Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2022

Dato: 12.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 98 S (2022–2023), jf. Prop. 108 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [15:01:02]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2019/1896 om den europeiske grense- og kystvakten (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 98 S (2022–2023), jf. Prop. 108 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Forordninga som me no behandlar, inneber ei vidareutvikling av Schengen-regelverket. Den opprettar Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, også kalla Frontex, og erstattar og opphevar to forordningar som har regulert same område.

Migrasjonskrisa i 2015 og det vedvarande presset mot Schengens yttergrenser har aktualisert behovet for ytterlegare å styrkje den kollektive grenseforvaltinga i regi av det europeiske grense- og kystvaktsystemet. Hensikta med forordninga er å vidareutvikle Den europeiske grense- og kystvaktas mandat og styrkje kapasiteten til å hjelpe medlemsstatar som opplever utfordringar ved deira yttergrenser. Blant anna skal det i perioden 2021–2027 verte bygd opp ein mannskapsstyrke på 10 000 operative personell.

Rettsakta vidareutviklar systemet for heilskapleg grenseforvalting. Elementa i denne er bl.a. grensekontroll, søk og redning og trusselvurderingar knytte til så vel truslar mot indre tryggleik som mot yttergrensene. Arbeidet med retur av tredjelandsborgarar utan lovleg opphald og Schengens evalueringsmekanismar og solidaritetsmekanismar er også element som vert omfatta av den heilskaplege grenseforvaltinga.

Det skal verte utarbeidd og vidareutvikla åtferdsreglar som gjeld for alle grensekontrolloperasjonar som vert koordinerte av byrået, og for alle personar som deltek i byråets aktivitetar. Utøving av fullmakter, særleg dei som krev utøvande myndigheit, skal krevje godkjenning frå rettsstaten på eige område og må verte overhaldne av gjeldande unionsrett, nasjonalrett og folkerett.

Det er vidare slik at personell skal ha godkjenning frå både rettsstaten og heimstaten for å kunne utføre oppgåver som krev bruk av makt, også å bere våpen og bruk av tenestevåpen.

Noreg har vore knytt til Schengen-samarbeidet sidan 18. mai 1999. Noreg skal på sjølvstendig grunnlag avgjere om innhaldet i rettsakter som er ei vidareutvikling av Schengen-regelverket, skal verte godteke frå norsk side og verte innarbeidd i norsk rett.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet meiner etableringa av meir forpliktande, systematisk og heilskapleg grenseforvalting i heile Schengen-området vil gje eit betydeleg bidrag til reduksjon i ulovleg migrasjon, grensekryssande kriminalitet og til ein styrkt tryggleik i Schengen-området, og at det også styrkjer Noregs tryggleik.

Fleirtalet i komiteen meiner det er positivt at medlemsstatanes bidrag til mannskapsstyrken i den nye forordninga vert gjort meir forpliktande, og meiner det vil gje betre framsynt planlegging med omsyn til kva personellbidrag den enkelte medlemsstaten skal gje, og vilkåra for desse bidraga.

Justiskomiteens utkast til innstilling er behandla i utanriks- og forsvarskomiteen. Medlemene der viser til merknadene frå sine respektive parti i utkastet til justiskomiteen og har ingen ytterlegare merknadar.

Tilråding er altså at Stortinget samtykkjer til godkjenning av forordninga.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Internasjonalt samarbeid på asyl- og flyktningfeltet er viktig for å etablere en helhetlig praksis og for å sikre at rettighetene til asylsøkere og migranter blir oppfylt i henhold til Flyktningkonvensjonen og folkeretten. Det er en menneskerettighet å søke asyl og ikke bli returnert til situasjoner hvor man kan bli utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

I juli 2022 ble det kjent at EUs antikorrupsjonsmyndighet, OLAF, i en granskning har avslørt at Frontex rutinemessig har dekket over at Hellas har presset asylsøkere og migranter i Middelhavet tilbake og hindret dem i å komme i land. Til sammen har over 38 000 mennesker blitt utsatt for denne ulovlige praksisen de siste tre årene.

Granskerne fra OLAF oppdaget minst seks tilfeller der den greske kystvakten brukte skip, som delvis er finansiert av Frontex, til å presse migranter tilbake på det livsfarlige havet. Ved ett tilfelle filmet et Frontex-fly at kystvakten slepte en gummibåt med 30 migranter mot tyrkisk farvann, selv om de egentlig skulle bli tatt med til Hellas. I praksis betyr dette at Frontex har vært med på å sette menneskeliv i fare, samt at de har begått grove menneskerettighetsbrudd.

Den 19. oktober 2022 sa derfor EU-parlamentet nei til å godkjenne Frontex’ årsregnskap for 2020, og Frontex’ tidligere direktør har måttet gå av.

Å tilslutte oss denne forordningen innebærer at Norges bidrag til Frontex’ budsjett øker, og at vi må stille med større personellbidrag enn tidligere. Med mer bidrag øker også Norges ansvar for å påse at asylsøkere og migranters grunnleggende rettigheter ved yttergrensene blir ivaretatt i praksis og ikke bare på papiret.

Å øke Norges tilslutning med et bakteppe der Frontex har stått for grove overtramp av rettighetene til mennesker er, for å si det mildt, dårlig timing og kritikkverdig. Derfor vil SV stemme mot dette forslaget.

Tobias Drevland Lund (R) []: Fluktruten over Middelhavet er en av de farligste i verden. Siden 2014 har 25 000 mennesker mistet livet i et forsøk på å krysse Middelhavet. I tillegg er det rundt 12 000 som har status som savnet til havs. Nærmest ukentlig kommer det nyheter om små, overfylte båter med mennesker som havner i nød. Noen av dem blir heldigvis reddet av skip, ofte drevet av humanitære organisasjoner, men mange ender dessverre livet sitt i bølgene. Havet gjør ikke forskjell på kvinner, barn og menn.

Å søke asyl er en menneskerett, uansett hvor i verden det er. Ethvert forsøk på å tvinge tilbake mennesker som søker beskyttelse, er således et brudd på menneskerettighetene. Det er dette Frontex, EUs grensebyrå, systematisk driver med. Tidligere i år ble det kjent at Frontex i lang tid rutinemessig har dekket over at Hellas’ kyst- og grensevakt har presset flyktninger – kvinner, barn og menn – tilbake og hindret dem i å gå trygt i land, også bedre kjent som «pushbacks». Dette ble kjent etter at EUs antikorrupsjonsmyndigheter, OLAF, publiserte en rapport som viste nettopp dette.

Frontex har dekket over praksisen ved at flere skip, delvis finansiert av Frontex selv, har gått med på å presse flyktninger tilbake. Som en følge av avsløringen måtte Frontex’ tidligere direktør gå av, og EU-parlamentet nektet å godkjenne Frontex’ årsregnskap for 2020. Det er ikke bare på flyktningruter til havs dette forekommer. Bare de første månedene i 2022 ble 40 000 mennesker presset tilbake på den gresk-tyrkiske grensen av greske myndigheter.

Mange har lenge ropt varsko om situasjonen der flere av middelhavslandene presser flyktninger tilbake og hindrer dem i å søke asyl i Europa. Det har lenge blitt fortalt og dokumentert. En av dem som har gjort dette regelmessig, er Kristina Quintano, som i over 20 år har dokumentert skjebnene til dem som våger seg på den farefulle ferden over Middelhavet. Hun har i mange år dokumentert ulovlige «pushbacks» og hvordan flyktninger har blitt nektet redning og å komme til en trygg havn. Så langt i år har hun dokumentert at 100 000 har blitt utsatt for ulovlige «pushbacks», på fluktruter både på land og til sjøs.

Kort fortalt: Politikken vi er med på, tvinger flyktninger inn i armene på menneskesmuglere som utnytter dem for alt de er verdt, på den farefulle ferden over Middelhavet. Den tvinger mennesker tilbake på sjøen, der de ender sitt liv i havet. Det er rett og slett en inhuman, usolidarisk politikk som Rødt på alle mulige måter tar sterkt avstand fra, og som vi skulle ønske at et flertall i denne salen også etter hvert begynte å få øynene opp og tok avstand fra.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det som er positivt med denne saken, er at samarbeidet med tredjestater blir styrket. Internasjonalt samarbeid på asyl- og flyktningfeltet er helt nødvendig for å etablere en helhetlig praksis hvor man sikrer at rettighetene til asylsøkere og migranter blir fulgt opp. Alle mennesker har rett til å søke trygghet, og de har rett til respekt for sine menneskerettigheter, uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra, og når de er nødt til å flykte. Alle regjeringer har en plikt til å gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet til en person. Mer samarbeid på dette området er bra, men vi må erkjenne at Europa ikke har klart å etablere gode systemer for å ta imot og fordele ansvaret for menneskene som kommer til våre grenser.

Forordningen innebærer at Norges bidrag til Frontex’ budsjett øker. Som det allerede er nevnt, er det kjent at EUs antikorrupsjonsmyndigheter i en gransking har avslørt at Frontex rutinemessig har dekket over at Hellas har presset asylsøkere og migranter i Middelhavet tilbake og hindret dem i å komme i land. Det er snakk om såkalte «pushbacks», der båter med flyktninger taues tilbake og tvinges ut på sjøen igjen, og der det brukes unødvendig makt for å hindre mennesker i å komme til det landet de søker asyl i.

Venstre vil understreke at ved å samtykke til godtakelse av forordningen øker Norges ansvar for å påse at asylsøkere og migranters grunnleggende rettigheter ved yttergrensene blir ivaretatt, noe jeg også vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp. Jeg vil også påpeke at dersom Norge var medlem av EU, hadde vi i større grad enn i dag hatt mulighet til å påse at Frontex opererer på en måte som er forenlig med våre menneskerettslige forpliktelser, sånn at rettighetene til asylsøkere og migranter blir oppfylt i henhold til flyktningkonvensjonen og folkeretten.

Statsråd Emilie Mehl []: Grensebyrået Frontex ble opprettet i 2004 for å bistå Schengen-statene i å ivareta sitt ansvar for de felles yttergrensene. Migrasjonskrisen i 2015 og det vedvarende presset mot Schengens yttergrenser aktualiserer behovet for å styrke den kollektive grenseforvaltningen enda mer. Det er litt av bakteppet for den forordningen som regjeringen nå ber om Stortingets samtykke til at vi slutter oss til.

Denne saken dreier seg om hvordan vi kan få løst en høyaktuell utfordring. I dag står noen medlemsstaters grenseforvaltning overfor store kapasitetsutfordringer. Forordningen har en ambisjon om å møte disse utfordringene. Det etableres en mannskapsgruppe på 10 000 personer som dels skal være ansatt av Frontex, og dels stilles til rådighet fra medlemsstatene for oppdrag av kortere eller lengre varighet. Norge bidrar inn i denne. En medlemsstat kan be om støtte fra denne mannskapsgruppen til både kontroll på grensene og bistand i forbindelse med retur av personer uten lovlig opphold. Også Norge kan be om støtte om vi skulle komme i en situasjon hvor antallet migranter ved grensene våre overstiger det vi har kapasitet til å håndtere.

Forordningen gir Frontex et bredt sett virkemidler, bl.a. en styrket rolle i å overvåke migrasjon og medlemsstatenes forvaltning av yttergrensene og i arbeidet med retur og samarbeid med tredjeland. Den gir faglig merverdi på en rekke områder, bl.a. gjennom kompetanseutvikling, utveksling av mannskaper og øvelser på mottak av bistand fra naboland.

Forordningen gir et verktøy for å styrke Schengens yttergrenser mot ulovlig migrasjon og grensekryssende kriminalitet. Etableringen av en systematisk og helhetlig grenseforvaltning i hele Schengen-området vil gi et betydelig bidrag til forvaltningen av yttergrensene og til å redusere interne forflytninger i Europa. Alt dette er også med på å styrke Norges sikkerhet. Det er dette bidraget til vår sikkerhet som jeg nå ber om Stortingets samtykke til å slutte oss til.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg stilte et skriftlig spørsmål til ministeren den 26. august etter at avsløringene om Frontex var kommet for en dag, altså avsløringene som viste at Frontex var medskyldig i «pushbacks» av asylsøkere i Middelhavet. Å sende mennesker i livsfarlige båter ut på havet er ikke annet enn grusomt. Spørsmålet mitt til ministeren var om hvilke grep hun ville ta for å sikre seg at Norge ikke bidrar til dette. Svaret var:

«Norske myndigheter vil gjennom vår deltakelse i byrået, i samarbeid med våre europeiske partnere, fortsette å jobbe for at byrået i sin virksomhet sikrer overholdelsen av disse rettighetene.»

Det er nå gått et halvt år siden jeg stilte dette spørsmålet. Jeg vil utfordre ministeren til å redegjøre for hva hun har foretatt seg siden dette spørsmålet ble stilt, nettopp for å forsikre seg om at Frontex ikke lenger bryter grunnleggende menneskerettigheter.

Statsråd Emilie Mehl []: Norge har gjennom vår representasjon i Frontex’ styre vært tydelig på at Frontex aktivt må sikre at virksomheten er i tråd med helt grunnleggende rettigheter. Norge har også deltatt i utviklingen av Frontex’ kompetanse når det gjelder sårbare barn, gjennom prosjektet Vega. Det innebærer spesielt nærvær av kompetent personell i operasjoner i lufthavner og på landegrense. Det er med sikte på å sikre barn mot noe av det verste de kan bli utsatt for: trafficking eller menneskehandel. Så konstaterer jeg at EU og Frontex selv følger opp rapporter om brudd, herunder «pushbacks», som representanten viser til. Et av formålene med denne forordningen er at Frontex skal gjøres mer robust og settes i stand til å ivareta de krevende oppgavene de har, på en god måte. Det at de får mer profesjonalitet og generelt en styrking, er også noe som kan legge til rette for en god grenseforvaltning.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Middelhavet har blitt en av de største gravplassene i Europa. Mennesker som flykter, drukner i havet, i utrygge båter med dårlig sikkerhetsutstyr – kvinner, barn, menn. Vi har et byrå, Frontex, som har vært villig til å sende mennesker tilbake, ut på havet, når de skulle blitt møtt med hjelp. Jeg registrerer at ministeren sier de har foretatt seg en del ting, og det er bra, men med et så alvorlig bakteppe vil jeg spørre ministeren om hun nå er trygg på at dette byrået, som Norge deltar i, ikke kommer til å begå de samme grusomme handlingene i framtiden.

Statsråd Emilie Mehl []: Aller først vil jeg si at Frontex er et av de viktigste virkemidlene vi har for å forhindre virksomheten til kyniske menneskesmuglere som utnytter mennesker i en sårbar situasjon. Det er ingen brudd på menneskerettighetene som er akseptable. Det er også helt sentralt i Frontex’ mandat å følge opp grunnleggende rettigheter for flyktninger og andre migranter. Det står sentralt i utviklingen av byråets virksomhet. Sikring av kunnskap om dette og sikring av grunnleggende rettigheter går bl.a. inn i utdanningen som utsendte mannskaper og Frontex’ eget personell gjennomgår før tjeneste. Rapporten fra OLAF, som mindretallet og representanten viser til i sin merknad, er alvorlig. Det er vi enige om. Jeg noterer at den har medført endringer i administrasjonen til Frontex, og jeg tar også det som et tegn på at EU og Frontex vil følge nøyere med på hvordan yttergrensene forvaltes i framtiden.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Den saken vi diskuterer nå, er ikke bare om vi skal delta i Frontex, men om vi skal gå enda dypere inn i det samarbeidet, og det i en tid med et svært alvorlig bakteppe der byrået har brutt helt grunnleggende rettigheter. De har ikke bare brutt de rettighetene, men på en så dramatisk måte at de setter menneskeliv i fare. Jeg registrerer at ministeren egentlig ikke svarte på spørsmålet mitt, for spørsmålet er: Når vi nå skal forplikte Norge enda mer inn i Frontex, kan vi være sikre på at lignende skandaler som det dette er, ikke gjentar seg i framtiden? Er ministeren trygg på det?

Statsråd Emilie Mehl []: Når det skjer alvorlige feil, er det alltid viktig å ta en fot i bakken og vurdere om man kan iverksette tiltak som vil forebygge at det samme skjer igjen. Som jeg viste til, har bl.a. den rapporten og det som har skjedd, medført endringer i styret til Frontex. Jeg sa også at det at man får et enda mer forpliktende og sterkere Frontex, i seg selv kan bidra til at organisasjonen forbedrer seg, i tillegg til at dette med grunnleggende rettigheter og beskyttelse av menneskerettighetene står helt sentralt i mandatet og i utdanning av personell, som er viktig for å få det helt ut i førstelinjen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) []: Eg skal ikkje leggje opp til nokon stor debatt om dette. Eg tenkjer posisjonen i saka er ganske avklart. Det er likevel noko med det at dersom ein vel å stille seg utanfor eit samarbeid, står ein utanfor, og vel ein å vere med, er ein med, og då har ein også ei evne og ein vilje til å påverke og sørgje for at ting vert rett, og at det skjer i samsvar med gjeldande lov og ikkje minst i samsvar med gjeldande folkerett og menneskerettar.

Eg tenkjer at me i denne saka i alle fall skal ha med oss at det som er avdekt, faktisk er avdekt av EUs eiga antikorrupsjonsmyndigheit. Det er EU sjølv som har sett søkjelyset på dette. Det tenkjer eg i alle fall er eit lite kvalitetsstempel i forhold til kva som føregår. Det er likevel ingen tvil om at når me seier at me vil vere med, er det sjølvsagt fordi me vil vere med og påverke med våre verdiar, våre normer og vår etiske basis, for å seie det slik. Då tenkjer eg at me har ein del å bidra med. Det har me sett i mange andre samanhengar, i andre internasjonale operasjonar, anten det er i FN-samanheng med Forsvaret vårt eller med politiet vårt, at norske bidrag og norske tenestemenn er ettertrakta på grunn av dei verdiane me står for, og den kvaliteten og den kompetansen me kan bidra med. Det kan me også gjere i denne saka. Det er faktisk viktig å vere med for å endre verda, ikkje stå på utsida og fortelje korleis ting skal vere.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel