Presidenten [17:19:57 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [17:20:23 ] (ordfører for saken): Som jeg
har påpekt i denne salen tidligere, blir det mange forslag, særlig
på energifeltet, når vi har fått en enda mindre mindretallsregjering
enn før. Det handler rett og slett om at politiske syn og mulige
flertall går litt på kryss og tvers, og at dette er saker som er
viktig for folk.
I denne saken har jeg vært saksordfører for
et representantforslag fra Senterpartiet om sterkere kontroll over
strømeksporten, og et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om å ta tilbake kontrollen i kraftpolitikken, og ivareta forsyningssikkerheten
og sikre lave og stabile priser.
Til sammen er det fremmet 26 forslag i denne
saken. Mange forslag handler om ulike grep for å regulere handelen
via utenlandskabler for å dempe prissmitten og øke forsyningssikkerheten.
Ulike varianter av dette fremmes av Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
SV, Rødt og Kristelig Folkeparti. Noen forslag handler spesifikt om
danmarkskabler, som vi har diskutert tidligere i denne salen, og
som Rødt har fremmet forslag om å la være å bygge – ikke bare har
vi fremmet forslag om det i denne sesjonen, men også i andre sesjoner.
I tillegg inneholder denne saken en rekke forslag knyttet
til EUs fjerde energimarkedspakke, som vi nettopp har diskutert.
Det er forslag om å stanse implementeringen, fremmet av Senterpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og en rekke
forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å fremskynde innføringen
av fjerde energimarkedspakke. I tillegg fremmer Fremskrittspartiet
forslag om sin foretrukne strømstøtteordning, som partiet også har
fremmet ved en rekke anledninger i denne salen.
Ingen av forslagene ligger an til å få flertall
i dag. Det handler om at de to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet,
med støtte fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ikke ønsker å åpne
for mer demokratisk styring og kontroll av utenlandskablene, til
tross for at disse er en vesentlig årsak til de høye og ustabile
strømprisene vi har opplevd de siste årene. Det bidrar til at vi
mister vårt konkurransefortrinn med billig, fornybar vannkraft,
for dette styres i stedet av prisene på den europeiske kraftbørsen,
der gass er prisdrivende. Så kan vi godt diskutere årsaken til at
gassprisene har steget, men grunnen til at vi får økt prissmitte
er de nye utenlandskablene.
Mitt eget parti – Rødt – har over en lengre
periode advart kraftigere enn noen andre partier i denne sal mot konsekvensene
av nye utenlandskabler og tettere tilknytning til EU. Jeg er veldig
glad for at stadig flere får øynene opp for hvordan vi har undergravd
det norske kraftsystemet de siste ti årene. Nå gjenstår det at de
styrende partiene tar større ansvar enn det vi ser i denne saken.
Med dette tar jeg opp de forslagene som Rødt
er en del av.
Presidenten [17:23:24 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [17:23:48 ] : Noreg har kontroll
på krafta. Det har me hatt sidan me tok grep med konsesjonslovene
og heimfall for over 100 år sidan. Me har bygd kraftsystemet vårt
på nasjonalt eigarskap og fellesskapets kontroll, og det har tent
oss godt. Gjennom avgifter og skattesystem sikrar me at både staten
og lokalsamfunnet får noko igjen for verdien krafta vår skapar.
Det gjev legitimitet og rettferd til kraftpolitikken vår. Når me
tek avgjerder om utbygging av nett eller avtalar, skjer det gjennom
demokratiske prosessar. Det er ein viktig tryggleik i ei tid med
mykje uro. Samarbeidet med våre nordiske og europeiske naboar har
gjort oss sterkare og meir robuste, men me har òg sett kor sårbare
me kan vera, særleg etter at Russland har brukt gassen sin som eit
pressmiddel inn i energipolitikken.
I Europa har ein bygd ned regulerbar kraft
og satsa tungt på vêravhengig energi. Det gjev store svingingar
i kraftmarknaden, og det har me merka her heime. Straumstønad og
innføring av noregspris har vore viktige grep for å beskytte folk
og skape føreseielegheit. Det viser at Arbeidarpartiet tek ansvar
når marknaden gjev uføreseielegheit.
Me deler bekymringa til forslagsstillarane,
men ikkje løysingane. Det viktigaste me kan gjera no, er å byggja
ut meir fornybar kraft og sørgja for at straumen faktisk kjem fram
dit han trengst. Me må fortsetja å kutta ned på saksbehandlingstid,
byggja ut nett og sørgja for at Noreg også i framtida har trygg,
rimeleg og grøn energi.
Avslutningsvis vil eg seia at utifrå dei debattane
me har hatt her i dag, verkar det som fleire parti ikkje vil seia noko
om rotårsaka til kvifor me står i den situasjonen me står i i dag,
det som har med Putins krigføring å gjera.
Jan Tore Sanner (H) [17:26:24 ] : I en tid hvor det er behov
for mer samarbeid for å løse klima- og miljøutfordringene, og i
en tid hvor vi trenger mer samarbeid på grunn av den sikkerhetspolitiske
situasjonen, har det vokst frem en allianse i Stortinget, hvor Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Rødt konkurrerer om å fremme symbolske forslag
som ikke på noen måte angriper hovedutfordringene som vi står i.
Ingen av forslagene som er fremmet av partiene, vil bidra til mer
kraft eller bedre nett, men vil tvert imot bidra til at vi vender
ryggen til noen av våre nærmeste venner og allierte i en tid hvor
vi trenger det stikk motsatte.
Høyre kommer til å stemme imot alle de opprinnelige
forslagene som lå i representantforslagene. Det er nedslående at
man under dekke av nasjonal kontroll risikerer å svekke forsyningssikkerheten
til det norske energisystemet. Det er også merkelig at partier konkluderer
i forslag knyttet til mellomlandsforbindelser, konsesjoner og hybridkabler
før det foreligger faglige vurderinger av hva som kan tjene det
norske markedet på kort og lang sikt.
La meg til slutt si noen ord om forslagene
til Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslagene nr. 18–25 handler
ene og alene om at Stortinget skal be regjeringen fremme ulike forordninger
og direktiver for Stortinget. Høyre er enig med Miljøpartiet De
Grønne og Venstre i at disse forslagene bør fremmes for Stortinget,
men jeg mener at det vil være uheldig at disse forslagene blir nedstemt
av Stortinget, for det vil heller ikke med Høyres støtte kunne bli
flertall for disse. Jeg vil anmode Venstre og Miljøpartiet De Grønne
å oversende disse forslagene uten realitetsvotering. Da slipper
vi å komme i en situasjon hvor Stortinget stemmer ned forordninger
og direktiver, som Høyre er enig i bør behandles av Stortinget,
fordi vi er tjent med det, sett fra både et energipolitisk, et miljøpolitisk
og et sikkerhetspolitisk perspektiv.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [17:29:16 ] : Representantforslagene
som vi behandler i dag, handler om noe helt grunnleggende: Hvem
skal ha nytte av den regulerbare og fornybare kraften som vi produserer?
Det norske kraftsystemet er bygd opp gjennom
fellesskapet, med utgangspunkt i at kraften skal komme folk og næringsliv
i hele landet til gode. Det er vannkraften og folkets eierskap til
den som har gitt oss et konkurransefortrinn og et grunnlag for industri
og bosetting over hele landet. Den arven må vi hegne om. I desember nådde
strømprisen i Sør-Norge 13 kr per kWh. Ja, det var én time, men
det skjedde – til tross for at det var fulle vannmagasiner og lave
gasspriser. Det skjedde ikke fordi Norge manglet kraft, men fordi
det ikke blåste i Europa. Vi har koblet oss på og fått Europas strømpriser
rett inn i Agder og Rogaland.
Senterpartiet mener dette er et godt eksempel
på hvorfor det er på tide å ta tilbake kontrollen over strømeksporten.
Vi kan ikke sitte stille og se på at strømprisene i Norge stadig
styres av forhold i det europeiske kraftmarkedet og den europeiske
energisituasjonen. Det var aldri meningen at norske husholdninger
og bedrifter skal betale tysk pris for norsk kraft. Det er et paradoks
at det er det norske folk og norsk industri som i dag betaler prisen
for en feilslått europeisk kraftpolitikk. Mange land i Europa har
bygd ned sin egen regulerbare kraftproduksjon uten å ha tatt tilstrekkelige
grep for å holde energiprisene lave. Resultatet er et sårbart og
ustabilt marked.
For Europa er norsk strømeksport som en dråpe
i havet å regne, men for mange norske næringer er høyere kraftpris
et være eller ikke være. Vi kan ikke ha et system som prioriterer
eksport framfor norske behov. Vi trenger stabilitet, forutsigbarhet
og lavere priser her hjemme. Da må vi også ta grep for å sikre dette.
Senterpartiet mener at vi må slå fast at det
ikke skal bygges nye utenlandskabler. Vi må starte forhandlingene
med Tyskland og Storbritannia for å få bedre kontroll med eksporten
gjennom utenlandskablene, og vi kan ikke gi fornyet konsesjon til
danmarkskablene. Og vi må redusere eksportkapasiteten i perioder
med fare for høy prissmitte inn i Norge.
Det handler om å få mer kontroll over strømprisene. Det
vil være viktig å ha mulighet til å redusere eksportkapasiteten
i perioder der det er fare for høy prissmitte inn i Norge. Når prisene
presses opp, må vi kunne ta nødvendige grep. Dette handler om at
kraften vi produserer i Norge, skal komme våre arbeidsplasser til
gode. Det handler om å bruke kraften for å skape verdier i Norge,
og derfor mener Senterpartiet at vi må ha mer nasjonal og politisk
kontroll over strømeksporten.
Ola Elvestuen (V) [17:32:32 ] : Heldigvis er det ingen av de
foreslåtte opprinnelige forslagene som får flertall. Flere av dem
ville også bryte med EØS-avtalen, med de konsekvensene det ville
gi.
Man snakker som om det er noe nytt at strømprisene
i Norge påvirkes av situasjonen i Europa. Slik var det også før
Russland holdt tilbake gass i 2021, og før det russiske angrepet
på Ukraina, med de enorme strømsvingningene det hadde. Også tidligere
hang strømprisen i Norge sammen med den i Europa, men da var det
jo ut fra billig russisk gass. Når man i dag, som flere partier gjør,
snakker om at det er en feilslått europeisk energipolitikk som skaper
disse svingningene, som om det er feilslått å satse på fornybar
energi, blir spørsmålet igjen: Hva mener man da man skal satse på?
Russisk gass kan vi ikke satse på, den skal boikottes. Den holdt
en lav pris tidligere, men skal nå boikottes. Det kan ikke være
kull; det mener jeg alle skal være enige om. Kjernekraft, gjerne,
men det tar tid. Da står vi igjen med LNG, og LNG er nettopp det
vi trenger å komme bort fra. Derfor har vi disse direktivene og
forordningene som EU kjører gjennom for å få en raskere omstilling,
og som vi også burde være en del av.
Når det gjelder forslagene: Heldigvis fikk
vi etablert utvekslingskablene tidsnok. Med dagens storting ville det
aldri gått igjennom. Dette var også en tid da det var mulig å snakke
med Fremskrittspartiet. Vi burde også ha tillatt hybridkabler på
bunnfast havvind. Det ville gitt mulighet for bedre økonomi i prosjektene,
og det hadde vært lettere å få opp energiproduksjonen og næringsaktiviteten
som er i det.
Det er i vår interesse å være med på den utviklingen som
er også ellers i Europa. Hvis vi ikke er det, vil det innebære at
vi må bygge ned mer natur. Det vil gjøre at energisikkerheten blir
dårligere. Det er altså klart at det er til vår fordel å være knyttet
til Europa. Hele diskusjonen om danmarkskabler som har kommet opp,
gir ingen mening. Er anbefalingen at det er til fordel for norsk energipolitikk,
er det klart at da gjør vi det.
Jeg tar opp forslagene som Venstre er med på.
Dette er forslag for tydelig å vise at disse sakene ønsker vi til Stortinget,
i en situasjon hvor regjeringen sier at de ikke vil legge dem fram.
Presidenten [17:35:15 ]: Da har representanten
Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte til.
Une Bastholm (MDG) [17:35:51 ] : Jeg vil begynne med å sitere
noe fra WWFs høringsinnspill til Senterpartiets forslag, og det
går som følger:
«WWF ser med stor bekymring at det er
betydelig politisk støtte til forslag som ikke behandler kraft som
en knapp ressurs, og at det nå foreslås en rekke tiltak fra flere
partier som ikke prioriterer økt utbredelse av de minst konfliktfylte
og natursmarte energiformene – som energisparing, energieffektivisering
samt installasjon av solceller på tak, varmepumper, fjernvarme mv.
– men heller motvirker dem.»
Det er en bekymring som Miljøpartiet De Grønne deler
fullt ut.
Å si nei til EUs ren energi-pakke, å ikke fornye
Skagerak 1 og 2, å innføre en makspris på strøm som inkluderer fritidseiendom
og å fatte prinsippvedtak om å ikke åpne for nye utenlandskabler
er det diametralt motsatte av den energipolitikken Norge og Europa
trenger nå. Kombinert med makspris, norgespris og andre former for
strømstøtte som stimulerer til strømsløsing og ødelegger alle insentiver
for strømsparing, er dette til sammen uansvarlig og kortsiktig energipolitikk.
Det er også farlig, og det er usolidarisk.
Det som Senterpartiet og Fremskrittspartiet
foreslår i denne saken, er energipolitisk selvskading. Med færre utenlandskabler
må Norge bygge ut mer kraft for å dekke toppene i forbruket. Med
makspris og fastpris i tillegg, som begge partier vil ha, vil strømforbruket
øke. Det betyr flere elver i rør og mer vindkraft i urørt natur. Sier
man nei til både kraftutbygging og kraftutveksling, sier man ja
til kraftrasjonering og industridød.
Det trengs en strømstøtte som gir folk trygghet
uten å gjøre det mindre lønnsomt å spare strøm. Den åpenbare løsningen
på det mener jo vi i Miljøpartiet De Grønne at vi har lagt fram
for Stortinget, i en sak som blir behandlet over påske: en flat
strømstøtte til alle husstander, som ikke følger forbruk.
Til slutt: Kraftutveksling har også et sikkerhetspolitisk
aspekt. Det er vanskeligere å bombe i stykker et desentralisert
kraftsystem med sol og vind enn å sette ett stort kraftverk ut av
spill. Jo flere steder vi kan hente kraft fra, jo tryggere er vi.
Det har Ukraina fått merke. Selv om Russland systematisk har bombet
Ukrainas energiforsyning, er det fortsatt lys i vinduene i Kyiv.
Det ukrainske energiselskapet DTEK, som står for 25 pst. av kraftproduksjonen
i Ukraina, konkluderer i en fersk rapport med at hovedårsaken til
det nettopp er den tette integrasjonen med de europeiske kraftmarkedene.
Hadde Ukraina ført Fremskrittspartiets, Rødts eller Senterpartiets
strømpolitikk, hadde det neppe vært sånn. Derfor trenger vi mer
samarbeid med Europa, ikke mindre.
Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Jeg har også tid til å legge til at vi opprettholder forslagene
18–25 som forslag. Oversendelsesforslag er et institutt som er all
right å bruke der regjeringen er enig i forslagene, men det vil
jo ikke gi mening her.
Presidenten [17:38:54 ]: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:39:11 ] : Vi debatterer i dag
et glimrende forslag fra Fremskrittspartiet om å ta tilbake kontrollen
i kraftpolitikken, ivareta forsyningssikkerheten og sikre lave og
stabile priser. Vi fremmer en del forslag. Flere av dem er innrettet
på samme vis som når EU argumenterer mot Norge når de innfører politikk,
bl.a. et faktum som minimums fyllingsgrad til gasslagrene sine.
Vi tar til orde for å gjøre det samme med vannkraften vår. Hvis
vannkraften vår kommer under så kritiske nivåer at vi ikke har tilstrekkelig
kraft, så er det ikke bare norske strømkunder det går utover. Når
man også har elektrifisert en såpass stor del av norske plattformer
som man har, vil man i tillegg få stans i petroleumsnæringen og
bortfall av store energimengder fra gassproduksjonen.
Vi har forslag om å stanse implementeringen
av EUs fjerde energimarkedspakke. Det har vi debattert ganske grundig
i forrige runde, så jeg skal ikke gå videre inn på det. Vi foreslår
også å ikke bygge nye kabler til Danmark. Det fremstår å være et
flertall for det basert på Arbeiderpartiets landsmøte. All den tid
de kablene per i dag i størst grad virker som transittkabler med
kraft til Danmark, som de videreselger til enten Tyskland eller
England, og i liten grad bidrar til import av kraft til Norge, vil det
i særs liten grad redusere norsk forsyningssikkerhet – om noe.
Tysklands- og Englandskablene er også mellomlandsforbindelser
som skal være kraftutvekslingskabler. Der har man en overskuddsdeling,
en flaskehalsdeling på 50/50 selv om eksporten i stort monn er opp
mot 100 pst. til England og i litt mindre størrelse til Tyskland, men
det er definitiv en majoritet av eksport. Der mener vi at det må
være mulig å se på potensielle løsninger.
Det viktigste forslaget vårt gjelder at vi
ønsker fremdeles å bidra med kraft til Europa, men det må skje på
et vis som ivaretar norske strømkunder og norsk industri. Det vi
har sett de siste tre årene i Europa, er at 50 pst. av primærproduksjonen
av metaller har forsvunnet grunnet høye strømpriser, høye klimakrav
og en uklok energipolitikk. Der har Norge, som den største leverandøren av
foredlet strøm, altså aluminium og andre varer, en særs viktig rolle
i tiden framover. Det må vi hegne om med en fornuftig energipolitikk
og rimelige strømpriser i Norge.
Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [17:42:10 ]: Da har representanten
Marius Arion Nilsen tatt opp forslagene han refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:42:24 ] : Jeg kunne holdt det
samme innlegget som jeg hadde i forrige sak, og jeg skal prøve å
ikke gjøre det langt iallfall, men gi en stemmeforklaring for Kristelig
Folkepartis posisjon.
Dette er forslag vi har diskutert veldig mange
ganger, og Kristelig Folkeparti har fremmet lignende forslag tidligere.
I innstillingen er vi med på tre av forslagene. Det handler om å
gjøre mer for å unngå prissmitte – det er det ene forslaget. Det
andre er bl.a. egne prispunkter, som vi mener burde vært fulgt opp
mye, mye tidligere for å unngå prissmitte inn til Norge. Videre
er det dette med å reforhandle avtalene rundt utenlandskablene.
Jeg er enig i det som gjelder 50/50-deling.
Jeg vet at det ikke er en riktig sammenligning, men hadde man hatt
det på olje- og gassledningene, hadde det selvsagt ikke vært sånn
at man hadde halvparten av fortjenesten hver. Så det å se på mulighetene
som ligger i disse avtalene, iallfall når de skal fornyes, mener
vi er viktig, men òg for å se på hva vi kan gjøre for å redusere
eksport – spesielt når det er kritisk, f.eks. knyttet til forsyningssikkerhet.
Også det med overføringstap og dekking av de kostnadene, mener vi
er viktig.
Det jeg har lyst til å knytte en kommentar
til, er at etter å ha diskutert ulike strukturelle grep over lang
tid, og det er ikke enkelt, det skal jeg innrømme, med helt ulike utvalg
og kommisjoner som har sett på det, er det først etter tre og et
halvt år at Norgespris kommer opp som løsningen på en måte. Som
et parti som har fremmet 100 pst. kompensasjon over 50 år og fått
relativt tydelige tilbakemeldinger knyttet til det forslaget over
lang, lang tid, må jeg si at det er litt spesielt når vi fortsatt
ikke har fått saken til behandling, men vi vet at den skal komme i
mai, og vi vet at den skal innføres 1. oktober. Etter all den kritikken
det har fått, må jeg bare ha sagt fra talerstolen at det er interessant
at dette kommer rett etter valget.
Statsråd Terje Aasland [17:44:34 ] : Jeg vet ikke hvor mye
interessant det er i disse debattene, men det er en interessant
forskjell mellom makspris og fastpris. Det er det i hvert fall ingen
tvil om. Jeg kan understreke for presidenten og Stortinget at regjeringen
har et mål om å sikre rikelig og rimelig tilgang på kraft til norske
bedrifter og husholdninger. Vi har siden vi tiltrådte, tatt flere
grep for å sørge for mer kraft, økt energieffektivisering, økt kapasitet
i strømnettet og ikke minst større trygghet for strømkundene.
I Norge har vi full kontroll over kraftressursene
våre. Det er også vi som nyter fordelene av at vi har kraftoverskudd,
effektoverskudd, ren produksjon og høy andel offentlig eierskap.
Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland, og dette
har vært til gjensidig nytte. Vi har kunnet utnytte de ulike egenskapene
i våre lands kraftsystemer. Dette styrker forsyningssikkerheten.
Framover må kraftutvekslingen med andre land være
til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten.
Siden 2021 har vi sett en helt spesiell situasjon i det europeiske
energi- og kraftmarkedet. Det er en situasjon som gradvis og heldigvis
har endret seg til det bedre gjennom 2023 og 2024, men samtidig
har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer. Nedlegging
av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon
har gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer
i værforhold og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på
kraft. Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av
januar, slo vi derfor fast at Statnett ikke skal starte planlegging
av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram til 2029. Dette
gir forutsigbarhet om regjeringens politikk. Samtidig må vi være
åpne for at situasjonen i kraftsystemet i Norge og landene omkring
oss kan se annerledes ut noen år fram i tid.
Regjeringen fikk raskt på plass en god strømstøtteordning
i desember 2021, som er forbedret hele tiden. Ordningen gir forutsigbarhet
og bidrar til å holde strømutgiftene til husholdningene nede. En
familie i Sørvest-Norge, altså i NO2, med en vanlig enebolig på 180 m2 ,
kan per desember 2024 ha fått redusert strømutgiftene med rundt
42 000 kr siden strømstønadsordningen ble innført.
For å gi husholdningene økt trygghet og forutsigbarhet
har regjeringen nå foreslått innføring av norgespris på strøm som
et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Regjeringen
har også foreslått å innføre norgespris og strømstønad for fjernvarme.
Sammenlignet med i dag vil norgespris kunne gi husholdningene større
sikkerhet om den faktiske strømprisen de skal betale over timer,
uker og sesonger. Et forslag til ny lov om norgespris og strømstønad
til husholdninger er nå på høring. For bedriftene etablerte regjeringen
i 2023 et rammeverk som gir næringslivet bedre muligheter til å tegne
gode fastprisavtaler gjennom et kontraktsunntak i grunnrenteskatten
for standard fastpris.
I sum viser dette at vi kan gjøre enormt mye
her hjemme for å trygge strømkundene og sørge for at vi får både
mer kraft og mer nett.
Presidenten [17:47:39 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [17:47:53 ] : Jeg har egentlig bare ett spørsmål.
Det sies tydelig fra Arbeiderpartiet og regjeringen at man nå innfører
disse tre direktivene, men at det gjennom neste stortingsperiode
ikke vil komme noen nye verken forordninger eller direktiver fra
ren energi-pakken eller de andre som kommer framover. Det er fra
EUs side tidligere lagt mye press på Norge for at vi skulle komme
med i fornybardirektivet, så mitt spørsmål er: Er det noen reaksjoner
på at dette nå stopper opp i Norge? Har statsråden fått noen reaksjoner
på det fra EU? Forventer han at det vil kunne bli reaksjoner hvis
vi nå ikke går videre med de fornybardirektivene, ren energi-pakken
og det andre som kommer, eller forventer statsråden at det er et
spørsmål han kan overlate til en annen statsråd etter valget til
høsten?
Statsråd Terje Aasland [17:48:57 ] : Det regjeringen har sagt,
er at det er markedsreguleringene vi utsetter nå, og som vi vil
jobbe med videre og prøve å påvirke EU. Når det gjelder hvilke reaksjoner,
har jeg ikke fått noen negative reaksjoner fra EU på dette – tvert
om. Vi har fått positive reaksjoner på at vi nå innfører direktivene
fra 2018 – de tre som er ubønnhørlig diskutert i dag. Jeg møter
EUs energikommissær Dan Jørgensen i morgen formiddag og ser fram
til samtalen med ham. Hvis Elvestuen har interesse av å høre hvordan
den samtalen gikk, må han gjerne ringe meg i løpet av helgen.
Ola Elvestuen (V) [17:49:39 ] : Det kan hende jeg gjør det,
for å få en tilbakemelding. Dette er ren energi-pakken, og så er
det klar for 55-pakken. Vi skal være med på 55 pst. reduksjon i
utslipp sammen med EU. Det er også REPowerEU-pakken. I tillegg forventer
man at EU fortsatt har en regelverksutvikling som går raskere enn
det den gjør her. Jeg mener det er viktig å ha den lydhørheten.
Jeg håper at statsråden ikke låser norsk posisjon ved at det nå
bare er disse tre som skal komme, men fortsatt har åpning for at
vi også skal vedta flere etter hvert, fordi det er gode regelverk.
Da får jeg spørre: Er dette å låse, eller er det å fortsatt holde
åpent for å jobbe videre med disse?
Statsråd Terje Aasland [17:50:38 ] : Som jeg sa i mitt forrige
svar, og som jeg egentlig har gjentatt i hele ettermiddag her i
Stortinget: Det er markedsregelverket vi nå har sagt at vi vil jobbe
mer med og ikke kommer til å innføre i løpet av neste stortingsperiode.
Det er mye annet som skjer, og representanten peker også på at regelverksutviklingen
går i hurtigspor på mange områder. Det synes jeg er veldig bra og
veldig spennende. Vi kommer selvfølgelig til å følge det tett og
ha så god dialog med EU som overhodet mulig, både for å påvirke
og for å påpeke hva vi mener er riktige posisjoner. En av de tingene
vi har diskutert, og som representanten Elvestuen har vært opptatt
av, er konsekvensen av bortfall av russisk gass, implementering
av dyrere LNG fra andre land og hvordan dette har slått ut på usikkerheten, som
er ganske vesentlig, og der det er viktig at EU finner mer stabilitet
og forutsigbarhet i fortsettelsen. Der kan Norge bidra betydelig
ved å opprettholde en stabil og høy gassproduksjon.
Presidenten [17:51:40 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Jan Tore Sanner (H) [17:51:54 ] : Det blir bare en kort stemmeforklaring.
På vegne av Høyre anmodet jeg Venstre og Miljøpartiet De Grønne
om å gjøre forslagene nr. 18–25 om til oversendelsesforslag. Det
konstaterer jeg at partiene ikke er interessert i, vel vitende om
at forslagene kommer til å bli nedstemt. For Høyre er det ikke mulig
å stemme mot forslagene, så Høyre kommer til å stemme for forslagene
nr. 18–25, men vi hadde ønsket at de hadde blitt oversendt uten
realitetsvotering.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [17:52:37 ] : Med fare for å forlenge
debatten her må jeg kommentere noe av det som er kommet opp i debatten
knyttet til våre forslag.
Arbeiderpartiet sier i sin innledning at vi
må bygge ut mer kraft. Ja, Norge kommer til å trenge mer kraft, men
utgangspunktet og den store utfordringen som vi må ta inn over oss,
er at det er veldig mange kommuner der ute – kanskje spesielt i
prisområde NO2 – som opplever det slik at hvorfor i all verden skal
de bygge ut mer fornybar kraft i sin landsdel dersom det ender med
de øker eksporten? Det er en reell bekymring som er med på faktisk
å sette begrensninger for at vi skal bygge ut mer kraft i framtiden.
Arbeiderpartiet sier også at vi har kontroll
over kraften. Nå har vi behandlet noen saker i dag der jeg opplever
at nei, vi gir fra oss mer og mer kontroll – over strømpolitikken,
over energi- og markedspolitikken. Det er det Senterpartiet er sterk
motstander av.
Med hensyn til Venstre og representanten Ola
Elvestuen er vi nærmest på to forskjellige planeter når det gjelder
kraftpolitikken og vår tilknytning til den overfor EU. Likevel:
Når man peker på at det ikke er noe nytt at strømprisene henger
sammen med Europa, stemmer det ikke. De to siste kablene ut fra
NO2, som har økt eksportkapasiteten med nesten 50 pst., har utvilsomt
økt prissmitten inn i NO2, noe som gjør at vi får svært høye strømpriser
i NO2.
Presidenten [17:54:19 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel