Presidenten
[15:53:49 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:54:14 ] (ordfører for saken):
Vi behandler et representantforslag fra Høyre om en ny gjennomgang
av regelverket for transport av farlig gods på ferger. Som saksordfører
vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken.
Forslagsstillerne
vil be regjeringen vurdere en ny gjennomgang av forskrift om farlig
last på norske skip i lys av utviklingen i sikkerheten på både ferger
og kjøretøy. Statsråden presiserte i sitt svar til komiteen at begrensninger
i passasjerantall på 12 passasjerer gjelder frakt av eksplosiver,
og at det gjelder begrensninger på 25 passasjerer ved frakt av enkelte
giftige stoffer, mens de fleste andre typer farlig gods kan transporteres
uten reduksjon i passasjertall. På skip med fastmontert skumslukkeanlegg
har man ytterligere lempelige krav.
Hensikten med
forslaget er å redusere forsinkelser for private bilister og næringstransport
ved å redusere krav til sikkerhet der man er avhengig av ferge.
For Fremskrittspartiet er ikke løsningen for å redusere forsinkelser
å redusere sikkerhetskrav på skip. Forskriften bygger på faglige
råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i samarbeid
med næringen. For å redusere forsinkelser for bilister og næringstransport
vil Fremskrittspartiet bygge flere trygge og sikre veier og broforbindelser
for å fjerne flest mulig ferger.
For forskriften
som omhandler farlig gods på skip, er det et mål at kravene skal
være så strenge som nødvendig, men så lite rigide som mulig. Det
er i dag få dispensasjonssøknader, bekymringsmeldinger og henvendelser
som blir rapportert inn i forbindelse med frakt av farlig gods.
Vi kommer ikke
til å stemme for forslagene.
Avslutningsvis
vil jeg sitere fra en artikkel om en representant fra Høyre:
«Helt håpløst: Mesteparten av tiden
på Stortinget går til å behandle representantforslag som aldri er
i nærheten av å få flertall».
Han sier:
«Det går ekstremt med tid og ressurser
til å behandle forslag som det aldri blir noe av, ifølge Høyre-mannen.
Det publiseres en liten granskog av papirer for hver sak (…)».
Videre sier han:
«Veldig mange av disse sakene er
helt meningsløse. Som regel er flertallet bestemt på forhånd, så det
endrer ingenting. De fleste av disse burde forblitt et Facebook-innlegg
eller i ytterste konsekvens en pressemelding om hva partiet mener
om saken.»
Olve Grotle (H) [15:57:35 ] : Eg kan forsikre representanten
frå Framstegspartiet om at dette er ei sak som for mange er ganske
viktig. Det er heller ikkje slik at vi i dette representantforslaget
har bedt om at sikkerheita skal reduserast.
Ferjesamband
er ein viktig del av vegnettet vårt, men i motsetning til dei vanlege
vegane våre som er opne døgnet rundt heile året, er ferjevegen berre
open når ferjene faktisk går og ein får plass om bord. På same måte
som at vi sikrar at dei vanlege vegane er opne, må vi difor gjere
det vi kan for at ferjene går når dei skal, og at reisande faktisk
får plass.
Det blir transportert
ferjelast kvar dag på norske vegar – over bruer, gjennom tunnelar,
gjennom tettbygd strøk, over norske fjordar via fylkeskommunale
ferjesamband og riksvegferjesamband. Dette er ein type næringstransport
som er heilt nødvendig for at næringslivet skal få tilgang til dei
råvarene og materiala ein treng for å drive næringsverksemd her
i landet.
Ved fjordkryssingar
er dette likevel ei utfordring ettersom køyretøy med farleg last
legg avgrensingar på annan transport og ferdsel. Dette er regulert
gjennom forskrift om farleg last på norske skip, administrert av
Sjøfartsdirektoratet. Forskrifta kom i 2014 og erstatta forskrifta
av 2009. Det er heva over all tvil at tryggleik for ferjer, mannskap
og andre reisande må ivaretakast sjølv med frakt av farleg last.
I dag er det difor sett ei øvre grense på tolv passasjerar, på at
tolv passasjerar kan vere med ferjer der det også blir frakta farleg
last med eksplosivar.
For enkelte ferjer
som kan ta opp mot 500 passasjerar, vil dette kunne gje større utslag
i kapasitet for sambandet over fleire avgangar. Forskrifta har med
jamne mellomrom blitt revidert, m.a. i 2011, der endringsforskrifta
blei fastsett for å ta bort avgrensingar i passasjertalet på innanriksferjer
ved transport av vogntog lasta med nedkjølte industrigassar i flytande
form. Det har også blitt gjort endringar i 2014 og 2017, men dette
har i hovudsak ikkje vore materielle endringar.
Dagens forskrift
har no fått verke ei tid, og vi har vunne ytterlegare erfaring med
sakskomplekset. Vi har sett at køyretøy som fraktar lasta, har blitt
tryggare, ferjene har fått betre tryggleikssystem, og vi har òg
fått erfaring frå faktiske hendingar. Alt dette talar difor for
at tida er inne for ei evaluering av om dagens regelverk er godt
nok, eller om reglane er modne for revisjon.
Det er difor
svært skuffande at regjeringa ikkje ønskjer å sjå nærare på forskrifta,
men seier seg fornøgd med situasjonen slik han er i dag. Forutan
at eit nytt og oppdatert regelverk kunne teke opp i seg endringar
som har skjedd sidan ho blei laga, går ein òg glipp av at eit oppdatert
regelverk kunne ha fungert som ein spore for transportselskap, reiarlag
og innkjøparar av transporttenester for å utvikle sikkerheitssystem
og ordningar som kunne ha redusert ulempene for bilistar og næringsdrivande
i distrikta.
Eg tek opp dei
forslaga Høgre er ein del av.
Presidenten
[16:00:11 ]: Representanten Olve Grotle har tatt opp de forslag
han refererte til.
Per Olav Tyldum (Sp) [16:00:45 ] : Det hadde vært fristende
å kommentere saksordførerens innledning og spesielt dens avslutning,
men jeg synes saken i og for seg er alvorlig nok til å gå inn i
temaet. Jeg vil samtidig påpeke at representantforslaget, slik det
er lagt fram, fokuserer på innhold, og det er jeg positiv og støttende
til.
Trygge fergeoverfarter
er et allment og anerkjent mål. I et land med mange fergestrekninger
vil det være behov for å transportere farlig last på ferger som
også benyttes av passasjerer. Derfor er det et mål at slike transporter
gjøres på en måte som er trygg, effektiv og forutsigbar. I statsrådens
brev til komiteen presiseres det at flere typer farlig last kan
fraktes på norske ferger uten at det medfører et krav om reduksjon
i passasjertallet med bakgrunn i sikkerhet. Forskriften som man
i representantforslaget ønsker å revidere, kom i 2014. Den bygger
på faglige råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
i samarbeid med næringen. Det er viktig at kravene skal treffe godt
og fungere betryggende, men samtidig være minst mulig rigide.
Vi i Senterpartiet
og Arbeiderpartiet lener oss trygt og godt på statsrådens redegjørelse
for komiteen. Vi mener derfor at dagens forskrift legger til rette
for en god balanse og trygg og sikker transport for reisende og
næringsutøvende. Det er en grei tilbakemelding å registrere at det
i dag er få dispensasjonssøknader, bekymringsmeldinger og hendelser
som blir rapportert inn i forbindelse med farlig last. Det tyder
på at dagens forskrift fungerer godt.
Svein Harberg hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:02:57 ] : Regelverket for transport
av farlig last har etter min mening tjent oss godt over tid og balanserer
hensynet til sikkerhet mot hensynet til både næring og folk som
bor og ferdes langs kysten, på en god måte.
De fleste typer
farlig gods kan transporteres uten reduksjon i antall passasjerer,
men av hensyn til sikkerheten om bord gjelder det noen unntak. Sjøfartsdirektoratet
opplyser at det er få dispensasjonssøknader, bekymringsmeldinger
og rapporterte hendelser knyttet til transport av farlig last. Transport
av farlig last virker ikke å være en stor utfordring, selv om jeg
ser at det i enkelte tilfeller kan medføre uheldige konsekvenser
for folk og bedrifter.
Som nevnt i mitt
svar til næringskomiteen er det blitt lempet på kravene som gjelder
for frakt av farlig last for ferger med fastmontert skumslukkingsanlegg. Skumslukkingsanlegg
har likevel ingen risikoreduserende effekt når det gjelder eksplosiver,
derfor gjelder det fremdeles en grense på tolv personer ved frakt
av eksplosiver.
Både rederier
og innkjøpere av transporttjenester står fritt til å utvikle innovative
løsninger som effektivt og målrettet reduserer den faktiske risikoen
knyttet til farlig last, og kan etter søknad til Sjøfartsdirektoratet
på den måten få godkjent andre løsninger enn dem forskriften krever.
Dagens forskrift
er utarbeidet i samarbeid med næringen og etter faglige råd fra
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Som jeg innledningsvis
pekte på, balanserer regelverket hensynet til sikkerhet og ivaretakelse
av både næringens og kystboeres behov på en god måte. Sikkerhet må
komme først, og regelverket må være så strengt som nødvendig. Jeg
mener derfor at det ikke er behov for å endre regelverket på nåværende
tidspunkt.
Presidenten
[16:04:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Olve Grotle (H) [16:05:12 ] : Oppfølgingsspørsmålet mitt går
på følgjande: Ser ikkje ministeren at eit arbeid med ei evaluering
av regelverket ville ha utfordra styresmaktene til å tenkje nytt
og kritisk til tidlegare vurderingar, særleg sett i lys av erfaringane
vi har hatt dei siste ti åra?
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:05:34 ] : Vi har en sterk og god
tradisjon i Norge for at vi også bruker de faglige myndighetene
og de faglige rådene som foreligger. Sjøfartsdirektoratet vurderer
at det per i dag ikke er behov for en ny gjennomgang av regelverket.
I løpet av perioden forskriften har fått virke, er det blitt lempet
på kravene til ferger som har fastmontert skumslukkingsanlegg, som
jeg sa i mitt innlegg. Utover innføringen av sånne anlegg er det
etter 2014 ikke kommet nye krav fra Sjøfartsdirektoratet som effektivt
reduserer risikoen ved transport av farlig last. Så min vurdering
basert på dette er at det ikke er et sånt behov i dag. Vi har et
system som fungerer.
Jeg ser fram
til hva som eventuelt måtte komme av teknologisk utvikling i tiden
framover, og vil da fortløpende vurdere om det er behov for å gjøre
endringer basert på det.
Olve Grotle (H) [16:06:36 ] : Kunne ikkje ministeren ha sett
på ei evaluering av regelverket som ei moglegheit til å leggje inn
nye krav til sikkerheitssystem og ordningar som kunne ha fungert
som ein spore til ytterlegare innovasjon og innsats for transportselskap,
reiarlag og innkjøparar av transporttenester?
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:06:58 ] : Som jeg redegjorde for,
skjer det en utvikling, og vi er som myndighet i stand til å ta
det til oss og endre regelverket når vi ser at et sånt behov oppstår.
Jeg har svart næringskomiteen fyldig i mitt brev og også gjennom
mitt innlegg, og så imøteser jeg Stortingets behandling av representantforslaget
før jeg eventuelt har noe ytterligere å melde.
Olve Grotle (H) [16:07:24 ] : Har det vore tilfelle som statsråden
kjenner til, der farlig last har skapt uønskte hendingar mens bilen
har stått i ro på ferja?
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:07:38 ] : Jeg har ingen enkeltsaker
jeg finner grunn til å trekke fram på Stortingets talerstol. Det
systemet vi har, fungerer rimelig godt. De store sambandene har,
som har vært nevnt, mange daglige avganger. Eksempelvis har det
største sambandet på E39, Mortavika–Arsvågen, ca. 70 avganger daglig fra
hver side og ca. 50 på lørdager. Vi har også et stort samband ikke
så langt derfra, med 54 avganger fra hver side på hverdager. Når
én til ti avganger per uke er beheftet med reduksjon i kapasitet,
utgjør det en liten andel på den typen samband. Da er vel kanskje
utfordringene større i slike områder som jeg kommer fra, der man
opererer med fire–fem avganger i hver retning. De meldingene vi
har fått, og den oversikten som Sjøfartsdirektoratet har, tilsier
at dette går helt fint.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:08:55 ] : Det stilles en del
sikkerhetskrav. Det gjøres med tanke på skadebegrensning ved en
hendelse. Det har vært innført lempninger for dem som frakter farlig
last, dersom man har montert skumslokkeanlegg om bord i skipet,
men ikke hvis man frakter eksplosiver, for skumslokkeanlegg fungerer
ikke så godt mot eksplosiver. Dersom det kommer andre tiltak på
markedet som gjør at man kan skadebegrense på en bedre måte, er
man vel åpen for å kunne redusere sikkerhetskravene. Men slik stoda
er i dag, er det vel bare det å redusere sikkerhetskravene, noe
som hadde vært løsningen dersom man skulle øke antallet passasjerer.
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:09:45 ] : Det er selvsagt flere
måter å øke kapasiteten i et fergesamband på. Det kan også gjøres
ved å øke antallet avganger. Når det er sagt, oppfatter jeg av den
lille debatten vi har hatt her i dag, at det er bred enighet om
at sikkerhet alltid skal komme først. Da er det sikkerheten og ikke
sikkerhetskravene det gjelder. Det er sikkerheten som kommer først.
Vi ser fra historien
at når vi har hatt en teknologisk utvikling som tilsier at man kan
gjøre endringer i kravene og samtidig opprettholde sikkerhetsnivået,
er det det man gjør. Det er ingenting i min måte å tilnærme seg ting
på som tilsier at dersom vi skulle komme i en situasjon der den
teknologiske utviklingen gir mulighet til å endre på eller redusere
kravene, samtidig som vi opprettholder sikkerhetsnivået, ville jeg
være fremmed for det.
Presidenten
[16:10:40 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se tirsdag 9. mai