Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 309 L (2024–2025), jf. Dokument 8:160 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 22 [17:47:59]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om likestilling av fører- og servicehunder i spørsmål om båndtvang (Innst. 309 L (2024–2025), jf. Dokument 8:160 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Alfred Jens Bjørlo (V) [] (ordførar for saka): Eg veit ikkje om «voff» er eit parlamentarisk uttrykk, men er det nokon gong ein skal bruke det uttrykket, må det iallfall vere i dag. For dette er ein god dag for å vere saksordførar, i ei sak der ein samla næringskomité faktisk har løyst eit reelt problem for menneske, som med det får ein betre kvardag.

Bakgrunnen for denne saka er at i gjeldande lov om hundehald, den såkalla hundelova, er det ein generell regel om bandtvang for hundar, men det er innført eit unntak frå bandtvang når det gjeld førarhundar, altså hundar som er spesialtrente for å hjelpe blinde og svaksynte til enklare å kunne gjere arbeidet sitt. Det er derimot ikkje eit tilsvarande unntak for såkalla servicehundar, altså hundar som spesialtrente for å hjelpe funksjonshemma med å leve eit godt liv. Det har næringskomiteen heilt tilbake til våren 2022 meint var feil, fordi servicehundar er trente opp på nøyaktig same måte, på dei same skulane, som førarhundar, og har gjennomgått den same opplæringa. Dei er arbeidshundar med omfattande opplæring, og dei er ei klart definert gruppe hundar som gjer krevjande arbeid i kvardagen.

Som sagt: Næringskomiteen bad allereie for tre år sidan departementet om å få på plass likestilling av førarhundar og servicehundar i lova ved å gje same unntak frå bandtvang. Det har ikkje skjedd. Difor ligg det i dag føre eit Dokument 8-forslag frå SV om på nytt å be regjeringa om å sørgje for at servicehundar får unntak frå bandtvang. I innstillinga som ligg føre i dag, er det ein samla komité som ber regjeringa seinast innan 1. oktober 2025 forskriftsfeste eit slikt unntak frå sikringsreglane for servicehundar, og presisere at dette er eit tydeleg definert omgrep. Det gjeld då hundar som er lånte ut av Nav, og som har gjennomgått godkjent opplæring – grundig og god opplæring.

Sist veke hadde ein god del medlemer frå næringskomiteen, frå dei fleste partia, gleda av utanfor bygget her å møte Maren Huseby og servicehunden hennar, Elfie, saman med Noregs handikapforbund, og få høyre kva det faktisk betyr for funksjonshemma i kvardagen å kunne ha desse hundane, som gjer oppgåver i kvardagen, og som gjer det mogleg å leve mykje friare, betre og meir sjølvstendige liv. Det trur eg gjorde inntrykk på alle oss som var der. Eg er veldig glad for at ein samla komité no har løyst saka, og eg vil takke for eit godt samarbeid i komiteen.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg er enig med saksordføreren i at det er veldig gledelig at vi kan starte komiteens behandling av saker med en gledelig sak der hele komiteen er enig.

Da vi behandlet endringene i hundeloven i 2022, var hele komiteen enige om unntaket fra bestemmelsen om båndtvang for både førerhunder og servicehunder. Førerhundene fikk unntaket fra båndtvang fra 2023, og nå er det en enstemmig komité som skal sørge for at vi får en forskrift på plass som sikrer at servicehunder får fritak fra båndtvangen. Dette skal bidra til at servicehundene får gjort den viktige jobben de gjør hver dag, uten å bli hemmet av et bånd – et bånd som i tilfeller kan sette både hunden og brukerne i vanskelige situasjoner. Mange med servicehund må i dag bryte loven om båndtvang for at hundene skal kunne utføre sitt virke, og det er ingen tjent med.

Landbruksministeren har vært veldig tydelig i sitt svarbrev til komiteen på at han støtter en slik forskrift, og at dette er noe han vil prioritere. Jeg er derfor veldig glad for at statsråd Sandtrøen har satt i gang dette arbeidet allerede, slik at vi raskt får en ny forskrift på plass.

Olve Grotle (H) []: Representanten Bjørlo lurte på om «voff» var eit parlamentarisk uttrykk. Det fekk han ikkje svar på, men eg vil i alle fall meine at det å seie at det i dag vil bli glade og logrande representantar i næringskomiteen i denne saken, må vere lov.

Det er både flott og viktig at Stortinget no, på tvers av alle partiskiljelinjer, samlar seg om at servicehundar må få same unntak frå bandtvang som førarhundar. Dette er eit viktig spørsmål for dei som er avhengige av servicehundar i sitt daglege liv. Desse hundane er utstyrte av Nav etter grundig opplæring og vurdering og utgjer eit avgjerande hjelpemiddel for brukarane.

Det er snart tre år sidan at Stortinget bad om at dette skulle forskriftsfestas. Sjølv om det tek tid, er det gledeleg av statsråd Sandtrøen i sitt svarbrev til komiteen stadfestar at han støttar intensjonen og vil prioritere dette arbeidet. Her i salen er vi alle samde om at det er på høg tid å få dette på plass, og vi stolar på at statsråden no ordnar opp i denne saka raskt og effektivt, slik at forskrifta er på plass innan 1. oktober 2025.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Først vil jeg takke SV, som har satt søkelyset på denne saken. Dette er en viktig sak for de 75 som har behov for en servicehund. Det er kanskje en liten sak i nasjonal sammenheng, men for de 75 som har behov for en servicehund, er det kanskje en av de viktigste sakene i deres liv.

Det er også en sak som Handikapforbundet har jobbet målrettet med i mange år. På fredag så vi gleden hos både Handikapforbundet og Maren Huseby, og ikke minst Elfie, som servicehunden hennes heter. Den var veldig på henne med en gang hun gjorde en liten håndbevegelse.

Det er 75 servicehunder som lånes ut i regi av Nav, så det er veldig greit innrammet. Så at servicehund ikke kunne innlemmes i forskriften om unntak samtidig som førerhund ble det, synes jeg er litt merkelig. Men jeg er veldig glad for at det nå er et enstemmig storting som sier at de skal unntas båndtvang.

Vi så også utfordringene Maren Huseby, som sitter i rullestol, hadde med å skulle ha hunden i bånd – en god del utfordringer knyttet til det. Hun har noen lokale unntak fra båndtvangen, men som hun selv sier: Hun bryter lovene og reglene nesten daglig. Så at vi nå får ryddet opp i dette og får det på plass, synes jeg er veldig bra. Så vil jeg rette en stor takk til SV, som har tatt tak i denne saken.

Grete Wold (SV) []: Dette er ikke en sak som gjelder så mange, men for dem det gjelder, er den svært viktig. SV har jobbet for å unnta servicehunder fra båndtvang i flere år. Målet vårt har vært å likestille førerhunder og servicehunder i hundeloven. Det er nemlig ingen saklig grunn til å forskjellsbehandle disse hundene.

Selv om vi nå ikke får en lovendring, er det et klart vedtak og en samlet komité som står bak dette. Det skal gjennomføres en forskriftsendring før 1. oktober 2025 som unntar servicehunder fra båndtvang. Det er veldig gledelig.

Det er verdt å minne om at Stortingets næringskomité tilbake i 2022 slo fast at et unntak fra båndtvang for servicehunder måtte på plass, og at det arbeidet måtte igangsettes raskt. Siden den gang har det ikke skjedd noe – det er beklagelig. SV har også stilt flere skriftlige spørsmål til statsråden og etterspurt denne forskriftsendringen. Svarene har vist at departementet har vært i tvil om dette er hensiktsmessig. Derfor er det så viktig at et samlet storting nå slår fast at denne endringen skal skje, og at regjeringen er med på det.

Det er mulig det har hersket noe forvirring om hva en servicehund er, så for ordens skyld: En servicehund er en offentlig godkjent, profesjonelt trent hund som er lånt ut av Nav. Det er anslagsvis 75 hunder som hjelper personer med funksjonsnedsettelse i Norge. Førerhunder og servicehunder gjennomgår likeverdig grunntrening selv om de har forskjellige funksjoner i hverdagen. Mens førerhunder hjelper den som har hunden, med å orientere seg trygt, er servicehundens oppdrag å hjelpe med en rekke funksjoner for den som trenger det i sin hverdag.

For å kunne søke om servicehund må man levere en omfattende legeerklæring som ikke bare beskriver brukerens tilstand på søknadstidspunktet, men som også gir en prognose for tilstanden i framtiden. I tillegg må man få en bekreftelse fra kommunen og gi en oversikt over kommunale tjenester man mottar. Om man så blir godkjent, skal man gjennom intervju, samtrening og godkjenningsprøve før man på nytt får et vedtak om faktisk å få tildelt en servicehund. Dette opplegget er omfattende, grundig og strengt.

Jeg forstår derfor ikke grunnlaget for særmerknaden fra Arbeiderpartiet og svarbrevet fra statsråden, hvor det står at bruken av servicehunder er i utvikling. For å være tydelig: Dette gjelder ikke enhver hundeeier som kaller hunden sin en «servicehund». Begrepet «servicehund» omfatter bare disse Nav-godkjente og profesjonelt trente hundene som her er omtalt. Båndtvang forhindrer servicehundene fra å gjøre jobben sin og er til stor ulempe for eieren.

Takk til alle som har engasjert seg i saken, og som har løftet dette inn på Stortinget. Jeg vil særlig takke Norges Handikapforbund og medlemmene der. Nå får vi endelig ryddet opp.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Takk til forslagsstillerne, til saksordføreren og til representantene som har hatt ordet i debatten, for gode innlegg, som beskriver betydningen av at vi gjør denne endringen for servicehunder.

Som statsråd er jeg opptatt av å balansere de hensynene som hundeloven skal ivareta. Bruk av servicehund er et godt eksempel på samfunnstjenlig hundehold. For noen typer servicehunder er oppgavene de skal gjøre for folk, vanskelig å gjennomføre dersom de går i bånd. Når det gjelder de servicehundene som tildeles fra Nav, vil det i stor grad kreves at hundene kan løse oppgaver uten å være i bånd. Jeg støtter derfor intensjonen i forslaget om at det må på plass et unntak fra sikringsbestemmelsene for servicehunder, og jeg mener at dette bør gjøres gjennom en forskrift med hjemmel i hundeloven § 9 fjerde ledd. Jeg er glad for at næringskomiteen deler synet om at en forskriftsendring er en mer hensiktsmessig og effektiv løsning i denne saken enn en lovendring.

Etter mitt syn legger vi til rette for en egnet prosess med et forskriftsforslag som kan sendes på høring, slik at interessentene kan uttale seg om forslaget innen en frist. En forskrift vil også være egnet for å kunne sette nærmere rammer for unntaket, i den grad det er hensiktsmessig. Dersom praktiske erfaringer eller nye bruksområder for servicehunder skulle tilsi en justering av unntaket, vil det kunne gjøres gjennom en enklere prosess enn dersom intensjonen her skulle vært regulert direkte i loven.

Jeg har satt i gang arbeidet med en slik forskrift, slik at et høringsnotat med forslag kan sendes på høring før sommeren. Som næringskomiteen er inne på i sin innstilling, vil forslaget gjelde servicehunder som er godkjent og tildelt av Nav, eller som er under prøving eller trening for slik godkjenning. Jeg vil vurdere høringssvarene, men ser ikke noe i veien for at forskriften vil kunne fastsettes senest innen 1. oktober 2025.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.