Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2023

Dato: 14.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 496 S (2022–2023), jf. Prop. 93 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:39:41]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Fullmakt til å inngå ein tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs frå første fase av Sørlege Nordsjø II (Innst. 496 S (2022–2023), jf. Prop. 93 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for godt samarbeid i en viktig og komplisert sak.

Stortinget er invitert til å innvilge en fullmakt til å inngå en tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs for første fase av Sørlige Nordsjø II. I proposisjonen fastslår regjeringen at tallgrunnlaget som fullmakten er basert på, er utdatert. Det er uvanlig. Det har derfor vært nødvendig for regjeringen å innhente nye anslag underveis i prosessen, og komiteen konstaterer at fullmaktene er foreslått oppjustert fra 15 mrd. kr til 23 mrd. kr. Videre foreslås det å droppe reservasjonsprisen, slik at kontraktsprisen settes direkte i auksjonen. Gitt den modellen regjeringen har valgt, med radial tilknytning til Norge, og de store kostnadsøkningene i denne sektoren de siste par årene, fremstår dette som nødvendige justeringer for å kunne realisere første fase av prosjektet.

Et bredt flertall i komiteen er enige om at konsesjonsbehandlingstiden bør reduseres. Det tidsløpet som er skissert i proposisjonen, innebærer at det kan ta opp mot ti år før det produseres kraft på Sørlige Nordsjø II. Et bredt flertall ber derfor regjeringen slå sammen detaljplan og konsesjonssøknad allerede fra dette prosjektet. Det er videre et bredt flertall som ber regjeringen vurdere alternative bevilgningsmodeller over statsbudsjettet når differansekontrakten skal dekkes inn. Det påpekes at differansekontrakter skiller seg vesentlig fra OPS-prosjekter, og at OPS-modellen derfor ikke bør legges til grunn for bevilgningsprofilen til dette prosjektet.

Fra Høyres side mener vi det er problematisk at regjeringen har lagt opp til en utbyggingsmodell som utløser et betydelig støttebehov fra staten. I stedet for en tilknytning med radial til Norge burde regjeringen ha valgt en modell med hybridkabler. Det hadde gjort det mulig å lyse ut hele Sørlige Nordsjø II, noe som kunne gitt opptil tre ganger høyere kraftproduksjon.

Sørlige Nordsjø II ligger 200 km fra fastlandet i Norge og ble i sin tid valgt nettopp fordi det er godt egnet til å koble seg til et eller flere land utover Norge. NVE har anslått de årlige flaskehalsinntektene ved en hybrid løsning til mellom 900 mill. kr og 1 600 mill. kr i 2040 kun for fase II av prosjektet. Utover mer kraft ville hybridkabler i hele området medført et betydelig inntektspotensial over konsesjonsperioden på 30 år. Det hadde samtidig vært fullt mulig å dimensjonere kablene slik at mest kraft gikk til Norge.

Solberg-regjeringens plan var å lyse ut hele området i første kvartal 2022. I stedet får vi nå en langt mindre utbygging med betydelig lavere kraftproduksjon på et langt senere tidspunkt. Sørlige Nordsjø II skulle være det billigste av havvindprosjektene. I stedet har vi nå fått et nedskalert prosjekt som koster skattebetalerne dyrt. Vår frykt er at dette vil svekke oppslutningen om havvindsatsingen og det grønne skiftet i en tid da vi har behov for betydelig mer kraft for å kutte utslipp, redusere strømpriser og legge til rette for nye jobber.

Med dette tar jeg opp forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre, og vil samtidig gjøre oppmerksom på at forslaget må korrigeres og skal lyde:

«Prop. 93 S (2022–2023) sendes tilbake til regjeringen. Regjeringen bes om så snart som mulig å fremme en ny sak for Stortinget der det legges til rette for rask utbygging av hele Sørlige Nordsjø II med hybridkabler til et eller flere land.»

I tillegg vil jeg opplyse om at vi kommer til å støtte forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å berømme regjeringen for den storstilte jobben som er gjort med å få opp tempoet i den norske havvindsatsingen. I dag tar vi et stort steg videre for å sikre at målsettingen om norsk industri- og teknologiutvikling og økt utslippsfri kraftproduksjon blir en realitet.

Havvindsatsingen er helt nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål, og for at vi skal sikre våre konkurransefortrinn med rikelig tilgang på rimelig strøm inn i framtiden. Havvind bidrar til lavere strømpriser, til å kutte klimagassutslipp og til å skape arbeidsplasser. Som mye annen industriutvikling i Norge trenger også havvind fødselshjelp. Den siste tiden har flere stilt spørsmål om hvorvidt det blir for dyrt å bygge ut havvind. Noen har til og med tatt til orde for at vi burde stanse havvindsatsingen allerede nå. Det vil være svært kortsiktig fra energinasjonen Norge.

Ja, det blir dyrt å bygge havvind i dag. Vi ser en krevende kostnadsutvikling innenfor alle industriprosjekter, og særlig for havvindprosjekter. Ettervirkninger av pandemien, Russlands militære invasjon av Ukraina og en hel verden i omstilling er noe av forklaringen. Det er derfor betryggende at det er flere partier her på Stortinget som tar ansvar og finner løsninger på konsekvensene av hva en urolig verden medfører. De gir ikke opp underveis i den omstillingen vi står i.

Jeg er glad for at SV, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i samarbeid med regjeringspartiene er enige om rammebetingelsene for å bygge ut havvind i Sørlige Nordsjø II. Målet er at seks–åtte selskaper vil levere bud, og de som kan levere best på bærekraft, positive lokale ringvirkninger og gjennomføringsevne, vil vinne retten til å bygge ut.

Fødselshjelp eller støtte gjøres gjennom en differansekontrakt med tak på 23 mrd. kr. Fellesskapet stiller opp med betydelig støtte for å forsere disse første prosjektene. La det likevel ikke være noen tvil: En storstilt havvindutbygging må skje med utgangspunkt i en lønnsom næring, som på sikt skal stå på egne bein. Uavhengig av hvilken tilknytningsform til det norske kraftnettet som velges, vil de første prosjektene ha behov for støtte. Å bruke flaskehalsinntektene til å subsidiere havvind er også en subsidie, man prøver bare å skjule den. Det er bedre å støtte havvind åpent over statsbudsjettet.

Dersom vi skal sikre lavere strømpriser, skape arbeidsplasser i Norge og kutte klimagassutslipp, er havvind den eneste energikilden som kan produsere tilstrekkelige mengder energi raskt nok. Det finnes ingen realistiske alternativ. Storbritannia og Norge er de to landene med de beste forutsetningene i hele verden for å lykkes med en havvindsatsing. Vi har all grunn til å brette opp ermene og komme i gang.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Senterpartiet er glad for at vi i dag vedtar å gå videre med differansekontrakter til Sørlige Nordsjø II – ikke fordi det er enkelt, ikke fordi det er rimelig, men fordi det kreves, fordi det gir industrimuligheter, og fordi det gir mer kraft til Norge.

Jeg vil berømme Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne for at vi i fellesskap har klart å lande en enighet som bidrar til økt tilgang på fornybar kraft, som bidrar til utvikling av ny industri og ny teknologi. Det gir forutsigbarhet for satsingen og er et klart signal til næringslivet om at denne regjeringen tar våre havvindambisjoner på alvor.

Havvind fra Sørlige Nordsjø II vil gi betydelige mengder kraft inn til Norge, og i Agder jobbes det godt for å legge til rette for denne industrien. Lokal verdiskaping og bærekraft er to kriterier som gir leverandørindustrien store muligheter når havvind skal realiseres. Jeg ønsker å berømme Agders næringsliv, akademia og det offentlige for at de tidlig så muligheten til ny industriutvikling når havvindkontrakter skal lyses ut.

Viktigheten av å ta hensyn til natur og miljø i det videre arbeidet kan ikke understrekes godt nok. Det er mange som lever av havet, så det å sørge for god sameksistens blir avgjørende. Vi kommer til å trenge mer mat i framtiden, ikke mindre.

Det er et sunnhetstegn at vi stopper opp og vurderer hva som er riktig å satse videre på, når vi møter økte kostnader på ulike prosjekt som staten igangsetter. Det har òg denne regjeringen gjort ved flere anledninger. Likevel mener vi at det er riktig at vi nå kommer i gang, for vi trenger kraften, og vi trenger næringsutviklingen.

Det siste halvannet året har gjenklangen fra Høyre vært: litt for sent – uten en selverkjennelse om den stillstanden det har vært i havvindsatsingen under Solberg-regjeringen. Når vi nå skal i gang med det enkelttiltaket som kan gi strøm som tilsvarer strømforbruket til 400 000 husstander, vil Høyre si nei og utsette havvindsatsingen fordi de vil at kraften skal gå til Europa.

Vel, vi i Senterpartiet er glad for at vi i samarbeid med Arbeiderpartiet har vært tydelig på at kraften som kommer fra Sørlige Nordsjø II, skal komme til Norge, og at vi ikke skal opprette en ny utenlandskabel til Europa.

En samlet komité har gjentatte ganger samlet seg om at målet i energipolitikken skal være å sikre mer fornybar kraft som gir lavere strømpriser for norske bedrifter og husholdninger. Da må vi faktisk bygge kraftnettet vårt og kraftsystemet vårt for det formålet. Derfor mener Senterpartiet det er riktig å ta kraften til land i Norge og ikke sende regningen til norske bedrifter og husholdninger. Vi kommer til å trenge kraften. Det å sikre et fortsatt kraftoverskudd og opprettholde flaskehalser på krafteksporten er de to viktigste grepene vi kan ta for å bevare konkurransedyktig fornybar energi som et fortrinn for industrien i Norge.

Terje Halleland (FrP) []: Vi skal ikke gå så veldig langt tilbake i tid før det var totalt uaktuelt å ta kraftproduksjonen fra havvind til land i Norge. Sørlige Nordsjø var et prosjekt som skulle forsyne et betalingsvillig Europa med kraft, og Utsira Nord var et rent teknologiutviklingsprosjekt hos oss selv. Strømprisene i Norge gjorde muligheten til å ta kraft til land umulig.

Nå er vi kommet i en situasjon hvor havvind liksom skal redde Norge fra kraftunderskudd og høye strømpriser, og redde klimamålene. Nå skal såkalte radialer sørge for at kraften fra Sørlige Nordsjø kommer til Norge, helt uavhengig av pris.

Sørlige Nordsjø ligger så langt fra fastlandet som overhodet mulig samtidig som en kan kalle det Norge. Dette fører selvfølgelig til store merkostnader. I tillegg er området betydelig dypere enn konkurrerende bunnfaste havvindprosjekter ellers i Europa, noe som gjør at prosjektet blir dyrere enn tilsvarende prosjekter i Europa. Så hvorfor gjennomfører vi dette allikevel? Er det virkelig på grunn av kraftbehovet?

