Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2023

Dato: 08.12.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 111 L (2023–2024), jf. Prop. 127 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:26:08]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (isolering og smittekarantene m.m.) (Innst. 111 L (2023–2024), jf. Prop. 127 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marian Hussein (SV) [] (ordfører for saken): Dette er en lovsak som baserer seg på en lovproposisjon fra regjeringen. Jeg tror de fleste partigruppene vil legge fram sitt eget syn i saken. Jeg vil også takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Det kan oppleves som lenge siden at vi drev med koronatesting og isolering, men også i år preger korona inngangen til vinteren for veldig mange. Denne lovhjemmelen handler om statens rett til å stenge ned samfunnet og om hvilke lovhjemler man skal ha. Under pandemien fikk vi i SV veldig lenge beskjed om at man måtte få en helhetlig gjennomgang av loven før man kunne se på veien videre, men nå har man da kommet med et nytt lovforslag uten å ha hatt den generelle gjennomgangen.

Vi mener fortsatt at det er en del svakheter ved denne loven som ikke gir den demokratiske ventilen som er nødvendig. Hvis vi skal stenge ned samfunnet igjen, bør det være en debatt i Stortinget, og man bør kunne se på de helhetlige samfunnsutfordringene under ett. Vi begynner å se følgene av veldig mange av de avgjørelsene som ble tatt under koronapandemien. Ja, vi unngikk veldig mye smitte i perioder, men det har vært en del følger i etterkant – særlig for barn og unge – som gjør at det er ganske krevende å si at det står seg over tid.

I denne saken har vi fremmet noen forslag som ville ha sikret en bedre demokratisk forankring framover, slik at vi kunne klart å se på de helhetlige samfunnshensynene, og at vi ikke kun ser på hensynet til smittevern.

Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Under koronapandemien erfarte vi at tiltak som reduserte kontakt mellom mennesker, var avgjørende for å hindre smittespredning og gjorde at vi klarte å holde pandemien sånn passelig under kontroll. Det ble raskt tydelig for oss alle at tiltak for å oppdage smitte tidlig og hindre videre smitte var svært virkningsfullt for å begrense ytterligere spredning av viruset.

De endringene som regjeringen her har foreslått, skal legge til rette for at vi ved en framtidig krise – for den vil komme – har de nødvendige lovhjemlene vi trenger for å sikre god og forsvarlig beredskap. En generell hjemmel i smittevernloven som gjør det mulig å gi forskrifter om isolering og smittekarantene, bidrar til nettopp det. Det betyr at staten raskt kan gripe inn med tiltak om isolering og smittekarantene, uavhengig av kommunegrenser.

Det er viktig å huske på at en slik generell hjemmel som gjør det mulig å gi forskrifter om isolering og smittekarantene, griper inn i den enkeltes friheter etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Både bevegelsesfriheten og privatlivsvernet berøres. For at slike inngrep skal være lovlige, må de ha tilstrekkelig grunnlag i lov, ivareta et legitimt formål og være både nødvendige og forholdsmessige. I tillegg taler hensynet til forutsigbarhet og klarhet og behovet for en god, ansvarlig beredskap med tyngde for god innramming. Når det nå er forslag om å ha permanente lovhjemler som blir demokratisk forankret, blir det også mulighet for å prøve dette rettslig om ønskelig.

I beredskapssammenheng er det viktig at alle som kan bidra i landets samlede beredskapsstyrke, gjør nettopp det. Da må innsatsene samles og forsterkes, og oppgavene må være forutsigbare. Å inkludere markedsaktørene for medisinsk utstyr, slik at de i en beredskapssituasjon kan pålegges omlegging av drift og omsetningsrestriksjoner, er en viktig del av dette.

Denne regjeringen staker nå ut kursen for å sikre en motstandsdyktig helseberedskap i alle ledd – det betyr lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I november la regjeringen fram en helseberedskapsmelding, den første i sitt slag. Med dette settes helseberedskapsarbeidet for alvor på dagsordenen, der dette viktige arbeidet sikres en helhetlig tilnærming på tvers av sektorer og samfunnsområder. Det er på tide, og det er helt nødvendig at vi er rustet i møte med framtidige helsekriser.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Under koronapandemien så vi at tiltak som reduserte kontakten mellom mennesker, var viktige for å beskytte mennesker som var sårbare og risikoutsatte. Det vi også så, som en del av koronakommisjonens gjennomgang av pandemihåndteringen, var at konklusjonen var at myndighetene samlet sett hadde håndtert koronapandemien på en god måte, men at det var flere forbedringer som måtte gjøres, bl.a. i planverk og i lovverk. Under pandemien fastsatte man forskriftshjemler om isolering og smittekarantene. Disse forskriftene var midlertidige, og de var knyttet til covid-19. Lovforslaget som foreligger i dag, er å ta denne midlertidigheten inn i smittevernloven og gjøre den permanent. Det støtter Høyre.

Jeg må si at jeg blir litt forundret over noe av den kritikken som har kommet i det siste, der noen i debatter tidligere i dag har snakket om å bruke innestemme, og så beskriver en altså denne endringen som autoritære tendenser.

Hvis vi ser på dagens smittevernlov, ser vi at det foreligger hjemmel til bl.a. å kunne gi forskrift om innreisekarantene, vedta møteforbud og stenge ned virksomheter.

Jeg synes en skal være ærlig når en snakker om dette: Det skal veldig mye til for at en skal kunne ta i bruk disse hjemlene og fastsette en forskrift. Det er ikke sånn at vi nå bare kan isolere folk eller sette folk i smittekarantene. Nei, det skal være tydelig begrunnet, og det skal være forholdsmessig. Det skal ikke være for inngripende, og tiltakene skal ikke vare lenger enn nødvendig. Det mener jeg faktisk at vi må være ærlige og redelige om når vi diskuterer dette.

Jeg mener også at det å vedta dette gjør at en får en demokratisk forankring, for når det kommer – for det vil komme – nye helsekriser, er det noe med å ha verktøyene klar for å kunne håndtere en sånn situasjon, og da har en også en demokratisk forankring i Stortinget.

Vi har også denne typen lovverk på andre områder. For eksempel har Forsvaret muligheten til å rekvirere både biler og eiendommer hvis de vil det, hvis det kommer en krigssituasjon. I helseberedskapsloven kan en allerede i dag pålegge f.eks. grossister å utvide eller flytte sin virksomhet når det gjelder medisinsk utstyr. Så Høyre står trygt og godt bak det at vi går inn for å gjøre denne hjemmelen generell, for det skal veldig mye til for å utløse den. Det handler også om hensynet til å beskytte samfunnet og å forebygge smittsomme sykdommer ved alvorlige utbrudd. Og igjen, det skal mye til før en kan utløse disse lovparagrafene og hjemlene, og det synes jeg også vi skal være ærlige om i denne salen.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Smittevernlova har i dag ingen generell heimel som gjer det mogleg å gje føresegner om isolering utover sju dagar om gongen, og heller ikkje om smittekarantene. Departementet føreslår her ein heimel i smittevernlova som gjer det mogleg ved alvorleg utbrot av allmennfarleg smittsam sjukdom å gje føresegner om isolering, smittekarantene og andre avgrensingar i fridomen til å ferdast fritt. Dette vil berre skje på gjevne vilkår.

Det kjem til å koma ein ny pandemi, og gjennom desse endringane gjer ein det mogleg med forsvarlege beredskapsheimlar. Isolering og avstand var dei viktigaste tiltaka for å hindra smittespreiing. Inngrep frå myndigheitene i menneskerettane og grunnlovsbestemde rettar må vera grunngjevne i eit legitimt formål, og dei må vera forholdsmessige. Smitteverntiltak som grip inn i fridomen til borgarane etter Grunnlova og EMK, må ha eit tilstrekkeleg grunnlag i lov, vareta eit legitimt formål og vera nødvendige og forholdsmessige.

Til slutt vil eg retta ein sterk kritikk mot Venstres innlegg i VG i dag. Eg stiller meg bak det som den førre representanten sa, og vil leggja til at gjennom pandemien og fram til regjeringsskiftet sat Venstre sjølv og føreslo det eine inngripande tiltaket etter det andre. Den dåverande kunnskapsministeren, frå Venstre, hadde ingen problem med å stengja ned skular og barnehagar. At eit tilsynelatande ansvarleg parti går ut i eit nasjonalt medium og samanliknar dette landet med autoritære regime som me slett ikkje har noko til felles med, er sterkt kritikkverdig. Det er verkeleg ikkje samfunnsdebatten verdig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg pleier å bruke utestemme, så jeg skal prøve å bruke innestemme nå. Jeg skjønner argumentasjonen fra flertallet, men jeg synes at de som har vært oppe på talerstolen og sablet ned dem som har innvendinger, også velger en utestemmeretorikk.

Jeg mener at dette handler om viktige demokratiske rettigheter. Under pandemien klarte vi det veldig bra. Det er ikke verre enn å ha lovhjemler klare i departementet hvis man skulle ha behov for det.

Jeg mener at utgangspunktet vårt og mitt utgangspunkt er at vi lever i et demokrati som hegner veldig om demokratiske prosesser og rettigheter. Det opplever jeg nok at mange der ute ikke ser og oppfatter det som man nå ønsker og foreslår, ved å få dette inn i loven. Man har allerede i dag muligheter til å stenge ned samfunnet i en periode. Nå ønsker man å åpne for at den perioden skal bli enda lenger og enda mer omfattende.

Så vil man kunne si at når vi ser rundt oss der vi er i dag, er demokratiet vårt godt forankret og står veldig bra. Jeg håper og tror alle er enige om at det skal det fortsatt være, men det kan være ting som skjer som gjør at verden ser litt annerledes ut enn det den gjør nå. Derfor er Fremskrittspartiet tydelig på at vi kommer til å stemme for mindretallsforslaget her.

Vi ser at det er andre ting som kan være fornuftig å gjøre, men vi har klart å håndtere dette på en god måte, uten at man behøver å ha dette inn i det lovverket som ikke bare er midlertidig, men skal gjelde hele tiden.

Det er litt rart at regjeringen har varslet at det vil komme en helhetlig revisjon av regelverk knyttet til smittevern og helseberedskap, herunder smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og andre lover og forskrifter. Kanskje man burde ha ventet til den revisjonen var ferdig. Jeg tror mange ute i samfunnet, mange i Norge, er bekymret for det man gjør. Det har nok også litt å gjøre med erfaringene fra det som skjedde sist. Jeg tror vi alle skal si at det er veldig lett å si etterpå at det var en del ting man burde gjort annerledes, men jeg tror det er viktig å være opptatt av å være forsiktig med å legge inn hjemler i lovverket som kan gi kraftige begrensninger i folks frihet i Norge. Det er litt det jeg oppfatter med det punktet. Så er det andre deler av denne loven som vi kan være for.

Jeg tror at jeg har vært mer rolig enn jeg pleier å være, med mer innestemme. Men jeg tror at det er viktig å prøve å tenke innestemme her, og ikke altfor mye utestemme, og kanskje ikke tillegge hverandre de verste motivene. Jeg tror det er viktig å tenke på at mange der ute er kritiske til måten vi har håndtert dette på.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Vi er iallfall 100 pst. einige om kva denne saka handlar om, og kva ho gjeld. Ho handlar om at smittevernlova per i dag – altså etter 1. juli 2023 – ikkje har ein generell heimel som gjer det mogleg å gje forskrift om isolering utover sju dagar av gongen og smittekarantene, og at regjeringa no kjem med eit forslag om å innføre ein slik generell og permanent forskriftsheimel om isolering og smittekarantene i smittevernlova.

Eg trur vi òg er einige alle saman om at dette er svært inngripande tiltak, som skal brukast i heilt spesielle situasjonar og under heilt spesielle vilkår, som bl.a. representanten Svardal Bøe var inne på i sitt innlegg.

Det er vist til å snakke med utestemme eller ikkje. Vel, no skal altså Stortinget om tre dagar vedta dette som ei enkeltståande forskriftsendring. Det som for Venstre då blir spesielt merkeleg med måten vi gjer det på, og som gjer at vi støttar det mindretalet i helsekomiteen som føreslår å avvise denne forskriftsendringa, er at regjeringa sjølv varslar at dette vil ein kome tilbake til om kort tid i ein heilskapleg revisjon av regelverket om helseberedskap og smittevern. Ein tek til og med atterhald om at det ein no føreslår her, vil kunne bli endra igjen om kort tid når det kjem ei heilskapleg sak.

Å kome med ein heilskapleg revisjon av regelverket om helseberedskap og smittevern og ta denne krevjande diskusjonen i ein heilskap då er ein ryddig måte å gjere det på. Det er rett at vi gjorde mykje rett under pandemien, men vi gjorde òg ting vi i ettertid ser var feil, uansett kva regjering og kva parti som sat der. Eg kan sitere frå det koronakommisjonen sa i sin fyrste rapport:

«For kommisjonen framstår det klart at verken regjeringen, sentrale forvaltningsorganer eller kommunene hadde spesielt mye oppmerksomhet rettet mot de overordnete prinsippene som omkranser rettsstaten i den innledende fasen av pandemihåndteringen.»

Det er nettopp i dei fasane det blir viktigast å stå fast på det prinsippelle, Grunnlova og menneskerettane. Difor er det faktisk viktig for Venstre å seie frå om at vi meiner det ikkje er korrekt å gje denne myndigheita til så inngripande tiltak frå seg til regjeringa. Ja, det kan hende slike tiltak blir aktuelle, men då er det Stortinget som skal gjere dei. Vi har denne salen av ein grunn, for å ta dei store avgjerdene, for å ta dei viktige avgjerdene som grip inn i folks liv, og då er det her det skal vere forankra. Difor går Venstre mot desse forslaga, med både innestemme og utestemme.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det vil med all sannsynlighet komme nye pandemier, og vi vil da bli nødt til å stå overfor de samme tunge valgene som under forrige pandemi. Det kan hende vi blir nødt til å ta valget om å foreta store, inngripende tiltak overfor store deler av befolkningen, slik vi gjorde under forrige pandemi. Det kan godt hende at disse tiltakene nok en gang vil få store, uheldige konsekvenser for store deler av befolkningen, særlig med hensyn til psykisk helse, og det kan også nok en gang vise seg at totaliteten vil være nødvendig og god som en konsekvens av de valgene.

Som i forrige pandemi mener vi i De Grønne at en ting som fungerte godt, var at vi faktisk fikk forankret det meste – også de aktuelle tiltakene – i Stortinget. Vi synes det er en god sikkerhetsventil som sikrer at man også i den aktuelle situasjonen er nødt til å gå gjennom såkalt parlamentarisk etterprøvbarhet, og vi støtter derfor mindretallets forslag om å forsøke å sikre dette også i framtidige pandemier. Selv om vi ser at en regjering nok skulle ønske seg enda større armslag, tror vi det har sin egen demokratiske verdi.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Når vi i Stortinget skal samles igjen etter jul, nærmer det seg fireårsdagen for nedstengningen på grunn av koronapandemien. Mange av oss har heldigvis glemt hvor strenge smitteverntiltak mange av oss levde under de årene smitten var på det verste.

Pandemier kommer nok til å være noe vi alle må forholde oss til også i tiden framover, men å sette folk i isolasjon eller smittekarantene er et utrolig inngripende tiltak. Derfor mener vi i Kristelig Folkeparti at dette bør behandles på nytt hver gang situasjonen krever at tiltaket skal brukes, framfor at det innføres en generell hjemmel.

Jeg må også si at vi venter på en gjennomgang og revidering av smittevernloven i lys av koronakommisjonens egne rapporter. Da framstår det for meg underlig å innføre denne hjemmelen nå, når det skal komme en helhetlig revidering. Derfor støtter vi ikke den generelle hjemmelen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Hensikten med disse lovendringene i smittevernloven og helseberedskapsloven er å sikre at vi har tilstrekkelige beredskapshjemler til å kunne håndtere framtidige helsekriser forsvarlig.

For å håndtere koronapandemien hadde vi midlertidige hjemler. Det er imidlertid behov for permanente og generelle lovhjemler som sikrer en forsvarlig beredskap. Vi har erfart at tidlig oppdaging og isolering av smittede, og oppfølging av nærkontakter, er avgjørende for å slå ned på et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom i samfunnet.

I dagens lovgivning har kommunene og Helsedirektoratet en vid adgang til å fatte regler om isolering for smittede personer. Det er krav om at det skal fattes nytt vedtak hver sjuende dag. Lovendringene sikrer at staten raskt kan gripe inn og forskriftsfeste tiltak som isolering og smittekarantene uavhengig av kommunegrenser for å hindre eller begrense alvorlige utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Effektive regler om isolasjon og karantene gjør det mulig å målrette tiltakene for dem som er smittet eller mistenkt smittet i større grad, slik at samfunnet for øvrig kan holdes mest mulig åpent.

Jeg vil presisere at bestemmelsene som foreslås i denne proposisjonen, også vil inngå i den helhetlige revisjonen av regelverket om helseberedskap og smittevern. Den helhetlige revisjonen av regelverket om smittevern og helseberedskap ligger noe fram i tid. Helsedirektoratet har vurdert at det ikke vil sikre tilstrekkelig god helseberedskap å være uten forskriftshjemmel. Jeg mener derfor det er viktig og riktig at Stortinget vedtar disse endringene i smittevernloven nå.

Medisinsk utstyr er en grunnleggende innsatsfaktor for å ivareta befolkningens liv og helse og for at helse- og omsorgstjenestene kan yte gode helsetjenester. Ved inkludering av medisinsk utstyr i helseberedskapsloven likestilles medisinsk utstyr med legemidler. Det er en viktig endring. Jeg er derfor glad for at en samlet komité slutter seg til forslaget om endringer i helseberedskapsloven.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Regjeringen har varslet at med koronakommisjonens sluttrapport skal en ha en gjennomgang, både av lovverk og av planverk, og det støtter Høyre. Så tror jeg at de endringene som Stortinget har vedtatt i dag, ville ha gått igjennom, også uavhengig av den prosessen.

Mitt spørsmål til statsråden er så enkelt som: Hvordan går prosessen med det videre? Når kan Stortinget forvente at vi får koronakommisjonens rapporter til behandling i Stortinget? En ting er jo den helseberedskapsmeldingen som nå er lagt fram. Der ligger det litt, men jeg synes kanskje ikke den går så mye inn på det som handler om bl.a. planverk og lovverk, selv om en foreslår en del endringer på organisering av helseberedskap. Det jeg spør om, er om statsråden kan redegjøre litt for prosessen videre.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er riktig slik som representanten Svardal Bøe refererer det. Helseberedskapsmeldingen – den første i sitt slag – er jo en stortingsmelding, men vi vil legge fram en proposisjon med endringer i regelverket om smittevern og helseberedskap, og det ligger noe fram i tid. Jeg vil gjerne komme tilbake til representanten med en mer presis angivelse av når man kan forvente det, men det skal vi få til i god tid før denne perioden er over.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg har også et spørsmål til statsråden som handler om smitte og beredskap. Nå fikk vi en ny risikovurdering fra Folkehelseinstituttet. Den viser at vi går inn i en vinter der vi kan få en bølge av covid-19-smitte, influensa og RS-virus. Det vil bety en stor belastning på samfunnet vårt, bl.a. gjennom høyere sykefravær og at mennesker som er sårbare og risikoutsatte, blir utsatt for en større belastning, og det vil også bety en større belastning på helse- og omsorgstjenesten generelt, som vi vet er veldig belastet allerede. For meg oppleves det kanskje ikke som om regjeringen er like «på» den situasjonen som jeg skulle ønsket, for å bidra til at belastningen ikke blir for stor verken for samfunnet generelt eller for helse- og omsorgstjenesten.

Spørsmålet mitt til statsråden er hva regjeringen nå gjør for å ta den risikovurderingen fra Folkehelseinstituttet på alvor. Hva setter en inn av tiltak for å bidra til at vi ikke får en for høy belastning på samfunnet med den bølgen vi går inn i?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi må være forberedt på tøffe vintersesonger med ulike epidemier. Det gjelder vinterinfluensa, men vi ser også at flere opplever andre luftveisinfeksjoner, som lungebetennelse og RS-virus. Representanten Svardal Bøe nevnte flere av dem. Det viktigste er at tjenestene er godt forberedt. Jeg setter for øvrig stor pris på at de oppdragene jeg gir til sykehusene, viser at sykehusene tar dette ansvaret alvorlig.

Det var en sak i VG for ikke mange ukene siden, hvor sykehusene på eget initiativ beskrev sine beredskapsplaner. Vi har kommet lenger med den fleksible ressursen som handler om intensivkapasitet, som er den mest begrensede ressursen når det blir riktig ille. Men det er tjenestenes ansvar å være forberedt, og vi har en løpende dialog. Nå innfører vi også, i helseberedskapsmeldingen, en mer direkte dialog med kommunehelsetjenesten.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er viktig at regjeringen er «på» når vi får den type risikovurderinger som vi nå får fra Folkehelseinstituttet, om smitte, både av covid-19, influensa, og RS-virus. Det er iallfall en bekymring som Høyre har. Det er også en del av helseberedskapsmeldingen, som jeg er veldig glad for at regjeringen følger opp, og det var noe som Solberg-regjeringen la inn i sitt forslag til statsbudsjett for 2022, at en skulle få en slik helseberedskapsmelding. En av de tingene jeg opplever mangler i den helseberedskapsmeldingen, er det som handler om å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram, som Stortinget vedtok i juni 2021 at vi skulle innføre i Norge. Der skulle en ha en automatisk påminnelsesordning for hvilken type vaksine en måtte fylle på med, enten det er oppfølging av barnevaksinasjonsprogrammet eller influensa.

Så spørsmålet mitt til statsråden er: Når kan Stortinget forvente at regjeringen følger opp det Stortinget har vedtatt når det gjelder å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram i Norge, som også vil bidra til å ta ned belastningen på samfunnet og på helse- og omsorgstjenestene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Voksenvaksinasjonsprogrammet ble også omtalt i folkehelsemeldingen – og det er ikke om å gjøre å nevne tiltakene i flest mulig meldinger. Voksenvaksinasjonsprogrammet er noe Stortinget har sluttet seg til for lenge siden og pekt på, og det vil være gjenstand for en framtidig budsjettbehandling. Jeg mener det er en riktig vei å gå – å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram som kan inneholde både covid-19-vaksiner, som mange av oss vil velge å ta en årlig oppfriskningsdose av, og vinterinfluensavaksinen, som man også anbefaler for risikogrupper, og som stadig flere velger å ta. Så dette vil vi komme tilbake til. Nå lå det ikke inne i neste års statsbudsjett, og da er det fortsatt flere muligheter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner selvfølgelig godt at helsemyndighetene gjerne vil ha vide fullmakter og slippe å måtte sende saker til Stortinget. Det har jeg stor forståelse for at de vil – jeg har ikke forståelse for at Stortinget vil det, for å si det forsiktig.

Da statsråden sa at kommunene var de som hadde mulighet til å kunne stenge ned, vil jeg gjerne ha statsråden til å bekrefte at helsemyndighetene ved mistanke om fare for liv og helse har mulighet til å stenge ned samfunnet. Under pandemien klarte vi fra Stortingets side på en kjapp og effektiv måte å sørge for å lage lover og forskrifter som gjorde at man kunne ivareta dette på en god måte og med en demokratisk prosess.

Vil statsråden bekrefte at det er muligheter for å stenge ned, og at man skal gi tid så Stortinget kan få fattet nødvendige lovendringer, sånn at man slipper å legge det inn i loven permanent, men faktisk må gjøre det før man gjør dette, sånn at man får en diskusjon om det er alvorlig nok til at myndighetene kan få lov til å stenge ned samfunnet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Kommunene og Helsedirektoratet har en hjemmel til å fatte vedtak om regler om isolering for smittede personer. Forslag til ny § 4-3 a i smittevernloven gir en hjemmel for Kongen, eventuelt forskrifter til behandling og vedtak i Kongen i statsråd. Da er det de demokratiske instrumentene som staten rår over, som styrkes.

Jeg må si at jeg synes Stortinget kanskje opptrer med litt liten selvtillit når man mener at dette er å gi fra seg demokratisk makt. Det er ikke sånn at Stortinget mangler instrumenter for å kunne stanse en regjering som foretar dårlige vurderinger. Det er Stortinget fullt mulig i stand til med den arbeidsdelingen som finnes mellom regjering og storting i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er etter mitt syn litt merkeleg å høyre statsråden seie at Stortinget og dei partia som meiner at Stortinget framleis skal ta desse avgjerdene, manglar sjølvtillit. Eg trur at ønsket frå oss i mindretalet som ikkje vil gjeve desse fullmakter, nettopp handlar om at vi faktisk meiner at dette er så store avgjerder at her må Stortinget, som landets øvste organ, ta avgjerdene.

Spørsmålet mitt gjeld ein annan ting. Statsråden sa i innlegget sitt at helsemyndigheitene – Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet – har vurdert det slik at dagens fullmakter ikkje er gode nok, at ein treng ei utvida fullmakt, og difor fremjar regjeringa denne proposisjonen til Stortinget. Det er heilt ryddig og greitt at helsemyndigheitene frå ståstaden sin meiner at dette ikkje er godt nok. Kva vurderingar har regjeringa gjort utover det helsemessige, i ein heilskapleg vurdering, (presidenten klubbar) om det er rett at det er Stortinget eller regjeringa ... (presidenten avbryter.)

Presidenten []: Ein må halde seg til tida.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg opplever at vi snakker litt forbi hverandre. Det vi har evaluert og gjort oss av erfaringer etter pandemien, har vært arbeidet til to koronakommisjoner og et koronautvalg. En av tingene de påpekte, var at beslutningen om å stenge ned burde ha vært gjort av regjeringen og ikke av helsebyråkratiet, altså Helsedirektoratet.

Nå har regjeringen hatt muligheten til å foreta denne typen vurderinger gjennom midlertidige hjemler som regjeringen har fått av Stortinget. Det er sånn lovverket vårt fungerer. Om man ber om at de midlertidige hjemlene blir permanente og generelle, endrer ikke det noe på forholdet mellom storting og regjering. Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre om hva som er utfordringer, og hvem som eventuelt har bestilt lovendringen og vurdert at den er nødvendig.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Under pandemien fikk regjeringen råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet hver eneste uke, men det var regjeringen som tok beslutningen om å stenge ned – med ryggdekning i Stortinget fordi en hadde fått forankret hjemmelen her. Hele grunnlaget for det var at en skulle ha ryggdekning. Det som var flott under pandemien, var at en i fellesskap – på tvers av partier – var enige om at en nedstengning, som hadde så store konsekvenser, skulle vi stå sammen om. Det å gjøre den hjemmelen permanent gjør at regjeringen mister forankringen i Stortinget i hver enkelt sak.

Hva tenker statsråden om den forankringen når en skal fatte så store beslutninger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: En regjering må ha ryggdekning i Stortinget i alt den gjør, enten man tar beslutninger med utgangspunkt i midlertidige lovhjemler, eller om man tar beslutninger med utgangspunkt i varige lovendringer.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Men man kan fatte en beslutning og komme tilbake igjen. Det jeg vil si var den største verdien under pandemien, var nettopp at Stortinget og regjeringen gikk sammen, og at det ikke var noen opposisjon og posisjon. Når man skal komme i etterkant og forsvare beslutningen, vil en lettere kunne oppleve å komme i en situasjon hvor en ikke står samlet om krevende saker. Det er det som er mitt hovedfokus når jeg spør statsråden.

Ser hun ingen utfordringer med å komme i etterkant, og at Stortinget eventuelt må be statsråden om å komme og forklare hvorfor hun har fattet et slikt vedtak?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen må forholde seg til de tilgjengelige hjemlene man har, ellers må man be Stortinget om å få en ny hjemmel. Enten man tar en beslutning basert på en hjemmel Stortinget har gitt midlertidig, eller man tar en beslutning basert på en varig hjemmel Stortinget har gitt, er det jo det samme forholdet mellom regjering og storting. Det er jeg like opptatt av som representanten Olaug Bollestad. Det synes jeg man klarte å få til på en god måte under pandemiens ulike faser.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg er litt forundret over at statsråden ikke ser forskjellen, den meget store forskjellen. Når Stortinget gir en midlertidig fullmakt, er Stortinget involvert i vurderingen av om situasjonen er slik at det er nødvendig med en hjemmel for å stenge ned samfunnet. Når den er der permanent, bringes Stortinget ikke i det hele tatt inn i den prosessen som foregår i Helsedirektoratet og eventuelt regjering. Da er Stortinget ikke involvert. Det er nettopp den involveringen av Stortinget for å vurdere situasjonen som er det reelle utslagspunkt for vårt demokrati.

Ved å gi en permanent fullmakt er Stortinget ikke involvert i det hele tatt, og regjeringen behøver ikke å konsultere Stortinget på noen måte før man treffer beslutningen om å stenge ned. Det er den meget, meget viktige forskjellen, og det synes jeg er litt trist at regjeringspartiene og Høyre ikke tar inn over seg.

Det er nå en debatt i det offentlige rom om det var den norske politikken med full nedstengning som var riktig, eller om det var den svenske, hvor de ikke stengte ned, ikke stengte skoler osv. Vi ser nå en del av ettervirkningene, i hvert fall psykisk og delvis fysisk, av den nedstengningen som skjedde hos oss. Det burde vi også kunne se lite grann mer på.

Det er klart at det i loven er mange premisser som skal vurderes av helsemyndighetene, men når det gjelder å stenge ned, er det så mange andre ting som også kommer inn. Jeg vil i tillegg nevne at det er noen juridiske professorer som har satt meget store spørsmålstegn ved om denne lovhjemmelen som var midlertidig, egentlig var i overensstemmelse med Grunnloven. Det samme gjelder nå når den blir gjort permanent. Særlig gjelder det forholdsmessigheten – forholdsmessigheten som skal være til stede mellom et inngrep og det som den er ment å forhindre eller ment å bøte på. Jeg synes det er trist at det nå sannsynligvis blir vedtatt en permanent hjemmel med overføring av avgjørelsesmakt fra Stortinget og til regjering og byråkrater.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg si til representanten Bjørlo at jeg synes det var en fin redegjørelse, og vi er enige om at det var en del ting som gikk for langt under koronapandemien. Det har jo koronakommisjonen slått fast, og det er de forbedringene vi også må sørge for framover.

Grunnen til at jeg reagerer som jeg gjør, er at det er greit å komme med kritikk, men når en kaller det autoritære tendenser, synes jeg det er å gå for langt. Det vi gjør her i Stortinget i dag, er akkurat at vi har en demokratisk behandling fra det organet som skal vedta lovene i Norge. Så kommer kritikken om at ikke Stortinget blir involvert. Stortinget blir jo involvert – vi sitter her i salen og diskuterer en lov som skal inn i lovverket. Under pandemien hadde Stortinget også et eget koronautvalg, der nettopp Stortinget og regjeringen diskuterte håndteringen av pandemien, og det synes jeg det også er viktig å minne denne forsamlingen her på. Vi hadde også en rekke redegjørelser, bl.a. fra helse- og omsorgsministeren, om håndteringen av situasjonen.

Jeg reagerer også når en i en artikkel i VG kaller dette en blankofullmakt. Da skaper man et inntrykk ute blant folk om at her kan regjeringen og andre sette folk i isolasjon og smittekarantene akkurat som en vil. Det mener jeg faktisk er en farlig måte å gjøre det på, for en skaper forventninger som ikke er riktige. Skal en bruke disse hjemlene, skal det være godt begrunnet, det skal være forholdsmessig, og det skal ikke være for inngripende, så det å bruke uttrykk som blankofullmakt er ikke riktig.

En må også ta inn over seg i salen at det er andre lover i dag som også har begrensninger når det oppstår helsekrise. Jeg nevnte i stad smittevernloven, der det allerede ligger lovhjemler om innreisekarantene og om å vedta møteforbud og stenge ned virksomheter, men jeg har ikke hørt noen representanter her ta til orde for at f.eks. de hjemlene skal trekkes tilbake igjen eller endres.

Poenget mitt er at vi ikke kan ha en håndtering som er stykkevis og delt. Står en i en krise, må en ha et klart verktøy, og en må også kunne gjøre det på en helhetlig måte. Jeg ser fram til at vi får helseberedskapsmeldingen til behandling i Stortinget, og jeg ser fram til at vi får en gjennomgang av både lovverk og planverk.

Det er fint at de partiene som ofte fremmer Dokument 8-forslag om enkeltsaker her og der, nå argumenterer for at vi må ha en ordentlig prosess, og at en må få en større melding til Stortinget. Det er jeg helt enig i. Poenget er at en også må sørge for at en ikke framstiller dette som noe annet enn det det er. Det handler om å ta inn en midlertidig hjemmel og gjøre den permanent, og så vil fortsatt hjemlene i smittevernloven og helseberedskapsloven som handler om forholdsmessighet og inngripen og god begrunnelse, ligge fast – på samme måte som de andre tiltakene som ligger der i dag, som ingen har tatt til orde for at en skal trekke tilbake igjen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det uenigheten handler om, er å ha mulighet for nasjonale tiltak om isolering og smittekarantene. Regler om isolering og smittekarantene kan bli nødvendig ved en pandemi i framtiden. Ingen av oss ønsker oss dit. Det er riktig å ha en diskusjon i Stortinget om egne forskriftshjemler for dette, framfor at det planlegges for å bruke smittevernloven § 7-12, som er en ekstraordinær unntaksbestemmelse. Derfor har vi denne saken til behandling, og det er et stort flertall i komiteen som støtter dette.

Kommunene og Helsedirektoratet har en hjemmel til å fatte regler om isolering for smittede personer. Ingen her har kalt det for autoritære tendenser. Vi er glad for at det er sånn, for det betyr at de kan ivareta ansvaret sitt hvis situasjonen tilsier det. Ny smittevernlov § 4-3 a gir en slik hjemmel for regjeringen, for Kongen – forskrifter som behandles og vedtas av Kongen i statsråd. Det er ikke et krav om at det må fattes nytt vedtak hver syvende dag, men det er klart at det skal foretas løpende, medisinskfaglige vurderinger av smittesituasjonen og løpende forholdsmessighetsvurderinger. Stortingets kontrollfunksjon skal jo ivareta det.

Det kan heller ikke være tiltak som er mer inngripende for personene som omfattes, enn det som er nødvendig ut fra smittesituasjonen, og Stortingets kontrollfunksjon skal ivareta også det. I en sånn situasjon hvor det vil være aktuelt å innføre denne typen tiltak, vil det også være helt naturlig med en god dialog med Stortinget og Stortingets parlamentariske partier.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg synest denne debatten etter kvart har vist kvifor det har vore nødvendig å vekkje debatten før avgjerda blir teken, og ikkje etterpå. Eg må understreke alvoret i det representantane Vervik Bollestad og Hagen tek opp, at det er ein vesentleg skilnad, i alle fall etter Venstres syn, på det å gje ei mellombels fullmakt og det å gje ei generell og permanent fullmakt til regjeringa. Når representanten Svardal Bøe kritiserer meg for å bruke ordet «blankofullmakt», er eg sjølvsagt klar over – og det skjønar alle – at ei blankofullmakt ikkje betyr at ein gjev regjeringa fullmakt til å gjere kva som helst. Då kunne vi jo ikkje frå Stortinget si side gje fullmakt til ei einaste forskrift. Poenget her er at ein gjev ei permanent fullmakt, som ligg fast frå no av, utan at regjeringa må gå tilbake til Stortinget, og utan at Stortinget skal inn igjen. Og det er ein vesentleg og stor skilnad.

Vi i Venstre vil gjerne vere med og diskutere om det er rett å få på plass slike fullmakter, men i så inngripande saker som dette må det skje innanfor ei samla vurdering av erfaringane etter koronakommisjonen, i forbindelse med at vi får ei samla sak til Stortinget bygd på røynslene etter koronakommisjonen og det vi då veit.

Eg vil igjen sitere frå koronakommisjonen sin første rapport. Der står det at

«de demokratiske prinsippene, Grunnloven og menneskerettighetene, rammer inn hva myndighetene kan gjøre også i en krisesituasjon».

Det er nettopp i krisesituasjonar Grunnlova og menneskerettane blir særleg viktige. Det er då risikoen er størst for at ein trør feil, uavhengig av om det er tilsikta eller ikkje, og det er då vi skal halde tunga beint i munnen. Det er difor vi i så store, alvorlege saker som dette ikkje bør kome med enkeltsaker der ein sklir gjennom generelle, permanente fullmakter til regjering og embetsverk. Stortinget skal ha ansvaret, og skal vi gjere endringar på det, bør vi gjere det i samband med ein heilskapleg revisjon av smittevernlova bygd på koronakommisjonen sin sluttrapport.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror det har vært veldig nyttig med denne debatten. Jeg oppfatter at forskjellen her er at noen mener den demokratiske debatten pågår i dag, gjennom det vi gjør, og det vedtaket vi fatter på tirsdag – og at man da på mange måter har gitt regjeringen fullmakt til hvordan de vil følge opp dette videre. Noen av oss, i hvert fall jeg og Fremskrittspartiet, mener at man håndterte koronapandemien gjennom involvering, for da hadde man en mindretallsregjering som måtte til Stortinget for å få de nødvendige, midlertidige hjemlene for å kunne gjennomføre og sette i verk tiltak. Det man nå gjør, er å si: Ja, men vi skal fortsatt konsultere via statsråden, vi skal fortsatt konsultere Stortinget, vi skal involvere Stortinget, og det kan man gjennom de prosessene man har i Stortinget. Men en flertallsregjering vil ha helt andre muligheter til å kunne neglisjere et mindretall hvis man ønsker det.

Noe av det man også må ha med når vi har denne store debatten, er at i dag sørger flertallspartiene for å gi en permanent fullmakt. Vi mener det bør være sånn at man kan ha muligheten i departementet, kunne få saker til Stortinget og få en skikkelig god diskusjon i Stortinget før man eventuelt fatter en midlertidig beslutning om inngripende tiltak i folks liv og hverdag, for det er det det handler om.

Statsråden sier at noe av grunnen til at man må få til dette nå, er at vi har en mulighet i dagens lovverk, men det er en unntaksbestemmelse, og det handler om å smitteisolere personer. Ja, det er nettopp det i hvert fall noen av oss har vært opptatt av – muligheten for at en regjering eller et embetsverk bare kan iverksette tiltak som går ut over friheten til enkeltmennesker i dette landet, for den hegner vi veldig om. Derfor ønsker vi å stemme imot det som ligger fra flertallet, det som kommer fra regjeringen, for vi tror det er viktig at man har gode prosesser, at Stortinget er involvert, at man har diskusjonen og debatten i Stortinget, noe jeg synes man hadde gode erfaringer med gjennom koronapandemien. Jeg har sagt det – kanskje litt fleipete – at jeg tror det var bra under koronaen at det var en mindretallsregjering, for hvis noe av det som kom fra regjeringen til å begynne med hadde blitt vedtatt, da hadde verden sett ganske annerledes ut for mye, både bedrifter og andre ting. Det var faktisk svært fornuftig at Stortinget var så involvert, og at partiene var involvert. Det å prøve å skåre billige poeng med at det fikk vi til, og det fikk vi til, funka ikke ute blant folk. De var opptatt av at nå er det storting og regjering som sammen finner gode løsninger for befolkningen i Norge. Det tror jeg vi kan klare også i framtidige pandemier uten at Stortinget permanent gir denne fullmakten fra seg.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se mandag 18. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel