Presidenten
[16:11:07 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:11:39 ] (ordfører for saken):
Norges fiskeriavtaler for 2023 og fisket etter avtalene i 2021 og
2022 er i stor grad en rapportering om fisket som har vært gjort
på tvers av landegrenser og i norske farvann. Det gir en innføring
i viktige tema i det internasjonale fiskerisamarbeidet, som det
havrettslige rammeverket, internasjonale havmiljøprosesser, kontrollsamarbeid
og kampen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det er i
stor grad en administrativ tilbakerapportering, og jeg vil takke
komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken.
Litt over på
våre standpunkt i denne saken: Det er, som jeg har nevnt, en viktig
administrativ rapportering tilbake til Stortinget, som er øverste
myndighet når det gjelder fiskeriforvaltningen. Jeg skulle gjerne
sett at vi hadde hatt flere saker i stortingssalen som omhandler fiskeri,
men det ser vi dessverre veldig lite av. Dette er en enkel og grei
sak å forholde seg til. Innstillingen i saken er også veldig entydig
og samstemt.
Olve Grotle (H) [16:13:20 ] : Meldinga gjev eit godt oversyn
over norsk fiskeri og dei avtalane som gjeld. Ho viser at vi har
ei god forvalting av fiskeriressursane våre, og at vi har stor semje
om korleis dette skal handhevast. Vi har eit godt, stabilt og kontinuitetsberande
fiskeripolitisk regime. Det er bra.
Som det alt har
vorte sagt, er sjømatnæringa i Noreg svært viktig. Det er den nest
største eksportnæringa vår. Sjømatnæringa gjev eksportinntekter
på 155 mrd. kr, gjev fellesskapet store skatte- og avgiftsinntekter,
skaper stor aktivitet, arbeidsplassar og kapitaltilgang og er avgjerande
for leverandørindustrien langs heile kysten vår.
Det går fram
av meldinga at mange av avtalane som gjeld fiskeria våre, er på
plass. Dette gjeld avtalar med EU, UK, Færøyane, Russland og Grønland.
Men det må òg nemnast at det framleis står igjen nokre uløyste utfordringar,
og eg vil nemne nokre få. Det er nokre store utfordringar vis-à-vis
EU når det gjeld spørsmål i nord. Det gjeld EU sin kvote på torsk
etter brexit, raudfisk i internasjonalt farvatn og seleksjonsspørsmål
i rekefisket i det såkalla Smutthullet. Her er det viktig at vi
får ei avklaring.
Det er òg nokre
andre forhold som må på plass. Eg nemner her kort at det ikkje er
einigheit mellom kyststatane når det gjeld fordeling av norsk vårgytande
sild, makrell og kolmule.
Hans Gunnar Holand (Sp) [16:15:19 ] : Senterpartiet og Arbeiderpartiet
er trygge på at denne meldingen gir et godt innblikk i de fiskeriavtalene
vi har med andre land, og hvordan fisket foregår under de ulike
avtalene som er inngått.
Det at vi deler
så mye som 90 pst. av fiskeriressursene med andre land, viser hvor
viktige disse avtalene er. Fiskeriavtalene skal sikre at vi høster
av fiskebestanden på en bærekraftig måte, basert på den beste tilgjengelige kunnskapen
og en økosystembasert tilnærming. De skal også sikre at vi får vår
rettmessige andel av kvotene. Fisken i havet er jo vår felles ressurs
og har stor betydning for landet i form av inntekter, bosetting
og arbeidsplasser langs kysten.
Norge er allerede
et foregangsland innen havforvaltning, men vår ambisjon er å bli
enda bedre. Sunne og produktive hav er en forutsetning for bærekraftig vekst.
Under regjeringens havkonferanse i Bergen nå i april var statsminister
Støre tydelig på at regjeringen ser det som avgjørende at det som
er bra for havøkonomien, også er bra for havmiljøet.
Det er også viktig
å fortsette arbeidet med å forhindre overfiske og slå ned på ulovlig
fiske. Ulovlig og uregulert fiske er et stort problem flere steder
i verden. FNs matvareorganisasjon FAO har ifølge meldingen estimert
at så mye som om lag 15 pst. av all fangst er fisket ulovlig, og
dette er en alvorlig trussel mot fiskeriressursene. Det er derfor
veldig bra at arbeidet med å hindre ulovlig, urapportert og uregulert
fiske står så høyt på dagsordenen i kontrollsamarbeidet Norge har
med andre land, både i FAO og i de regionale fiskeriforvaltingsorganisasjonene.
Geir Jørgensen (R) [16:17:29 ] : Fiskeripolitikk er i praksis
utenrikspolitikk. Jeg vil takke for en god oversikt over hva som
er status på feltet i dag. Dette er det nyttig at vi i Stortinget
får jevnlig rapportering om.
Så vil jeg oppfordre
regjeringen og de som har den daglige oppfølgingen av dette, til
å stresse på når det gjelder EU og den forståelsen som vi vel ennå
ikke helt har fått se dem utvise i praksis i spørsmålet om Svalbardsonen
og suvereniteten. Det var også en redegjørelse fra utenriksministeren
her tidligere i dag på det samme feltet. Det ser ut til at vi har
et stykke å gå for å få den fulle anerkjennelsen fra EU på hvem
som er sjefene i disse havområdene, så det vil jeg oppfordre til
at man tar på alvor framover.
Dette er heller
ingen ny sak. Det er posisjoner som egentlig har vært uavhengig
av hvem som har vært i regjering. Man har hatt dette – hva skal
man si – litt uvennlige forholdet til EU når det gjelder reguleringer
i de nordlige havområdene. – Så det var nå det.
Vi legger fram
et forslag her. Det er en glede å få makrellstørje i havområdene
våre igjen. Det er en art som vi har hatt et betydelig fiske på
før, og som nå er kommet tilbake, men ikke i den skalaen og den
størrelsesordenen som den har vært på. Det er lang, lang vei igjen
før vi kan si at denne bestanden er helt friskmeldt, og vi har også
visse kunnskapsmangler i forvaltningen av den.
Derfor har vi
lagt fram et forslag der vi ber regjeringen «arbeide for å redusere
kvotene på makrellstørje betraktelig fram til bestanden er på et
vesentlig høyere nivå enn i dag». Det er altså ikke et fredningsforslag,
for vi mener at det skal være mulig å høste også av makrellstørjen,
men at det må gjøres med forsiktighet. De store båtene, ringnotfartøyene,
har så gode marginer at de rett og slett ikke har behov for dette
fisket, men et begrenset kystfiske etter makrellstørje kan vi akseptere.
Vi ønsker altså at den kvoten blir tatt litt ned.
Jeg tar opp forslag
nr. 1, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten
[16:20:20 ]: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp
det forslaget han refererte til.
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:20:34 ] : Norge og EU kom i mars
omsider i havn med en bilateral avtale for 2023 etter krevende forhandlinger.
I meldingen har vi gjort rede for uenigheten som har vært mellom
Norge og EU om torskekvoten for EU-fartøy i fiskevernsonen ved Svalbard.
Uenigheten oppsto som følge av brexit og har sin bakgrunn i ulik
forståelse av Svalbardtraktaten, der EU og enkelte medlemsland har
en annen forståelse av det geografiske virkeområdet for likebehandlingsregelen
for fiske og fangst enn det Norge har.
Som også utenriksministeren
har nevnt, kom vi i april 2022 til en forståelse om EUs fiske i
de nordlige farvann. Her er det en balanse mellom fastsettelse av
torskekvote og noen regulatoriske tiltak som EU skal gjennomføre
for fiske i internasjonalt farvann i Norskehavet og Barentshavet.
Siden juni 2022 har det vært pågående konsultasjoner om gjennomføringen,
men EU har nå varslet at de bare i svært begrenset grad vil gjennomføre tiltakene
vi var enige om. Vi har derfor besluttet at torskekvoten for EU-fartøy
i 2023 blir basert på 2021-nivået, med et mindre tillegg for det
ene tiltaket som blir gjennomført. Dette vil igjen kunne føre til
uenighet og konflikt med EU, og vi må være forberedt på å håndheve våre
reguleringer. Jeg nevner derfor at også EU i forståelsen legger
til grunn at det er Norge, og kun Norge, som kan fastsette reguleringer
i vernesonen.
Kvotebyttet med
EU er basert på en folkerettslig avtale. Basert på denne tilbyr
Norge EU torsk mot at EU skal tilby Norge tilsvarende fiskemuligheter
i egne farvann. Det er ikke slik at vi bytter bort noens kvoter.
Vi har et kvotebytte for at våre tradisjonelle fiskerier skal kunne
opprettholdes.
Makrellstørjebestanden
er i god forfatning. Bestanden ble gjenoppbygget over en tiårsperiode
fram til 2018 og er nå bærekraftig forvaltet. Dette har Norge arbeidet
målrettet for i mange år sammen med medlemslandene i ICCAT, og det
vil vi fortsette med.
Avtalene vi inngår,
handler ikke bare om fiskemuligheter, men også om å samarbeide for
en bedre forvaltning av de fiskebestandene vi har felles. Dette
er en grunnleggende norsk interesse.
Presidenten
[16:23:20 ]: Det blir replikkordskifte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:23:35 ] : Det er veldig hyggelig
at det blir pratet fiskeri i stortingssalen. Dessverre skjer det
altfor sjelden. Jeg hadde håpet at ministeren hadde levert flere
saker, slik det har vært signalisert til Stortinget i år.
Mitt spørsmål
gjelder det ministeren var inne på om kvotebyttet mellom EU og Norge.
Senterpartiet var tydelig før de kom inn i regjering, da de påpekte
at det var problematisk at bytteforholdet mellom Norge og EU medfører
at Norge gir bort fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske
på, og bytter mot fiskeslag som er utilgjengelig for disse gruppene.
Det kommuniserte også Arbeiderpartiet før de kom i regjering, men
regjeringen har nå snudd og aksepterer avtalen mellom Norge og EU
om kvotebytte av fiskeslag.
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:24:44 ] : Som jeg sa i innlegget
mitt, har vi en del avtaler på plass. Vi har andre avtaler som ikke
er på plass. Når det gjelder forholdet mellom Norge og EU, var vi
gjennom mange forhandlingsrunder og ble først 17. mars i år enige
om en avtale for 2023. Der har det viktige for oss vært å hegne om
norske fartøyers rett til å fiske kolmule utenfor Irland – et stort
og viktig fiske – samt at vi også fant en løsning for EU-fartøyers
adgang til å fiske bunnfiskbestander i norsk sone i Nordsjøen. Dette
var noen av de vanskelige spørsmålene.
Kvotebytte er
mer krevende nå enn før brexit. Det er den situasjonen vi har, så
jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet representanten Strifeldt
ønsker å tegne. Regjeringen har hatt en klar linje på dette gjennom
hele regjeringsperioden. Vi finner de løsningene vi klarer å finne,
og så har vi noen spørsmål som fortsatt er utestående.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:25:50 ] : Jeg refererer bare
til innstillingene fra tidligere år om fiskeriavtalene for 2019
og 2021, da Senterpartiet, med tanke på det kvotebyttet, sto inne
i samme merknader som SV. Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson
i forrige periode var også veldig på linje der, men jeg er veldig
glad for at regjeringen, kanskje spesielt Senterpartiet etter at
de kom inn i regjering, ser viktigheten av dette kvotebyttet – at
vi lar EU-fartøyer fiske der de tradisjonelt har fisket, og at norske
fartøyer også får fiske i EU-sektor og britisk sektor. Kan vi forvente
oss at det er noe regjeringen vil stå fast ved, også framover?
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:26:35 ] : Vi må ha med oss i den
diskusjonen vi nå er inne i, at det har skjedd en ganske stor endring.
Brexit har endret mye, for det har gjort at EU-siden har mange av
de samme forventningene, for ikke å si samme krav, men mye mindre
hav. Det gjenspeiler forhandlingsresultatene vi har fått på plass
i år. Vi har vært veldig tydelige på at vi måtte ha tilgang for
norske fiskere i irsk sone når det gjelder kolmule, og at vi så
for oss en reduksjon av EU-fartøyers anledning til å fiske sild
i norsk sone. Det har vi fått på plass.
Så er det sånn
at alle forhandlinger handler om å gi og ta. Det er historiske fakta
og det historiske fisket som legges til grunn av alle parter. I
tillegg har vi for en del arter lagt inn noen nye momenter, som
selvsagt handler om biologi og om hvor de bestandene vi deler, vandrer og
oppholder seg mest.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:27:41 ] : For Fremskrittspartiet
har det vært viktigst å ivareta de norske fartøyene, som har fisket
i både irsk og britisk sektor etter arter der, slik man må i andre
lands sektorer. Vi har hatt tradisjon for å bytte kvoter. Det kom
av at vi utvidet til 200 mil økonomisk sone da man inngikk kvotebytteavtalen.
Vi opplevde i forrige periode og fram mot valget at den ble utfordret
av de partiene som sitter i regjering i dag. Det er veldig betryggende
at regjeringen nå kanskje vil stå bak den avtalen og de historiske
fiskerettighetene, som bl.a. britiske fiskere har hatt i norsk sektor,
og norske fiskere har hatt i britisk sektor og i EUs økonomiske
sone. Kan man være trygg på at det blir politikken også framover?
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:28:41 ] : Vi har bare to interesser
som er viktige for oss å ivareta som regjering. Den ene handler
om at fiskebestandene skal være bærekraftig forvaltet. Jeg er derfor
fornøyd med at når det gjelder sild, kolmule og makrell, har kyststatene
blitt enige om totalkvoten seg imellom. Fordelingen gjenstår, og
det er et krevende spørsmål.
Den andre interessen
handler om å ivareta norske fiskeres interesser. Det er imidlertid
slik at de andre nasjonene som befinner seg rundt bordet når man
har kyststatsforhandlinger, har den samme tilnærmingen, så forhandlinger
er forhandlinger. Vi går inn i det med alt vi har av faglig kunnskap,
og med det som ligger av forhandlingskompetanse på det politiske
planet – ikke minst i de forhandlingsdelegasjonene som har jobbet med
dette over mange år. Jeg mener at vi på en god måte ivaretar de
interessene vi skal ivareta. Man skal aldri si aldri, men jeg tror
jeg kan love at jeg aldri kommer til å stå på Stortingets talerstol
og si at vi oppnår for lite.
Votering, se tirsdag 9. mai
Presidenten
[16:29:46 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Dermed er dagens
kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.