Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 90 S (2023–2024), jf. Dokument 8:258 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [17:48:11]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot, Ingunn Foss og Jan Tore Sanner om styrket kamp mot negativ sosial kontroll (Innst. 90 S (2023–2024), jf. Dokument 8:258 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [] (ordfører for saken): Dette forslaget fra Høyre omhandler retten til å leve et fritt og selvstendig liv uten tvang, trusler og vold. Forslaget har et særlig fokus på negativ sosial kontroll, som defineres i forslaget som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noens livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer den enkelte i å ta selvstendige valg om eget liv og framtid.

Forslaget reiser en rekke ulike tiltak, som jeg regner med at forslagsstillerne vil gå nærmere inn på.

Jeg går da over til SVs syn på forslaget. SV er glad for at Høyre setter søkelys på en viktig problematikk. Alle skal ha rett til å leve sitt eget liv på den måten de ønsker, uten å oppleve negativ sosial kontroll.

Det er en rekke gode forslag Høyre løfter, men de fleste forslagene inngår i eksisterende handlingsplan, «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold». Det er syv departementer som sammen arbeider om å følge opp 33 tiltak. Så selv om SV deler forslagsstillernes intensjon, kommer vi ikke til å stemme for forslag som det allerede arbeides med.

Hadia Tajik (A) []: Alt engasjement mot negativ sosial kontroll er velkome, og det er mykje god politikk i forslaga frå forslagsstillarane. Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresvald er òg sentralt i Hurdalsplattforma, og mykje av det som er omtalt i dette representantforslaget, er arbeid som allereie er i gang.

Det er òg viktig å følgja opp dette feltet systematisk, ikkje i rykk og napp. Ei moglegheit for slik systematisk oppfølging kjem i oppfølginga av lovutvalet om negativ sosial kontroll, som leverer anbefalingane sine den 31. januar 2024. Vi har òg ei moglegheit for å sjå arbeidet i ein større samanheng i samband med opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som vert lagd fram om ikkje altfor lenge.

Æresvald er jo ei form for vald i nære relasjonar, men har ein tilleggsdimensjon knytt til æresomgrepet som er forankra i kultur eller religion. Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil kjempa mot alle barrierar mot deltaking i samfunnet, anten dei er sosiale, økonomiske, kulturelle eller religiøse. Folks fridom ligg nettopp i moglegheita til å kunna delta i dei fellesskapa som ein sjølv ønskjer, anten det er på skulen, i arbeidslivet eller i fritida.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er en helt grunnleggende rettighet at alle sammen skal ha lov til å leve et fritt og selvstendig liv uten tvang og negativ sosial kontroll fra andre. For mange er det heldigvis en selvfølge, men for altfor mange er det nærmere en utopi. Negativ sosial kontroll skjer i ulike deler av befolkningen, men dessverre er det sånn at innvandrere er mer utsatt enn andre. Det kan i stor grad dreie seg om kontroll av hvem man kan være venn med, eller hvem man kan være sammen med på fritiden. Det kan også dreie seg om alvorlig vold, det kan handle om å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, og det kan handle om begrensninger i retten til å være den man er, f.eks. det å ha en annen legning.

Det er altfor mange som utsettes for grov vold fra sine nærmeste, som jeg også nevnte. Det er mange som forteller om at familiens ære eller Gud blir brukt som begrunnelse for å utøve vold. Det er svært alvorlig og noe vi må slå hardere ned på enn vi gjør i dag.

De sakene som Aftenposten har omtalt de siste månedene, viser at dette er et stort problem som også har store mørketall, som viser at vi må ta mer tak.

Jeg vil si det sånn at kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største likestillingskamper, og det er bra at det er flere partier her i dag som sier at man er enig i at det trengs flere tiltak for å få bukt med denne problemstillingen. Jeg vil si til SV, som mener at alle disse forslagene her i dag i praksis er fulgt opp i andre planer, at det ikke stemmer helt med virkeligheten. Det fremmes f.eks. et forslag fra oss i dag om å ha en egen og bedre tilsynsordning for vigslere, for å sørge for at man kan begrense tvangsekteskap. Vi foreslår også innstramminger i regelverket for familieetableringer, og at regjeringen skal utrede det nærmere for å begrense familievold, som vi vet er et problem.

Det er også viktig at hele Stortinget kan stå sammen om å slå ned på den negative sosiale kontrollen som er. Dette er også en god mulighet til å få framdrift i det arbeidet som regjeringen skal ta tak i. Det er veldig fint at man sier at man har lyst til å fortsette å følge opp de planene som ligger der i dag, men utover det har vi foreløpig ikke sett noe særlig krafttak på dette feltet fra regjeringens side. Det har riktignok i forslaget til statsbudsjett for neste år kommet noen forslag om opptrapping av minoritetsrådgivere. Det er selvsagt veldig bra, men vi skulle ha sett en mye sterkere opptrapping på dette feltet enn det vi har sett at regjeringen har levert hittil. En god start hadde vært å stemme for de forslagene som Høyre – og delvis også Fremskrittspartiet, ser jeg av innstillingen – fremmer her i dag, men det lar stortingsflertallet være å gjøre.

Jeg tar opp forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Da har representanten Mari Holm Lønseth tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Alle har rett til å leve sitt liv fritt, og frihet fra negativ sosial kontroll er en helt grunnleggende rettighet. Undertrykkende strukturer med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i alle kulturer, til ulike tider og i forskjellig grad, men det dreier seg om den samme ekstreme kontrollen. Det rammer i særlig grad kvinner og barn og er dermed i tillegg et likestillingsproblem og en krenkelse av barns rettigheter. Arbeidet mot negativ sosial kontroll handler om den enkeltes rett til å ta selvstendige valg, om å styrke valgmulighetene sine og om å kunne delta på alle livets arenaer.

Her er det flere områder man er nødt til å se på for å kunne ivareta retten disse personene, som spesielt er kvinner, har til å kunne leve et fritt liv med de mulighetene som de skal ha. Vi vet likevel at det er svært mange som lever i sosiale tvangstrøyer bak lukkede dører, og de nyter på ingen måte frihet i sin hverdag. Dette hemmer friheter og muligheter, det hemmer skaperkraft, modernitet og originalitet, og det frie mennesket blir ufritt. Det er nødvendig å legge til at sosial kontroll ikke bare gjør seg gjeldende i innvandrermiljøer.

Det har skjedd mye på dette området. Venstre i regjering var med på å legge fram handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold», og med den fulgte det 33 tiltak som skulle bidra til å ivareta grunnleggende rettigheter. Jeg er glad for at regjeringen følger opp denne handlingsplanen. Enkelte av tiltakene er ferdigstilt, og andre er pågående. Jeg vil også vise til at de av forslagene til Høyre som Venstre synes var gode, i stor grad allerede følges opp i det arbeidet som er igangsatt. Venstre vil understreke viktigheten av at dette arbeidet følges tett opp videre fra regjeringen.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet støtter sju av ni forslag som er til behandling i dag, som Høyre har fremsatt som representantforslag. De to vi ikke støtter, støtter vi ikke fordi vi er uenig i dem. Da blir det veldig rart å høre alle representantene fra andre partier som er oppe og skryter av disse forslagene, og som sier at det er viktig med en innsats mot negativ sosial kontroll, at det er viktig å bekjempe æreskultur, kjønnslemlestelse og alle disse forferdelighetene, men som stemmer imot dem.

Vi har vært gjennom flere saker i dag hvor man stemmer for forslag som regjeringen kan hevde er til behandling i departementet og innad i regjeringen og på tvers av departementer. Det er ikke noe nytt. Det skjer faktisk at Stortinget fatter sånne vedtak. Men nå bruker man det altså som unnskyldning for ikke å støtte det som jeg mener er usedvanlig gode forslag, i hvert fall de sju første forslagene, som Fremskrittspartiet støtter. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor man ikke skal stemme for det man er for, bare fordi man har noe til utredning i et annet departement. Det er en merkelig logikk, særlig når både Høyre og andre underbygger at det faktisk ikke er riktig forståelse, for det er ikke alle disse forslagene som er til behandling i et eller annet departement. Så dette er litt hult. Man sier at man er tilhenger og synes at dette er gode og flotte forslag, men man bidrar egentlig til å stemme dem ned.

Fremskrittspartiet stemmer for det vi er for, og vi stemmer mot det vi er mot. Derfor støtter vi sju av ni forslag, og derfor stemmer vi for sju av disse ni forslagene. Jeg registrerer at det er en helt annen logikk som ligger til grunn for de øvrige partiene, og det synes jeg er litt trist.

Så vil jeg bare påpeke at representanten Thorsvik var veldig opptatt av å fortelle at dette ikke alene er et problem som eksisterer blant innvandrere. Med respekt å melde: Dette er et importert problem. Det er takket være en uansvarlig og hodeløs innvandringspolitikk gjennom flere tiår at vi har denne type problemer i Norge i det hele tatt. En klarer helt sikkert å komme opp med et eller annet unntak som motbeviser det, men i de aller fleste sammenhenger og i det alt vesentlige er dette et importert problem, gjennom en ukontrollert innvandring til kongeriket. Det er et faktum, og det bør også Stortinget etter hvert forholde seg til.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for gode og viktige forslag i en viktig debatt – så gode og viktige forslag, som flere har vært inne på, at mye av dette er igangsatt, og mye av dette skal vi jobbe videre med i fellesskap.

Å bekjempe negativ sosial kontroll står høyt på regjeringens dagsorden. Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at det er en kamp for likestilling og for frihet til å bestemme over eget liv og kropp uten tvang, trusler og vold, og at dette er utfordringer som særlig rammer personer med innvandrerbakgrunn.

Mens både gutter og jenter kan oppleve negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, ser vi allikevel at tre av fire saker til hjelpetjenestene gjelder jenter eller kvinner. Når det gjelder kjønnslemlestelse, rammer dette jenter og kvinner. Samtidig har vi i fokus hvordan gutter og menn, LHBT+-personer og medlemmer av ulike trossamfunn kan være utsatt for negativ sosial kontroll.

Forebygging og tidlig innsats overfor nyankomne flyktninger og innvandrere er viktig. Vi jobber også målrettet med tiltak som når alle utsatte, også de med lang botid i Norge, og unge som er født og oppvokst i Norge.

Jeg er glad for forslagsstillernes engasjement i dette arbeidet. Så er jeg også glad for å kunne vise til en kontinuerlig innsats, som regjeringen nå styrker ytterligere. Det er på plass en bred vifte av tjenester og tiltak. Det inkluderer særskilte tjenester med spisskompetanse om tematikken, regionale nettverk for kompetanseheving, nettbaserte ressurser og tilskudd til frivillige organisasjoner. Eksempler på særskilte tjenester er det nasjonale tverretatlige kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som gir råd og veiledning til ansatte i ordinære tjenester og direkte til utsatte. Vi har også 59 mangfoldsrådgivere på utvalgte skoler i alle fylker og ved enkelte voksenopplæringer. De er et lavterskeltilbud som har en viktig forebyggende rolle, og vi erfarer at stadig flere personer tar kontakt med disse tjenestene. Det bekymrer meg.

Regjeringen følger opp handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold», som har 33 tiltakspunkter på tvers av sektorer. Arbeidet er godt i gang, og sentrale innsatsområder er kompetanseheving, endringer i straffeloven og å hindre at barn og unge blir sendt på ufrivillig utenlandsopphold. Videre har regjeringen allerede besluttet å legge fram en ny handlingsplan for perioden 2025–2028. Arbeidet med ny handlingsplan igangsettes på nyåret.

Regjeringen løfter også tematikken med flere tiltak i ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som vi skal legge fram for Stortinget om ikke lenge. Grunnet stort behov for de særskilte tjenestene vil regjeringen bl.a. styrke kompetanseteamet med tre stillinger og ordningen med mangfoldsrådgivere med seks stillinger.

Jeg deler Stortingets engasjement i dette viktige arbeidet og verdsetter at det blir satt på dagsordenen. Sammen fortsetter vi innsatsen mot negativ sosial kontroll og for likestilling med styrke.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Først: Takk til statsråden for svaret. Det er veldig mange gode tiltak som er iverksatt, og som følges opp i henhold til handlingsplanen mot negativ sosial kontroll. Det har her i salen versert en forståelse av at alle forslagene som er fremmet, er fulgt opp. Det vil jeg si at ikke stemmer. La meg ta ett eksempel: Høyre – og Fremskrittspartiet, hvis jeg husker rett – foreslår her at man skal utrede innstramminger i adgangen til familieetablering for personer som skal hente ektefelle til Norge, om man tidligere har begått vold mot sin tidligere ektefelle. Det er eksempler fra flere krisesentre i Norge på menn som dessverre nærmest dumper sine ektefeller på krisesentre, for så å ta ny familieetablering med ny ektefelle på et senere tidspunkt. Det ville vært fint å få på plass f.eks. en karanteneordning, som vi viser til. Hvorfor stemmer regjeringspartiene imot det?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er helt enig i at vi må gjøre det vi kan for å bekjempe partnervold og vold mot barn, også når det er noe som rammes inn f.eks. av reglene knyttet til familieetablering.

I dag er det sånn at loven fastsetter at en som søker om familieetablering, kan nektes det dersom det er sannsynlig at søkeren, eller dennes særkullsbarn, vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. I familieetableringssaker kan det innhentes vandelsopplysninger om referansepersonen, dvs. den personen som bor i Norge, når saken forberedes av utlendingsmyndighetene. Jeg tror også at det viktige lovarbeidet som foregår knyttet til helheten i dette, både med spørsmålet om æresrelatert vold og rettighetene til dem som blir utsatt for negativ sosial kontroll, kommer til å gi oss noen flere svar i fortsettelsen med tanke på hvor det er nyttig å sette inn innsatsen i det videre. Men isolert sett, på akkurat dette temaet om familieetablering, mener jeg at lovverket vårt er godt, og at vi må jobbe langs andre linjer for å styrke rettighetene til dem som blir utsatt for denne type hendelser.

Mari Holm Lønseth (H) []: Dette har vel ikke vært en del av mandatet til det lovutvalget som nå ser på regelverket knyttet til familieetablering. Om det var det, er det selvfølgelig veldig positivt. Men nå forstår jeg det sånn at uansett hva det utvalget vil komme fram til, mener statsråden at regelverket fungerer godt som det gjør i dag. Det er ikke den samme forståelsen som f.eks. krisesenteret i Skien har, som har opplevd dette gjentatte ganger, at det altså kommer kvinner som nærmest blir dumpet på krisesenteret, og som opplever at det kan være samme person som gjør dette gjentatte ganger. Det er greit at regelverket hittil er utformet sånn at det skal være en åpning for å gjøre noe, men for meg framstår det som om regelverket ikke fungerer etter hensikten. Hvis det faktisk er sånn at statsråden ønsker at regelverket skal bli fulgt opp slik som det er, burde man jo ha tatt til orde for å få en nærmere utredning av dette spørsmålet. Det gjør ikke regjeringspartiene, og jeg forstår statsråden sånn at hun ikke ønsker det.

Hvorfor vil hun ikke lytte til f.eks. dem som jobber på krisesenteret i Skien, som også etterlyser dette?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er ikke riktig at jeg ikke lytter til dem som jobber på krisesenteret i Skien, eller andre viktige miljøer, som har god oversikt og innsikt i hva som foregår på dette området.

Det jeg sa, var at akkurat nå har vi ingen planer om å endre regelverket for familieetablering, det er ganske stramt fra før, men jeg mener vi må være på utkikk etter andre innganger til å jobbe med den samme tematikken. Utvalget som nå jobber med lovverket i stort i forbindelse med dette temaet, skal se på de overordnede problemstillingene knyttet til om regelverket gir godt nok rettsvern for de utsatte, de skal se på rettsvernet for barn og unge som blir ufrivillig etterlatt i utlandet, de skal se på klargjøring av lovgivningen når det gjelder negativ sosial kontroll, og de skal se spesielt på dette med æresmotiv. Jeg mener at vi må være åpne for å se på flere innganger til det samme sakskomplekset. Jeg tror at det utvalget som jobber med ulike deler av dette lovverket, kommer til å komme med nyttige forslag til oss, som til sammen gjør at vi kan jobbe enda bedre med dette framover.

Votering, se torsdag 7. desember

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.