Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2023

Dato: 02.05.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [12:54:09]

Redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer

Talere

Statsråd Anette Trettebergstuen []: 51 480 barn kom til verden i Norge i fjor. Det var 26 000 gutter og 25 000 jenter. Realiteten er at de 25 000 jentene allerede fra fødselen av vil møte noen større og mer særegne utfordringer og barrierer enn de 26 000 guttene. Disse barna ble ikke født inn i et samfunn der alle har samme frihet og samme mulighet til å leve det livet de selv ønsker, uavhengig av kjønn, om du er skeiv eller har en funksjonsnedsettelse. Det er fortsatt skjevheter og urettferdigheter i landet vårt – strukturelle urettferdigheter som får konsekvenser. Dessverre har arbeidet med å rette opp i dette gått for sakte for lenge.

Fortsatt ser vi en høy grad av kjønnsdelte utdanningsvalg i samfunnet. Kvinner jobber mer deltid enn menn, kvinner har lavere inntekt enn menn, og selv om kvinner i flere år har vært i flertall i høyere utdanning, er kvinner sterkt underrepresentert i toppstillingene i næringslivet. Når vi beregner bruttoinntekt – noe som også fanger opp bl.a. deltidsarbeid, kapitalinntekter og offentlige stønader – er vi der at for hver hundrelapp menn tjener her i landet, tjener kvinner bare rundt 70 kr. Penger er makt, og makt er penger. Skjevfordelingen av makt og penger rammer kvinners muligheter til å påvirke eget liv og samfunnet.

Kvinner blir oftere utsatt for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering og negativ sosial kontroll. Vi har nylig blitt forelagt alarmerende voldtektstall. Samtidig ser vi at gutter oftere faller fra i skolen. Vi vet at mange menn sliter psykisk, og selvmordstallene er høye.

Skeive i Norge opplever diskriminering og hatkriminalitet. Kvinner og menn med funksjonshindringer utsettes for diskriminering på mange områder og møter stengsler som begrenser dem fra å delta i utdanning, i arbeidslivet og i fritidsaktiviteter.

Kort oppsummert: Historisk sett har vi utrettet mye og kommet langt med likestillingen i Norge. Fagbevegelsen har gått i front og vært en nøkkel til framskritt. Men mye gjenstår. Likestilling har aldri kommet av seg selv og vil heller ikke gjøre det i framtiden. Vi politikere har et enormt stort ansvar for å ta grep og gjennom konkrete tiltak endre grunnleggende urettferdige strukturer.

Regjeringen setter arbeidet for en mer rettferdig fordeling, herunder mer likestilling, øverst på vår arbeidsliste. Alle skal ha like muligheter og samme frihet til å leve livet slik de selv ønsker. Vi har store ambisjoner og konkrete mål, og vi er allerede i gang med en forsterket og fornyet innsats på likestillingsfeltet.

Vi skal legge fram en strategi for likestilling mellom kvinner og menn i 2024. Det blir den første likestillingsstrategien noen gang fra en norsk regjering. Vi skal legge fram en melding til Stortinget om seksuell trakassering i 2024, og vi skal legge fram en likestillingsstrategi for maritim næring i første halvdel av 2023. I januar i år la vi fram en ny handlingsplan for bedre liv for skeive. Vi trapper opp likestillingsarbeidet, og vi setter fart.

Det er en stor glede å få stå her og orientere Stortinget årlig om status og innsats på det som i dag er ni viktige likestillingsområder.

Jeg vil begynne med å snakke om penger og økonomi, for et likestilt samfunn forutsetter at både kvinner og menn kan forsørge seg selv og være økonomisk selvstendige. Vi har et mål om full sysselsetting blant både kvinner og menn, og heltid skal være normen i arbeidslivet. Norge er et av landene med høyest sysselsettingsgrad i Europa. En av årsakene er at sysselsettingen blant kvinner er relativt høy. I 2022 var i overkant av 67 pst. av kvinnene i alderen 15–74 år sysselsatt. For menn var tilsvarende andel vel 73 pst. Heltidskultur er viktig. Det er viktig for å sikre økonomisk frihet og sentralt for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet.

Det er fremdeles for lav sysselsetting blant kvinner med minoritetsbakgrunn, selv om sysselsettingen har økt noe de to siste årene. Innvandrerkvinner deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen ellers, og sysselsettingsraten er særlig lav blant kvinner fra Afrika og Asia.

I 2022 jobbet 35 pst. av sysselsatte kvinner deltid. Til sammenligning var det 17 pst. menn. At altfor mange jobber deltid, er et stort problem i deler av arbeidslivet, og det rammer særlig kvinner. Flere må over på heltid. Vi har virkelig satset for å øke kvinners økonomiske selvstendighet og styrke deres posisjon i arbeidsmarkedet.

Hovedregelen i arbeidslivet er nå ansettelse på heltid, og la meg gå litt nærmere inn på noen av grepene vi har tatt. Om det er behov for deltidsansettelse, skal dette dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med de tillitsvalgte. Deltidsansattes fortrinnsrett er styrket ved at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde framfor ny innleie i virksomheten, samt at deltidsansatte også skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende», som det heter i loven. Denne endringen i arbeidsmiljøloven trådte i kraft i januar i år. Ikke nok med det, vi har satt av 15 mill. kr i år til regjeringens heltidspott, en treårig satsing med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid. Potten vil kunne gis til virksomheter som ønsker å innføre og prøve ut alternativ organisering, med det formål å få mindre omfang av deltid. Tildeling av midlene vil skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Å få flere innvandrerkvinner i arbeid er et viktig mål for regjeringen. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er en av gruppene som prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn. Et viktig mål for regjeringen er derfor å redusere ulikhet og få ned inntektsforskjeller i Norge. I 2022 var kvinners lønn 87,6 pst. av menns lønn. Hva er grunnen til det? SSB peker på at årsaken er at mennene hadde høyere lønnsvekst, på 4,7 pst., mellom 2021 og 2022. For kvinnene økte lønnen med 4,4 pst. i samme periode. I tillegg var det generelt lav lønnsvekst i kommunesektoren. Der jobber det mange kvinner. En tilleggsfaktor kan også være lærerstreiken i fjor, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Mange av de som jobber innenfor utdanning, har derfor ikke fått lønnsøkning i 2022. Den vil først bli utbetalt nå i 2023. Det positive er at ser vi bort fra kommunal forvaltning, hadde kvinner høyere lønnsvekst enn menn både i statsforvaltningen og i privat sektor. I sum økte likevel lønnsgapet. Å ta tak i de lønnsforskjellene er noe av det viktigste vi gjør.

Vi trenger og skal få kunnskap om hvorvidt plikten til lønnskartlegging i aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven virker. Vi vil få svar på hvorvidt lønnskartlegging er gjennomført i ulike virksomheter, om resultatene og hvilke tiltak som er satt i gang i bedrifter for å rette det opp. Senter for likestillingsforskning, CORE, skal også utrede mulighetene for å utvikle et system for å få oversikt over nasjonal status. Arbeidet skal ferdigstilles ved utgangen av 2023, og jeg ser fram til å orientere Stortinget om resultatene i neste års likestillingspolitiske redegjørelse. Arbeidet med å veilede om aktivitets- og redegjørelsesplikten er en hovedsatsing i Bufdir og følges også opp av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Sammen med arbeidslivets parter skal vi sette i gang analyser av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og også av årsakene til disse. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere omfanget og utviklingen av lønnsforskjeller og lavlønn i Norge. Det skal være ferdig i løpet av 2024. Vi har også satt ned et utvalg som skal se på utfordringer i lønnsdannelsen og norsk økonomi. Utvalget skal vurdere om økonomien har utviklingstrekk som bl.a. kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen. Utredningen skal være klar innen utgangen av 2023.

I næringslivet er det kjønnsskjevheter og likestillingsutfordringer. Til tross for den generelle likestillingsutviklingen i Norge er andelen kvinner i næringslivets topposisjoner på et lavt nivå, og det går for sakte framover. Mye tyder på at vi vil måtte vente helt til 2060 før vi har like mange kvinner som menn i de viktige operasjonelle stillingene. Det er et viktig politisk mål å sikre at norsk næringsliv kan møte omstillingsbehovene vi nå står overfor. Da må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet. Dette gjelder også på styrenivå. Forvaltningen av selskapene hører under styret, og etter regjeringens syn er det viktig at kvinners kompetanse også utnyttes i arbeid med strategi, budsjetter og organisering av virksomheter.

Tallene taler for seg: Av styrerepresentanter i aksjeselskaper er 20 pst. kvinner og 80 pst. menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 17 pst. kvinner og 83 pst. menn. Andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper er 20 pst. i 2023. Vi finner tilsvarende skjevheter i COREs topplederbarometer for 2022, som viser kjønnslikestillingstall for selskapsledelsen i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Barometeret viser at 15,5 pst. av topplederne, 13 pst. av styrelederne og 32 pst. av styremedlemmene er kvinner.

I fjorårets redegjørelse sa jeg at vi kommer til å jobbe for bedre kjønnsbalanse på toppen i norsk næringsliv. Vi er i gang. I desember sendte regjeringen på høring et forslag til tiltak for bedre kjønnsrepresentasjon i selskaper. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder:

  • Vi foreslår at flere aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag skal underlegges krav til styresammensetning. Disse kravene skal ikke gjelde for samtlige selskaper, og det er også foreslått ulike avgrensingskriterier.

  • Ledelse har et bredere perspektiv enn styresammensetning. I høringen er det derfor også skissert et forslag som kan legge til rette for en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om å innføre økt krav til kjønnsrepresentasjon i styrer. Flere høringsinstanser skriver at det ikke er ønskelig med slike regler, men at det er behov for det siden utviklingen går for sakte. Vi jobber nå med et forslag som skal legges fram for Stortinget.

På toppen i statlig sektor kan vi fastslå at det er god kjønnsbalanse. Mange års arbeid for kjønnsbalanse har gitt resultater, og vi vil jobbe for å opprettholde denne balansen. Dersom vi ser på toppledernivået i staten i 2022, i departementer og direktorater, var det 45 pst. kvinnelige ekspedisjonssjefer i departementene og 40 pst. kvinner som øverste leder i direktoratene. Blant departementsrådene var det åtte kvinner og åtte menn. I statlig sektor er flertallet av lederne kvinner, 53 pst. av lederne var kvinner i 2022. Vi vil fortsette å følge med på utviklingen når det gjelder kjønnsbalanse blant toppledere i staten og rapportere på dette i statsbudsjettet.

Et viktig virkemiddel på likestillingsfeltet er aktivitets- og redegjørelsesplikten. Den slår fast at alle arbeidsgivere skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling. Plikten er også henvist til både i hovedtariffavtalen og i hovedavtalen i staten, og det er presisert at arbeidet skal skje i tett samarbeid med de tillitsvalgte. Vi har forventninger til at et slikt systematisk likestillingsarbeid vil bidra positivt til likestilling i staten.

Staten har direkte eierskap i 70 selskaper, og vi har tydelige forventninger til disse selskapene når det gjelder mangfold, likestilling og inkludering. Vi forventer at selskapene har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen. Ser vi på selskaper med statlig eierandel i 2021, var kvinneandelen blant administrerende direktører 34 pst., i konsernledelsen 41 pst og blant styrelederne 41 pst. Vi får oppdaterte tall for 2022 i statens eierrapport, som legges fram i juni 2023. Selskapenes arbeid på området følges opp i eierdialogen med staten.

Noen bransjer er mer kjønnsskjeve enn andre. I maritim næring er kvinneandelen lav, særlig om bord på skip. I en rapport fra Høgskolen i Innlandet framgår det at kvinneandelen i maritim næring samlet sett var 21 pst. Kvinneandelen om bord på skip i 2021 var 11 pst. Det er for lave tall, og det krever handling.

Nye, grønne løsninger og økt digitalisering i maritim næring stiller nye krav til maritim kompetanse. Tilgangen på kompetent arbeidskraft har stor effekt på konkurranseevnen til norsk maritim næring og regnes som en av de største barrierene mot videre vekst i næringen. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en likestillingsstrategi for maritim næring i første halvdel av 2023.

Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet, i ulike yrker, næringer og sektorer. Det er et mål å bedre kjønnsbalansen i både høyere utdanning og forskning. Utfordringene er til dels komplekse. Kvinner og menn søker ikke i like stor grad til alle typer studier. Menn har statistisk sett dårligere karakterresultater fra videregående skole, noe som fører til at der det er mange kvinnelige søkere, utkonkurrerer kvinnene mannlige søkere. Profesjonsutdanningene er blant de mest kjønnsdelte utdanningene. Dette gjelder særlig utdanningene innenfor helse- og sosialfag, pedagogikk, lærer, teknologifag og informasjonsteknologi. Dette peker også helsepersonellkommisjonen på. Den mener at det er behov for en jevnere kjønnsbalanse blant de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, bl.a. fordi sammensetningen av de ansatte til en viss grad bør gjenspeile befolkningen. I dag er helsefagutdanningene sterkt kvinnedominert, og mange av helsefagutdanningene synes ikke å være attraktive for gutter.

Opptaksutvalget, som ble satt ned i april 2021, fikk i oppdrag å se på regelverket for opptak til høyere utdanning. Utvalget leverte sin rapport i desember 2022. De foreslo bl.a. å avslutte bruken av kjønnspoeng og benytte kjønnskvoter i stedet. Vi vurderer nå utvalgets anbefalinger. Helsepersonellkommisjonen støtter opptaksutvalgets forslag om kjønnskvoter til underrepresenterte kjønn. Kommisjonen mener imidlertid at det er viktig at pasientenes, brukernes og tjenestenes behov for bedre kjønnsbalanse mellom helsepersonell tillegges tilstrekkelig vekt når framtidig modell for opptakssystem skal fastsettes. Kommisjonens NOU er på høring og vil følges opp i relevante arbeider framover.

Vi jobber på flere hold for å bedre kjønnsbalansen i høyere utdanning og forskning. Stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene skal legges fram av regjeringen våren 2024. Her vil vi presentere tiltak som kan bedre balansen i profesjonsutdanningene med kjønnsubalanse, og se på i hvilken grad personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn deltar og fullfører profesjonsutdanningene.

Forskningsrådets BALANSE-program støtter forskningsinstitusjonenes arbeid for å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning. Kunnskapsdepartementet jobber bredt for å minske kjønnsforskjellene i skolen og vurderer hvordan tematikken skal behandles i den kommende stortingsmeldingen om 5.–10. skoletrinn.

Fra høsten 2022 er innføringen av nye læreplaner for grunnopplæringen innenfor læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 fullført for alle trinn. På direktoratets hjemmesider har Utdanningsdirektoratet utviklet en støtteressurs som viser hvordan temaene kjønn og seksualitet er en del av Kunnskapsløftet 2020 både i grunnskolen og i videregående opplæring. Faget utdanningsvalg bidrar til å gjøre elevene i stand til å ta gode utdannings- og yrkesvalg. Faget skal videre bidra til at de utforsker karrieremuligheter basert på likeverd og likestilling.

Vold i nære relasjoner utgjør fortsatt en av de største barrierene for å nå målet om full likestilling. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner, men kvinner er i større grad utsatt for alvorlig og gjentakende vold. En analyse gjennomført av Menon Economics viste at de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner beløp seg til 92,7 mrd. kr i 2021.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress lanserte i februar 2023 en landsrepresentativ undersøkelse av omfanget av vold og overgrep i Norge. Rapporten er svært urovekkende og kan tyde på at det har vært en økning i omfanget av alvorlig fysisk vold, partnervold og voldtekt siden en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2014. Undersøkelsen viser at kvinner er mest utsatt for alvorlig partnervold. 11 pst. av kvinnene og 3 pst. av mennene i undersøkelsen oppga at de i løpet av livet hadde opplevd slik vold. Én av fem kvinner oppga at de hadde vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, sovevoldtekt eller begge deler. Halvparten av de utsatte for voldtekt ved tvang eller makt var under 18 år da det skjedde. Dette kan vi ikke leve med. Ingen skal utsettes for utnytting, vold og misbruk.

Vi jobber nå med en opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Vi satte ned et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til forebygging og strafforfølging av voldtekt. Vi må vite mer om årsakene til voldtekt og hvorfor det er så få som anmelder. Utvalget skal også se på hvordan personer utsatt for overgrep blir ivaretatt, både i hjelpeapparatet og gjennom en eventuell straffesak. Dette utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av januar 2024.

Vi har også gitt Statens sivilrettsforvaltning i oppdrag å etablere en permanent partnerdrapskommisjon med oppstart i januar 2024. Kommisjonens undersøkelser blir viktige for å forstå partnervold og partnerdrap bedre. Vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som lever i voldelige forhold, ut i tide. Barne- og familiedepartementet arbeider nå med et høringsnotat om krisesenterloven, som planlegges sendt ut på høring i løpet av 2023. Sentrale temaer som skal høres, er bl.a. tilbudet til sårbare grupper, som f.eks. de som ruser seg, barn på krisesenter, tilbudet til menn, og tilbudet til den samiske befolkningen.

Seksuell trakassering er både et alvorlig samfunnsproblem og et alvorlig likestillingsproblem. Det er uakseptabelt at folk er utrygge og utsettes for denne type krenkelser, enten det skjer på jobben, på skolen eller på kultur- og fritidsarenaer. Den siste tiden har det kommet opp i dagen rystende historier både fra idretten og fra Forsvaret. Mobbing, seksuell trakassering og overgrep skal ikke forekomme. Om det forekommer, skal det tas tak i og følges opp. Uakseptable handlinger skal alltid få konsekvenser.

Etter at varslingssakene har kommet opp det siste året, har Forsvaret jobbet med forebyggende tiltak. Forsvaret har endret varslingsprosessen for å sikre likebehandling. Det skal nå konfereres med Generaladvokaten i alle saker som omhandler mobbing og trakassering, og Forsvarsstaben skal kvalitetssikre tilfeller av avvik fra anbefalingene. Forsvaret oppretter nå en sentral varslingsenhet som skal ha tilstrekkelig ressurser og kompetanse til kontinuerlig å registrere, kategorisere, undersøke, behandle og sluttføre alle varslingssaker. Denne enheten skal være tyngdepunktet for varsling i Forsvaret, og skal være etablert med virkning fra 1. august i år. Fagplanene for utdanning og opplæring i arbeidsgiverrollen styrkes.

Forsvarsministeren vil i tiden framover ha tett dialog med forsvarssjefen om en helhetlig og systematisk tilnærming til tiltak som senker risikoen for uønskede hendelser og forbedrer håndteringen av varsler i hele organisasjonen. Forsvaret har også opprettet en generalstilling som skal lede arbeidet med profesjons- og kulturutvikling og mot mobbing og seksuell trakassering. Det er bra at Forsvaret forankrer et så viktig arbeid helt i toppen av organisasjonen.

Vi i regjeringen vil bidra til at idretten og andre frivillige organisasjoner er så godt rustet som mulig, at de har nok kunnskap og de nødvendige verktøyene for å kunne drive et effektivt arbeid mot seksuell trakassering. Vi jobber for å etablere et behandlingsgrunnlag i lov som gir frivilligheten mulighet til å behandle såkalt særlige kategorier personopplysninger samt opplysninger om straffedommer og lovovertredelser i arbeidet mot trakassering, overgrep og vold. Dette prioriterer vi nå høyt. Regjeringen har også fremmet en lovproposisjon for Stortinget med forslag om å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. I sammenheng med dette har regjeringen foreslått å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering, å innta definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven samt å presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. Det vil bidra til å styrke og tydeliggjøre arbeidstakeres vern mot seksuell trakassering.

Fiskeri- og havministeren har tatt et oppgjør med seksuell trakassering i fiskerinæringen og følger med på hvordan fiskeriorganisasjonene ivaretar kvinner som har blitt utsatt for trakassering, og hvilke tiltak som er satt i verk for å bedre likestillingen i næringen. Fiskeriorganisasjonene har forpliktet seg til å gjennomføre ulike likestillingstiltak. Blant annet er det inngått en samarbeidsavtale mellom ulike parter som innebærer en forpliktelse til å arbeide systematisk med å forebygge trakassering. Regjeringen har bevilget penger til en rekke tiltak som skal fremme likestilling, som etablering av flere nettverk for kvinnelige fiskere, konferanser med fokus på rekruttering av kvinner til næringen, m.m. I tillegg tildeles det årlig kvotebonus til tre kvinner og tre menn som et rekrutteringstiltak.

Vi har også økt tilskuddet til Balansekunst betydelig for bl.a. å styrke arbeidet mot seksuell trakassering i kulturlivet. I tillegg jobber vi nå med en dataspillstrategi, der regjeringen vil legge fram tiltak for å skape en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur og bl.a. imøtekomme dataspillkulturens utfordringer knyttet til nettopp seksuell trakassering. Det har vi lest mye om i det siste.

Diskrimineringsnemnda mottok 21 saker om seksuell trakassering i 2022, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok 78 henvendelser om det samme. Disse tallene er lave sett i forhold til antallet saker om seksuell trakassering i arbeidslivet. SSBs levekårsundersøkelse viser at omtrent 117 000 arbeidstakere i 2019 rapporterte om at de hadde vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet en gang i måneden eller mer.

Et effektivt håndhevingsapparat er helt sentralt i arbeidet mot seksuell trakassering. Vi skal nå ha en gjennomgang av håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet. Vi må ha en gjennomgang av håndhevingsapparatets rammer og verktøy, for å se om de i tilstrekkelig grad sikrer et godt veiledningstilbud og et tilgjengelig lavterskeltilbud. Rettighetsveiledning, både i ombud og nemnd, blir et sentralt tema i denne gjennomgangen. At det ikke gis fri rettshjelp i diskrimineringssaker, blir i denne sammenheng et viktig parameter. Nemndas praksis med hensyn til realitetsbehandling av saker skal også gjennomgås. Vi må se på om nemnda avslutter for mange saker uten realitetsbehandling. Vi skal i gjennomgangen også vurdere om nemndas kompetanse er god nok på alle diskrimineringsgrunnlag.

For å forebygge og hindre seksuell trakassering i samfunnet trenger vi en bred og kunnskapsbasert tilnærming. Derfor jobber vi med en stortingsmelding om dette, og den legges fram i 2024. Meldingen skal peke ut retningen for det framtidige arbeidet mot seksuell trakassering. I meldingen vil vi kartlegge omfanget av seksuell trakassering og foreslå forebyggende tiltak for å få bukt med seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. Den skal også ta for seg seksuell trakassering som skjer på nett.

Regjeringen øker innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Friheten til å bestemme over eget liv er en grunnleggende menneskerettighet. Å bekjempe negativ sosial kontroll er et hovedmål for regjeringen. Det handler om å ivareta grunnleggende rettigheter, bekjempe vold og overgrep og sikre frihet og likestilling for alle. Vi har særskilte hjelpetjenester som har spisskompetanse på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Vi har bl.a. 59 minoritetsrådgivere utplassert på skoler og opplæringssentre, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, som gir råd og veiledning til tjenesteapparatet og utsatte, og integreringsrådgivere utplassert ved fire utenriksstasjoner. Innsatsen har gitt resultat, og flere får hjelp. Samtidig må vi erkjenne at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er vedvarende utfordringer. Det har over flere år vært en økning i antall henvendelser til hjelpetjenestene. Økningen tyder på at ordningene vi har, treffer et behov, og vi må fortsette denne innsatsen.

Gjennom gjeldende handlingsplan Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold følger vi opp 33 tiltak som skal bidra til at barn, unge og voksne skal kunne leve et liv i frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Vi vil styrke innsatsen ytterligere i den nye opptrappingsplanen om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Her er negativ sosial kontroll og æresrelatert vold noe som inngår i planen. Det foregår også et arbeid for å utrede juridiske problemstillinger i saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Lovutvalget skal levere sin utredning innen 30. november 2023.

Kvinnehelseutvalgets NOU, Den store forskjellen, beskriver på en tydelig måte at kvinner og menn lever et ulikt liv og rammes ulikt av sykdom. Utvalget konkluderer med at flere sykdommer som rammer kvinner, har lav status, og at mange med kvinnesykdommer ikke opplever å bli hørt. NOU-en beskriver også at det ikke finnes en forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helse. Sånn skal vi ikke ha det. Vi skal jobbe for bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helsetjenesten. Kvinnehelse har for lav status, og kvinnesykdommer oppdages for sent. Kvinner med hjertesykdom og hjerneslag kan f.eks. ha andre symptomer enn menn og får ofte forsinket og feil behandling. Det går ut over livskvaliteten og livet til kvinner.

Vi skal også arbeide for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Sykefraværet, og da spesielt for kvinner, har også økt betraktelig etter 2020. Dette skyldes delvis svangerskapsrelaterte lidelser, men også forskjeller i yrkesvalg som gir seg utslag i ulike stillinger, ansettelsesbetingelser, stillingsandeler og arbeidsbelastninger, kan medvirke til dette mønsteret. Allikevel er mange av kjønnsforskjellene her fortsatt uforklart.

Kvinnehelseutvalgets utredning er nå på høring. NOU-en og høringen vil være viktige grunnlag for regjeringens strategi for kvinnehelse, som vi tar sikte på å legge fram tidlig i 2024. Strategien vil angi retning for å styrke helsekompetansen, forebygge sykdom hos kvinner, mestre helseutfordringer og gi god behandling innenfor fagområder med betydning for kvinners helse.

Folkehelsemeldingen, som ble lagt fram 31. mars, løfter et kvinnehelseperspektiv gjennom å legge vekt på folkehelseutfordringer som særlig rammer kvinner. Dette gjelder f.eks. psykiske plager i ungdommen, muskel- og skjelettlidelser og også ensomhet i ungdomstiden.

Sivilombudet har nylig rapportert om kritiske forhold ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Kvinner har selvsagt rett på like soningsforhold som menn. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor iverksatt strakstiltak som skal bedre forholdene for kvinnelige innsatte, og de vil fortsette dette arbeidet. Målet er helt klart likeverdige soningsforhold.

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble høsten 2022 enige om å forlenge IA-avtalen med to år. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Innsatsen skal rettes mot bransjer som har et særlig høyt sykefravær, herunder sykehus, sykehjem og barnehager, hvor kvinner er overrepresentert.

Likestilling er viktig for alle kjønn. Også menn har kjønnsbetingede utfordringer. Det finnes ulikheter i utdanning, arbeidsliv, familiedannelse og helse. Vi vet at det også er forskjeller mellom menn. Mannsrollen i Norge er for mange fortsatt for trang med et for lite handlingsrom. Det legger begrensninger på at menn kan leve et fritt og godt liv. Dette må vi ta på alvor, og det er en utvikling vi sammen må jobbe for å snu. Vi skal finne svar og komme med konkrete tiltak som fører til endring. Det var derfor en milepæl i likestillingsarbeidet da regjeringen satte ned mannsutvalget 26. august i fjor. Mannsutvalget skal gi en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet, de skal vurdere pågående politikk og igangsatte prosesser og foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn. De skal ta utgangspunkt i at menn er en sammensatt gruppe, og at likestillingsutfordringer henger sammen med faktorer som f.eks. sosial ulikhet. Likestillingsutfordringene skal ses i lys av normer for maskulinitet og tradisjonelle kjønnsroller der det er relevant. Mannsutvalget skal levere sin sluttrapport i form av en NOU innen 22. mars 2024, og jeg ser fram til å kunne orientere Stortinget om dette viktige arbeidet i neste års redegjørelse.

Folk med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering på veldig mange områder i livet – i utdanning, i arbeidslivet og på fritiden. Det er store kjønnsforskjeller også blant personer med nedsatt funksjonsevne. I 2020 jobbet ca. 30 pst. av menn med nedsatt funksjonsevne i en deltidsstilling, mens det tilsvarende tallet for kvinner var 54 pst. Kvinner med funksjonsnedsettelser utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt, men forekomsten er på noen områder høyere og overgrepene er av grovere karakter. Statistikk fra TryggEst, et program for vern av risikoutsatte voksne, viser at i tallene fra 2019 til 2020 var 66 pst. av de utsatte nettopp kvinner.

Vi ser at kvinner får tildelt flest hjelpemidler for tilpassing av hjemmet, mens menn får flest motoriserte og elektriske hjelpemidler eller hjelpemidler som skal bidra til økt mosjon og trening. Når det gjelder brukerstyrt personlig assistanse, BPA, hadde menn i 2019 i gjennomsnitt 45,9 timer BPA i uken. Kvinner hadde 34,4 timer, altså 11,5 timer mindre.

Regjeringen jobber med flere innsatser her. Vi har satt ned et juridisk ekspertutvalg som skal utrede hvordan FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal innlemmes i norsk lov. Med dette tas et stort og viktig skritt på veien mot å gjøre CRPD-konvensjonen til norsk lov. Stortinget har også nylig behandlet stortingsmeldingen om menneskerettighetene til folk med utviklingshemming. Et viktig mål er at personer med utviklingshemming skal oppleve at de har de samme rettighetene og mulighetene som alle andre, og det skal komme tydelig fram i lovgivningen.

Regjeringen tar vold mot risikoutsatte voksne på alvor. Vi har styrket TryggEst i statsbudsjettet for 2023, og ved årsskiftet hadde til sammen 37 kommuner som dekker en tredjedel av befolkningen, startet opp eller vedtatt oppstart av TryggEst.

Skeives kamp for å være seg selv er en av de viktigste frihetskampene i Norge. Terroren som rammet oss 25. juni i fjor, er en grufull påminnelse om det. Et land er ikke virkelig fritt og demokratisk hvis du ikke kan være den du er. Norge ligger høyt på statistikken over likestilte land for skeive. I 2022 lå vi rangert som det fjerde høyeste i Europa, og de fleste skeive i Norge lever et godt liv. Samtidig er det fortsatt store utfordringer som vi må løse.

Mange skeive opplever utenforskap, fordommer og hatkriminalitet. For noen er det ekstra vanskelig eller til og med helt utenkelig å kunne leve åpent. Vi vet at det er mange skeive som sliter mer med psykiske helseplager enn gjennomsnittet. Ekstra krevende er det for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens.

Vi vet at konverteringsterapi forekommer i Norge, også overfor mindreårige. Det skjer i hovedsak i trossamfunn og religiøse organisasjoner. Derfor skal vi legge fram et forbud før sommeren.

I februar lanserte vi en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Den skal bidra til å øke livskvaliteten til skeive, sikre rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Planen har totalt 49 tiltak som hele regjeringen står bak. Vi skal bl.a. jobbe med kontinuerlig dialog, kunnskapsinnhenting og kompetanseheving i ulike tros- og livssynssamfunn. Helsemyndighetene skal ferdigstille et helhetlig regionalt helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens. Vi har nesten doblet støtten til skeives organisasjoner. Det skal også opprettes en ny tilskuddsordning for å styrke innsatsen for skeives psykiske helse. Det er i tillegg satt i gang en utredning av en tredje juridisk kjønnskategori.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa før Nordisk råds sesjon i fjor at nordisk samarbeid er viktigere enn noensinne. På likestillingsfronten har vi i lengre tid merket konsekvensene av internasjonale bevegelser som utfordrer verdier knyttet til frihet, mangfold og likestilt deltakelse. Dette er verdier som vi sammen kjemper for i Norden. I fjor hadde Norge ordførerskapet i Nordisk ministerråd. Da tok vi initiativ til viktige prosjekter for å fremme et trygt og godt arbeidsliv. Vi jobber for et likestilt arbeidsliv, med kjønnsbalanse, rettferdig lønn og frihet fra seksuell trakassering. I november får vi f.eks. resultatene etter en stor tverrfaglig kunnskapsinnhenting i Norden om seksuell trakassering i arbeidslivet. Vi har også vedtatt et nordisk veikart fordi Norden er, og fortsatt skal være, en tydelig stemme for å fremme kvinners og LHBT+-personers rettigheter, både regionalt og internasjonalt.

Regjeringen er dypt bekymret for menneskerettighetssituasjonen for kvinner og jenter mange steder i verden. Kvinners rettigheter er under økende press i svært mange land. Verden over ser vi eksempler på at kvinners politiske og økonomiske handlingsrom innskrenkes. Vi ser forbud mot høyere utdanning, innskrenkninger i bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og rett til arbeid, og vi ser henrettelser og utstrakt bruk av seksualisert og kjønnsbasert vold. Vi ser også helt tydelig at det globale presset mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter forsterkes. Krig og klimaendringer bidrar til å forsterke kjønnsforskjellene.

Regjeringen vil forsøke å møte disse trendene ved å styrke og spisse vårt internasjonale arbeid for kvinners rettigheter og likestilling. Rammer og ambisjonsnivå for arbeidet vil bli nedfelt i en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Den er under utarbeidelse nå.

Kvinner, fred og sikkerhet er en viktig pilar i norsk internasjonalt arbeid. Agendaen setter søkelys på kvinners deltakelse og rettigheter i politiske prosesser og fredsbygging, beskyttelse av kvinner i konfliktsituasjoner samt integrering av kjønnsperspektivet i innsatser knyttet til fred og sikkerhet. Den femte nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet vil bli lansert til høsten.

Minst 150 millioner flere kvinner enn menn opplevde matmangel i 2021, og forskjellene øker. Kvinner står for en stor del av matproduksjonen til husholdningene på landsbygda i utviklingsland, spesielt i jordbruket og blant urfolk. Derfor er styrking av kvinner som matprodusenter og aktører i hele verdikjeden sentralt i regjeringens nye strategi «Kraftsamling mot svolt».

I mars hadde jeg gleden av å lede Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon. Temaet i år var likestilling og teknologi. Teknologisk utvikling skaper mange nye muligheter for oss som enkeltmennesker og samfunn. Derfor er det så viktig at alle får de samme mulighetene til å ta teknologien i bruk, påvirke utviklingen av teknologien, slik at den kan innrettes mot behovene til både kvinner og menn, og sikre at alle kan være trygge på nett og beskyttes mot digital vold. Etter krevende forhandlinger ble kommisjonen enige om en rekke anbefalinger til medlemslandene for å bedre likestillingen for kvinner i en digitalisert verden, bl.a. ved at kvinner må få tilgang til teknologi og ta del i teknologisk innovasjon.

Som årets redegjørelse viser, er det fortsatt markante og store strukturelle skjevheter i vårt samfunn – skjevheter som gjør at også her i Norge vil de jentene som blir født i dag, møte større barrierer og utfordringer enn guttene, og det bare fordi de er jenter. Er det noe historien har vist oss, er det at likestilling ikke kommer av seg selv. Det kreves målrettet innsats på strukturelt nivå. Det trengs konkrete tiltak, og tempoet må opp. Vi har ikke råd til å være tålmodige når vi står overfor urettferdighet. Regjeringen er godt i gang, og vi skal tråkke enda hardere på gassen framover. For likestilling er en frihetskamp. Det er en kamp for like muligheter og frihet til å være seg selv – for alle.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Presidenten vil føreslå at kultur- og likestillingsministerens utgreiing om status i arbeidet med å fremja likestilling og mangfald i alle sektorar vert lagd ut for behandling i eit seinare møte i Stortinget. – Det er vedteke.

Forrige kapittel
Neste kapittel