Det går i alle fall sju år før denne kraften blir en del av den norske kraftmiksen. Vi går altså mot et kraftunderskudd om få år som gjør oss mer sårbare for svært variable og høye strømpriser framover. Da håper jeg virkelig at regjeringen gjør noe mer enn kun å peke på havvind som løsningen på kraftmangel og høye priser i Norge. Dette prosjektet gir oss heller ingen teknologigevinst, og med de kostnadene som nå foreligger, er dette et prosjekt som trolig er mer skadelig enn bra for videre havvindsatsing i Norge framover.

Jeg ble svært positivt overrasket over forslaget som SV tok med i revidert, om bruk av havvind til å elektrifisere sokkelen. Dette har Fremskrittspartiet tatt til orde for tidligere, og vi fremmer et liknende forslag til saken i dag. Vi vet at det er selskaper i dag som snakker sammen om å bruke havvind ved elektrifisering, og vi vet at det foregår samtaler hvor oljeselskapene ønsker å erstatte den kraften som de henter fra land i dag. Odfjell og Source Galileo er blant selskapene som er kommet langt på disse områdene.

Jeg tror det er positivt at regjeringen setter i gang et arbeid og utreder hvordan dette kan gjennomføres på en god måte, og at det ikke er nødvendig å vente et år med å starte på det arbeidet.

Dermed tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten []: Da har representanten Terje Halleland tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er en historisk dag. Vi setter i gang det som kan bli starten på et nytt eventyr. Norge har alle muligheter for å lykkes i arbeidet med å bygge havvind. Vi kan det med å bygge stort, langt til havs. Kompetansen vi har skaffet oss gjennom fossil energi, skal nå brukes til å satse på fornybar energi. Det er selvsagt ikke konfliktfritt, men flertallet har satt strenge krav til miljøkartleggingen og at det skal være følgeforskning underveis, både i utbyggings- og i driftsperioden.

Skal vi nå klimamålene våre, trenger vi mer kraft. Vi trenger mer kraft for å kutte utslippene, og vi trenger mer kraft for å bygge industri og skape arbeidsplasser. Derfor er det avgjørende at vi kommer i gang nå. Det er også avgjørende å ha en god dialog med fiskerinæringen, og at utbyggingen tar hensyn til viktige miljøverdier, sårbare økosystem, fiskeriene og de viltlevende artene og sjøfugl. Vi understreker også at myndighetene må stille krav så tidlig som mulig i prosessen for å sikre en mest mulig forutsigbar og effektiv prosess for alle involverte parter.

Mareano-programmet har siden 2005 kartlagt havbunnen i norske havområder. Kunnskapen fra Mareano er viktig som et grunnlag for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder. Derfor understreker også et flertall i dag at det er viktig å videreføre og styrke Mareanos arbeid med å øke kunnskapen om havbunnen, som har viktige funksjoner som leveområder, og om de marine bunnøkosystemenes tåleevne. SV fikk i årets budsjettforhandlinger, som pågikk i fjor høst, gjennomslag for å øke bevilgningene til Mareano med 10 mill. kr. Denne styrkingen må fortsette i tiden framover. Havmiljø omfatter imidlertid mer enn havbunnen. Det trengs også grundig kartlegging av hvordan havvind i området påvirker de andre delene av havmiljøet.

På en historisk dag som denne kan det være på sin plass å sitere en stor norsk lyriker og rocker, Åge Aleksandersen fra Namsos. I 1971 skrev han sangen «14 Pages» til sin da nylig førstefødte sønn. En av setningene i låten kan egentlig oppsummere denne dagen: «Wish you welcome to this life». Og som en oppsummering, helt avslutningsvis, etter at de siste dagers forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett ga flere viktige klimaseire for SV: «Surely you will have to fight».

Sofie Marhaug (R) []: Det såkalte havvindeventyret er nettopp det – et eventyr, en fiksjon. I virkelighetens verden er ikke havvind et skinnende Disney-slott, men et dyrt og dårlig luftslott til havs. Statsministeren har brukt en annen metafor, nemlig vår tids pyramider, og kanskje passer det godt – gravkamre for faraoer, uten noen som helst praktisk funksjon for ettertiden.

Rødt foreslår rett og slett å avlyse havvindsatsingen først som sist, både for Sørlige Nordsjø II, som vi behandler i dag, og for Utsira Nord, der vi fortsatt baserer oss på utdaterte kostnadsanslag. Jeg minner om at vi i løpet av bare få uker fikk økt anslaget fra 15 mrd. kr til 23 mrd. kr for den utbyggingen vi behandler i dag. Høyres og Venstres løsning, som liksom skal få ned kostnadene ved hjelp av hybridkabler, er en ren bløff. Skal det bli mer lønnsomt med havvind på denne måten, må flaskehalsinntektene tilfalle produsentene. Da må vi med andre ord gjøre store endringer i kraftsystemet, noe som i virkeligheten sender regningen til strømkundene. Kostnaden er det i begge tilfeller fellesskapet som må ta.

Om vi hadde brukt en brøkdel av disse milliardene på klimatiltak som monner, slik som oppgradering av eksisterende vannkraftverk, energieffektivisering og lokal solenergi, ja, da hadde vi vært mye nærmere å nå de målene vi har satt oss for 2030, og også å få bedre kraftbalanse de neste par årene. Om vi får havvind allerede i 2030, er fortsatt i det blå. Det samme gjelder prisen. Det vi derimot vet, er at departementet opererer med svært optimistiske anslag. Faktisk antar regjeringen at Sørlige Nordsjø II skal få kanskje verdens beste kapasitetsfaktor. Det er lov å håpe, men er det realistisk? Neppe.

Det andre store problemet med havvind, foruten det dårlige og usikre kostnadsanslaget, er at vi gambler med fiskeri og natur. Dette er vårt felles matfat som vi faktisk skal leve av hvis vi faser ut oljen, eller hvis oljen tar slutt av seg selv. De miljøgjennomslagene som SV og MDG har fått i forliket, gjelder meg bekjent kun for framtidige utbygginger, for prekvalifiseringen for auksjonen for Sørlige Nordsjø II skjer allerede tidlig i august, og intet er mer som skrift i sand enn løfter om sameksistens.

Havvindutbyggingen som nå settes i gang, er politisk galskap. De siste årene har vi hatt et kappløp mellom alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt, om å bygge ut mest mulig havvind. Det har vært løsningen på alle problemene vi står overfor, men ved nøyere ettersyn viser det seg at det kanskje ikke har så gode forutsetninger som det er blitt gitt inntrykk av, at det kommer i konflikt med natur og fiskeri, og at det tar lang tid og vil koste mye.

(Varslingssirene)

Presidenten []: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Sofie Marhaug (R) []: Takk, president! Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det som skjer nå, er en varslet test, der en bruker mobiltelefoner i tillegg til sirener rundt om i landet. Så slapp av, og lytt til neste innlegg.

(Varslingssirene)

Ola Elvestuen (V) []: Det må bli en skikkelig tordentale etter det varselet.

Jeg synes det er fascinerende å høre på regjeringspartiene, som stadig vekk prøver å framstille det som at det nå er en virkelig satsing på havvind, mens det under forrige regjering var et problem. Poenget er at denne regjeringen fikk en stafettpinne fra forrige regjering, med et godt tempo i havvindsatsingen. Vi hadde på plass Hywind Tampen, altså verdens største prosjekt for flytende havvind – og også finansiert. I 2020 ble Sørlige Nordsjø II åpnet, med et prosjekt som skulle være dobbelt så stort som det regjeringen nå kommer med. Det regjeringen har gjort, er å halvere størrelsen på Sørlige Nordsjø II. Av helt uforståelige grunner sier man at dette bare skal ha en radial til Norge, og man vil ikke utnytte potensialet med en hybridkabel til Danmark og andre land, som ville fått ned kostnadene.

Når representanten Sivertsen Næss sier at det er bedre å støtte havvind åpent enn å bruke flaskehalsinntekter fra en hybridkabel, blir det enda mer uforståelig. Dette er et helt unødvendig dyrt prosjekt. Å få i gang en havvindsatsing er viktig, men det må gjøres på den mest rasjonelle måten, som er med en forbindelse også til Danmark og andre land, for å få nettopp den flaskehalsinntekten og for å utnytte det med både å ha strøm hit til Norge – og det ligger, som ble påpekt, 200 km fra land – og bruke den muligheten som er der. Dette er et kostnadsdrivende forslag innen bunnfast havvind, noe som vi nå burde vært med på å drive fram.

Denne saken bør sendes tilbake til regjeringen, og de må komme tilbake med et prosjekt som er dobbelt så stort, og med en hybridkabel. Der slutter jeg meg til den endringen i forslaget fra Venstre og Høyre. Vi i Venstre vil også stemme for forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, og slutter oss til de andre forslagene i saken.

Dette er en i beste fall veldig dyr omvei som regjeringen og flertallet tar, og det er en omvei med en kostnad som vil være høy gjennom mange år. Det neste prosjektet vil måtte ha en forbindelse også mot utlandet fra Sørlige Nordsjø II. Derfor burde ikke dette gjøres nå. Vi må få et større prosjekt og med det som er det eneste naturlige, altså en forbindelse med en hybridkabel.

Une Bastholm (MDG) []: Dette er en historisk dag for Norge som energinasjon, men også for norsk naturpolitikk.

For ett år siden fikk Miljøpartiet De Grønne gjennomslag i Stortinget for at havvindsatsingen i Norge skulle bygge på et vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter, og i dag bekrefter et bredt flertall at dette også skal gjelde for Sørlige Nordsjø II. Ikke bare skal geologien under havbunnen kartlegges, men også alt som lever i og av havet i området, nemlig havmiljøet og sjøfugl. Kunnskapen skal integreres som en del av beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen, også for Sørlige Nordsjø II. Det skal også sikres følgeforskning slik at vi lærer underveis.

Vi ber også regjeringen i dag om senest i statsbudsjettet for 2024 å legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for andre områder som blir aktuelle for havvindutbygging, og det skal vurderes økt vekting av bærekraft i prekvalifiseringen i framtidige havvindauksjoner. Miljø og bærekraft skal ikke bare være en god intensjon, men også noe som avgjør om et prosjekt får konsesjon eller ei. En sånn konkurranse om miljø vil også gi fortrinn til norske bedrifter.

23 mrd. kr, som er en øvre ramme for statens bidrag i differansekontraktsmodellen som vi vedtar i dag, er selvsagt veldig mye penger, men de som er bekymret for pengebruken, snakker sjelden om alternativet. Tyskland, Belgia, Nederland, Danmark, Sverige, Frankrike og ikke minst Storbritannia satser massivt på havvindutbygging nå. Hvis Norge skulle somlet enda mer enn skiftende regjeringer allerede har gjort, hadde norsk næringsliv blitt klistret enda mer fast til oljen. Havvindutbyggingen er den beste sjansen vår leverandørindustri har til å få flere bein å stå på. Den kan også bli Norges aller viktigste bidrag til globale klimautslippskutt.

Få kostnader kan måle seg med dem som følger av ikke å få bremset den globale oppvarmingen – økonomisk, sosialt og menneskerettslig. Miljøpartiet De Grønne mener at det å sette av inntil 23 mrd. kr på endelig å komme i gang med norsk havvind er mye mer fornuftig enn f.eks. å svi av 60 mrd. kr på en 4 km motorvei vest for Oslo, som Oslo ikke ønsker seg, eller 30 mrd. kr på verdenshistoriens mest uansvarlige oljeskattepakke.

Vi er likevel enig med Høyre og Venstre i at regjeringen burde gått for en hybridkabel på Sørlige Nordsjø fra starten. Skal fornybar energi overta for fossil, må land utveksle kraften med hverandre, og dessuten ville det fått ned kostnadene. Jeg mener kraftnasjonalismen til Senterpartiet og også havvindmotstanden i Rødt og Fremskrittspartiet er alvorlige trusler mot den solidariske kampen for å kutte klimagassutslipp, og dermed kampen for å ta vare på naturen, som er avhengig av at verden klarer å begrense ekstremvær, issmelting og forsuring av havene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke komiteen og spesielt Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne for godt samarbeid og viktig konklusjon og løsning i saken. Jeg vil også takke saksordføreren for en grundig og god jobb. Det er bare skuffende at han ikke ble med helt til mål.

Dette er en viktig sak, og det er en veldig viktig beslutning som Stortinget i dag fatter. Havvind kommer til å gi Norge store mengder energi, energi som vi trenger, for vi ser allerede nå knapphet på det og prosjekt som er usikre eller må skrinlegges fordi det ikke er nok energi. Ikke minst skal vi gjennom en stor omstilling der vi har behov for å fjerne fossil energi, og vi trenger da masse ny fornybar energi.

La meg starte med å si at Kristelig Folkeparti satt i regjering da vi la fram forslag og åpnet Sørlige Nordsjø II i 2020. Solberg-regjeringens forslag om 3 000 MW ville vært en bedre løsning, og det kunne gått raskere på den måten, men nå er vi i en annen situasjon, regjeringen har besluttet en annen framgangsmåte og en annen løsning, og vi mener det ville vært feil å utsette saken, og det ville vært feil å vente. Vi mener tvert imot at det haster med å komme i gang med byggingen, og derfor er Kristelig Folkeparti glad for at flertallet velger den modellen som vi i dag gjør.

Jeg vil også understreke at jeg er glad for at komiteen ønsker å slå sammen prosesser og også få raskere konsesjonsbehandling, for med det løpet som ligger både her og på annen utbygging av energi, vet vi at det tar for lang tid. Vi forventer også at departementet jobber iherdig med å få ned tiden der det er mulig, for å kunne få raskere utbygging.

Klimakrisen er én ting, energikrisen er noe annet, men vi står også overfor en dramatisk naturkrise. Derfor er jeg glad for at vi i større grad skal sikre naturverdiene. Mareano-programmet er blitt nevnt av bl.a. representanten Haltbrekken, men den viktige kartleggingen av havmiljøet må prioriteres høyere også i dette. Vi mener at skal det bli en suksess, må vi få et godt samspill med fiskeriene. Det blir en avgjørende jobb når en skal bygge ut dette prosjektet, men også i videre havvindprosjekt.

Én ting er energien, men vi mener at ringvirkningene en utbygging kan gi i Norge, også er viktige. Leverandørindustrien er viktig, og det må gi ringvirkninger lokalt. Det presiserer vi også i merknader og i forslaget til vedtak, og jeg forventer at departementet gjør en stor jobb for å sikre at når en først skal bruke så mye penger, må det også gi ringvirkninger lokalt. Det gjøres et enormt arbeid langs kysten, bl.a. på Sørlandet, der det er store initiativ og forventninger til at en skal få noe til, og det må statsråden og departementet følge opp.

Jeg vil også varsle at vi ønsker å støtte forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

Statsråd Terje Aasland []: Det grønne skiftet koster penger, det er ikke gratis. Det er ikke enkelt – nei, det er krevende, og det krever noe av oss. Det vedtaket et flertall i Stortinget i dag gjør og sier at de vil være med på, er utrolig viktig for Norge.

For det første: Det gir oss økt tilgang på kraft som vi sårt trenger for å utvikle samfunnet vårt videre. Og til dem som tar til orde for hybridkabler: Jeg vet ikke om de har hørt noe fra norsk industri eller andre som trenger kraft, og om de har gitt uttrykk for det samme. Tvert om, en er veldig glad for at det er valgt radial til Norge som løsning for den første utbyggingen av Sørlige Nordsjø, fordi den kommer inn i et system som sårt trenger mer kraft for å kutte klimagassutslipp, men også for å utvikle samfunnet videre.

Og det er punkt to i hvorfor dette er så viktig å gjøre: Det gir oss en større mulighet til å kutte klimagassutslipp, noe vi må gjøre i tiden framover.

Så er det det siste elementet, som er helt avgjørende for denne regjeringen: Det er at vi gjennom den satsingen som vi gjør når vi nå satser på havvind, legger til rette for at norsk leverandørindustri får ytterligere et bein å stå på. De vil ha, tror jeg, store muligheter for å konkurrere i et globalt marked for utbygging av havvind i en situasjon hvor veldig mange vil det, og hvor investeringene øker hvert eneste år. Jeg har heller ikke hørt at det er noen fra leverandørindustrien som tar til orde for at en bør utsette saken eller gjøre andre ting som kompliserer framdriften i dette.

Regjeringen har en meget ambisiøs havvindsatsing – det er høyt tempo, og vi realiserer det vi sier vi skal realisere. Når vi nå vedtar de økonomiske rammebetingelsene som staten er villig til å stille opp med for å bidra til å bygge ut et av de første store havvindprosjektene på norsk sokkel, er det en viktig dag. Det er også, som mange har sagt, en historisk dag, for dette er et stort prosjekt – 1 500 MW. For å sette det litt i relieff: Alt av kraftverk som alle vet hva er, er ti ganger mindre – 150 MW. Det tilsvarer kraftforbruket til over 400 000 norske husstander. Når vi tar dette inn i kostnadsbildet, ser vi at kostnadene på alle industriprosjekter og alle havvindutbygginger øker.

Når det gjelder hybridkabler som løsning, er ikke det regelverket avklart. Det er problematisert rundt det, og det er ikke noen kvikkfiks for det.

Jeg vil takke Stortinget og flertallet for at vi nå får en avklaring av dette viktige spørsmålet. Jeg ser fram til at vi nå kommer til å få mange spennende søknader om å delta i denne utbyggingen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: I proposisjonen ble det foreslått et støttetak på 15 mrd. kr, og det tok utgangspunkt i et estimert forventet støttebehov på 9 mrd. kr. Grunnen til at det er forskjell på de to tallene, er at det er en tosidig differansekontrakt: Man har ikke bare utgifter, man har også potensielle inntekter – altså forskjell på brutto og netto der. Så er det foreslått fra regjeringens side å heve støttetaket til 23 mrd. kr. Hva er da det forventede støttebehovet?

Statsråd Terje Aasland []: Hva det faktiske støttebehovet blir, er for tidlig å si noe om akkurat nå. Det henger sammen med hvordan prosjektene utvikles, hvordan konkurransen blir til, hvem som deltar i konkurransen, og hvordan prisbildet blir på dette i fortsettelsen. Det vet selvfølgelig saksordføreren utmerket godt. Årsaken til at en hevet rammen fra 15 mrd. kr til 23 mrd. kr, er den eksplosive kostnadsveksten i alt som handler om utbygging av havvind, også relatert til andre store industriprosjekter, hvor kostnadene knyttet til de fleste innsatsfaktorene øker. Likevel: Det er viktig å komme i gang tidlig, og jeg synes det er synd at ikke Høyre ble med i flertallet, noe jeg hadde en stor forhåpning om, i og med at de uttaler seg veldig positivt om havvind.

Nikolai Astrup (H) []: Vi hadde litt større ambisjoner enn regjeringen, så vi valgte å ikke bli med på dette løpet.

Spørsmålet mitt står, fordi i et brev til komiteen datert 31. mai skriver statsråden:

«Det estimerte støttebehovet ut ifra auksjonsrådgivernes oppdaterte forslag til reservasjonspris kan være et fornuftig tak å sette.»

I den opprinnelige proposisjonen sier man at et tak på 15 mrd. kr tilsvarer et estimert støttebehov på 9 mrd. kr, mens man i brev til Stortinget nå sier at forventet støttebehov er lik taket. Det vi sammenlikner, er vel ikke 15 mrd. kr og 23 mrd. kr, men 9 mrd. kr og 23 mrd. kr. Kan statsråden bekrefte at den versjonen han har gitt til Stortinget i brevs form 31. mai, står seg?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har hele tiden forholdt oss til makstak og rammer for hva staten skal bidra med. Det er det som er relevant for Stortinget, etter min oppfatning. Det er det vi har opplyst om og lagt vekt på når vi har fremmet proposisjonen, og det er det vi også har vektlagt når vi har gjort korrigeringer. Maks støttebeløp i opprinnelig versjon var 15 mrd. kr, og det ble justert etter auksjonsrådgivers oppdaterte notat til departementet. Det var riktig å opplyse Stortinget om det. Jeg er veldig glad for at Stortingets flertall er med på denne tenkningen og stadfester det i dag som en øvre ramme for støttebehovet.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg opplever at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt. I proposisjonen har man satt et tak på 15 mrd. kr ut fra et forventet støttebehov på 9 mrd. kr. Så har auksjonsrådgiveren sagt at det forventede støttebehovet, gitt en auksjonspris på 90 øre, vil være 23 mrd. kr. Da skulle man tro at taket skulle vært satt rundt 30 mrd. kr, men her har statsråden fra da proposisjonen ble fremmet for Stortinget, til den ble behandlet av komiteen, bestemt seg for at støttebehovet og taket nå er det samme. Er det ikke riktig at de to tallene man bør sammenlikne her for å se på økningen i kostnadene, er 9 mrd. kr og 23 mrd. kr, og ikke 15 mrd. kr og 23 mrd. kr?

Statsråd Terje Aasland []: Det vi har opplyst Stortinget om, er at den øvre kostnadsrammen for staten er – som vi hadde i den opprinnelige proposisjonen – 15 mrd. kr. Den har vi korrigert etter at vi fikk et oppdatert notat fra auksjonsrådgiveren og har satt den til 23 mrd. kr, noe vi mener er et godt grunnlag for å få inn mange aktører i konkurransen om dette. Hva det endelige støttebeløpet blir, er det for tidlig å si noe om. Vi er tydelige på at det også er grenser for hvor mye en skal bidra med i denne sammenhengen, men vi er opptatt av å komme i gang. Det haster med å komme i gang, og vi er opptatt av å realisere havvindsatsingen og står ved det som vi har sagt at vi ønsker å gjennomføre.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg har lyst til å spørre statsråden litt om hybridkabler. Hvis vi ser vekk fra kraftbehovet, og vi ser vekk fra tidsproblematikken og ser utfordringene fra utbyggeres eller produsenters side: Hvor endret mener statsråden at behovet for støtte er, hvis en legger til grunn at flaskehalsinntektene er tenkt til netteier, og at en forholder seg til det? Og hvor stort eller hvor endret behov for støtte vil det være for en produsent hvis en i dag får en hybridkabel? Se vekk fra regelverk, se vekk fra kraftbehov i Norge, se vekk fra tidsbruk. Hva er det endrede behovet for støtte for en produsent med et sånt utgangspunkt?

Statsråd Terje Aasland []: Vi kan jo leke litt seminar på Stortinget og gå inn i sånne tankeeksperimenter. Utgangspunktet er at vi forholder oss til de reelle prosjektene vi ønsker å gjennomføre, og vi ønsker å gjennomføre første fase av Sørlige Nordsjø med 1 500 MW i en radial til det norske kraftsystemet. Det mener vi er helt nødvendig for å understøtte industri, industriutvikling og mulighetene for å kutte klimagassutslipp i Norge. Det er det vi har vektlagt gjennom dette prosjektet, samtidig som dette er en viktig kickstart for havvindsatsingen også når det gjelder leverandørindustriens muligheter til å gjøre dette.

Jeg har registrert at både Fremskrittspartiet og Høyre mener at hybridkabler er det som er løsningen for oss for å finansiere disse prosjektene, og at flaskehalsinntektene sånn sett er avgjørende. Det er gjort ulike analyser av NVE. Det blir ikke gratis hvis en velger hybridløsning. Prosjektene blir dyrere. Det er strømkundene som i utgangspunktet betaler for flaskehalsinntektene, og da blir det ikke noen endringer av betydning.

Terje Halleland (FrP) []: Statsråden bør tydeligvis lese seg litt opp på sammensetningen på Stortinget og hva vi mener, for Fremskrittspartiet har ikke tatt til orde for hybridkabler. Mitt spørsmål var i utgangspunktet til Høyre og Venstre, siden de ønsker å bruke hybridkabler: Hva er endringen for produsenten om man får tilgang til hybridkabler, men ikke får tilgang til flaskehalsinntektene? Det var mitt spørsmål. Det hadde jeg satt pris på å få svar på, uten at en trenger å invitere til seminar på Stortinget.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ulike scenarioer fra NVE som viser ulike typer hybridkabler – det er ikke én hybridløsning, det er mange ulike varianter en kan legge til grunn. Det som er realiteten, er at havvindutbygging trenger en eller annen form for støtte, enten i form av direkte differansekontrakter som bevilges over statsbudsjettet, eller en kombinasjon av differansekontrakter eller annen investeringsstøtte, pluss eventuelt flaskehalsinntekter som ligger i det. For å si noe om det må man vite hvilken modell en velger, og hvordan en velger å innrette dette. Det vesentlige er at utbygging av havvind vil kreve offentlig støtte i en eller annen form, enten fra strømkundene eller via statsbudsjettet i en eller annen form.

Sofie Marhaug (R) []: Statsråden anslår en årlig produksjon fra Sørlige Nordsjø II på 7 TWh – eller egentlig 6,9 TWh – og dette baserer seg på en kapasitetsfaktor på rundt 56 pst. 56 pst. kapasitetsfaktor er på høyde med årsrekorden for et hvilket som helst havvindanlegg noensinne. Det er med andre ord veldig optimistisk. Likevel, hvis man regner på det, forutsetter utbyggingen og driften – selv med den kapasitetsfaktoren – en subsidiering på 21,9 øre/KWh før prisjustering. Det er mye for det som angivelig skal være et av verdens aller beste havvindanlegg, med tanke på kapasitet. Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden redd for at 56 pst. er for optimistisk, og kan statsråden leve med en så høy subsidie per kWh?

Statsråd Terje Aasland []: Det er de ulike aktørene som skal delta i konkurransen, som kommer til å avgjøre hvilke reelle faktorer de legger inn i disse prosjektene, når de beregner både kostnader og muligheter for inntekter. Vi har gjort våre anslag og lagt det til grunn, og vi mener at det står seg godt, og så vil de ulike aktørene selvfølgelig vurdere om det er mulig å oppnå 56 pst. produksjonskapasitet i disse prosjektene. Jeg har god tro på at havvindutlysningen som vi har foretatt, og avklaringene om differansekontraktene som gjøres i Stortinget nå, medfører at vi får god konkurranse og gode aktører, som kan bygge ut dette på en god måte, og som kan utnytte det vindpotensialet som er der, på en godt egnet måte.

Sofie Marhaug (R) []: Det er regjeringen og statsråden selv som har sagt at vi vil få en årlig produksjon på 7 TWh, og så har jeg spurt og fått svar på hvordan man har regnet seg fram til en årlig produksjon på 7 TWh. Det kan godt hende at produsentene ikke klarer å levere det, men her er det noen anslag som regjeringen politisk legger til grunn i sine beregninger for framtidige kraftbehov, i diskusjoner om kraftubalanse i framtiden og i diskusjoner om klimakutt, så det må nesten statsråden svare for. Mener statsråden helt alvorlig at en kapasitetsfaktor på 56 pst. – rekordhøyt i verdenssammenheng – er realistisk, eller er man for optimistisk, for å skru opp anslagene og gjøre kraftregnskapene mer positive for seg selv enn de egentlig er? Legger vi 50 pst. til grunn, får vi (Presidenten klubber.) 6,1 TWh … (Presidenten avbryter.)

Presidenten []: Tiden er ute.

Statsråd Terje Aasland []: Vi har lagt til grunn det vi tror på når det gjelder vindkraftpotensialet i Sørlige Nordsjø. Det ligger til grunn, det har vi redegjort for, og det har vi opplyst Stortinget om. Det er det som ligger til grunn, det er beregninger, det er analyser, og ulike aktører har også ulike analyser, og det er de som skal bygge ut og delta i denne konkurransen, som må vurdere hvordan de vurderer disse tallene.

Ola Elvestuen (V) []: Det er et omfattende samarbeid rundt Nordsjøen for å drive fram en satsing på havvind. Målet er, om jeg ikke husker feil, 120 GW innen 2030 og 300 GW innen 2050 og å ha et integrert samarbeid om regelverk og annet.

Da blir mitt spørsmål: Når regjeringen da først halverer prosjektet Sørlige Nordsjø II og velger ikke å tilknytte seg den satsingen som er ellers i Nordsjøen, ved å gå imot en hybridkabel, har statsråden noen støtte for dette? Hvordan mottas det av de andre samarbeidslandene rundt Nordsjøen? Blir Norge stående på siden?

Statsråd Terje Aasland []: For det første halverer vi ikke utbyggingen av havvind i Sørlige Nordsjø. Vi tar det i faser, og nå er det fase 1 vi snakker om. Regjeringen har mye større ambisjoner for Sørlige Nordsjø og potensialet som er der, enn den foregående regjering hadde, og vi kommer tilbake med hvordan vi ser for oss dette i tilknytning til en utlysning for 2025-runden.

Når det gjelder Nordsjø-samarbeidet, foregår det på en utmerket måte. Vi samarbeider godt, og vi bør egentlig samarbeide veldig mye tettere også, både for å utvikle et framtidig havnett og se på potensial, muligheter og begrensninger i det og for å se på hvordan kapasitetsproblemer i industrien nå blir, hvor kostnadsveksten er høy. Vi bør også ha reelle samarbeidsmodeller for å prøve å bringe kostnadene ned og gi forutsigbarhet til industrien, slik at de kan bygge opp kapasitet fordi en er troverdig på leveransene når det gjelder f.eks. arealer og prosjekter.

Ola Elvestuen (V) []: Nå sier statsråden nettopp at man ser for seg et framtidig havnett og et samarbeid om utviklingen av det. Da blir spørsmålet igjen: Hvorfor er vi ikke med på å starte dette nå? Hvorfor lager vi ikke denne tilknytningen nå? Og som statsråden nå også sier, de halverer ikke, men en har i hvert fall forsinket de 3 000 MW som forrige regjering la opp til at kunne utlyses i denne runden.

Så igjen: Hvorfor setter vi ikke i gang med dette nå, og hvorfor blir det utsatt?

Statsråd Terje Aasland []: Først: Havvindsatsingen og utbyggingen av havvind er ikke forsinket med et eneste sekund – tvert om. Vi har eskalert, trappet opp og gjør nå ting mye raskere enn den foregående regjeringen på noen som helst måte gjorde.

Jeg var litt forundret over at det ikke var kommet lenger da vi overtok regjeringskontorene, enn det en hadde. Ut fra det jeg hører både Venstre og Høyre nå sier, er jeg litt forundret over akkurat det.

Når det gjelder hvorfor vi ikke knytter oss til en radial nå, eller hvorfor vi ikke knytter oss til et havnett nå, er det fordi det vil forsinke utbyggingen i Norge. Det vil forsinke mulighetene for at vi kan få kraft inn i det norske systemet – kraft vi sårt trenger både for å understøtte norsk industri, kutte klimagassutslipp osv. Det trengs regelverksutvikling, ikke minst sett i forhold til mottakerland og hvordan vi skal se dette i en større sammenheng for også eventuelt å beslutte hybridkabler, som Venstre er svært opptatt av. Så det er ingen god løsning. Det er en utsettelsesordre (presidenten klubber), det som både Venstre og Høyre forfekter. (Presidenten avbryter.)

Presidenten []: Tiden er ute også for statsråden!

Une Bastholm (MDG) []: Det er mye vi gjør for første gang i denne saken, og derfor kan jeg være tilgivende overfor statsråden. Likevel ble jeg litt skuffet over at ikke statsråden brukte mer tid på å snakke om det historiske vi gjør her nå med hensyn til natur, for Stortinget har fattet veldig visjonære og ganske tydelige vedtak om hensynet til natur for både utbygging av Sørlige Nordsjø II og havvindutbyggingen generelt.

Jeg vil nå gjøre statsråden ekstra oppmerksom på vedtak II, som får bredt flertall, kanskje til og med fra et samlet storting, for at kartlegging av havmiljøet og sjøfugl skal integreres i beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandling for alle anlegg for kraftproduksjon til havs. Det gjelder også Sørlige Nordsjø II. Jeg vil understreke at akkurat den ordlyden står der fordi det også skal gjelde Sørlige Nordsjø II.

Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at han er enig i at kartleggere fra NINA, Norges institutt for naturforskning, nå i løpet av de neste månedene skal ut og kartlegge sjøfugltrekk og sjøfuglbestander i området, og at Kartverket kommer til å få oppdrag om å kartlegge havmiljøet for øvrig i Sørlige Nordsjø II.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først er jeg veldig glad for at Miljøpartiet De Grønne er med nå og sikrer at vi kommer i gang med denne viktige utbyggingen, ikke minst for å kutte klimagassutslipp og for å understøtte industriutvikling i Norge.

Jeg er også veldig glad for at en presiserer og tydeliggjør behovet for å ha natur høyt oppe på agendaen. Det har vi hatt hele veien. Det er viktig at vi klarer å ivareta hensynet til natur, miljø og sameksistens, for det er vel muligheter for konflikter hvis vi ikke håndterer det området på en god måte. Vi har vektlagt bærekraft og sameksistens i utformingen av prekvalifiseringskriteriene, og vi kommer til å følge dette helt fram til endelig konsesjon blir gitt. Vi kommer til å følge opp de vedtakene som Stortinget nå fatter i tilknytning til denne saken, på en god og trygg måte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er glad for at statsråden er så tydelig på mulighetene for leverandørindustrien og for den enorme mengden arbeidsplasser og verdiskapingen det kan skape. Jeg er helt enig med statsråden i at både energisituasjonen og klimautfordringen – alt det som dette kan bidra til å løse – er én ting, men dette kan i tillegg skape enormt mye vekst.

Jeg registrerer at det er en stor bekymring hos en del som er redd for at dette kan havne i utlandet, og at en ikke får den verdiskapingen som vi alle håper på. En ser det på vektleggingen i prekvalifiseringen, men også nå i auksjonen ser en at gjennomføringsevne vektes veldig tungt. Natur er én ting, men en ser også at lokale ringvirkninger ikke vektlegges så tungt.

Mitt spørsmål er egentlig hva statsråden gjør, når han er så opptatt av det, for å sikre at det blir skikkelig verdiskaping også lokalt.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først vil jeg si at jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti er med på å sikre flertall i denne saken. Det er veldig viktig at vi kommer i gang.

Vi har et veldig klart budskap i hele havvindporteføljen som kommer til å utvikles, om at vi skal utvikle norsk leverandørindustri og sørge for at vi gir dem et nytt bein å stå på – det kommer vi til å vektlegge. Derfor gikk vi også fra auksjonsprinsipp til kvalitative kriterier når det gjelder Utsira Nord, hvor det er flytende havvind, det er spesielt interessant for mange av leverandørene. Dette er også noe vi kommer til å følge opp, både gjennom prekvalifiseringskriteriene og i det videre arbeidet med utviklingen av prosjektene.

Når det gjelder gjennomføringsevnen, mener jeg det er positivt å ha det vektet høyt også når det gjelder hensynet til miljø, natur og sameksistens, for om en har god gjennomføringsevne og god økonomisk bæreevne, er det også enklere å ivareta den typen krav som blir stilt veldig tydelig i kriteriene her.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Havenergiloven kom under den rød-grønne regjeringen i 2010. Endelig er vi nå i ferd med å realisere kraft fra havvind. De siste årene har blottlagt store utfordringer i strømmarkedet, med høye importerte priser, potensielt kraftunderskudd og mange i kø for framtidig nytt forbruk.

I dette bildet er det ingen tvil om at mange grep må til. Det må energieffektiviseres. Vi må sørge for mer kraft og bruk av nye alternative energiformer. Havvind er en vesentlig brikke i det puslespillet. Havvind er viktig for å sørge for ny kraft, men også for norsk leverandørindustri, arbeidsplasser og verdiskaping.

Noen hevder at dette blir for dyrt. Da er det behov for å sette ting i perspektiv. Alternativet er en enda mer alvorlig kraftsituasjon. Alternativet er tap av arbeidsplasser, kompetanse og framtidig eksportnæring i havvindindustrien.

Investeringen i norsk petroleumsnæring var heller ikke særlig lønnsom i starten. Det gikk faktisk borti to tiår før det begynte å gi gode inntekter til staten Norge. Resultatet kjenner vi: en trygg og god velferdsstat, et oljefond som skal sikre pensjoner i framtiden, kompetanse og teknologiutvikling i verdensklasse. Alternativet er ytterligere utsettelse, at det kanskje ikke blir noe, tap av kraft og utviklingsmuligheter. Alternativet er å sende regningen til husholdninger og industrien og ytterligere prissmitte.

Dagens sak er egentlig på overtid. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tar opp hansken der den forrige rød-grønne regjeringen slapp i 2013 og fikk vedtatt havenergiloven. Denne regjeringen har slått fast et klart havvindmål på 30 000 MW fram mot 2040 og har en klar plan for hvordan det skal realiseres.

Det er ganske betegnende at de to–tre toneangivende partiene i energipolitikken gjennom åtte år, Høyre, Fremskrittspartiet og også Venstre, nå mest av alt spiller den gamle visa til Stanley Jacobsen: «I morgon, i morgon, men ikkje i dag.» For nok en gang vil man forsinke, man vil sende regningen til industri og husholdninger. Dette er ikke løsningen for framtidens energipolitikk.

Vi har nå en regjering som har tatt grep. Vi har et bredt flertall i Stortinget som ser behovet for å komme i gang med havenergisatsingen, og jeg er glad for at både regjeringspartiene, SV, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti samler seg bak.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Elektrifisering av samfunnet, utsleppskutt og vidareutvikling av norsk industri vil krevje meir fornybar kraftproduksjon i åra framover, i tillegg til auka satsing på energieffektivisering og energisparing. Det finst fleire moglegheiter i havvind, som bl.a. auka energiproduksjon, elektrifisering av sokkelen og som ledd i utviklinga av ny industri. Me må ha ein aktiv marknad i Noreg, ei fullstendig verdikjede og leggje til rette for norsk eigarskap.

At norsk leverandørindustri kan satse både nasjonalt og internasjonalt på denne marknaden, er svært viktig for å vere levedyktig. Me er allereie i verdsklasse på offshoreindustrien. Satsinga på havvind vil fremje positive ringverknader langs heile kysten.

I Rogaland har me ein leverandørindustri som allereie er i gang. Rett nok er mykje for flytande havvind. Eit av ei rekkje eksempel er Vindafjord i min heimkommune, Vindafjord. Dette er eit industriområde eigd av kommunen og hjørnesteinsbedrifta Westcon, som bl.a. skal leggje til rette for samanstilling av vindmøller til havvindprosjekt. Eit anna eksempel er WindWorks Jelsa i nabokommunen Suldal, som skal byggje og montere møller.

Me må byggje verdikjeder for både flytande og botnfast havvind. Det heng saman. Då treng me denne framdrifta i dag. Distrikta treng arbeidsplassar. Å sikre framdrift gjennom differansekontraktar er altså svært viktig. Industrien treng arbeid, folk treng arbeidsplassar, og me treng meir kraft og lågare straumprisar.

Når installasjonar skal elektrifiserast, vil krafta kome anten frå havvind eller frå land. Me vil ikkje gå inn for løysingar som svekkjer forsyningssikkerheita i det landbaserte kraftsystemet eller løysingar som direkte eller indirekte svekkjer rammevilkåra for kraftkrevjande industri og driv opp prisane i den norske straummarknaden. Difor er me imot Høgre sin plan om å kopla havvind saman med ein utanlandskabel. Det vil gje høgare straumprisar i Noreg. Det er rett å fordele det offentlege sin del av kostnadene når alternativet er å la norske straumkundar, som vanlege folk, næringslivet og industrien, få endå høgare straumrekningar.

Oslo Economics har gjort ei undersøking på vegner av Equinor og Vårgrønn, rett nok om flytande havvind. Der har dei sett på forskjellige støtteordningar. Differansekontraktane kan bidra til å forlengje utbyggingsperioden og dermed byggje opp ein industri for å byggje opp og drifte havvind langs kysten. Då får me mest mogleg av verdiskapinga i Noreg. Høgre hoppar av dette, og i mine auge set partiet seg heilt på sidelinja når det gjeld utbygging av industri i Noreg.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg vil la representanten Myhrvolds innlegg stå som et nokså illustrativt eksempel på mye av det som er problematisk i disse debattene. Fordi man vil det gode, har man ikke noen realistisk forestilling om hvor grensen går for bruk av offentlige midler. Den utålmodigheten Myhrvold ga uttrykk for, inneholdt ikke noen bekymring bl.a. når det gjelder å gjøre dette prosjektet mer robust ved å bedre økonomien gjennom å tillate hybridkabler. Den siden ved gjennomføringen bryr ikke representanten og de som nå blokkerer for hybridkabler – særlig Senterpartiet – seg om. Det vil følge prosjektet som en svakhet og gjøre det mindre robust, og det vil også gjøre at det vi får ut av det på fellesskapets vegne, blir mindre.

Jeg vil også peke på at raskere konsesjonsbehandling er en forutsetning for at havvindanlegget kan stå ferdig i 2030. Så opplyses det at regjeringen vurderer å slå sammen behandlingen av konsesjonen og detaljplanen, men bare på det regulatoriske området må det gjøres betydelig skrivebordsarbeid som ledd i planleggingen. Det må foreligge endringer. Man kan være så begeistret man vil for havenergiloven slik den var, men hvis dette skal realiseres innen akseptable tidsrammer, må også det regulatoriske rammeverket endres, og Stortinget må få anledning til å ta stilling til dette.

Jeg vil også si at det undrer meg at statsråden har et så løst forhold til Stortinget. Det er altså skrevet inn som en tilleggsopplysning til komiteen, helt i sluttfasen av komitéarbeidet, at prosjektet går fra å ha et støttetak på 15 mrd. kr til at komiteen bekvemt skal skrive inn 23 mrd. kr. Så fremkommer det her i dag at statsråden ikke er helt sikker på hvordan dette kan jevnføres med de begrepene som er brukt i proposisjonen, jf. replikkordskiftet mellom statsråden og Astrup.

Dette viser svakheten ved at man ikke fremmer en tilleggsproposisjon hvor man hadde hatt anledning til å gå gjennom disse nye beregningene. I stedet har statsråden gjort seg til et medium for konsulenter som har greie på disse auksjonsmekanismene. Jeg etterlyser at Stortinget bør etterlyse at det er departementet og statsråden som fremmer noe som er ferdig utredet og basert på sluttført saksbehandling, slik at Stortinget slipper å måtte klare opp i salen helt elementære begreper og definisjoner.

Une Bastholm (MDG) []: Som Statkrafts direktør Rynning-Tønnesen sa for noen dager siden på Statkraftkonferansen, er det sånn at naturen ikke har en egen stemme, så vi andre må være dens stemme. Derfor fortsetter jeg litt med å utdype det som nå skjer av endringer i naturkartlegging, av hensyn til natur, i denne energiutbyggingen i forhold til andre energiutbygginger i historien.

Det er lett å tenke at naturkartlegging uansett ville ha skjedd i konsekvensutredningen. Det er det jeg tror de fleste tror kommer til å skje her også. Det Stortinget i dag vedtar, og har blitt enige om i komiteen, er at kartlegging av havmiljø, bunnforhold og sjøfugltrekk, sjøfuglbestander, skal skje i forkant. For framtidige havvindprosjekter på norsk sokkel – altså ikke for Sørlige Nordsjø II nå, men for framtidige – skal det allerede ligge inne i en plan, og det skal ha vært gjort en kartlegging i offentlig regi i forkant av prekvalifiseringene og auksjonen.

Forskjellen på det for naturens del er at den kunnskapen man finner om artsmangfold når man gjør den kartleggingen, kan påvirke programmet for konsekvensutredninger, og den kan også påvirke krav som settes tidlig i prosessen, før auksjonen finner sted, altså før et prosjekt og et selskap får tilslutning i auksjonen, og etter det da skal ha ansvar for en konsekvensutredning og en plan for utbygging. Det gjør enorm forskjell på hva man kan gjøre av utredninger i konsekvensutredningen, for da har man mye kunnskap allerede, og staten kan sette krav, f.eks. om tilpasning til det naturmiljøet som finnes på området.

Jeg vil understreke at det er viktig at de fagmiljøene vi har som driver med kartlegging, får det oppdraget fort nå av regjeringen når det gjelder Sørlige Nordsjø II, fordi den kunnskapen de finner, skal være med og bidra til at konsekvensutredningsprogrammet gir god informasjon.

Vi vedtar også i dag at vi ber regjeringen om å vurdere mer vekting av bærekraftskriterier for framtidige prosjekter. Det er et problem i den auksjonen som skal finne sted nå, at fordi man oppsummerer poenger basert på de ulike kriteriene, kan man i prekvalifiseringen vinne den auksjonen uten egentlig å prestere spesielt bra på bærekraft, fordi man presterer veldig bra på gjennomføring. Så man må nok gi noe informasjon om bærekraft, men man trenger på ingen måte å være ledende i markedet på det. Det mener vi er feil, og vi mener Norge her bør gå foran ved å legge mye mer vekt på bærekraft. Det vil også være en fordel for norsk industri.

Ola Elvestuen (V) []: Å nå klimamålene våre kommer til å kreve store ressurser. Vi skal ned 55 pst. i Norge innen 2030, Europa skal redusere med 55 pst. innen 2030, og etter Parisavtalen skal vi forsterke målene våre også til neste års møte om Parisavtalen fram mot 2035–2040. Europa er nødt til å nærme seg klimanøytralitet i 2040 dersom vi skal nå og holde oss under 1,5 grad. Det vil si at når dette prosjektet er klart i 2030, vil det være innenfor en helt annen situasjon enn det det er i dag. At det grønne skiftet vil koste mye, gjør at det er ingen grunn til å velge de dyreste prosjektene eller de dyreste løsningene for prosjekter, slik regjeringen gjør i dette tilfellet.

Vi burde ha en hybridkabel. Det er en rimeligere løsning, det nærmer seg en lønnsomhet i prosjektet, og det vil være å bygge opp under et samarbeid ellers i Europa. Nå risikerer vi å ha et prosjekt i 2030 og utover som kommer til å være en varig kostnad, som norske skattebetalere må være med og betale for, samtidig som de neste havvindprosjektene må ha en forbindelse mot Europa med hybridkabler. Dette er bunnfast havvind. Der kan vi velge rimeligere løsninger. Det som kommer til å koste, er flytende havvind. Der har vi Hywind Tampen, den største flytende vindparken i verden. De neste prosjektene kommer til å kreve store investeringer, også en stor statlig støtte, for å få det på plass.

Da burde vi konsentrere oss om der hvor vi trenger statlig støtte for å få til nødvendig teknologiutvikling, for å få opp prosjekter, og velge de rimeligste, enkleste og beste løsningene for bunnfast havvind helt sør i Nordsjøen, tett opptil de danske installasjonene. Det er helt unødvendig å gjøre dette så dyrt med en enkel radialkabel, som er en ren politisk beslutning, i stedet for en hybridkabel, som vil gjøre det billigere og bedre, og som kunne være en del av en større satsing som vi kjører framover. Vi kunne også hatt et større prosjekt enn det regjeringen nå ønsker.

Sofie Marhaug (R) []: Dette kommer til å bli dyrt enten vi bygger ut denne havvinden gjennom statlige subsidier, eller det skjer ved at vi flytter penger fra staten ved at produsentene får flaskehalsinntektene i stedet for staten. Jeg har lyst til å sitere fra svar på skriftlig spørsmål og hva NVE har sagt: «(...) det skapes flaskehalsinntekter over forbindelsen, spesielt som følge av samspillet med den regulerbare vannkraften.»

Jeg er ikke sikker på om Høyre og Venstre egentlig skjønner hvordan flaskehalsinntekter skapes, men det de tar til orde for, hvis de mener at dette skal bli lønnsomt, er jo at produsenten skal få alle flaskehalsinntektene. Det er ikke sikkert at det heller er nok til å gjøre havvind lønnsomt, men la oss si at vi gir dem alt. Da flytter vi faktisk penger fra fellesskapet, fra vannkraften, som er offentlig eid, og som er en del av dette samspillet, over på private hender. At Miljøpartiet De Grønne kaller det for solidarisk, er meg en gåte.

Videre vil jeg peke på at arealnedbygging er den største trusselen mot naturen og naturmangfoldskrisen. Det er dessverre ikke sånn, selv om det hadde vært veldig fint hvis det var sånn, at noe som er tilsynelatende klimavennlig, automatisk er naturvennlig. Sånn er det bare ikke. Når vi bygger ned havområdene våre med havvind, får det konsekvenser for naturen.

I den enigheten i komiteen er det helt riktig kommet inn noen positive vedtak knyttet til miljø, som vi kommer til å støtte subsidiært, men de gjelder i ærlighetens navn ikke for Sørlige Nordsjø II. Når man sier at man skal se på framtidige auksjoner og endre vektingen av miljø, gjelder jo ikke det for Sørlige Nordsjø II. Statsråden må gjerne oppklare det hvis jeg har misforstått, men det er vel fortsatt 20 pst. som gjelder i prekvalifiseringen, som kommer allerede i august. Så det er ikke et reelt gjennomslag SV og Miljøpartiet De Grønne har fått inn her knyttet til Sørlige Nordsjø II, men det kan forhåpentligvis få konsekvenser i framtiden. Jeg synes at vi skal være ærlig nok til å framstille det slik det faktisk er, at det er de samme faktorene som før knyttet til Sørlige Nordsjø II, og det er ikke gitt at det er nok til å sikre miljø. Av de 20 pst. som er knyttet til bærekraft, er det bare en brøkdel av det igjen som er knyttet til natur.

Jeg er for å bruke penger på klimakutt, men jeg mener at de pengene kan brukes mye klokere enn det vi legger opp til nå.

Ole André Myhrvold (Sp) []: La meg svare på representanten Tetzschners innlegg, og la det stå som en illustrasjon på den svært liberale energipolitikken Høyre sto for i regjering, med bygging av nye utenlandskabler, ja sågar private utenlandskabler, med derpå prissmitte. Det er altså Høyres løsning i energidebatten.

Det er selvsagt sånn at Senterpartiet er opptatt av offentlige utgifter, men vi er også opptatt av hvor utgiftene sendes. Hvem er det som tar regningen, og hvordan gjør vi det? Det er altså ikke noe som heter en gratis lunsj. Regningen kommer når det skal gjøres opp for måltidet. Sånn er det også med havvind.

Høyre vil også subsidiere – de bare forsøker å skjule det. De foreslår altså å bygge en hybridkabel som egentlig per definisjon bare er en utenlandskabel med vindmøller på midten, men de har ikke avklart hvor en skal legge den kabelen. De sier bare at de vil gjøre utbyggingen lønnsom, og at en vil unngå subsidier. NVEs utredninger, derimot, viser jo at salgsinntektene fra selskapene vil være omtrent på samme nivå for hybrid- og radialkabler. Behovet for subsidier blir altså ikke mindre med en såkalt hybridkabel. Det er ikke sånn at den på magisk vis gjør at dette blir mer lønnsomt, slik at en unngår subsidier. Derimot øker flaskehalsinntektene, og Høyre foreslår altså å gi dem til selskapene for å finansiere bygging av havvind. Problemet er jo at flaskehalsinntektene allerede er i bruk. De brukes i dag til å bygge nett og til å redusere nettariffen på min og din strømregning, og den til industrien vår. Dersom disse inntektene heller skulle gis til selskapene, ville altså vi andre måtte ta den regningen, og selskapene ville plutselig få et fritak.

Det er altså sånn at det er ingen gratis lunsj – noen må ta regningen. Vi har sagt at vi ønsker at staten stiller opp med denne kostnaden for å komme i gang med havvindsatsingen. Høyres svar er altså fortsatt utsettelse, utsettelse og utsettelse, og enden på visa er at du, jeg og industrien vår til slutt sitter igjen med høyere strømregning.

Mani Hussaini (A) []: Jeg ble også inspirert av representanten Tetzschner.

Det er ingen tvil om at dette prosjektet vil bidra til tre ting som vi er helt avhengige av å nå: mer fornybar kraft, å nå våre klimaforpliktelser og å skape grobunn for en helt ny industri på kysten vår. Alle utsettelser kommer i veien for disse tre målene. Når Høyre ikke er med på den store enigheten vi har nådd i Stortinget i dag, er de med på å utsette at vi får mer fornybar kraft. De er med på å utsette at vi når våre klimamål, og de utsetter potensialet for en ny industri.

Jeg har lyst til å si to ting. Det ene er om hybridkabler. Det er helt riktig, som representanten Ole André Myhrvold sa i stad, at det kan bli brukt som en mellomlandsforbindelse med en vindmølle i midten. Er det én ting vi har lært og hørt, er det at det er husholdninger og industri som ikke er med på at vi skal importere høye strømpriser inn til Norge. All den tid hybridkabler kan bidra til det, sier vår regjering nei til det, rett og slett. En hybridkabel som skal bli brukt som en mellomlandsforbindelse, en utenlandskabel, sier vi nei til. Derfor, og fordi vi er opptatt av å komme i gang med havvindprosjektet, er det viktig å gi trygghet til befolkningen og få støtte i befolkningen til å komme i gang. For å gjøre det sier vi at vi kommer i gang med en radial. Si det som det er: En hybridkabel kan være en mellomlandsforbindelse og dermed en importør av høye strømpriser.

Det andre er at jeg har merket meg i de to årene jeg har sittet på Stortinget – og det har for så vidt vært høye strømpriser helt siden jeg kom inn på Stortinget, så jeg vet ikke om det er jeg som er årsaken til det eller ikke – at de partiene som vil ha politikerbestemte priser her på Stortinget, alltid er de samme partiene som er imot å bygge mer fornybar kraft.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at regjeringen og deres samarbeidspartier er fornøyde med eget forslag, for skal en først svi av 23 mrd. kr, er det jo greit at en er fornøyd med det en har forventninger til. Med 23 mrd. kr har en nok noen alternativer med tanke på hva en kan bruke de kronene til, hvis det er kraft som er det etterlyste produktet. En kunne sikkert klart å rette opp i en del menneskerettighetsbrudd, og en kunne sikkert klart å få opp noen alternative kraftproduksjonsplaner på land også.

Jeg får ofte spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen. Nå er det bedre å spørre: Hva skal vi leve av etter denne regjeringen? Det som er igjen av kapital, er enten skattet i hjel eller har forlatt landet. Men det forslaget som Høyre og Venstre har fremmet i dag, om hybridkabler, er ikke noen løsning for Sørlige Nordsjø II. Jeg er likevel veldig glad for at Høyre innser at regjeringens forslag ikke er bra. Det er ikke bra for kraftsituasjonen, det er ikke bra for forbrukeren, og det er heller ikke bra for havvindinteressene.

Høyres regnestykke blir som regnestykkene som blir brukt på bompenger. Dessverre er flertallet i denne sal imot å bruke så mye penger som er nødvendig på veibygging. Derfor innfører vi bompenger. De mener at staten ikke har råd, og dermed sender vi regningen videre til forbrukeren. Det er akkurat det samme forslaget som Høyre legger opp til nå, med å innføre hybridkabler og sende regningen til forbrukerne.

Jeg tror vi må tenke nytt. Jeg tror vi må bruke tilgjengelige midler der vi kan ha en teknologigevinst, der Norge har noe å tilby. På området bunnfast havvind har vi ikke det. Dette har andre land bygget i flere tiår. Det som er problemet, er at når man nå kommer til flytende havvind, der Norge kan ha sine fordeler, der vi har en kompetanse, har vi ikke kapital igjen til å støtte og realisere sånne prosjekter. Jeg tror at vi i mye større grad, i tråd med det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i dag, må koble havvind opp mot oljeselskapene og deres behov for kraft for å elektrifisere og minimalisere sine klimagassutslipp, og så rette opp kraftsituasjonen som har oppstått på land.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Une Bastholm (MDG) []: Av og til er angrep det beste forsvar, og det er smått utrolig å høre hvordan Rødt delegitimerer de enorme gjennomslagene for natur som gjelder Sørlige Nordsjø II, men også framtidig havvindsatsing i Norge. Det er veldig uheldig. Jeg håper likevel at Rødt kommer til å stemme for de forslagene som ligger der. Det representanten Marhaug tok opp som eksempel, er det ene romertallsvedtaket som ikke gjelder Sørlige Nordsjø II, men framtidige prosjekter og vekting av bærekraftskriterier i prekvalifiseringen. Det gjelder framtidige prosjekter. Alle de andre vedtakene – tre av fire – som handler om natur i denne saken, vil gjelde Sørlige Nordsjø II, særlig det som handler om følgeforskning, og det som handler om å få kartlagt havmiljø og sjøfugltrekk i forkant av konsesjonsbehandlingen.

Noen av oss velger å være med i forhandlingene og styrke naturens stemme i de forhandlingene, for å ivareta framtidige generasjoners rett til et levelig miljø, mens andre velger å bare melde seg ut og være mot alt.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg lyttet oppmerksomt på representanten Myhrvolds annet innlegg, og fortsatt kan jeg bare høre en ivrighet etter å bruke nærmest ubegrenset av skattebetalernes midler. Gjennomgangstonen er at når målsettingene er så ideelle, virker det som om det skal ekskludere en rasjonell planlegging og den ærlige diskusjonen om hvilke forutsetninger som må til for å realisere dette, når vi påpeker at prosjektet blir økonomisk mer porøst og sårbart ved at man tar vekk en viktig inntektskomponent som ikke bare har med økonomi å gjøre, men også er et bidrag til landets energiforsyning når vi trenger import.

Jeg ser at man skal stille krav til auksjonsdeltakernes gjennomføringskraft, men Stortinget må forlange av regjeringen at de redegjør for sin egen gjennomføringskraft, for det er så mange ting på den regulatoriske siden, som jeg nevnte i mitt første innlegg, som ikke er i orden. Hvis man summerer den forventede tidsbruken som er skissert i innstillingen, er det i hvert fall én ting som er sikkert – at hvis man ikke endrer lovgivningen, rammeverket rundt, står ikke dette anlegget klart i 2030. Vi må heller ikke late som om det gjør det.

Nikolai Astrup (H) []: Representanten Myhrvold var innom historien. Da skal man lytte, for dette har vi vært gjennom før, og det er åpenbart viktig å repetere historien. Terje Riis-Johansen var olje- og energiminister for Senterpartiet og den som på Norges vegne undertegnet en protokoll der vi forpliktet oss til å bygge ut et nordsjønett for nettopp å kople havvind til Europa. Senere var det Ola Borten Moe som inngikk avtalen med Tyskland og Storbritannia om de to nye utenlandskablene, som representanten Myhrvold nå er sterkt imot, og der han mener den forrige regjeringen hadde en liberal holdning. Marit Arnstad, Senterpartiets parlamentariske leder, var nestleder i et utvalg som anbefalte at det ble bygget flere utenlandskabler til land utenfor Norden for å ivareta Norges forsyningssikkerhet. Jeg tenker det kan være greit at representanten Myhrvold er litt ryddig på hva historien faktisk viser. Jeg var for alle de tingene jeg nevnte nå. Det var også Senterpartiet, og det bør Senterpartiet kunne være ærlig på.

La oss legge historien bak oss og se fremover. Høyre mener at vi får en mye mer robust utvikling av Sørlige Nordsjø II med hybridkabler enn med en radial. Arbeiderpartiet er også veldig positiv til hybridkabler og ønsker å utvikle et nordsjønett. Både statsministeren og olje- og energiministeren har sagt det ved gjentatte anledninger. Når vi hører på representanten Mani Hussaini, høres det likevel ut som om Arbeiderpartiet er prinsipielt mot hybridkabler, fordi, som det sies, de uansett vil føre til at det blir høyere strømpriser for forbrukerne. Det er for øvrig ikke tilfellet.

Representanten Myhrvold har en veldig interessant betraktning når han sier vi ikke kan bygge hybridkabler fordi flaskehalsinntektene allerede er tatt i bruk. Det er ikke mulig, for hybridkablene er jo ikke der. Inntektene har ikke oppstått, og dermed kan ikke inntektene være tatt i bruk. Realiteten er at bygger man med hybridkabler, har man et prosjekt som har inntekter – betydelige inntekter. Vi snakker altså om at det for fase 2 alene er beregnet mellom 900 mill. kr og 1,6 mrd. kr i året. Konsesjonsperioden er 30 år. Hvis man tredobler arealet, slik vi ønsker, snakker vi om betydelige inntekter, mens den løsningen regjeringen har valgt, bare har utgifter. Flaskehalsinntekter er jo ikke noe forbrukerne betaler. Det oppstår som en differanse mellom det vi kan selge kraften vår for fra Norge, og det de er villig til å kjøpe den for i den andre enden av kabelen. Dette er verdiskapende virksomhet som gir inntekter, og som kan bidra til å finansiere dette prosjektet. Arbeiderpartiet er jo egentlig for det. Det som er problemet, er når Arbeiderpartiet argumenterer slik de gjør i denne saken. Da vil de møte seg selv i døren når vi kommer til fase 2 – når den en gang måtte komme, en eller annen gang i fremtiden, når regjeringen er ferdig med å betale for fase 1.

Ove Trellevik (H) []: Eg heng meg på kritikken her frå førre talar, Nikolai Astrup, når det gjeld innlegget til Ole André Myhrvold. Han meiner at Høgre i veldig høg grad fokuserer på at ein hybridkabel er løysinga. Når det gjeld Sørlege Nordsjø II, er det ikkje mogleg å koma lenger vekk frå Noreg, norsk grense og norsk fastland enn heilt ute i den sørlege Nordsjøen, og heile poenget med å vera der ute må jo vera at ein skal ha hybridkablar. Skulle det vore slik, som Ole André Myhrvold ønskte seg, at ein ikkje skulle hatt hybridkablar, burde vi sjølvsagt ha bygd oppe i fjæresteinane langs Norskekysten. Det vert jo heilt meiningslaust å gå nesten halvvegs ned til Europa for å byggja ein vindkraftpark, for så å senda straumen tilbake til Noreg, når me kunne ha bygd dette heilt andre plassar.

Dette som vert bygd ut, kunne me òg ha bygd to eller kanskje tre gonger større enn det regjeringa legg opp til. Me ville fått ned kostnadene. Einingskostnadene hadde gått ned. Det hadde vorte betydeleg større interesse blant aktørane, og det ville vore heilt legitimt å ha kabel kanskje både til Tyskland og England og Noreg – og kanskje òg Danmark, ikkje veit eg. Me ville hatt ein betydeleg større marknad som me kunne ha brukt denne utvekslingskapasiteten mot. Det ville alle ha tent på her i dette landet, ikkje minst forbrukarane.

Målet er jo hybridkabel – når alt kjem til alt – dersom me byggjer ut fase 2. Så den kritikken som kjem frå Ole André Myhrvold, kjenner eg rett og slett at eg vert litt irritert av å høyra, fordi det vert ein så fantastisk stor skivebom i forhold til korleis prosjektet eigentleg, til sjuande og sist, skal enda.

Presidenten []: Ole André Myhrvold har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Egentlig tok jeg ordet for å gi en stemmeforklaring, og det gjelder Fremskrittspartiets forslag om utredning av elektrifisering av oljeinstallasjoner. Det er jo en enighet som regjeringspartiene også kom til med SV, så dette er et forslag som egentlig slår inn åpne dører, og regjeringspartiene kommer til å støtte forslaget når vi går til votering.

Så til det siste her: Ja, det har skjedd en del ting de drøyt ti siste årene som har gått siden Ola Borten Moe inngikk en avtale. Det var for øvrig den Høyre-ledede regjeringen som ga konsesjoner til disse, og det var altså ikke Ola Borten Moe. Ola Borten Moe har også beklaget dette i ettertid. Han har sagt at hadde vi visst det vi vet nå, og hadde vi hatt bedre anslag, hadde ikke disse kablene blitt bygd. Han sa sågar at ingen norske politikere ville bygd disse kablene, men debatten her i dag viser vel at det er noen som er troende til å ville bygge dem også i dag.

Statsråd Terje Aasland []: På slutten av denne debatten har jeg lyst til å understreke at vår jobb er å få i gang havvindsatsingen, komme i gang med byggingen, komme i gang med kompetanseutviklingen og teknologiutviklingen, kjenne på mulighetene for å skalere, industrialisere og bruke de fantastiske mulighetene vi har. Å snu er for regjeringen uaktuelt, og jeg er veldig glad for at det egentlig er bred tilslutning til det i Stortinget. Vi skal bli en ledende havvindnasjon. Det er et veldig klart mål, fordi det betyr mye, og det er det kinderegget som vi har snakket om hele tiden: Vi får mer kraft inn i det norske kraftsystemet, vi får anledning til å kutte klimagassutslipp raskere enn det vi kan om vi ikke får inn mer fornybar energi, og vi legger nå en plattform for ny industriell satsing, ikke minst for leverandørindustrien knyttet til olje- og gassindustrien vår. Vi må komme i gang, og det har regjeringens klare mantra vært siden vi overtok regjeringskontorene.

Så påpeker Tetzschner at det er noen regulatoriske utfordringer og noe regulatorisk arbeid som gjenstår. Ja, hadde Høyre og den forrige regjeringen gjort et enda raskere og bedre arbeid, hadde kanskje alt vært klart, men vi trenger å utvikle dette etter hvert som tiden går. Fundamentet for det vi gjør, er veldig trygt i denne sammenhengen.

Så er det en stor diskusjon om dette med hybridkabler – jeg hører til og med noen bruker ord som at det blir betydelige kostnadsreduksjoner. Det blir kostnadsøkninger når en bygger ut hybridkabler – kostnadsøkninger – fordi en fordyrer prosjektet også med større kabler. Det tror jeg vi må erkjenne. Det blir jo ikke noe billigere av den grunn.

Flaskehalsinntektene er penger som en kan velge å bruke slik Høyre nå sier at de vil – å la dem gå til prosjektet, til vindkraftutbyggerne – men det er jo ikke penger som genereres av seg selv; det er noen som betaler og bidrar til enten å betale inn disse flaskehalsinntektene eller på en måte dekke opp disse kostnadene. Og hvem er det som dekker opp det? Norske skattebetalere, strømkundene, er det som gjør det. Det er derfor det blir sånn. Det er jo ikke sånn at det er en sesam, sesam-løsning for kostnadene i prosjektet. Det synes jeg blir veldig feil å trekke fram i denne sammenhengen.

Helt til slutt: Representanten Tetzschner sier at jeg har et «løst forhold» til Stortinget. Det vil jeg blankt avvise. Det er ikke tilfellet. Jeg kommer til å forholde meg til den innstillingen som er levert fra Stortinget, til punkt og prikke, og jobbe videre med den som utgangspunkt, alt fra natur og miljø til alt det andre som handler om gjennomføring. Det eneste jeg har et løst forhold til i denne saken, er Høyre, og da velger jeg å bruke ordene til styrelederen i Norsk Industri, Ståle Kyllingstad, som synes Høyres posisjon i denne saken er ansvarsfraskrivelse.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: Når det gjelder Sørlige Nordsjø II og miljø, er det dessverre «etter snar» og ikke «føre var» som gjelder med det vi vedtar i dag, og det er synd.

Så vil jeg knytte en kort merknad til noen av anslagene som det opereres med, for jeg synes at havvinddebatten fortjener en større ærlighet, særlig fra partiet Høyre, som snakker om denne gevinsten på mellom 900 mill. kr og 1,6 mrd. kr årlig. Hvis vi tar utgangspunkt i 1,6 mrd. kr årlig over 15 år, blir det 23 mrd. kr, og det er jo det samme, men Høyre snakker om 30 år. Altså: Man sammenligner epler og pærer.

Jeg er heller ikke imponert over departementet og statsrådens årlige anslag på 7 TWh og en kapasitetsfaktor på 56 pst., som er en slags verdensrekord. Det kan jo hende at det stemmer, men det kan også hende at vi er tjent med mer edruelighet i havvinddebatten.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først sveipe innom det statsråden sa om hans forhold til Stortinget. Jeg vil bare understreke at i hvert fall i løpet av de 14 årene jeg har sittet på Stortinget, har jeg aldri opplevd at en regjering har sendt en sak til Stortinget som de selv skriver i saken at er utdatert, men likevel sender. Jeg sa i mitt første innlegg at det var uvanlig. Det må være tidenes understatement. Det hender jo at regjeringen sender en sak og i løpet av saksbehandlingen blir klar over at det er feil, eller at det må gjøres korrigeringer, og da sender en tilleggsproposisjon eller et brev til Stortinget og gjør de korrigeringene, men det hører med til sjeldenhetene. Jeg har i hvert fall aldri før hørt om at regjeringen sender en proposisjon til Stortinget hvor det står svart på hvitt i proposisjonen at denne proposisjonen er utdatert, og at Stortinget da aktivt må spørre om informasjon for å få korrekte anslag. Med det tenker jeg at representanten Tetzschner har sine ord i behold i beskrivelsen av statsrådens forhold til Stortinget.

Når det gjelder de regulatoriske forhold, altså det å slå sammen deler av konsesjonsprosessen, detaljplan og konsesjonssøknad, ba vi om det da vi behandlet energimeldingen i fjor. Man kunne lagt det inn i denne proposisjonen. Det valgte regjeringen ikke å gjøre, men har sagt at man jobber videre med det. Så har et bredt flertall nå sagt at det må gjelde også for denne saken, og da håper jeg at regjeringen følger det opp.

Til spørsmålet om tall: Jeg mener at jeg ikke blander epler og pærer. Altså: 1,6 mrd. kr i året ganger jeg ikke med 15. 15 er differansekontrakten, mens 30 er konsesjonsperioden, og flaskehalsinntektene opphører ikke etter 15 år. De er noe som vil vare i 30 år. Derfor må man se på det i det perspektivet.

Så er det helt riktig, som statsråden sier, at hybridkabler koster mer. Selvfølgelig gjør de det, man må jo legge mer kabel, men man kan også bygge vesentlig mer kraft. Ikke bare det: Skal vi realisere hele potensialet på Sørlige Nordsjø II, som er tre ganger så stort som det regjeringen nå har fremmet, forutsetter det hybridkabler. Derfor synes jeg det er så underlig at statsråden og andre bruker så mye tid på å argumentere mot noe de kommer til å måtte være for, for det er meget gode grunner til å ha hybridkabler. Spørsmålet er hvorfor vi da skal bygge en blindtarm til et prosjekt som ligger 200 km fra det norske fastlandet når vi kunne fått et mye mer økonomisk robust prosjekt, billigere for skattebetalerne og med høyere kraftproduksjon enn det regjeringen har lagt opp til, men det må de svare for.

Helt til slutt vil jeg gjerne takke for en fin debatt.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg mener at karakteristikken av statsråd Aaslands tilnærming til Stortinget står seg. Det det er snakk om, er rett og slett en helt sentral opplysning, og statsråden er jo etter Grunnloven forpliktet til å gi oppdaterte opplysninger, også når man oppdager underveis at realitetene har endret seg. Da synes jeg det er verdt å bemerke at det er komiteen som har utløst denne tilleggsopplysningen, som da også kommer formløst til Stortinget i form av et brev til presidentskapet av den typen man sender hvis det er korrekturfeil. Hvis det er slik at statsråden mener at det er en korrekturfeil at det skal stå 23 mrd. kr som en begrensning av statens forpliktelser istedenfor 15, er det for oss andre en overskridelse av et vesentlig element i forslaget på 8 mrd. kr. Da skulle det tilsi en tilleggsproposisjon og ikke bare en løs henvisning – igjen – til en konsulent som mener at dette blir dyrere. Det er departementet og statsråden som må stå bak forslagene til Stortinget.

Statsråd Terje Aasland []: I den tiden representanten Astrup har sittet på Stortinget, har vi vel aldri vært i en tilsvarende situasjon som akkurat nå, hvor vi har kommet ut av en pandemi, vi har fått en krig, og vi har kommet i en situasjon hvor alle land, egentlig, eller i hvert fall alle land som har hav, vil bygge ut havvind. Presset på en rekke verdikjeder og leveranser er eksplosivt, noe som er grunnlaget for at også kostnadsveksten her er ekstremt høy. Det er den direkte årsaken til kostnadsdriveren, og det har jeg forholdt meg til hele veien.

Vi hadde våre oppdateringer og våre tall da vi la fram proposisjonen. Da vi fikk en oppdatert opplysning og et notat fra vår auksjonsrådgiver 3. mai, orienterte vi Stortinget raskt etterpå om at det var gjort endringer i de vurderingene som var kommet derfra. Vi opplyste Stortinget om det, og vi klargjorde også hva vi mente kunne være grunnlaget for konklusjonen i denne proposisjonen og behandlingen. Det er jeg veldig glad for at et flertall har valgt å slutte seg til og lagt inn som vedtak til denne saken – det er jeg veldig glad for.

Det haster med å komme i gang. Vi ønsker å utvikle havvind. Det er et kinderegg. Det skaper mer kraft som vi trenger sårt nå, det kommer til å gi oss større muligheter for å kutte klimagassutslipp, og ikke minst danner det et grunnlag for at norsk leverandørindustri kan få et nytt bein å stå på.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel