økt sysselsetting i helsenæringene.
Skal vi lykkes med dette, må det komme på plass en sterkere kultur
for dialog og kontakt mellom næringslivet og helse- og omsorgssektoren.
Jeg viser til de ti forslagene som ligger i saken.
Med det tar jeg
opp de forslag Høyre er en del av.
Presidenten
[15:37:35 ]: Da har representanten Henning Wold tatt opp de
forslagene han refererte til.
Sivert Bjørnstad (FrP) [15:37:46 ] : Representantforslaget
fra Høyre har definitivt mye for seg. En av de store utfordringene
det norske samfunnet har de neste tiårene, ikke bare i kommunene,
men i hele offentlig sektor og sågar i privat sektor, er mangelen
på kompetent arbeidskraft. Vi kommer rett og slett ikke til å ha
folk nok til å gjøre alle jobbene vi trenger for å opprettholde velferdssamfunnet
i årene som kommer. I dag er det i stor grad etterkrigsgenerasjonen
som bruker mye av de kommunale helse- og velferdstjenestene – heldigvis, kan
vi si, fordi dette er en generasjon som er vant til lite og til
å klare seg med det man har. Min generasjon og generasjonen før
og etter meg kommer til å kreve ganske betydelige forbedringer i
tilbudet. Det skal skje samtidig som det år for år blir færre folk
som kan utføre det arbeidet og tilbudet som etterspørres. Vi blir
flere pensjonister og færre folk i arbeid, og det er en kombinasjon
som ikke er veldig heldig for en nasjons økonomi.
Så har vi nettopp
fått helsepersonellkommisjonen, og jeg tror det begynner å synke
inn hos de fleste at vi ikke kan løse utfordringene framover ved
bare å ansette nye folk hele tiden. Ikke er det nok folk å ansette
heller. Framtidens omsorgssektor må løses med innovasjon og velferdsteknologi,
og da må det legges til rette for det. Et av de viktigste grepene
– men som ikke kan vedtas i Stortinget, og hvor lov og regelverk
egentlig allerede er til stede – er at kommunene må etterspørre
innovative løsninger når de kjøper varer og tjenester som skal løse problemene.
Det offentlige anskaffer varer og tjenester for rundt 600 mrd. kr,
mye av dette i kommunene, men vi har en vei å gå for å få til dette
i praksis. Det handler om kompetanse hos dem som etterspør, men
det handler også om mot til å tørre å tenke nytt, til kanskje ikke hele
tiden å søke de billigste løsningene, selv om det er enklest der
og da. De innovative løsningene er sjelden billigst akkurat nå,
men de kan gjøre innsparingene store på sikt.
Saksordføreren
sa i sitt innlegg at premisset ikke må være at det innoveres for
lite i kommunene. Det er jeg helt uenig i. Premisset må være at
det innoveres for lite både i kommunene, i staten og i det private
næringslivet. Vi er rett og slett ikke gode nok på innovasjon i
Norge, og det viser de fleste indikatorene, enten det er Eurostat, OECD
eller Global Innovation Index. Vi ligger til dels langt lavere enn
de fleste av våre naboland. Sånn kan det ikke være.
Til slutt en
stemmeforklaring: Vi kommer til å stemme for forslagene nr. 3, 6,
8 og 9. Når det gjelder forslagene nr. 1 og 2, ser de tilsynelatende
greie ut, men vi mener at de går for langt i å instruere hva virkemiddelapparatet helt
konkret skal drive med.
Statsråd Jan Christian Vestre [15:40:57 ] : Å sikre gode og
likeverdige helse- og omsorgstjenester til alle, uavhengig av hvor
vi bor eller hvor mye vi tjener, er en grunnleggende trygghet som
vi må sikre for den enkelte og for oss som samfunn. Det er noe av
det som gjør Norge til Norge.
En av de største
utfordringene for å sikre likeverdige helsetjenester er, som helsepersonellkommisjonen
helt tydelig har sagt, at det vil bli færre fagfolk per pasient fordi
det blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Skal vi sikre
likeverdige helsetjenester i framtiden, er det derfor viktig at
vi stimulerer til innovasjon, digitalisering og automatisering –
ja, vi må tenke nytt. Dette gir også næringslivet vårt fantastiske
muligheter til å skape nye verdier, nye lønnsomme arbeidsplasser,
eksportmuligheter og verdiskaping hjemme og ute, og ikke minst kan det
også bidra til å løse noen av de globale helseutfordringene vi står
overfor.
Utviklingen av
helsenæringen må selvfølgelig skje i nært samspill med helsenæringsaktørene
selv. Det er de som er spydspissene, og som skal gjøre dette arbeidet. Samtidig
har kommunene et stort ansvar, både for å sikre de nevnte gode og
likeverdige helse- og omsorgstjenestene og for å bidra til innovasjon.
Her tror jeg vi kan være enige om at det fortsatt er et potensial.
Vi ser nye teknologiske
løsninger som bidrar til at eldre og syke kan bo lenger hjemme.
Det kan igjen redusere belastningen på helse- og omsorgssektoren.
Her er det åpenbart slik at ulike bidrag fra næringslivet kan bidra
til at vi også får et bedre helsevesen. Derfor er det så viktig
at vi spiller på lag og gjør hverandre gode.
Regjeringen arbeider
langs flere spor for å fremme og styrke helsenæringen i Norge, og
vi har igangsatt omfattende tiltak på flere av de områdene som forslagsstillerne
er enige om. La meg gi sju eksempler:
I juni vil helse-
og omsorgsministeren legge fram en eldrereform med fokus på å kunne
bo trygt hjemme lenger. Her vil ny teknologi og hjelpemidler stå
sentralt.
I løpet av sommeren
vil regjeringen legge fram det nye veikartet for helsenæringen.
Det er et samarbeid med næringslivet, der vi har fått gode innspill
fra næringsaktører over hele landet.
Vi vurderer en
mulig etablering av forskningssentre for næringsrettet digitalisering.
Vi legger fram
en ny anskaffelsespolitikk – et helt nytt anskaffelsesregelverk
som nettopp skal bidra til at kommuner og andre skal kunne bruke
mer innovative anskaffelser for å fremme innovasjon, bl.a. i helse-
og omsorgssektoren.
For det femte
er helse allerede lansert som en tematisk prioritering i langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning. Det er ikke minst viktig for
å kunne kommersialisere forskningsresultater og skape mer næringsvirksomhet.
For det sjette
legger vi til rette for å tilgjengeliggjøre offentlige helsedata
gjennom Helsedataservice, som er etablert av Direktoratet for e-helse.
Som det vises
til i komiteen, er vi også godt i gang med å rulle ut og etablere
helseteknologiordningen.
Dette er en innsats
vi må gjøre sammen. Jeg vil takke forslagsstillerne for kloke refleksjoner
og gode innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet, og jeg
ser fram til samarbeid med Stortinget om dette.
Presidenten
[15:44:00 ]: De talere som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:44:18 ] (komiteens leder): Dette
forslaget handler først og fremst om å skape mer innovasjon i kommunal
omsorgssektor, som er et utrolig viktig tema fordi vi vet at utfordringene
fremover blir krevende. Det har mange rapporter vist oss, og den
siste av dem er vel helsepersonellkommisjonens.
Det er helt tydelig
at der vi i Norge har løst utfordringene både med økt sykdomsbyrde
og med økte behov ved å ansette mer helsepersonell, har andre land
tatt i bruk teknologi i større grad. Det handler ikke om at Høyre
mener at man nødvendigvis skal erstatte helsepersonell med digitalisering
og automatisering, men det handler om å finne den gode balansen
som gjør at helsepersonell kan gjøre den viktige jobben bare de
kan gjøre, og at automatisering og digitalisering gjøres der det
er mulig.
Det som er litt
utfordrende, er når saksordføreren starter hele debatten nettopp
med å prøve å skape et premiss som i hvert fall vi i Høyre mener
ikke er dekkende for den utfordringen vi står overfor. Det er for
lite innovasjon. Det er ikke det at det ikke skjer innovasjon i
offentlig sektor, men det er for lite innovasjon. Det som Menon-rapporten
– Menon Economics’ rapport om bemanningsutfordringene i helse- og
omsorgssektoren fra 2022 – tydelig viser, er særlig at hvis man
skal lykkes med å hente nødvendig kapital til utvikling og produksjon, og
for å kunne etablere seg i internasjonale markeder for norske selskaper
som ønsker å være med på innovative løsninger i kommunene, er det
altså helt nødvendig for dem å lykkes i hjemmemarkedet. Der gjør
vi ikke nok i Norge.
Et veldig tydelig
resultat fra en spørreundersøkelse som ble gjort blant bedriftene
i helseindustrien, er at de opplever at det er for lav innkjøpskompetanse,
særlig i kommunene. Det er avgjørende viktig å få gjort noe med det,
ikke bare fordi vi ønsker nye innovative norske løsninger for helsenæring,
norske bedrifter og arbeidsplasser, men også fordi det til syvende
og sist vil gi bedre pasientbehandling å ta i bruk nye innovative
metoder. Nettopp derfor må vi ha et hjemmemarked. Derfor er det
litt skuffende når vi ber om en handlingsplan, og regjeringen presenterer
at de vil legge frem et veikart for helsenæringen som vil synliggjøre
regjeringens politikk for næringen. Det vi trenger, er en regjering
som faktisk tar på alvor at vi er nødt til å hilse velkommen innovasjon
på en annen måte enn det de har gjort til nå.
Hans Gunnar Holand (Sp) [15:47:41 ] : Forslaget om å skape
mer innovasjon i kommunal omsorgssektor er et viktig tema som fortjener
betydelig oppmerksomhet. Så på dette området skal forslagsstillerne
ha honnør for at de er med på dette. Dette er av stor betydning
fordi den demografiske utviklingen i stadig flere kommuner gjør
at det er nødvendig å utvikle nye løsninger, slik at innbyggerne
i framtiden kan leve et like godt eller bedre liv på et lavere trinn
i omsorgstrappen enn i dag. Dette er ved kjernen av det som skal
til for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Jeg skal videre
kommentere et par av enkeltforslagene. Det var ti relativt ulike
forslag. Jeg vil først kommentere forslag nr. 7, som i grovt inneholder
følgende: Stortinget ber regjeringen om å utforme offentlige anbudskonkurranser
slik at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta samt
sikre forutsigbarhet, langsiktighet og innovasjon. Regelverket om
offentlige anskaffelser inneholder i dag en plikt for oppdragsgivere
til å dele opp anskaffelser som kommer over gitte terskelverdier. Dersom
anskaffelsen ikke deles opp i delkontrakter, skal dette begrunnes
særskilt. Oppdeling av kontraktene er med på å gi økt konkurranse
ved at de er tilpasset små og mellomstore bedrifter.
Regjeringen satte
i november i fjor ned anskaffelsesutvalget som skal revidere anskaffelsesregelverket.
Det ligger i utvalgets mandat at det skal vurdere endringer som
gjør det mulig for lokale og regionale aktører å delta i konkurransen.
Utvalget har også i sitt mandat å foreslå forenklinger samt tiltak
for hvordan det kan legges bedre til rette for små og mellomstore
bedrifter, samt fremme innovasjon i anskaffelser.
Forslag nr. 9
inneholder i grovt følgende: Stortinget ber regjeringen peke ut
én eller flere testkommuner som får være regulatorisk sandkasse
og teste ut nye velferdsteknologier og andre løsninger som gir bedre
informasjon og bedre tjenester til innbyggerne. Som jeg var inne på
innledningsvis, er digitalisering og økt bruk av velferdsteknologi
helt nødvendig for at kommunene skal kunne løse de utfordringene
de står ovenfor for å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at det kan være store gevinster
å hente ved økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.
Regjeringen vil etablere en ordning som støtter innføring av ny
teknologi i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme
tilbake med en samlet framstilling av helseteknologiordningen som
inkluderer velferds- og teknologiområdet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Til slutt: Etter
en samlet vurdering mener vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet
at regjeringen gjør en helhetlig og god jobb samt gir nødvendig
oppmerksomhet til området.
Henning Wold (H) [15:51:00 ] : Undertegnede har vært helsepolitiker
i en middels stor kommune i en årrekke. Mitt parti har vært en aktiv
pådriver for å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi, noe som utvilsomt
vil gi en bedre kommunal omsorgssektor for både brukere, deres pårørende
og de ansatte. Men vi blir utålmodige når utviklingen går for langsomt.
Her har vi altså
ti framoverlente forslag som er lagt fram av forslagsstillerne,
bl.a. at man vil legge til rette for private initiativer for etablering
og skalering av norske bedrifter, samt å peke ut én eller flere
testkommuner som får være en regulatorisk sandkasse og teste ut
ulike nye velferdsteknologier og andre løsninger som vil gi bedre
informasjon og bedre tjenester til innbyggerne.
Man kan lure
på om regjeringen er klar til å ta i bruk denne type virkemiddel
for å øke tempoet i utviklingen av velferdsteknologi. Forslagsstillerne
fra Høyre er glade for at Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne stiller seg bak mange av de
ti forslagene som ligger i saken, og at forslagene får bred støtte
fra NHO og Abelia, og at KS og HelseOmsorg21-rådet er enig i at
samarbeid mellom offentlig og privat sektor er en svært viktig del
av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. HelseOmsorg21-rådet
understreker viktigheten av at det etableres kommersielle rammer rundt
anskaffelser av nye, innovative løsninger og teknologi.
At Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, SV og Rødt ikke støtter noen av forslagene, er for
meg – som lokal helsepolitiker – beklagelig og et uttrykk for en
defensiv tilnærming til sakskomplekset. Det haster nemlig med å utvikle
tjenestene innen helse og omsorg, til beste for pasienter, pårørende,
helsepersonell og kommunenes økonomi, og ikke minst for å skape
nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen helsenæringen med tanke
på hjemmemarkedet, men også med tanke på det viktige eksportmarkedet.
Presidenten
[15:53:22 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 9. mai