Stortinget - Møte tirsdag den 29. november 2022

Dato: 29.11.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 65 L (2022–2023), jf. Prop. 3 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14.34.15]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022 (Innst. 65 L (2022–2023), jf. Prop. 3 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet i denne saken. Vi har her behandlet proposisjonen om at arbeidstvistene i forbindelse med hovedoppgjøret i år mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag på arbeidstakersiden og KS på arbeidsgiversiden skal avgjøres av rikslønnsnemnda.

Regjeringen besluttet 27. september å gripe inn i konflikten med tvungen lønnsnemnd på grunnlag av mottatte rapporteringer fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fordi partene bekreftet at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvistene. På anmodning fra statsråden sa arbeidstakerne seg villige til å gjenoppta arbeidet, slik at streiken ble avsluttet.

På vegne av Høyre vil jeg si at vi støtter regjeringens beslutning. Vi legger til grunn den informasjonen ulike departementer har innhentet i forbindelse med streiken, og de vurderinger som er gjort av hensyn til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser i denne saken.

Det vises til at regjeringen har gjort en samlet vurdering av streikens konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse. Departementet hadde mottatt en rekke alvorlige bekymringsmeldinger per 27. september, og konsekvensene ble stadig mer alvorlige jo lenger streikene varte. I lys av dette og at situasjonen mellom partene syntes å være fullstendig fastlåst, vurderte departementet at streikene medførte samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter at det ville være uforsvarlig å ikke gripe inn i konfliktene.

Det overlates da til rikslønnsnemnda å avgjøre tvistene. For ordens skyld vil jeg vise til regjeringens vurdering opp mot flere av ILO-konvensjonene som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, der man har konkludert med at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i de omhandlede arbeidstvistene er innenfor rammen av de konvensjonene Norge har ratifisert.

Tuva Moflag (A) []: Kjernen i den norske arbeidslivsmodellen er sterke parter i arbeidslivet og å bygge på at lønnsoppgjøret er partenes ansvar. Retten til å streike for bedre lønns- og arbeidsvilkår er en grunnleggende rettighet for norske arbeidstakere. Internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, stiller strenge krav for inngrep i den etablerte streikeretten. Fra Stortingets side må vi forutsette at forvaltningen, før en konflikt stanses med tvungen lønnsnemnd, sørger for at saken er så godt opplyst som mulig. Det faglige rådet statsråden får før det tas en beslutning om tvungen lønnsnemnd, må belyse alle relevante spørsmål og bygge på korrekt faktum. Dette har også statsråden og embetsverket i departementet uttrykt en klar forventning om.

I denne saken har Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyst at beslutningen om tvungen lønnsnemnd baserte seg på en samlet vurdering av den fastlåste forhandlingssituasjonen i norgeshistoriens lengste lærerstreik. Rapporter fra fagmyndighetene viste at den 111 dager lange streikens alvorlige konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse i etterkant av pandemien lå til grunn for beslutningen.

Arbeiderpartiet tar til etterretning departementets redegjørelse for forholdene som lå til grunn for denne beslutningen og støtter forslaget om at arbeidstvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Streik som virkemiddel i arbeidstvister må vernes om, også når det er i det offentlige. Situasjonen vi sto overfor her, var av følgende faktum: Det var en streik som hadde pågått i tre måneder, fra den 20. juni til den 27. september. Den 20. september var over 8 500 medlemmer i streik. 72 000 elever var berørt. Det var varslet opptrapping, og det var en helt fastlåst situasjon. Etter tre måneder var berørte elever i en særlig sårbar situasjon. Dette er den korte, nøkterne begrunnelsen for at Senterpartiet støtter regjeringas forslag om at arbeidstvisten avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Kommunenes Sentralforbund representerer arbeidsgiversiden. Denne streiken har gjort forholdet mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag enda dårligere.

Jeg vil understreke at regjeringa etter denne lønnsforhandlingen har et ekstra ansvar overfor partene, slik at konfliktene dempes fram til neste års oppgjør.

Et lavt konfliktnivå i arbeidslivet krever godt samarbeid, felles mål og en felles virkelighetsforståelse. Derfor er det viktig å gjenreise nødvendig tillit og bidra til en videreutvikling av avtale- og forhandlingssystemet i KS-området slik at en stor gruppe, som lærernes sentrale lønnsutvikling, ivaretas, at konfliktnivået reduseres, og at frontfagsmodellen ikke undergraves. Dette er det vesentlig at vi får fram, og derfor må en også ta hensyn til barn og unges opplæring og helse, sånn at en kan balansere de ulike interessene så langt.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Streiker har formet vårt samfunn. Organiserte arbeidsfolks aller sterkeste kampmiddel, nemlig å legge ned arbeidet sitt, har ført til bedring av arbeidsfolks liv, hverdag og arbeidsforhold. Det ser vi både når det gjelder lønn og når det gjelder fordeling av goder i samfunnet, velferd, trygghet, fellesskap. Gjennom kollektiv kamp har alle fått det bedre av at noen har gått i front og tatt den kampen. Derfor er det stor grunn til å takke dem som har stått i denne krevende situasjonen det er å være i konflikt og være i streik. Det vet vi er tøft, og det er gjennom kamper at historien har gitt framskritt for vanlige folk. Dette gir god grunn til å verne om streikeretten og også til å være kritisk til bruk av tvungen lønnsnemnd. Det skal mye til for å gå til det drastiske skrittet det er å avbryte en streik. Det valgte regjeringen som kjent å gjøre i lærerstreiken, og det er bakgrunnen for behandlingen i dag.

Vi fra SVs side mener det var et tynt grunnlag å bruke tvungen lønnsnemnd på. Derfor støtter vi ikke det. Det er klart at vi så også at det var en krevende situasjon for de mange barn og unge som ikke fikk skoledagen sin som vanlig. Og det er klart at det er bekymringsmeldinger som bør tas på alvor. Det må først og fremst tas på alvor ved å styrke hverdagen i skolen, styrke den med flere lærere i barnas hverdag. Men vi kan ikke se at grunnlaget om liv og helse og dype samfunnsmessige forhold lå til grunn for å gå til noe så drastisk som å avbryte streiken gjennom tvungen lønnsnemnd.

Det har vakt veldig kraftige reaksjoner blant de organisasjonene som har tatt sine medlemmer ut i streik. Jeg vil understreke et av poengene i representanten Lundteigens innlegg om at her må tillit bygges opp. Her er det mye som må repareres. Først og fremst er det viktig fra SVs side nå å vise at det er klart at unger skal ha rett til å gå på skole. Her mener vi at streiken har blitt avlyst på et for tynt grunnlag, og det har vi behov for å uttrykke i dag og stemmer imot.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er drastisk i et fritt samfunn når staten griper inn og stopper en streik. Vi har regler i Norge for tvungen lønnsnemnd, men alle partiene i denne sal tror jeg er enige om at det skal være ekstremt gode grunner for å bruke det virkemidlet, for å stoppe det som er en helt lovlig streik, slik som det nå var i skolen og fra lærerne.

Dette er en ganske mørk dag for streikeretten i Norge. Det er med god grunn at både Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet spør seg om hvilken reell streikerett lærere står igjen med dersom streiker i skolen kan avbrytes på dette grunnlaget.

For at man skal kunne avbryte en streik, kreves det enten fare for liv og helse eller at hele eller store deler av befolkningen skal være i fare, og at man skal ha alvorlige samfunnskonsekvenser på grunn av det. Det er vanskelig å se i den begrunnelsen som er sendt ut fra regjeringen, at disse hensynene er begrunnet på en skikkelig måte.

Det henvises på den ene siden til barn og unges psykiske helse og velvære. Det er ingen grunn til å tvile på at det er alvorlige ting, men det er grunn til å spørre om lærerne og skolene har eneansvar for det, eller om ikke de som er streikens motpart – KS, kommunene, og ikke minst staten selv – heller enn å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, skulle grepet inn med avbøtende tiltak som sikret barn og unges psykiske helse til tross for at de ikke fikk opplæring på skolen. Meg bekjent er ikke lærerne eneansvarlige for norske barn og unges psykiske helse.

For det andre anføres det at streiken var fastlåst. Ja, streiken var fastlåst, men det er ikke noen begrunnelse for å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd. Fastlåste streiker skal jo partene løse når det etter hvert blir tydelig for dem at de er så fastlåste at man må komme til forhandlingsbordet og finne løsninger. Fastlåste streiker er ikke i seg selv noe grunnlag for å gripe inn i streiken på denne måten.

Og til sist, og kanskje det mest bekymringsfulle, heter det i begrunnelsen at dette har gått ut over barn og unges opplæringstilbud. Det vil enhver streik i norsk skole gjøre. Uansett hvilken gruppe i norsk skole som stenger en skole, vil det gå ut over barn og unges opplæringstilbud. Så dersom det er denne regjeringens politikk at streiker som er fastlåste og går ut over barn og unges opplæringstilbud, må stoppes med tvungen lønnsnemnd, er det god grunn til å spørre om hvilken reell streikerett lærere har. Og det er grunnen til at Rødt kommer til å stemme mot denne proposisjonen i dag.

Sveinung Rotevatn (V) []: Venstre støttar bruk av tvungen lønsnemnd når det er nødvendig, og vi meiner at det generelt vert brukt med varsemd, og at streikeretten står støtt i dette landet. Eg kan ikkje hugse, så lenge eg har vore medlem i Venstre, at vi har stemt imot ei tvungen lønsnemnd i Stortinget. Men i dag gjer vi det, og det krev ei grunngjeving eller snarare sagt: Det å føreslå tvungen lønsnemnd krev ei solid grunngjeving frå regjeringa, og det synest eg ikkje vi har fått. Tvert imot, i denne saka synest eg at grunngjevinga for å gå til tvungen lønsnemnd er tynn. Ho er mangelfull, og ho er diffus.

Det skal sitje langt inne å erklære ein streik for ulovleg. Liv og helse veg tungt. Store og breie samfunnsinteresser veg tungt. Men streikar har konsekvensar, også denne streiken. Sjølvsagt får ein stor lærarstreik negative konsekvensar for elevane, og eg tvilar ikkje på at ein del av dei uromeldingane som kom, var reelle. Eg tvilar heller ikkje på at det var auka pågang til ulike helsetilbod for barn og unge, men det kan ein vanskeleg halde lærarane ansvarlege for. Det er det offentlege sitt ansvar å sørgje for at ein har eit robust helsetilbod, og det er vanskeleg å sjå at det auka trykket som her vert beskrive, var så uhandterleg eller alvorleg at ein ikkje burde klare å handtere det frå det offentlege si side. Då trur eg at det er mykje meir i den tilleggsgrunngjevinga som fleirtalet i komiteen gjev til kjenne, nemleg at «situasjonen mellom partene synes å være helt fastlåst».

Det er det ikkje vanskeleg å vere einig i, men det er jo sjølvsagt ikkje eit tilstrekkeleg vilkår for å avbryte ein streik. Det regjeringa har gjort, er i realiteten å skyve på problemet, fordi konflikten mellom lærarane og KS har ikkje forsvunne med denne tvungne lønsnemnda. Ein treng neppe vere spåmann for å sjå for seg at ein fort kan ende opp i nøyaktig same situasjon rundt neste sving.

Lærarane er frustrerte. Mange eg snakkar med, føler at dei ikkje lenger har ein reell streikerett når ein legg lista for tvungen lønsnemnd på dette nivået. Det bør ein ta på alvor. Eg synest det er skuffande at regjeringspartia og Høgre og Framstegspartiet ikkje tek det på større alvor enn det den kortfatta komitéinnstillinga her tilseier.

Til sist vil eg seie at Venstre også er uroa for elevane. Streiken har hatt konsekvensar. Vi sit framleis igjen med tapt læring og eit etterslep, og det er det regjeringa sitt ansvar å ordne opp i. Dei kom ikkje med nokon tiltak medan streiken føregjekk. Eg kan ikkje sjå at det har skjedd noko i ettertid heller, og det er der det reelle problemet ligg.

Presidenten []: Det blir da ringt til votering.

Debatten i sak nr. 11 fortsetter etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil starte med å understreke at det er svært uheldig at ansvaret for disse konfliktene blir skjøvet over på regjeringen.

Det er partene som har ansvaret for lønnsfastsettelsen gjennom forhandlinger. Når partene tar i bruk arbeidskamp, har de også et ansvar for å innrette den på en måte som gjør at det ikke oppstår fare for liv og helse eller får alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Streikeretten er en grunnleggende og sentral rettighet i Norge. Terskelen for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd både er og skal være høy. Vi må tåle at en streik medfører ulemper for en tredjepart, og en streik blant lærerne vil alltid gå ut over elevene. Men når vi når et punkt hvor konsekvensene for samfunnet og for enkeltelever blir så alvorlige at det ikke lenger er forsvarlig å la streiken fortsette, må regjeringen gripe inn.

Regjeringens beslutning baserer seg på en samlet vurdering av streikens konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse.

Streikene varte i over 100 dager og berørte om lag 72 000 elever over hele landet, med unntak av i Oslo. Mer enn 10 000 elever hadde vært berørt i fem eller seks uker, og ca. 22 000 hadde vært berørt i fire uker.

Det at så mange barn og unge ikke får sin rett til opplæring over lang tid, er alvorlig. På det tidspunktet vi grep inn, vurderte Kunnskapsdepartementet at streiken hadde nådd et punkt hvor den hadde alvorlige konsekvenser for elevenes både faglige og sosiale læring. Elever i sårbare situasjoner ble spesielt hardt rammet, og flere elever med spesielle behov fikk ikke den tilretteleggingen de trengte.

Streikene hadde også alvorlige konsekvenser for barn og unges psykososiale miljø og psykiske helse. Elever trenger den faste strukturen skolen er. De trenger læreren sin, og de trenger medelevene sine. Når dette blir fraværende over tid, rammes elevene. Også her er elever i sårbare situasjoner spesielt utsatt. Da vi grep inn, hadde vi mottatt en rekke bekymringsmeldinger knyttet til elevers psykiske helse. Situasjonen for enkelte elever ble betegnet som alvorlig, og Helse- og omsorgsdepartementet meldte om økt pågang ved ulike helsetilbud for barn og ungdom.

Konsekvensene ble stadig mer alvorlige jo lenger streikene varte, og de ble forsterket av at streikene kom i kjølvannet av en pandemi, som i stor grad rammet mange av de samme elevene.

Jeg mener det ville vært uforsvarlig å ikke gripe inn da vi gjorde det, og jeg er glad for at flertallet i komiteen stiller seg bak regjeringens beslutning.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg forstår at statsråden opplever det som ubehagelig at partene ikke klarte å komme til enighet, men jeg ønsker likevel å utfordre statsråden på hvilken dokumentasjon man viser til – om liv og helse sto i fare, eller om det var samfunnsmessige forhold som gjorde det nødvendig å avbryte denne streiken.

Grunnen til at jeg spør, er at er det noe som frustrerer folk som jobber med barn, så er det at sårbare barn er tema når det er korona, det er tema når det er streik, og så er det i altfor liten grad tema ellers. Vi hører at lærerorganisasjonene frykter for streikeretten sin. Jeg vil gjerne høre statsrådens ord for hva som er den tunge dokumentasjonen som gjorde det nødvendig å gå til et så dramatisk skritt som å ty til tvungen lønnsnemnd.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Beslutningen om å gripe inn ble truffet på bakgrunn av en samlet vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene av at mange barn og unge over lang tid ikke hadde fått den opplæringen de hadde krav på, og at mange slet psykisk som følge av tap av rutiner og normalitet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde løpende kontakt med de relevante fagdepartementene og fikk rapporter om konsekvensene av streiken for deres underliggende etater. Da regjeringen besluttet inngrep, hadde streiken nådd et punkt hvor den hadde alvorlige konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, og streiken hadde videre negative konsekvenser for barn og unges psykiske helse. Statsforvalteren rapporterte om både bekymringer med tanke på langtidskonsekvenser for elevenes psykiske helse og økt pågang ved ulike helsetilbud for barn og ungdom. Vi mottok også en rekke bekymringsmeldinger om alvorlige negative konsekvenser for enkeltelever.

Konsekvensene rammet utsatte barn og unge særlig hardt og ble forsterket av at streiken kom i kjølvannet av en pandemi, som også i stor grad rammet mange av de samme elevene.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil først si at jeg synes det er litt underlig av statsråden å si at hun opplever at ansvaret for denne streiken er skjøvet over på regjeringen av partene. Det er jo regjeringen som har grepet inn helt frivillig. Den ene parten sier: Stopp, ikke grip inn, vi vil gjerne fortsette å streike. Så om noen har skjøvet noe over på noen, er det regjeringen som selv har skjøvet ansvaret på seg selv ved å stoppe denne lovlige streiken.

Det jeg lurer på, handler om grunnlaget for denne lønnsnemndavgjørelsen, for i statsrådens innlegg nevnes både at streiken er fastlåst, og at den går ut over faglig og sosial læring for elevene. Mitt spørsmål er: Har lærere og andre grupper i skolen i Norge egentlig reell streikerett dersom en streik som er fastlåst, skal stoppes hvis den går ut over elevenes læring? For så vidt mitt skjønn kan hjelpe meg, betyr det at alle ganger skoler er stengt, vil en streik måtte stoppes.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Terskelen for å gripe inn i en lovlig arbeidskamp er, og skal fortsatt være, høy og skal selvfølgelig ligge innenfor alle de kravene som settes både av folkeretten og ellers. Jeg har lyst til å understreke at det er en samlet vurdering som ligger til grunn her. Terskelen for når det skal gripes inn, er ikke endret. Når jeg sier at ansvaret er skjøvet over på regjeringen, er jo det en realitet i form av at en arbeidskonflikt er partenes ansvar. Det er partenes ansvar å gjennomføre konflikten, men også til slutt å løse konflikten. Det fikk man dessverre ikke til. Beslutningen om å gripe inn ble truffet på bakgrunn av en samlet vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene av at mange barn og unge over lang tid ikke hadde fått den opplæringen de hadde krav på, og at mange slet psykisk som følge av tap av rutiner og normalitet.

Sveinung Rotevatn (V) []: Norske lærarar har ført ein heilt legitim lønskamp fordi dei over tid kjenner seg kraftig nedprioriterte av KS, ein organisasjon som det – sagt i parentes – bør nemnast at er dominert og styrt av dei same regjeringspartia som i dag voterer gjennom ei tvungen lønsnemnd. Lønspolitikken til KS er eit politisk ansvar, og tvungen lønsnemnd er eit politisk ansvar. Det ansvaret synest eg både statsråden og stortingsfleirtalet tek lett på her i dag.

Det eg trur mange lærarar lurar på, og som eg gjerne vil høyre statsråden sitt svar på, er: Kva kunne dei ha gjort annleis i denne streiken for å unngå ei tvungen lønsnemnd, gjeve at det var forsiktige streikeuttak, skulane var ikkje stengde, og det vart gjeve dispensasjonar der det vart søkt om det? Dei problema som oppstod – som ein grunngav lønsnemnda med – er i hovudsak ikkje eit ansvar for lærarane, men for helsepersonell, helsetenesta og det offentlege sjølv. Så kva kunne dei ha gjort annleis for å unngå at statsråden her skulle gripe inn med tvungen lønsnemnd? Det trur eg mange lurar på.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vet ikke helt om det er min oppgave å spekulere i hva som kunne ha vært gjort annerledes, for da jeg måtte ta beslutningen om å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, måtte jeg uansett forholde meg til virkeligheten slik den var den 27. september 2022. Da fikk jeg de rapportene som gjorde at det var nødvendig å gripe inn.

Lærernes primære ansvar er selvfølgelig å undervise, men skolen har likevel et veldig bredt mandat, og en viktig del av det mandatet er å skape inkluderende fellesskap som fremmer både helse, trivsel og læring for alle, og elevene trenger den faste strukturen som er. Helsetjenestene blir nevnt her, og helsetjenestene brukte sin kapasitet – de både kunne og gjorde det – men jeg mener i hvert fall at det ville ha vært uforsvarlig kun å henvise til behandling i helsesektoren da vi fikk disse alvorlige konfliktene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg vet at det er mange lærere som følger denne debatten – kanskje det også er noen som kommer til å se den i opptak i kveld. I Bergen sitter en gruppe av landets tillitsvalgte sammen for å se denne debatten, for å se hva vi folkevalgte sier når vi diskuterer at deres streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Jeg tror at vi skal ha helt klart for oss at både avgjørelsen om å avslutte streiken og en del av argumentasjonen i dag skaper frustrasjon og oppgitthet. Streiken ble avsluttet med begrunnelsen om at den medførte samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter at det ville være uforsvarlig å ikke gripe inn. Vi skal ta på alvor at våre barn og unge ikke har det bra, at stadig flere forteller om en hverdag med stress og dårlig psykisk helse, og det skal vi også ta på alvor når det ikke er pandemi eller streik.

Mange lærere gir uttrykk for frustrasjon knyttet til en forventning om at de utgjør hele sikkerhetsnettet for elevene. De får støtte av Thomas Benson, som er universitetslektor i samfunnsvitenskap ved Nord universitet og advokat i arbeidsrett. Han mener at regjeringen med sitt vedtak om tvungen lønnsnemnd plasserer ansvaret for elevenes psykiske helse på lærernes skuldre alene. Han sier:

«Det er å dra lærergjerningen altfor langt. Lærere har ikke riktig utdanning for å ivareta elever med alvorlige psykiske helseutfordringer.»

Jeg vil for egen regning også legge til at lærerne ofte ikke har tid til å følge opp de elevene som sliter, at det berømte laget rundt eleven ofte er tynt eller overarbeidet, at lærerne pålegges oppgaver som tar tid bort fra undervisning og tid med elevene, og – ikke minst – at de har varslet dette over lang tid.

Vi kan ikke hevde at lærerne er helt avgjørende for barn og unges psykiske og sosiale helse samtidig som vi ikke lytter til dem når de slår alarm om situasjonen i dagens skole. Fortsetter vi sånn, vil vi trolig se en enda større strøm av lærere som velger seg bort fra yrket. Vi kan ikke erklære lærere som superhelter som vi klapper for under pandemien eller gir sjokolade til i jula, samtidig som vi innskrenker yrkesgruppens streikerett, for det er nettopp det vi er i ferd med å gjøre nå.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Mímir Kristjánsson fra Rødt sa at det at konflikten var fastlåst, ikke var noe argument. Jeg brukte ordet «fastlåst». Det må ses i sammenheng med det jeg sa som fakta. Det var en konflikt som hadde vart i tre måneder. Over 8 500 medlemmer i skolen var ute i streik. 72 000 elever var berørt, de fikk ikke den undervisningen de trengte. Og det var varslet opptrapping av streiken. For regjeringa og Senterpartiet på Stortinget var denne situasjonen et dilemma. Det er et dilemma. Som statsråden sa, forholdt regjeringa seg til virkeligheten. Når representanten fra Venstre sier at virkeligheten kunne ha vært endret ved at helsetjenestene rundt omkring i Kommune-Norge kunne trådt inn og bistått elevene, synes jeg at en har lite kjennskap til hva som er kapasitetene i helsetjenenestene, og hvilke muligheter en har for å gjøre en god jobb.

Poenget mitt er dette med dilemma. For partiet Rødt er ikke streik noe dilemma. Rødt gikk imot enhver tvungen lønnsnemnd og støttet enhver streik på 1970-tallet. Jeg husker det så godt. Det var ikke en streik som partiet Rødt ikke var for. Den gang het det Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene). Det som er viktig, er at vi i Senterpartiet står for en annen linje. Vi stiller strenge krav til bruk av tvungen lønnsnemnd, men om det er nødvendig ut fra liv og helse, må tvungen lønnsnemnd kunne brukes.

Konflikter mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgivere har skapt en svært alvorlig situasjon med tillitssvikt mellom partene. Da er det viktig at en ser framover. Det er også viktig å gjøre noe med det som representanten fra Rødt som kom etter Mímir Kristjánsson, nå nettopp var inne på, nemlig at lærerne har en svært krevende hverdag. Det må vi ta inn over oss og gjøre noe med – gjøre hverdagen lettere. Det er derfor jeg i mitt forrige innlegg la vekt på at vi må gjenreise en nødvendig tillit og bidra til en videreutvikling av avtale- og forhandlingssystemet i KS-området, sånn at den sentrale lønnsutviklingen til en stor gruppe som lærerne ivaretas, konfliktnivået reduseres og frontfagsmodellen ikke undergraves.

Lærerne i grunnskole og videregående skole utøver yrket i alle deler av landet, og det er avgjørende viktig at lærerne har mulighet til å gjøre en god jobb. Derfor må dette samarbeidet bedres, og en må få en felles virkelighetsforståelse. Og som sagt: Regjeringa har et ekstra ansvar for å medvirke til dette etter den konflikten som vi nå har opplevd.

Mímir Kristjánsson (R) []: Dette er noe som vi i Rødt erfarer ganske ofte: Først er det en vanlig debatt der man argumenterer fram og tilbake, og når man er tom for argumenter, begynner man å snakke om hva Rødt mente på 1970-tallet. Det vil si hva Rødts forgjengere mente på 1970-tallet. Her vil Per Olaf Lundteigen vinne 10–0 over meg, for, som han sier, han husker det godt. Det gjør ikke jeg. Jeg var ikke født på 1970-tallet, og jeg har egentlig ikke ansvar for hva Rødt måtte ha ment på 1970-tallet. Men det er ikke riktig at Rødt etter at vi ble valgt inn på det norske storting i 2017, har stemt mot enhver bruk av tvungen lønnsnemnd. Det er ikke tilfelle. I andre streiker har Rødt godtatt bruk av tvungen lønnsnemnd. Det er ikke riktig at Rødt er imot systemet med tvungen lønnsnemnd. Det er ikke tilfelle. Om noen var imot det på 1970-tallet, husker kanskje Per Olaf Lundteigen det godt, men det begynner altså å bli noen år siden, og det er muligens ikke så relevant i en debatt i Norge i 2022.

Når vi går imot denne tvungne lønnsnemnden, sammen med flere andre partier som neppe sprang ut fra AKP (m-l) på 1970-tallet – jeg tror i hvert fall ikke representanten Rotevatn kjenner på det ideologiske slektskapet – er det fordi vi mener den er dårlig begrunnet. Det har vi støtte for blant lærerorganisasjonene, både Skolenes landsforbund, Lektorlaget og Utdanningsforbundet, som heller ikke er underbruk av AKP (m-l), meg bekjent.

Dette er en konkret politisk debatt om hvorvidt det er riktig å bruke tvungen lønnsnemnd i dette tilfellet. Det mener vi det ikke er. Vi mener det er tynt begrunnet. Jeg synes ikke at det statsråden sa i stad, der nøkkelbegrepet synes å være en samlet vurdering, er noe argument i seg selv. Jeg skjønner at vurderingen er samlet, det er riktig, men jeg synes vurderingen er dårlig. Det er også grunnen til at vi kommer til å stemme imot denne tvungne lønnsnemnden sammen med flere andre partier.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg nevnte 1970-årene fordi det har brent seg fast så skikkelig at det er noe en ikke glemmer. Den gangen var det ikke noe dilemma for Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) å støtte enhver streik. Jeg setter pris på at det har blitt et dilemma for Rødt senere. Vi vurderer det dilemmaet annerledes nå, vi som støtter tvungen lønnsnemnd, og de som ikke gjør det.

Det jeg imidlertid la vekt på i mitt innlegg, er at en nå må se framover. En må gjenreise tilliten, en må få en felles virkelighetsforståelse av den situasjonen en står oppi. Alle er nå tjent med at konflikten dempes, og at lærerne får en behandling som gjør at de kan føle seg nødvendig respektert for den viktige jobben de gjør. Det skal Senterpartiet medvirke til i alt arbeid videre.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er nødvendig med en liten presisering: At man er motstander av tvungen lønnsnemnd, betyr ikke at man støtter en streik – like lite som at jeg vil si at de som er tilhenger av tvungen lønnsnemnd i denne streiken, er imot lærernes lønnskrav. Det som er innholdet i streiken, er jo noe som hører partene til. Spørsmålet er i hvilken grad Stortinget skal gripe inn med tvungen lønnsnemnd, og det vil alltid være et politisk spørsmål.

Når det er sagt, vil jeg slutte meg til det som representanten Per Olaf Lundteigen sa om at man nå må se framover og gjøre noe for å gjenreise tilliten som lærerne må ha til myndighetene for å bygge norsk skole. Da tror jeg at første bud for å se framover er å snakke om et annet tiår enn 1970-tallet.

Votering, se torsdag 1. desember

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11 – og da endte jo dette delvis i skjønn forening.

Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel