Stortinget - Møte tirsdag den 13. februar 2024

Dato: 13.02.2024
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 184 S (2023–2024), jf. Dokument 8:23 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:03:24]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Naomi Wessel om styrking av bemanningsnormen i barnehagene (Innst. 184 S (2023–2024), jf. Dokument 8:23 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten sånn: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletida – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke representantene for å sette et viktig tema på dagsordenen, og komiteen for godt samarbeid. Det er bred enighet om at barnehager av høy kvalitet er viktig for barn, familier og samfunnet. I det videre vil jeg redegjøre for Høyres syn i saken.

Barnehager med variert tilbud av høy kvalitet og kompetente ansatte er det beste vi kan tilby barna våre. Det å få lov til å utvikle seg sosialt og etter hvert faglig i trygge rammer er av stor verdi. Skal barnehagehverdagen fungere godt, er det viktig å ha et godt lag rundt barna. Et viktig tiltak for å gi alle barn en god skolestart er å heve kompetansen hos ansatte i barnehagen. Det vil gi barna et bedre utgangspunkt for sosial og faglig læring.

Under forrige regjering ble kompetansen i barnehagene løftet betydelig, bl.a. gjennom at regjeringen Solberg i 2017 fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, for å gi støtte til kvalitetsarbeid i barnehagene og bedre styring av sektoren. Samme regjering skjerpet i 2018 pedagognormen. Som følge av det økte andelen barnehagelærere fra 30 pst. i 2017 til 43 pst. i 2020. Det er svært viktig for kvaliteten i tilbudet til barna, og Høyre har ambisjoner om flere pedagoger i barnehagene i årene som kommer. Regjeringen Solbergs strategi for barnehagekvalitet 2021–2030, Barnehager mot 2030, ble lagt fram i juni 2021. Den har en ambisjon om at 50 pst. av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere innen 2025, at andelen barnehagelærere med mastergradsutdanning skal øke, og at andelen fagarbeidere skal øke. Strategien inneholder konkrete grep for å nå denne ambisjonen.

Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Vi er derfor opptatt av at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familien og for samfunnet. Solberg-regjeringen utvidet retten i to omganger, og i vårt budsjettforslag for 2024 inkluderte Høyre også desemberbarna.

Høyre vil sikre at private og ideelle barnehager fortsatt kan være en viktig del av det barnehagetilbudet som leveres til barn og familier i mange kommuner. Derfor forventer vi at regjeringspartiene tar høringsinnspillene som har kommet til regjeringens foreslåtte endringer i styring og finansiering, på høyeste alvor, og inviterer til et nytt bredt barnehageforlik med løsninger som vil stå seg for framtiden.

Elise Waagen (A) []: Barnehagene er en av våre viktigste fellesarenaer. Der møtes barn og unge, og der får barn sitt første møte med det store fellesskapet. Å gi alle barn et godt barnehagetilbud er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn, og vi får mer og mer kunnskap om hva gode barnehager faktisk gjør, og ruster ungene våre for.

Det er god grunn til å være bekymret for at mange barnehager sliter med bemanningsutfordringer. Nok dyktige ansatte er helt avgjørende for den kvaliteten ungene våre møter. Det er grunnleggende for å ivareta barnas behov, trygghet, lek, omsorg, læring og danning.

Det er de ansatte på jobb som utgjør hele den store forskjellen, og barnehageloven er klar: Bemanningen må være tilstrekkelig til at de ansatte kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det gjelder hele åpningstiden, uavhengig av sykdom og fravær. Det er kommunenes og eiernes ansvar. Da må eierne sette inn vikar når det er behov for det, og de må ta ansvaret.

Samtidig vet vi at i møtet med virkeligheten er det ikke alltid enkelt å oppfylle loven. Vi vet at dette er en sektor som har høyt sykefravær, og vi vet at når man har ringt alle på vikarlisten og det ikke kommer noen, er det tøft der ute i hverdagen – både for de som er på jobb, og for ungene.

Det er inspirerende å høre om prosjekter fra bl.a. Tønsberg, om toppet bemanning. De forteller om at de nå bruker færre vikarer, at det er mindre stress, og at de mer kan følge barnas initiativ.

Barnehagene skal være et godt sted å være, både for de ansatte og for ungene. Det er alvorlig når vi hører om tøffe bemanningsutfordringer, nettopp fordi det gjør noe med kvaliteten.

Vi har gjort en rekke tiltak for å styrke barnehagesektoren. Vi har økt kommunenes frie inntekter, nettopp med begrunnelse i bemanning og pedagogtetthet. Vi har opprettet øremerkede tilskudd til levekårsutsatte områder. Vi har nå sendt på høring et nytt regelverk for finansiering av private barnehager, noe som gjør det mulig for kommunene å styrke bemanningen der behovene er størst. Vi har også stilt krav om stedlig ledelse, og vi har lagt fram en ny strategi som virkelig satser på kompetansen til de ansatte.

Selv om det er gjort mye, er det ikke noen tvil om at det er krevende mange steder. Jeg har tro på at vi har mye å lære av prosjekter som f.eks. det i Tønsberg, og jeg er glad for at statsråden tar dette temaet på alvor og følger opp med partene.

Eivind Drivenes (Sp) []: Å gi alle barn et godt barnehagetilbud er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Tilstrekkelig med ansatte i barnehagen er helt grunnleggende for å kunne ivareta barnas behov for trygghet, omsorg, lek, læring og danning. Når foreldrene leverer det mest dyrebare de har i barnehagens varetekt, skal de ha trygghet for at de små får den omsorgen de trenger gjennom hele dagen.

Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring over at mange barnehager sliter med bemanningsutfordringer og høyt sykefravær. Derfor er det viktig at vi i alle ledd jobber for å sikre at det er nok ansatte på jobb og styrke barnehagelærerandelen i barnehagene av hensyn til både barna og de ansatte.

Det er liten tvil om at dyktige og tilstedeværende barnehageansatte har avgjørende betydning for barnas trivsel og barnehagemiljøet, og ikke minst for de ansattes arbeidsmiljø. Barnehageloven stiller også et overordnet krav om at bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder i hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær.

Årsaken til bemanningsutfordringene er sammensatte. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å legge de overordnede rammene gjennom lov, rammeplan og finansiering, slik at eierne, kommuner og private, kan oppfylle sitt ansvar som arbeidsgivere og barnehageeiere på en god måte. Det er også viktig å understreke eieransvaret som ligger hos kommuner og barnehageeiere for faktisk å sørge for at barnehagene oppfyller bemanningsnormen. Det betyr at eierne må sørge for at det til enhver tid er nok ansatte på jobb til at personalet kan drive en tilfredsstillende og forsvarlig virksomhet. Det betyr også at eierne må sette inn vikarer ved behov. Det må settes inn særlig innsats der det er høyt sykefravær over lengre tid og jobbes med å få ned sykefraværet og arbeidspresset for de ansatte.

Når det gjelder forslaget fra Rødt om ytterligere forbedring av andelen barnehagelærere i sektoren, viser jeg til den gjeldende barnehagestrategien og regjeringens langsiktige mål om 60 pst. barnehagelærere som et viktig signal for hvordan denne regjeringen ønsker at barnehagesektoren skal utvikle seg fram mot 2030.

Den sittende regjering har foreslått og fått vedtatt økninger i kommunenes frie inntekter de siste årene, bl.a. for å ta hensyn til kostnadene til økt bemanning og flere barnehagelærere. Etter at den forrige regjeringen kun innførte nye krav, har denne regjeringen levert. I tillegg er kommunenes inntekter økt for å legge til rette for at kommunene kan øke andelen barnehagelærere utover lovens minstekrav.

Kvalifiserte lærere i barnehage og skole er avgjørende for å sikre at alle barn og unge får best mulig vilkår for å lære, utvikle seg og oppleve mestring. I dag mangler Norge 5 400 kvalifiserte lærere i barnehage og skole. I går la regjeringen fram en ny strategi, som jeg tror blir viktig, der alle partene er med og bygger barnehagene videre.

Himanshu Gulati (FrP) []: Bemanning i barnehagene er svært viktig for både innholdet, kvaliteten og tryggheten til alle barna i barnehagen, men jeg mener at dagens lovverk og de krav de har, ivaretar dette på en tilstrekkelig måte. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet representantforslaget.

Det vi imidlertid ser, er uro i sektoren, ikke minst når det gjelder rammevilkårene for private barnehager. I den høringen som har vært, kom det fram usikkerhet rundt framtidige rammevilkår for den barnehagen som mange jobber i. Dette gjør at det blir uro også blant ansatte, og at det kan være utfordringer med rekruttering til private barnehager. Vi må også ta det på alvor når vi ser en stor nedgang i antall søkere til studieplassene for både barnehagelærere og skolelærere. Fremskrittspartiet mener at den uroen er en større utfordring enn det som adresseres konkret i dette representantforslaget, så vi vil fokusere på det framover.

Grete Wold (SV) []: Det at alle barn går i barnehage i årene før skolestart, har endret seg siden jeg var liten. Nå er det riktignok litt over et halvt århundre siden, så det har selvfølgelig endret seg mye også på dette området.

Det at barn nå tilbringer mye tid i barnehagen, har ikke kun å gjøre med mødrenes yrkesdeltakelse, men også at vi ønsker at barna skal ha et pedagogisk tilbud, et trygt sted å leke og omsorgsfulle voksne som gjør dagene litt mer spennende enn det det kanskje var å leke i gata mens mor gjorde husarbeidet inne. Men skal det være mulig, trengs det folk. Det trengs barnehagelærere, det trengs gode assistenter og det trengs pedagogiske ledere som har både tid og ressurser til å gi barna gode og lærerike dager i fellesskap med andre.

Barnehagen skal også være en god arbeidsplass, og dessverre melder mange at det ikke er virkeligheten mange steder nå. Og resultatet av det ser vi: Det er en flukt fra yrket, og vi sliter med både å rekruttere og å beholde. Komiteen var i forrige uke i Finland, og det ble tydelig at denne utfordringen er det ikke kun Norge som sliter med. Vi har et stort behov for flere barnehagelærere i mange land. Og skal vi lykkes med det, trenger vi tydelige føringer for bemanning. Mange barnehageansatte rapporterer at de ikke klarer å utføre oppgavene som egentlig ligger til deres stillinger, fordi den faktiske bemanningen i barnehagen ikke tillater det, tross gode intensjoner.

Barnehagenormen og pedagognormen fra 2018 var godt tenkt, og det er et skritt i positiv retning, men dette var og er en minstenorm, som – også om den hadde blitt etterlevd – fortsatt ikke sikrer god nok kvalitet for barna våre.

Samtidig som vi ser store bemanningsutfordringer i barnehagene, mottar vi også resultater fra ulike undersøkelser, rapporter og flere tilbakemeldinger om økende utfordringer i skolen. Mobbing er et økende problem. Det gir alvorlige konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet. Det skal vi snakke litt mer om også senere i dag. Flere barn trenger tettere oppfølging og spesialundervisning. Spesielt i 1. til 4. klasse vises behovet for gode forebyggende tiltak. Det er ingen tvil om at dette må begynne tidlig, også i barnehagen. Så om vi ikke tar tak i denne utfordringen nå, vil vi se at utfordringene i årene framover vil øke.

SV stiller seg derfor bak Rødts initiativ i denne saken, om at man sammen med partene i arbeidslivet utarbeider en forpliktende opptrappingsplan for forbedringer i bemanningsnormen, som sikrer bedre og mer stabil dekning av personale i barnehagene.

Vi har foran oss en stor oppgave, og den kan ikke løses med ett svar eller én aktør. Vi må tenke nytt, og det gjør vi best i fellesskap.

Med det tar jeg opp forslaget fra SV og Rødt.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: En gruppe barn sitter fortsatt og tygger på den siste skorpebiten, det klirrer i glass, noen ler lavt, og en tynn barnestemme synger om og om igjen på refrenget til Vinter og sne, som er månedens sang. I grovgarderoben ligger ullbukse, genser, ullsokker og hals stablet på en lur måte som er lett for små barnehender, tilrettelagt av en erfaren ansatt som vet hva som skal til for at påkledningen skal gå fortest mulig. Køen foran de to toalettene vokser. Det knuffes, det tulles, det brygger opp til konflikt, og den må løses opp før det utageres. Det er alltid litt vanskelig med påkledning hvis noen slår eller blir slått. I et hjørne har en trøtt liten barnekropp tatt seg en dupp. Barnehagedagen tar på, og søvnen kom snikende etter to knekkebrød og et glass melk, men hun må vekkes, for hvis ikke sovner hun ikke til kvelden, og da blir det sure foreldre dagen etter.

17 barn er på vei ut sammen med to ansatte. Heldigvis er sju av femåringene på klubb sammen med avdelingens tredje ansatt, så det er litt luftigere i gangen. 17 barn skal spise, de skal rydde bort fat og kopp, tisse, kle på seg ullklær osv. 17 par votter skal lures under linningen på dressen, det er 34 enkeltvotter, og 5 må vrenges fordi de ble bløte tidligere i dag. 17 barn skal ses, bekreftes og få akkurat den mengden hjelp som trengs for at de skal mestre mest mulig, for at de skal få styrket språket sitt, og for at de skal få oppleve glede. To stykker har allerede kranglet i dag og trenger hjelp til å finne ut av det før de går ut og venter på plassen, mens kollegaen drar på seg uteklærne.

Det går ikke opp. Det er ikke mulig å løse alle oppgavene – trekke over strikken på 34 vintersko, mens man skal hjelpe noen med å finne halsen, og ikke minst benevne at vott heter nettopp vott. Ingen får ryddet kjøkkenet, men det er det ganske vanlig at vi først gjør til fruktmåltidet.

Dette er hverdagen rundt omkring i landets barnehager. Det fører dessverre til stress i hverdagen, det fører til slitasje for de ansatte i hverdagen, og det fører til at kvaliteten for barna våre ikke blir sånn som vi ønsker når vi vedtar barnehageloven, når vi har gode rammeplaner og faglige planer – fordi det ikke er mulig. Nettopp fordi det er de ansatte som utgjør kvaliteten, tryggheten og fagligheten for barna våre, må vi ta dagens situasjon på alvor. Derfor har Rødt fremmet et forslag om å øke grunnbemanningen. Bemanningssituasjonen er ikke god nok. Det er ikke nok folk på jobb hele dagen. Flere folk på jobb vil være godt for de ansatte, det vil sikre at barnehagen i større grad også tåler sykdomsrundene som går i samfunnet, og det er helt nødvendig for at det skal være gode dager for ungene våre.

Grunde Almeland (V) []: Det er liten tvil om at forslagsstillernes intensjon er god. Det er også liten tvil om at tilstrekkelig bemanning og kompetanse er en forutsetning for at vi skal nå målsettingene for hva vi ønsker at barnehagen skal være. Det jeg derimot er litt i tvil om, er om hvorvidt enda en plan, slik forslagsstillerne legger opp til, er riktig medisin.

Hver dag går nesten 270 000 barn til barnehagen sin. Over 90 pst. av alle barn har barnehagen som en av sine viktigste oppvekst- og opplæringsarenaer. Vi vet at barnehage er bra for barna, og at den er med og styrker deres muligheter for å klare seg senere i livet.

I 2017 var Venstre med på å fastsette en ny rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver, for vi vet at innholdet og verktøyene for hva barnehagen skal være for barnet, er viktig for å gi støtte til kvalitetsarbeid i barnehagene og bedre styring av sektoren. Vi skjerpet pedagognormen og kravet til andelen barnehagelærere. Det gjorde at den økte fra 30 til 43 pst. fram til 2020.

I 2021 var Venstre med på å legge fram strategien Barnehager mot 2030. Allerede da hadde den daværende regjeringen ambisjoner om at 50 pst. av ansatte i barnehagen skulle være nettopp barnehagelærere innen 2025.

Den nye regjeringen, med SV som støtteparti i Stortinget, har hatt ansvaret for å fortsette på denne jobben. Resultatet er etter Venstres syn ikke spesielt imponerende. Den siste undersøkelsen som ble gjort av SSB, viser at barnehagelærere utgjør 44 pst. av grunnbemanningen, altså 1 prosentpoeng høyere enn i 2020. Barnehage- og ungdomsarbeidere utgjør 22 pst. En tredjedel av personalet mangler formell barnehagefaglig eller pedagogisk utdanning.

Selv om Venstre er enig med intensjonen i forslaget, mener vi det ikke er behov for enda en plan, for målsettingene finnes. Det som det er behov for, er en regjering som viser handlekraft. Hvis SV og regjeringen mener alvor, må flere av dem som jobber i barnehage og mangler formell kompetanse, få muligheten til å ta nettopp den nødvendige utdanningen. De som har kompetanse, må få flere etter- og videreutdanningsmuligheter.

Denne regjeringen og SV ser ut til å ha glemt at halvparten av barnehagebarna våre går i private barnehager. Forslaget til nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren som nå har vært på høring, svekker forutsigbarheten til barnehagene som ikke er kommunale. Det å gi de private barnehagene enda dårligere vilkår og enda mindre forutsigbarhet vil ikke gi dem rommet de trenger for å realisere målsettingen om å få flere pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere ut i barnehagene våre. De private barnehagene sier selv at de ikke vil kunne gi de ansatte den samme forutsigbarheten som tidligere dersom forslagene blir et faktum.

Her er det bare for kunnskapsministeren å brette opp ermene, for dette målet må vi nå, men vi trenger ikke en ny plan for det.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det ungene våre opplever i barnehagen, har stor betydning for at de skal få en god start i livet. Jeg er enig med representanten i at det er bekymringsfullt at mange barnehager sliter med bemanningsutfordringer og høyt sykefravær. God kvalitet i barnehagen er viktig for alle barn og spesielt for dem som trenger ekstra støtte og trygghet.

Det er viktig for meg å understreke at eieransvaret ligger hos kommunene og de private barnehageeierne når det gjelder å sørge for at barnehagene oppfyller bemanningsnormen. Barnehageloven stiller også et overordnet krav om at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær.

Jeg forventer at eierne setter inn vikarer ved behov. Det må settes inn særlig innsats der det er høyt sykefravær over tid, og jobbes med å få ned sykefraværet og arbeidspresset for de ansatte. Jeg forventer at barnehageeierne vurderer bemanningen i barnehagen etter hvilke åpningstider de har.

Staten må legge rammene for at eierne kan ta dette ansvaret på en god måte. Regjeringen har derfor styrket finansieringen av pedagog- og bemanningsnormene betydelig. Før jul sendte regjeringen et lovforslag til nytt styrings- og finansieringssystem på høring. Forslaget vil bl.a. gjøre det lettere for kommunene å satse mer på bemanning.

God bemanning, at barnehageansatte blir i jobben, og å få ned sykefraværet handler om stabilitet og kvalitet i tilbudet til ungene våre. Vi trenger både å beholde de dyktige ansatte vi har i barnehagene våre, og å rekruttere flere. God organisering av barnehagehverdagen kan gi personalet mer tid med ungene. Derfor ser departementet på oppgaver som tar de ansattes tid fra det direkte arbeidet med barna, og jobber med hvordan vi kan støtte barnehagene i de utfordringene de nå står i.

Jeg er enig med representantene i at det er viktig med god dialog med partene i dette arbeidet. Departementet har allerede hatt et møte med Nasjonalt barnehageforum, som består av partene i sektoren, om nettopp organisering av barnehagehverdagen. Vi vil om kort tid invitere til et nytt møte i forumet hvor vi vil drøfte bemanningssituasjonen konkret.

Barnehagen er en av våre viktigste fellesarenaer og har stor betydning for at ungene våre skal få like muligheter. Jeg mener derfor at å gi alle et godt barnehagetilbud er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn, og jeg må si jeg er glad for at Stortinget setter dette temaet på dagsordenen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Både antall ansatte og kompetanse i barnehagen er viktig. Et verktøy som fungerer veldig godt for kompetanseheving, nemlig arbeidsplassbasert utdanning, ABLU, har vært brukt i barnehagen, og regjeringen nevner det i sin lærerstrategi. Høyre satset i sitt budsjettforslag på økt bevilgning til ABLU, nettopp fordi vi vet at det er mange som jobber i barnehagen, som har god kompetanse og god erfaring og ønsker å fortsette i jobben sin, noe som er veldig verdifullt, for både barnehagene, ungene og samfunnet. Så hvorfor bruker ikke regjeringen det verktøyet vi vet fungerer? Hvorfor ønsker ikke regjeringen å satse mer på arbeidsplassbasert utdanning i barnehagene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen er opptatt av at de som vurderer et yrkesliv som lærere i barnehage eller skole, skal vite at de velger en meningsfull jobb, og at de har en attraktiv karriere foran seg.

Det representanten viser til, er lærerrekrutteringsstrategien som ble lagt fram sammen med regjeringen og elleve av organisasjonene i går, og det er et veldig viktig arbeid for å få til dette. Som representanten også viser til, er ett av tiltakene nettopp å satse på at flere som allerede er ansatt i skole, SFO eller barnehage, kan få ta utdanning. De har allerede etablert seg i nærmiljøet, og de vet godt hva arbeidshverdagen innebærer.

Vi tenker at dette er et av de viktige satsingsområdene, og er veldig glad for at alle organisasjonene er enige om det, inkludert KS, som er en viktig aktør i dette, med det arbeidsgiveransvaret de har.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret.

Jeg er helt enig med statsråden i beskrivelsen av både viktigheten av kompetanseheving og at arbeidsplassbasert utdanning fungerer. Så jeg velger å gjenta mitt spørsmål: Hvorfor har ikke regjeringen satset på det i inneværende år, når vi vet at det er noe som fungerer? Hvilke planer har regjeringen for å satse på det? Kan vi forvente bevilgninger til det?

Det er jo et verktøy som fungerer, og det er mangel på kompetente ansatte i barnehagene i dag.

Statsråden understreket i sitt innlegg viktigheten av at ansatte blir i jobben sin, så da er del to av spørsmålet mitt: Vil statsråden bidra til trygghet, forutsigbarhet og respekt og at de ansatte i barnehagen også føler seg verdifulle, gjennom å skape ro i sektoren?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener at det som kom i går fra regjeringen og de elleve organisasjonene, og som vi løftet fram i den rekrutteringsstrategien, viser nettopp viktigheten av å få mer kompetanse inn i barnehagen i eksisterende personell. Det at en har blitt enig om dette, ikke minst sammen med KS som arbeidsgiver, er utrolig viktig.

Det er opp til mange av barnehageeierne selv å velge hvordan de vil satse på dette. Jeg kommer fra en kommune der vi valgte å la det å ta fagbrev på jobb være mulig. Det var veldig mange som benyttet seg av den muligheten, og det ble veldig godt tatt imot, og det er vi glade for. Vi må fortsette den styrkingen, og jeg deler representantens engasjement knyttet til det.

Når det gjelder representantens andre spørsmål, om viktigheten av at ansatte blir i jobben og ro i sektoren, støtter jeg det som representanten sier. Det er viktig med forutsigbarhet, og det er viktig med ro og gode rammevilkår for de ansatte.

Grete Wold (SV) []: Det er ingen som er uenige om at vi trenger gode barnehager, og at vi trenger gode ansatte i barnehagene. Det er det absolutt ingen som er uenige om. Litt av dynamikken her er kanskje: Hvem er det som har det ansvaret, og hvor tydelig skal man styre?

Jeg oppfattet at statsråden var tydelig i sitt innlegg om at man forventer at barnehageeierne tar ansvar, og at man selvfølgelig følger loven og intensjonen om god bemanning. Så får vi stadig historier, fortellinger og tilbakemeldinger om at så ikke skjer. Hva er konsekvensene? Hvordan følger statsråden med på det som foregår der ute? Og hvordan jobbes det med avviksrapportering, med sanksjoner, med muligheter til å støtte kommunene der det virkelig mange steder ser ganske alvorlig ut?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er veldig mange godt drevne barnehager i landet vårt og mange barn som opplever en trygg og god barnehagehverdag, men jeg er enig med representanten i at det er tilfeller der vi ser at det ikke skjer. Det er ansatte som rapporterer om for krevende arbeidsforhold, og det er vi nødt til å gjøre noe med. Vi er også nødt til å være sikre på at de tiltakene vi velger å sette i verk, har størst mulig effekt der ute – at vi vet at det gjør at arbeidshverdagen blir bedre, at sykefraværet går ned, og at det blir enda mer rom for trygghet og omsorg for barna.

Det arbeidet som nå skjer i nasjonalt barnehageforum, er derfor viktig, for det er de som sitter tettest på kompetansen og vet hvor skoen trykker. De tilbakemeldingene vil komme til meg, og det vil ha betydning for hvordan vi rigger dette framover.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er tydelig at statsråden og jeg deler både bekymring og ønske. At det er et oppriktig ønske om gode barnehagedager, er det ingen tvil om. Det gjelder for hele det politiske landskapet, men det kan være litt langt fra teori til praksis. Jeg har mange morgener klokken 07.15 stått og ringt til byrå etter byrå for å prøve å få tak i en vikar, og svaret er: Det er tomt. Eller sjefen med blikket ned må si: Vi har brukt opp vikarbudsjettet, dere må jobbe på tvers.

Dette er virkeligheten rundt omkring i landets barnehager. Vi vet også fra en rekke prøveforsøk at det å ha såkalt toppet bemanning – det vil si flere på jobb hver eneste dag, ikke først når noen er syk – forebygger sykefravær og øker trivsel.

Mitt spørsmål til statsråden er: Uten nasjonale føringer og midler – hvilke holdepunkter har hun for å tro at kommuner og barnehageeiere faktisk kan oppfylle forventningene om å skulle ha vikarer hver dag noen er syk?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig at arbeidsgiverne jobber langs flere spor for å sikre at dette blir praktisert. Når representanten spør om dette med å ringe vikarbyrå, at det er tungt, vet jeg at det er flere kommuner som tester ut og har innført f.eks. kommunale vikarordninger. Det er mange som har toppet bemanning, jeg har besøkt barnehager som har det, og som har veldig gode erfaringer med det. Det er veldig viktig å si at hvis en får rapporter om at en ser at vikarbudsjettet er brukt opp, slik representanten sier, forventer jeg at barnehageeierne følger loven, og da må de sette inn vikarer.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg tror som sagt at vi er helt enige, men det er også sånn at de pilotprosjektene som det vises til, er nettopp prosjekter. De er tidsavgrenset, det er ikke det som er virkeligheten rundt omkring i landets mange hundre barnehager – nettopp at man har fått styrket bemanningen. Poenget er at på de stedene man har styrket bemanningen, ser man at sykefraværet går ned, for det gjør noe med slitasjen når man fordeler arbeidsoppgavene på flere mennesker. Emosjonelt stress er noe av det vi har begynt å snakke om i barnehageyrkene, nettopp følelsen av å gå hjem fra jobb med vissheten om at man ikke klarte å gjøre det som var forventet av deg. Det er en vond følelse, det motiverer ikke til å gå på jobb, og det skaper heller ikke trivsel for de ansatte. Og viktigst: Det går ut over barna våre, og da i aller størst grad de svakeste. Jeg lurer derfor på om statsråden deler min og Rødts vurdering: at å sikre barnehagen handler om å øke antall ansatte, også alle de dagene i året ingen er syke.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, jeg deler representanten Nyholt og partiet Rødts engasjement i denne saken – også beskrivelsen av situasjonen der ute. Det er ikke sånn det skal være, de ansatte skal ikke oppleve å ikke strekke til, bli utslitt og kjenne på et emosjonelt stress og press. Det er, som representanten sa i sitt innlegg, krevende, det er nok mange som kan kjenne seg igjen i den situasjonen, med stort ansvar. De ansatte har stort ansvar for mange barn, mange arbeidsoppgaver og mange som trenger omsorg – og tiden strekker ikke til, hendene strekker rett og slett ikke til.

Dette er utrolig viktig for meg, og representanten kan være trygg på at jeg har dette høyt på dagsordenen, og at jeg har god dialog med forumet for å få fram de beste løsningene for å sikre mest mulig effekt for de ansatte og ungene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter har ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Kollbotn (R) []: Då eg reiste frå heimkommunen Ullensvang i Hardanger og hit til Oslo i går for å møte som vararepresentant denne veka, hadde eg store forventningar til akkurat denne saka. Den politiske ståstaden min er at eg er lokalpolitikar i Ullensvang. Eg sit i både kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalet.

Det siste året har vi jobba mykje med å styrkje grunnbemanninga i dei 13 barnehagane. Alle er kommunale i Ullensvang. Grunnen til at vi har gjort det, er at vi har innsett at det er krise innanfor barnehagesektoren. Det er underbemanning. Det er ikkje slik at barnehagelova og andre lovnader er tilstrekkeleg for å sikre ein trygg kvardag for ungane.

Det vi har avdekt, er at mange som jobbar i barnehagane, både pedagogisk personell og assistentar, slit med kvardagen. Dei har konstant dårleg samvit, seier dei. Dei får ikkje kvardagen til å gå i hop. Det er så mange praktiske oppgåver utanom det pedagogiske som gjer at ungane ikkje får god nok oppfølging, spesielt dei minste og spesielt dei som treng ekstra oppfølging.

Difor fann vi det nødvendig då sjukefråværet i barnehagane var på over 13 pst., å ta eit grep i kommunen vår med å styrkje den pedagogiske bemanninga. Plantida og alt skulle kompenserast, det skulle vere vikarar til kvar tid, vi måtte jobbe utradisjonelt, og vi skulle byggje opp ein vikarpool. Vi har ikkje løyst det heilt, men eg reagerer på det statsråden her seier om at det er eigarane som har ansvaret. Ja, eigarane, kommunane og der det måtte vere private, har ansvar, men det må jo vere slik i dette landet at vi har nokre nasjonale standardar som fungerer.

På denne talarstolen har mange snakka om at vi har høgare ambisjonar, vi har høgare intensjonar. Det hjelper jo ikkje i barnehagekvardagen. No ser vi at mange vegrar seg mot å ta barnehagelærarutdanning. Det er òg mange som sluttar i barnehagane fordi arbeidspresset er for stort. Det dårlege samvitet er for stort. Difor håpa eg at forslaget i dag skulle bli vedteke. Dessverre – det er langt igjen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel