Stortinget - Møte torsdag den 11. mai 2023

Dato: 11.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 334 S (2022–2023), jf. Dokument 8:143 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:54:32]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad, Dagfinn Henrik Olsen og Bengt Rune Strifeldt om en nasjonal standard for ferjetilbudet (Innst. 334 S (2022–2023), jf. Dokument 8:143 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid.

Dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet handler om en nasjonal standard for ferjetilbudet. Komiteen valgte å ha en skriftlig høring i saken, og det kom inn høringssvar fra NHO Reiseliv og NHO Sjøfart. De skriver at de er usikre på om en nasjonal ferjestandard løser utfordringene. Det trengs uansett en finansiering til fylkene.

I Nasjonal transportplan 2010–2019 ble det laget en standard for ferjedriften. Selv om denne ferjestandarden senere ikke ble videreført, ble en revidert utgave brukt til å fordele en gitt økonomisk ramme mellom fylkeskommuner. Nye krav til materiell og økende kostnader har gitt spesielt fylkeskommunene utfordringer med å holde oppe rutefrekvensen på enkelte strekninger. Regjeringen vil legge fram for Stortinget et forslag om en ny fordelingsnøkkel til fylker, og samtidig jobbes det nå med en ny nasjonal transportplan, som kommer til behandling i Stortinget våren 2024. Flertallet mener at en avklaring om ferjestandard ikke bør skje løsrevet fra disse to pågående prosessene. Regularitet og forutsigbare åpningstider for ferjedriften bør være en del av det vi da diskuterer.

Regjeringspartiene mener at det er forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne, og som kjenner sambandene best, som er best til å vurdere hvilket tilbud som trengs.

Med vår geografi og en betydelig andel viktige næringer langs kysten betyr ferjetilbudet mye for kystfolket. I de siste årene har ferjetakstene økt til det dobbelte, og vi fikk et godt begrunnet kystopprør. Derfor har regjeringen redusert ferjetakstene med 50 pst. fra det takstene var i januar 2021. Vi mener at det i tillegg er behov for å styrke fylkeskommunenes økonomi med tanke på de kostnadene ferjefylkene har og har hatt med overgangen til nullutslippsferjer.

Flertallet mener altså at behandlingen av inntektssystemet og Nasjonal transportplan er riktig adresse for dette forslaget. Det er en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, som står bak denne innstillingen.

Liv Kari Eskeland (H) []: For folk langs kysten er det heilt avgjerande å ha gode forbindelsar opp og ned langs kysten vår. Ferje inngår, vil nokon hevda, som eit nødvendig vonde i infrastrukturen vår – noko som i praksis gjev oss kolonnekøyring til evig tid. God regularitet, få driftsforstyrringar, overkomelege kostnader og låg miljøpåverknad er det me ønskjer. Dessverre er det slik for mange av sambanda våre at dette er kriterium som me ikkje alltid kan kryssa av for.

Me starta ein kostnadsreduksjon på ferjene då me sat i regjering. Den sitjande regjeringa har følgt opp dette arbeidet, og det er bra. Det som ikkje er så bra, er at dette har gått ut over fylkeskommunane sine tilskot til ferjer, noko som gjer at fleire av fylkeskommunane har sett seg nøydde til å redusera frekvensen og opningstidene på sine samband. Det er faktisk verre at ferja ikkje går enn at ein må betala noko for transporten.

I tillegg ser me no at det vert sendt ut framlegg til forskrift om å få ferjer og hurtigbåtar over på fornybare energikjelder. Det er bra, men det er ikkje bra dersom det ikkje følgjer midlar med. Då er ein faktisk like langt. Anten kutter ein i det generelle tilbodet, eller ein lar vere å bestille nullutslepp. Begge delar er like ille.

Til sist: Driftsforstyrringar er ein evig pine for oss som bur langs kysten. I eit representantforslag som vart debattert her i førre veke, forsøkte me å få regjeringa til å vurdera sikringsnivået på farleg last. Dette har vore uendra i snart ti år utan at det kan visast til at det er ei einaste hending som har gjort at tiltaka som er sette i verk, har vore nødvendige. Heller ikkje her synest regjeringa det var verdt bryet å leggja betre til rette.

No er fordelingsnøkkelen til fylkeskommunane i prosess, saman med ny Nasjonal transportplan, og me kjem difor til å stemma mot dette framlegget til ein nasjonal ferjestandard, fordi dette kjem til å verta vurdert i dei prosessane som no er i gang.

Eg håpar at parti som omfamnar ferjer langs kysten og ikkje ser nytten av å få på plass ferjefrie forbindelsar, ser at ferjer i all hovudsak representerer plunder, heft, irritasjon og kostnader. Difor vil me halda fram med å jobba for ferjefri E39.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet er over snittet oppteke av ferjetilbodet i landet vårt, og kvifor er vi det? Jo, fordi ferjetilbodet er avgjerande viktig for framføring av varer, for kåra til næringslivet og for at folk skal kunne kome seg til skule og arbeid og delta i frivillig aktivitet og kulturliv. Ferja er vegen når vegen ikkje er der. Difor er store delar av dette landet avhengig av eit godt, velfungerande ferjetilbod.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i fellesskap gjort det største løftet i ferjepolitikken nokosinne gjennom dei grepa ein har teke no nyleg. Ein har halvert prisen på alle samband og gjort ei rekkje samband gratis. Det betyr noko for folk. Det betyr noko for det næringslivet som skal fram med varene sine, og det betyr noko for alle dei som eksempelvis pendlar til og frå jobb og brukar ferje regelmessig. Det sparar kostnader og aukar lønsemda for verdiskapinga langs heile kysten.

Når det gjeld denne saka, altså nasjonale standardar, synest eg saksordførar Leirtrø på ein god måte har gjort greie for synet til fleirtalet. Vi deler intensjonen som eg trur forslagsstillarane har her, om å gje eit godt ferjetilbod til innbyggjarane, og for oss i Senterpartiet handlar det også i veldig stor grad om å gjere fylkeskommunane i stand til å gje innbyggjarane eit godt tilbod gjennom dei årlege overføringane som fylkeskommunane får. Her er det i dag ein eigen ferjenøkkel i inntektssystemet som regulerer det, og ein gjeldande ferjedriftsstandard som blir brukt rettleiande inn i det. Det statlege ferjetilbodet er også viktig å oppretthalde på eit høgt nivå – det er dei største ferjesambanda våre. Det er definitivt viktig for mange som reiser og for den gjennomgåande trafikken.

Når vi ser på fylka, ser vi at ferjetilbodet rundt om i dei ulike fylka er tilpassa etter lokale og regionale behov, og det må det vere moglegheit til. Senterpartiet trur veldig sterkt på det lokale folkestyret og at ein lokalt kan finne gode løysingar.

Overordna er det sjølvsagt viktig å ha ein nasjonal diskusjon og bevisstheit kring kor viktige ferjene er, at ein sikrar dei nødvendige overføringane til fylka for å ha eit godt ferjetilbod, og at staten opprettheld det. Vi er ikkje klare for å gå inn på forslaget slik det ligg føre her i dag, men som saksordføraren sa, er det naturleg å sjå desse tinga i samanheng med Nasjonal transportplan og dei andre sakene som angår dette temaet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det vi skulle ha gjort, var å ta 20 vegsamband her på Austlandet eller i Innlandet – vi kunne ha teke rv. 3 og ein masse andre samband – og stengt dei kvar halvtime eller kvart tjuande minutt og så nattestengt dei litt og sett korleis det gjekk. Då hadde vi vorte kjeppjaga opp gjennom dalen og heimatt til Sunnmøre – iallfall for min del. Det hadde aldri nokosinne vorte godteke av ein einaste austlending å ha ein regularitet på 20 minutt eller ein halvtime for å køyre på vegen, eller å ha nattestengt rv. 3. Det hadde ikkje skjedd, det hadde umogleg gått bra, men det er realiteten i mitt fylke, Møre og Romsdal, med 20 ferjestrekningar som fylkeskommunen har ansvar for.

Eg har sete og slost mot dette systemet i fylkestinget i snart 20 år, der ferjestandarden og ferjenøkkelen har vore den store tigeren i den saka. Eg er ganske overraska over at ein endå ein gong ikkje klarar å kunne gje ei bestilling frå storting til regjering på å få ein gjennomgang av ein ferjenøkkel som dannar grunnlaget for inntektsnivået til fylkeskommunane og ferjedrifta. Nei, det er så vanskeleg, for ein må ha det i lag med NTP. Ein sausar det i hop med alt anna, som gjer at dette forsvinn. Då vert det så mykje betre. Det er iallfall éin ting eg er 100 pst. sikker på: Det vert ikkje betre.

Problemet i dag er at den ferjenøkkelen overhovudet ikkje er i tråd med betydninga av ferjene i distrikta. Det er vegen vår, som vi er nøydde til å ha. Når den ikkje er i stil med verken næringslivet eller behovet til innbyggjarane, turistar og kva det måtte vere, må ferjenøkkelen følgje etter. Vi følgjer jo trafikktala på vanlege vegar elles i landet når vi skal dimensjonere bygging av nye vegar, både riksvegar og fylkesvegar, men på ferjer må vi berre skubbe frå oss alt som heiter nasjonale ferjenøklar. Det er ikkje viktig.

Når ein ser på ferjedrifta og finansiering, skal ein i tillegg altså ha nullutslepp. Eg har vore med i eitt av fylka og jobba for og har fått på plass masse nullutsleppsfartøy, men det er det jo ikkje mogleg å finansiere. Denne salen her har gjort vedtak der ein oppmodar fylka om å kome med nullutslepp, men det følgjer ikkje med pengar. Møre og Romsdal manglar 200 mill. kr for å kunne finansiere dette.

Ein skal berre fortsetje. Ein skal ha ein gamal ferjenøkkel, ein skal ha eit system som ikkje fangar opp dei behova som er i distriktet, og det skal gjerast i lag med alt anna i NTP – det er viktig. Eg forstår ikkje at det ikkje er mogleg å kunne gjere eit vedtak om å oppmoda regjeringa til å kome med ei sak. Dette er eit stort arbeid, eit viktig arbeid, og eg trur det hadde vore ei god sak, men det er tydelegvis ikkje mogleg i denne saka.

Eg tek opp forslaget til Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: For oss som bor langs fjordene og ved kysten, er det ingen tvil om at ferja er en del av veien – bare for å slå det fast. Der er vi helt enige. Vi er også helt enige i at noe må gjøres. Vi har prøvd på ymse opp gjennom tidene, fra tapskompensasjon en gang i tiden til andre ting for å bedre nettopp den situasjonen. Jeg tror at skal en ha noe som holder, er en nødt til å legge dette helt tydelig i NTP-en. Man er nødt til å ha noe som holder over tid.

Argumentasjonsrekken rundt det har vi selvfølgelig stor forståelse for, men jeg tror vi faktisk må bruke det året vi har til vi får NTP-en på plass, slik at vi får noe som er forutsigbart over tid. Det er ingen vil om at i de prosessene begynner dette å haste. Det gjør det.

Det er et utfordringsbilde ikke minst for næringslivet, men også for dem som bor langs kysten og rundt fjordene våre, er dette viktig å ha på plass. Da kan vi ikke igjen innføre en ordning à la tapskompensasjon til fylkeskommunene, som Venstre fikk innført en gang i tiden. Det handlet egentlig i store trekk om ferjer. Det var det det gjorde, for det var ferjefylkene som på mange måter fikk det.

Jeg tror vi nå er nødt til faktisk å ta oss den tiden, det året vi har igjen med hensyn til NTP, til å få på plass noe som er forutsigbart over tid. Det kan vi gjøre der, jeg tror ikke vi ordner det gjennom et Dokument 8-forslag.

Venstre kommer til å stemme sammen med resten – alle unntatt Fremskrittspartiet – i denne saken, ut fra den begrunnelsen jeg nå har gitt.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representantforslaget tar opp noe som mange langs kysten og ellers i landet er opptatt av, nemlig et godt ferjetilbud. Vi er helt enige om at ferjetilbudet skal være godt, og vi har stort sett et godt ferjetilbud. Det kan sikkert gjøres bedre, men det krever midler og prioriteringer. Ikke minst krever en oppfølging av dette representantforslaget en annen retning på styringen av fylkeskommunal sektor enn vi har i dag. Det skal jeg komme litt tilbake til senere i innlegget.

Vi har om lag 125 riksvei- og fylkesveisamband i Norge. Riksveiferjedriften finansieres over statsbudsjettet og av billettinntekter. Fylkesveiferjene finansieres av fylkeskommunale midler og billettinntekter.

I Nasjonal transportplan fra 2009 ble det oppgitt en standard for ferjedriften. Standarden satte krav til bl.a. åpningstid, frekvens og servicenivå. I den neste transportplanen, som ble lagt fram våren 2013, la man opp til at hvert enkelt samband i riksveiferjedriften skulle vurderes individuelt. Det har derfor aldri blitt innført en ferjestandard i fylkesveiferjedrift, men det benyttes likevel en standard som utgangspunkt for å fordele økonomiske rammer til fylkeskommunal ferjedrift. Midlene fordeles med andre ord etter en normativ modell der samband med like forutsetninger behandles mest mulig likt. Opplegget er også foreslått videreført av ekspertutvalget som har utarbeidet forslag til et nytt inntektssystem for fylkeskommunene.

Rammestyring er hovedprinsippet for statlig styring av kommunesektoren. Sektoren tilføres midler som kommunene disponerer fritt innenfor lov og regelverk. Det betyr bl.a. at forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne, er de som er nærmest til å vurdere tjenestetilbudet på det enkelte ferjesambandet. Jeg mener det er den riktige måten å styre på, og jeg er tilfreds med at flertallet i komiteen deler denne vurderingen. En statlig overstyring av fylkeskommunene på dette området frarådes derfor, som ellers innenfor kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder.

Det er stor variasjon mellom ferjesambandene. Å fastsette en standard for ferjetilbudet vil derfor bli vanskelig, og det vil kreves grundige utredninger før en ferjestandard eventuelt vurderes innført. Det må bl.a. tas stilling til hva standarden skal inneholde, og grensedragninger mot båtruter, og andre tilbud må også avklares nærmere i et slikt arbeid. Derfor er jeg også tilfreds med at flertallet i komiteen ikke ønsker å ta stilling til en ferjestandard løsrevet fra andre pågående prosesser, f.eks. arbeidet med ny Nasjonal transportplan.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden sa i innlegget sitt at ein på den eine sida ikkje har behov for ein nasjonal ferjestandard, mens ein på den andre sida har ein nasjonal ferjestandard som dannar grunnlaget for finansieringa, så det er ikkje så lett å henge med på kva som er reelt.

Eg har eit spørsmål til statsråden: Kan ministeren forklare logikken i at eit samband som har 2 000 bilar i døgnet og tre ferjer, har omtrent dei same overføringane som eit samband med 900 bilar og éi ferje?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er som sagt en modell for å fordele de pengene som tilføres fylkeskommunene for å finansiere ferjedrift. Som kjent har det ekspertutvalget jeg nevnte, nylig gått igjennom dette, og de foreslår å videreføre denne måten å fordele pengene på. Det som imidlertid er viktig, er at fylkeskommunene har en god finansiering for å kunne yte de tjenestene de skal yte. Denne regjeringen har styrket fylkeskommunene ved flere anledninger i forbindelse med statsbudsjett, og i dag la vi fram et revidert nasjonalbudsjett hvor vi styrker fylkeskommunene med 1,1 mrd. kr. Det vil sette fylkeskommunene i stand til å yte de tjenestene de skal yte, på alle områder, men de må selvfølgelig prioritere innenfor egne rammer.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Samferdselsministeren sa at det var viktig ikkje å overstyre det fylkeskommunale skjønnet, og at ein måtte ha lokal styringsrett. Då er det veldig rart at eg for nokre dagar sidan høyrde at ein skulle krevje at det var nullutslepp på alle nye ferjer og alle nye hurtigbåtar. Ein trer det ned over hovudet på fylkeskommunane, og då er det ikkje lokal sjølvråderett som rår.

Spørsmålet vert: Når statsråden ønskjer å ta over ansvaret for prioriteringane til fylkeskommunane og korleis dei skal drive, men ikkje vil finansiere det, er statsråden då einig i haldninga til Framstegspartiet om at vi kanskje ikkje treng fylkeskommunen lenger då? Ein kan berre ta tilbake ansvaret for fylkesferjene, som tidlegare var riksvegferjer. Er statsråden einig i politikken til Framstegspartiet om berre å ta dette tilbake og leggje ned fylkeskommunen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ikke valgfritt å nå klimamålene. Norge har gjennom internasjonale avtaler – Parisavtalen – forpliktet oss til å nå klimamålene. Vi har også en klimalov vi må forholde oss til. Det betyr at denne regjeringen ønsker å være offensiv når det gjelder å finne tiltak for å redusere klimagassutslippene. Tiltaket med å kreve nullutslippsløsninger på ferjene er ett av de tiltakene som vil bidra til det. Vi har samtidig sagt at vi er villige til å kompensere for de merutgiftene. Det er selvfølgelig et viktig poeng, og derfor tar representanten feil når han sier at vi ikke har tenkt å gjøre det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det høyrest bra ut dersom ein fullt ut ønskjer å kompensere for dei kostnadane som vil kome med kravet om nullutslepp, men fram til i dag har ein ikkje gjort det. I Møre og Romsdal aleine manglar ein 200 mill. kr. Det er fordi fylket har kome langt i å skifte ut ferjene som går på fossilt drivstoff, og innført nullutsleppsfartøy, men det kostar. Eg veit ganske mykje om det, for eg har vore med på anbodsprosessane for det. Det kostar rimeleg mykje.

Mine spørsmål er: Når regjeringa ikkje har gjort det så langt, fordi ein har ein nøkkel som ikkje fangar det opp, kvifor skal eg ha tiltru til at det vil skje i fortsetjinga? Ønskjer statsråden å fullfinansiere kostnadane ved innføring av nullutsleppsferjer og nullutsleppshurtigbåtar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For det første er et viktig poeng her at det ikke er gitt at det å gå over til nullutslippsløsninger medfører en merkostnad. Elektriske ferjer er konkurransedyktige med dieseldrevne i mange sammenhenger nå, så her er det en rivende teknologisk utvikling. Vi har sagt at vi ønsker å kompensere fylkeskommunene for disse nye kravene. Det vil være noe vi måler suksessivt, etter hvert som disse prosessene løper framover. På kort sikt er det slik at disse anbudsprosessene tar tid, så det er ikke noen direkte kostnad per nå, men vi vil i de kommende statsbudsjettene selvfølgelig foreta de vurderingene og sørge for at fylkeskommunene blir kompensert med utgangspunkt i det kravet.

Mona Fagerås (SV) []: I går kom nyheten om at samferdselsministeren vil innføre krav om nullutslipp av klimagasser på ferjer og hurtigbåter. Det er fantastisk. Dette er en budsjettseier som er signert SV. I det første budsjettforliket SV hadde med regjeringen, fikk vi lagt inn et punkt om at anbud om fylkeskommunal ferje- og båttrafikk skal baseres på nullutslipp. Her har ministeren innfridd. Men det var et punkt til i budsjettenigheten. Det sto også at man skulle kompensere fylkeskommunene for merkostnader som var knyttet til dette.

Vil fylkeskommunene bli kompensert, og hvordan skal dette skje? Er det snakk om kompensasjon for framtidige nullutslippsferjer og nullutslippshurtigbåter, eller vil også de fylkene som har gått foran og vært forbilder, bli kompensert?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er naturlig å tenke at når man innfører nye krav, og det medfører merkostnader, skal man dekke de framtidige merkostnadene, og det er det regjeringen legger til grunn. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det ikke nødvendigvis knyttet merkostnader til det å gå fra dieseldrevne ferjer til elektriske ferjer, men det vil kunne være situasjoner hvor det også er det. Det vil vi følge tett framover og selvfølgelig kompensere i de kommende statsbudsjettene.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg synes det er skuffende at de fylkene som har gått foran og vært forbilder, ikke blir kompensert.

Et annet spørsmål: Trøndelag har nettopp sendt ut nye anbud, men ikke stilt krav om nullutslipp, på grunn av manglende kompensasjon og at de ikke trodde at det ville bli kompensert. Vil ministeren ta initiativ som gjør at Trøndelag kan kreve nullutslipp i sine anbud, etter at det nye kravet om nullutslipp kom i går? Hvordan kan dette eventuelt gjøres?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil være litt forsiktig med å gå inn på den konkrete enkeltsaken. Fylkeskommunene beslutter selv når de vil legge ut noe på anbud. Når vi har innført disse nye kravene, er meningen at det skal gjelde så fort som mulig. Vi har sagt at kravet skal gjelde fra 2023 for ferjene. Når det gjelder hurtigbåter, gjelder kravet fra 2025, så det ligger litt lenger fram i tid. Derfor må fylkeskommunene nå selvfølgelig orientere seg etter gjeldende regelverk, men jeg forutsetter at fylkeskommunene foretar grundige vurderinger av hva framtiden vil bringe på dette området.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det har vore veldig hyggeleg å følgja denne debatten. Eg ser at landet vårt er delt i to, ikkje mellom venstresida og høgresida, men mellom dei som brukar ferje i kvardagen sin, og dei som ikkje gjer det. Dei av talarane som ikkje har ferje i kvardagen sin, seier at me har eit godt fungerande ferjetilbod i Noreg, mens dei som bur på kysten og føler dette på kroppen, fortel i skildringane sine om at det er ei ulempe, ein stengd veg og ein situasjon som overhovudet ikkje kan tilfredsstilla å seia at det er eit godt ferjetilbod.

Eg reagerer òg litt på at statsråden snakkar så varmt om det lokale sjølvstyret og det fylkeskommunale sjølvstyret, når ein veit at er det noko denne regjeringa har gjort dei siste to åra, er det å overstyra det lokale sjølvstyret på pris – noko mange av oss som brukar ferjene er glad for elles, men det er jo ei overstyring. I tillegg overstyrer ein på miljøkrav, så det er tydelegvis ei selektiv skildring der det lokale sjølvstyret er greitt når det passar, men når det ikkje passar, skal ein styra alt frå denne salen. Då er det ryddigare, slik som Framstegspartiet seier, at ein skal ha ein standard slik at næringsliv og folk veit kva ein kan forvente av fylkeskommunen når det kjem til ferjedrift.

Eg synest det er veldig rart at dette forslaget frå Framstegspartiet får så kjølig mottaking frå heile Stortinget. Eg trur alle som brukar ferjene, har merka seg at det berre er eitt parti som vil ha ein nasjonal standard for kva ein kan forventa av eit ferjetilbod – kor lenge skal samfunna vera opne på kvelden, kor lenge skal ein måtta venta på neste ferje – at ein har ein del standardar å forhalda seg til. Eg gjorde eit raskt søk på omgrepet nasjonal standard, og eg vart nesten skremd av kor mykje me har nasjonale standardar for i dette landet: korleis vegar skal sjå ut, korleis sykkelvegar skal vera, korleis gateutforming skal vera, osv. Me har nasjonal standard for det aller meste, men akkurat ferjedrifta skal ein altså ikkje ha ein nasjonal standard for.

Det Framstegspartiet har teke til orde for, er å be regjeringa om å laga ein slik standard, og eg synest det er heilt utruleg at ein seier at nei, me kan ikkje gjera det, for det ikkje passar inn i prosessen no. Me seier ikkje at ein skal definera standarden her og no, i eit laust forslag i dag, me seier at ein skal setja i gang ein prosess om å laga ein standard. Eg synest det er utruleg at det berre er Framstegspartiet sine 21 representantar av 169 som ser verdien av å ha ein nasjonal ferjestandard, for for oss er ferjetilbod så viktig at me vil at staten skal setja ein minimumsstandard.

Ein kan stilla spørsmål om det har vorte betre eller verre for dei som brukar ferjene, at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV gav ferjedrifta til fylkeskommunen i 2010. Eg trur alle som er langs kysten, ser at både fylkesvegnettet og ferjetilbodet har vorte dårlegare – ikkje nødvendigvis fordi fylkeskommunen gjer ein dårleg jobb, men fordi det ikkje følgjer med nok pengar. Me har drive med dette i 14 år no og sett at staten sine riksvegferjer får meir pengar kvart år enn det ein overfører til fylkeskommunane. Difor håpar eg at fleire parti kan tenkja seg om før voteringa og støtta dette oppmodingsvedtaket om å be om å laga ein ferjestandard.

Erling Sande (Sp) []: No utvikla debatten seg litt til òg å handle om ei bekymring for at fylka har for lite pengar til å halde oppe eit godt ferjetilbod, og det er ein relevant debatt. Det er viktig å sikre at fylka har dei midlane, men det blir påtakeleg når den eine representanten etter den andre frå Høgre og Framstegspartiet går opp her og uttrykkjer ei slik bekymring, og så er det berre nokre månader sidan vi behandla statsbudsjettet for 2023, der begge desse partia la inn vesentleg mindre pengar til fylka enn det regjeringa gjorde. Desse representantane bør òg gå i sitt løynderom og tenkje igjennom kva konsekvensen ville ha vore for ferjedrifta dersom deira primære budsjett fekk fleirtal i denne salen, og ikkje det budsjettet som Senterpartiet og Arbeidarpartiet fekk fleirtal for i lag med SV.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har bare lyst til å korrigere noe som ble sagt fra talerstolen her som i hvert fall ikke er riktig, men la meg først begynne med å si at denne regjeringen har tatt kraftfulle grep når det gjelder fergepolitikken. Vi har økt bevilgningene med nær 1 mrd. kr for å sørge for at vi får billigere ferger og sågar også gratis ferger i områder av landet vårt. I tillegg har vi styrket fylkeskommunenes økonomi, som representanten Sande sa.

Det er ikke riktig at regjeringen har øremerket de pengene eller pålagt fylkeskommunene å bruke dem på en bestemt måte, men fylkeskommunene har lojalt fulgt opp det regjeringen har ønsket når det gjelder å redusere fergepriser. Det er altså ikke en øremerking, det er penger som overføres fritt i rammen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg skal ikkje forlengja debatten og plaga komiteen med besøket, men når komitéleiar Sande seier at det er forskjell på statsbudsjetta, bør ein jo ha lese alle statsbudsjettforslaga. Framstegspartiet har ikkje kutta ei einaste krone til verken veg, ferje eller teneste i fylkeskommunen. Det me har kutta i vårt budsjett, er administrasjon og politikarar som me meiner me kan klara oss utan i fylkeskommunen. Me meiner at dei som brukar ferjer, dei som går på vidaregåande skule, og dei som har behov for tannhelse, er best tente med at me har organisert landet vårt med to nivå, altså utan politikarar i fylkestinga. Det er det me kuttar i vårt budsjett. Me brukar derimot meir på samferdsel.

Det som er bekymringsfullt, er at denne regjeringa eigentleg har brukt meir pengar på alle felt i desse to åra fordi økonomien har hatt vekst, bortsett frå samferdsel. Det er det eine punktet der ein har kutta i budsjetta. Det var veldig merkeleg i dag å vera vitne til eit revidert nasjonalbudsjett der det var ei overskriding på regjeringskvartalet og Ring 1 i Oslo, og der ein seier at då løyver ein ekstra pengar for å dekka den overskridinga. Det er òg ei overskriding på Stad skipstunnel på kysten, og då må ein bruka meir tid og venta og sjå. Me ser jo eit tydeleg trekk her, at kysten blir nedprioritert, det ser ein på felt etter felt. I skatte- og avgiftspolitikken skal ein henta pengar frå kysten og bruka det til å byggja regjeringskvartal i Oslo, og skal ein laga noko infrastruktur på kysten, må ein venta og sjå og utsetja og ikkje bruka pengar.

Eg registrerer òg at ekspertutvalet for nytt inntektssystem for fylkeskommunane blir brukt både i innlegget til statsråden og i debatten. Der har jo regjeringa no konkludert med at ein går vekk frå mange av ekspertutvalets innspel, og ein har gjort eigne vurderingar. Eg registrerer at ein har sagt at ein skal flytta meir pengar til ferjefylka enn det ekspertutvalet la til grunn, så eg kunne godt tenkt meg at statsråden hadde teke opp kva regjeringa har landa på når det gjeld inntektssystemet. Betyr det at ein ser for seg status quo, eller ser ein for seg at dei meirinntektene som ein skal kanalisera over til kystfylka, skal gå til eit forbetra rutetilbod? Utfordringa for fylkeskommunane med å laga betre rutetilbod er jo innkjøpsreglar og rigide kontraktar som gjer at det er vanskeleg å få eit betre tilbod til forbrukarane.

Her treng me litt meir engasjement viss ein skal få til eit betre tilbod. Vi veit at viss ein som lokalpolitikar eller fylkespolitikar ønskjer å styrkja noko, er det ofte vanskeleg på grunn av innkjøpsreglar og inngåtte kontraktar og vanskar som gjer at ein ikkje får til ei forbetring. Eg kunne godt tenkt meg å høyra om statsråden ønskjer at fylka skal leggja til rette for ein betre ruteproduksjon, sidan dei har gått vekk frå mange av anbefalingane frå ekspertutvalet og landa på eigne konklusjonar i dag.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg er utrolig godt fornøyd med det regjeringen har gjort når det gjelder fergetilbud. For eget vedkommende har jeg bare lyst til å si at jeg aldri har hatt det så bra med ferger som akkurat nå.

Når det gjelder kvaliteten på fergene, er det noen andre som må ta den støyten, for det har ikke vært bra. Når vi nå snakker om at vi skal gå rett over på strøm, har jeg lyst til å fortelle at jeg har hørt med noen flinke folk på dette området, og de anbefalte diesel/hybrid. Jeg er veldig for at vi skal ha utstyr som funker. Vi har ikke bygd ut strømmen overalt, og vi kan ikke legge det inn i kravet til det som kommer nå i første omgang. Infrastruktur må på plass, så kan vi begynne å snakke om sånne ting, men noen nasjonal standard tror jeg blir vanskelig.

Vi har hatt en enorm utvikling i fergetilbudet, og i Norge er vi utrolig flinke på å levere gode ferger, men vi må sikre at det er penger nok til drift av fergene, at vi ikke er nødt til å ta ned driften på noe slags vis. Jeg kan nevne at jeg forrige helg var en snartur i Alta, fra Hasvik. Da måtte jeg starte kl. 6 om morgenen og var tilbake kl. 10 om kvelden – altså en 16 timers tur. Det er litt uheldig. Med tanke på det som ble sagt her fra Njåstad – var det vel – om at man skulle stenge veien en halvtime eller noe sånt: Det blir bare «peanuts» i forhold til det vi opplever. Men vi er vant til det, og vi er fornøyd med at vi har en ferge som går, og at den går når den skal gå. Derfor er jeg veldig fornøyd med det denne regjeringen gjør.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I denne debatten om ferjestandard og håp og tru om kven som gjer kva, tenkte eg eg skulle sitere Senterpartiet sin varaordførar i Møre og Romsdal fylkesting, Kristin Sørheim, som også er leiar i samferdselsutvalet. Ho svara på spørsmål frå NRK om ho trudde på at regjeringa kom til å kompensere det med nullutsleppsfartøy til hurtigbåtar og ferjer:

«– Men samferdsleministeren seier at dei har planar om å kompensere for dette, trur du ikkje på han når han seier det?

– Nei, vi har jo bestandig vorte snytt på vekta når staten har sagt slike ting, seier Sørheim.»

Sjølv Senterpartiet sine eigne i Møre og Romsdal trur ikkje på si eiga regjering når det gjeld om det vert kompensert, for det har vi opplevd i så mange år at det ikkje vert – rett nok med ulike regjeringar, men då den borgarlege regjeringa kom, fekk Møre og Romsdal 100 mill. kr meir med ein gong i løyvingane i 2013, så vi gjorde faktisk ein del for ferjedrifta.

Det eg vil fram til, er at det må truverd inn i systemet for å kunne leggje til grunn kva ferjedrifta skal finansierast på, og i dag er det ikkje det. I dag er det ein ferjenøkkel – som statsråden viste til, men som eigentleg kanskje ikkje var der likevel, sa han litt seinare – som dannar grunnlaget for å finansiere desse fylkesferjene.

Vi har ganske bra syn, og vi ser kva som skjer på riksvegferjene. Der vert det fullt ut kompensert utan problem, men med fylkesferjene vert det ikkje det. Det var det som var meininga med dette Dokument 8-forslaget: å få eit oppmodingsvedtak til regjeringa om å kome med ei sak akkurat på dette. Men nei, det skal ein stemme ned, ein skal ha det i lag med NTP. NTP gjeld jo riksvegane, ikkje fylkesvegane, så vi får heilt sikkert til svar då at nei, vi kan ikkje ha det med i NTP, for dette omfattar fylkesvegane, og så må vi berre utsetje det nokre år til neste gong.

Er det sånn ein ønskjer å ha det? Nei, vi ønskjer ei sak, og vi ber regjeringa kome med ei sak. Dette er viktig for folk flest langs heile kysten. Eg føler på mange måtar likt med Njåstad, at kysten er under kraftig press. Ein har altså reist til kysten og skal hente pengane til alle som skapar verdiane her i landet, flytte dei til Austlandet, og så skal ein kutte i det vi har av tilbod der borte.

Viss vi ønskjer at ting vert føreseielege, stemmer ein det ned, for slik skal ein ikkje ha det. Vi som skapar verdiane på kysten, skal berre vere stille, rolege og snille og akseptere at vegane er stengde store delar av døgnet. Når vi vil ha ein standard som kan styre korleis dette skal vere, utan at vi vert snytt på vekta, som Sørheim sa i sitt intervju med NRK, får ein altså tommelen ned og nei. Det synest vi er veldig trist.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg tenkte jeg skulle prøve å oppsummere debatten, men jeg kommer kanskje tilbake til det jeg innledet med.

Det blir en litt underlig og sammenblandet debatt. Forslaget går på om vi skal ha en nasjonal standard for ferjetilbudet, og da er svaret fra flertallet i komiteen at dette ønsker vi å diskutere i inntektssystemet. Det ble også gjort et arbeid forrige gang de rød-grønne regjerte, som den neste regjeringen tok bort, mens det da var en del av beregningen til fylkeskommunen. De høringssvarene vi fikk, sier at det er økonomien til fylkeskommunen som avgjør.

Det var et kystopprør under forrige regjering, og det var en grunn til det; man var misfornøyd med både ferjetilbud og ikke minst prisen. Prisen var slik fordi fylkene hadde dårlig økonomi og ikke klarte å finansiere det ferjetilbudet som de så gjerne ville ha.

Nå er vi i gang, og noe er også kommet, så det er ganske fornøyde kystfolk rundt omkring, ut fra de signalene som er kommet nå i dag, både på revidert nasjonalbudsjett og på inntektssystemet til fylkeskommunene. Vi får denne saken tilbake til en ny diskusjon, men jeg synes spesielt Fremskrittspartiet fraskriver seg et ansvar de hadde for den tiden de styrte i regjering.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se mandag 15. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel