Presidenten
[10:09:45 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på 3 minutter.
Jenny Klinge (Sp) [10:10:18 ] : Næringskomiteen har hatt Prop. 135 L
for 2021–2022 til behandling. Nærings- og fiskeridepartementet fremjar
i proposisjonen forslag til endringar i stiftelseslova. Forslaget
inneber at det blir innført ein lovheimel i stiftelseslova som opnar
for å oppheve stiftelsar som er oppretta av kommunar, der føremålet
har vore å tilby bustad til personar som er vanskelegstilte på bustadmarknaden.
Ved oppheving vil både formuemassen og gjeldsforpliktingar bli førte over
til kommunen som oppretta stiftelsen.
Bustadstiftelsar
oppretta av kommunar, er underlagde stiftelseslova. Stiftelsane
er sjølveigande, med styret som øvste organ. Styret har ansvaret
for at dei vedtektsfesta føremåla til stiftelsen blir tekne vare
på. Overføring til den som oppretta stiftelsen, er ikkje i samsvar med
den alminnelege stiftelsesretten, og må bli sett som eit snevert
unnatakstilfelle. Det blir derfor kravt særskild heimel i lov.
Komiteen la opp
til ein skriftleg høyringsprosess under saksbehandlinga, og det
kom inn fleire høyringssvar.
Komitéfleirtalet
meiner det er på tide med endringar i stiftelseslova for å få på
plass eit system og eit lovverk som tillèt oppheving av bustadstiftelsar,
slik at kommunane får større fridom til å organisere det bustadsosiale
arbeidet på ein effektiv og heilskapleg måte.
Fleirtalet viser
til at det er ei rekkje kommunar som har erfart at det ikkje er
føremålstenleg å levere visse kommunale oppgåver gjennom bustadstiftelsar.
Å bruke bustadstiftelsar har enkelte gonger gjort den bustadsosiale
politikken til kommunane vanskeleg. Fleirtalet peikar på at lovendringa
gjev kommunane åtgang til å oppheve bustadstiftelsar, men det er
opp til kommunane sjølve om dei vil nytte denne moglegheita eller
ikkje.
Komitéfleirtalet
meiner at nokre av dei same omsyna som blir lagde fram i proposisjonen,
òg bør gjere seg gjeldande for stiftelsar som er etablerte av kommunar eller
fylkeskommunar saman med bustadbyggjelag. Fleirtalet, som består
av Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og oss i Senterpartiet, fremjar
derfor forslag om at regjeringa skal kome tilbake til Stortinget
med ei sak om korleis ein heimel for oppløysing av stiftelsar som
er etablerte av kommune eller fylkeskommune saman med bustadbyggjelag,
kan bli utforma.
Eg reknar med
at parti som har andre synspunkt enn kva komiteens fleirtal har,
sjølv gjer greie for dei.
Olve Grotle (H) [10:12:54 ] : Bakgrunnen for lovutkastet er
ønsket om å betre kommunane si evne til å hjelpe vanskelegstilte
med å skaffe seg bustad, og at ei oppheving av kommunale bustadstiftingar
vil kunne gje kommunane betre føresetnader for å lykkast med det.
Bak dette ønsket
ligg det ansvaret kommunane har etter helse- og omsorgstenestelova
§ 3-7 og sosialtenestelova § 15, til å medverke til å skaffe bustad
til personar som sjølve ikkje kan ta vare på interessene sine i
bustadmarknaden. For å oppfylle desse måla kan det vere ein fordel
at kommunane òg får ansvaret for bustader som i dag ligg i kommunale
bustadstiftingar. Det vil f.eks. kunne gjere det enklare å sjå bustadtilbodet
i samanheng og oppnå rasjonell ordning og drift. Det blir elles
vist til dei drøftingane som er gjorde i proposisjonen.
Høgre har difor
kome til at det alt i alt, også sett hen til det rettsvernet stiftingar
har og skal ha, bør bli opna for at bustadstiftingar skal kunne
bli oppheva. Det må understrekast at lovutkastet berre opnar for
at kommunar i ein tidsavgrensa periode får høve til å vedta å oppheve
kommunale bustader på visse vilkår, og vidare at den enkelte kommune
sjølv må vurdere om dette er riktig og i samsvar med føremålet med
lovutkastet. Eg finn det også riktig å peike på at bakgrunnen for
lovutkastet ikkje byggjer på at bustadstiftingar generelt sett ikkje fungerer
tilfredsstillande, og at dette heller ikkje blir lagt til grunn
i saka.
Høgre vil vidare
peike på at saksbehandlingsreglane skal sikre at partane og involverte
blir høyrde og viser her m.a. til kravet til rapport etter § 55 c
i lovutkastet. Når det gjeld rettane til eksisterande leigetakarar,
blir det lagt til grunn at desse er varetekne gjennom § 55 e i lovutkastet,
husleigelova og anna regelverk. Det kan òg nemnast at kommunane,
etter § 55 c i lovutkastet, i rapport skal gjere greie for korleis
plikter skal overførast til kommunen, og at dette òg vil gjelde
leigetakarar. Høgre vil understreke at lovutkastet gjeld eit ekstraordinært tilfelle,
og at reglane om omdanning i kapittel 6 i stiftingslova står fast.
Vi har òg registrert at det har blitt reist spørsmål om lovutkastet
er i strid med grunnlova og EMK, og at det m.a. er innhenta juridiske
utgreiingar om dette. Vi finn å leggje til grunn dei vurderingane
departementet har gjort.
I samband med
saksbehandlinga har det kome opp eit spørsmål om ein òg bør gje
høve til å avvikle bustadstiftingar der desse er oppretta av kommune
eller fylkeskommune saman med bustadbyggjelag. Det er opplyst at
det kan dreie seg om nokre få slike i landet. Ettersom dei same
omsyna gjer seg gjeldande her, vil Høgre i utgangspunktet ikkje
stille seg avvisande til det. Vi vil difor stemme for at regjeringa
blir beden om å kome tilbake med ei sak der dette blir vurdert.
Det blir likevel understreka at opphevinga av kommunale bustadstiftingar der
bustadbyggjelag har vore med som med-etablerarar, reiser fleire
spørsmål av både prinsipiell og rettsleg art som Høgre ikkje har
teke stilling til.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:16:12 ] : Saksordføreren har på
en veldig god måte redegjort for hva saken handler om. Dette er
et arbeid som har pågått over lang tid og over flere regjeringer.
Sånn er det ofte med denne typen lovsaker. Ting tar tid, og selv
om det ofte kan være frustrerende for oss politikere, sikrer det
at materialet som legges fram, og som vi behandler her i dag, er
kvalitativt godt. For denne saken er ikke rett fram.
Stiftelser skal
og må ha et sterkt vern. Det ligger i en stiftelses natur og vesen.
Det er i veldig stor grad det som skiller en stiftelse fra andre
organisasjonsformer. Og her ligger mye av dilemmaet i denne saken.
På den ene siden har vi det spesielle vernet stiftelsene skal ha
etter loven, og på den andre siden har vi kommunenes frihet til
å organisere det boligsosiale arbeidet på en mest mulig effektiv
og helhetlig måte. Man kan kanskje si at bakgrunnen for at vi er
der vi er i dag, er et lappverk av ulike politiske ønsker og tilpasninger
over mange tiår. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om måten
man organiserte dette på for noen tiår siden, var den riktige måten
å gjøre det på. At vi behandler denne saken i dag, tyder vel på
at denne måten å organisere seg på ikke har tålt tidens tann.
Det er viktig
å presisere at denne saken ikke handler om kvaliteten i boligstiftelsene.
Det er på ingen måte grunn til å hevde at stiftelsene driver uforsvarlig
eller uforenlig med de målene som verken de, lokalpolitikere eller
vi rikspolitikere har satt. Det er også viktig å presisere at det
vi vedtar i dag, ikke er noen plikt for kommunene til å oppheve
kommunale boligstiftelser, men en tidsavgrenset mulighet til å gjøre
nettopp det. Det er heller ikke – i hvert fall sånn som jeg oppfatter
det – en oppfordring til kommuner om å gjøre sånne vedtak. Vi i Fremskrittspartiet
mener også at formålet med stiftelsene må videreføres i en eventuell
oppløsning og overføring av boligene til kommunen.
I tilrådingens
punkt B foreslås det at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget
med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er
etablert av en kommune eller en fylkeskommune sammen med et boligbyggelag,
kan utformes. Vi kommer til å stemme for det forslaget, men det
er fordi vi ønsker å se hvordan dette kan utformes. Det betyr ikke
at vi har tatt stilling til om det er klokt eller ikke. Om vi ikke
er på juridisk ukjent farvann i denne saken, vil vi i alle fall
være det når det gjelder å oppløse stiftelser hvor andre enn rent
offentlige instanser står som stifter.
Grete Wold (SV) [10:19:11 ] : Vi har et boligmarked ute av
kontroll, et marked som bidrar til økende ulikhet. Det er behov
for en ny, en tredje, boligsektor, for å sikre et nyansert og tilpasset
boligmarked.
Det er ingen tvil
om kommunens rolle i dette viktige arbeidet, spesielt for dem som
vurderes som vanskeligstilte. Boligstiftelser er et godt, riktig
og viktig alternativ til et løpsk boligmarked forårsaket av en utvikling
hvor bolig faktisk har blitt redusert til et investerings- og spekulasjonsobjekt.
Vi mener derfor at lovforslaget starter i feil ende. Det er laget
et forslag som kun viser til hvordan en skal rapportere for oppløsning
av boligstiftelser, heller enn til hvilke krav som burde være grunnlaget
for en opphevelse. Det ses ikke på hvordan boligstiftelser kan ivareta
og bidra til et fruktbart samarbeid med kommunene.
Det finnes i dag
112 kommunale boligstiftelser i Norge. Flere aktører, som Stiftelsesforeningen
og Boligstiftelsen i Trondheim, har påpekt at dette lovforslaget gjør
det mulig ved et pennestrøk å oppheve kommunale boligstiftelser
over det ganske land. Spesielt når politisk styre endres, skaper
det uforutsigbarhet. Lovforslaget fører til unødvendig usikkerhet
for stiftelsene heller enn at kommunene gis et verktøy til å løse
de eventuelle problemer den enkelte stiftelse har i sin kommune.
Så er det slik
at innskuddsnivået i sin tid var langt lavere enn boligverdien i
dag. Det betyr at en oppheving med tilbakeføring av alle verdiene
som i dag finnes i disse stiftelsene, i realiteten blir en konfiskering
av boligstiftelsens og deres leietakeres investeringer over lang tid.
Næringsdepartementet
har ikke innhentet synspunkter fra beboerne i ulike stiftelser,
ei heller godt nok vurdert konsekvensene av forslaget for beboerne.
Det skaper også usikkerhet for de eksisterende stiftelsene at det
ikke er kriterier som må oppfylles før en eventuell opphevelse,
kun en rapportering på hvordan det skal gjøres.
Så hva ønsker
SV da isteden? Det må heller tilrettelegges for at boligstiftelsene
når sine formål innenfor dagens boligforskrifter. Vi foreslår at
forslaget sendes tilbake til departementet for en grundigere gjennomgang, med
vekt på de boligsosiale aspektene. Spesielt må beboernes synspunkter
veies inn i de vurderingene.
Videre bør det
i utarbeidelsen av et nytt lovforslag utredes alternative måter
å bistå kommunene på i forbindelse med vansker de har med boligstiftelsene.
Man bør se på krav som antall medlemmer i stiftelsenes styrer, forslag
til rammer for omstillingsmidler for universell utforming og energieffektivisering
og gjeninnføring og bedring av de økonomiske og juridiske rammene som
gjør stiftelsesformen mer egnet til å utføre de kommunale oppgavene.
Sekundært foreslår
SV at regjeringen utarbeider sosiale og miljømessige krav som må
ligge til grunn før en eventuelt oppheving, som mislighold av vedlikehold, dårlige
boligsosiale forhold, mislighold av kapital og manglende oppfølging
av energieffektivisering og universell utforming. Det ville være
et bedre svar.
Med det tar jeg
opp de forslagene som SV er en del av.
Presidenten
[10:22:18 ]: Da har representanten Grete Wold tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Geir Jørgensen (R) [10:22:37 ] : Det er ikke vanskelig å forstå
kommunenes ønske om å ta tilbake den store boligmassen som ligger
i stiftelsene. Men det er like fullt sånn at disse stiftelsene har
drevet i mange år, og de har oppfylt sine formål og sørget for trygge
og gode leieforhold for sine beboere. Når vi nå får lagt fram en lovproposisjon
som i liten grad trygger situasjonen til brukere og leietakere ved
en oppløsning av disse boligstiftelsene, og vi heller ikke kan se
at det er noen terskler eller garantier i de foreslåtte lovendringene
som sikrer beboerne et botilbud av sammenlignbar kvalitet eller
et botilbud i det hele tatt ved opphevelsen av boligstiftelsene,
mener vi i Rødt at dette forslaget og proposisjonen ikke holder
de standardene som vi mener bør være til stede.
Proposisjonen
sikrer heller ikke i tilstrekkelig grad hvordan brukere og leieboere
skal bli hørt i prosessen rundt opphevelsen av boligstiftelsene,
og flere høringsinstanser har pekt på nettopp dette i høringsrunden.
Vi kan da vise til den sterke uttalelsen som kom fra Leieboerforeningen,
som er en stemme vi må lytte sterkt og godt til, og som – jeg bruker
et uparlamentarisk ord – slakter denne proposisjonen.
Vi mener at den
saken som kommer, må pålegge kommunene å utrede konsekvensene for
leieboerne – og det er et forslag som vi i Rødt også fremmer.
Til slutt vil
jeg gjøre oppmerksom på en liten feil i det som er dagens innstilling.
Vi i Rødt er altså ikke med på å fremme komiteens tilråding A, men
vi støtter mindretallsforslaget.
Presidenten
[10:25:05 ]: Presidenten må si at det hjelper ikke å annonsere
et uparlamentarisk uttrykk på forhånd. Da får en heller unngå det,
så det passer vi på for ettertiden.
Per Vidar Kjølmoen (A) [10:25:35 ] : Av og til er de politiske
skillelinjene i salen skarpe, og av og til er de ikke så skarpe.
Dette er nok en sak i sistnevnte kategori, og det er en sak som
har vært utredet lenge. Spørsmålet er om det skal være åpning for
kommunene til å oppheve stiftelser, eller om det ikke skal være
det. Som tidligere talere har pekt på, er dilemmaet i saken vernet
for stiftelsene opp mot en kommunes rett til å kunne organisere
sitt arbeid på best mulig måte.
Så er det en tilleggsutfordring
knyttet til stiftelser der også andre parter enn det offentlige
er stifter, og Arbeiderpartiet går i likhet med et ganske bredt
flertall inn for at det skal utredes av regjeringen.
Det ser ut til
å være et bredt flertall i saken, de eneste partiene som fra talerstolen
så langt har markert motstand til forslaget, er Rødt og SV, og til
dem er det verdt å bemerke følgende: En stiftelse er ikke nødvendigvis
et vern for brukeren. Av og til kan det fungere motsatt. Personlig
har jeg erfaringer med det siste.
Vi er grunnleggende
et demokratisk samfunn, og hvis vi først grunnleggende skal være
et demokratisk samfunn, må vi også ha en grunnleggende tillit til
at de politiske nivåene er best i stand til også å ivareta boligpolitiske
formål. Det tenker jeg bør være prinsipielt overskyggende i denne
saken. Av det følger det at man også må ha tillit til de lokale
demokratiene, også kommunene, i den grad man føler at det er nødvendig.
Med dette støtter
Arbeiderpartiet flertallstilrådingen fra komiteen.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:28:07 ] : Regjeringen foreslår
altså endringer i stiftelsesloven som vil gjøre det lettere å oppheve
boligstiftelser som er opprettet av kommuner. Formålet er å gi norske
kommuner større frihet til selv å organisere sitt boligsosiale arbeid
på en helhetlig og effektiv måte til det beste for brukerne.
Det overordnede
målet i boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt.
Kommunene har en plikt til å hjelpe personer som av ulike årsaker
ikke kan skaffe egnet bolig selv, og da mener regjeringen det er
rimelig at vi setter kommunene i stand til å utføre denne oppgaven
på en god måte.
De boligsosiale
utfordringene kan være forskjellige i distriktskommuner og i store
byer. Kommuner i hele landet har gitt sine innspill til denne offentlige
høringen, og vi har fått en klokkeklar tilbakemelding: Bruk av boligstiftelser
kan skape unødvendig byråkrati, økt tidsbruk og uklare ansvarsforhold.
Det er ikke bare
kommunene som mener at bruk av boligstiftelser kan være problematisk.
Flere offentlige utvalg har frarådet bruk av stiftelsesformen for
denne typen offentlige tjenester. Disse utfordringene vil altså ikke
løses ved at vi endrer krav til styresammensetning, slik komiteens
mindretall har foreslått.
I dag stiller
stiftelsesloven strenge krav for opphevelse. Boligstiftelser som
søker om opphevelse, får som oftest avslag fra Stiftelsestilsynet.
Regjeringen foreslår derfor et unntak fra stiftelseslovens alminnelige
vilkår. Kommunene velger selv om de vil oppheve boligstiftelser
de selv har opprettet.
En stiftelse har
ingen eiere. Vi sier ofte at det er formålet som eier stiftelsen.
Boligstiftelser opprettet av kommuner har som formål å skaffe bolig
til vanskeligstilte personer og familier. Dette formålet vil fortsatt
ivaretas av kommunen dersom kommunen velger å oppheve boligstiftelsen.
Stiftelsens forpliktelser
vil da overføres til kommunen. Før vedtak om opphevelse skal kommunen
utarbeide en ganske omfattende rapport om hvordan eiendommene skal
brukes, og om videreføring av de inngåtte leieavtalene. Kommunestyret
kan og vil da kontrollere at hensynet til leietakerne, brukerne,
ansatte og de andre er ivaretatt før eventuelle vedtak treffes.
Regjeringen har
vurdert forholdet til Grunnloven ved utformingen av forslaget, og
vi mener at opphevelsen av boligstiftelser opprettet av kommuner
ikke vil være i strid med Grunnloven. Innføring av hjemmel til å oppheve
stiftelser hvor boligbyggelag er blant oppretterne, reiser en del
nye spørsmål som ikke er utredet i lovproposisjonen, og som regjeringen
derfor vil komme tilbake til Stortinget om.
En aldrende befolkning,
internasjonal uro og behov for klimavennlige bygg stiller nye krav
til vårt boligsosiale arbeid. Organiseringen av kommunale boliger
må tilpasses endrede behov til det beste for folk i landet vårt.
Regjeringens forslag legger til rette for rasjonell organisering
og drift av det kommunale boligtilbudet, og for at kommunene som
faktisk har dette ansvaret, kan fatte de beslutningene de mener
er best for sine innbyggere.
Presidenten
[10:31:11 ]: Ingen har bedt om replikk.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Michael Tetzschner (H) [10:31:23 ] : Jeg skal ikke bruke min
knapt tilmålte taletid til å argumentere mot dem av mine kollegaer
i denne sal som synes at dette er et godt boligsosialt tiltak. Jeg
synes likevel at det ikke kan stå helt ukommentert at denne tilsynelatende
enkle saken faktisk bringer Stortingets lovgivning helt til ytterkanten
av – og noen vil si over grensen for – hva tre grunnlovsbestemmelser
setter skranker for, i tillegg til at saken også innholdsmessig
betyr at det offentlige for sitt eget bruk gjør, gjennom et singulært
lovinngrep, et stort unntak fra hele prinsippet som stiftelsesloven
hviler på. Det synes jeg burde mane til litt mer diskusjon og ettertanke
enn at man begrunner dette med gode formål av boligsosial art. Jeg
har selv en fortid i kommunen og aksepterer at det er viktige argumenter
på denne siden.
Samtidig må Stortinget
også reflektere over om denne legaliteten man nå skaffer seg i ettertid,
er helt slik vi ønsker å opptre som lovgivere. Jeg har også lyst
til å henlede presidentens oppmerksomhet på at vi nå i flere saker
får såkalte drøftelser fra særdepartementer, som jo har en sektorinteresse
i å fortelle: Jo, vi er klar over at et eller annet sted er det
en grense som Grunnloven setter for oss, men bare ikke her. Så kommer
det også noen forsikringer om at dette er et snevert engangstilfelle.
Men hvordan kan man vite det? Det strømmer jo saker gjennom denne
sal hver uke, og neste uke, neste måned eller neste år kan det komme
nye «engangstilfeller». Jeg må også si at jeg ikke kan tilbakeholde
en viss følelse av at man har dårlig samvittighet, for man vet jo
rett og slett hva man gjør her.
Jeg synes også
det er betenkelig – igjen fra et lovgiversynspunkt – at man samtidig
sørger for at kommunene ved en slik overføring skal slippe å betale
det som vanlige førstegangskjøpere, eller alle boligkjøpere, må betale
når de kjøper bolig, nemlig dokumentavgift. Også på dette punktet
gjør man det altså lettere for seg selv. Stortinget må meget nøye
overveie om det er god lovgivning å gi seg selv unntak fra grunnlovsbestemmelser,
fra stiftelsesloven og fra plikten til å betale dokumentavgift.
Per Olav Tyldum (Sp) [10:34:41 ] : Kommunale boligstiftelser
har blitt etablert med ulike hensikter og roller, men de aller fleste
med mål om å skape trygge bomiljøer og bidra til det gode liv i
sitt nærområde for personer som ikke kan ivareta sine interesser
på boligmarkedet. Det er ofte slik at man jobber aktivt og godt
med å skape og etablere nye løsninger som best mulig skal tjene
den hensikten der og da – og helst langt inn i framtiden. Nye og
relevante tiltak kan også være å avslutte en løsning for å kunne
skape nye der målet fortsatt er å levere det beste for sine innbyggere
i sin kommune. God utvikling handler om å sikre ny kunnskap som
skal legges til grunn for beslutning. Jeg mener derfor det er naturlig
og riktig å la kommunene få lovhjemmel til å kunne vedta opphevinger.
Derfor behandler
vi i dag en proposisjon der forslaget er at kommunene som har opprettet
boligstiftelser, kan treffe vedtak om opphevelse. Det er viktig
å ha gode kjøreregler. Det har forslaget også lagt stor vekt på.
Det betyr at før en opphevelse kan vedtas i kommunestyret, skal
en rapport utarbeides for å vise hvordan kommunen har tenkt å bruke
eiendelene i stiftelsen. Rapporten skal også klargjøre hvilke konsekvenser
opphevelsen vil få.
Senterpartiet
mener det er på tide med en endring i stiftelsesloven for å få på
plass et system og lovverk som tillater opphevelse av boligstiftelser.
Kommunen må få større frihet til å organisere det boligsosiale arbeidet
på en effektiv og helhetlig måte. Det har i enkelte tilfeller sågar
virket mot sin hensikt ved at kommunens boligsosiale politikk har
vært krevende å effektuere innenfor gjeldende lovverk.
Det er samtidig
viktig å påpeke at lovendringen gir kommunene en valgfrihet til
å oppheve boligstiftelser. Adgangen til å fatte vedtak om opphevelse
av boligstiftelser opprettet av kommunene vil gjelde i seks år.
Jeg er glad for
at et stort flertall har samlet seg rundt at boligstiftelser som
er etablert sammen med boligbyggelag, også blir sett i sammenheng.
Flertallet ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en sak om hvordan hjemmelen for oppløsning kan utformes der boligstiftelser
er etablert av og med kommuner eller fylkeskommuner sammen med boligbyggelag.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:37:38 ] : Det ble fra representanten
Tetzschner stilt noen spørsmål ved grunnlovmessigheten og de rettslige
vurderingene regjeringen har gjort i forbindelse med utarbeidelse
av denne lovproposisjonen. La meg da få understreke at regjeringens
klare oppsummering og vurdering er at dette lovforslaget er godt
innenfor rammene av Grunnloven.
I denne saken
gir ikke Den europeiske menneskerettskonvensjon noe større vern
enn det som følger av Grunnloven. De grunnlovmessige sidene av forslaget
er vurdert, og regjeringen mener klart at lovforslaget ikke er i
strid med forbudet om tilbakevirkende kraft, altså Grunnloven § 97.
Forslaget regjeringen har lagt fram, som et bredt flertall i Stortinget
altså slutter seg til, gir regler om hvordan en etablert rettsposisjon
skal utøves for framtiden, såkalt uegentlig tilbakevirkning. Som
representanten vet, skal det svært mye til før slike regler strider
mot Grunnloven § 97 om tilbakevirkning.
Om Grunnloven
§ 105, som altså gjelder erstatning ved ekspropriasjon, er det å
kommentere at boligstiftelser ikke har eiere som kan motta en eventuell
erstatning. Vi sier ofte at det er formålet som eier stiftelsen,
og kommunene vil i de tilfellene der en velger å starte en prosess
med å oppheve stiftelsene, ivareta det som er formålet til boligstiftelsene,
nemlig å skaffe boliger til vanskeligstilte personer.
Grunnloven § 116,
som gjelder milde stiftelsers eiendommer, gir heller ikke mer omfattende
vern enn Grunnloven §§ 97 eller 105.
Når det gjelder
dokumentavgift, er det riktig at vi foreslår å gi fritak fra dokumentavgiften,
som normalt altså er på 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi. Det
er etter en helhetlig politisk vurdering som regjeringen ikke har
tatt lett på – det er argumenter for og mot det. Saken er nøye drøftet
også med ESA, og vi mener at dette fritaket er i tråd med EØS-avtalens
regler om statsstøtte.
Jeg vil altså
understreke at regjeringen ikke fremmer slike proposisjoner til
Stortinget uten å ha tenkt seg nøye om. Vi mener at dette er både
riktig, rett og i tråd med loven.
Så vil jeg også
gjerne få legge til at boligpolitikk er noe som opptar oss alle,
spesielt i disse dager der mange enkeltpersoner og familier opplever
økende kostnader. Maten blir dyrere, strømmen er blitt dyrere, rentene
stiger. Mange opplever å ha fått det verre, og i et slikt perspektiv
er en sosial boligpolitikk kanskje viktigere enn noen gang før.
Det er også grunnen til at regjeringen våren 2024 vil legge fram
en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Der vil bolig-
og sosialpolitikk være ett av hovedtemaene, sammen med boligbygging,
boligetablering, hele leiemarkedet og ikke minst boligkvalitet og
miljø, og der vil vi se på hvordan politikken kan bidra til at folk
over hele landet får et bedre liv.
Michael Tetzschner (H) [10:40:48 ] : Jeg vil takke statsråden
for gjenopplesning av innstillingen til regjeringen. Vi er klar
over at argumentene er de samme som før det siste innlegget. Det
som var mitt anliggende, er at Stortinget ikke på noen måte har
delegert sitt ansvar for å være den endelige lovfortolker i grunnlovsspørsmål
til Nærings- og fiskeridepartementet. Det er mitt poeng, at Stortinget
må ha en grundig drøftelse, og langt grundigere enn det saksdokumentene
gir grunnlag for å ha, før man avfeier vesentlige innvendinger som
nettopp går på det Stortinget av alle burde ha respekt for, nemlig
den ytre skranken for lovgivning. Det kan man enten velge å ta alvorlig,
eller man kan, som statsråden, velge å ta veldig lett på dette.
Jeg vil også bruke
anledningen til å si at her har man hatt mange høringsinstanser
som har vært involvert i stiftelser, nesten like mange som antall
stiftelser, så man kan jo reflektere over hvorfor man ikke har satt
seg ned med de 112 stiftelsene og hørt hva deres aktuelle problemer
er. Det sitter kommunalt oppnevnte tillitsmenn som man også kunne
brukt og spilt på i større grad, sammen med det kommunale selvstyret.
Jeg vil også peke
på at statsråden kunne valgt en annen og mykere og kanskje mindre
betenkelig fremgangsmåte enn denne ekspropriasjonen av boligstiftelser,
nemlig ved å gå tilbake til de gamle omdanningsreglene som var i
den forrige stiftelsesloven av 1980. Da hadde vi nok kanskje ikke
hatt dette problemet og måttet bryte disse prinsippene nå.
Til slutt vil
jeg si når man leser høringsinstansenes, også de faglige høringsinstansenes,
problematisering av grunnlovsskrankene, har det blitt en uttalt
mekanisk svartjeneste hos departementet, og det er ikke bare Nærings-
og fiskeridepartementet. Men etter å ha fått viktige faglige innspill
sier man bare: Ja, det er fint at dere mener det, men vi fastholder
våre synspunkter. Det er ikke noe godt grunnlag for Stortinget med
hensyn til å ta stilling til ganske kompliserte rettsspørsmål, og
Stortinget må være mer konsekvensorientert enn sektororientert.
Presidenten
[10:43:28 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel