Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2023

Dato: 02.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 300 S (2022–2023), jf. Dokument 8:110 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:42:16]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om å støtte opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina (Innst. 300 S (2022–2023), jf. Dokument 8:110 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid.

Forslaget i saka inneheld tre punkt. Det første går ut på at Stortinget som følge av Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina ber regjeringa støtte det ukrainske initiativet til å opprette eit spesialtribunal for å etterforske og straffeforfølgje dei øvste ansvarlege i det russiske leiarskapet for aggresjonsbrotsverket.

Forslagsstillarane viser bl.a. elles til at eit samla storting i forbindelse med behandlinga av Innst. 134 S for 2022–2023 vedtok å be regjeringa ta ei leiande rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølgje krigsbrotsverk i Ukraina, jf. vedtak nr. 468 (2022–2023).

I punkt 2 vert det føreslått at Stortinget ber regjeringa fremje ei sak om at Noreg ratifiserer Kampala-tillegget til Roma-vedtektene som gjev ICC jurisdiksjon til å døme leiarar for eit aggresjonsbrotsverk. Vidare vert det føreslått i punkt 3 at Stortinget ber regjeringa fremje ei ny føresegn i straffelova kapittel 16, som kriminaliserer angrepskrig i tråd med Kampala-tillegget.

Forslagsstillarane meiner bl.a. at det er viktig at eit spesialtribunal for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina får størst mogleg oppslutning og legitimitet, og at statane som bidreg til opprettinga av eit slikt tribunal, også bør bidra til at kriminaliseringa av aggresjonsbrotsverk vert gjord mest mogleg universelt gjeldande ved å ratifisere tilleggsavtalen til Roma-vedtektene.

Det er ein delt komité som legg fram innstilling. Eg vil kort gjere greie for fleirtalet sitt syn i saka og reknar med at mindretalet gjer greie for sitt syn og tek opp forslaga sine.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet, har vist til svarbrevet frå utanriksministeren, der det vert vist til arbeidet som Noreg har gjort for å støtte opp under arbeidet ICC gjer for å sikre ansvarleggjering for alvorlege brotsverk gjorde i Ukraina, i tråd med vedtaket frå eit samla storting i forbindelse med behandlinga av tidlegare nemnde innstilling, Innst. 134 S, som bad regjeringa ta ei leiande rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølgje krigsbrotsverk i Ukraina.

Fleirtalet viser til at inkluderinga av aggresjonsbrotsverk i Roma-vedtektene har medført ein del utfordringar, og viser til merknadene i Innst. 407 S for 2021–2022 for grunngjevinga for kvifor Noreg ønskte å sjå an bruk og tolking før Noreg ratifiserer. Noregs deltaking i kjernegruppa av land, ei gruppe leidd av Ukraina som har som føremål å sikre brei oppslutning om ei løysing som sikrar at dei ansvarlege for Russlands aggresjonskrig mot Ukraina vert stilte til ansvar, betyr at Noreg vil stille seg bak opprettinga av eit tribunal viss det er den mest hensiktsmessige løysinga.

Fleirtalet stiller seg bak utanriksministeren sine vurderingar i svarbrevet og innstiller på at forslaget vert avvist.

Avslutningsvis vil eg leggje til at innstillinga er lagd fram for utanriks- og forsvarskomiteen, der fleirtalet i komiteen viser til innstillinga og ikkje har ytterlegare merknader. Partiet Rødt sitt medlem i komiteen hadde ein merknad, og eg går ut frå at partiet sjølv vil gjere greie for det.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å berømme Rødt for å løfte denne viktige saken. Dette er en debatt vi har hatt flere ganger her i Stortinget, og som ikke har blitt mindre viktig med tiden. Den brutale og folkerettsstridige invasjonen som Russland har gjort av Ukraina, viser at det er behov for forpliktende regler i folkeretten som holder stater ansvarlige for aggresjonsforbrytelser. Nettopp derfor er det viktig at Norge ratifiserer Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, og det er derfor vi også støtter dette forslaget.

Det har en preventiv effekt å gi myndighet til ICC og å holde stater ansvarlige for de forbrytelsene de begår. I tillegg mener vi at det å få på plass et spesialtribunal og et rettsoppgjør etter at krigen – den folkerettsstridige krigen Russland fører mot Ukraina – en gang er ferdig, kommer til å være viktig for å bygge en bærekraftig og langvarig fred i Europa. Nettopp derfor må vi støtte de ulike initiativene for det.

I tillegg har Rødt fremmet et løst forslag i denne saken, og det støtter SV. Med det tar jeg opp våre forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Skal statsledere som beordrer ulovlig angrepskrig, slippe unna med straffrihet, og skal Putin, den øverste ansvarlige for Russlands åpenbare brudd på FN-paktens angrepskrigsforbud, slippe unna etterforskning og straff for denne forbrytelsen, eller skal vi bidra til et rettferdig rettsoppgjør for angrepet på Ukraina og til at alle statsledere i framtiden kan straffes hvis de beordrer en folkerettsstridig angrepskrig? Dette er kjernen i forslaget fra Rødt om at Norge skal støtte det ukrainske forslaget om et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina, og at Norge skal ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene og være med og styrke Den internasjonale straffedomstolens, ICCs, mulighet til å straffeforfølge statsledere for folkerettsstridig angrepskrig.

Både Helsingforskomiteen, ICJ-Norge, den ukrainske nobelprisvinneren CCL og også flere framtredende internasjonale folkerettseksperter har anmodet Norge om å gjøre som Rødt har foreslått. Vårt mål er klart: Putin-regimet må stilles til ansvar for Ukraina-krigen, og Norge må bidra til at statsledere som går til angrepskrig, straffes, uansett hvilken stormakt de tilhører. Vi får ikke flertall i dag, men det at regjeringen for første gang åpner for å snu i spørsmålet og vil ha en utredning om Kampala-tillegget, er et tegn på at vi er nærmere målet vårt enn noen gang tidligere.

Ordlyden og jussen i forslagene er teknisk, men logikken er egentlig enkel. Den bygger på en hovedlærdom fra rettsoppgjøret etter annen verdenskrig, nemlig at det å starte angrepskrig er den største av alle krigsforbrytelser, fordi det er krigen som utløser grusomhetene som begås på slagmarken og mot sivile, og at skal man hindre gjentakelse av grusomhetene fra annen verdenskrig i framtiden, trengs en internasjonal straffedomstol som kan dømme og straffe enhver statsleder som setter i gang en folkerettsstridig angrepskrig.

Til tross for langvarig motarbeidelse fra stormaktene finnes det en sånn domstol, som kan dømme statsledere til opptil 30 år for folkerettsstridig angrepskrig. Som en småstat med Russland som nabo er det etter vårt syn både i vår egeninteresse og også en plikt å støtte og videreutvikle denne straffedomstolen, som Rødt har foreslått.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I dag er det tredje gang siden 2020 at vi debatterer forslag om å ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, som gir Den internasjonale straffedomstolen jurisdiksjon til å straffeforfølge ledere for aggresjonsforbrytelser.

I desember 2022 stilte Stortinget seg bak Venstres forslag om at Norge skal ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, som foreslått i Venstres representantforslag om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina. Siden da har jeg bitt meg merke i et merkbart skifte i regjeringens holdning til spørsmålet om ratifikasjon av Kampala-tillegget. Nå avslår ikke regjeringen lenger kontant forslaget om ratifisering, og utenriksministeren tilkjennegir i sitt svarbrev til justiskomiteen at det i lys av Russlands folkerettsstridige aggresjonshandlinger og den internasjonale utviklingen i kjølvannet av Russlands grove folkerettighetsbrudd nå er naturlig å foreta en ny vurdering av dette spørsmålet. Det er et skifte som Venstre ønsker velkommen.

En av regjeringens gjentatte tidligere innvendinger mot å ratifisere Kampala-tillegget er at det har vist seg vanskelig å gi en tilstrekkelig presis definisjon av aggresjonsforbrytelsen. Allerede i 2020 uttalte Terje Einarsen, som er professor ved universitetet i Bergen, og Elizabeth Baumann, som er lagdommer i Borgarting lagmannsrett med doktorgrad i internasjonal strafferett, til Rett24 at de motforestillinger mot å ratifisere Kampala-tillegget som en gang ga mening, ikke lenger gjelder.

Når det gjelder spørsmålet om opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina, vil jeg vise til at det i resolusjon 2482 av 2023 fra Europarådets parlamentarikerforsamling framgår at PACE «strongly supports» opprettelsen av et slikt tribunal. Jeg ønsker også å påpeke at representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre i PACE 26. januar i år stemte for denne resolusjonen.

Utenriksministeren skriver i sitt svarbrev til justiskomiteen at hun er opptatt av å finne løsninger som har en reell sjanse til å lykkes og innfri forventningene om ansvarliggjøring. Hun viser til at Norge deltar aktivt i de internasjonale diskusjonene for å se på mulighetene for å opprette et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen, og at vi er med i en kjernegruppe av land ledet av Ukraina som diskuterer mulighetene for rettsforfølgelse av de ansvarlige for Russlands aggresjon.

Venstre mener at regjeringen nettopp ved å uttrykke sin støtte til opprettelsen av et spesialtribunal ikke bare i internasjonale fora, men også nasjonalt, vil gjøre Norge til en klart mer aktiv bidragsyter for å sikre bred internasjonal støtte.

Når det gjelder det løse forslaget fra Rødt, mener Venstre at første trinn er å få medlemsland til å ratifisere Kampala-tillegget, og så kan man eventuelt begynne å endre jurisdiksjonsbegrepet. Vi kommer derfor til å stemme mot Rødts forslag.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Ansvarliggjøring er grunnleggende for å sikre rettferdighet og motvirke framtidige forbrytelser. Jeg er rystet over det som har kommet fram i rapporteringen fra FNs undersøkelseskommisjon, ledet av Erik Møse. De rapporterer om at russiske soldater har begått voldtekter av barn ned til fireårsalderen. Disse krigsforbrytelsene hadde ikke blitt begått uten den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Jeg er positiv til ansvarliggjøringsmekanismer som kan bidra til å gi rettferdighet til ofrene for Russlands aggresjon.

Samtidig er jeg opptatt av å finne løsninger som har en reell sjanse til å lykkes, og som kan innfri forventningene. Vi må heller ikke risikere å undergrave eksisterende etterforskninger. Det er helt avgjørende at den løsningen vi kommer fram til, har en veldig sterk global støtte, inkludert fra landene i sør. Dette er viktig for at løsningen skal ha legitimitet, og for å underbygge standpunktet om at rettferdighet i forbindelse med internasjonale forbrytelser er likt for alle, uansett hvilken konflikt som er roten til forbrytelsen.

Sammen med Ukraina jobber vi for å sikre bred tverregional oppslutning om en løsning som sikrer at de ansvarlige for Russlands angrepskrig mot Ukraina holdes til ansvar, samtidig som det ikke undergraver ICC, Den internasjonale straffedomstolen, sin etterforskning.

Ukraina har takket meg og de andre nordiske landene for vår deltakelse i kjernegruppa, der nettopp disse spørsmålene diskuteres. Det er nettopp den globale oppslutningen som gjør ICC til en så viktig aktør i kampen mot straffrihet. ICC har 123 statsparter, som kommer fra alle verdens kontinenter.

I mars i fjor var Norge et av over 40 land som henviste situasjonen i Ukraina til ICC. Med denne statspartshenvisningen kunne hovedanklager raskere sette i gang etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Ukraina. Det var denne etterforskningen som 17. mars i år ledet til ICCs arrestordre mot president Putin og det russiske barneombudet. ICC kunne utstede denne arrestordren fordi ingen har immunitet overfor domstolen. Det er ikke sikkert at det samme ville gjelde for et spesialtribunal på grunn av den grunnleggende regelen i folkeretten om at statsledere, regjeringssjefer og utenriksministre nyter immunitet for straffeforfølgelse fra andre land. Hvorvidt dette også ville gjelde et eventuelt spesialtribunal, avhenger bl.a. av hvor bred global støtte et slikt tribunal oppnår.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for redegjørelsen fra utenriksministeren.

Et første spørsmål gjelder spesialtribunal, hvor det vises til hva landene i sør tenker om saken. Det er et godt argument å prøve å få størst mulig global tilslutning. Samtidig skal ikke Norge la sin politikk dikteres av hva statsledere i andre land måtte mene. Det vil alltid finnes ulike interesser også geopolitisk bak posisjonene, så vi må innta et korrekt standpunkt, slik vi anser det. Derfor er spørsmålet: Hvorfor er det viktig å vente på at andre land går foran, eller kan Norge ta en lederrolle nettopp når det gjelder spesialtribunal? Det finnes ulike syn på det globalt, men er det noe argument mot en slik lederrolle?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg deler vel ikke helt representantens syn på hvordan man får gjennomslag i internasjonal politikk. Det handler om å finne løsninger som har global oppslutning, og det vil også føre til effektivitet ved en slik straffeforfølgelse. Det å opprette en løsning som kun har støtte i europeiske land, vil gjøre det vanskeligere å få straffet personer, så jeg mener det er veldig viktig. Derfor er det viktig at vi nå jobber sammen med andre land i en kjernegruppe, at vi også jobber for sterk oppslutning. Det å jobbe tett med landene i sør når det gjelder krigsforbrytelser, er helt avgjørende for at krigsforbrytelser i alle deler av verden straffes hardt. En ren europeisk tilslutning til en løsning tror jeg gjør det vanskeligere å få dømt personer som er ansvarlige for grusomme krigsforbrytelser.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det har vært anklager om dobbeltmoral og liten evne og vilje til å straffe sine egne for krigsforbrytelser. En mulighet ved å ratifisere Kampala-tillegget, er at Norge skjærer av den typen anklager, for da vil vi vise at vi vil binde oss til de samme reglene som vi nå ønsker at Russlands statsleder skal etterforskes og straffes etter. Det er i så fall en måte å imøtekomme nettopp slike bekymringer at Norge selv ratifiserer Kampala-tillegget slik en rekke andre europeiske land har gjort, men ikke alle. På den måten viser de at de samme reglene skal gjelde for våre statsledere, som for alle andre. Ser statsråden at det er en mulig vei videre med tanke på den bekymringen?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg ser det vel ikke helt slik. Det er jo sånn at dersom Norge ratifiserer tillegget om aggresjonsforbrytelser, innebærer ikke det nødvendigvis at vi vil være bedre beskyttet mot aggresjonshandlinger, eller kan be ICC etterforske en eventuell aggresjonshandling mot Norge. Det som er viktig, er at med mindre Sikkerhetsrådet har henvist situasjonen til ICC, har ikke domstolen jurisdiksjon over en aggresjonshandling som har blitt begått av en borger fra en stat som ikke er statspart til Roma-tillegget. Så jeg mener egentlig at representanten overvurderer betydningen av dette når det gjelder den preventive effekten ved en slik tilslutning.

Bjørnar Moxnes (R) []: Siste spørsmål gjelder egentlig tidsperspektivet på utredningen. Det spurte jeg om skriftlig i mars og fikk et litt vagt svar. Vet statsråden noe mer om tidsperspektivet – når vi kan forvente å få en utredning av spørsmålet, som det åpnes for fra regjeringens side?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg kan dessverre ikke gi det, men da jeg svarte Stortinget forrige gang, svarte jeg på bakgrunn av det den forrige regjeringen hadde gjort av utredninger, der Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre satt sammen. Jeg svarte på bakgrunn av den utredningen. Jeg mener det er viktig når vi har en ny regjering, at vi gjør en selvstendig utredning, men jeg kan ikke komme tilbake med en tempoplan for det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel