Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 298 S (2024–2025), jf. Dokument 8:143 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 13 [14:42:42]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om en kritisk gransking av skjermbruk i skolen (Innst. 298 S (2024–2025), jf. Dokument 8:143 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteen for samarbeidet om representantforslaget fra Rødt om en kritisk gransking av skjermbruk i skolen.

Forslagsstillerne løfter en viktig og betimelig debatt og peker på en utvikling som mange foreldre, lærere og fagfolk kjenner seg godt igjen i: en skolehverdag der skjermen har fått en stadig mer dominerende plass. De viser til forskning og rapporter som stiller spørsmål ved om denne utviklingen faktisk gagner elevenes læring, trivsel og helse.

Vi vet at mange lærere opplever at skjermene kan forstyrre konsentrasjonen i klasserommet, vi vet at fysisk skriving og lesing på papir fortsatt bør ha en viktig plass i barns utvikling, og vi vet at overdreven skjermbruk kan påvirke både søvn og psykisk helse negativt, noe skjermbrukutvalget også har pekt på.

For ikke å bli tatt til inntekt for at all bruk av teknologi og skjerm i skolen er negativt, vil jeg skynde meg å legge til at riktig og målrettet bruk av teknologi i utdanningen også kan ha mange positive effekter.

Flertallet i komiteen – bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet – har etter grundig vurdering valgt å ikke støtte representantforslaget om en egen gransking av skjermbruk i skolen. Flertallet anerkjenner at det har vært for liten bevissthet rundt de uheldige sidene ved digitaliseringen i skolen, og deler bekymringen mange foreldre, lærere og fagfolk har uttrykt. Samtidig mener flertallet at det allerede pågår viktige prosesser i departementet for å møte disse utfordringene. Regjeringen har igangsatt tiltak for å sikre en mer bevisst og pedagogisk bruk av digitale verktøy i skolen, og det er viktig å bygge videre på dette arbeidet.

Flertallet peker også på at det er stor variasjon i praksis mellom kommuner og mellom skoler, og at det derfor er behov for fleksible løsninger – ikke en statlig gransking som kan virke unødig byråkratisk. Det er viktig at vi finner en god balanse mellom digital og analog undervisning, og skjermbruk bør kun benyttes når det faktisk styrker elevenes læring.

Også mitt parti, Senterpartiet, mener at digitalisering må være et verktøy, ikke en erstatning for læreren, læreboka eller det fysiske klasserommet. Vi ønsker en skole der elevene møter lærere som ser dem, og hvor det er plass til både praktiske ferdigheter og relasjonsbygging.

Vi har forståelse for ønsket om en grundigere gjennomgang, men vi mener at det nå er viktigere å støtte opp under det arbeidet som allerede er i gang, og sørge for at det får tydelig retning og forankring i pedagogiske prinsipper.

Flertallet i komiteen anbefaler at forslaget ikke vedtas. Jeg regner med at de partiene som fremmer egne forslag, selv redegjør for disse.

Elise Waagen (A) []: I Arbeiderpartiet er vi kritiske til at digitaliseringen har gått for fort fram i skolen. Vi er kritiske til at den har gått på bekostning av bl.a. barns beskyttelse, personvern, vern mot skadelig innhold og reklame og ikke minst læring og konsentrasjon, for det er læringen som må stå i fokus.

Det har over tid vært fokusert for lite på den ukritiske digitaliseringen. Digitale enheter har blitt tatt i bruk i undervisningen uten at man i stor nok grad har visst konsekvensene det har bydd på. Derfor er det gledelig med en regjering som viser politisk handlekraft. Arbeiderpartiet i regjering har tatt flere grep for å snu den negative utviklingen og for å skape en bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen. Blant annet har kommunene fått en ekstraordinær støtte til fysiske lærebøker, det er laget en nasjonal lesestrategi, og vi har styrket skolebibliotekene.

Selv om jeg har sympati med forslagene som fremmes her i dag, er det viktig at vi nå retter blikket framover og bruker all konsentrasjon og handlekraft til å gjøre noe med skolen og sørge for bedre læring og bedre trivsel for ungene. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslagene her i dag. Det å innføre byråkratiske tiltak og snu hver eneste stein for å finne ut av hva som har skjedd, vil ta bort marsjfarten fra det å faktisk gjøre noe med skolen.

Vi i Arbeiderpartiet har sympati for at vi må sørge for å ha gode rammer rundt måltidene for ungene. Dette er i dag forankret i forskrift og i nasjonale faglige retningslinjer om mat og måltider i skolen. Jeg har tillit til at statsråden følger opp dette, og hvis det kommer mer informasjon på bordet som viser at vi trenger tydeligere nasjonale råd, er jeg sikker på at det kommer.

En gransking av digitalisering i skolen kan bli kostnadskrevende og påføre kommunene ytterligere belastning og rapportering. Derfor er det viktig at vi nå fortsetter det arbeidet som er gjort med å ta viktige grep for å sørge for mer læring i skolen, og at vi kun bruker de læremidlene som gir best mulig læringsutbytte. Arbeiderpartiet stemmer derfor ikke for forslagene. Vi fortsetter heller med den viktige politikken som vi har på dette området, i stedet for å innføre en gransking som tar bort tid og ressurser.

Grete Wold (SV) []: I det siste har jeg hatt møter med skoler i Vestfold og hatt gode samtaler med rektorer, kontaktlærere og også noen tillitsvalgte. Jeg har vært innom litt større byskoler, og jeg har vært på litt mindre skoler utenfor sentrum. Jeg har tatt opp dette med digitalisering og skjerm i skolen med alle. Jeg har forsøkt å hente ut litt av deres opplevelse av situasjonen og av en debatt som vi holder levende på alle nivå. Det er av en grunn: Skjerm i skolen og for så vidt i samfunnet har medført en enorm endring på veldig kort tid. Det er absolutt nødvendig å se kritisk på hvordan vi løser denne balansen framover.

Det er nettopp det det er: En balanse mellom digitale læremidler og trykte bøker i skolene våre. Det er en balanse som vi ikke skal legge altfor mye føringer for. Det er det læreren og de andre rundt eleven, som kjenner klasserommet, som kjenner verktøyene, som kjenner sine elever, og som har en utdanning i å undervise, som skal. De ser mulighetene, men de er også veldig klare på de utfordringene som er gitt.

For å vise tilbake til disse samtalene: Alle er klare på at de ikke hodeløst har innført skjerm i skolen. De bruker det stadig mer fornuftig og stadig mer der det er relevant. De understreker også at det er behov for ressurser til gode verktøy, ikke minst trykte lærebøker. De må ha det valget, og de må selv kunne finne balansen. Da er det en reell valgmulighet som de ønsker å benytte seg av. Nettopp derfor har SV og regjeringen samlet fått sikret 450 mill. kr til økt innkjøp av trykte bøker. I en økonomisk presset kommuneøkonomi er det helt nødvendig.

Så kan man mene at utviklingen har gått for fort, og kanskje man burde gjort ting annerledes, men det å se for mye bakover er lite fruktbart. Vi har som samfunn og skoleverk gjort erfaringer som skolene og den enkelte lærer nå tar med seg. Vi har gjort erfaringer som medfører nye veiledere, nye retningslinjer og nye forskrifter, og det jobbes det tett med i tråd med den utviklingen som vi alle er midt oppi. Signalene er tatt, utfordringene er på bordet, men vi som politikere må også finne balansen mellom hva vi skal bestemme, og hva vi skal overlate til fagfolkene våre der ute i klasserommene.

Margret Hagerup (H) []: Høyre støtter ikke dette representantforslaget da vi mener det er både ressurskrevende og byråkratiserende. Det siste året har vi til tider hatt en sterkt polarisert debatt om digitalisering i skolen. Samtidig er det bred enighet i denne salen om at lærerne skal ha metodefrihet, og at deres faglige vurderinger i klasserommet er avgjørende.

For Høyre har lærere og tidlig innsats alltid vært det viktigste. Elevene skal lære seg å lese, skrive og regne. Det er det som åpner dørene for all videre læring, og det øker også sannsynligheten for at de kan delta aktivt i demokrati og samfunn.

Høyre tror ikke det er læremidlene i seg selv som er avgjørende, men den pedagogiske bruken. Og forskning viser at tilgang til både digitale læremidler og bøker er nødvendig for å sikre god læring. Utfordringen i dag er at enkelte kommuner ikke tilbyr gode nok alternativer for lærerne. Vi har vært forsiktig med å favorisere et læremiddel framfor et annet, for det er lokale forhold som varierer.

For Høyre er det viktig at lærerne har et reelt handlingsrom. Digitale læremidler skal brukes der det har en klar læringseffekt, samtidig som fysiske læremidler alltid skal være et reelt alternativ. Høyre understreker at godt skoleeierskap og god skoleledelse er helt avgjørende, og skolen trenger lokalt handlingsrom.

Digitale læremidler skal brukes med fornuft der det har et klart pedagogisk formål. Her må vi stole på lærernes kompetanse, samtidig som vi styrker deres digitale kompetanse og dømmekraft, så de også er godt rustet til å utruste elevene med nettopp dette.

En god skole utjevner sosiale forskjeller, òg digitale. Og skolen er viktig for samfunnet, men viktigst for barna selv. Det er de som rammes av de valgene vi gjør i denne sal. Nå må vi gi lærerne ro til å løse de virkelige utfordringene som er i norsk skole i dag, og det er at ungene blir dårligere til å lese, skrive og regne.

Høyre jobber for en skole som ser den enkelte elev og gir tilpasset opplæring. Digitale læremidler er helt avgjørende for mange elever, og særlig de som har lese- og skrivevansker. Brukt riktig har dette stor verdi for elevene, og derfor må vi ha tillit til både lærere og skoleledere i valg av metoder og læremidler. Det finnes selvsagt situasjoner hvor det er fornuftig å begrense skjermbruken òg i skolen, som f.eks. i spisepausene. Men som skjermbrukutvalget, som regjeringen har satt ned selv, påpeker:

«En skjerm er heller ikke bare en skjerm. (...) Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til, når den brukes og hvem den brukes sammen med, er ofte vel så viktig som tidsbruk og egenskaper ved skjermene i seg selv.»

Barn har f.eks. godt av å legge seg uten at de har med både nettbrett og telefon i sengen. Den delen av den digitale hverdagen er det viktig at vi som foreldre kobler oss på, og den jobben må vi gjøre sammen med skolen og ikke mot skolen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet har sympati med deler av forslaget og vil understreke behovet for gode trykte læremidler og fysiske bøker i skolen. Den siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag. Det er en rekke sammensatte årsaker til dette, men økt bruk – og kanskje ikke minst feil bruk – av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing og skriving på papir trekkes fram som en av faktorene.

Tilgjengelig forskning viser også at skolebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett kan føre til distraksjoner, gir skolebøker en mer fokusert og uavbrutt læring og lesing. Jeg vil videre påpeke at fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til også andre virkemidler enn digitale skjermer.

Når det er sagt, er det også stor gevinst av digitale virkemidler når de brukes riktig, når de brukes med en pedagogisk tanke bak, og det er derfor helheten og balansen som er viktig. Vi skal etter Fremskrittspartiets syn også bruke digitale virkemidler i skolen, men det må være balansert, og det må være en bevisst tankegang bak. Ikke minst vet vi at disse læremidlene kan være av spesiell viktighet for personer med dysleksi, syns- og hørselshemminger eller andre spesielle behov. Vi støtter derfor heller ikke disse forslagene, primært fordi de er ressurskrevende og byråkratiserende, men har sympati for enkelte av intensjonene.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Jeg skulle helst stått her i dag og sagt at nå får vi et skikkelig oppgjør med skjerm i skolen. Jeg skulle snakke om hvordan vi hadde sikret at ungene våre får skjermfrie matpauser, og at skjermen ikke lenger skal sendes med hjem i sekken, sånn at foreldrene selv kan styre skjermtiden til ungene sine. Jeg hadde i det lengste håpet at jeg kunne stå her og si at nå får vi tallene på bordet. Den gang ei. Istedenfor står jeg med to tomme hender og en samlet utdanningskomité som ikke er enig.

I over et år har vi kappes om å være mest kritisk til skjerm og mest glad i fysiske bøker, men da alt kom til alt, var det kanskje bare prat. Jeg kan ikke forstå hvorfor ingen av de andre partiene ønsker at vi skal få vite hvor mye penger som går fra norske skattebetalere til noen av verdens største tekselskaper. Det påstås at det vil koste penger. Ja, det meste vi gjør i denne salen, koster penger. Kanskje en slik oversikt kunne vist at norske kommuner lures av tekbransjen til å tro at de sparer penger på å kjøpe iPad framfor en mattebok, det vet vi ikke. Men nei, det kunne ikke de andre partiene støtte å finne ut av.

Når en ikke skal hente inn ny kunnskap: Hva med å bruke den vi allerede har? Skjermbrukutvalget anbefaler skjermfrie spisepauser. Det samme sier veilederen fra Helsedirektoratet. Allikevel er det ikke uvanlig at skjermen skrus på idet matpakken tas ut av sekken. Når vi snakker om sekk: Hva er logikken i at dyre, skjøre skjermer skal sendes hjem i sekken til en tiåring? De av oss som har hatt barn i småskolen, vet at den sekken slenges rundt omkring på veien hjem, og innimellom er den en fotball. Hvis iPaden kommer hjem skadefri, er det vanskeligere for foreldrene å kontrollere skjermtiden, særlig hvis lekser skal gjøres og leveres på skjerm. Da er det lite valgfrihet for foreldrene hjemme.

Det digitale eksperimentet i skolen er en av våre store unnlatelsessynder. Her har vi latt tekbransjen dure på nærmest uten protester. Samtidig scorer norske elever svakere enn før på digitale ferdigheter. Det henger ikke på greip. Tiden for å ta tilbake kontrollen og styringen er nå, og med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp forslagene hun refererte til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg har tidligere vært tydelig på at jeg mener digitale verktøy har blitt innført ukritisk i skolen, uten at de uheldige sidene er vektlagt tilstrekkelig i vurderingene. Jeg er bekymret for elevenes læring og trygghet. Likevel: For Arbeiderpartiet er det viktigere å se framover enn bakover. Vi tar derfor grep for å gjøre norsk skole bedre. I spørsmålet om digitalisering er veien videre viktigst. Her må vi ha en tydelig føre-var-holdning, og vi har allerede startet.

Vi har styrket lesesatsingen og skolebibliotekene og gitt tilskudd til flere trykte skolebøker på til sammen 415 mill. kr de siste to årene. Vi har fjernet mobilen fra klasserommene. Vi har gitt tydelige anbefalinger om hvordan kommunene bør beskytte elevene mot skadelig innhold på nettet. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan digitale ferdigheter ikke lenger skal være definert som en grunnleggende ferdighet for de minste. Utdanningsdirektoratet skal også utrede om vi trenger et eget teknologifag i skolen.

Regjeringen er tydelig på at vi ønsker en balanse mellom digitale og analoge verktøy i skolen. La meg være tydelig: Vi skal ikke ta bort skjermene. Vi skal bruke teknologien som fremmer læring, men læreren skal kunne velge læringsressurser ut fra hva som gir best læring og utvikling for elevene. Jeg forventer og har tillit til at skoleeierne tar gode valg når de kjøper teknologi til klasserommet.

Skolens matpause er en viktig sosial arena, og skolen skal sørge for gode rammer for måltider. Sånn blir måltidets sosiale funksjoner ivaretatt, og elevene får tilstrekkelig tid og ro til å spise. Regjeringen har allerede oppfordret til sosiale måltider i skolen. Samtidig kan det være både pedagogiske og sosiale grunner til at det av og til brukes skjerm i spisepausene. Det er f.eks. en fin anledning til å vise Supernytt for de minste og på den måten skape felles referanser og samtaler mellom ungene. Helsedirektoratet er også i gang med å utarbeide råd om skjermbruk som kan berøre dette temaet.

Representantene ber om en gransking av digitaliseringen av skolen, som i Sverige. Vi har allerede et godt bilde av både utfordringer og muligheter ved digitaliseringen i skolen i dag. Det viktigste vi gjør framover nå, er å følge opp tiltakene våre for å trygge digitaliseringen, ikke en dyr og unødvendig gransking.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Ministeren sa det er viktig å være føre var og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene. Denne føre-var-linjen står i sterk kontrast til Sverige og Danmark, som satser offensivt på digital kompetanse. Den internasjonale ICILS-studien viser at elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn presterer signifikant høyere på prøver i digital kompetanse enn elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Samtidig har statsråden bedt Utdanningsdirektoratet vurdere å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet på 1.–4.-trinn, mens en hevder at norske elever fortsatt skal utvikle god digital kompetanse.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal skolen sikre at alle elever, og særlig de med begrenset digital tilgang hjemme, får likeverdige muligheter til å tilegne seg digital kompetanse, når læreplanene skal frata lærerne et eksplisitt mandat til å undervise i nettopp dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Problemet i norsk skole er ikke at de har for lite skjermtid. Problemet i norsk skole er at elevene ikke kan lese, skrive og regne – det er for mange som presterer på det laveste mestringsnivået i viktige fag som er viktige også for å utvikle nettopp gode digitale ferdigheter. Vi må i større grad ta det viktigste først i norsk skole – lære elevene å lese, skrive og regne. Deretter skal de bli steingode i digitale ferdigheter, men da må de faktisk kunne lese. Derfor vil vi utrede et eget teknologifag, for vi synes det er så viktig å spisse den kompetansen hos norske elever. Også undersøkelser som ICILS viser oss at til tross for at norske elever er nummer to blant alle OECD-land i ressursbruk på skjerm, presterer de ikke på langt nær så godt som vi skulle tro med tanke på den ressursbruken. Vi må bruke ressursene våre klokere, mer riktig og mer treffsikkert, for å heve kvaliteten i alle fag.

Margret Hagerup (H) []: Jeg snakket ikke om skjermtid, og skjermtid handler på ingen måte om digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet. Utdanningsforbundet har jo nå selv sagt at skolen har et krystallklart oppdrag i å utvikle elevers digitale kompetanse, og det må ivaretas også for de yngste elevene.

Ministeren sa også igjen i dag at lærerne har metodefrihet. Samtidig fremmer Støre-regjeringen stadig forslag som begrenser nettopp dette og ikke er kunnskapsbaserte, og igjen har fagmiljøene samstemt gått ut og advart mot disse grepene som kunnskapsministeren nå foreslår, nettopp fordi det tidlig vil føre til digital utenforskap og store sosiale forskjeller mellom elevene med tanke på muligheten de har til å lære i klasserommet.

Hvilke utjevnende tiltak mener statsråden skal følge med disse «føre var»-linjene, slik at en ikke skaper tapere i en tid da digital kompetanse faktisk er en forutsetning for både demokratisk deltakelse, utdanning og framtidig arbeidsliv?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er opptatt av at vi skal bli bedre. Da må vi lære av de feilene vi har gjort. Jeg mener at vi i for stor grad har latt det være kvantitet som teller, ikke kvalitet, i norsk skole. Vi er nødt til å fremme de læringsverktøyene som vi vet fungerer best. For eksempel er forskningen helt tydelig på – og det sa også skjermbrukutvalget – at norske elever vil lære bedre av å lese lengre og komplekse tekster i bok i stedet for på skjerm. Da må vi lytte til lærerne når de sier at de ikke har nok fysiske lærebøker i klasserommet sitt, og vi må hjelpe kommunene med å kjøpe inn dette. Derfor har vi valgt å legge pengene på bordet, noe som er ganske ekstraordinært, for at de skal kunne gjøre det og sette lærerne bedre i stand til å kunne velge det verktøyet som fungerer best. Jeg mener i aller høyeste grad at det nettopp er å gi lærerne metodefrihet, og det er å satse på deres pedagogiske handlingsrom.

Margret Hagerup (H) []: Ministeren snakker seg helt bort. Ja, forskningen er ganske tydelig på at for å bli en god leser må man ha tilgang til både skjerm og bok, og for langlesning er det særlig bra å ha bøker, men det er ikke det spørsmålet mitt handler om. Spørsmålet mitt handler om hvorfor ministeren har sendt ut et forslag om å fjerne digitale ferdigheter som en del av de grunnleggende ferdighetene på 1. til 4. trinn. Det er stikk i strid med det alle faginstansene kommer med.

Spørsmålet mitt til ministeren blir: Når Utdanningsdirektoratet, KS og Utdanningsforbundet er så tydelige på at man fratar de yngste elevene muligheter ved å fjerne digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene, er ministeren sikker på at dette er kunnskapsbasert, og at det er et riktig grep for at også framtidens barn skal få et godt skoletilbud?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg synes det er urovekkende at Høyre har lyst til å fortsette med den samme linjen som før og ikke gjøre noen endringer, når vi ser de historisk dårlige læringsresultatene som har vært i norsk skole de seneste ti årene. Aldri før har flere elever prestert på det laveste mestringsnivået i lesing, matematikk og naturfag. Tallet på de som gjør det best i matematikk, er til og med halvert. Hvem er det da Høyre-skolen skal passe for? Det er verken de best presterende eller – og i hvert fall ikke – de lavest presterende. Det er alvorlig, og det må vi ta fullt tak i. Vi må sikre at de første årene på skolen blir enda bedre for elevene – at vi ruster dem mer for den viktige læringen, og at de faktisk kan lese, skrive og regne. Deretter skal vi fokusere fullt ut på den digitale kompetansen og løfte de ferdighetene. Vi har da også nettopp innført et eget teknologifag, for vi er ikke fornøyd med at norske elever ikke presterer bedre når det gjelder digitale ferdigheter, og det vil vi gjøre noe med.

Hege Bae Nyholt (R) []: Statsråden var i fjor høst positiv til å skaffe en oversikt over de reelle årlige kostnadene for nettbrett, pc, lisenser og andre digitale verktøy. Nå virker det som om statsråden har snudd. I svarbrevet viser man til at dette vil ta tid, binde ressurser og koste penger.

Hva er det som har endret seg fra i fjor høst til nå og som gjør at statsråden er mindre interessert i en skikkelig kostnadsoversikt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg forventer og har tillit til at skoleeierne tar gode valg når de gjør innkjøp av teknologi til klasserommet. Fra statlig hold støtter vi dette arbeidet, bl.a. gjennom veiledning, og vi utreder hvordan staten best kan støtte skoleeierne i arbeidet med å vurdere innkjøp av læremidler, for der ser vi at det er behov for bedre bistand.

Lærere og skoleeiere bør ha handlingsrom til å kunne velge læringsressursene ut fra hva som gir best læring og utvikling for våre elever, og vurderingen av hvilke ressurser som skal benyttes, skal ta utgangspunkt i hva som er best for læring, ikke hva som er best for å fremme leverandørenes kommersielle interesser.

Så er det viktig at vi bruker vitenskapelig etterprøvet forskning, sånn at dette blir gjort på en god måte, bl.a. med tanke på når man skal ha tilgang til skjerm. Jeg vil også legge til at Riksrevisjonen er i ferd med å revidere arbeidet med læremidler i den norske skolen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Sarpsborg kommune har kjøpt iPad-er til 1 700 elever med en samlet prislapp på 5,7 mill. kr. Det tilsvarer 3 300 kr per elev. For den samme summen kunne alle de 1 700 elevene fått elleve nye fysiske lærebøker basert på gjennomsnittsprisen for en lærebok, ifølge departementet. Jeg er ingen økonom, men det virker som om det er samfunnsøkonomisk lurt å investere disse pengene i lærebøker – og jeg la merke til statsrådens engasjerte svar i en tidligere replikkveksling med Høyre.

Er statsråden enig i dette, og hvordan skal hun sørge for at kommunene ikke blir lurt til å tro at nettbrett er besparende?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg synes representanten er inne på noe veldig viktig her. Det er viktig at kommunene ser hele bildet, at de ser på innkjøpspris, at de ser på vedlikeholds- og driftskostnader, at de ser på utgifter knyttet til ekstrautstyr som man trenger, og at de ikke minst ser på lisensavtalene sine. Det er et samlet bilde som noen ganger utgjør ganske store kostnader. Jeg er helt enig med representanten i at man må holde opp det knyttet til f.eks. hvor mye annen type læringsverktøy koster, f.eks. bøker, mer praktisk utstyr eller hva det måtte være. Dette er vurderinger som lokalpolitikerne er nærmest til å ta, men det at vi er med og bistår dem i disse vurderingene og sammen med KS er med på å oppfordre til et godt samarbeid, som f.eks. å inngå felles innkjøpsavtaler på tvers av kommunegrenser og i større grad tenke interkommunalt, er viktig. Det er absolutt noe vi er pådrivere for.

Presidenten []: Ingen flere har bedt om replikk, og debatten i sak nr. 13 er over.

Forrige kapittel
Neste kapittel