Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2023

Dato: 02.05.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering i sakene nr. 1 og 2, debattert 2. mai 2023

Presidenten []: Sakene nr. 1 og 2 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 50 og 51.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 3, debattert 2. mai 2023

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Arbeids- og sosialkomiteen skal ha 14 medlemmer.

Energi- og miljøkomiteen skal ha 19 medlemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering

Presidenten []: Da ser det ut til at Stortinget er klar til å gå til votering.

Sak nr. 4 var redegjørelse.

Vi voterer over sakene nr. 5–8.

Votering i sak nr. 5, debattert 2. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om å støtte opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina (Innst. 300 S (2022–2023), jf. Dokument 8:110 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 4, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor medlemsstatene i Den internasjonale straffedomstolen for å fjerne de særlige jurisdiksjonsbegrensningene for aggresjonsforbrytelsen i artikkel 15 bis i Roma-vedtektene.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om å støtte opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen støtte opprettelsen av et spesialtribunal for å etterforske og straffeforfølge aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelser (Kampala-tillegget).»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny bestemmelse i straffeloven kapittel 16 som kriminaliserer angrepskrig, i tråd med Kampala-tillegget til Roma-vedtektene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen vedtatt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.29)

Votering i sak nr. 6, debattert 2. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i yrkestransportlova (fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere og overtredelsesgebyr) (Innst. 294 L (2022–2023), jf. Prop. 43 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 43 L (2022–2023) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i yrkestransportlova (fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere og overtredelsesgebyr)

I

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 5 andre ledd skal lyde:

(2) Som motorvogn etter første ledd reknast varebil, lastebil, kombinert bil og trekkbil tillaten brukt på offentleg veg.

§ 9 første ledd andre punktum skal lyde:

§ 4 andre ledd bokstav a til d gjeld tilsvarande.

§ 37 a andre ledd andre punktum skal lyde:

Det er ikkje nødvendig med ny kjøresetel ved skifte av bustad.

§ 40 a skal lyde:
§ 40 a Lovbrotsgebyr

(1) Den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne lova kan påleggje lovbrotsgebyr til den som med vilje eller aktløyse bryt føresegner fastsette i medhald av denne lova. Når slikt lovbrot er gjort av nokon som har handla på vegne av eit føretak, kan lovbrotsgebyr påleggjast føretaket. Dette gjeld sjølv om lovbrotsgebyr ikkje kan bli pålagd nokon einskild person. Med føretak er her meint selskap, enkeltpersonføretak, stifting, foreining eller anna samanslutning, bu eller offentleg verksemd.

(2) Departementet kan gje forskrift om kva for brot på reglar som er gjevne i medhald av denne lova, som skal kunne føre til lovbrotsgebyr. Departementet kan òg gje forskrift om fastsetjing og gjennomføring av pålegg om lovbrotsgebyr, reglar om betalingsfristar, gebyrets størrelse, rente og tilleggsgebyr dersom eit lovbrotsgebyr ikkje blir betalt ved forfall, og om at også andre enn den som er pålagd gebyret, er ansvarleg for at det blir betalt.

II

Endringene i §§ 5 og 37 a trer i kraft straks. Loven gjelder ellers fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de forskjellige bestemmelsene til ulik tid.

Departementet kan gi overgangsregler for den som har fått drosjeløyve i perioden mellom 1. november 2020 og tidspunktet for ikrafttredelsen av § 9.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.29)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 61 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.51)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 2. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Bærekraftig og sikker luftfart (Innst. 301 S (2022–2023), jf. Meld. St. 10 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram 42 forslag. Det er:

  • forslagene nr. 1–5, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 6, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 7–12, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre og Venstre

  • forslagene nr. 13 og 14, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 15–20, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 21–31, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 32–38, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 39, fra André N. Skjelstad på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 40–42, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 39, fra Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å avvikle taxfreeordningen. Denne planen må inneholde en plan for hvordan Avinor og private flyplasser skal kompenseres med tilskudd over statsbudsjettet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 40–42, fra Rødt.

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et konkret mål for utslippsreduksjon fra luftfart, utfra hva som er nødvendig å kutte i luftfarten for samlet sett å nå målet om minst 55 prosent reduksjon innen 2030. Regjeringen bes utrede og legge frem nødvendige tiltak for å oppnå dette for Stortinget.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om å flytte minst halvparten av persontrafikken med fly over til jernbane, supplert av andre transportformer, innen 2030 på følgende strekninger: Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim, Oslo–Stavanger, Oslo–Kristiansand, Oslo–Stockholm, Oslo–København. Regjeringen bes utrede og legge frem nødvendige tiltak for å oppnå dette for Stortinget.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse Avinors mål om og arbeid for å øke antall rene godsflyvninger til og fra norske flyplasser.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag om å endre flypassasjeravgiften til en seteavgift.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en minstepris på flyruter med gode alternative kollektivtilbud.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32, 33, 35, 37 og 38, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede flere løsninger for å redusere prisen på kortbanenettet, som gjennomgående billetter og beboerbevis.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan endre startavgiftene og terminalavgiftene for fly slik at avgiften reduseres for kortbanenettet, eksempelvis for lette fly eller egne flyplasser, og økes for andre eller tyngre fly.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen teste ut handlingsrommet i EØS-avtalen, slik at man kan øke flypassasjeravgiften på utenlandsreiser, men skjerme kortbanenettet fra avgiftsøkninger.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke omsetningskravet for biodrivstoff i luftfarten til minst 15 prosent innen 2030.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å varsle en gradvis reduksjon i antall fossile avganger i luftfarten fra og med 2030.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle taxfreeordningen og en omlegging av Avinors finansieringsmodell.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21, 22 og 24–31, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene om en tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille nullutslippskrav i anbudene på kortbanenettet som har oppstart fra 2028 og 2029.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 oppdatere veilederen for offentlige anskaffelser for å gjøre det lettere å anskaffe bærekraftig biodrivstoff ut over omsetningskravet.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen forslaget til statsbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med forslag til en opptrappingsplan for biodrivstoff i luftfarten, med mål om minst 15 prosent avansert biodrivstoff-innblanding innen 2030.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fritak for flypassasjeravgift og lavere landingsavgift for utslippsfrie fly.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til mer bruk av bærekraftig drivstoff, for eksempel gjennom å bruke deler av provenyet fra luftfartsavgiftene til å gjøre det rimeligere å fylle bærekraftig drivstoff, ved differensiert flypassasjeravgift eller ved å redusere flypassasjeravgiften i takt med at innblandingskravet øker.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen annonsere en ordning med differansekontrakter for hydrogenproduksjon og komme tilbake med utforming av dette innen revidert nasjonalbudsjett.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om og lage en plan for at all innenriks luftfart er nullutslipp eller tilsvarende innen 2040.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at det første nullutslippsflyet er satt i rute i FOT-nettverket senest innen 2028.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for at kortbanenettverket elektrifiseres i løpet av anbudsperioden 2028–2032.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–20, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå skatte- og avgiftsnivået for norsk luftfart og foreslå reduksjoner som bringer Norge på nivå med nabolandene, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle flypassasjeravgiften senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre en fullverdig taxfreeordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mangfold av eierskap til lufthavner gjennom stabile rammebetingelser og et lavere skatte- og avgiftsnivå for luftfarten.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å avvikle særnorske krav til teknologi og drivstoff som svekker norsk luftfarts konkurranseposisjon.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge skal være et attraktivt land for internasjonal luftfart.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Høyre.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av de økonomiske konsekvensene av endringen som ble gjort i taxfreeordningen i statsbudsjettet for 2023, vurdere å oppheve endringen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet og innblandingskravet for luftfarten, med sikte på at luftfarten både når utslippsmålene og samtidig har økonomi til å omstille seg.»

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere dronestrategien slik at den tar hensyn til den teknologiske utviklingen som har foregått siden 2018, og den forventede utviklingen fremover. Revideringen må være tverrdepartemental slik at en oppdatert strategi omhandler hvordan droner utfordrer flysikkerheten og samfunnssikkerheten, samtidig som den omhandler mulige bruksområder.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 10 og 11, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan legges til rette for økt konkurranse om FOT-rutene, og om det må gjøres tilpasninger i infrastrukturen for å få det til.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Avinor kan gis bedre insentiver til å drive mer effektivt og med konkurransedyktige vilkår fremover. Det bør ses på områder hvor tjenester kan konkurranseutsettes. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for realistiske og forutsigbare rammer for driften av ikke-statlige lufthavner.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 61 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norske flyselskaper skal styrke sin posisjon i internasjonal konkurranse.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan konkurransevilkårene for norsk luftfart kan styrkes i bi- og multilaterale luftfartsavtaler.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 57 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en oppstartsbevilgning til et grønt luftfartssenter i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å innrette kontrakten i neste anbud for FOT-rutene, som skal lyses ut i 2024, slik at man åpner for å fase inn bruk av null- og lavutslippsfly dersom det blir tilgjengelig i løpet av kontraktsperioden.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et klimapartnerskap med flybransjen, som blant annet kan gjennomgå virkemiddelbruken for å finne konkrete og helhetlige løsninger for det grønne skiftet, for å sikre at vi når Norges klimamål.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en frivillig ordning for bruk av biodrivstoff i luftfarten.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 58 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge fram en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.

II

Meld. St. 10 (2022–2023) – Bærekraftig og sikker luftfart – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 8, debattert 2. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Sylvi Listhaug og Morten Stordalen om å prioritere E39 Veibust–Blindheim–Breivika (Innst. 297 S (2022–2023), jf. Dokument 8:126 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen plan for snarlig realisering av E39 Veibust–Blindheim–Moa i Sula kommune og Ålesund kommune. Det skal også legges frem en egen finansieringsplan for utbyggingen når planlegging og prosjektering er klart.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:126 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Sylvi Listhaug og Morten Stordalen om å prioritere E39 Veibust–Blindheim–Breivika – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.05)

Presidenten []: Sak nr. 9 var redegjørelse.