Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2023

Dato: 08.12.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 114 S (2023–2024), jf. Dokument 8:262 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 4 [11:53:09]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Sylvi Listhaug, Morten Wold, Gisle Meininger Saudland, Dagfinn Henrik Olsen og Silje Hjemdal om å tilby MS-pasienter stamcellebehandling på norske sykehus (Innst. 114 S (2023–2024), jf. Dokument 8:262 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Siden jeg er saksordfører, vil jeg starte med å takke komiteen for samarbeidet om denne saken. Dette er et forslag fremmet av Fremskrittspartiet.

Vi vet alle at det er mange som rammes av den alvorlige sykdommen MS hvert år. Det er cirka 500 personer hvert år som får den tøffe beskjeden og diagnosen. Vi vet også at veldig mange av dem er unge. De kan være midt i studietiden eller i en tidlig fase av arbeidslivet, noe som selvfølgelig medfører ekstra utfordringer, mye usikkerhet og mye utrygghet.

Det er riktig som regjeringspartiene påpeker i innstillingen, og som statsråden også skriver i sitt brev til komiteen, at det har skjedd mye positivt de siste årene når det gjelder nye legemidler i behandlingen av MS. At den høyeffektive behandlingen settes i gang tidlig og mye raskere enn før, gjør nok at mange av dem som får denne diagnosen, opplever mer håp om at de skal kunne leve med denne sykdommen så godt som mulig, selv om den selvfølgelig setter begrensninger.

Jeg er også veldig glad for at det i 2018 ble startet en nasjonal klinisk studie for at flere pasienter med MS skulle få tilgang til stamcellebehandling i Norge, og det er det denne saken handler om. Det var et etterlengtet tilbud, og jeg er veldig glad for at flere norske pasienter enn det som var planlagt, nå er inne i den studien.

Det er veldig forståelig at mange som har MS, etterlyser muligheten til stamcellebehandling også utenfor denne studien. Det er det Fremskrittspartiet foreslår at Stortinget skal bestemme i dag. Likevel er det altså slik at det ikke er, eller bør være, Stortinget som vedtar hvilken type medisin eller hvilken type behandling som skal innføres i Norge. Stortinget har lovfestet at den typen beslutninger skal gjøres gjennom de regionale helseforetakene og gjennom Beslutningsforum og Nye metoder.

Høyre, og for øvrig også Rødt og Kristelig Folkeparti, sier i innstillingen til denne saken at vi er opptatt av at det må legges vekt på at det nå er faglig konsensus i Norge om at det kan være pasienter som bør få tilbud om stamcellebehandling utenfor studien. Derfor er vi opptatt av at det bør vektlegges i det arbeidet Beslutningsforum gjør knyttet til godkjenning.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Truls Vasvik (A) []: For Arbeiderpartiet er det en forutsetning at alle skal ha trygge og gode helse- og omsorgstjenester uavhengig av økonomi og bostedsadresse. Pasienter som lider av MS, skal ha tilgang på gode, kunnskapsbaserte behandlingstilbud i vår felles helsetjeneste.

I løpet av de siste årene har det kommet flere nye legemidler i behandlingen av MS som bidrar til at flere får effektiv behandling, og at behandlingen kan settes i gang raskere enn før. Jeg er helt sikker på at det ikke er noen i denne salen som ikke forstår utålmodigheten og frustrasjonen som alle syke pasienter må føle på når man ikke får det man mener at man skal ha, men dette forslaget innebærer en særbehandling av en enkelt behandlingsform, i strid med de prioriteringskriterier som Stortinget har vedtatt. Slik vi har bestemt det i denne salen, ligger beslutninger om innholdet i spesialisthelsetjenesten, inkludert behandlingsmetoder, til de regionale helseforetakene som en del av deres sørge-for-ansvar.

Innføring av nye legemidler vurderes på en systematisk måte gjennom Beslutningsforum og Nye metoder, nettopp etter de nevnte prioriteringskriteriene. Hvorfor er det sånn? Jo, fordi vi må sikre at det er en rettferdighet i systemet vårt som kan etterprøves. Det er derfor Stortinget har lagt til grunn prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk som grunnlag for å vurdere nye metoder og nye medisiner.

Så må jeg få lov til å nevne følgende: Fremskrittspartiet hakker til stadighet løs på ordningen Nye metoder, men det var Fremskrittspartiet som stemte for og sikret en lovfesting av dette systemet i 2019, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ville ha en evaluering av ordningen før lovfesting.

På nåværende tidspunkt er ikke autolog stamcelletransplantasjon til MS-pasienter godkjent som en del av det ordinære behandlingstilbudet i systemet for nye metoder. Da vil det heller ikke være riktig om Stortinget beslutter at enkelte pasienter skal kunne få en konkret behandling som per i dag ikke er vurdert å oppfylle kravene for innføring i den offentlige helsetjenesten. Jeg vil likevel understreke at så fort resultatene fra RAM-MS-studien foreligger, kan det være aktuelt å vurdere om stamcellebehandling til MS-pasienter skal innføres som ordinær behandling, da etter en ny vurdering i systemet for nye metoder.

Det er viktig at systemet for nye metoder holder tritt med den teknologiske utviklingen, og at saksbehandlingstiden er innenfor det som er rimelig. Denne regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om prioritering i 2024. Den vil vurdere muligheter og utfordringer knyttet til innføring av persontilpasset medisin og økt åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Det ser vi fram til.

Siv Mossleth (Sp) []: MS er en alvorlig sykdom der forløpet kan variere fra person til person. Det finnes en rekke legemidler som kan bremse sykdommen.

Nye legemidler vurderes systematisk gjennom systemet Nye metoder og etter prioriteringer vedtatt av Stortinget. Nye metoder er et felles system som helseforetakene har for å beslutte hvilke behandlingsmetoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Enda er ikke stamcellebehandling godkjent som en del av det ordinære behandlingstilbudet, men kan tilbys som utprøvende behandling i tråd med nasjonale prinsipper. Når resultatet fra RAM-MS-studien foreligger, kan det vurderes om stamcellebehandling skal innføres som ordinær behandling.

Vi på Stortinget skal ikke og kan ikke ta stilling til hvilke enkeltbehandlinger som skal tilbys til hvilke pasienter i norske sykehus. Dette må ligge til fagmiljøene. Jeg er glad for at nye metoder skal videreutvikles i tråd med den medisinske utviklingen – og bygge på fagkunnskap i spesialisthelsetjenesten.

Jeg har veldig stor forståelse for at pasienter som er rammet av MS, etterlyser at stamcellebehandling blir tatt i ordinær bruk. Senterpartiet stemmer for at det må skje gjennom den den metoden som Stortinget har lovfestet.

Bård Hoksrud (FrP) []: I dag står vi overfor et kritisk vendepunkt i behandlingen av multippel sklerose, MS, i Norge. Vi i Fremskrittspartiet er bekymret over de nåværende hindringene som MS-pasienter står overfor, og fremmer dette forslaget i håp om å få flertall for å belyse den alvorlige systemsvikten i Beslutningsforum for nye metoder. Denne situasjonen mener Fremskrittspartiet krever umiddelbar handling fra Stortinget. Dagens system møter ikke effektivt pasientenes behov, spesielt når det gjelder tilgang til livsendrende behandlinger. Vi har sett et overveldende engasjement i denne saken, tydeliggjort av MS-forbundets underskriftskampanje, som har samlet over 23 000 underskrifter. Dette engasjementet understreker vårt folks bekymring og behovet for å handle.

Våre naboer i Sverige og Danmark har allerede innført stamcellebehandling som en standard del av helsetjenesten. Vi må søke å etterligne denne modellen for å gi våre pasienter de samme mulighetene. Dette innebærer smidige overganger mellom forskning og finansiering, særlig for pasienter med alvorlige tilstander og et betydelig udekket medisinsk behov.

Det er nå bred konsensus blant norske nevrologer angående egnethet for MS-pasienter til stamcellebehandling. Spørsmålet dreier seg ikke lenger om hvem som skal tilbys behandling, men hvordan vi kan sikre lik tilgang til denne behandlingen her i Norge. Det er uakseptabelt at norske pasienter må søke behandling i utlandet, med risikoer som i noen tilfeller har ført til tragiske dødsfall.

Vi har også en situasjon hvor individuelle unntak fører til ujevn tilgang til behandling over hele landet. Dette er ikke bare urettferdig; det fratar også mange pasienter den behandlingen de sårt trenger. Vi kan ikke i lengden leve med at behandlingen gis under radaren, for da blir det urettferdighet og et skjevt tilbud.

Dagens system har sviktet MS-pasientene. Det er på tide at vi i Stortinget tar ansvar, og at det skjer nødvendige endringer. Vi må sikre at alle som trenger – og kvalifiserer til – stamcellebehandling, får tilgang til dette i Norge.

Når jeg hører på representanten fra Arbeiderpartiet som sa at vi hadde stemt for dette: Om man gjør noe som man kanskje ser at man burde gjøre endringer på, så går det an å endre syn. Det går faktisk an å endre mening, og det går an å ha et annet syn.

Så kommer prioriteringsmeldingen sannsynligvis til Stortinget neste år, og da regner jeg med at vi får debatten opp for fullt. Jeg og Fremskrittspartiet mener at denne saken er utrolig viktig for mange mennesker som nå står der og ikke får behandling. Derfor ønsker jeg å ta opp forslagene og håper at flertallet kan snu. Det er fortsatt – helt til tirsdag – muligheter til å snu.

Presidenten []: Då har representanten Bård Hoksrud teke opp forslaga i saka.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Denne typen saker som vi har oppe her, og som det er heilt på sin plass at er løfta av Framstegspartiet til debatt i salen, er krevjande og kolossalt viktige. MS er ein sjukdom som rammar mellom 400 og 500 personar i Noreg kvart år. Det påfører samfunnet vårt enorme kostnader. I motsetning til dei fleste andre sjukdomar, som har overhyppigheit når ein kjem opp i alder, og opptrer hyppigare dess høgare alder ein har, har MS-sjukdomen den motsette profilen. Majoriteten av dei som blir ramma, er mellom 20 og 40 år, og det er også ein kvinnesjukdom – 70 pst. av dei som blir ramma, er kvinner. Dette er altså ein sjukdom som mest av alt rammar unge kvinner i yrkesaktiv alder, i sin beste alder, for å seie det slik. Og det har enorme samfunnskostnader.

Det er òg eit faktum, som representanten Hoksrud er inne på, at det no er medisinsk konsensus både i Noreg og internasjonalt om at stamcellebehandling er den mest effektive behandlinga for mange MS-pasientar. Det er òg konsensus om kven av pasientane som bør få stamcellebehandling. I våre naboland Sverige og Danmark er stamcellebehandling innført som eit vanleg tilbod i helsetenesta. Eg vågar meg på den påstanden at med det vi veit av det som er i gang av kliniske studiar, av prosessar, trur eg ikkje det er nokon tvil om at det er den vegen det går i Noreg òg – som i Sverige og Danmark.

Då er spørsmålet kva vi gjer i overgangsfasen, der vi er no. Vi har dagens vedtak i Nye metodar på den eine sida og den verkelegheita som eg beskriv, på den andre sida, der vi veit at det i dag i praksis er stor forskjell på kven som får stamcellebehandling. Dei som har råd til det, dei som køyrer i gang ein privat spleis eller eit eller anna, dei reiser til utlandet og får den behandlinga. Dei som ikkje har råd til det, og som ikkje står fram i offentlegheita, dei får det ikkje. Dette skjer i ein situasjon der vi veit at det er enorme samfunnsøkonomiske tap for kvar MS-pasient som ikkje blir behandla – med ein metode som no er anerkjend, som det er fagleg semje om at er den mest effektive, og som er brukt som standardbehandling i nabolanda våre.

Ut frå det samla bildet som eg har beskrive her, er Venstre sin konklusjon at vi kjem til å støtte mindretalsframlegga frå Framstegspartiet, SV og Pasientfokus, forslaga nr. 1, 2 og 3, i denne saka.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler representantenes engasjement for personer med MS, eller multippel sklerose.

Det ligger til de regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar å ta beslutninger om innholdet i tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten. Beslutningene treffes på grunnlag av faglige vurderinger og tilgjengelig kunnskap. De regionale helseforetakene er lovpålagt å innrette sitt tilbud i tråd med prioriteringskriteriene, som Stortinget har sluttet seg til. Derfor må effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet kunne dokumenteres med vitenskapelig robuste metoder. Kliniske studier av god kvalitet bidrar til et solid beslutningsgrunnlag.

I mitt svar til Stortinget har jeg, med innspill fra Helse vest, gitt en orientering om framdrift og finansiering av den nasjonale RAM-MS-studien på stamcellebehandling. I alt er 88 pasienter med attakkpreget MS inkludert i studien. Etter planen vil totalt 100 pasienter bli inkludert. Av de 88 pasientene er 78 fra Norge. Dette er betydelig flere enn de 50 som ble anslått ved studiestart. Forskerne forventer at tilstrekkelig med pasienter er inkludert i løpet av mai/juni 2024.

Når resultatene fra RAM-MS-studien foreligger, kan det være aktuelt å vurdere om behandlingen skal innføres som ordinær behandling, gjennom en ny vurdering i Nye metoder. Beslutninger i Nye metoder kan revurderes dersom det kommer ny informasjon som er relevant for å belyse nytte, sikkerhet og kostnadseffekt av en metode.

Jeg oppfatter at dokumentasjonsgrunnlaget i denne saken er under utvikling, og har tillit til at helseforetakene og fagmiljøene tar sitt ansvar for et best mulig behandlingstilbud for MS-pasienter i Norge.

Fagmiljøet har orientert meg om at det er enkelte pasienter som, etter en individuell vurdering, får tilbud om stamcellebehandling også utenom RAM-MS-studien. Behandlingen er derfor tilgjengelig for aktuelle pasienter.

I lys av det ansvaret som Stortinget har gitt de regionale helseforetakene, vil det ikke være riktig om Stortinget beslutter at enkelte pasienter skal få en konkret behandling som per i dag ikke er vurdert å oppfylle kravene for innføring i den offentlige helsetjenesten. Jeg støtter derfor ikke representantenes forslag.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg tillater meg å stille en replikk som er litt på siden av innholdet i saken, og så håper jeg på velvillighet fra statsråden.

I tillegg til medisiner er det for pasienter med MS utrolig viktig å ha gode rehabiliteringstilbud. Forrige fredag var jeg på besøk hos to slike i Akershus: MS-Senteret Hakadal og Sanitetskvinnenes rehabiliteringstilbud, Helsehus, som ligger ved Ahus i Lørenskog. Begge steder er man bekymret for om de i fremtiden fortsatt vil kunne få levere viktige rehabiliteringstilbud i avtale med det offentlige. Når man som jeg gjorde, møter nydiagnostiserte MS-pasienter, som trenger å få vite, lære og forstå hva de står overfor, kan jeg ikke tenke meg noe viktigere enn at de får tilgang til denne type rehabilitering raskt. Vil statsråden sikre dette framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det synes jeg er et ganske umulig spørsmål å svare på, om jeg vil sikre to tilbud som representanten har besøkt, og der man er bekymret for framtidig tildeling fra Helse sør-øst. Det ville være å gå langt inn i en situasjon som jeg ikke har kunnskap om. Det som er helt sikkert, er at MS-pasienter har rett til behandling ut fra de behovene de har, og mange av dem vil ha stor nytte av gode rehabiliteringstilbud. Det ansvaret ligger til Helse sør-øst, som er denne regionen, og til de andre helseregionene.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Ja, jeg vet selvfølgelig at statsråden ikke kan inngå avtaler direkte med aktører, og jeg ba også om litt velvillighet, for dette var eksempler på viktig rehabilitering for pasienter som får en alvorlig diagnose.

Så jeg bør da heller spørre: Er det noen signaler som går på at man skal bygge ned rehabiliteringen gjennom avtaler med ideelle og private, og at dette skal skje mer i helseforetakenes egen regi? Og er dette et område – altså rehabilitering i stort – som statsråden vil komme tilbake til Stortinget med når Nasjonal helse- og samhandlingsplan fremmes på nyåret?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Svaret på det siste er ja. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil også omhandle rehabilitering og mestring. Det er viktig å få klarlagt hva som er riktig spesialisert rehabilitering, hva som må løses i et samarbeid med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og også hva som er rene kommunale oppgaver når det gjelder å gi et godt tilbud om rehabilitering. Så det vil bli omtalt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden sa noko som eg beit meg merke i, nemleg at i tillegg til den kliniske MS-studien som pågår, ligg det også i systemet ei moglegheit til å gje individuell vurdering av mogleg stamcellebehandling. Det er altså allereie ei opning i systemet for pasientar som vil ha nytte av ei stamcellebehandling, og som går utover den kliniske studien, slik eg oppfatta det. Meiner statsråden at det systemet ho beskriv, som er etablert i dag, gjev alle pasientar ei transparent, lik moglegheit til å få stamcellebehandling, til å bli vurderte på lik linje, slik at det er eit tilbod som gjev den nødvendige likskapen i tilgangen på stamcellebehandling, også for pasientar som fell utanfor den kliniske studien?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når det gjelder stamcellebehandling på unntaksordningen, skal behandlingsmetoder som er til vurdering i Nye metoder, som hovedregel ikke inngå i tilbudet til spesialisthelsetjenesten. Men ifølge styringsgruppen for studien gjøres det unntak ved særskilt aggressiv sykdomsaktivitet når etablert behandling ikke kan brukes, eller ikke tolereres. Det er altså enkelte pasienter som får tilbud om stamcellebehandling utenom RAM-MS-studien, men det gjøres etter en individuell vurdering.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Det er Beslutningsforum som bestemmer hvilke medisiner og behandlinger som er aktuelle til enhver tid, og det er lederne av de ulike helseforetakene som sitter i Beslutningsforum. Samtidig er fagfolkene på gulvet nå ganske enige om at stamcellebehandling er en god behandling for de aller fleste formene for MS.

Hva tenker statsråden om funksjonen til Beslutningsforum? Vi har hatt debatter omkring dette mange ganger. Fungerer det etter intensjonen når vi hele tiden får pasienter som opplever at de ikke får den hjelpen de trenger? De googler, og de vet hva som finnes av tilbud i andre land. Er det penger i foretakene det står på, eller er det reell kunnskap det står på når beslutningene blir tatt?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det står på prioriteringskriteriene som Stortinget har vedtatt, altså nytte, ressurs og alvorlighet. Med disse kriteriene har man tatt høyde for at det kan være store pasientgrupper når man vurderer nytte og bruk av ressurs, men også at det kan være veldig små pasientgrupper når «alvorlighet» også er et kriterium.

Jeg tenker det kan være lett å problematisere at man har en sånn prioriteringsmekanisme, men dette er faktisk noe de fleste helseministre jeg møter fra andre land, misunner oss. Jeg tenker det har vært klokt at Stortinget i Norge og tidligere regjeringer har vært så tidlig ute med å utvikle et system for prioritering, for med en gang man prioriterer én behandling, prioriterer man også noe annet ned. Derfor trenger man solide kriterier, og derfor skal vi legge fram en ny prioriteringsmelding for Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hørte at statsråden var veldig tydelig på kriteriene, og det er nytte, ressurs og alvorlighet.

Jeg har lyst til å dra fram et eksempel som jeg mener er viktig. Vetle Aaltvedt skrev for noen år tilbake et innlegg i NRK Ytring. Han trengte behandling, og vanlig behandling for MS-sykdommen han hadde, kostet fra 30 000 kr til 300 000 kr i året. Jeg mener det var i 2021 han skrev denne kronikken, og man så at man ikke hadde medisiner som kunne sørge for at han faktisk skulle bli frisk. I september 2022 reiste han til Spania og fikk utført en operasjon som kostet 800 000 kr. Etter at han kom tilbake, hadde han – etter fire måneder – ikke vært borte fra jobben en eneste dag. Det betyr at han kan bidra tilbake til staten med 250 000 kr hvert år, ifølge det han skrev på NRK Ytring. Men de 800 000 kronene for at han skulle kunne bli frisk og leve et helt normalt liv som alle andre, måtte foreldrene hans ta fra det de kanskje hadde tenkt å ha til pensjonen sin – fordi man ikke får den muligheten som statsråden var opptatt av her.

Etter at vi fremmet dette forslaget, har vi blitt kontaktet av mange med MS-sykdom. En av dem tok kontakt og sa at han reiser til Russland i februar. Jeg synes det er trist at man må velge det – og til akkurat det landet ville jeg i hvert fall helst at man ikke skulle reise – men det er altså alternativet hans. De som har lest Dagsavisen i dag, kunne lese om en MS-pasient som har reist til Mexico, og som håper at vi i dag, eller på tirsdag, sørger for å støtte opp om Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Hun valgte å reise til Mexico fordi hun ikke kunne vente lenger, og fordi hun ikke ville få det, men hun er opptatt av at andre skal få den samme muligheten i framtiden.

Jeg håper at man går hjem, tenker seg om, bruker helgen og gjerne leser innlegget i NRK Ytring fra 2021 og får høre om hvordan det er å ha denne sykdommen. Medisiner hjelper ikke. Man må ha stamcellebehandling, men man opplever altså at man ikke får det, til tross for at fagmiljøene nå er enige. Allikevel er det økonomien som er det viktigste – ikke totaløkonomien, men økonomien i hva det koster å få denne behandlingen. Jeg håper at man bruker helgen godt, og at vi får flertall for dette forslaget på tirsdag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg tar ordet fordi jeg følte at statsråden ikke svarte på mitt spørsmål om Beslutningsforum. Hun snakket om prioriteringskriterier. Prioriteringskriterier prioriterer fagfolk på golvplanet etter hver eneste dag, det prioriterer de ulike avdelingslederne etter hver eneste dag, det prioriterer en etter i operasjonsstuer og behandling, og det prioriterer også direktørene etter – men de må også prioritere både etter de kriteriene og etter hva vi har lommebok til.

Mitt spørsmål blir om det er slik at beslutninger uteblir fordi rammene blir for små, siden vi vet at priser på andre ting har gått opp. Da blir spørsmålet: Er det noen pasientgrupper som det da blir utsatt beslutning for fordi rammene har vært for små? Det var mitt utgangspunkt for spørsmålet, for vi vet at det har blitt krevende tider også i sykehusvesenet. Derfor mener jeg at det hadde stått seg, både for Beslutningsforum og for pasientene i ulike pasientgrupper, at vi torde å ta i og snakke om Beslutningsforum.

Så kommer det en prioriteringsmelding, og det er bra, for disse to tingene henger jo sammen når en skal prioritere dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Til representanten Bollestad og Beslutningsforum: Det er akkurat de samme prioriteringskriteriene de forholder seg til. De får også en forberedt sak hvor det er gjort nødvendige vurderinger, både økonomisk og faglig, og det er klinikerne nært pasienten som bidrar til det beslutningsgrunnlaget.

Det vi ønsker og har satt i gang et arbeid for, når Stortinget skal få en ny prioriteringsmelding, er at vi i større grad sikrer åpenhet og etterprøvbarhet i de beslutningene som blir tatt. Det mener vi er en viktig demokratisk verdi. Det som er mest til hinder for det i dag, er industrien som leverer medisinene og teknologiens vilje til å ha åpenhet om sine priser. Vi vet f.eks. ikke hva Danmark har betalt for samme medisin, vi vet f.eks. ikke hva en landsdelsregion i Sverige har betalt for samme medikament.

Vi har satt ned en egen ekspertgruppe som jobber særskilt med dette som handler om åpenhet, og det vil være en del av kunnskapsgrunnlaget vi baserer den nye prioriteringsmeldingen på.

Så takk for et godt spørsmål fra representanten Bollestad.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg takker for svaret. Jeg er – som jeg pleier å si – dundrende enig i at en faktisk også må se på industrien og åpenheten. Det skal ikke være sånn at det er industrien som styrer behandlingen, det skal faktisk være fagfolkene og fagfolkenes valg, eller det de – når de bruker prioriteringskriteriene – mener er best for pasientene. Det er den åpenheten jeg tror både pasienter og folk er ute etter, så takk for svaret.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 12. desember