Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2023

Dato: 02.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 290 S (2022–2023), jf. Dokument 8:130 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:14:12]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad om å stenge Barentshavet for ytterligere olje- og gassvirksomhet (Innst. 290 S (2022–2023), jf. Dokument 8:130 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Ludvig Thorheim (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for velvillig samarbeid under behandlingen av Dokument 8:130 S, representantforslaget fra SV om å stenge Barentshavet for ytterligere olje- og gassvirksomhet. Behandlingen har vist at det er svært ulike meninger om dette temaet i Stortinget, men man er enige om at det er noen hovedutfordringer vi står overfor, både klimaomstillingen i Norge og Europa for øvrig og den aktualiserte energisituasjonen i Europa og verden. Men hva disse utfordringene skal bety for norsk petroleumsvirksomhet, er det litt ulike svar på fra partiene. Jeg vil fra Høyres side knytte tre kommentarer til saken.

For det første er spørsmålet: Hvordan avgjøres egentlig henholdsvis norsk petroleumspolitikk og klimapolitikk? Der er vårt svar i Høyre at det er de lange linjers politikk, fordi den må gi forutsigbarhet for samfunnet, for næringsaktørene og for den enkelte som er ansatt i disse næringene. Derfor bør forvaltningsplaner for havet primært utmeisles i grundige stortingsmeldinger, og ikke i oppdukkende representantforslag med stadig nye synspunkter.

For det andre er det med krigen i Ukraina en geopolitisk situasjon i Europa som tilsier at vi skal bli uavhengig av russisk gass, og vi ser også at EU i klimaomstillingen trenger tilgang på gass i lang tid framover. Svaret vårt er derfor at vi også trenger å lete mer i nye områder i Barentshavet, siden Barentshavet er det området i Europa med de antatt største uoppdagede gassressursene.

For det tredje vil jeg si at vi har av og til i denne salen snakket om behovet for at Nord-Norge får en sterk vekst framover, at vi har arbeidsplasser der, at det er et geopolitisk område hvor det er viktig at vi har stor aktivitet. Når leveranser fra den aktiviteten i tillegg er det Europa etterspør, ser ikke jeg behov for å spre usikkerhet om de mange arbeidsplassene og utviklingsmulighetene som er i store deler av Finnmark.

Jeg tar til slutt opp forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Då har representanten Bård Ludvig Thorheim teke opp dei forslaga han refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: SV ber regjeringa stengja Barentshavet for ytterlegare olje- og gassverksemd – ein dramatisk førespurnad i ei tid då Europas utfasing av russisk gass har gjort Noreg til ein av Europas største og mest pålitelege gassleverandørar, ein gassleverandør som gjev folk i Europa moglegheit til å halda liv i industrien sin, få varme i husa sine og gass til matlaging. Pålitelege energileveransar er i dagens sikkerheitspolitiske situasjon viktige på kort og mellomlang sikt. Situasjonen Europa står i, krev handling og stabilitet. Det er ikkje tida for å skapa usikkerheit rundt desse rammene.

For å nå målsetjinga i petroleumspolitikken er det etablert ei klar og tydeleg ansvarsfordeling mellom myndigheitene og oljeselskapa. Omsynet til havmiljøet blir gjeve ei heilskapleg vurdering gjennom det etablerte rammeverket, som er utvikla gjennom tiår. Vi har inngåande kunnskap om havområda våre og moglege miljøeffektar av petroleumsverksemda. Havmiljøet og klimaet blir godt varetekne gjennom lovgjevinga og dei etablerte prosessane.

Ein viktig eigenskap ved reguleringa av verksemda og eit viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel har vore at det er føreseielege og faktabaserte vurderingar. Myndigheitene regulerer sektoren ved å setja klare og føreseielege rammer, og dei kommersielle selskapa utviklar verksemda og tek investeringsavgjerder.

Norsk olje og gass vil også vera ein del av scenarioet når EU skal nå dei ambisiøse klimamåla sine. Verdas energisystem er dominerte av fossile energikjelder. Samtidig bevegar verda seg no i ei retning der fornybar energi vil spela ei mykje viktigare og større rolle. Energisystemet globalt er stort, og denne omstillinga vil ta tid. Verda vil ha eit stort behov for også olje og gass i lang tid framover. Å erstatta kol i verda med gass er eit raskt utsleppsreduserande tiltak. For å dekkja dette behovet treng ein store nye investeringar i ny produksjonskapasitet kvart år. Rein produsert olje og gass frå norsk sokkel kan bidra til å dekkja den samla etterspurnaden i verda. I dette ligg det også spanande moglegheiter til å satsa aktivt på framtidas teknologi og løysingar, slik vi gjer i Noreg, som f.eks. satsinga på CCS, karbonfangst og -lagring, og blått hydrogen.

Terje Halleland (FrP) []: Barentshavet er det området på norsk sokkel som har størst muligheter framover, og da spesielt innenfor olje- og gassvirksomhet. Samtidig har krigen i Ukraina vist viktigheten og betydningen av en norsk energipolitikk for Europa, både selvfølgelig når det gjelder energisituasjonen som Europa står oppe i, og ikke minst for at også Europa skal klare å kutte utslippene sine.

Det er ikke så lenge siden Baltic Pipe ble tatt i bruk. Dette er en gassrørledning som kan realisere kutt av klimagassutslipp i Polen med over 70 millioner tonn, noe som tilsvarer omtrent halvannen gang de totale utslippene til Norge.

Regjeringen har derimot dessverre ført en politikk som har gjort det mindre attraktivt med aktivitet i Barentshavet, og vi ser nå at det er mindre interesse enn det har vært tidligere. Gassco leverte nylig en rapport som viser at det er mulig å etablere en lønnsom rørledning til Barentshavet, noe som vil kunne øke attraktiviteten for leting betraktelig. Manglende 26. konsesjonsrunde rammet spesielt Barentshavet, noe som også vil bety at om regjeringen igjen hadde begynt med nummererte runder, ville Barentshavet vært det området som hadde tjent mest på det.

Derfor håpet jeg at regjeringen kunne støttet – eller i det minste uttalt seg positivt om – de framlagte forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre om å avklare en eksportløsning for gass fra Barentshavet, og hva de selv sier om å gjenoppta jevnlige nummererte konsesjonsrunder. Dette er selvfølgelig for å være krystallklare på at petroleumsaktiviteten i Barentshavet skal opp, og at det ikke finnes et eneste godt argument for at vi skal slutte med denne aktiviteten i Barentshavet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tror jeg skal be kamerat Halleland om å spisse ørene litt ekstra nå, for nå skal han få det han påsto ikke fantes, nemlig gode argumenter mot fortsatt olje- og gassvirksomhet i Barentshavet.

For kort tid siden la FNs klimapanel fram det de kalte den siste advarsel til verden før vi overstiger 1,5-gradersmålet. For kort tid siden sa FNs generalsekretær at denne verdenen er på vei mot et brennende helvete. Det er kode rød for kloden. FNs generalsekretær sa at tiden for ny olje- og gassvirksomhet er forbi om vi skal klare å begrense temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grad. Det er ikke bare FNs generalsekretær som sier dette. Ledende klimaforskere har sagt det i mange år. Til og med det som har vært ansett som oljeselskapenes fremste lobbyorgan, Det internasjonale energibyrået, sier at skal vi klare å begrense temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grad, kan vi ikke sette i gang ny olje- og gassvirksomhet.

Det er på tide at de partiene som i ord sier at de tar klimakrisen på alvor, faktisk gjør det også i handling. Det er et gammelt slagord som sier «action speaks louder than words». Ord alene redder ikke jorden fra klimakrise. Det er det kun handling, gjennom bl.a. stemmegivning i Stortinget, som gjør.

Det er heldigvis grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor stor interessen fra oljeselskapene egentlig er når det gjelder ny olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. I den såkalte TFO-runden, tildeling i forhåndsdefinerte områder i fjor, ble det delt ut kun to lisenser fra regjeringen. Det tror ikke vi er fordi det var søknader som ble avslått av regjeringen. Vi tror regjeringen ga ut tillatelser til dem som søkte. Det var nok fordi det ikke var kommet inn flere søknader.

Jeg tror nok at interessen for oljeboring i disse områdene er større både hos regjeringspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet enn hos oljeselskapene. Det ser vi også gjennom at Equinor har skrinlagt Wisting-feltet langt nord. Men det ville være for galt om vi skulle basere vår framtid på å lite på oljeselskapene.

Jeg tar med dette opp de forslagene SV har sammen med andre partier.

Presidenten []: Då har representanten Lars Haltbrekken teke opp dei forslaga han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Takk til representantene Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, som fremmer dette representantforslaget, og kanskje en særlig takk til Birgit Oline Kjerstad, som nå går ut av komiteen, men som har vært med på å behandle dette forslaget.

Det er nettopp de lange linjers politikk som er poenget med det forslaget som SV har fremmet, og som Rødt stiller seg bak. Det handler om å veie de ulike hensynene produksjon, klima og natur opp mot hverandre. Det er ingen som sier eller tar til orde for å slutte med all oljeutvinning, olje- og gassproduksjon, men at man setter en fornuftig grense. Det er ofte snakk om modne områder versus sårbare og særlig verdifulle områder, og dette er nettopp et forsøk på å foreslå noe som trekker opp en slik grense. Det handler om klima, men det handler også om miljø – det handler om natur. Vi vet at disse områdene er særlig sårbare, bl.a. hvis vi får oljeutslipp så langt nord.

Man kan godt kritisere at dette kommer i et Dokument 8-forslag – et representantforslag. Det er regjeringen som egentlig burde trukket opp den linjen og satt en grense for å utvinne olje og gass i så sårbare og verdifulle områder så langt nord. Vi har forpliktet oss til viktige klimamål, men også ganske viktige naturmål, der vi bl.a. skal verne 30 pst. av havområdene våre. Samtidig skal vi ikke sette en grense for norsk olje- og gassutvinning i Barentshavet. Det synes jeg er veldig underlig.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg si at på grunn av det russiske angrepet på Ukraina er vi alle enige om at Norge må øke gasseksporten nå. Vi må støtte opp om det Europa må gjennom for å slutte å kjøpe russisk gass, og også støtte opp om det grønne skiftet som Europa skal gjennom for å redusere sine klimagassutslipp og sin avhengighet av russisk gass.

Men det er ikke det dette forslaget handler om. Det første er det vi må gjøre nå. Dette handler om at vi skal stoppe med å tildele nye letelisenser og utvide aktiviteten med olje og gass i Barentshavet. Det er et mye mer langsiktig perspektiv, og dette er helt nødvendig, som representanten Haltbrekken sa, for å følge opp FNs klimapanel og for å holde verdens oppvarming under én og en halv grad. Da må vi, som andre land, slutte med hele tiden å utvide de letearealene vi har – det er jo det meldingen er. Vi må slutte med å åpne nye felt, for vi kan ikke hente det opp, vi kan ikke bruke det hvis vi skal klare å holde den globale oppvarmingen under én og en halv grad.

Vi skal ta med oss at det skjer store endringer som også vi må forholde oss til. Den ene er i EU, som er i ferd med å beslutte at de ikke skal bruke LNG etter 2049. Husk på at når den beslutningen er tatt, vil diskusjonen bare handle om hvorvidt det skal flyttes nærmere til i dag. Se også at etter Parisavtalen, i 2025, skal alle land komme tilbake og se på om de kan forsterke sine egne utslippsreduksjoner. Hvis vi nå ser på analysene fra FNs klimapanel og ser på analyser DNV og andre har gjort, henger vi etter på reduksjoner. Vi trenger også å forsterke målene for 2050. Etter DNVs analyse mener man at Europa og USA må bli klimanøytrale i 2040, Kina i 2050, India i 2060. Når jeg sier det, må vi forvente at det her kommer vedtak som strammer inn i land etter land. I USA er man i ferd med å lage et regelverk for at to tredjedeler av nye biler må være utslippsfrie innen 2032. I Europa skal de bli utslippsfrie i 2035.

Dette er et vedtak som går i retning av å følge opp dette også i Norge. Det er selvfølgelig også unike områder for fiskeri og sjøfugler. Vi trenger å stenge Barentshavet, som vi tidligere har gjort for Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen. Vi har også flyttet grensen for iskanten lenger sør.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Une Bastholm (MDG) []: Takk til SV for et helt sentralt forslag. Selv om 26. konsesjonsrunde ble stanset, fortsetter altså 95 pst. av oljeletingen på norsk sokkel som før gjennom TFO-ordningen. Det er absurd. Det er absurd at vi i det hele tatt må foreslå å ikke lete etter mer olje og gass når det er sju år til vi skal ha mer enn halvert utslippene våre, og 27 år til verden skal være karbonnøytral. Oljeletingen er i tillegg tungt subsidiert, sånn at staten tar nær sagt all risiko. Det er en særordning som trekker investeringer, folk og innovasjon til den fossile sektoren i stedet for til havvind og annen grønn industri. I Norges nasjonale oljepolitikk i dag skilles det ikke mellom prosjekter eller felt som gir kortsiktig utvinning av gass innenfor dagens marked, og det som vil gi utvinning av olje eller gass i flere tiår framover, i et helt annet marked.

Regjeringens oljepolitikk får meg til å tenke på Alf Prøysens I bakvendtland, for i den virkelige verden har Norge forpliktet seg til Parisavtalen og den nye naturavtalen. I den virkelige verden lytter Norge til vitenskapen, som i dette tilfellet forteller oss at verden allerede har funnet mer olje og gass enn det som er mulig å produsere innenfor karbonbudsjettet på 1,5 graders oppvarming. Men i regjeringens bakvendtland foreslår de å utvide TFO-området med 92 nye blokker i nord, hvorav flest ligger i det sårbare og artsrike Barentshavet og langt unna eksisterende infrastruktur.

I den virkelige verden er Norge en rettsstat med grunnlov. Den sier at alle har rett på et levelig miljø, og at barn både har rett til å bli hørt og til at deres beste skal vektlegges. Høyesterett har konkludert med at forbrenningsutslipp må konsekvensutredes på PUD-stadiet, og at staten har rett og plikt til å la være å godkjenne søknader i nye olje- og gassfelt som er i strid med Grunnloven § 112, om miljø. Vi har også Norges egen institusjon for menneskerettigheter, som har uttalt at sånne vurderinger bør gjøres feltspesifikt og opp mot Norges juridiske ansvar for 1,5-gradersmålet, og at plikten til å avvise nye PUD-er sannsynligvis allerede er inntruffet. I den virkelige verden pålegger barnekonvensjonen staten å oppfylle barns rettigheter, og både Norges institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og Barneombudet har etterspurt vurderinger av påvirkning på barns rettigheter når ny oljeutvinning godkjennes, nettopp fordi klimaet er den største trusselen mot trygghet, frihet og rettigheter til dem som er barn i dag. Men i bakvendtlandet til regjeringen gjøres det ingen barnerettighetsvurderinger i oljepolitikken i dag.

Jeg elsker Alf Prøysens I bakvendtland, men jeg vil helst ha den låten som bakgrunnsmusikk i kveldsstundene med ungene og ikke få assosiasjoner til den i regjeringens politikk.

Statsråd Terje Aasland []: I den virkelige verden besøkte jeg Hammerfest på onsdag, og i akkurat den samme virkelige verden snakket jeg med en rekke ungdommer som gikk på videregående skole i Hammerfest. Og i den virkelige verden så de framtidsmulighetene i Finnmark og Hammerfest kun med ett utgangspunkt, og det var trygghet for arbeid, og at en kunne utvikle de fantastiske mulighetene som også er i nord, og som en har dratt god nytte av i resten av den virkelige verden.

Det er også sånn at i den virkelige verden må vi kutte klimagassutslipp. Om det gjøres gjennom å stenge ned viktige framtidige ressursområder, eller om en gjør det gjennom dekarboniserte løsninger, avkarbonisering av olje og gass, gjennom hydrogen, ved å ta vare på at vi kan kutte utslipp i de vanskelige sektorene, sørge for at vi har på plass karbonfangst og -lagring – ja, så er det viktige virkemidler i den virkelige verden. Og i den virkelige verden trenger Europa i lang tid framover mer energi. Vi trenger trygghet for energi. Og i den virkelige verden tror jeg på en måte det vil være galt å si at en stenger ned videre aktivitet i Barentshavet. Jeg tror det i den virkelige verden ville blitt oppfattet som at en slo av lyset for veldig mange og positive tanker i tiden framover.

Men vi skal selvfølgelig ta klimautfordringene på alvor. Vi skal selvfølgelig sørge for at vi legger press på olje- og gassindustrien for å kutte klimagassutslipp. At olje- og gassindustrien som opererer på norsk sokkel, er med på å utvikle lavkarbonløsninger, f.eks. gjennom blått hydrogen, tror jeg er en stor styrke for energisikkerheten og vår mulighet for å eksportere i tiden framover. Og mange av de ressursene som er i Barentshavet, kan gi fantastiske muligheter.

Så er det en annen kvalitet som jeg mener ligger i det norske forvaltningssystemet, og det er at vi egentlig har en veldig god forvaltning av havområdene våre. Vi har forvaltningsplaner som legges fram for Stortinget, det er faglige vurderinger som ligger i bunn, og en gjør avveininger rundt dem. I tillegg har vi hele tiden også utviklet rammeverket for tildelinger og aktivitet knyttet til olje- og gassektoren. Så jeg mener det er et mål – og et viktig mål – at vi skal videreutvikle olje- og gassnæringen, ikke avvikle den, men samtidig stille veldig tydelige og strenge krav til framtiden i den.

Når det gjelder forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om infrastruktur, ble jeg forundret over det forslaget. De kan jo ikke ha lest den siste Gassco-rapporten og heller ikke hørt hva jeg har sagt. Jeg mener veldig tydelig at oljeselskapene nå må være med og finne en god løsning for evakuering av gass som eventuelt blir funnet i Barentshavet, og at det også kan øke attraktiviteten i tiden framover. Jeg tror det er klokt at det arbeidet foregår i det sporet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden brukte mye av innlegget sitt på å snakke om den virkelige verden. Det han glemte å si noe om, er tørken som herjer på Afrikas Horn, og som ifølge klimaforskerne ville ha vært umulig uten de menneskeskapte CO2-utslippene, som vi har hatt altfor mye av gjennom mange år. Han glemte også å si noe om den virkelige verden man opplever i Spania, hvor det er satt nye temperaturrekorder tidlig på året, og hvor kornavlingene allerede nå ser ut til å slå feil på grunn av klimaendringer. Han glemte også å si noe om forskernes spådommer om at vi står foran en ny tørr og varm sommer.

Det han derimot har slått klart fast, er at denne regjeringen ikke akter å følge rådene fra klimaforskere, FNs generalsekretær og Det internasjonale energibyrået. Så mitt spørsmål er: Hvis ikke Norge skal følge de rådene, hvilke andre land mener han bør la olje og gass bli liggende?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først synes jeg det var et veldig godt oppspill fra representanten Bastholm, som snakket om den virkelige verden. Det synes jeg var bra, og jeg synes det er bra at representanten nå også følger det opp, for i den virkelige verden ville jo ikke SVs forslag betydd noen forskjell på de problemstillingene som han tar opp – verken tørken, varmen i Spania eller noe annet. Men det er klart at i den virkelige verden må vi forholde oss til klimautfordringene og følge opp de forpliktelsene vi har påtatt oss om å kutte klimagassutslipp. Det betyr også at vi må ta på oss et ansvar for å videreutvikle nye muligheter basert på både kompetansen, erfaringene og, ikke minst, styrken som ligger i olje- og gassindustrien, til å utvikle nye løsninger for framtiden – det være seg, som jeg sa, blått hydrogen, karbonfangst og -lagring, havvind osv., som gir enorme muligheter for Norge basert på de ressursene som vi har. Jeg tror ikke løsningen er å stenge Barentshavet. Jeg er egentlig veldig imot det. Jeg mener at vi bør utvikle de mulighetene som er der, og sørge for at også den nordlige landsdelen får ta del i den aktiviteten og den positiviteten som følger av utviklingen.

Lars Haltbrekken (SV) []: De forslagene vi fremmer i dag, svarer på de virkelige utfordringene som verden står foran akkurat nå. De tar på alvor de klare beskjedene vi får fra klimaforskere, FNs generalsekretær og Det internasjonale energibyrået.

Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt, så jeg skal gi ham en sjanse til til å svare på spørsmålet: Hvis Norge ikke skal følge de klare anbefalingene fra bl.a. FNs generalsekretær, hvilke andre land mener statsråden skal følge anbefalingene om å la olje og gass ligge? Eller mener statsråden at andre land skal gjøre akkurat det samme som Norge, og totalt se bort ifra de klare anbefalingene som svar på de virkelige utfordringene vi står foran?

Statsråd Terje Aasland []: Norge skal følge opp og følger opp de forpliktelsene vi har påtatt oss om å kutte klimagassutslipp fram til 2030 og fram til 2050. Vi har sågar forsterket det og har et veldig tydelig mål om å kutte klimagassutslippene i tråd med det som er våre internasjonale forpliktelser, og det er det vi forholder oss til.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg skal ikke gå videre på diskusjonen om å definere den virkelige verden, men bare konstatere at det er et svært positivt signal statsråden gir om gassrørledningsløsning for Barentshavet. Da er spørsmålet hvorfor man ikke bare stemmer for Høyre og Fremskrittspartiets forslag, som går i den retning. Jeg vil utfordre statsråden: Vil han nå bekrefte at vi har gått bort fra at petroleumspolitikken blir definert i sene nattetimer i budsjettforhandlinger med SV, og at vi heller kan ta det til denne salen og stemme det ned, sånn som vi gjør i dag?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder infrastrukturen som eventuelt skal knyttes til Barentshavet og hvilke framtidige løsninger som ligger der, tror jeg det beste er å videreføre det arbeidet som Gassco har gjort, sammen med selskapene, og se på mulighetene for å investere i infrastruktur, enten det er et rør eller andre evakueringsløsninger, f.eks. gjennom hydrogenproduksjon, som er løsningen for Barentshavet. Jeg tror innspillet om rør er viktig å gå en ordentlig runde med selskapene på. Jeg tror det er mye bedre at det foregår mellom Gassco og selskapene enn ved at det mellom Høyre og Fremskrittspartiet skrives forslag i Stortinget. Jeg tror det er en god oppfølging av rammene for hvordan en skal avklare framtidige løsninger for dette.

Ellers har jeg lyst til å si at når det gjelder dynamikken for å få flertall i Stortinget, har vi et veldig godt samarbeid med SV rundt budsjettene våre. SV har fått gjennomslag for noe av olje- og gasspolitikken, og det lever jeg godt med. Forutsetningene og framtiden defineres gjennom TFO-rundene.

Ola Elvestuen (V) []: Dette representantforslaget handler om å legge begrensninger på norsk olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Norge har nettopp inngått en ny grønn allianse om klima, energi og industrisamarbeid med EU. I denne debatten trekkes veldig gjerne EUs framtidige energibehov fram som en begrunnelse for å fortsette som før i Barentshavet, og for å fortsette med tildelingen av olje- og gassledninger. Ettersom jeg har forstått, er man også i EU mer innstilt på at vi nettopp bør ha begrensninger inn mot Arktis.

Da blir mitt spørsmål: Dersom Stortinget nå hadde vedtatt dette forslaget fra SV, tror statsråden at EU ville ansett det som noe negativt og et brudd på den grønne alliansen?

Statsråd Terje Aasland []: Hvordan EU ville vurdere det, har jeg ikke behov for å kommentere. Vi er opptatt av å kunne videreutvikle olje- og gassnæringen i Norge. Vi mener at det i Barentshavet ligger mange spennende framtidsmuligheter som vi absolutt bør utforske. Vi skal gjøre det innenfor rammene og forpliktelsene vi har til reduksjoner i klimagassutslippene, og det tror jeg er et veldig godt utgangspunkt. Jeg er veldig glad for at vi, i en situasjon hvor Europa virkelig har trengt mer energi, kunne levere økt eksportkapasitet gjennom 2022 og kanskje de neste fire–fem årene også. Forutsetningen for å opprettholde en stabil eksportleveranse til Europa avhenger imidlertid også av at vi leter etter, finner og utvikler nye områder.

Ola Elvestuen (V) []: Men akkurat det statsråden sier, bryter jo med det FNs generalsekretær sier: at vi har funnet altfor mye, og mer enn det vi kan hente opp. Når regjeringen sier at petroleumssektoren skal utvikles, ikke avvikles, blir jo det å fortsette som før, samtidig som vi vet at vi må kutte forbruket dramatisk. EU sier at de skal slutte med LNG, med naturgass, innen 2049. USA er i ferd med å sette et mål om at innen 2032 skal to tredjedeler av alle nye biler som selges, være nullutslippsbiler. Nå forsterkes innsatsen i land etter land for å nå 1,5-gradersmålet. Mitt spørsmål blir da: Tror statsråden at verden vil nå 1,5-gradersmålet, og følger norsk petroleumspolitikk og forvaltning nå opp en målsetting om at vi skal nå 1,5-gradersmålet?

Statsråd Terje Aasland []: For å klargjøre når det gjelder olje og gass og petroleumsvirksomheten i Norge, burde kanskje den forrige regjeringen ha gjort enda mer for å kutte utslippene fra olje- og gassektoren enda raskere enn det den gjorde. Vi har et veldig klart mål, et veldig tydelig mål, om at vi skal kutte utslippene i tråd med våre forpliktelser. Det er min klare beskjed også at vi skal lykkes med det. For å lykkes med det er det å veksle ut fossil energibruk med fornybar energibruk på sokkelen ganske vesentlig. Det inkluderer for øvrig også Melkøya som et viktig klimatiltak. Så gjelder det å utvikle olje- og gassnæringens framtidsmuligheter med lavkarbon eller dekarboniserte løsninger, slik at gassen f.eks. produsert på norsk sokkel er relevant i form av blått hydrogen i et framtidig europeisk energisystem.

Une Bastholm (MDG) []: Den virkelige verden endrer seg utrolig raskt nå, og det gjør den aller mest på grunn av klimaendringene, som nå viser seg hyppigere og hyppigere og tydeligere og tydeligere for folk. Dagens voksne politikere i alle land i verden er nødt til å være de politikerne som faser ut all bruk av fossil energi og erstatter den med fornybar, grønn energi. Med økende klimaendringer øker også søksmålene mot stater i verden på bakgrunn av de klimaendringene som regjeringens politikk fører, og vår egen Høyesterett har uttalt at regjeringen har en rett og en plikt til å avvise planer om utvinning og drift fra oljeselskaper dersom det ikke er i tråd med Grunnlovens miljøparagraf. For å kunne gjøre en slik vurdering og avvise det må man også ha gjort vurderinger i spesifikke prosjekter av klimaeffekten. Vil statsråden begynne å gjøre slike konkrete vurderinger feltspesifikt ved godkjenning av PUD-er?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder olje- og gassindustrien vår og tildelinger og oppfølging der, følger vi opp det som vi har sagt i Stortinget, og det som Stortinget har vært med på at vi skal legge som rammer for denne videreutviklingen. Det er kjempeviktig. Vi har et veldig klart mål: Utslippene skal ned. Vi skal også bidra til en omstilling som går mot produksjon og tilrettelegging for lavkarbon eller dekarboniserte løsninger i olje- og gassindustrien vår.

Jeg er enig i at alle land må ta sitt ansvar og sørge for at klimagassutslippene faktisk går ned. Jeg er helt enig i at vi må veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Norge ligger langt framme på f.eks. transportsektoren. Vi skulle ligget enda lenger framme i industrien. Vi ser at industrien ønsker å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Dessverre har vi et stort etterslep på f.eks. nettilgangen for å legge til rette for at industrien kan gjennomføre den type investeringer. Men denne regjeringen har virkelig giret opp aktiviteten og hurtigheten i dette, sånn at vi også kan komme i mål på industriens og samfunnets vegne når det gjelder klimagassutslipp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme. Før vi går videre på den ordinære talerlisten, vil det bli ringt til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Stortinget går da tilbake til behandlingen av sak nr. 11. Neste taler er Birgit Oline Kjerstad fra SV.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Oljeutvinning i Barentshavet er omstridd, og i den verkelege verda lever millionar av menneske av fisken frå dette havet – og frå landbruket, som ikkje toler klimaendringane som vi er midt inni. Klimaavtalen og naturavtalen forpliktar Noreg til både å kutte utslepp og verne viktig representativ natur. Noko av den mest unike naturen vi har, er i nordområda. I iskantsonene, områda der isen møter havet og smeltar, er det ein enorm særmerkt biologisk produksjon som er svært viktig for mange artar som lever i og av havet. Våre viktigaste fiskeriressursar oppstår på grunn av planktonoppblomstringa i dette havområdet, ei oppblomstring som er avhengig av isen – elting av vatn som skjer når kaldt vatn søkk ned på botnen og pressar næringsrikt vatn opp til overflata. Både klimaendringar og oljeaktivitet i desse områda er ein trussel.

Desse sårbare områda er også svært viktige for at sjøfugl skal kunne overleve, for fleire sjøfuglartar vandrar som sjølvstendige individ over enorme avstandar og finn maten sin i verdshava. Dei følgjer passatvindane, vindbelta og årstidene mellom kontinenta, og mange vandrar over enorme avstandar og held seg på og nær land berre i ein kort hekkesesong. Sjølv i hekkesesongen kan matsøket gå i avstandar på fleire hundre kilometer. Nedgangen i sjøfuglbestanden i verda er ei av dei mest underkommuniserte miljøkrisene vi har, og er ein viktig indikator på tilstanden i havet, som m.a. er sterkt trua av klimaendringane.

Det som i tillegg er spesielt med mange at dei utryddingstrua sjøfuglane, er at dei i periodar av året held seg i store flokkar i konsentrerte område. Dei følgjer planktonoppblomstringa og maten som finst der planktonoppblomstringa skjer. Forskarar har funne ut at sjøfuglar luktar seg fram til maten på grunn av gassar som blir frigjorde når små krepsdyr som raudåte og krill opptrer i store tal og et planteplankton.

Dette økosystemet er sårbart. Iskantsonene i Barentshavet og Arktis har tøffe vêrforhold og er nesten folketomme område, der det vil vere svært vanskeleg å ha god oljevernberdskap. Så viktige som desse arktiske områda er for biologisk mangfald og produksjon i havet, burde områda få vere i fred.

Regjeringa har enno ikkje levert ein varsla handlingsplan for sjøfugl, og havmiljølova er ikkje ferdig slik at vi kan vurdere kva område som skal vernast sterkare enn i dag. Eg meiner at å gå laus med olje- og gassutvikling i sårbare Barentshavet vil vere uansvarleg.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Hva skjer hvis vi stenger Barentshavet for ytterligere olje- og gassvirksomhet uten at alternativene er plass – noe som i realiteten er det SV med støtte fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne tar til orde for i dette forslaget? Jo, det skal jeg si: Vi kommer i en situasjon med energimangel. Konsekvensen av det har vi på mange måter fått demonstrert det siste året med energikrisen i Europa. Har vi energimangel, har det stor negativ påvirkning på folks liv – for næringslivet, for arbeidsplasser og for velferden vår. Det setter også den geopolitiske stabiliteten i fare.

Mangel på energi truer vår sikkerhet. Norge dekker i dag om lag en fjerdedel av EU og Storbritannias årlige gassbehov. Energikrisen som følge av Ukraina-krigen har for alvor vist betydningen av energileveranser fra Norge til EU. I fjor økte vi leveransene med gass med 8–10 pst. Halvparten av denne økningen kommer fra Snøhvit og Barentshavet, noe som både er forstått og anerkjent av EU. Skal vi bidra til å sikre stabil tilgang til energi for Europa også framover, må det naturlige fallet i produksjon bremses, ettersom feltene på norsk sokkel tømmes for ressurser.

Vi må evne å ha flere tanker i hodet på samme tid. Ja, vi skal bygge ut framtidens energikilder, men vi trenger fossil energi i mange år framover. Det siste årets energikrise er dessuten også skadelig for oppslutningen om klimatiltak. Derfor er Arbeiderpartiet tydelig på at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringens forslag om å utvide med hele 92 blokker i nord – 78 av disse i Barentshavet – for tildeling i forhåndsdefinerte områder for 2023 illustrerer dette. Dette gjør vi fordi olje og gass vil utgjøre en viktig del av energimiksen i tiår framover, og fordi Barentshavet ifølge Oljedirektoratets analyser holder halvparten av de uoppdagede gjenværende ressursene på norsk sokkel.

Norsk sokkel er blant petroleumsprovinsene med lavest utslipp i verden. Bransjen har også satt seg ambisiøse klimamål med å kutte 50 pst. i klimagassutslippene innen 2030. Vi vet at lave utslipp kommer til å bli et enda sterkere konkurransefortrinn i framtiden.

Jeg er betrygget av at det er et bredt flertall i Stortinget som anerkjenner at energi spiller en grunnleggende rolle i å møte samfunnets primære behov og sikre internasjonal stabilitet og velstand. Her spiller Barentshavet en viktig rolle. Å erstatte fossil energi med fornybar energi må skje på en trygg og rettferdig måte som ivaretar folk, næringsliv, arbeidsplasser og velferden vår.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil gjerne henlede oppmerksomheten i salen til den sak at denne debatten viser at jo lenger til venstre man er, jo mindre villig er man til å ta de grepene som skal til for å utkonkurrere olje og gass, og jo mer ønsker man å styre det politisk.

Vi har en lang tradisjon for at det er selskapene selv som gjør analysen av om de får solgt gassen sin til europeiske markeder eller ikke. Selv om vi har delvis statseide selskaper, gjør de de vurderingene ut fra kommersielle prinsipper.

Vår jobb er å legge til rette for at den alternative energien, den fornybare energien, rustes så kraftig opp at det ikke er behov for mer olje og gass. Her er det en stor forskjell på høyre- og venstresiden. Jo lenger til venstre man går, jo mer ser man at man er uenig. Til venstre for oss har vi Arbeiderpartiet, som mener at de skal bestemme, og at vi ikke skal utløse flere nummererte runder, altså lete i nye områder i Barentshavet. Det må jo være opp til selskapene hvor stor interessen er. Vi kan gjette hvor stor interessen er, men det vil man se hvis man har nummererte runder. Og hvis man går lenger til venstre, er det det at man skal stenge videre olje- og gassvirksomhet.

Det er interessant å se at partiene langt til venstre, SV og Rødt, samtidig er minst villige til å ta de store grepene for å få flere vindmøller både til havs og til lands, som gir mer fornybar kraft som kan utkonkurrere olje og gass i Norge og også i resten av Europa. De er minst villige til å gå inn på gruvevirksomhet i Norge, som er et mineralrikt land, slik at vi kan få de mineralene vi trenger til å bygge all denne fornybare kraften. Alt dette er vi nødt til å gjøre for å utkonkurrere olje og gass. Vi kan ikke bare si stopp til olje og gass, og så ikke ha noe alternativ. Det er fullstendig uansvarlig politikk – det henger ikke sammen.

Det viser en stor forskjell i både energipolitikken og klima- og miljøpolitikken, hvor forskjellen etter mitt syn rett og slett er realismen i det man gjør – at det henger sammen.

Lars Haltbrekken (SV) []: «Uansvarlig politikk», sier representanten Thorheim. Jeg vet ikke hva som er mest uansvarlig. Er det å bli kvitt hovedårsaken til den globale oppvarmingen og den alvorlige klimakrisen vi står foran, eller er det å holde stø kurs mot en varmere verden, som både Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå gjør?

Representanten Thorheim sier også at vi må gjøre fornybar energi mer lønnsomt for å utkonkurrere olje og gass. Vel, noe av hovedproblemet er at Høyre, sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, i juni 2020 gjorde det superlønnsomt å investere i fossil energi gjennom oljeskattepakken som ble gitt til oljeselskapene. Oljeselskapene er fortsatt de eneste i norsk næringsliv som har koronastøtte etter at pandemien er over. Disse partiene har sørget for at penger, kompetanse og arbeidskraft brukes på fortsatt leting og utvikling av fossil energi, altså det motsatte av hva representanten Thorheim her står og sier. De har gjort det superlønnsomt, og dette fortrenger de alternativene som representanten Sivertsen Næss etterlyser.

Vi så i fjor sommer at verftene langs kysten måtte gå doble skift og utsette ferien for å kunne levere til oljeselskapene. Vi kunne i stedet ha brukt kapital, arbeidskraft og kompetanse til å utvikle havvind, som det er relativt stor enighet om at vi skal gjøre, men for enkelte partier er det viktigere å gjøre det fortsatt superlønnsomt med fossil energi.

Jeg har tidligere i dag sitert FNs generalsekretær. Han var i dag i Europa og hadde et klart budskap til verden: Det må gjøres kvantesprang i klimakampen. Det kvantespranget blir dessverre ikke tatt i denne sal i dag, på grunn av partier som fortsatt ønsker en storstilt satsing på det som er hovedårsaken til den krisen vi står foran.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil først takke både statsråden og flere andre representanter som tok videre min hyllest til Alf Prøysen og bakvendtland.

Min grunn til å tegne meg igjen var egentlig flere innlegg som kom etter replikkvekslingen med statsråden, kanskje først og fremst representanten Thorheim som hadde noen åpne refleksjonene rundt hvordan oljedebatten er i Stortinget. Han utelater helt Miljøpartiet de Grønne som er plassert verken på venstresiden eller i hans analyse. Jeg vil bare si: Her er jeg, og jeg har noen svar til representanten Thorheim.

Noe av grunnen til at det ikke lenger går an å stole på at selskapene selv gjør den risikovurderingen, er to ting. Det ene er at den risikovurderingen selskapene gjør, kun er finansiell. Den går ikke på klima, altså risikoen utslipp fra oljefelt i Norge utgjør for det globale klimaet. De vurderingene gjøres ikke i dag. Det Høyesterett har sagt, er at den kunnskapen er man nødt til å ha, bl.a. fordi staten har en plikt og en rett til å nekte godkjenning av PUD-er, altså plan for utvinning og drift, når man kommer til det stadiet hvor man konkret skal godkjenne et konkret prosjekt for utvinning.

Det andre, som også representanten Thorheim tok opp, er havvind. Hva med havvind? Hva med denne andre energien? Miljøpartiet De Grønne var virkelig det første partiet som tok stort til orde for havvind, før det ble populært å mene det. Vi ble også latterliggjort for det. Nå er det blitt veldig vanlig å ha høye ambisjoner for havvind. Man har kommet langt i å legge til rette for det og for å kunne få konsesjoner for havvind på norsk sokkel. Men problemet er fortsatt at veldig mye av den innovasjonen, den kapitalen, de folkene man ønsker inn i havvindsatsingen i Norge, nå går til oljeaktivitet fordi det er der det er lukrativt. Det er en tungt subsidiert næring i dag ved at vi subsidierer leting og investering så tungt som vi gjør. Det gjør også at selskapenes egen risikovurdering selvfølgelig ser litt annerledes ut. Når selskapene skal vurdere finansiell risiko, gjør de det på vegne av selskapets finansielle balanser, bærekraft og sunnhet, ikke fellesskapets.

Dette er noe av grunnen til at jeg har valgt å gå inn i dette nå, for ofte snakker vi forbi hverandre i disse oljedebattene. Noen av partiene er veldig opptatt av klimahensynet, det biologiske mangfoldet, i Barentshavet f.eks. Så er det en rekke partier som argumenterer for gass på kort sikt, for verdiskaping og arbeidsplasser. Jeg tror det er behov framover for at vi begynner å prøve å lytte til hverandres argumenter og å prøve å høre litt på hva det er man sier. For min del, hvis noe av det som er sagt fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, skal ha troverdighet, må man gå inn og forklare når vi skal sette grensen for det biologiske mangfoldet, f.eks. (Presidenten klubber.) Hva er det vi velger å ikke gjøre for å ta vare på naturen?

Presidenten []: Taletiden er ikke veiledende.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å starte med at det selvfølgelig er regjeringens klare mål og ambisjon at vi skal bygge ut mye mer fornybar energi for å understøtte innveksling av fossil energibruk med fornybar energibruk. Slik reduserer vi de nasjonale utslippene samtidig som vi klarer å legge til rette for nye industrielle muligheter – om det er batteriproduksjon, hydrogenproduksjon eller annen næringsvirksomhet som vi trenger i tiden framover. Det er veldig delt oppslutning i Stortinget om dette. Det er ikke én, klar linje på at vi faktisk trenger å bygge ut de energikildene som er tilgjengelig, på en mest mulig skånsom måte. Det er en utfordring som jeg håper Stortinget i løpet av noe tid kan være noe tydeligere på, sammen med regjeringen. Der er i hvert fall regjeringen særdeles tydelig.

Representanten Haltbrekken var innom at vi ennå holder på med oljeskattepakken. Den er jo avsluttet. De prosjektene som er levert inn, dvs. de nye prosjektene, nye leteområder, ny aktivitet, som dette forslaget handler om, vil ikke være en del av den ekstraordinære skattepakken.

Jeg kan nevne et lite eksempel. Selskapene tjener nok bra, det er derfor de investerer, men staten tjener også bra. Hvis Melkøya og Snøhvit Future realiseres slik prosjekteierne har søkt om, antas de gjenværende verdier å være på 200 mrd. kr. Av disse 200 mrd. kr er 60 mrd. kr Petoros og går direkte inn i Statens pensjonsfond utland. I tillegg vil selskapene betale 110 mrd. kr i skatt hvis de får ut den forventede ressursen, så for fellesskapet er det ganske store verdier som en kan bruke til gode formål og til å videreutvikle nye grønne løsninger i fortsettelsen.

Helt til slutt har jeg en oppfordring til Høyre og Fremskrittspartiet. Vi er godt i gang med å vurdere denne infrastrukturen fra Barentshavet. Jeg synes i utgangspunktet det er litt uklokt å fremme et forslag på et område som en er veldig godt i gang med, og som er ganske vesentlig for om og hvordan en skal utvikle Barentshavet. En bør tenke gjennom om det ikke kunne vært et oversendelsesforslag, eller et forslag en egentlig anså var godt ivaretatt gjennom det arbeidet regjeringen allerede gjør.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg følte behovet for å korrigere statsråden, om det er mulig, som sier at oljeskattepakken er avsluttet. Det er den jo ikke. Alle de sakene om utbygginger som vi har fått til Stortinget nå i vårsesjonen, kommer til å bli behandlet inn under oljeskattepakken. Også de søknadene som ble levert til regjeringen fra oljeselskapene, og som ikke kommer til Stortinget før nyttår, blir behandlet etter oljeskattepakken. Oljeskattepakken, slik den er nå, varer fram til 31. desember. Alle saker som er vedtatt før det, og som det samtidig er søkt om før nyttår i 2022, blir behandlet etter den. Hvis statsråden og resten av regjeringen nå ønsker å avslutte oljeskattepakken tidligere, er SV mer enn gjerne med på det.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er fullstendig klar over hvordan oljeskattepakken virker, og hvilke prosjekter som ligger i den og kan komme inn under den ordningen. Ingen av de forslagene som er fremmet i dette Dokument 8-forslaget, vil omhandle oljeskattepakken fordi det refereres til framtidig aktivitet i Barentshavet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 9. mai