Presidenten
[10:42:37 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Odd Harald Hovland (A) [10:43:07 ] (ordførar for saka): Eg
vil takke komiteen for godt samarbeid.
Forslaget i saka
inneheld tre punkt. Det første går ut på at Stortinget som følge
av Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina ber regjeringa
støtte det ukrainske initiativet til å opprette eit spesialtribunal
for å etterforske og straffeforfølgje dei øvste ansvarlege i det
russiske leiarskapet for aggresjonsbrotsverket.
Forslagsstillarane
viser bl.a. elles til at eit samla storting i forbindelse med behandlinga
av Innst. 134 S for 2022–2023 vedtok å be regjeringa ta ei leiande
rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske
og straffeforfølgje krigsbrotsverk i Ukraina, jf. vedtak nr. 468
(2022–2023).
I punkt 2 vert
det føreslått at Stortinget ber regjeringa fremje ei sak om at Noreg
ratifiserer Kampala-tillegget til Roma-vedtektene som gjev ICC jurisdiksjon
til å døme leiarar for eit aggresjonsbrotsverk. Vidare vert det føreslått
i punkt 3 at Stortinget ber regjeringa fremje ei ny føresegn i straffelova
kapittel 16, som kriminaliserer angrepskrig i tråd med Kampala-tillegget.
Forslagsstillarane
meiner bl.a. at det er viktig at eit spesialtribunal for aggresjonsbrotsverket
mot Ukraina får størst mogleg oppslutning og legitimitet, og at
statane som bidreg til opprettinga av eit slikt tribunal, også bør
bidra til at kriminaliseringa av aggresjonsbrotsverk vert gjord
mest mogleg universelt gjeldande ved å ratifisere tilleggsavtalen
til Roma-vedtektene.
Det er ein delt
komité som legg fram innstilling. Eg vil kort gjere greie for fleirtalet
sitt syn i saka og reknar med at mindretalet gjer greie for sitt
syn og tek opp forslaga sine.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet,
har vist til svarbrevet frå utanriksministeren, der det vert vist
til arbeidet som Noreg har gjort for å støtte opp under arbeidet
ICC gjer for å sikre ansvarleggjering for alvorlege brotsverk gjorde
i Ukraina, i tråd med vedtaket frå eit samla storting i forbindelse
med behandlinga av tidlegare nemnde innstilling, Innst. 134 S, som
bad regjeringa ta ei leiande rolle i det internasjonale arbeidet
for å identifisere, etterforske og straffeforfølgje krigsbrotsverk
i Ukraina.
Fleirtalet viser
til at inkluderinga av aggresjonsbrotsverk i Roma-vedtektene har
medført ein del utfordringar, og viser til merknadene i Innst. 407 S
for 2021–2022 for grunngjevinga for kvifor Noreg ønskte å sjå an
bruk og tolking før Noreg ratifiserer. Noregs deltaking i kjernegruppa
av land, ei gruppe leidd av Ukraina som har som føremål å sikre
brei oppslutning om ei løysing som sikrar at dei ansvarlege for
Russlands aggresjonskrig mot Ukraina vert stilte til ansvar, betyr
at Noreg vil stille seg bak opprettinga av eit tribunal viss det
er den mest hensiktsmessige løysinga.
Fleirtalet stiller
seg bak utanriksministeren sine vurderingar i svarbrevet og innstiller
på at forslaget vert avvist.
Avslutningsvis
vil eg leggje til at innstillinga er lagd fram for utanriks- og
forsvarskomiteen, der fleirtalet i komiteen viser til innstillinga
og ikkje har ytterlegare merknader. Partiet Rødt sitt medlem i komiteen
hadde ein merknad, og eg går ut frå at partiet sjølv vil gjere greie
for det.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:46:25 ] : Jeg vil starte med
å berømme Rødt for å løfte denne viktige saken. Dette er en debatt
vi har hatt flere ganger her i Stortinget, og som ikke har blitt
mindre viktig med tiden. Den brutale og folkerettsstridige invasjonen
som Russland har gjort av Ukraina, viser at det er behov for forpliktende
regler i folkeretten som holder stater ansvarlige for aggresjonsforbrytelser.
Nettopp derfor er det viktig at Norge ratifiserer Kampala-tillegget
til Roma-vedtektene, og det er derfor vi også støtter dette forslaget.
Det har en preventiv
effekt å gi myndighet til ICC og å holde stater ansvarlige for de
forbrytelsene de begår. I tillegg mener vi at det å få på plass
et spesialtribunal og et rettsoppgjør etter at krigen – den folkerettsstridige krigen
Russland fører mot Ukraina – en gang er ferdig, kommer til å være
viktig for å bygge en bærekraftig og langvarig fred i Europa. Nettopp
derfor må vi støtte de ulike initiativene for det.
I tillegg har
Rødt fremmet et løst forslag i denne saken, og det støtter SV. Med
det tar jeg opp våre forslag i saken.
Presidenten
[10:48:01 ]: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland
tatt opp de forslagene han refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [10:48:19 ] : Skal statsledere som beordrer
ulovlig angrepskrig, slippe unna med straffrihet, og skal Putin,
den øverste ansvarlige for Russlands åpenbare brudd på FN-paktens
angrepskrigsforbud, slippe unna etterforskning og straff for denne
forbrytelsen, eller skal vi bidra til et rettferdig rettsoppgjør
for angrepet på Ukraina og til at alle statsledere i framtiden kan
straffes hvis de beordrer en folkerettsstridig angrepskrig? Dette
er kjernen i forslaget fra Rødt om at Norge skal støtte det ukrainske
forslaget om et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina,
og at Norge skal ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene
og være med og styrke Den internasjonale straffedomstolens, ICCs,
mulighet til å straffeforfølge statsledere for folkerettsstridig
angrepskrig.
Både Helsingforskomiteen,
ICJ-Norge, den ukrainske nobelprisvinneren CCL og også flere framtredende internasjonale
folkerettseksperter har anmodet Norge om å gjøre som Rødt har foreslått.
Vårt mål er klart: Putin-regimet må stilles til ansvar for Ukraina-krigen,
og Norge må bidra til at statsledere som går til angrepskrig, straffes,
uansett hvilken stormakt de tilhører. Vi får ikke flertall i dag,
men det at regjeringen for første gang åpner for å snu i spørsmålet
og vil ha en utredning om Kampala-tillegget, er et tegn på at vi
er nærmere målet vårt enn noen gang tidligere.
Ordlyden og jussen
i forslagene er teknisk, men logikken er egentlig enkel. Den bygger
på en hovedlærdom fra rettsoppgjøret etter annen verdenskrig, nemlig at
det å starte angrepskrig er den største av alle krigsforbrytelser,
fordi det er krigen som utløser grusomhetene som begås på slagmarken
og mot sivile, og at skal man hindre gjentakelse av grusomhetene
fra annen verdenskrig i framtiden, trengs en internasjonal straffedomstol som
kan dømme og straffe enhver statsleder som setter i gang en folkerettsstridig
angrepskrig.
Til tross for
langvarig motarbeidelse fra stormaktene finnes det en sånn domstol,
som kan dømme statsledere til opptil 30 år for folkerettsstridig
angrepskrig. Som en småstat med Russland som nabo er det etter vårt syn
både i vår egeninteresse og også en plikt å støtte og videreutvikle
denne straffedomstolen, som Rødt har foreslått.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten
[10:51:11 ]: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:51:22 ] : I dag er det tredje
gang siden 2020 at vi debatterer forslag om å ratifisere Kampala-tillegget
til Roma-vedtektene, som gir Den internasjonale straffedomstolen
jurisdiksjon til å straffeforfølge ledere for aggresjonsforbrytelser.
I desember 2022
stilte Stortinget seg bak Venstres forslag om at Norge skal ta en
ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere,
etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, som
foreslått i Venstres representantforslag om en langsiktig og forpliktende
plan for støtte til Ukraina. Siden da har jeg bitt meg merke i et
merkbart skifte i regjeringens holdning til spørsmålet om ratifikasjon
av Kampala-tillegget. Nå avslår ikke regjeringen lenger kontant
forslaget om ratifisering, og utenriksministeren tilkjennegir i
sitt svarbrev til justiskomiteen at det i lys av Russlands folkerettsstridige
aggresjonshandlinger og den internasjonale utviklingen i kjølvannet
av Russlands grove folkerettighetsbrudd nå er naturlig å foreta
en ny vurdering av dette spørsmålet. Det er et skifte som Venstre
ønsker velkommen.
En av regjeringens
gjentatte tidligere innvendinger mot å ratifisere Kampala-tillegget
er at det har vist seg vanskelig å gi en tilstrekkelig presis definisjon
av aggresjonsforbrytelsen. Allerede i 2020 uttalte Terje Einarsen, som
er professor ved universitetet i Bergen, og Elizabeth Baumann, som
er lagdommer i Borgarting lagmannsrett med doktorgrad i internasjonal
strafferett, til Rett24 at de motforestillinger mot å ratifisere
Kampala-tillegget som en gang ga mening, ikke lenger gjelder.
Når det gjelder
spørsmålet om opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen
mot Ukraina, vil jeg vise til at det i resolusjon 2482 av 2023 fra
Europarådets parlamentarikerforsamling framgår at PACE «strongly
supports» opprettelsen av et slikt tribunal. Jeg ønsker også å påpeke
at representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre i PACE 26. januar
i år stemte for denne resolusjonen.
Utenriksministeren
skriver i sitt svarbrev til justiskomiteen at hun er opptatt av
å finne løsninger som har en reell sjanse til å lykkes og innfri
forventningene om ansvarliggjøring. Hun viser til at Norge deltar
aktivt i de internasjonale diskusjonene for å se på mulighetene
for å opprette et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen, og
at vi er med i en kjernegruppe av land ledet av Ukraina som diskuterer
mulighetene for rettsforfølgelse av de ansvarlige for Russlands
aggresjon.
Venstre mener
at regjeringen nettopp ved å uttrykke sin støtte til opprettelsen
av et spesialtribunal ikke bare i internasjonale fora, men også
nasjonalt, vil gjøre Norge til en klart mer aktiv bidragsyter for
å sikre bred internasjonal støtte.
Når det gjelder
det løse forslaget fra Rødt, mener Venstre at første trinn er å
få medlemsland til å ratifisere Kampala-tillegget, og så kan man
eventuelt begynne å endre jurisdiksjonsbegrepet. Vi kommer derfor
til å stemme mot Rødts forslag.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:54:34 ] : Ansvarliggjøring
er grunnleggende for å sikre rettferdighet og motvirke framtidige
forbrytelser. Jeg er rystet over det som har kommet fram i rapporteringen
fra FNs undersøkelseskommisjon, ledet av Erik Møse. De rapporterer
om at russiske soldater har begått voldtekter av barn ned til fireårsalderen.
Disse krigsforbrytelsene hadde ikke blitt begått uten den russiske
angrepskrigen mot Ukraina. Jeg er positiv til ansvarliggjøringsmekanismer
som kan bidra til å gi rettferdighet til ofrene for Russlands aggresjon.
Samtidig er jeg
opptatt av å finne løsninger som har en reell sjanse til å lykkes,
og som kan innfri forventningene. Vi må heller ikke risikere å undergrave
eksisterende etterforskninger. Det er helt avgjørende at den løsningen
vi kommer fram til, har en veldig sterk global støtte, inkludert
fra landene i sør. Dette er viktig for at løsningen skal ha legitimitet,
og for å underbygge standpunktet om at rettferdighet i forbindelse
med internasjonale forbrytelser er likt for alle, uansett hvilken
konflikt som er roten til forbrytelsen.
Sammen med Ukraina
jobber vi for å sikre bred tverregional oppslutning om en løsning
som sikrer at de ansvarlige for Russlands angrepskrig mot Ukraina
holdes til ansvar, samtidig som det ikke undergraver ICC, Den internasjonale
straffedomstolen, sin etterforskning.
Ukraina har takket
meg og de andre nordiske landene for vår deltakelse i kjernegruppa,
der nettopp disse spørsmålene diskuteres. Det er nettopp den globale oppslutningen
som gjør ICC til en så viktig aktør i kampen mot straffrihet. ICC
har 123 statsparter, som kommer fra alle verdens kontinenter.
I mars i fjor
var Norge et av over 40 land som henviste situasjonen i Ukraina
til ICC. Med denne statspartshenvisningen kunne hovedanklager raskere
sette i gang etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Ukraina.
Det var denne etterforskningen som 17. mars i år ledet til ICCs
arrestordre mot president Putin og det russiske barneombudet. ICC
kunne utstede denne arrestordren fordi ingen har immunitet overfor
domstolen. Det er ikke sikkert at det samme ville gjelde for et spesialtribunal
på grunn av den grunnleggende regelen i folkeretten om at statsledere,
regjeringssjefer og utenriksministre nyter immunitet for straffeforfølgelse
fra andre land. Hvorvidt dette også ville gjelde et eventuelt spesialtribunal,
avhenger bl.a. av hvor bred global støtte et slikt tribunal oppnår.
Presidenten
[10:57:39 ]: Det blir replikkordskifte.
Bjørnar Moxnes (R) [10:57:58 ] : Takk for redegjørelsen fra
utenriksministeren.
Et første spørsmål
gjelder spesialtribunal, hvor det vises til hva landene i sør tenker
om saken. Det er et godt argument å prøve å få størst mulig global
tilslutning. Samtidig skal ikke Norge la sin politikk dikteres av
hva statsledere i andre land måtte mene. Det vil alltid finnes ulike
interesser også geopolitisk bak posisjonene, så vi må innta et korrekt
standpunkt, slik vi anser det. Derfor er spørsmålet: Hvorfor er
det viktig å vente på at andre land går foran, eller kan Norge ta
en lederrolle nettopp når det gjelder spesialtribunal? Det finnes
ulike syn på det globalt, men er det noe argument mot en slik lederrolle?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:58:59 ] : Jeg deler
vel ikke helt representantens syn på hvordan man får gjennomslag
i internasjonal politikk. Det handler om å finne løsninger som har
global oppslutning, og det vil også føre til effektivitet ved en
slik straffeforfølgelse. Det å opprette en løsning som kun har støtte
i europeiske land, vil gjøre det vanskeligere å få straffet personer,
så jeg mener det er veldig viktig. Derfor er det viktig at vi nå
jobber sammen med andre land i en kjernegruppe, at vi også jobber
for sterk oppslutning. Det å jobbe tett med landene i sør når det
gjelder krigsforbrytelser, er helt avgjørende for at krigsforbrytelser
i alle deler av verden straffes hardt. En ren europeisk tilslutning
til en løsning tror jeg gjør det vanskeligere å få dømt personer
som er ansvarlige for grusomme krigsforbrytelser.
Bjørnar Moxnes (R) [10:59:55 ] : Det har vært anklager om dobbeltmoral
og liten evne og vilje til å straffe sine egne for krigsforbrytelser.
En mulighet ved å ratifisere Kampala-tillegget, er at Norge skjærer
av den typen anklager, for da vil vi vise at vi vil binde oss til
de samme reglene som vi nå ønsker at Russlands statsleder skal etterforskes
og straffes etter. Det er i så fall en måte å imøtekomme nettopp
slike bekymringer at Norge selv ratifiserer Kampala-tillegget slik
en rekke andre europeiske land har gjort, men ikke alle. På den
måten viser de at de samme reglene skal gjelde for våre statsledere,
som for alle andre. Ser statsråden at det er en mulig vei videre
med tanke på den bekymringen?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:00:56 ] : Jeg ser det
vel ikke helt slik. Det er jo sånn at dersom Norge ratifiserer tillegget
om aggresjonsforbrytelser, innebærer ikke det nødvendigvis at vi
vil være bedre beskyttet mot aggresjonshandlinger, eller kan be
ICC etterforske en eventuell aggresjonshandling mot Norge. Det som
er viktig, er at med mindre Sikkerhetsrådet har henvist situasjonen
til ICC, har ikke domstolen jurisdiksjon over en aggresjonshandling
som har blitt begått av en borger fra en stat som ikke er statspart
til Roma-tillegget. Så jeg mener egentlig at representanten overvurderer
betydningen av dette når det gjelder den preventive effekten ved
en slik tilslutning.
Bjørnar Moxnes (R) [11:01:48 ] : Siste spørsmål gjelder egentlig
tidsperspektivet på utredningen. Det spurte jeg om skriftlig i mars
og fikk et litt vagt svar. Vet statsråden noe mer om tidsperspektivet
– når vi kan forvente å få en utredning av spørsmålet, som det åpnes for
fra regjeringens side?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:02:13 ] : Jeg kan dessverre
ikke gi det, men da jeg svarte Stortinget forrige gang, svarte jeg
på bakgrunn av det den forrige regjeringen hadde gjort av utredninger,
der Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre satt sammen. Jeg svarte
på bakgrunn av den utredningen. Jeg mener det er viktig når vi har
en ny regjering, at vi gjør en selvstendig utredning, men jeg kan
ikke komme tilbake med en tempoplan for det.
Presidenten
[11:02:30 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel