Presidenten [16:07:14 ]: Etter ynske
frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kari-Anne Jønnes (H) [16:07:54 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for et godt samarbeid, statsråden for hennes
uttalelse og høringsinstansene for skriftlige innspill. Nå vil jeg
gå over til å snakke om Høyres politikk.
Nynorsk er en viktig del av norsk språk og
kulturarv. I Høyre mener vi at nynorsk er en sentral del av norsk kulturarv
og identitet som bør bevares, og at alle elever bør ha kunnskap
om både bokmål og nynorsk som del av språkforståelsen. Vi er tydelige
på at begge målformer skal ivaretas i offentlig forvaltning.
Valgfritt skriftlig sidemål handler ikke om
å svekke nynorsken som sådan, men om pedagogisk tilrettelegging
og valgfrihet. Nynorskens stilling i det norske språk må styrkes,
og nynorsk språk og nynorske kulturuttrykk må sikres gode utviklingsmuligheter.
Det er derfor viktig å bevare dagens regelverk, som går ut på at
elever skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk, med mindre de er
omfattet av bestemte fritaksgrunner.
Høyre deler forslagsstillernes bekymring over
den negative utviklingen i skolen, hvor elevenes læringsresultater
i lesing, regning og demokrati går ned. Spesielt bekymringsfullt
er det at én av tre elever sliter med lesing, at én av tre sliter
med regning, og at antallet som får tilrettelagt opplæring, øker.
God språkmestring er viktig
for alle, og Høyre er klare på at det trengs en bedre tilpasning
av dagens norskundervisning. Dagens ordning med tre karakterer i norskfaget
skaper unødige hindringer for mange elever og gjør at norskfaget
utgjør en stor andel av skolepoengene etter endt grunnskole, og
en for stor del av vitnemålet etter endt videregående opplæring.
Høyre mener derfor det er mer hensiktsmessig å redusere antallet standpunktkarakterer
i norsk, slik at det blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter
i norsk muntlig i både ungdomsskolen og videregående skole, og å
fjerne egen eksamen i sidemål.
Språkloven fremmer reell likestilling mellom
bokmål og nynorsk og sikrer vern og status for de språkene som staten
har ansvar for, og vi er tydelige på at elevene skal få undervisning
i begge målformer. Å redusere antallet karakterer vil ikke svekke
opplæringen, men tvert imot gi lærerne større fleksibilitet til
å tilpasse undervisningen og vektlegge det som gir best språkmestring.
I tillegg vil det redusere vurderingspresset på elevene.
Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å redusere antall standpunktskarakterer i norsk, slik at det
blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig
i både ungdomsskolen og videregående skole, og fjerne egen eksamen
i sidemål.»
Med det er Høyres forslag tatt opp.
Presidenten [16:10:42 ]: Representanten
Kari-Anne Jønnes har teke opp det forslaget ho refererte.
Elise Waagen (A) [16:10:59 ] : «Nynorsken fortente å få ein
nobelpris.» Det sa Jon Fosse da han fikk selveste Nobelprisen i
litteratur i 2023, som den første nynorskforfatteren noensinne.
Som statsminister Jonas Gahr Støre sa det:
«En stor anerkjennelse av et enestående
forfatterskap som gjør inntrykk og berører mennesker over hele verden.
Hele Norge gratulerer og er stolte i dag.»
Det var første gang Norge fikk litteraturprisen
på 95 år. Sist gang var årstallet 1928 og mottakeren Sigrid Undset.
Arbeiderpartiet ønsker ikke å marginalisere
nynorsken, noe dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet
vil bidra til. Derfor stemmer vi imot det. Alle som er opptatt av
språk, nynorsk og litteratur, bør merke seg forslagene som fremmes
her i dag.
Arbeiderpartiet støtter opp om dagens regelverk, som
går ut på at alle elever skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk,
med mindre de er omfattet av bestemte fritaksgrunner. Jeg vil også
legge til at det å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel
i grunnskolen og videregående opplæring heller ikke vil være i samsvar med
formålet som følger av språkloven. Det er et offentlig ansvar å
fremme nynorsk som skriftspråk – derfor støtter Arbeiderpartiet
komiteens tilråding i denne saken.
Kjersti Bjørnstad (Sp) [16:12:54 ] : Da Norge skulle bygge
sin egen nasjon etter unionsoppløsningen fra Danmark, var språkpolitikk
helt sentralt. Statsdannelsen handlet ikke bare om lover og grenser;
det handlet også om å forme en nasjonal identitet. Nynorsk vokste fram
som en bærer av norske dialekter, folketradisjoner og kultur og
ble et viktig symbol på at Norge skulle finne sin egen stemme.
Senterpartiet vil stå opp for det som bygger
fellesskap i landet vårt, og språk er en bærebjelke i vår nasjonale
identitet. Norge har to offisielle målformer: bokmål og nynorsk.
Det forplikter, ikke bare i festtaler, men også i praktisk politikk.
Derfor sier Senterpartiet nei til forslaget om å gjøre sidemål valgfritt,
både nasjonalt og gjennom lokale prøveordninger.
Som representant for Oppland, et fylke der
både nynorsk og bokmål står sterkt, vet jeg hvor viktig det er at elevene
får god og likeverdig opplæring i begge målformer. Det er helt avgjørende
for å sikre reell likestilling mellom bokmål og nynorsk, slik språkloven
slår fast. Når mer enn 90 pst. av elevene har bokmål som hovedmål,
vil et valgfritt sidemål i praksis innebære en nedbygging av nynorskens
plass i skolen og i samfunnet. Det svekker det språklige mangfoldet
og undergraver en viktig del av vår kulturarv.
Noen hevder at sidemål er en belastning for
elevene. Det finnes lite dokumentasjon som viser at opplæring i begge
målformer gir dårligere resultater. Tvert imot viser undersøkelser
at det kan styrke den språklige bevisstheten og gi elevene bedre
forutsetninger for læring i andre fag.
For å lykkes med dette må vi også sikre at
læremidler på nynorsk er tilgjengelig, oppdatert og i tilstrekkelig omfang.
Derfor vil Senterpartiet styrke satsingen på utvikling og produksjon
av nynorske læremidler. Det er ikke nok å vedta målformer – vi må
gi lærere og elever verktøyene de trenger for å lykkes.
Senterpartiet står fast på at norskfaget skal
inneholde både hovedmål og sidemål, med standpunktkarakterer og
eksamen. Det handler om språk, rettferdighet og ansvar. Det handler
også om å sikre at kommende generasjoner fortsatt skal beherske
og forstå begge de nasjonale målformene. Dette er et ansvar Senterpartiet tar,
og derfor sier vi nei til dette representantforslaget.
Himanshu Gulati (FrP) [16:15:46 ] : Valgfritt sidemål er en
viktig sak for Fremskrittspartiet. Det er det mange grunner til.
For det første mener vi at det ville være med
på å øke skoleelevenes motivasjon. Vi ser dessverre at norske elever
scorer dårligere i lesing, matte og naturfag, og vi tror at det
å kunne være med på å forme mer av egen skolehverdag, inkludert
å velge de fagene man selv mener er mer relevante for ens egen skolegang,
vil øke motivasjonen og gjøre at folk både trives bedre og presterer bedre
på skolen. Det handler også om hvem som skal få lov til å være sjef
over egen skolehverdag. Derfor vil vi gi elevene denne muligheten
Vi tror som sagt at det også vil være med på å øke prestasjonene
generelt sett.
Vi kommer med to ulike forslag i denne saken.
Det ene er å innføre valgfritt sidemål over hele landet. Det andre
er å la kommuner og fylkeskommuner få lov til å søke om å ha prøveprosjekt
med valgfritt sidemål. Jeg hadde selvsagt håpet at flere av partiene
ville støttet dette.
Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Presidenten [16:17:01 ]: Representanten
Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [16:17:23 ] (komiteens leder): Norge har
to likestilte skriftspråk: nynorsk og bokmål. Gjennom dette representantforslaget
ønsker Fremskrittspartiet å svekke det ene av disse. De skriver
det ikke i klartekst, men alle vet hvilket skriftspråk det er som
vil lide om man gjør sidemål valgfritt. Det er for øvrig interessant
at et parti som i andre sammenhenger snakker om å ta vare på norske
verdier og det som er typisk norsk, i skolepolitikken velger å gå
til frontalangrep på noe av det norskeste som finnes – vårt skriftspråk.
Det er også interessant å lese Fremskrittspartiets
begrunnelse for å fremme dette forslaget. De er urolige over de
dalende resultatene i lesing, skriving og regning. Denne frykten
tror jeg mange av oss i denne salen deler. Det interessante er derimot
at Fremskrittspartiets løsning er å kutte språkundervisning. Statped
har oppsummert fordelen ved å lære seg flere språk, og hovedeffekten
av dette er at forståelsen av språkets strukturer og funksjoner
øker. Dette gjør oss bedre stilt for å bli bedre i språk, bedre
til å lese og bedre til å skrive.
Det interessante er også at Fremskrittspartiet
legger opp til å bruke timene de sparer på å fjerne sidemål, til ganske
mye forskjellig. I representantforslaget legges det til grunn at
dette vil frigjøre mer tid til å hjelpe de som sliter med lesing
og skriving, men om man leser Aftenposten, kan man også se at å
fjerne sidemål åpner opp for å innføre personlig økonomi som fag.
Dette budskapet kommer fra partiets leder og ungdomspartilederen.
Derfor er det vanskelig å skjønne hva som egentlig er formålet med
dette forslaget. Er målet å løse utfordringene elevene har, eller
handler det rett og slett om at Fremskrittspartiet ikke liker nynorsk?
Rødt er opptatt av å sikre at begge de norske
skriftspråkene blir ivaretatt, og at de fortsatt skal brukes i Norge.
Et av de viktigste tiltakene for dette er nettopp at alle elever
i fellesskolen får opplæring i både sitt hovedmål og sitt sidemål.
Det handler om vår kulturarv.
Sveinung Rotevatn (V) [16:19:37 ] : Norsk er eit av dei viktigaste
faga i skulen. Det trur eg dei fleste her er einige om. Det ein
tydelegvis ikkje er einig om, er at det er viktig å lære heile det
norske språket. Det synest eg er underleg.
Norsk er sidemål og hovudmål, det er bokmål
og nynorsk – og det er ein grunn til det. Det er sjølvsagt fordi vi
skal lære om norsk kulturarv og kva Noreg er, men det er også fordi
alle nordmenn skal ha ei reell moglegheit til sjølv å velje kva
målform dei ønskjer å bruke. Viss ein skal ha ei reell moglegheit
til det, må ein faktisk lære begge målformene. Då kan ein ta eit
eige val. Det er valfridom.
Uavhengig av kva ein vel som sitt hovudmål,
bør alle ha reell moglegheit til å jobbe overalt og bu overalt i
heile Noreg. Då er det ein realitet at vi har to ulike språk, og at
begge er i bruk. Det eine er i bruk av eit stort fleirtal, men det
andre er i bruk av eit viktig mindretal. Å gå til angrep på det,
er ein svært dårleg idé. Det er i tillegg svært dårleg grunngjeve.
Når grunngjevinga er, både slik det er framført
på talarstolen og slik det står i representantforslaget og i innstillinga,
at det er sidemålsundervisninga som gjer at vi har dårlege skuleresultat
på andre område – det vere seg lesing, skriving og til og med matematikk
– kan ein begynne å lure. Det har i alle fall ingen basis i den
kunnskapen vi faktisk sitter med. Det er ingen som vert dårlegare
i bokmål av å lære nynorsk, og det er ingen som vert dårlegare i
nynorsk av å lære bokmål. Å lære seg språk gjer at ein vert betre
i språk. Ingen ville ha argumentert med at ein vert dårlegare i
spansk av å lære seg portugisisk. Det er tydelegvis berre i denne
samanhengen at det er eit relevant argument.
Eg synest det er særleg interessant at Framstegspartiet,
som er eit parti som i alle samanhengar framhevar kor viktig det
er å stille krav, ha eksamenar og ha karakterar, plutseleg ikkje
meiner det er viktig lenger, når det gjeld sidemålsundervisninga.
Då har det ikkje nokon verdi. Då er det ikkje viktig for læring
og for å styre kva skulen skal undervise i. Eg trur det er feil,
og eg trur Framstegspartiet har rett i det dei vanlegvis seier –
at eksamenar og karakterar er viktig, både for å styre kva ein underviser
i på skulen, for å teste elevar og for å likebehandle dei.
Når det er sagt, betyr det ikkje at sidemålsundervisninga
ikkje har store utfordringar. Det handlar både om å sikre retten
til læremiddel til lik tid og lik pris, også digitale læringsressursar,
der skoen verkeleg trykkjer no. Det handlar om at lærarane må vere
gode og motiverte, og at dei må ønskje å prioritere dette. Så det
er mykje ein bør diskutere, men det å ikkje lenger ha sidemål som
eit obligatorisk fag eller stille krav til karakter og eksamen i det,
vil berre dra i motsett retning – med mindre målet er å svekkje
språkundervisninga, særleg undervisninga i det minst brukte språket.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [16:22:56 ] : Som forslagsstillerne
ser også jeg alvorlig på den negative utviklingen i læringsresultater
og motivasjon i norsk skole. Dette er en utvikling regjeringen vil
snu, og vi har derfor allerede tatt grep for å endre norsk skole
fra den skolen den forrige regjeringen og det tidligere stortingsflertallet
ønsket seg.
Vi legger til rette for en bedre og mer praktisk
og variert skole, bl.a. ved å opprette et nasjonalt program for en
mer praktisk skole. Vi styrker realfagsopplæringen og skrive- og
leseopplæringen. Vi har satset på bøker, fjernet mobilen fra klasserommene
og styrket lærerens posisjon i klasserommet gjennom konkrete endringer
i opplæringsloven.
Når det gjelder forslaget om sidemålsopplæringen, er
det slik at språkloven skal sikre at norsk språk brukes på alle
samfunnsområder. Den skal fremme reell likestilling mellom bokmål
og nynorsk og sikre vern og status for de språkene staten har ansvaret
for. Det handler om å ta vare på norsk kultur, norske tradisjoner
og det norske fellesskapet.
Opplæringsloven er en viktig lov for å ivareta
målene som ligger i språkloven. Alle elever skal ha opplæring i
både bokmål og nynorsk, med mindre de er omfattet av bestemte fritaksgrunner.
Endringer i lovverket må ikke redusere språkenes posisjon eller
rettigheter knyttet til språk.
Jeg kan derfor ikke se noen grunn til at regjeringen skal
fremme forslag om å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel
i grunnskolen og i videregående. Dersom det skal gjennomføres en
prøveordning, må det gjøres unntak fra reglene i opplæringsloven
som krever særskilt hjemmel. Kommuner og fylkeskommuner kan søke
Utdanningsdirektoratet om tidsavgrenset unntak fra loven for gjennomføring
av forsøk. Utdanningsdirektoratet avslo nylig søknader fra to fylkeskommuner om
å gjennomføre forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i videregående
opplæring. Begrunnelsen for avslagene var nettopp at et slikt forsøk
synes å gå på tvers av språkloven og gjeldende språkpolitikk, og
jeg ser ikke ser for meg at nye tilsvarende søknader om forsøk vil
bli vurdert annerledes.
Himanshu Gulati (FrP) [16:25:24 ] : Det kom en del angrep på
Fremskrittspartiet i debatten, så jeg har derfor tegnet meg på nytt.
Dette er ikke et forslag som handler om nynorsk
eller går til angrep på nynorsk, som enkelte mener. Dette er et
forslag som handler om valgfritt sidemål. Formålet er at dersom
norske elever får lov til å forme mer av egen skolehverdag, tror
vi det vil øke motivasjonen ved at man får lov til å bruke tid på
de fagene man mener er mest relevant for seg og har mest interesse
for. Vi tror også at hvis elevene får lov til å bruke mer tid på
basisfagene, i tråd med hvordan Fremskrittspartiet har utformet
sin skolepolitikk, vil også det gi økt forståelse og bedre resultater
i andre fag.
Det ble også sagt fra representanten Rotevatn
at Fremskrittspartiet vanligvis er glad i å stille krav, i eksamener
og i karakterer. Jeg kan berolige ham med at det er vi fortsatt,
men vi er også for at elevene skal få lov til å velge mer av sine
egne fag – og sidemål er ett av de fagene vi mener kan og bør være
valgfritt – utover de basisfagene vi mener bør være i skolen.
Dette går også inn i en større helhet for Fremskrittspartiets
del, for vi ønsker at skolen skal fokusere på og fordype elevene
i basisfagene, og at man der også bør ha nivåtilpasset undervisning
for å gi elevene den nødvendige opplæringen og forståelsen de bør
ha for å lykkes videre, men at man utover det kan ha en skole med
mer valgfrihet, flere valgfag, som forhåpentligvis kan øke både
motivasjon, trivsel og prestasjoner.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet dessverre
står alene i denne saken, og at vi er det eneste partiet som ønsker
valgfritt sidemål. Det synes jeg selvsagt er synd, men jeg er også
lei meg for at ikke flere av partiene åpner for at kommuner og fylkeskommuner
som ønsker det, kan søke om å gjennomføre prøveprosjekter. Vanligvis
har vi stor takhøyde for prøveprosjekter rundt omkring i landet
– akkurat nå gjennomføres det meg bekjent i hvert fall to prøveprosjekter,
bl.a. med å erstatte eksamen med langtidsoppgaver, men også med
å fjerne karakterer i orden og oppførsel. Dette er prøveprosjekter som
Fremskrittspartiet har vært kritisk til. Da synes vi det er synd
at ikke flertallet her går med å la det at sidemål skal være valgfritt
eller ikke, få være et av prøveprosjektene som de som ønsker det,
kan få lov til å implementere.
Presidenten [16:27:54 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.
Sakene nr. 19 og 20 vert behandla under eitt.