Stortinget - Møte torsdag den 14. mars 2024

Dato: 14.03.2024
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 194 S (2023–2024), jf. Dokument 8:53 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:19:35]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om en norsk antikorrupsjonsetat (Innst. 194 S (2023–2024), jf. Dokument 8:53 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om en norsk antikorrupsjonsetat. Jeg tror alle i denne salen er klar over at vi sitter her med oppgaven som stortingsrepresentant på bakgrunn av tillit. Som man ofte sier, er tillit ferskvare: Det tar tid å bygge det opp, og det er lett å rive ned. Dette er et ansvar som tilligger alle, på tvers av politiske skillelinjer. Samfunnet vårt er helt åpenbart tjent med at den høye tilliten til myndighetene og den høye tilliten folk imellom opprettholdes. Vi trenger ikke å se så veldig langt utenfor landets grenser for å se hva lav tillit til myndigheter, til valg og til etablerte institusjoner gjør med samfunn.

Når det er sagt: Forslagsstillerne viser til behovet for et transparent samfunn som forhindrer at personer som skal ivareta fellesskapets beste, kan skjule egeninteresser eller berike seg selv. Det tror jeg også det er enighet om at er grunnleggende viktig i vårt demokrati. Det at et sterkt demokrati er helt avhengig av at folk med makt kan ettergås og holdes til ansvar for det de gjør, er det også lett å slutte seg til.

Forslagsstillerne peker på at det i tråd med artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon er på tide å etablere en antikorrupsjonsetat i Norge. Et flertall i komiteen har pekt på at det i forkant av ratifikasjonen av denne konvensjonen ble foretatt en vurdering av hvorvidt en implementering av FN-konvensjonen ville medføre behov for lovendringer. I Stortingets behandling av proposisjonen ble det imidlertid lagt til grunn at Norge tilfredsstiller retningslinjer for implementering av nettopp artikkel 6 ved at det er etablert flere organer som helt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid som sitt ansvar.

Jeg går ut fra at de øvrige partiene vil redegjøre videre for sine syn i saken, og jeg skal bare kort gå over til Senterpartiets syn.

Vi oppfatter at det ved implementering av FN-konvensjonen mot korrupsjon ikke følger et eget krav om en egen antikorrupsjonsetat. Vi vil også i den forbindelse vise til statsrådens brev hvor det går fram at Norges implementering nettopp er evaluert av United Nations Office on Drugs and Crime, som hjelper medlemslandene med å bekjempe narkotikakriminalitet, inkludert menneskehandel, korrupsjon og terrorisme. I denne evalueringen er det ikke framkommet anbefalinger om opprettelse av et eget antikorrupsjonsorgan. Det å opprette et nytt organ, enten det er en egen etat, et tilsyn eller et direktorat, er ikke nødvendigvis den beste løsningen eller en garanti for et bedre system.

Senterpartiet legger til grunn at eksisterende organer som helt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid som sitt ansvar, ivaretar sitt respektive ansvarsområde i det forebyggende korrupsjonsarbeidet. Senterpartiet støtter derfor ikke representantforslaget.

Hadia Tajik (A) []: Eg vil takka forslagsstillarane for eit spennande forslag om ein norsk antikorrupsjonsetat. Når Arbeidarpartiet likevel er skeptiske, er det bl.a. fordi Noregs implementering av artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon ganske nyleg er evaluert av UNODC, og det har ikkje kome fram noko krav om at det må opprettast ein eigen antikorrupsjonsetat.

Det høyrer òg med til historia at då denne konvensjonen vart gjennomført i norsk rett, vart det slått fast at me innfrir krava til antikorrupsjonsarbeid ved at me har fleire organ som heilt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid som ansvaret sitt – bl.a. Økokrim, tollvesenet, Kredittilsynet, Konkurransetilsynet og Sivilombodet, for å nemna nokre eksempel.

Dersom det likevel skulle verta oppretta ein eigen antikorrupsjonsetat, må han uansett verta sett i samanheng med Knut Høiviks utgreiing om føretaksstraff og korrupsjon, som vart levert i mai 2021. Ho har vore på høyring og er til oppfølging vidare i departementet.

Tor André Johnsen (FrP) []: Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes forslag om å opprette en egen norsk antikorrupsjonsetat, støtter ikke Fremskrittspartiet det. Vi ser absolutt ikke nødvendigheten av å opprette nye offentlige etater på fag- og ansvarsområder hvor vi allerede har flere aktører som jobber med fagfeltet. Som forgjengeren min fra Arbeiderpartiet påpekte, har vi bl.a. Økokrim, som er rustet for å jobbe med slike saker. Vår anbefaling til Miljøpartiet De Grønne er heller å sørge for at de styrker budsjettene til Økokrim i sine alternative statsbudsjetter. Vi tror det ville være mer effektivt enn å etablere nye offentlige etater.

Det er også helt korrekt at vi faktisk har hatt en grundig vurdering basert på artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon. Konklusjonen til myndighetene og regjeringen er at vi har nok offentlige organer i dag som jobber på dette feltet og jobber målrettet mot korrupsjon. Så løsningen er i så fall heller å styrke dem som allerede er etablert på området for å bekjempe korrupsjon, og ikke å etablere nye offentlige etater.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil gjerne starte med å takke forslagsstillerne for at de løfter fram et viktig politisk tema, nemlig hvordan vi bekjemper korrupsjon. Korrupsjon er helt ødeleggende for tilliten i et samfunn. Det er viktig for tilliten til demokratiet at korrupsjon forhindres, avdekkes og får konsekvenser. Det er en rekke aktører som har ansvar for å forhindre korrupsjon og etterforske korrupsjon i dag. Jeg vil særlig peke på Økokrims helt sentrale rolle i dette, som flere av de andre talerne har vært inne på.

Vi mener at det på nåværende tidspunkt ikke ville være hensiktsmessig å opprette en egen antikorrupsjonsetat etter den franske modellen. Vi har strukturer i dag som må rustes opp og bygges videre på, heller enn å lage helt nye etater og institusjoner for dette arbeidet. Derfor mener vi at det finnes mer treffsikre verktøy enn det Miljøpartiet De Grønne løfter fram i dette forslaget, og derfor kommer ikke vi til å stemme for det.

Ingunn Foss (H) []: I likhet med de andre som har vært på talerstolen, vil jeg veldig gjerne takke representantene for å sette fokus på en veldig viktig sak. Korrupsjon er ødeleggende for demokratiet. Høyre er enig med flertallet i komiteen om at å etablere en sånn etat nå ikke er hensiktsmessig, og jeg viser til de andre representantenes redegjørelse for det, som Høyre deler.

Statsråd Emilie Mehl []: Kampen mot korrupsjon er veldig viktig for regjeringen. Det er noe som kan både hindre økonomisk utvikling og innebære økte kostnader for myndigheter og næringsliv, uriktig bruk av offentlige ressurser og risiko for at myndighetene tar uriktige avgjørelser. Manglende tiltak overfor korrupsjon og lignende lovbrudd kan føre til at man får en svekket moral i samfunnet, og på sikt kan det undergrave den velferdsstaten vi er kjent med.

Høy grad av tillit, både til staten og mellom enkeltaktører, er en stor styrke for Norge. Det er noe som bidrar til at vi får en høyere frivillig etterlevelse av regelverket. For å forebygge og bekjempe korrupsjon er det sentralt at tilliten til myndighetene ivaretas. Godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er grunnleggende når vi snakker om dette, og jeg vil snart legge fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som også vil omtale innsats mot korrupsjon og samarbeid med næringslivet.

I tillegg til å bekjempe og forebygge korrupsjon i strafferettslig forstand er det også viktig å fremme åpenhet og forebygge mulige interessekonflikter. Det har vært økt oppmerksomhet om habilitetsspørsmål i det siste, senest i den første saken vi behandlet her i dag. På myndighetssiden er det innført flere tiltak for å sikre at habilitetsreglene etterleves, herunder tiltak for å sikre at politisk ledelse i alle departementer får tilstrekkelig opplæring i det regelverket. Det er naturlig, også når vi er inne på korrupsjonsområdet, at vi har høy oppmerksomhet på å videreutvikle rutiner og retningslinjer for dette framover.

Bestemmelsene i FNs korrupsjonskonvensjon, som representantene viser til, innebærer ikke en plikt til å ha én antikorrupsjonsetat, som flere har vært inne på. Det er også fullt mulig å spre ansvaret på flere etater, slik vi har det i Norge i dag. Norges implementering av FNs konvensjon mot korrupsjon er nylig evaluert av UNODC, og Norge har i den evalueringen ikke fått noen anbefalinger om å opprette et eget antikorrupsjonsorgan utover de organene som vi allerede har. Det er viktig at korrupsjon forebygges bredt, både i den enkelte kommune, etat og det enkelte organ. Jeg kan ikke se at opprettelsen av en separat antikorrupsjonsetat nødvendigvis ville vært den beste løsningen.

Når det er sagt, har også Knut Høivik i sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet 26. mai 2021 drøftet en mulig opprettelse av et antikorrupsjonstilsyn. Et slikt tilsyn er tenkt å skulle føre tilsyn med eventuelle regulatoriske krav til antikorrupsjonsarbeid og kunne gi veiledning og utarbeide retningslinjer for robuste antikorrupsjonsprogrammer. Det er en utredning som har vært på høring, og som vil bli fulgt opp av Justis- og beredskapsdepartementet videre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel