Marius Arion Nilsen (FrP) [11:24:10] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for det gode samarbeidet i komiteen. Dette er en av veldig mange saker vi har i energi- og miljøkomiteen, og den er blitt bra gjennomgått, som alle andre saker.

Det er et representantforslag fra Senterpartiet om Statkraft og mer vannkraftutbygging vi her i dag skal behandle, og det omhandler nasjonal kontroll over vannkraften, og senere andre naturressurser, som er en viktig del av historien om det moderne Norge. Konsesjonslovene som ble innført på 1900-tallet, har vært avgjørende for å sikre nasjonal kontroll over naturressursene, og lovene ble utformet for å hindre utenlandsk dominans og sikre at ressursene skulle komme det norske folk til gode, bl.a. gjennom krav om hjemfall.

Komiteen vil påpeke at Statkraft er et aksjeselskap som er 100 pst. eid av staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og er et såkalt kategori 1-selskap, noe som innebærer at de styrer etter mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Kjernevirksomheten i Statkraft dreier seg om vannkraft, og samtidig har selskapet utvidet til å inkludere andre energiformer som vindkraft, solkraft og fjernvarme. Videre har de utvidet sitt virke med tilstedeværelse i over 20 land. Dette vil jeg komme inn på i mitt senere innlegg.

Forslagene fra Senterpartiet får ikke flertall. Det er forslag som spenner fra å omklassifisere Statkraft fra et kategori 1-selskap til et kategori 2-selskap, til mindre omfattende forslag som går ut på å flytte saksbehandlingen av småkraft ut til regionkontorer, og flere forslag som handler direkte om eierskapsutøvelsen overfor Statkraft.

Flertallet i komiteen påpeker at flere av forslagene her vil bryte med vedtatte eierskapsprinsipper, og slik forslagene foreligger i dag, er det ingen som får flertall. Snarere er det et stort flertall som står inne i innstillingen om å avvise vedtaket.

Med dette ønsker jeg debatten velkommen og tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Linda Monsen Merkesdal (A) [11:26:45]: Småkraft spelar ei viktig rolle i den norske kraftmiksen og bidreg med om lag 12 TWh årleg. For Arbeidarpartiet er det ei klar prioritering å sikra stabile og føreseielege rammevilkår for småkraftprodusentane. Dette er avgjerande for at me skal kunna vidareutvikla bransjen, oppretthalda eit sterkt kompetansemiljø og sikra trygg og rimeleg straum til både folk og næringsliv.

Vi står overfor ei tid der behovet for rimeleg, stabil og føreseieleg kraftforsyning er større enn nokon gong. For Arbeidarpartiet er det difor eit mål med utbygging og oppgradering av kraftproduksjon, og at det skjer på ein rask og smidig måte. Me meiner at kraftressursane er eit fellesgode som skal koma heile samfunnet til gode, og me har ansvar for å sikra at dei blir forvalta på ein måte som styrkjar både velferda og den norske konkurransekrafta.

Statkraft er ein hjørnestein i norsk kraftforsyning, med om lag ein tredjedel av den totale kraftproduksjonen. Selskapet er Noregs største produsent av både vass- og vindkraft og har dei siste åra levert betydelege verdiar til staten gjennom skatt og utbytte på rundt 140 mrd. kr dei siste fem åra. Regjeringa Støre har vore tydeleg på at statens eigarskap i Statkraft skal sikra langsiktig verdiskaping og berekraftig utvikling.

Forslagsstillarane ønskjer bl.a. å gi staten ei meir aktiv rolle i Statkrafts operative avgjerder, men bryt ikkje det med prinsippet om god eigarstyring? Det er eit prinsipp som skal understreka skiljet mellom eigarens og styrets ansvar – eit breitt anlagt verkemiddel som skal styrkja heile kraftsektoren framfor å gje særskilde pålegg til enkeltaktørar, noko som igjen kan skapa uføreseielegheit.

Arbeidarpartiet står fast på ein sterk, offentleg forankra kraftsektor bygd på ryddige rammer og trygg og ansvarleg politikk. Det er heilt avgjerande for å sikra kraft til både folk og industri i åra som kjem.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:29:18]: Senterpartiet har alltid ment at nasjonal kontroll over vannkraften, og senere andre naturressurser, har vært selve ryggraden i Norges ressursforvaltning og industrielle utvikling.

Det var vannkraften som bygde Norge – kraften som gjorde det mulig å etablere industri, bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Mellom 1945 og 1990 ble det bygd over 400 store vannkraftverk her i landet. Det sikret ikke bare stabil strømforsyning, det ga verdiskaping og utvikling i lokalsamfunn over hele Norge.

I dag er om lag 90 pst. av vannkraften offentlig eid, og Statkraft alene står for en tredjedel av produksjonen. Dette er et statseid selskap med et særskilt ansvar. Derfor er det på høy tid at vi stiller spørsmålet: Er Statkraft fortsatt rigget for å tjene det norske samfunnets interesse? Statkraft er i dag et aksjeselskap heleid av den norske stat, men kjernevirksomheten, som er norsk vannkraft, er blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for ambisiøse satsinger i utlandet. Samtidig står det norske kraftsystemet overfor store, store behov for ny produksjon og flere effektoppgraderinger.

Senterpartiet mener det må gis et tydelig signal om at Statkraft igjen skal ha norsk vannkraft som sin førsteprioritet. Det betyr bl.a. at regjeringen må instruere Statkraft om å sette ambisiøse mål for utbygging og oppgradering. I dag er Statkraft plassert i kategori 1 i statens eierskapsmodell, altså med mål om høyest mulig avkastning, men Statkraft bør også være et verktøy for å sikre rimelig og forutsigbar energi til folk og næringsliv i Norge. Derfor foreslår vi å flytte Statkraft til kategori 2, der også sektorpolitiske hensyn veier tungt.

Vannkraft krever store investeringer og har lang avkastningshorisont. Da kan vi ikke møte disse prosjektene med samme økonomiske krav som for kortsiktige investeringer. Senterpartiet mener at avkastningskravet for norsk vannkraft må ned, og at Statkraft ikke skal prioritere nye utenlandsinvesteringer før alle lønnsomme norske prosjekter er vurdert og gitt tilstrekkelig kapital.

Vi må også sørge for at gitte konsesjoner faktisk brukes. I dag ser vi at mange konsesjoner blir liggende ubenyttet i årevis. Det kan vi ikke akseptere i en tid med både kraftmangel og høy pris. Vi foreslår derfor kortere utbyggingsfrister og at teknisk-økonomiske rapporter skal overleveres myndighetene dersom fristen utløper. Det vil spare tid og penger og redusere risikoen for andre aktører som ønsker å bygge ut.

Norge har behov for rimelig, trygg og stabil strøm. Det er helt nødvendig å ta grep nå for å svare på behovet for mer kraftproduksjon i Norge. Nå må vi bruke Statkraft mer aktivt til å bygge landet videre.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:32:26]: Ja, det vil hun.

Sofie Marhaug (R) [11:32:46]: I dette representantforslaget fra Senterpartiet mener Rødt den ene halvparten er veldig bra og den andre veldig dårlig. For å begynne med det som er bra, og som vi er med på å foreslå i innstillingen: Det er veldig bra at Senterpartiet vil ta større demokratisk kontroll over Statkraft og bruke Statkraft mer samfunnsmessig og ikke bare ut fra rent kommersielle interesser. Det er bra og nødvendig. Kraftproduksjon og -distribusjon er helt grunnleggende infrastruktur og beredskap. Dette dreier seg ikke om en hvilken som helst vare.

For å ta et ekte eksempel: Å produsere og eksportere over evne, slik Statkraft gjorde vinteren 2021–2022, går på bekostning av forsyningssikkerheten vår. Da hadde vi trengt sterkere demokratisk styring og kontroll over dette statseide selskapet. Det er bakgrunnen for at Rødt er med på forslagene nr. 3 og 4.

Så til den halvparten av representantforslaget som er dårlig. Det er fordi Senterpartiet vil bruke Statkraft til å presse på for økt kraftutbygging. Det skremmer meg. Hadde disse forslagene bare handlet om oppgradering av eksisterende kraftverk, kunne vi støttet dem, men de handler om helt ny kraftproduksjon. Da vet jeg at det er to alternativer som er nærliggende. Det er enten å gå løs på vernede vassdrag, eller å bygge ut enda mer naturødeleggende vindindustri. Det er feil medisin i en tid der naturen bygges ned bit for bit.

Heller ikke såkalt småkraft – som ikke kan magasineres – er riktig medisin. Småkraft er også bit for bit-nedbygging, og det er ikke engang særlig effektiv bit for bit-nedbygging. NRK har beregnet at de store kraftverkene leverer fem ganger så mye strøm som de små for hver kilometer elv som legges i rør. I tillegg vet vi, fra avsløringer i Dagens Næringsliv, at for 250 av norske småkraftverk kan eierskapet spores tilbake til skatteparadiser. De er ikke offentlig eid. Vi selger som regel et lite stykke Norge når vi åpner opp for flere småkraftverk.

Dette er grunnen til at Rødt fremmer flere forslag i denne saken, for å stramme inn og regulere småkraft bedre. Når det ifølge Miljødirektoratet er slik at 55–60 pst. av den inngrepsfrie naturen i Norge har blitt bygget ned på grunn av kraftutbygging de siste fem årene, er det egentlig på overtid å sette ned foten. Med dette er Rødts forslag i saken fremmet.

Ola Elvestuen (V) [11:36:00]: Venstre støtter ingen av forslagene i denne saken. Vi er selvfølgelig for – og stolte over – den utviklingen vi har hatt av norsk vannkraft gjennom mange, mange år, og dette er også noe vi skal være stolte av framover, men jeg ser ingen grunn til å gå inn i de endringene som Senterpartiet foreslår i denne saken. Jeg ser ingen grunn til å begynne med den detaljstyringen av Statkraft som man her legger opp til.

Statkraft har i dag en målsetting innenfor kategori 1, med mål om høyest mulig avkastning, og de bidrar også med store inntekter til staten fra både skatt og utbytte. Vi mener at de forslagene som Senterpartiet her foreslår, for det første ville være et brudd på alle statens styringsprinsipper, med den rollefordelingen vi trenger å ha mellom eier, styre og ledelsen i selskapet. Det gir også en veldig stor uforutsigbarhet når dette kommer inn som et Dokument 8-forslag fra siden, og er ikke noe som vi ønsker å gå inn på.

Dette er et statseid selskap som bygger ut ny fornybar energi, bidrar til næringsutvikling og er et grunnlag for klimagassreduksjoner og en samfunnsutvikling, så fra Venstres side kommer vi ikke til å gå inn på noen av disse forslagene. Statkraft har en rolle. De må selvfølgelig, som øvrige selskaper, jobbe innenfor lover og regler og de målsettinger som staten setter. De jobber jo nå innenfor både vannkraft, vindkraftutbygging, solenergi og fjernvarme. De gjør det i Norge, men har også en internasjonal rolle som er vesentlig. Det er vel den største eieren av vindkraft, bl.a. i Tyskland, så vidt jeg vet, og bidrar også der internasjonalt.

Så fra vår side kommer vi ikke til å gå inn på noen av de forslagene som er i denne saken, og mener at dette ikke burde vært levert.

Lars Haltbrekken (SV) [11:38:39]: Ny fornybar kraftproduksjon er svært viktig for å få kuttet utslipp av klimagasser. Noe av det viktigste og raskeste vi kan gjøre, er å oppgradere de vannkraftverkene som vi allerede har. Vi ser at det skjer en del steder nå, men det er fortsatt mulig å hente ut flere terawattimer på å utnytte de allerede utbygde vannkraftverkene bedre.

Vi mener også at man i visse tilfeller kan utvide noen av de eksisterende vannkraftverkene, der det ivaretar viktige miljøhensyn.

Så er vi med på et forslag om å være mer restriktive på utbygging av småkraft. Vi har sett at summen av de mange småkraftutbyggingene kan bli alvorlig for naturen. Vi har også sett at de utredningene som gjøres i forbindelse med den type utbygginger i mange tilfeller kan være mangelfulle. Jeg har selv erfaring fra den tiden jeg var leder av Naturvernforbundet, og vi fikk laget noen tilleggsutredninger til diverse småkraftutbygginger. Disse tilleggsutredningene viste at det var større og flere naturverdier i og langs vassdragene hvor det skulle bygges ut, enn det utbyggerne selv hadde lagt til grunn. Med de tilleggsopplysningene, eller tilleggsutredningene, ble da også flere av utbyggingene stoppet som en konsekvens av det. Men oppgradering – og i visse tilfeller også utvidelse – er noe vi mener Statkraft bør ta et større ansvar for.

Statsråd Cecilie Myrseth [11:40:58]: Takk for at vi får nok en debatt om det viktige selskapet Statkraft her i salen. Da begynner jeg med å vise til brevet til komiteen, hvor både mine og energiministerens vurderinger av de konkrete forslagene ligger.

Nasjonal kontroll over vannkraften er godt ivaretatt gjennom både regulering og eierskap. Det er viktig for regjeringen å bidra til tiltak som kan legge til rette for både lavere priser, forutsigbarhet og ikke minst økt kraftproduksjon, og regjeringen har i flere runder kommunisert forslag knyttet til det. For oss er det viktig med brede virkemidler som kan gi gode effekter, omfatter mange og gir god ressursutnyttelse, heller enn særskilte føringer for enkeltaktører.

Statkraft er Norges største kraftselskap og Europas største fornybarprodusent, og i den siste femårsperioden har de bidratt med 140 mrd. kr til statskassen gjennom utbytte og skatt. Den norske vannkraften er kjernen i Statkrafts virksomhet, og staten er eier i Statkraft for å eie norske vannkraftressurser og opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier av Statkraft er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer, og Statkraft har annonsert omfattende planer for investeringer i Norge, bl.a. for vedlikehold og oppgraderinger. Selskapet er også den viktigste kraftleverandøren til norsk industri.

Rammen for statens eierpolitikk framgår av eierskapsmeldingen som ble lagt fram da også Senterpartiet var i regjering, og den fikk bred politisk tilslutning. Det er styrene som har ansvaret for selskapets drift, og statlig eierskap skal ikke urettmessig medføre andre konkurransevilkår. Hensyn som ikke er begrunnet ut fra statens mål som eier, skal fremmes ved bruk av andre virkemidler enn statlig eierskap. Videre setter også EØS-avtalen, statsstøtte og selskapsretten rammer for hvordan både staten som eier og selskapet kan agere.

Forslagene til vedtak som omhandler Statkraft, vil medføre vesentlige brudd på rollefordelingen som følger av selskapslovgivningen og statens eierprinsipper. Forslagene bygger heller ikke opp under statens mål som eier. I tillegg innebærer forslagene også et grunnleggende brudd på den modellen vi har i dag for omsetning av kraft, for da måtte en enkeltaktør i så fall agere på en helt særskilt måte på instruks fra staten i et konkurranseutsatt marked, med de konsekvensene det har.

Det er også bakgrunnen for at min klare vurdering er at Stortinget ikke bør be regjeringen gjennomføre disse forslagene.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:53:17]: Fremskrittspartiet deler flere av bekymringene om statens heleide kraftselskap, Statkraft, men vi mener at løsningene som presenteres her, ikke er presise og ikke er riktige. Vi ønsker å ivareta eierskapsstyringen, men vi ønsker gjerne et styringsmandat som dreies litt, for selv om utenlandsinvesteringene har bidratt med omtrent 140 mrd. kr gjennom skatt og utbytte til den norske stat de siste fem årene, mener vi, og registrerer vi også, at fokuset på norske hjemlige forhold er blitt mindre.

Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft skal fortsatt være et norsk konkurransefortrinn, og der er Statkraft instrumentell. Vi ønsker mer vannkraftutbygging, og vi deler intensjonen i flere forslag. Vi ser gjerne at Statkraft bruker penger på det kontra å jakte grønne satsinger, som i stor grad er ulønnsomme og subsidiekrevende, og som i stort monn kollapser.

Det som også er litt bekymringsfullt, er å se hvordan Statkraft har organisert seg. Med en omorganisering i konsernledelsen med konsernområder de siste årene, gikk det fra å ha Norge som et eget forretningsområde til å ha forretningsområdene verden, Europa og Norden. Det viser litt av prioriteringene i selskapet når man tar ut det som egentlig skulle vært hovedmarkedet som et eget område.

Like bekymringsfullt er det som jeg tok opp også i replikkrunden min med statsråden, med at lønnsutgiftene er gått til himmels. Man har mer enn en dobling av antall ansatte, man har nesten en tredobling av lønnsutgiftene, og så har man nesten ingen økning i kraftproduksjonen, spesielt målt mot den ekstreme økningen man her ser. Det stiller vi store spørsmål ved.

Det er også en del positive toner å få fra selskapet. Ny Statkraft-sjef Birgitte Vartdal har satt bremsene på for flere planer, redusert aktiviteten på havvind og hydrogen, og redusert på flere områder der det er store kostnader forbundet, og der man også ser at naboland og andre aktører setter bremsene på. Fremskrittspartiet heier på at man har forretningsmessige vurderinger og begrunnelser for investeringene man tar. Det kan ikke bare være på lykke og fromme i forhold til ukritiske grønne satsinger uten skikkelig forretningscase og uten skikkelig gjennomtenkte planer for det.

Når det er sagt, støtter Fremskrittspartiet kun to av forslagene her i dag. Vi ønsker en fortgang i småkraftverk. Det treffer ikke Statkraft direkte, men vi ønsker å se på om en kan flytte Norges konsesjonsbehandling av småkraft til regionale kontorer. Vi støtter også at teknisk-økonomiske rapporter overgis til andre kraftprodusenter for fortgang.

Marit Arnstad (Sp) [11:56:42]: Senterpartiet er en stor tilhenger av et aktivt eierskap i de statseide selskapene. Det er selskaper som er eid av fellesskapet, forvalter fellesskapets ressurser og skal bidra til å oppnå viktige målsettinger for samfunnet. Statkraft er ikke noe unntak. Selskapet baserer sin virksomhet på våre felles ressurser, de utnytter våre vann- og vindressurser og høster grunnrente av det. Selskapet skal drives effektivt, og overskuddet skal tilbakeføres til det norske folk.

Selskaper som skaper store verdier på vegne av samfunnet, må også tåle debatt, og eierskapsprinsipper kan ikke bare være en unnskyldning for å holde ting på armlengdes avstand. Denne serviliteten og formalismen omkring eierskapsprinsipper er noe helt annerledes enn jeg har møtt i politikken de siste 30 årene. I mange sammenhenger har Arbeiderpartiet og Senterpartiet stått sammen og diskutert spørsmål om aktivt eierskap i de statlige selskapene, men i dag er det slik at den serviliteten og formalismen gjør alle pene ord fra Arbeiderpartiet om aktivt eierskap til ganske hule utsagn.

Riksrevisjonens rapport fra november i fjor, om bonusordninger i selskaper med statlige eierandeler, viste at Statkraft har de høyeste bonuskostnadene til ledende ansatte av alle de statseide selskapene i perioden 2015–2023. Det var ingen sammenheng mellom selskapets avkastning og bonusene til ledelsen i den perioden, og den gjennomsnittlige årlige opptjente godtgjørelsen for ledende ansatte i Statkraft er langt over nivåene i Petoro og Gassco. Sjøl om statsråden mener at det eneste viktige eierformålet for staten er høyest mulig avkastning, burde en slik utvikling bekymre Arbeiderpartiet og statsråden, for det tapper selskapet for det overskuddet som skal gå tilbake til samfunnet.

Jeg må si at det er grunnlag for å spørre hva Arbeiderpartiet faktisk mener med aktivt eierskap og lønnsmoderasjon i de statseide selskapene. Etter alle solemerker er Arbeiderpartiets aktive styring bare en videreføring av et passivt eierskap, og det handler altså kun om å fraskrive seg ansvaret her i salen og samtidig si at det eneste målet er høyest mulig avkastning. Det er ingen vilje til systemdebatt om hvorvidt det er noe man kan gjøre for å forbedre eller endre systemet knyttet til statsselskapene. Når Arbeiderpartiets landsmøte nå igjen har vedtatt at de vil forsterke moderasjonslinja, er det iallfall et vedtak som det ikke er grunn til å ha stor tiltro til.

Jeg vil bare slå fast at det å kunne ha en debatt om Statkrafts rolle er verken uansvarlig eller utidig, det er helt legitimt, og det er helt nødvendig for ressurser som samfunnet og staten eier i fellesskap.