Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:23:34 ] (ordfører for saken):
Innledningsvis vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen
av saken, og takk til forslagstillerne for at de setter søkelys
på en viktig sak og fremmer forslag om å opprette et nasjonalt senter
for alternativer til dyreforsøk.
Dyreforsøk har
vært og er avgjørende for medisinsk forskning og utvikling, og forskningen
har bidratt til forståelse og behandling av ulike smittsomme sykdommer. Norge
bruker svært mange forsøksdyr, for tiden ca. 2,3 millioner dyr i
året. Det tilsvarer 20 pst. av alle forsøksdyr som brukes i hele
EU. Det er spesielt havbruksnæringen som trekker opp det norske
tallet. Dyrevelferdsloven gjelder fullt ut for fisk. Forsøk med
fisk er dyrevelferdsmessig helt på linje med forsøk på pattedyr.
Komiteen deler
forslagsstillernes oppfatning om at Norge har en høy andel forsøksdyr,
og at disse tilsvarer en stor andel av alle forsøksdyr i EU. Det
er også enighet om at begrensning av – og alternativer til – dyreforsøk
er viktige tiltak for å bedre norsk dyrevelferd. I fagmiljøene uttrykkes
det bekymring for Norges posisjon i møte med utfordringene og dyrevelferden
knyttet til forsøksdyr. Til tross for at man bruker 2,3 millioner
forsøksdyr årlig, har man i Norge kun én full stilling knyttet til
arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Til sammenlikning har
Sverige ni ansatte knyttet til dette arbeidet.
Det er Norecopa
som i dag er Norges nasjonale konsensusplattform for 3R – Replacement,
Reduction og Refinement – og de mener selv at det vil være naturlige
å se hen til sentrene i Sverige og Finland i neste steg i arbeidet
med alternativer til dyreforsøk i Norge. Fremskrittspartiet har
gjennom mange år kjempet for bevilgninger til Norecopa og ser viktigheten
i deres arbeid. Fremskrittspartiet mener kunnskapsutvikling og opplæring om
alternativer til dyreforsøk er viktig for dyrevelferd.
Regjeringen har
varslet at den jobber med en stortingsmelding om dyrevelferd, og
at denne meldingen skal legges fram for Stortinget i 2024. Dyrevelferdsmeldingen
skal gjelde for alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, inkludert
fisk. Ny kunnskap om dyrevelferd og utviklingen i norsk dyrehold,
husdyrproduksjon og havbruk vil stå sentralt i dette arbeidet.
Fremskrittspartiet
mener arbeidet med alternativer til dyreforsøk må styrkes, og opplever
en bred konsensus om dette på begge sider av de politiske blokkene. Fremskrittspartiet
forutsetter at alternativer til dyreforsøk vil bli godt belyst i
dyrevelferdsmeldingen som framlegges neste år, med forslag til styrkninger
her. Det tror jeg statsråden vil ta med seg fra denne salen.
Vi mener saken
vil bli bedre behandlet gjennom en slik melding og vil derfor ikke
støtte forslaget fra Miljøpartiet De Grønne her i dag.
Solveig Vitanza (A) [14:27:23 ] : Jeg vil starte med å takke
representantene fra Miljøpartiet De Grønne for å komme med et viktig
representantforslag om et tema som også er veldig viktig for Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Det handler om dyrevelferd, og det står høyt på dagsordenen
i og med at regjeringen er i gang med å jobbe med en ny dyrevelferdsmelding.
I Norge er bruk
av forsøksdyr regulert i forskrift om bruk av dyr i forsøk. Den
er hjemlet i lov om dyrevelferd. EØS-kapitlene forplikter Norge
til å gjennomføre EUs direktiv om forsøksdyr. I dette regelverket
legges det opp til en nullvisjon for forskning på dyr.
Etiske vurderinger
knyttet til bruk av dyr i forskning har et bredt nedslagsfelt. Det
er en utbredt oppfatning at bruk av forsøksdyr i enkelte tilfeller
kan være nødvendig for å frambringe forbedringer for mennesker,
dyr eller miljø. Samtidig er det den rådende oppfatningen at dyr har
en moralsk status, og at vår behandling av dem bør være gjenstand
for etiske overveielser.
De tre r-ene
som det ofte refereres til, «replace», «reduce» og «refine», er
veletablerte prinsipper som også er innarbeidet i lovverket. Disse
prinsippene kan sette absolutte grenser for dyreforsøk, selv der
nytteverdien er høy. Allikevel ser vi at Norge har en høy andel
forsøksdyr når man ser det i forhold til resten av landene i Europa.
Vi vil derfor se nærmere på hva som eventuelt kan gjøres, i forbindelse
med den varslede dyrevelferdsmeldingen som skal komme til neste
år.
Vi mener videre
at det er viktig at vi ser på hvordan kunnskapsutvikling og opplæring
om alternativer til dyreforsøk kan forbedres. Hvordan det skal organiseres, om
det er gjennom et senter eller på andre måter, tenker jeg også vi
skal jobbe med framover for å finne den beste løsningen. Jeg vil
oppfordre både forskningsmiljøer og næringsliv til å bli gode på
å dele data om dyreforsøk, slik at det ikke er behov for å gjøre
de samme forsøkene flere ganger.
Selv om vi ikke
stemmer for forslaget i denne omgang, er det et viktig tema som
vi skal jobbe videre med.
Henning Wold (H) [14:30:08 ] : Representanter fra Miljøpartiet
De Grønne har fremmet et viktig Dokument 8-forslag om å opprette
et nasjonalt 3R-senter for forskning på alternativer til dyreforsøk
etter modell fra tilsvarende sentre i Sverige og andre europeiske land.
De tre r-ene står som kjent for «replace», «reduce» og «refine»,
og interessepartene er forvaltningen, forskningen og undervisningen,
industrien og dyrevernbevegelsen.
Høyre er enig
i at Norge har en meget høy andel forsøksdyr, som utgjør 20 pst.
av alle forsøksdyr i EU. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk
er viktig for å bedre dyrevelferden. Høyre mener likevel det er
mest riktig å avvente stortingsmeldingen om dyrevelferd, som skal
legges fram for Stortinget i løpet av 2024. Høyre mener denne dyrevelferdsmeldingen
bør inkludere alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, også
fisk. Vi merker oss at ny kunnskap om dyrevelferd og utvikling i norsk
dyrehold, husdyrproduksjon og havbruk vil være sentralt i arbeidet
med meldingen.
Høyre mener at
kunnskapsutvikling og opplæring om alternativer til dyreforsøk er
viktig for dyrevelferden. Det er et faktum at dyreforsøk har vært
og er avgjørende for medisinsk forskning og utvikling når det gjelder
bl.a. ulike smittsomme sykdommer. Norge er gjennom EØS-regelverket
forpliktet til å ha en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr.
Det har vi, og Mattilsynet har sekretariatsfunksjon. Denne komiteen
gir råd til myndigheter og dyrevelferdsorganer om anskaffelse, oppdrett,
stell og bruk av dyr i forsøk, og skal sikre at erfaringer vedrørende
beste praksis blir utvekslet også innen EØS-området.
Høyre mener det
vil være naturlig at spørsmål om dyreforsøk og 3R-senter blir behandlet
i den varslede stortingsmeldingen. Høyre stemmer derfor imot det foreliggende
forslaget og ser fram til framleggelsen av stortingsmeldingen om
dyrevelferd neste år.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:32:52 ] : Det begynner å bli ein
vane at så snart vi i denne sal skal diskutere eit tema som har
med dyrevelferd å gjere, er standardsvaret at dette skal vi kome
tilbake til når det ein gong blir lagt fram ei samla stortingsmelding
om dyrevelferd. Det spenner jo sjølvsagt forventningane om denne
stortingsmeldinga litt høgare for kvar dag som går.
Det er òg verdt
å minne om at utgangspunktet for at det kjem ei slik stortingsmelding,
faktisk er eit representantforslag som Venstre tok opp allereie
hausten 2021. Det var eit forsøk på å rydde og sortere gjennom å
seie at dyrevelferda i all hovudsak er god innafor norsk landbruk,
men det er behov for å gjere spissa tiltak for å skjerpe dyrevelferd
på nokre få utvalde område. Svaret på det var at ingenting blei
gjort av fleirtalet med omsyn til dyrevelferd den gongen – det gjaldt
først og fremst gris og kylling. Alt blei skyvd på til ei heilskapleg
dyrevelferdsmelding der alt skulle sjåast i samanheng med alt, og
– prisverdig nok – oppdrettsfisk og havbruk blei lagt inn under
det, eit tema der eg trur vi alle er einige om at det er eit stort
behov for å gjere noko med dyrevelferda.
Det kan ikkje
vere slik at vi unngår å gjere sjølv dei enklaste og mest opplagde
ting for betre dyrevelferd fordi det ein gong i framtida skal kome
ei samla melding der alt heng saman med alt. Temaet som vi behandlar
i dette Dokument 8-framlegget frå Miljøpartiet Dei Grøne i dag,
eit nasjonalt senter for alternativ til dyreforsøk, er eit slikt
tema. Eg vil rose Miljøpartiet Dei Grøne for at dei tek opp dette
som sak.
Når vi først
snakkar om ei stortingsmelding om dyrevelferd: Det er faktisk slik
at det å opprette denne type forskingssenter og eit samla forskingsløft
for alternativ til dyreforsøk, blei anbefalt i den førre dyrevelferdsmeldinga
som blei vedteken i Stortinget, og då er vi tilbake i 2002. Heilt
sidan 2002 har dette temaet vore på dagsordenen og noko som har
vore anbefalt. Vi fekk rett nok i kjølvatnet av det oppretta noko
som er eit mindre organ for å jobbe med dyrevelferda, nemleg Norecopa,
men det er ikkje det vi snakkar om her. Her snakkar vi om ei kraftfull
satsing på forsking på alternativ til dyreforsøk. Omgrepet 3R har
fleire vore inne på i dag: «replacement», «reduction» og «refinement».
Vi jobbar i dag kanskje ein god del med «reduction» og «refinement»
i Noreg, men vi jobbar lite med «replacement».
Omfanget av bruk
av forsøksdyr i Noreg er stort, og sjølvsagt spesielt stort når
det gjeld fisk og innanfor havbruk og oppdrett. Denne typen 3R-senter
finst, som det går fram av saka, i alle andre nordiske land. Det
finst i Tyskland, Nederland og Storbritannia, med til dels betydelege
ressursar bak seg. I Noreg er vi ikkje i gang med det. Eit slikt
nasjonalt senter for alternativ til dyreforsøk er anbefalt av forsøksdyrkomiteen,
Havforskingsinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen.
Det er brei semje om at dette må på plass.
Vi i Venstre
har i vårt alternative statsbudsjett for 2024 lagt inn midlar til
å kome i gang med dette, med ei betydeleg auka satsing i forhold
til det nivået vi er på i dag. Difor kjem Venstre i dag til å røyste
for framlegget om å opprette eit nasjonalt 3R-senter for forsking
på alternativ til dyreforsøk etter modell frå tilsvarande senter i
Sverige og andre europeiske land. Vi innser at det forslaget neppe
får fleirtal i denne salen, og difor gler vi oss, med stadig større
forventningar dag for dag, til den varsla samla stortingsmeldinga
om dyrevelferd.
Med det tek eg
opp forslaget Venstre er med på.
Presidenten
[14:37:18 ]: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt
opp det forslaget han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [14:37:31 ] : Norge bruker tilsvarende
20 pst. av alle forsøksdyr som brukes i hele EU, og likevel har
Norge bare én full stilling knyttet til arbeidet med alternativer
til dyreforsøk. Sverige har ni.
Dyrevelferdsloven
§ 13 slår fast at tillatelse til dyreforsøk ikke kan gis hvis formålet
kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for
å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal
ikke brukes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst
mulig. Dyreforsøk må altså være siste utvei i all forskning dersom
det finnes alternativer. Men sånn jobber vi altså ikke i Norge i
dag. Vi bruker forsøksdyr til å forske fram profitt i næringsliv,
i intensivt landbruk og fiskeoppdrett, og det er ikke for å utvikle
medisiner og slike ting at norske forsøksdyr brukes.
Et såkalt 3R-senter
har som oppgave å se systematisk på utviklingen av alternativer
til dyreforsøk, som alle sier de er tilhengere av. Et sånt senter
skal innhente og spre informasjon om alternativer til dyreforsøk,
til fordel for absolutt alle som har lyst til å følge dyrevelferdsloven
i Norge. Fagmiljøene i Norge er bekymret. Alle som har levert høringsinnspill,
støtter opprettelsen av et 3R-senter, herunder Havforskningsinstituttet,
fordi et sånt senter kan bidra til at vi etterlever vår egen dyrevelferdslov.
Men det er foreløpig bare Rødt og Venstre som støtter vårt forslag
i dag. Alle partier toer sine hender og uttrykker stor omsorg for
dyr som utsettes for dyreforsøk, men henviser til dyrevelferdsmeldingen
som skal komme. Og som representanten Bjørlo påpekte: Det har vi
hørt før.
Man henviser
veldig mange spørsmål til denne meldingen, og det er all grunn til
betydelig utålmodighet om når den meldingen kommer, og hva den faktisk
skal inneholde. Vi kan i hvert fall notere at både regjeringen og
store deler av opposisjonen har opparbeidet seg et betydelig lass
av forpliktelser med tanke på hva de har lovet at man skal løse
i forbindelse med den meldingen. Alle har hørt denne debatten, og
alle har hørt at samtlige partier, så vidt jeg kan erindre, i praksis
har forpliktet seg til at det skal opprettes et 3R-senter i forbindelse med
behandling av dyrevelferdsmeldingen. Hvis ikke det skjer, blir det
meget merkelig. Flertallet og regjeringen har altså veldig god tid
– fortsatt – på vegne av de dyrene som nå brukes unødvendig i dyreforsøk.
Det er synd for de dyrene, og det er synd for etterlevelsen av den
norske dyrevelferdsloven. Norges stilling som europamester i bruk
av forsøksdyr består inntil vi gjør et mer systematisk arbeid for
å avvikle den posisjonen.
Jeg håper at
vi egentlig er enige om at et 3R-senter skal komme.
Statsråd Geir Pollestad [14:41:31 ] : La meg starta med å slå
fast at planen er å leggja fram ei dyrevelferdsmelding som skal
gjelda både husdyr, kjæledyr og fisk, i løpet av 2024. Så er det
snakka her om tolmod, og eg meiner nok òg at det er for lang tid
sidan førre stortingsmelding – når det går over 20 år. Dette er
noko som etter mitt syn burde kome i ein tiårssyklus. Det er det
mogleg å gjera noko med for framtida.
Eg er oppteken
av god dyrevelferd, og god dyrevelferd og dyrevelferdsmeldinga skal
gjelda for alle dyr, inkludert forsøksdyr. Det har kome ei mengde
innspel til meldinga, òg om det såkalla 3R-arbeidet. Det er verdt
å understreka at det står for erstatning, reduksjon og forbetring.
Så er det spørsmål
om å etablera eit nasjonalt senter for alternativ til dyreforsøk.
Ja, det tenkjer eg at eg kjem til å føreslå viss eg meiner det er
den beste måten å vareta dyrevelferda for forsøksdyra. Det er ikkje
sikkert at det er det. Eg meiner me må gjera det som er best, ikkje kva
dei har gjort i eit tilfeldig antal utvalde land. Me må byggja på
det norske systemet og dei forholda me har i Noreg.
Blant anna er
det viktig i debatten å minna om at sjølv om talet på dyr er høgt,
er Noreg spesiell i den situasjonen at 95 pst. av dei dyra det vert
referert til, er fisk. Dyrevelferd er like viktig for fisk som for
landdyr, men det er viktig å ta med seg i diskusjonen.
Me har eit forsøksdyrregelverk
i Noreg og ein nasjonal komité for å beskytta forsøksdyr. Komiteens
rolle er å fremja dei 3R-ene som er nemnde. Dei skal gje råd til tilsynsmyndigheitene
og til dyrevelferdseiningane ved dei enkelte forsøksdyrverksemdene.
Det handlar om deling av det som vert kalla beste praksis, og samtidig
å ha kontakt med dei andre nasjonale komiteane i EU. Dette handlar
altså om å utveksla informasjon om korleis me kan gjera dette arbeidet
på ein best mogleg måte.
Den sentrale
aktøren i forvaltninga av forsøksdyrområdet er Mattilsynet. Mattilsynet
har òg sekretariatsfunksjonen for forsøksdyrkomiteen. Veterinærinstituttet
på si side har sekretariat for den private aktøren, Norecopa, som
òg driv med 3R-arbeid. Sekretariatet inneber at staten dekkjer 90 pst.
av det samla driftsbudsjettet til Norecopa, som har utgjort om lag
2,2 mill. kr dei seinare åra.
I dette forslaget
og i debatten vert det vist til ei samanlikning med tanke på innsatsen
i Noreg og i Sverige. I og med at me har organisert dette arbeidet
annleis, meiner eg at ein skal vera litt forsiktig med å føreta
ei direkte samanlikning.
Vidare har me
i Noreg etablert Vitskapskomiteen for mat og miljø, som leverer
risikovurderingar på forsøksdyrområdet. Me har Veterinærinstituttet,
Havforskingsinstituttet, NMBU og andre aktuelle kunnskapsinstitusjonar
som leverer forsking og utvikling på feltet.
Når det gjeld
spørsmål knytt til fiskeoppdrett og forsking på villfisk, er Havforskingsinstituttet
ein svært sentral institusjon.
I Noreg har me
valt ein modell der midlane me løyver til forsking, vert kanaliserte
gjennom Forskingsrådet. Dette systemet skal bidra til kvalitet og
relevans på prosjekta som midlane går til. Det er mitt mål at me skal
utvikla oss på dyrevelferdsområdet, òg når det gjeld 3R-arbeidet,
men for meg er det som sagt viktig at tiltaka me fremjar, er tilpassa
det norske systemet. På bakgrunn av dei innspela som har kome, og
dei innspela som har vore i debatten nå, kjem eg til å prøva å trekkja
dei konklusjonane som gjer at me best mogleg oppnår det som er føremålet.
Eit nasjonalt senter er ikkje eit mål i seg sjølv, det er eit verkemiddel.
Me må vurdera om det er det beste verkemiddelet for å ta stilling
til dette. Regjeringa kjem til å leggja fram det som me meiner er
best, og så skal dyrevelferdsmeldinga verta behandla i Stortinget.
Eg ser fram til
både å leggja fram meldinga og den påfølgjande debatten i Stortinget.
Presidenten
[14:46:36 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 12. desember