Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 73 S (2023–2024), jf. Dokument 8:251 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:18:42]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å tette smutthull i innleieregelverket ved å presisere begrepet tillitsvalgt i arbeidsmiljøloven (Innst. 73 S (2023–2024), jf. Dokument 8:251 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): Representantforslaget fra Rødt inneholder to forslag, hvorav det første omhandler presisering av begrepet «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven, og det andre omhandler begrepet «tariffavtale» i arbeidstvistloven. Ingen av disse to forslagene får flertall i denne innstillingen.

Komiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt har imidlertid samlet seg om et forslag som utgjør komiteens tilråding:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale». Dersom det i denne sammenheng viser seg å være behov for endringer, presiseringer eller begge deler, ber Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.»

Jeg anbefaler innstillingen på vegne av komiteen.

For Arbeiderpartiet går det en tydelig rød tråd gjennom alle sakene knyttet til innleie og bemanningsselskaper de siste årene. Innstrammingene i innleieregelverket er en del av et større bilde, der vi går grundig til verks for å få useriøse aktører ut av norsk arbeidsliv. Vår intensjon og vår kommunikasjon har vært klar: Det organiserte arbeidslivet skal styrkes, og tillitsvalgte skal få flere verktøy.

Det er snart et år siden vi vedtok de siste innstrammingene knyttet til innleie, og med fare for å høres litt pompøs ut vil jeg sitere meg selv fra den debatten:

«Det vil fortsatt være mulig å leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå, men da må det være etter avtale med tillitsvalgte hos fagforening med innstillingsrett. Dette er også et ledd i å stimulere til flere tariffavtaler og et mer organisert arbeidsliv.»

Innstillingen i behandlingen av dette representantforslaget viser også til komiteens og Stortingets behandling 4. juni 2018. Her utgjorde dagens flertall mindretallet i komiteen, men vant flertall i Stortingets behandling. Debatten i salen levner heller ingen tvil om at flertallets mening var at den lokale avtalen om innleie etter § 14-12 andre ledd skal gjøres med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Dette er ikke en ytterligere innstramming av regelverket, men en presisering av Stortingets intensjon med lovendringene.

Til slutt: Som saksordfører vil jeg takke tidligere saksordfører Trine Lise Sundnes for en god jobb i denne saken. Hun har etter hvert i denne prosessen byttet komité, men jeg synes likevel det er verdt å nevne hennes navn i denne sammenheng.

Anna Molberg (H) []: Hvilke tillitsvalgte kan inngå avtale om innleie? Skal man tro tidligere arbeidsminister Marte Mjøs Persen og statsrådens eget fagdepartement, kan tillitsvalgte, uavhengig av om de er organisert, inngå avtale om innleie så lenge de representerer et flertall av arbeidstakerne innleien gjelder. Det er altså ikke et krav om at den tillitsvalgte er medlem av fagforening med innstillingsrett. Dette er bekreftet av departementet gjennom flere skriftlige spørsmål, og departementet bruker dette utgangspunktet i sin argumentasjon overfor ESA om at regjeringens innleieregler ikke er i strid med EØS-avtalen.

Dette var en viktig avklaring for mange av landets bedrifter som er avhengig av innleie for å levere på sine oppdrag. Men etter behandlingen av denne saken er forvirringen dessverre komplett igjen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver i en merknad til dette forslaget at «det er tydelig at det er fagforeninger med innstillingsrett og deres tillitsvalgte som kan inngå avtale om innleie.»

I innstillingen fremmer regjeringspartiene et forslag hvor man ber regjeringen gjennomgå arbeidsmiljølovens bruk av begrepet «tillitsvalgt» og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer ved behov.

Det er først og fremst en selvmotsigelse å hevde at det er tydelig hvem som kan regnes som tillitsvalgt, samtidig som man ber regjeringen om å avklare begrepet. For det andre strider innholdet i denne merknaden mot departementets eget svar til ESA. Men hovedpoenget her er at det blir flertall for et forslag som har intensjon om å stramme inn på hvem som kan inngå avtale om innleie. Innleiereglene blir altså enda strengere enn det de opprinnelig var.

Jeg må bare spørre: Har regjeringspartiene egentlig kontroll på hvordan de kommuniserer sine egne lovendringer til dem som rammes av det? Forstår regjeringen at spørsmålet om hvem som kan inngå avtale om innleie, nettopp var avklart inntil det nå ikke er det lenger? Eller er presset fra fagbevegelsen så stort at det er behov for å si én ting til dem og noe annet til EFTAs overvåkningsorgan for å slippe å bli dømt for brudd på EØS-avtalen? Jeg mistenker egentlig ikke regjeringen for det siste, men det minste regjeringen nå kan gjøre, er å kommunisere tydelig til ESA at det har skjedd en snuoperasjon de siste få ukene. Vi kan ikke ha det sånn at ESA fatter beslutning på feil grunnlag og feil informasjon om hvordan innleiereglene praktiseres i Norge.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil først takke Rødt for å fremme forslag om å presisere begrepet «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven, og jeg vil takke for samarbeidet i komiteen for å få en avklaring i hvordan arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd – tillitsvalgtbegrepet – skal forstås og praktiseres.

Dagens arbeidsmiljølov § 14-12 andre ledd, om «virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven», kom i Innst. 355 L for 2017–2018, til Prop. 73 L for 2017–2018. Innstillingen ble avgitt 29. mai 2018 og drøftet i Stortingets møte 4. juni 2018, og det var Kristelig Folkeparti som ga flertall for dagens lovtekst. Det som var viktig for Kristelig Folkeparti, som det er for Senterpartiet, er at et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv.

Det som er interessant når det gjelder det representanten Molberg her sier fra Høyre, er at det i Prop. 73 L fra våren 2018, under statsråd Hauglie, ble foreslått fra departementet «at det stilles «høyere» krav til den tariffavtalen virksomheten», altså innleiebedriften, «må være bundet av». I proposisjonen sa statsråd Hauglie:

«Etter departementets vurdering er det grunn til å tro at virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtaler generelt er seriøse og profesjonelle både med hensyn til å innrette seg etter gjeldende regler og til å forhandle og drøfte med sine tillitsvalgte. De tillitsvalgte vil på sin side kunne få støtte og råd fra sin fagforening.»

Både Tom-Christer Nilsen og Margret Hagerup, som hadde innlegg fra Høyre i salen den gangen, understøttet dette standpunktet. Vi var altså i den situasjonen da loven ble behandlet, at både proposisjonen, Høyres representanter og vi som fikk flertall, hadde en felles forståelse av hva som lå i begrepet «tillitsvalgt».

Jeg var saksordfører. Jeg er meget overrasket over at det har blitt uklarhet rundt dette. Det er helt unødvendig at det skulle bli uklarhet. Det som er viktig i den innstillingen vi nå behandler, er at det slås fast av et flertall av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt at bruk av § 14-12 andre ledd forutsetter en skriftlig avtale mellom tillitsvalgt fra fagforening med innstillingsrett i innleiebedriften og denne bedriftens ledelse. Nå er det avklart. Nå er det på plass. Det Høyre prøver å virvle opp av problemer, må legges til side.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Et organisert arbeidsliv, der arbeidstakerne har innflytelse over jobbene sine og tar sin del av verdiene som blir skapt, er avgjørende for rettferdig fordeling av makt og rikdom, det er avgjørende for å ha et samfunn med små forskjeller og sterke fellesskap. Derfor er denne saken viktig på et overordnet plan, for kommersiell innleie har bredt om seg i norsk arbeidsliv etter at det ble tillatt for litt over 20 år siden. Det har utfordret det organiserte arbeidslivet og gjort folks jobber utrygge. Derfor har det vært et viktig krav å sikre at innleie bare skal foregå fra reelle produksjonsbedrifter for å dekke midlertidige behov, og at det offentlige igjen skal stå for arbeidsformidlingen.

Regulering av innleie som venstresiden har innført, er viktige skritt i riktig retning, men vi har dessverre også sett at det blir motarbeidet, at det blir omgått, f.eks. i isolasjons-, stillas- og overflatebehandlingsfagene i petroleumsnæringen, hvor sjefene har gått rundt tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett for å avtale innleie med andre valgte personer. Tidligere arbeidsminister Persen har som kjent uttalt i brev til Stortinget at loven må tolkes bredt, og dermed har vi kommet i denne situasjonen. Derfor er det bra at den nye arbeidsministeren sier det er tillitsvalgt fra fagforening med innstillingsrett som gjelder, og at flertallet i komiteen her på Stortinget nå også slår helt tydelig fast det samme. Da burde lovgivers intensjon være helt klar og tydelig.

Likevel vet vi at når ting blir satt på spissen, er det viktig å være sikker. Derfor er disse forslagene om å tydeliggjøre loven også nødvendig, så jeg tar opp mindretallets forslag i saken. SV tilslutter seg også tilrådningen, noe som i hvert fall innebærer at regjeringen følger opp saken videre med partene. Utover det er det veldig viktig at Stortinget fra salen i dag slår helt tydelig fast hva som er intensjonen med loven.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det heter at djevelen er i detaljene, og i denne saken har det vært en del djevelskap, hvis det er lov til å si.

Presidenten []: Det er ikke lov til å si.

Mímir Kristjánsson (R) []: Nei, beklager.

For å prøve å forklare det veldig enkelt til dem som ser på, handler denne saken om hvem som kan regnes som en person det går an å gjøre en avtale om innleie med i en bedrift. Det er nå sånn at for å få godkjent innleie må man enkelt forklart ha avtale med noen som er tillitsvalgt, og samtidig må bedriften ha en fagforening med såkalt innstillingsrett, det vil egentlig si en stor fagforening og ikke bare en husforening ledelsen har satt sammen med to–tre medlemmer.

Spørsmålet gjelder den merkelige omgåelsen man har begynt å gjøre, f.eks. i det store ISO-selskapet KAEFER på sokkelen. Omgåelsen er at man har en tariffavtale med Fellesforbundet, en stor fagforening, men man inngår likevel avtale om innleie med et verneombud som ikke er medlem av Fellesforbundet. Gjennom denne omgåelsen kan man altså hente inn innleie på tvers av det som er fagforeningens ønske, og på tvers av det som helt tydelig og åpenbart har vært lovgivers intensjon, som også representanten Lundteigen gjorde veldig klart.

Det har dessverre blitt skapt en del tvil om dette grunnet et svar som kom fra statsrådens forgjenger, Mjøs Persen, på spørsmål fra representanten Molberg, men jeg opplever at den tvilen nå er blitt feid til side fra regjeringens side. Det er ingen tvil om hva regjeringspartiene mener er intensjonen med lovverket, hvem det er som skal regnes som tillitsvalgte i norsk arbeidsliv, og hvem det som skal få muligheten til å gjøre avtaler om innleie.

Vi er veldig glad for at det er bred støtte til og flertall for at man skal sette seg ned med partene og vurdere om det trengs å presiseres i loven hva en tariffavtale er, hva tillitsvalgte er – alt dette som bidrar til å skape denne uklarheten. Vi er også veldig glad for at de merknadene regjeringspartiene leverer, og som det er flertall bak, slår så utvetydig fast hva som er det store stortingsflertallets intensjon, og hva som er hensikten med dette lovverket og disse reglene. I all hovedsak syns vi det er bra at tvilen nå ryddes av veien.

Spørsmålet vi stiller oss, er om KAEFER Energy ser det på samme måte, eller om de tvert imot tenker å fortsette med sin praksis og avtale innleie med verneombudet, uavhengig av hva som blir sagt i merknads form nå. Det er derfor vi har ønsket å gå enda litt lenger, for vi ser at arbeidsgiversiden jobber på høygir for å finne måter å omgå innleieregelverket på. Det er bakgrunnen for våre forslag, men i all hovedsak er vi glad for det som blir vedtatt her i dag.

Statsråd Tonje Brenna []: For regjeringen er det viktig å legge til rette for et godt partssamarbeid og økt bruk av tariffavtaler. Vi ønsker å bevare og styrke tariffavtalenes framtredende rolle i norsk arbeidsliv.

Innstramningene vi nylig har gjort i innleieregelverket, bidrar til nettopp dette. Det å ha tariffavtale med en stor fagforening har nå fått enda større betydning når det gjelder innleie.

Avtaleadgangen i arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd gir partene i tariffbundne virksomheter en viss adgang til selv å avklare om innleie er et egnet virkemiddel på arbeidsplassen, samtidig som den sikrer at de som blir berørt, får innflytelse på beslutninger om innleie. Hva som nærmere kreves for at en lokalt tillitsvalgt skal kunne sies å representere de aktuelle arbeidstakerne i spørsmål om innleie, beror på en konkret vurdering, hvor partene også må ta hensyn til eventuelle begrensninger som kan følge av tariffavtalene.

Det er viktig å understreke at intensjonen bak avtalebestemmelsen aldri var å legge til rette for at fagforeningstillitsvalgte bevisst skulle kunne forbigås i tariffbundne virksomheter. Tvert om innebar skjerpingen av bestemmelsen i 2019 – med krav om at virksomhetene må ha tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett – en betydelig styrking av fagforeningenes rolle og det organiserte arbeidslivet.

Jeg er opptatt av at regelverket ikke misbrukes eller omgås. Derfor vil jeg følge nøye med på utvikling og praksis på dette området. Jeg har invitert partene i arbeidslivet til et møte rett over nyttår for å diskutere praktiseringen av bestemmelsen og samspillet mellom lovens bestemmelser og tariffavtalene. Her vil vi også diskutere behovet for eventuelle presiseringer og behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale». I den forbindelse viser jeg til veilederen som er utarbeidet, og hvorvidt det kan være formålstjenlig å gjøre presiseringer i denne.

Jeg mener det er viktig at vi holder fast ved en viktig styrke ved vår arbeidslivsmodell, nemlig at lovverket vårt gir rammer, og at partene kan organisere, avtale og håndtere enkeltheter som oppstår på den aktuelle arbeidsplass. Det er pragmatisk, det er forpliktende, og jeg er også overbevist om at det i mange bedrifter holder konfliktnivået lavere enn det det ellers kunne vært.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Det sies fra talerstolen her nå at spørsmålet om tillitsvalgt er avklart. Det synes jeg er litt rart, all den tid statsrådens eget departement, bl.a. i brev til ESA av 5. mai 2023, bekreftet at tillitsvalgte ikke trenger å være organisert i en fagforening for å inngå avtale om innleie. Departementet bruker altså dette i sin argumentasjon overfor ESA for at de nye innleiereglene ikke er så inngripende, og derfor ikke er i strid med EØS-avtalen. Samtidig skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet i merknader at det er tydelig at en tillitsvalgt må være organisert, og det fremmes som kjent også forslag om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med lovendringer. Mener statsråden dette nå er avklart, selv om departementet sier noe annet i sitt forsvar til ESA, og kommer i så fall statsråden til å orientere ESA om denne innstramningen?

Statsråd Tonje Brenna []: Svaret Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt ESA, står. I merknadene til saken presiserer et flertall hva intensjonen bak lovendringene tidligere var, og ber samtidig undertegnede gå i dialog med partene for å avklare hvorvidt dette er et problem eller ikke. Vi kan ikke legge opp til at vi gjør endringer basert på anekdotiske oppdagelser. Vi må vite at når vi eventuelt endrer lovene, er det fordi vi faktisk håndterer et problem.

Så er det sånn at i arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd oppstilles det to sentrale vilkår for avtale om innleie: 1) inngangsvilkår som innebærer at det kun vil være anledning til å inngå slike avtaler i virksomheter som er bundet av tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett, og 2) et vilkår om at avtaler må inngås med tillitsvalgte som representerer et flertall av den arbeidstakerkategorien innleien gjelder. De to vilkårene har ulike formål og må virke sammen, og jeg vil finne ut nærmere om dette er et problem sett fra partenes side i det videre.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden bekrefter at innholdet i departementets svar til ESA består, men da synes jeg det er veldig vanskelig når jeg leser regjeringspartienes merknad og forslag, for der står det jo at man ønsker en lovendring fra regjeringspartienes side og en innsnevring av tillitsvalgtbegrepet. Skulle man da imøtekomme LO og deler av fagbevegelsen på dette, er spørsmålet om regjeringen er klar over at en snevrere forståelse av tillitsvalgtbegrepet også vil berøre andre rettigheter i arbeidsmiljøloven. Hvis man endrer forståelsen helt generelt, vil jo arbeidstakere få innskrenket rettigheter knyttet f.eks. til informasjons- og drøftingsplikt, hvis det bare er fagforeningstillitsvalgte som skal bli informert om forhold av betydning for arbeidstaker. Er regjeringens intensjon å omdefinere tillitsvalgtbegrepet gjennomgående i hele arbeidsmiljøloven?

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringens intensjon er, som det også står i vedtaket fra flertallet i Stortinget, å avdekke om dette er et reelt problem. Vi kan ikke endre loven basert på anekdoter og historier. Vi må vite om dette er reelle utfordringer. Det er partene som har vært med på å utarbeide veilederen. Det er de som sitter tettest på, og som vet om det finnes andre eksempler enn det ene vi nå har fått opp i dagen, på at disse reglene omgås.

Jeg mener det ikke er så vanskelig å forstå at Stortinget selv i merknads form understreker hva Stortinget mente da de endret loven sist. Jeg synes heller ikke det er så vanskelig å forstå at man ber en statsråd gå i dialog med dem som er tettest på, for å avdekke hvorvidt dette er et problem eller ikke. Jeg mener også at alle disse tingene kan være sanne på en og samme tid.

Mitt svar til ESA står, min dialog med partene fortsetter, og Stortinget ønsker å understreke intensjonen med lovendringene den gangen de ble gjennomført. Jeg tror at til sammen er dette bildet ganske klart, og jeg ser fram til å treffe partene over nyttår.

Mímir Kristjánsson (R) []: Vi er som nevnt glade for de klargjøringene som har kommet fra både statsråden og stortingsflertallet i denne saken. Men det er jo en virkelighet der ute, og der har vi flere konkrete eksempler på at det avtales innleie i strid med den forståelsen som nå legges til grunn, bl.a. i dette store ISO-selskapet KAEFER. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å rydde opp og rydde all tvil av veien, også for dem som ikke støtter disse reglene, og blant dem som i utgangspunktet forsøker å omarbeide eller omgå disse reglene. Her er det ikke bare en lov, her er det også en veileder som sier noe om hvordan sånne regler skal praktiseres. Kunne det ikke vært en idé rett og slett å presisere veldig tydelig i den veilederen hvordan regjeringen og regjeringspartiene mener dette skal forstås?

Statsråd Tonje Brenna []: Representanten sier at det er flere eksempler på at disse reglene omgås. Jeg har ikke hørt annet enn det ene eksempelet, som er referert fra denne talerstolen og i media flere ganger. Hvis det finnes flere eksempler, vil jeg gjerne ha dem, for mitt veldig klare inntrykk er at partene selv er opptatt av at her skal vi følge det som har vært Stortingets intensjon, og være ryddig med tanke på hvem vi avtaler innleie mellom.

Nettopp fordi jeg er usikker på hvorvidt dette er et reelt problem, har jeg invitert partene til videre dialog. Det hadde vært litt underlig å invitere partene til diskusjon om behov for presiseringer og samtidig – mens jeg ventet på at partene skulle trappe opp på mitt kontor – endre veilederen og komme med de presiseringene. Jeg er opptatt av at vi løser problemer som er reelle, og derfor vil jeg lytte til partene først. For fortsatt å ha et ryddig og anstendig arbeidsliv er vi helt avhengig av at vi kjenner vårt ansvar, at vi tar vårt ansvar, at partene gjør det de skal, og at vi som lovgivere gjør det vi skal.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg har full forståelse for at statsråden diskuterer dette med partene, og det er også et forslag vi støtter. Samtidig har partene gjort sitt syn kjent, i alle fall den ene parten, nærmere bestemt Fellesforbundet og LO. De har vært svært aktive i den offentlige debatten om forvirringen rundt dette. Statsråden har selv besøkt Fellesforbundets landsmøte og holdt en tale der som kanskje var første del av å feie nettopp denne tvilen til side. Så en viss kommunikasjon med partene, i alle fall gjennom offentligheten, foregår helt åpenbart. Spørsmålet er: Føler statsråden seg helt trygg på at dette er tilstrekkelig for å sikre at ikke arbeidsgivere som ønsker å utnytte smutthull i dette lovverket, fortsetter å gjøre det, slik vi har eksempel på?

Statsråd Tonje Brenna []: Noe av konseptet med at vi har parter, er at de er flere. Selv om en part har uttrykt hva den parten mener, er min jobb som statsråd å nøste i hva flere parter mener, for å forsøke å finne enigheter som gjør at dette regelverket er mulig å både praktisere og følge i framtiden.

Jeg er fortsatt usikker – jeg fortsetter der jeg slapp tidligere – på hvorvidt dette er et problem som brer om seg i arbeidslivet. Derfor er jeg opptatt av å lytte til dem som er tettest på til å vurdere det, og deres vurderinger av hvorvidt det er behov for presiseringer i disse reglene. Jeg mener det er hevet over enhver tvil at gjennom veldig mange år har det tjent oss godt at vi har loven som et rammeverk. Så har vi hovedavtaler og tariffavtaler, som er de avtalene som gjelder mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, og som avklarer seg imellom detaljene og veldig mange andre sider enn det som står i lovverket. Jeg tror det bidrar til lavere konfliktnivå, jeg tror det bidrar til ansvarlige parter, og jeg tror det bidrar til at hver og en i større grad opplever å bli hørt enn om Stortinget bestemmer alle detaljer i hvordan arbeidshverdagen ser ut.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg har fulgt arbeidsmiljøloven og bemanningsreglene i § 14-12 første ledd og § 14-12 andre ledd over veldig mange år, og jeg har vært saksordfører i en rekke saker. Det som nå kommer opp, burde være et helt unødvendig problem, men det har blitt et problem fordi det er sendt brev fra departementet til komiteen som skaper usikkerhet og feil forståelse. Det er også en veileder fra departementet av 30. juni 2023, Innleie av arbeidskraft, punkt 2.3.3, som er feilaktig, og som må rettes opp. Derfor har arbeids- og sosialkomiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, presisert hvordan «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd er å forstå. Det står i innstillinga, det står meget klart, og det må føre til at veilederen fra departementet må endres i tråd med innstillinga.

Det står videre, uavhengig av den presiseringen i § 14-12 andre ledd, på side tre, andre spalte i innstillinga:

«Uavhengig av dette viser flertallet til behovet for en bred gjennomgang av den øvrige bruken av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» i arbeidsmiljøloven.»

Altså: Uavhengig av § 14-12 andre ledd er det behov for en generell gjennomgang av begrepene. Og når representanten fra Høyre her prøver å lage uklarhet rundt dette, som om anmodningsforslaget fra flertallet innebærer at det også har konsekvens for § 14-12 andre ledd, så er det direkte feil. Det er direkte feil. Vi avklarer § 14-12 andre ledd. Representanten Mímir Kristjánsson må også være klar over at det er klargjort. Det er ikke noen tvil om det. Det er generelt det som går på begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» i arbeidsmiljøloven vi ønsker å se på.

Jeg blir ganske oppgitt over at partiet Høyre skal skape så mye uklarhet rundt dette, uklarhet som er helt unødvendig. Tidligere statsråd Hauglie, som nå er sentral i NHO, var enig i den forståelsen som jeg nå gir, gjennom det jeg har sitert tidligere, om hva som står i proposisjonen, og hvordan § 14-12 andre ledd skulle forstås.

Anna Molberg (H) []: Jeg registrerer at representanten Lundteigen beskylder Høyre for å skape uklarhet i denne saken. Det er med respekt å melde regjeringspartiene som skaper uklarhet vedrørende definisjonen av «tillitsvalgt». Representanten fra Høyre har kun vist til hva departementet selv skriver til ESA i sitt forsvar av innleiereglene.

For å oppsummere denne debatten: Jeg setter pris på at statsråden er tydelig på at definisjonen av «tillitsvalgt» er at vedkommende ikke trenger å være fagorganisert. Det er helt i tråd med hva departementet selv har skrevet til ESA. Det er da departementets definisjon, og det er det departementet eksplisitt har sagt til EFTAs overvåkningsorgan. Samtidig er jeg likevel ikke helt overbevist om at denne saken er avklart, all den tid både representanten Lundteigen og representanten Moflag sier at «tillitsvalgt» nettopp skal forstås som fagforeningstillitsvalgt. Derfor hersker det fremdeles noe tvil om hva som er rett definisjon. Jeg legger i hvert fall til grunn at det er departementets definisjon som er riktig, noe statsråden også har bekreftet. Jeg tror at i de kommende ukene vil det være helt nødvendig – av hensyn til næringslivet, bl.a., som har behov for å leie inn – at statsråden avklarer dette i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: I spørsmålet om hvordan norsk lov skal tolkes, må de som skal bruke loven, se hen til hva som har flertall i denne salen. Det er et flertall i denne salen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, som presiserer at arbeidsmiljøloven

§ 14-12 andre ledd innebærer at det må være en skriftlig avtale i innleiebedriften mellom tillitsvalgt for fagforening med innstillingsrett og bedriftens ledelse. Det er Stortingets vilje, og det må da bli regjeringas vilje. Hva som er sendt eller ikke sendt til ESA, er da underordnet Stortingets vilje. For øvrig er det gjennom brevveksling tidligere avklart at det å ta vekk hele § 14-12 andre ledd ikke er i strid med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Så her har vi betydelig handlefrihet.

Mímir Kristjánsson (R) []: Først er det viktig for meg å understreke til det som statsråden omtalte som anekdotiske eksempler: Det er ganske sentralt at dette er den klare tilbakemeldingen som har kommet fra Fellesforbundet og LO – som jo helt riktig er en av partene i arbeidslivet, men de er nå like fullt det da, iallfall. De har vært veldig tydelige på at det trengs presiseringer, det trengs regelendringer, det trengs en gjennomgang av lovverket, osv. Så her finnes det reelle problemer, sånn som fagbevegelsen ser det.

Jeg må si at noe av grunnen til denne uklarheten er, som representanten Lundteigen var inne på, nettopp det svarbrevet vi har fått fra statsrådens forgjenger, som var med på å skape denne utryggheten, og som, så vidt jeg kan bedømme, vakte en form for ramaskrik i deler av fagbevegelsen fordi det ikke var sånn man hadde tenkt seg at dette lovverket skulle brukes.

Når representanten Molberg prøver seg på en oppsummering av debatten i den retningen som hun gjør, vil jeg i hvert fall understreke at jeg oppsummerer retningen i denne debatten helt motsatt. Jeg ser etter denne debatten, som representanten Lundteigen er inne på, at et bredt flertall på Stortinget har vært enda tydeligere i å presisere hvilken forståelse som skal ligge til grunn. Det har gått enda et steg lenger, for rett og slett å banke inn hva som var intensjonen med dette lovverket, og hva som skal være virkeligheten i norsk arbeidsliv. Og hvis arbeidsgivere ikke retter seg etter det, da kan ikke jeg forstå noe annet enn at de bryter de reglene som finnes i det norske arbeidslivet, og det som Stortinget har ønsket skal være det gjeldende regelverket i arbeidslivet.

Jeg ser med glede på den prosessen som statsråden skal åpne med partene, og jeg håper at vi får gjort alle de nødvendige presiseringer som eventuelt måtte trengs for at dette skal synke inn, ikke bare hos flertallet på Stortinget, men en dag også i partiet Høyre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel