Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 316 S (2024–2025), jf. Dokument 8:137 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 10 [13:01:35]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Geir Inge Lien, Per Olav Tyldum, Gro-Anita Mykjåland og Heidi Greni om ekstraordinære og effektive uttak av jerv for å sikre beitesesongen (Innst. 316 S (2024–2025), jf. Dokument 8:137 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Stein Erik Lauvås (A) [] (ordfører for saken): I dette dokumentet fremmer Senterpartiet opprinnelig to forslag om ekstraordinære og effektive uttak av jerv for å sikre beitesesongen.

Komiteen viser samlet til at jervebestanden skal forvaltes så nært bestandsmålet som mulig, nasjonalt så vel som regionalt. Komiteen viser også til at det er vedtatt en tydelig soneforvaltning. Flertallet i komiteen viser til at forvaltningen gjør målrettede, ekstraordinære uttak av jerv for nettopp å unngå store skadesituasjoner og for å komme ned på bestandsmålet i den enkelte region.

Arbeiderpartiet framhever sammen med Høyre, SV og Rødt at rovviltbestander skal forvaltes i tråd med vedtatte bestandsmål gjennom en tydelig soneforvaltning. De samme partiene erkjenner også at Hedmark, Trøndelag og Møre og Romsdal har en jervebestand som er høyere enn bestandsmålet. På denne bakgrunn fremmer Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt og Kristelig Folkeparti følgende forslag i tilrådingen:

«Stortinget ber regjeringen fortsette det pågående arbeidet med å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet, for å unngå store skadesituasjoner og tap av beitedyr i tråd med Stortingets tidligere vedtak.»

Marit Arnstad (Sp) []: Bakgrunnen for at dette forslaget ble fremmet, er at jervebestanden over mange år har økt langt mer enn det Stortinget har lagt til grunn i sitt rovviltforlik. Hvert år mislykkes en med å ta ut jerv for å holde seg så nært bestandsmålet som mulig. Det er rett og slett en illusjon å tro at jervebestanden i noen av de siste 20 årene har vært forvaltet på en slik måte at den, som flertallet sier, holdes så nært bestandsmålet som mulig. Det er jo ikke det som har skjedd. Det har bare vært et munnhell som har blitt skrevet i innstillingen, men som ikke har vært en realitet på mange år.

Tvert imot øker avstanden år for år mellom det som er bestandsmålet, og det en klarer å ta ut. I vinter var det en kvote på 138 dyr i lisensfellingen – 74 ble tatt ut. Resultatet er sjølsagt at jervebestanden øker og øker. Jerven opererer i stadig nye områder av landet. Det ser vi stadig nye eksempler på – nå sist i Jølster i Sunnfjord. Der slippes nå tusenvis av sau på beite. De bidrar både til viktig matproduksjon og til å holde kulturlandskapet åpent, men bøndene er sjølsagt bekymret for nye observasjoner av jerv, for der skal det absolutt ikke være jerv. I region 1 skal det absolutt ikke være jerv. Alle vi som har dyr i dette området, er veldig uroet, sier lederen i det lokale beitelaget. «Vi er jo glade i dyra våre», sier han. Det er en uro som er veldig lett å forstå, særlig når det ble gitt en kvote på åtte dyr i vinter, og ingen ble felt.

Årets lisensjakt på jerv er nå ferdig, og sjøl om det i vinter kanskje ble felt flere jerv enn tidligere, ligger en, som jeg har nevnt, langt over bestandsmålet. Da må også de partiene som står bak rovviltforliket, være villig til å følge opp og iverksette tiltak for å hindre skade på beitedyr i løpet av sommeren.

Det er bakgrunnen for de forslagene Senterpartiet har fremmet. Det er forslag om at det må gjøres ekstraordinære og målrettede uttak av jerv nå i starten av beitesesongen, slik at en kan forhindre nye skader og tap av beitedyr i løpet av sommeren. Det er det et veldig stort behov for.

Vi er skuffet over at flertallet ikke er villig til å være med på et klart forslag omkring akkurat det. Vi mener det harmonerer dårlig med det flertallet sjøl sier, om at en skal forvalte jerven så nært bestandsmålet som mulig, og at det skal være en tydelig soneforvaltning. Det er jo nettopp i beiteprioriterte områder at en de siste par årene har opplevd store tap på grunn av jerv, og der risikoen for skader i løpet av sommeren også er størst. Da må det forebygges.

Med det tar jeg opp de forslagene Senterpartiet står bak i saken.

Presidenten []: Då har representanten Marit Arnstad teke opp dei forslaga ho refererte til.

Terje Halleland (FrP) []: Utmark er en svært viktig del av norsk matproduksjon. Det blir ofte belyst hvor begrensede jordbruksarealer vi har tilgjengelig, og da er utmarken vår og beitearealene viktigere og helt avgjørende for norsk matproduksjon.

Derfor er det svært viktig at vi har en rovviltforvaltning som muliggjør det å ha dyr på beite. Stortinget har vedtatt flere rovviltforlik oppigjennom, som skal sikre både beitedyr, beitebruk og rovdyrbestander. Dette er kompromisser, og bestandsmålene i forliket er satt for at de skal hindre at rovviltforvaltningen for beitenæringen blir urimelig stor.

Jerv er det rovdyret som desidert dreper mest sau på utmarksbeite. Mellom 2018 og 2024 økte jervens andel av rovdyrtap fra 32–40 pst., samtidig som tall fra Rovdata viser at antall ynglinger har økt fra 58 til 63 i den samme perioden. Da er altså Stortingets bestandsmål overskredet med 60 pst.

Derfor støtter Fremskrittspartiet forslag om ekstraordinære og målrettede uttak av jerv før beitesesongen i år for å forebygge nye, store skadesituasjoner. Vi vil også være med på å støtte at SNO, Statens naturoppsyn, skal ta ut restkvoter med jerv i tråd med rovviltforliket.

Ola Elvestuen (V) []: Først må vi ha med oss at jerv er en fredet art i Norge. Den er karakterisert som sterkt truet og er i tillegg en norsk ansvarsart, dvs. at over 25 pst. av bestanden som er Europa, er i Norge. Da er det et paradoks at vi holder på med hiuttak av jerv, og det selv om tap av sau og lam til jerv de siste årene ikke har økt.

Fra Venstres side er vi helt klart for den todelte målsettingen. Vi skal ha rovdyr, og vi skal ha en beitenæring i Norge. I motsetning til det som ofte framstilles, har vi en rovdyrforvaltning i Norge som virker og gir resultater. Tap av sau og lam til jerv fra 2007 er omtrent halvert. I fjor var det vel noe over 6 700 det ble gitt erstatning for av sau og lam tapt til jerv. Da må det sammenlignes med antallet sau og lam som blir borte i utmarka i Norge hvert år, og det er altså ca. 130 000. Så dette er en liten del av dem som blir borte, og som sagt er tapene mer enn halvert de siste årene.

Fra Venstres side mener vi at det nå er en ensidig oppmerksomhet på bestandsmål – at det er dit man skal ned. Derfor driver vi med hiuttak, noe som også bør diskuteres ut fra dyrevelferdsgrunner, i stedet for at vi ser på hvilke problemer vi har med jerv, og hvor vi kan ha jervebestand uten at dette gir økte tap av sau og lam. Vi mener jo at det kan vi gjøre. Vi har også et forslag om at bestandsmålet heller burde vært et minimumsmål.

Når det gjelder jerv i Norge, er det egentlig tre ulike bestander. Det er en i Finnmark og Troms, som er knyttet veldig tett opp mot Finland. Så har man en langs svenskegrensen, fra Nordland, gjennom Trøndelag og ned til Hedmark. Det er klart at opp mot tamrein og reindriften er det en problemstilling, men der holdes også bestandene lave, mens en i skogsområdene i Hedmark enkelt kunne hatt mer jerv uten at det ville ført til noe mer tap. Så er det i fjellområdene øst eller vest for Østerdalen, Dovre og Snøhetta, hvor det også er jerv. Fra Venstres side mener vi at vi burde tillate å ha jerv også på Hardangervidda. Det trenger man for å støtte oppunder villreinen og helsen til villreinen på Hardangervidda.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Ola Elvestuen (V) []: Ja, jeg tar selvfølgelig opp forslaget Venstre er med på.

Presidenten []: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Stortinget har vedtatt bestandsmålet for jerv, og det er videre fordelt mellom forvaltningsregionene. Bestanden skal forvaltes så nær målet som mulig, både nasjonalt og i hver region. I tillegg skal vi ha en tydelig soneforvaltning der bestandsmålet oppnås i de sonene rovviltnemndene har prioritert til jerv. Presisjonsnivået er krevende i praksis, men jeg kan forsikre om at rovviltforvaltningen arbeider for å treffe med både bestandsstørrelsen og soneforvaltningen.

Jervebestanden har over tid vært større enn det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige ungekull. Etter fratrekk for hiuttak har vi den siste treårsperioden gjennomsnittlig hatt 49 ungekull. Situasjonen varierer imidlertid betydelig mellom regionene, og det er region fem, Hedmark, og region seks, Trøndelag og Møre og Romsdal, som ifølge siste bestandstall er betydelig over bestandsmålet. I de øvrige seks regionene har bestanden de siste tre årene vært nær eller i samsvar med de regionale bestandsmålene.

Forslagsstillerne argumenterer for uttak av jerv uavhengig av både regionale bestandsmål og soneinndeling. Det er ikke i tråd med rovviltforliket. Mitt utgangspunkt er at uttak av jerv må prioriteres med mål om å forvalte så nær de regionale bestandsmålene som mulig, og i tråd med soneinndelingen som rovviltnemndene fastsetter.

Lisensfelling utført av vanlige jegere skal være hovedvirkemiddel i bestandsreguleringen. I vinter har dette vært langt mer effektivt enn tidligere. Særlig gjelder det Trøndelag og Innlandet, altså områder der bestanden skal reduseres. Det reduserer samtidig behovet for ekstraordinære uttak, noe Stortinget også vil redusere til et minimum.

Ekstraordinære uttak er likevel fortsatt nødvendig, og i tråd med rovviltforliket gjennomfører Miljødirektoratet dette så langt det er mulig. Arbeidet startet tidlig i fjor høst og har fortsatt gjennom vinteren og våren parallelt med bestandsregistreringene. Uttak er imidlertid krevende, også for Statens naturoppsyn, SNO, og sikkerheten må ivaretas. Rasfare eller vær-, snø- og vindforhold kan hindre trygg og effektiv gjennomføring. Alle uttak som vurderes, lar seg derfor ikke gjennomføre. Jeg mener derfor det er svært viktig at formuleringen fra rovviltforliket om at ekstraordinære uttak skal skje så langt det er mulig, blir stående.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: I region seks, som er regionen der jeg bor, ligger bestanden nå, ifølge Rovdata, på akkurat 100 pst. over bestandsmålet. Bestanden er på 20 ynglinger, og målet er 10. Jeg er veldig skuffet over at Arbeiderpartiet ikke vil være med på å ha et effektivt uttak av restkvoten og heller ikke ha forebyggende uttak. Nå var statsråden veldig opptatt av at vi skal nå de bestandsmålene som ligger i rovviltforliket, og da må jeg spørre: Hva er Arbeiderpartiets svar på hvordan vi skal klare å komme ned på bestandsmålet hvis vi verken skal ta ut restkvoten eller ha våruttak?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg takker for et godt og viktig spørsmål. Det er ingen tvil om at det for legitimiteten til rovdyrpolitikken er helt avgjørende at vi klarer å treffe på den todelte målsettingen, både å legge til rette for beitenæringen i hele landet og at vi skal ha levedyktige rovdyrbestander.

Vi har allerede gjort viktige tiltak som er med og bidrar til effektive uttak. Vi har bedt Miljødirektoratet vurdere ekstraordinære uttak tidligere i sesongen og at ekstraordinære uttak av jerv prioriteres i tapsutsatte områder og målrettet der bestanden er over bestandsmålet. Vi har også økt bemanningen i Statens naturoppsyn i de nordligste rovviltregionene, noe som selvfølgelig har en positiv effekt på kapasiteten til SNO i resten av landet.

Jeg vil minne om at jervebestanden gikk ned med tre ungekull fra 2023 til 2024. Jeg mener det viser at de tiltakene vi setter i verk, virker, og at de gir effektive resultater.

Heidi Greni (Sp) []: Statsråden sa i innlegget sitt at lisensjakten var et viktig tiltak for å få tatt ut, og jeg er enig i det, men i mange områder er det umulig å drive lisensjakt. I min hjemkommune har vi en stor utfordring med jerv i områder som er så langt unna vei at du ikke kan komme deg dit, jakte og komme deg hjem igjen mens det er lyst. Det er også et område uten mobildekning. Det betyr at du ikke kan sette opp jervbås i det området, for du klarer ikke å ha tilsyn med det. Det er like langt å komme for å ha tilsyn med jervbåsen som det er å komme for å jakte. Likevel får vi ikke SNO til å ta ut restkvoten i det området.

Hva skal en gjøre i områder der det ikke ligger til rette for lisensjakt, og en ikke klarer å komme ned på en bestand som er mulig å ligge på for beitebrukere?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Innledningsvis er jeg veldig glad for at vi er enige om at lisensfellingen utført av vanlige jegere i utgangspunktet er hovedvirkemiddelet. Som jeg i tillegg nevnte i mitt innlegg, er jeg veldig glad for å se at det i vinter har vært mer effektivt enn tidligere. Det er i utgangspunktet positivt.

Det er ingen tvil om at vi trenger flere verktøy i verktøykassen enn bare det alene hvis vi skal klare å nå bestandsmålene. Det er en av grunnene til, som jeg pekte på i mitt forrige svar, at det har vært viktig for oss at f.eks. SNO har kapasiteten de trenger for å kunne være med og gjøre sin del av det oppdraget det er å forvalte ned mot bestandsmålene.

Vi må passe på at oppdraget de gjennomfører, blir gjennomført på en trygg måte. Det er bakgrunnen for at jeg mener at formuleringen fra rovviltforliket er viktig og bør beholdes framover. Vi skal hele veien sørge for at det legges til rette for at uttakene kan skje på en mest mulig effektiv måte.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg oppfattet statsrådens innlegg slik at uttak på våren, altså hiuttak, er krevende. Det er det mest omdiskuterte tiltaket, og det er også krevende rent praktisk å gjennomføre. Da blir jeg enda mer forundret over at en ikke ønsker at SNO skal ta ut restkvoten, for det er nettopp manglende uttak av kvoten som gjør at en blir nødt til å foreta hiuttak for å komme i nærheten av det som er bestandsmålet i de ulike regionene. Det hjelper ikke om SNO får ressurser hvis de ikke får vedtak om at de skal ta ut restkvoten. Ville ikke det være et tiltak som gjør at en kan ha mindre behov for hiuttak på våren?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg tror vi er best rigget med å ha hovedfokus på lisensfellingen, på å bruke de ekstraordinære uttakene og på å bruke hiuttak der det er nødvendig i praksis. Jeg er glad for at vi ser at den politikken og de tiltakene som har vært gjennomført, virker, at det overordnet sett går riktig vei med tanke på å sørge for at vi forvalter jervebestanden på det nivået vi ønsker oss, og at vi i mange regioner ligger innenfor det regionale bestandsmålet.

Jeg anerkjenner at det er regioner hvor vi helt klart har en utfordring. Der må vi passe på at vi målretter innsatsen. Det er noe av bakgrunnen for at vi eksplisitt har bedt Miljødirektoratet prioritere nettopp de områdene, sånn at vi også der kan komme ned på bestandsmålet over tid. Det er helt avgjørende for legitimiteten til rovdyrforvaltningen.

Ola Elvestuen (V) []: Disse diskusjonene er jo helt særnorske. Her har vi altså en fredet, sterkt truet art, og vi sliter i dag med å holde bestanden nede og holde den som sterkt truet også i framtiden. Det var 61 ynglinger i fjor, og vi sliter med å holde det nede på 39 ynglinger, som er bestandsmålet. Vi sliter med å holde det nede, selv om tap av sau og lam til jerv har gått betydelig ned. Problemene er blitt mindre i disse årene. Da blir mitt spørsmål: Er ikke statsråden enig i at målet vårt egentlig burde være å ha en bestand som er levedyktig, fra en intakt natur, samtidig som vi holder problemene med jerv nede? For der lykkes vi.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jo, jeg er i og for seg enig i at det er en overordnet målsetting. Det er en av grunnene til at jeg mener at å jobbe videre – som vi også har varslet at vi skal – med tiltak som sørger for at vi forebygger og gjennomfører forebyggende tiltak, f.eks. i de jervprioriterte områdene, er en svært viktig del av politikken. Samtidig er ikke jeg som statsråd bare bundet av den overordnede inngangen til dette, jeg er også bundet av å styre etter de bestandsmålene som Stortinget har satt. Jeg leser jo representanten dit hen at han gjerne kunne tenke seg et annet bestandsmål. Det har jeg selvfølgelig stor respekt for, men det er flertallet i denne salen som bestemmer hvilke bestandsmål vi skal ha i dette landet, og det er det som er min rettesnor å styre etter med tanke på den todelte rovviltforvaltningen som vi har sagt at vi ønsker oss gjennom et bredt politisk flertall i dette landet.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ingen tvil om det – jeg mener at bestandsmål burde være det samme innenfor rovdyrforvaltningen som de ellers er for truede arter, og at det er noe en skal komme opp til, så sant det ikke er noen andre problemer ved det. I Norge kunne vi enkelt ha nådd de bestandsmålene uten at det hadde ført til økt tap av beitedyr. Vi har en god, profesjonell forvaltning i Norge for å oppnå det. For å snu litt på spørsmålet: Måten vi holder på nå, gjør at man ikke får de fordelene av å ha rovdyr i naturen på de stedene vi kunne hatt det, uten at det er negative konsekvenser. Venstre mener at vi også burde kunne tillate jerv på Hardangervidda. Er statsråden enig i at jerv på Hardangervidda kunne hatt en positiv effekt for å støtte opp under en bedre helse for villreinen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg starte med det vi i hvert fall er helt enige om: Vi har en god og profesjonell forvaltning av rovdyr i dette landet. Det kan jeg helhjertet slutte meg til. Som jeg i og for seg var inne på i mitt forrige svar: At representanten har ulikt syn på en del av forvaltningen, har jeg stor respekt for, men Stortinget har vurdert annerledes. Stortinget har ikke sagt at bestandsmålet er noe vi skal komme opp til, men at det både er et minimumsmål og et maksimumsmål vi skal styre etter i forvaltningen.

Jeg tviler litt på formuleringer som at man enkelt kunne hatt et høyere bestandsmål. Det har konsekvenser hele veien. Jeg er opptatt av at vi skal klare å balansere mellom både å ha levedyktige bestander og at beitenæringen skal ha god plass i de områdene som er prioritert til beiteformål. Jeg er usikker på om representanten får de resultatene han ønsker seg ved å få tilbake jerv på Hardangervidda. Jeg er mest opptatt av å prioritere de jervprioriterte områdene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt. Jervebestanden de siste 15 årene har vært langt over det fastsatte bestandsmålet, og lisensjakt har i mange tilfeller vært svært krevende.

Hurdalsplattformen, sammen med rovviltforliket, soneforvaltningen og den todelte målsettingen, gir regjeringen tydelige signaler om hvilken retning forvaltningen skal ta. Disse føringene, sammen med registrering og forskning, danner grunnlaget for forvaltningsplanene for de regionale nemndene. Forvaltningsplanen og en klar delegert myndighet til disse nemndene må være grunnlaget for uttak og en langsiktig planlegging.

Jerv er det rovviltet som forårsaker flest skader på beitedyr i Oppland og har i flere år ligget godt over bestandsmålet. Jervebestanden er hovedsakelig innenfor jerveprioritert område, og i deler av sonen har det over flere år vært skremmende store skader på sau. Ofte er det de samme besetningene som blir rammet hardt over flere år. Det går på helsa løs for dem som er berørt. Derfor er det viktig å få regulert bestanden akkurat i disse områdene.

Store tap av sau må i større grad være førende for forvaltningen gjennom lisensfelling og ekstraordinære uttak. I rovviltforliket går det fram at resterende kvote etter lisensfelling av jerv, skal tas ut så langt det er mulig. Det er en krystallklar føring.

Lisensfelling skal fortsatt være hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv. Arbeidet med å effektivisere lisensfelling vil derfor være svært viktig framover. Vi må ta innover oss at årstid, geografi og topografi påvirker lisensjakten i stor grad. Fellingen må i mye større grad enn tidligere være målrettet gjennom kunnskap om yngling, DNA og funn av kadaver. Dette er avgjørende for tiltakene i regionenes forvaltningsplaner.

Rovdyrforliket kan ikke tas til inntekt for at beitenæringen skal tilpasses forekomsten av jerv, verken i beiteprioriterte områder eller i leveområder for jerv. Også jerveområder må det være adgang til rask skadefelling og målrettet uttak før beitesesongen starter dersom det er nødvendig.

Villreinen er en svært sårbar art – presset av inngrep, ferdsel og arealtap. Jervens utbredelse og medfølgende konflikter øker i flere villreinområder. Når jervebestanden i tillegg ligger over bestandsmålet, forsterkes presset ytterligere. Dette kan bidra til økt forstyrrelser og tap særlig i kalvingsperioden, der det i dag er svært lave kalvingstall.

Heidi Greni (Sp) []: Det er ikke lenge siden vi i denne salen vedtok at Norge skal øke matproduksjonen og øke matproduksjonen på egne ressurser, og at vi skal øke selvforsyningen. Vi følger da opp med å legge dårligere til rette for at beitenæringene skal kunne utnytte utmarksressursen. Det henger ikke i hop.

Jeg er veldig skuffet over at det kun er Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som stemmer for våre forslag – forslag som kunne gjort at vi kunnet produsert flere kilo lammekjøtt og flere kilo reinsdyrkjøtt. Vi har underdekning på lam og er avhengig av import hvert eneste år.

Jeg hører her at den todelte målsettingen er oppfylt, og at det går rette veien. Det kan jeg ikke få til å henge i hop med at vi nå er 100 pst. over bestandsmålet i noen regioner, 60 pst. over bestandsmålet på landsbasis. Da har det ikke gått rette veien, og vi er langt unna målsettingen.

Så skriver komiteens flertall, med bl.a. Arbeiderpartiet og Høyre inn i merknadene, at

«Det skal være lav terskel for felling av rovvilt i beiteprioriterte områder ...».

Nei, det skal ikke være lav terskel. Det står presisert i rovviltforliket at

«Det skal ikke være rovdyr som utgjør et skadepotensial i beiteprioriterte områder …»

verken i eller i forkant av beitesesongen. Det blir på ingen måte oppfylt.

Jerven tar mye sau og er en stor utfordring for sauenæringen, men den tar også veldig mye rein, særlig i snørike vintre. Vi vet at jerven flyter opp på snøen, og reinen går igjennom, og det blir store tap for den samiske tamreindriften. Det kommer på toppen av den store utfordringen de har med økte kongeørnbestander og enorme kalvtap til kongeørn.

Selvfølgelig tar ikke jerven bare tamrein. Han er også en stor trussel mot villreinbestanden. Et slikt – unnskyld uttrykket – meningsløst forslag som å plassere ut jerv i en truet villreinstamme, ja, det er nesten ikke til å begripe! Utsetting av jerv på Hardangervidda ville vært en økt trussel for den villreinbestanden som er der, og må absolutt ikke forekomme.

Til slutt må jeg si at det jeg er aller mest overrasket over, er at det ikke er flere som støtter opp om at vi skal ta ut restkvote etter at lisensfellingsperioden er over, for det ville også hindret nødvendigheten av hiuttak.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Stortinget har gjennom rovviltforliket vedtatt et nasjonalt bestandsmål for jerv på 39 årlige ynglinger. I dag er det registrert en bestand på 61 årlige ynglinger. Det blir snakket mye om at en skal følge opp stortingsvedtak, men med det kan en slå fast at statens forvaltningsorgan ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.

I Setesdal Vesthei går det over 40 000 sau og lam på sommerbeite. Det er det viktigste beiteområde i Rogaland og Agder, og bønder fra hele fylket sender sauene sine dit på sommerbeite. Det er organisert beitebruk gjennom såkalte drifteheier, der det er lønnede heiesjefer som har ansvar for både tilsyn og gjeting gjennom hele sommeren og sanking på høsten. Setesdal Vesthei ligger dels i rovviltregion 1, dels i rovviltregion 2. Det er bestemt at bestandsmålet for jerv i region 1 skal være null ynglinger, og likevel opplevde vi gjennom vinteren å miste mange dyr. I region 2 er bestandsmålet også null ynglinger, men vi vet at det kan forekomme streifdyr.

Den jervebestanden som ble registrert, og de nyeste tallene som kom høsten 2023/2024, viser at totalttapet for sauebønder i en region som ikke skal ha jerv, ble 36 pst. høyere enn det som har vært gjennomsnittet.

Jeg har hatt mange bekymrede samtaler med bønder i Setesdal inn imot denne våren. Det er snart tid for å sende sauene ut på beite igjen, og heldigvis, gjennom politisk dialog her fra Stortinget og inn mot departement og statsråd, lyktes vi med å få ut SNO og ta en ekstra felling. Men det er litt bekymringsfullt, for i utgangspunktet skulle dette være så regulert at vi ikke trengte å jobbe politisk for å få gjennomslag for å hente ut i disse områdene.

Jeg skulle ønske at Stortinget hadde gått inn for disse forslagene. Jeg ønsker meg at SNO nå skal få større fullmakt til å gå inn når det er nødvendig, når det blir registrert jerv. Jeg opplever at matprodusentene våre, sauebøndene som er bekymret for sine dyr, opplever dette som et trådt og vanskelig område og ikke særlig effektivt. Det kunne vi ha gjort noe med i dag.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skulle ønske vi hadde et storting som hadde støttet opp under en naturforvaltning i Norge der man virkelig hadde en todelt målsetting. Det vil si at vi har levende bestander av rovdyr, samtidig som formålet må være at vi skal redusere tapet av beitedyr – som er slik vi har det. Tap av beitedyr til jerv er redusert med 50 pst. siden 2007. Vi har hatt en politikk som virker.

Fra Venstres side – jeg er ikke imot at vi driver jakt på jerv – vil jeg tro at hvis man fulgte den politikken vi har, kunne man tillatt en høyere bestand der det ikke er et problem. Det er det mulig å ha. For eksempel i skogsområdene i Hedmark, der det ikke er sau på beite, kan man enkelt ha en høyere bestand. Da kan man også ha en røffere forvaltning der det er problemer fordi man har tap av beitedyr. Det som nå skjer, er dette ensidige fokuset på telling av dyr, og at man skal ned på de 39 ynglingene – da også med hiuttak, som i seg selv er noe vi burde unngå i så stor grad som mulig. Vi får færre områder med en inntakt natur med rovdyr som en integrert del av den naturen vi har.

Det klart at jerv på Hardangervidda ville vært bra for villreinen. Villreinen er selvfølgelig vant til at det er rovdyr i dens områder. Det kunne vært noe som kunne ta ut dyr som har fotråte eller skrantesyke, som er der. Jeg vil tro at hadde man jerv der, ville det også vært enklere å få tilbake fjellreven i området. Den ville fått enklere tilgang til mat, og vi kunne også hatt jerv som i hvert fall forhåpentligvis kunne holde rødreven vekk i større grad enn nå.

Jeg synes rovviltforvaltningen i Norge er kommet inn i et spor som for resten av verden må ses på som veldig rar, for den handler bare om bestandsmål. Den handler altså ikke om å nå et mål og ha intakt natur. Nei, den handler om å holde de truede artene nede, og det er det vi sliter med. Vi sliter altså med å ta dem ut, selv om de ikke er et problem eller det er et problem at de er der de er.

Vi trenger en mer fornuftig rovviltpolitikk i Norge som fokuserer på problemene som er, nemlig å redusere tap av beitedyr til rovdyr i størst mulig grad og bruke den profesjonelle forvaltningen vi har, for å nå det målet, samtidig som vi har mer intakt natur.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel